B.innst.S.nr.2 (1996-1997)
Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1997 vedkommende Finans- og tolldepartementet, Kulturdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Barne- og familiedepartementet, Administrasjonsdepartementet og forslag fra stortingsrepresentant Erling Folkvord på vegne av Rød Valgallianse, vedrørende en støtteordning for norske multimediaprosjekter, oversendt fra Stortinget 31. oktober 1996.

II. Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler

       Når det gjelder budsjettkapitler som ikke omtales, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

A. FINANS- OG TOLLDEPARTEMENTET

Kap. 1600 Finans- og tolldepartementet

       Komiteen har merket seg at i forbindelse med overføring av etatsledelsen for skattefogdene fra Finansdepartementet til Skattedirektoratet foreslås at 9 stillinger omdisponeres til kap. 1618 Skattedirektoratet. Samtidig blir 3 tidsbegrensede stillinger omgjort til faste stillinger i Finansdepartementet for å styrke departementets faglige styring av den statlige innbetalings- og innkrevingsfunksjon for skatter og avgifter.

       Komiteen registrer at endringen skjer fra l. juli 1997.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres forslag til B.innst.S.nr.I (1996-1997) der Høyre foreslo at Finansdepartementet skulle trekke inn 0,5 % av statsbudsjettets utgifter på postene 01 - 30, unntatt post 24. Disse medlemmer vil peke på at dette forslaget forutsatte at departementet måtte bære sin forholdsmessige andel av innsparingene.

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad vil redusere virkefeltet til det offentlige og effektivisere driften av offentlig sektor. Byråkratiet må bygges ned og få færre oppgaver og ansatte.

       Forslag fra Roy N Wetterstad:

Kap. 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet

       Komiteen har merket seg den store økningen i narkotikabeslag som fant sted i 1995 og at tallene er langt høyere enn målet som ble satt for året. Komiteen er enig med departementet i at økte beslag kan reflektere økt narkotikasmugling og ikke nødvendigvis være uttrykk for at risikoen for å bli tatt for smugling har økt.

       Komiteen har merket seg at budsjettforslaget for 1997 legger opp til en nominell vekst på ca 7,7 % og at økningene skyldes IT-investeringer.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, har merket seg at et sentralt fritids- og småbåtregister vil være etablert ved utgangen av 1997.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader om Høyres finanspolitiske opplegg og til disse medlemmers ønske om å redusere byråkratiet.

       Disse medlemmer vil dessuten påpeke at private bedrifter og offentlig sektor stadig bruker mer elektronisk informasjonsbearbeiding og formidling framfor tradisjonelle papirbaserte rutiner, innføring av TVINN-systemet on-line 24 timer i døgnet, og til arbeidet med å forenkle regelverk og prosedyrer. Denne effektiviseringsgevinst må nå kunne tas ut. Disse medlemmer vil videre vise til sine merknader i Innst.O.nr.40 (1994-1995) hvor Høyre gikk imot å etablere et sentralt register over fritids- og småbåter.

       Forslag fra Høyre:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at smugling av sprit og narkotika er et omfattende problem. Det er nødvendig å intensivere grensekontrollene for å få tatt mest mulig av denne ulovlige virksomheten.

       Disse medlemmer mener det er nødvendig å styrke tolletatens arbeid ved grensene, slik at de kan foreta hyppigere kontrollaksjoner. Det foreslås derfor å bevilge 10 mill. kroner på en ny post til tollaksjoner ved grensene.

       Forslag fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad vil redusere virkefeltet til det offentlige og effektivisere driften av offentlig sektor. Byråkratiet må bygges ned og få færre oppgaver og ansatte. Dette medlem viser til at det i forbindelse med arbeidet med St.prp. nr. 44 (1993-1994) om en felles skatte-, avgifts- og tolletat ble hevdet fra en rekke hold, spesielt ansattes organisasjoner, at det var et betydelig effektiviseringspotensiale hvis man beholdt den eksisterende organisasjonsform.

       Forslag fra Roy N Wetterstad:

Omorganisering - strukturendringer

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til rapporten i budsjettforslaget hvor de senere års omfattende omstillingstiltak er omtalt. Etaten er bedre tilgjengelig for næringslivet med TVINN-systemet on-line 24 timer i døgnet. Ressursinnsatsen på kontrollsiden er økt og restansenes andel av samlet inntekt var pr. 31. desember 1995 nær 19 % mindre enn i 1992. Disse medlemmer har merket seg at etableringen av større mobile kontrollgrupper i distriktene synes å ha gitt positive resultater i tillegg til en økt tilstedeværelse på grensen for å forhindre ulovlig inn- og utførsel.

       Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 82 (1990-1991) og Innst.S.nr.240 (1990-1991) der det blant annet ble anført at det bør være en administrativ oppgave å påse at etaten til enhver tid er lokalisert på en slik måte at den ivaretar sine forpliktelser på en tilfredsstillende måte innen gitte rammer for virksomheten. Disse medlemmer understreker at dette må være i samsvar med prinsippene for mål- og resultatstyring.

       Disse medlemmer viser til brev fra Finans- og tolldepartementet datert 1. november 1996 med svar på spørsmål vedrørende Drammen som distriktstollsted for Buskerud, Telemark og Vestfold. Disse medlemmer har merket seg at endringene vil medføre at til sammen 40 årsverk frigjøres fra administrative oppgaver, hvor 10 årsverk gjelder Buskerud/Telemark/Vestfold. Disse årsverk er forutsatt disponert til kontrollvirksomhet, uten at tjenestemennene i de berørte områdene må flytte.

       Disse medlemmer tar dette til orientering med bakgrunn i at Kongen, i henhold til tolloven § 5, har fullmakt til å gi nærmere bestemmelser om tollvesenets organisasjon og om tolltjenesten.

       Disse medlemmer slutter seg for øvrig til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen foreslår å slå sammen Telemark/Vestfold og Buskerud til ett tolldistrikt med Drammen som distriktstollsted. Disse medlemmer vil vise til at Telemark/Vestfold tolldistrikt har et betydelig trafikkgrunnlag, som blant annet omfatter 3 fergehavner, 2 flyplasser, samt Norges største havnedistrikt målt i tonnasje. Disse medlemmer mener en sammenslåing av disse tollstedene vil føre til en ufornuftig sentralisering av distriktstollsteder på det sentrale Østlandsområdet. Disse medlemmer er derfor ikke enige i en sammenslåing av Buskerud og Telemark/Vestfold tolldistriktssteder, og vil be Regjeringen sørge for at dagens struktur opprettholdes.

       Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

       « Stortinget går imot sammenslåing av Buskerud og Telemark/Vestfold tolldistrikter, og vil opprettholde dagens struktur. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg forslagene til organisasjonsendringer innen etaten og at dette innebærer sammenslåing av tolldistriktssteder og nedleggelser av tollsteder. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er etaten som bør påse at den til enhver tid er lokalisert på en måte som ivaretar de forpliktelser de har innen de gitte rammer for virksomheten på en effektiv og tilfredsstillende måte. Disse medlemmer vil samtidig påpeke viktigheten av at hele etatens ressurser vurderes. Disse medlemmer gir sin tilslutning til de foreslåtte organisasjonsendringer med unntak av sammenslåing av tolldistriktene Telemark/Vestfold og Buskerud. Disse medlemmer viser til at disse to distriktstollstedene bare har bestått fra 1. januar 1992 og at bruken av ressursene er blitt bedre for hvert år. Disse medlemmer vil derfor ikke på det nåværende tidspunkt slutte seg til den foreslåtte endring på dette punkt.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen inntil videre opprettholde distriktstollstedene Telemark/Vestfold og Buskerud. »

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad støtter Regjeringens forslag om sammenslåing av tolldistrikt, og anser dette for å være et ledd i arbeidet med å effektivisere tolletaten. Dette medlem har merket seg at foreløpig 40 årsverk frigjøres på landsbasis fra administrative oppgaver. Sammenslåingen av Telemark og Vestfold tolldistrikt med Drammen tolldistrikt, med Drammen som distriktstollsted, vil ifølge etatens egne beregninger i seg selv føre til at 10 stillinger kan overføres fra administrasjon til kontrolloppgaver. Dette medlem mener det er nødvendig å tilpasse etatens organisasjon på en slik måte at man til enhver tid oppnår maksimal effektivitet.

Kap. 1615 Skattefogdene

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N Wetterstad, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til Innst.S.nr.266 (1995-1996) hvor flertallet ga sin støtte til at etatslederansvaret for skattefogdene overføres fra Finansdepartementet til Skattedirektoratet. Flertallet presiserte i denne sammenheng at det var viktig at skattefogdetaten ble opprettholdt som selvstendige enheter på regionalt nivå og får beholde de arbeidsoppgaver de har i dag.

