| |
I St.prp. nr. 3 (1994-1995) Om endringer i tolltariffen som følge av WTO-avtalen, avsnitt 5.4, er det redegjort for de krav som Antidumpingsavtalen og Subsidieavtalen stiller til blant annet de nasjonale myndigheters saksbehandling, herunder den klageordning som skal stå til rådighet for de berørte parter. Det heter i avtalene at det i nasjonal lovgivning skal opprettholdes rettslige, voldsgiftsmessige eller administrative instanser eller prosedyrer som kan foreta rask prøving av de administrative tiltak som er truffet. Det vises for øvrig til kapittel 5.2.7 i St.prp. nr. 65 (1993-1994) Om resulatet av Uruguay-runden og om samtykke til ratifikasjon av WTO-avtalen.
Departementet er kommet til at WTO-avtalenes bestemmelser om klageordning i store trekk er ivaretatt ved den alminnelige adgang for norske domstoler til å prøve gyldigheten av forvaltningsvedtak. Opprettelse av en særlig appellinstans i disse saker anses lite hensiktsmessig, sett på bakgrunn av de ressurser som vil medgå og det beskjedne antall saker det erfaringsvis vil være tale om. Det er heller ikke tradisjon i vårt land for opprettelse av særlige forvaltningsdomstoler.
Det vil imidlertid være nødvendig å foreta enkelte justeringer i lovgivningen, slik at denne blant annet tilfredsstiller avtalens krav om rask prøving. Departementet antar at det således i lov bør bestemmes at slike saker behandles i Oslo byrett i første instans, og at retten skal se til at saken behandles med tilstrekkelig hurtighet. Ettersom antidumping- og subsidiesaker etter sitt innhold gjelder toll, bør en slik bestemmelse om domstolprøving redaksjonelt inntas i tolloven. En særlig lovproposisjon vil bli fremmet om dette.
Departementet er videre kommet til at det innledningsvis i tollfariffens innledende bestemmelser § 3 nr. 2 og nr. 3 bør innarbeides henvisninger til GATT 1994 og WTO-avtalene om henholdsvis antidumping og subsidier. Henvisningen vil innebære at den materielle kompetanse avgrenses innenfor de rammer som avtalene setter, for såvidt som den aktuelle sak involverer et annet WTO-medlem. Ved søksmål for norske domstoler vil det således kunne tas stilling til om det foreligger materielle kompetansemangler, herunder om det aktuelle forvaltningsvedtak er overensstemmende med de forutsetninger som avtalene setter. I saker som gjelder land som ikke er WTO-medlemmer vil den nevnte avgrensning ses bort fra. Den øvrige tekst i vedtaket beholdes uendret. Det vises til forslag til vedtak I.
Departementet vil gjøre oppmerksom på at det vil kunne fremkomme synspunkter fra WTO, blant annet i forbindelse med den såkalte landgjennomgangen (Trade Policy Review), som kan tilsi at det norske regelverket bør justeres ytterligere. En landgjennomgang vil for Norges del avsluttes i 1996. Departementet vil under henvisning til dette komme tilbake med eventuelle forslag til endringer.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Senterpartiet og Rød Valgallianse, slutter seg til forslag
til vedtak II, jf. proposisjonens vedtak I, vedrørende tolltariffens
innledende bestemmelser § 3 nr. 2 og nr. 3.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser bl.a. til Innst.S.nr.222 (1994-1995), jf. St.prp. nr. 59 (1994-1995), pkt. 4.1 hvor delegering av myndighet i antidumpingsaker er behandlet.
Disse medlemmer viser videre til at departementet vil fremme en særlig lovproposisjon om behandlingen av antidumping- og subsidiesaker Disse medlemmer mener at eventuelle endringer i tolloven og tolltariffens innledende bestemmelser § 3 nr. 2 og nr. 3 må behandles samlet.
Disse medlemmer forutsetter at GATT 1994 og WTO-avtalene ikke skal innebære avgivelse av suverenitet, jf. Grunnloven § 93.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot forslag til vedtak II, jf. proposisjonens forslag til vedtak I, vedrørende tolltariffens innledende bestemmelser § 3 nr. 2 og nr. 3.
Tolltariffens innledende bestemmelser § 4, om tollmessige beskyttelsestiltak, er utformet på bakgrunn av WTO-avtalen om beskyttelsestiltak. WTO-avtalen åpner imidlertid for at beskyttelsestiltak kan utformes både som tollmessige tiltak (påleggelse av beskyttelsestoll) og andre tiltak, som kvantitative begrensninger i importen (kvoter m.v.). Det vises for øvrig til kapittel 5.2.13 i St.prp. nr. 65 (1993-1994) Om resultatet av Uruguay-runden og om samtykke til ratifikasjon av WTO-avtalen. For såvidt gjelder saker som berører land som ikke er WTO-medlemmer vises til omtalen i avsnitt 8.1 ovenfor.