       Flertallet viser for øvrig til sine respektive merknader under kap. 1618 Skattedirektoratet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det er behov for en kraftig oppgradering av den statlige innbetalings- og innfordringsfunksjonen, og særlig da på sentralt nivå. Disse medlemmer påpeker at innfordringen er myndighetsutøvelse av svært inngripende karakter overfor borgerne. Det har derfor vært Regjeringens mål å styrke den statlige oppfølging av fellesinnkreving for å sikre en ansvarlig korrekt og lik behandling av borgerne. En rekke antegnelser fra Riksrevisjonen viser dette tydelig. Kontroll- og konstitusjonskomiteen behandlet så sent som den 5. november 1996 Riksrevisjonens antegnelser vedrørende kontroll og den overordnede styring med fellesinnkrevingen av skatt og folketrygdavgift. I Dok.nr.3:08 (1995-1996) uttaler Riksrevisjonen bl.a.:

       Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttaler i Innst.S.nr.24 (1996-1997) bl.a.:

       Viktige forutsetninger for å oppnå forbedringer på dette området er - som også Riksrevisjonen anfører - at statens faglige styring og tilsyn med fellesinnkrevingen styrkes. Disse medlemmer vil også understreke at det ikke er forslag om å øke stillingsantallet. Finansdepartementets opplegg i St.prp. nr. 1 (1996-1997) vil styrke det samlede innbetalings- og innfordringsområdet. Dette forslaget til styrking vil - i tillegg til en bedre oppfølging av fellesinnkrevingen, gi en bedre og mer samlet statlig innfordringsforvaltning og effektiv ressursutnyttelse. Opplegget vil legge til rette for økt kompetanse og profesjonalitet i det samlede innfordringsarbeidet.

       Hensikten med denne omdisponeringen av ressurser er:

       Dette kan ikke oppnås uten at man er villig til å styrke området.

       Den foreslåtte omdisponering av ressurser er en avgjørende forutsetning for å kunne styrke og intensivere innsatsen på det samlede innbetalings- og innfordringsområdet, herunder følge opp de svakheter på innkrevingsområdet som både Riksrevisjonen og Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har påpekt. Det vil ikke være mulig å følge opp Riksrevisjonens antegnelser og kontrollkomiteens kritikk uten en styrking på dette området.

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad vil redusere virkefeltet til det offentlige og effektivisere driften av offentlig sektor. Byråkratiet må bygges ned og få færre oppgaver og ansatte. Dette medlem viser for øvrig til at han går inn for endringer i skattesystemet som vil kreve mindre administrasjon og kontroll.

       Forslag fra Roy N Wetterstad:

Kap. 1616 Andre utgifter til skatte- og avgiftsinnkreving

       Komiteens flertall alle unntatt representanten Roy N Wetterstad har registrert at effektivisering reduserer bevilgningsbehovet med 4 mill. kroner. Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad vil redusere virkefeltet til det offentlige og effektivisere driften av offentlig sektor. Byråkratiet må bygges ned og få færre oppgaver og ansatte.

       Forslag fra Roy N Wetterstad:

Kap. 1618 Skattedirektoratet - Skatteetaten

       Komiteen har merket seg at etatsledelsen for skattefogdene er overført fra Finansdepartementet til Skattedirektoratet med virkning fra 1. juli 1997. Dette medfører også en overføring av utgifter under postene 01 og 11. Det viser for øvrig til omtale under kap. 1600 Finansdepartementet og kap. 1615 Skattefogdene.

       Komiteen har merket seg at Skattedirektoratet har igangsatt et utviklingsarbeid med helhetlig styringssystem som innebærer resultatkrav i forhold til hovedmålene.

       Komiteen viser til at det i budsjettforslaget er satt av 37,5 mill. kroner til utvikling av nye systemer for skatteoppkreving og merverdiavgiftsforvaltning. I tillegg er det avsatt midler til utvikling av systemer for elektronisk innrapportering og behandling av oppgaver fra næringslivet, fortsatt omstilling ved ligningskontorene og folkeregistrene, samt fornyelse av edb-utstyr ved ligningskontorene og folkeregistrene som ble utplassert i 1991.

       Komiteen har merket seg at de nye reglene for beskatning av kraftforetak medfører opprettelse av 3 stillinger ved Sentralkontoret for storbedrifter. Konsekvenser for skatteetaten som følge av endringer i skipsfartsbeskatningen vil Finansdepartementet måtte komme tilbake til.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N Wetterstad, vil peke på den betydelige styrking av samarbeidet mellom politi- og påtalemyndighetene og skatteetaten for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Det opprettes 14 skatterevisorstillinger som fordeles på 14 av landets fylkesskattekontorer.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til Innst.S.nr.266 (1995-1996) der komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti gikk imot en del av de omlegginger Regjeringen foreslo vedrørende skatte- og avgiftsetaten og skattefogdetaten, men støttet at etatslederansvaret for Skattefogdetaten skulle overføres fra Finansdepartementet til Skattedirektoratet. Dette flertallet mente skattefogdetaten skulle opprettholdes som selvstendige enheter på regionalt nivå og beholde de arbeidsoppgaver de har i dag.

       Disse medlemmer vil peke på at de fire partier samtidig uttalte følgende:

       Disse medlemmer har merket seg at det nå overflyttes ni stillinger fra Finansdepartementet til dette arbeidet, og dette støttes. Disse medlemmer vil også slutte seg til forslaget til bevilgning på kapitlet, men mener omdisponeringen av de 30 stillingene internt primært må brukes til å styrke kontrollapparatet og innsatsen mot økonomisk kriminalitet.

       Komiteens flertall, alle unntatt Høyre og representanten Roy N Wetterstad, slutter seg for øvrig til Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i B.innst.S.nr.2 (1995-1996). Disse medlemmer viser til at økt bruk av edb og økt effektivisering innen etaten har ført til en produktivitetsøkning beregnet til 60 stillinger i 1997. 30 av de 60 stillingene er foreslått omdisponert internt for å styrke Skattedirektoratets ledelse og til styring av skattefogdene samt tilsynet med kommunekassererens arbeidsgiverkontroll og innkreving av skatt og arbeidsgiveravgift, samtidig er det foreslått å overføre 9 stillingshjemler fra Finansdepartementet. Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.266 (1995-1996) hvor flertallet gikk imot økte bevilgninger til den foreslåtte omorganisering og forutsatte at den styrkingen som trengtes kunne skje ved å overflytte ressurser fra Finansdepartementet.

       Disse medlemmer er klar over de anmerkninger Riksrevisjonen har vedrørende innkreving av skatter og avgifter. Disse medlemmer viser imidlertid til at det bør bli en ytterligere produktivitetsøkning etter hvert som nye systemer tas i bruk. Disse medlemmer er av den oppfatning at de ressurser staten har, kan omdisponeres og utnyttes bedre ved å styrke kontrollvirksomheten, slik at innfordring av skatter og avgifter kan skje etter de lover og regler som Stortinget har bestemt.

       Forslag fra Høyre:

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad vil redusere virkefeltet til det offentlige og effektivisere driften av offentlig sektor. Byråkratiet må bygges ned og få færre oppgaver og ansatte. Dette medlem er for øvrig av den oppfatning at problemet med skatteunndragelser og dertil hørende kontrollarbeid, er en konsekvens av vårt altfor høye skattenivå. Skattereglene er dessuten for innviklede. Disse forhold leder til stor utbredelse av ulovlige skattedisposisjoner. Dette medlem mener på denne bakgrunn at det er viktig å arbeide for en ytterligere forenkling av skattesystemet og reduksjon av skattenivået, for derigjennom å forebygge skatteunndragelser fremfor å bruke enorme ressurser på å avdekke unndragelser.

       Forslag fra Roy N Wetterstad:

Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå

       Komiteen har merket seg at byrået fortsatt prioriterer å videreføre arbeidet med kvalitetsforbedringer, kostnadseffektivisering samt å legge økt vekt på standard- og metodeutvikling. Komiteen har videre merket seg at bruken av skjema i de årlige næringsundersøkelser ble i 1995 redusert med 65 %. Økt bruk av data fra samordnet registersystem har gjort dette mulig. Komiteen forutsetter at dette arbeidet intensiveres med sikte på ytterligere reduksjon i bruk av skjema også på andre områder.

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad vil redusere virkefeltet til det offentlige og effektivisere driften av offentlig sektor. Byråkratiet må bygges ned og få færre oppgaver og ansatte.

       Forslag fra Roy N Wetterstad:

Kap. 1630 Tiltak for å styrke den statlige økonomiforvaltning

       Komiteen viser til St.prp. nr. 58 (1995-1996) og Innst.S.nr.283 (1995-1996) om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1996. Stortinget vedtok da et nytt økonomireglement hvor det stilles en rekke krav til departementene og de underliggende virksomheter. Disse krav går på bedret tilskuddsforvaltning, bedre regnskapsføringsrutiner og bedre kontrollrutiner.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.