I bestemmelsens første ledd er henvist til Generalavtalen om tolltariffer og handel GATT 1994. For å unngå tvil om at også WTO-avtalene er omfattet, foreslås ordlyden endret slik at det også henvises til WTO. Det foreslås justering i ordlyden for å bringe denne mer på linje med formuleringen i avtalens artikkel 2. Omarbeidingen innebærer ingen realitetsendring.
Bestemmelsen fastsetter i annet ledd at slike tiltak kan pålegges for en eller flere vareslag, eksportører eller opprinnelsesland. WTO-avtalen om beskyttelsestiltak oppstiller visse betingelser for bruk av beskyttelsestiltak, herunder særskilte kriterier for tilfeller der beskyttelsestiltak har karakter av kvantitative restriksjoner. Departementet er kommet til at bestemmelsens annet ledd vil kunne avvike fra WTO-avtalens kriterier for beskyttelsestiltak, og at bestemmelsens annet ledd følgelig bør endres. Det vises til forslag til vedtak I. Det skal bemerkes at adgangen til å innføre mengdebegrensninger samt kvote-, og lisensieringsordninger etter norsk rett er hjemlet i de midlertidige handelslovene av 1946, mellombels lov om innførsleforbud av 13. desember 1946 nr. 29 og mellombels lov om utførsleforbud av samme dato nr. 30. Innførselsloven vil også kunne hjemle slike tiltak som er nærmere omtalt i WTO-avtalen om beskyttelsestiltak.
De midlertidige handelslovene forvaltes av Utenriksdepartementet, og er for tiden under revisjon. Det er i denne forbindelse forutsatt at lovene skal komme til anvendelse innenfor de rammer som følger av Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen og WTO-avtaleverket.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Senterpartiet og Rød Valgallianse, slutter seg til forslag
til vedtak II, jf. proposisjonens forslag til vedtak I, vedrørende § 4 i
tolltariffens innledende bestemmelser.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader under pkt. 8.1. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot forslag til vedtak II, tolltariffens innledende bestemmelser § 4.
Sammendrag
Det er i proposisjonen redegjort for
senere års endringer av tolloven og tollovforskriften, herunder tolloven §
55, som åpner for opprettelsen av frisoner eller frihavner, og Tollvesenets
informasjonssystem (TVINN).
Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader.
Det er i løpet av 1995 blitt igangsatt revisjon av en rekke forskrifter blant annet med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser. Det tas blant annet sikte på å få til en bedre struktur i bestemmelsene samt en gjennomgang av gjeldende praksis hvor også rettsutviklingen nasjonalt og internasjonalt blir ivaretatt. En rekke bestemmelser om tollfrihet bygger på internasjonale konvensjoner som løpende er gjenstand for revisjon.
Hjemmel for tollfri innførsel av arvegods finnes i tolltariffens innledende bestemmelser § 11 nr. 13, samt Stortingets særavgiftsvedtak. Det har tidligere ikke vært utferdiget forskrifter som regulerer de nærmere vilkår bestemmelsen forutsetter. Det har derfor blant annet fra Sivilombudsmannen i enkeltsaker vært reist kritikk mot det forhold at dette område ikke har vært nærmere forskriftsregulert, men kun i hovedsak vært basert på forvaltningspraksis. Etter en ordinær høringsrunde fastsatte departementet 6. september 1996 forskrift om toll- og avgiftsfri innførsel av arvegods.
Det er igangsatt revisjon av reglene om tildeling av proviant. Tildelingsreglene for toll- og avgiftsfrie varer til fartøyer eller visse maritime virksomheter, de såkalte provianteringsreglene, jf. tolltariffens innledende bestemmelser § 24, er ikke tilstrekkelig tilpasset dagens trafikk- og kontrollformer. Det tas sikte på å harmonisere regelverket for både toll og avgifter for de forskjellige fartøytyper og transportformer.
Det vil også bli foretatt en revisjon av ordningen med tollfritak for premier, jf. forskrift av 26. oktober 1983, tollfritak for gaver, jf. forskrift av 12. desember 1975, og tollfrihet for brudeutstyr, jf. tolltariffens innledende bestemmelser § 11 nr. 14 a-c. Det tas videre sikte på å forskriftsregulere bestemmelser om midlertidig innførsel og bruk av lystfartøyer.