B. KULTURDEPARTEMENTET

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har registrert at de regionale/landsdels- og knutepunktinstitusjonene er behandlet forskjellig fra de nasjonale institusjonene, vedrørende kompensasjon for pris- og lønnsstigningen. Disse medlemmer forutsetter at disse institusjonene behandles likt på dette området.

       Forslag fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

       « Stortinget ber Regjeringen om å likebehandle de nasjonale-, knutepunkt-, regionale- og landsdelsinstitusjoner på de forskjellige kulturområder med hensyn til antatt pris- og lønnskompensasjon for året 1997 og komme tilbake med saken i salderingsproposisjonen. »

Kap. 300 Kulturdepartementet

       Komiteen har merket seg at det nye økonomireglementet i staten krever forandringer og at dette må det arbeides med i tiden fremover. Utviklingen på kultur-, media og idrettsområdet krever etter komiteens oppfatning høy faglig kompetanse, samt kvalifiserte og motiverte medarbeidere. I proposisjonen har departementet redegjort for hvordan økonomireglementet skal gjennomføres på Kulturdepartementets ansvarsområde. Komiteen er enig med departementet i at det verken er ønskelig eller praktisk mulig å fastsette presise resultatkrav for alle ansvarsområder til departementet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at det under kap. 300 er avsatt 1,5 mill. kroner til 5 nye stillinger, til nødvendig økning av departementets utredningskapasitet på medie- og kulturområdet samt innføring av nytt økonomireglement.

       Flertallet mener at en reduksjon av bevilgningen under kap. 300 med til sammen 2,7 mill. kroner vil innebære at også eksisterende stillingstall må reduseres. En slik reduksjon av departementets utredningskapasitet vil alvorlig svekke departementets muligheter til å drive fram det kultur- og mediepolitiske saksfeltet som både Regjeringen og Stortinget ønsker. Dette vil også frata departementet kapasitet til å gjennomføre enkelte stortingsmeldinger og -proposisjoner, og kunne medføre forsinket framdrift av aktuelle meldinger og proposisjoner.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og representanten Roy N Wetterstad, støtter Regjeringens budsjettforslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og representanten Roy N Wetterstad kan ikke se at Kulturdepartementet har fått vesentlig nye oppgaver som tilsier at det skal opprettes tre nye faste stillinger og to tidsavgrensede stillinger, i tillegg til de tre nye stillingene som ble opprettet i 1996. Det har vært en klar tendens at Kulturdepartementet har delegert oppgaver til andre organer.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre vil prioritere økte ressurser til direkte kulturaktivitet framfor en økning av midler til administrasjon.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår at post 01 Lønn og godtgjøring reduseres med kr 2.762.000, men peker på at bevilgningen allikevel økes med 3,5 % fra 1996 til 1997.

       Forslag fra Senterpartiet:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres forslag i B.innst.S.nr.I der Høyre foreslo at Finansdepartementet skulle trekke inn 0,5 % av statsbudsjettets forslag forutsatt at departementene måtte bære sin forholdsmessige andel av innsparingene.

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad vil redusere virkefeltet til det offentlige og effektivisere driften av offentlig sektor. Byråkratiet må bygges ned og få færre oppgaver og ansatte. Dette medlem vil for øvrig arbeide for en liberal kulturpolitikk som innebærer reduksjon av den statlige styringen med kulturlivet.

       Forslag fra Roy N Wetterstad:

Kap. 301 Deltaking i internasjonale organisasjoner

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N Wetterstad, har ingen merknader og slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad mener streng prioritering er nødvendig for å få ned de offentlige utgiftene, og forslår å redusere kap. 301 post 01 med 1,5 mill. kroner, post 11 med 1,5 mill. kroner og post 21 med 1,5 mill. kroner og post 74 med 7,8 mill. kroner.

       Forslag fra Roy N Wetterstad:

Kap. 320 Allmenne kulturformål

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N Wetterstad viser til at Sametinget har tatt initiativ til å utarbeide en samlet plan for samiske kulturhus, og at denne planen vil være et viktig bakgrunnsdokument i det videre arbeidet med prioriteringen av framtidige overføringer av statlige midler til samiske kulturbygg. Flertallet har merket seg at kulturhusplanen vil bli nærmere omtalt i stortingsmeldingen om norsk samepolitikk våren 1997.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Norsk Kulturfond har fått en selvstendig posisjon i forhold til myndighetene når det gjelder bruk av midler.

       Disse medlemmer viser til at Stortinget fastsetter størrelsen på fondet, og Regjeringen fastsetter hovedfordelingen ved kgl. res., men innefor disse rammer står Kulturrådet svært fritt til å støtte ulike formål. Disse medlemmer viser til at etter forutsetningen skal Kulturfondets midler i hovedsak brukes til engangstiltak og til oppstarting av nye tiltak. Også forsøk og eksperimenter skal kunne støttes av fondsmidlene.

       Disse medlemmer viser til at hensikten er å ha frie midler som kan fange opp og prøve ut nye ideer som vanskelig kan finansieres på annen måte, unntatt er noen faste ordninger som bl.a. innkjøpsordningen for litteratur.

       Disse medlemmer peker på at det er Norsk Kulturråd som har til oppgave å ha ansvaret for bruken av Kulturfondets midler. Norsk Kulturråd har 13 medlemmer og 4 av disse oppnevnes av Stortinget, de øvrige 9 av Kongen.

       Disse medlemmer mener at et omfattende system med øremerking av midler slik flertallet i komiteen legger opp til, vil ødelegge friheten Norsk Kulturråd har til å fange opp og prøve ut nye ideer, noe disse medlemmer sterkt vil fraråde.

       Disse medlemmer viser i den forbindelse til Innst.S.nr.115 (1992-1993) Innstilling fra kirke- og undervisningskomiteen om kultur i tiden.

       Disse medlemmer vil advare mot et system der Stortinget mottar og bevilger penger til ulike kulturelle formål, uten en forutgående faglig vurdering fra verken Kulturdepartement eller Kulturråd.

       Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Forslag fra stortingsrepresentant Erling Folkvord - post 50 Norsk kulturfond

       Fra Stortingets behandling av B.innst.S.nr.1 (1996-1997) har komiteen fått oversendt følgende forslag fremmet av representanten Erling Folkvord:

       « Det bevilges 5 mill. kroner på ny post på kulturbudsjettet for 1997 til en støtteordning for norske multimediaproduksjoner, først og fremst CD-romplater. Støtten skal både gå til kunstproduksjoner og pedagogiske prosjekter og bidra til å styrke norske produksjoner i konkurransen med særlig engelskspråklige. Støtteordningen administreres av Norsk kulturråd og skal i første omgang være ei treårig forsøksordning. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at Kulturdepartementet er i ferd med å utarbeide en IT-plan for kultursektoren. Flertallet ber departementet vurdere en støtteordning for norsk multimediaproduksjon i forbindelse med dette arbeidet. Flertallet er også kjent med at forslag om et nordisk samarbeid på dette området også blir vurdert i Nordisk Råd.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ser positivt på et forslag om at Kulturrådet oppretter en støtteordning for norske multimediaproduksjoner; først og fremst CD-rom plater. Støtten skal gå til både kunstproduksjoner og pedagogiske prosjekter og bidra til å styrke norske produksjoner i konkurranse med særlig engelskspråklige. I første omgang er dette tenkt å være en treårig forsøksordning.

       Disse medlemmer peker på at Norsk kulturråd har til oppgave på et fritt grunnlag å administrere bruken av fondets midler.

       Disse medlemmer henviser til sitt forslag om å øke bevilgningen til Norsk kulturfond med kr 15.000.000. Denne økningen gir slik disse medlemmer ser det, rom for en satsing på en støtteordning for norske multimediaprosjekter, dersom Norsk kulturfond vil priortere dette formålet innenfor sine midler.

Post 50 Norsk kulturfond

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, konstaterer at Norsk kulturfond har en samlet bevilgning på nærmere 160 mill. kroner, og at Regjeringens forslag er å holde bevilgningen på samme nivå som for 1996. Flertallet peker på at nærmere en tredjedel av Norsk kulturfond går til ulike kulturpolitiske innkjøpsordninger. Flertallet ser Norsk kulturfond som et verdifullt tilskudd til de mange nye ideer og initiativer fra regionalt og lokalt plan, som ikke kan realiseres uten statlig delfinansiering. Norsk kulturfond fungerer dessuten som en garantist for kvalitet, både i forhold til prosjektenes kunstneriske kvalitet, nyskapende elementer, og for nye samarbeidsallianser på tvers av profesjonsgrenser.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil vise til det arbeid Nordic Black Theatre gjer i høve til fleirkulturelt kulturarbeid og vil auke løyvinga til Norsk kulturfond til Nordic Black Theatre med 0,3 mill. kroner.