Komiteen har ingen merknader.
Reisegodsforskriften
Det vil bli foretatt en forenkling av
reisegodsforskriften. Samtidig vil forskriften bli samordnet med
bestemmelsene som regulerer avgiftsfritak.
Reisegodstariffen
Reisegodstariffen ble siste gang endret 15. august 1990, det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (1990-1991) Om tollavgifter, avsnitt 6. Departementet foreslår at de bestemmelser om fortolling av reisegods som gjelder den 31. desember 1995 fremdeles skal være gjeldende fra 1. januar 1996. Det vises til forslag til vedtak II. Departementet vil komme tilbake til en vurdering av reisegodstariffen på et senere tidspunkt.
Komiteen slutter seg til forslag til vedtak III, jf. proposisjonens forslag til vedtak II.
Endring i § 2 nr. 3 om preferansetollbehandling
Som følge av iverksettelsen av
frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Slovenia 1. juli 1995, foreslås at
teksten « -Frihandelsavtalen EFTA-Slovenia » inntas i oversikten over de ulike
avtaler. Det vises også til omtalen i avsnitt 5.4.
Endring av § 13 nr. 4 om norskregistrerte kjøretøys adgang til å trekke utenlandsregistrerte tilhengere for oppdrag i Norge
For å minske konkurransevridninger mellom utenlandske og norske transportører har departementet foreslått å åpne for at norskregistrerte kjøretøy kan trekke utenlandsregistrerte tilhengere ved transportoppdrag internt i Norge. Forslaget er sendt på høring med svarfrist 15. desember 1995. Som en oppfølging av dette foreslås at tolltariffens innledende bestemmelser § 13 nr. 4 endres slik at departementet på nærmere fastsatte vilkår også kan likestille tollfriheten for tilhengere. Departementet foreslår en tilføyelse i gjeldende tekst til « Tollfriheten omfatter på vilkår fastsatt av departementet også utenlandske tilhengere », jf. forslag til vedtak I.
Komiteen slutter seg til forslag til vedtak II, vedrørende § 2 nr. 3 og § 13 nr. 4 i tolltariffens innledende bestemmelser.
Dette avsnittet omhandler søknader om tollnedsettelser. Søkerne er som følger:
| - | Brekke Industrier A/S, 7083 Leinsand, søker i brev av 30. desember 1994 om full tollfritak ved innførsel av trykte madrasstrekk av bomull. Firmaet søker også på vegne av Ekornes Fetsund A/S, Westnofa Industrier AS og Porolon AS. |
| - | Lyngør Seilmakerverksted, 4910 Lyngør, søker i brev av 6. juni 1994 og 8. mars 1995 om generell tollfrihet for vevnader til bruk i seilproduksjon. |
| - | Brynje A/S, 3254 Larvik, søker i brev av 19. mai 1995 om tollfritak for tekstilstoff innført fra USA til fremstilling av jakker og bukser. |
I henhold til etablert praksis legges søknadene frem for Stortinget for vedtak. Det vil etter eventuelt vedtak bli innrømmet tollfritak eller tollnedsettelse for de aktuelle produkter inntil videre og maksimalt for 20 år frem. Søknadene er vurdert i henhold til de retningslinjer som har vært forelagt Stortinget i de siste års proposisjoner om tollavgifter, jf. omtalen i St.prp. nr. 1 (1994-1995) Om tollavgifter, avsnitt 7.1.
Det foreslås at tollfrihet innrømmes for søknaden fra Lyngør seilmakerverksted slik at vevnader under tolltariffens varenummer 39.21.9010, 39.21.9090, 54 07.1000, 54 07.6000 og 59 03.2090, og som utelukkende skal brukes her i landet til fremstilling av seil, kan innføres tollfritt. Det foreslås at det innrømmes tollnedsettelse for søknaden fra Brynje A/S, slik at det på administrativ basis blir innrømmet tollnedsettelse for varenummer 59 03.2090 til 11,6 % av verdien for den omsøkte vare til bruk i egen bedrift til fremstilling av jakker og bukser. Finansdepartementet tilrår ikke at det innrømmes tollfritak for søknaden fra Brekke Industrier. En nærmere omtale av søknadene er gitt i vedlegg 3 i proposisjonen.
Komiteen viser til brev fra finansministeren 2. november 1995 vedrørende rettelser og visse merknader til proposisjonen, jf. pkt. 1 foran. Rettelsene gjelder bl.a. utkast til vedtak IV. Komiteen tar rettelsene til etterretning.
Komiteen slutter seg til forslag til vedtak V, jf. proposisjonens forslag til vedtak IV.