       Framlegg frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti:

       Auken øyremerkast Nordic Black Theatre kr 300.000.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil øke bevilgningen til Norsk kulturfond, øremerket til et treårig prøveprosjekt til Norsk Jazzensemble med 3 mill. kroner. Disse medlemmer vil også peke på at Norsk musikkpolitikk har et særlig ansvar for de musikkuttrykkene som er spesielt knyttet til norsk kultur og tradisjon. Disse medlemmer vil understreke betydningen av det arbeidet som blir gjort for å ta vare på tradisjonsmusikken, og ber Norsk kulturråd vurdere en økning av bevilgningene til folkemusikk og dans.

       Desse medlemene ønskjer at det vert etablert ein dramabank i Noreg. Dramabanken skal vere ein nasjonal utlåns- og formidlingssentral for all slags bruk av sceneverk på norsk og samisk. Ein dramabank vil vere ein samlande formidlingsinstans og gjere det mogleg å auke gjenbruken av sceneverk og betre klareringstilhøva. Slik det er no, er det uryddige tilhøve på området. Dei som har rettar, vil tene på ei opprydding. Desse medlemene meiner ein slik dramabank vil gjere scenesektoren meir tilgjengeleg, oversiktleg, brukarvenleg og ressurssparande. Ordninga bør etablerast i 1997 og strekkje seg som ein prøveperiode på 3 år. Store delar av drifta vil dekkjast inn gjennom manusleige, service- og abonnementsavgifter m.m.

       Desse medlemene vil auke løyvingane til Norsk kulturfond med 3,1 mill. kroner til dramabanken.

       Desse medlemene viser til det arbeidet som har vore lagt ned ved Grenland Friteater gjennom 20 år. Teateret står i ei spesiell stilling blant dei frie gruppene fordi dei har lang røynsle, og fordi dei ikkje berre produserer framsyningar, men har vore arrangør av pedagosiske prosjekt, festspel og gjestespel. Gjennom eigen pedagogisk aktivitet har teateret vorte eit fagleg senter for gruppeteater i Noreg. Desse medlemene har merka seg denne verksemda og den støtta teateret har hos lokale myndigheiter både i fylke, kommune, skole og næringsliv. Desse medlemene har vidare merka seg produksjonen av framsyningar for barn ved teateret. Desse medlemene vil løyve 2 mill. kroner til Grenland Friteater, slik at dei kan vidareutvikle teateret til eit Norsk senter for fri scenekunst.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil følge opp prosjektet kultur og helse som stimulerer til tverrfaglig, tverretatlig og samarbeid mellom offentlige og frivillige organisasjoner og kunstnere i kommuner og fylkeskommuner. Prosjektet kultur og helse ligger i krysningspunktet mellom helsearbeid, nærmiljø- og kulturpolitikk. Disse medlemmer foreslår at prosjektet utvides til å omfatte flere, gjerne mindre kommuner, og vil samtidig særlig peke på Natur-Kultur-Helse-sentret på Sem i Asker som ikke ble prioritert i prosjektets startfase. Disse medlemmer vil bevilge 4,5 mill. kroner til dette formål.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår en generell økning av Norsk kulturfond på 15.000.000 kroner, til fordeling av fondets ulike programområder.

       Forslag fra Senterpartiet:

       Auken øyremerkast: Norsk Jazzensemble kr 3.000.000, Dramabank kr 3.100.000, Grenland Friteater kr 2.000.000, Kultur og Helse kr 4.500.000, Norsk kulturfond kr 15.000.000 og Nordic Black Theatre kr 300.000.

       Forslag fra Kristelig Folkeparti:

       Auken øyremerkast slik: Nordic Black Theatre kr 300.000, Kultur og Helse kr 4.500.000.

       Komiteen sine medlemer frå Høgre viser til sitt finanspolitiske opplegg og at det er ei oppgåve å vise økonomisk moderasjon utan at det går ut over kulturell kvalitet eller aktivitet. Desse medlemene ser at eit visst måtehald med løyvingar til ymse offentlege fond kan tilfredsstille slike krav.

       På denne bakgrunn vil desse medlemene gjere fylgjande framlegg:

       Framlegg frå Høgre:

Innkjøpsordning for skjønnlitteratur

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, viser til Innst.S.nr.221 (1995-1996) hvor komiteens flertall avviste et forslag fra Sosialistisk Venstreparti om å utvide innkjøpsordningen for skjønnlitteratur fra 1.000 til 1.550 eksemplarer. Disse medlemmer viser i den forbindelse til flertallets merknader.

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti er oppteken av samanhangen mellom tilgang på bøker, ikkje minst skjønnlitteratur, og leseevna hos unge menneske. I det siste har ein fått rapportar som viser at leseevna til ungdom er synkande i Noreg. Denne medlemen meiner dette er eit skremmande utviklingstrekk og ønskjer å vere med på å setje inn mottrekk mot det. Denne medlemen trur at eit viktig bidrag til å bøte på dette, vil vere å gi all ungdom tilgang på skjønnlitteratur mens dei går på skolen. Denne medlemen vil derfor foreslå at innkjøpsordninga for skjønnlitteratur vert utvida frå 1.000 til 1.550 eksemplar, slik at alle vidaregåande skolar får kvart sitt eksemplar. Dette vil koste 14 mill. kroner.

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti ser det som naturleg at Norsk Kulturråd skal spele ei sentral rolle i gjennomføringa av kulturminneåret. Denne medlemen meiner at det skal setjast av særskilte løyvingar til satsing på kulturminnevernet og gjennomføringa av kulturminneåret og foreslår å auke løyvinga til Norsk Kulturråd med 2 mill. kroner.

       Desse medlemene viser til prosjektet « kultur og helse » som no har kome igang i 19 kommunar i 19 fylke, ein i kvart fylke. Desse medlemene vil styrke arbeidet med m.a. å skolere deltakarane og vil auke løyvingane med 4.500.000 kroner.

       Desse medlemene vil understreke det positive arbeidet som skjer i regi av Norsk Kulturfond.

       Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

       Auken øyremerkast slik: Nordic Black Theatre kr 300.000, Kulturminnevern kr 2.000.000, Dramabank kr 3.100.000, Grenland Friteater kr 2.000.000, Innkjøpsordninga kr 14.000.000, Kultur og Helse kr 4.500.000, Norsk Jazzensemble kr 3.000.000.

Post 51 Norsk Kassettavgiftsfond

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, ser det som verdifullt at fondet kan utløyse interessante prosjekt og produksjonar innanfor forskjellige kulturelle uttrykksformer, så sant dei held eit høgt kvalitetsnivå. Fleirtalet har merka seg den aukande mengda av utgjevingar med høg kvalitet som no vert gjevne ut. Fleirtalet ser positivt på at produksjonane har eit mangfald av finansieringsformer.

       Framlegg frå Høgre:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser det som urimelig at Regjeringen foreslår å redusere bevilgning til Norsk kassettavgiftsfond, samtidig som det tas inn omlag 3 mill. kroner i økte avgifter for audio- og videokassetter for 1997. Disse medlemmer peker på at det i fjor var hele 3.151 søknader hvorav 495 prosjekt fikk støtte. Det innebærer at knapt 20 % av søknadene ble innvilget. Disse medlemmer anser at Norsk kassettavgiftsfond har stor betydning som finansieringskilde for nyskaping og finansiering av norske innspillinger, turneer og konsertproduksjoner, og medvirker til en positiv utvikling innenfor norsk kortfilm og eksperimentell bruk av kunstvideo. Tekstutvikling og sceniske framføringer får også støtte. Disse medlemmer ser Norsk kassettavgiftsfond som en viktig bidrag til mange yngre musikk- og filmskapere og andre unge kunstneriske talenter som ikke har nok erfaring til å få tilskudd til mer omfattende produksjoner. Disse medlemmer foreslår en økning på 3 mill. kroner til Norsk kassettavgiftsfond.

       Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Post 60 Lokale og regionale kulturbygg

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti støtter ikke Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til lokale og regionale kulturbygg med 15 mill. kroner fra 1996 til 1997. Departementet melder at det ved fordelingen i 1996 forelå 360 søknader om tilskudd til lokale kulturbygg med en samlet søknadssum på 170,7 mill. kroner, og 19 søknader på regionale kulturbygg, med en samlet søknadssum på 42,7 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at departementet selv påpeker at lang ventetid på tildeling av statlig bevilgning til lokale og regionale kulturbygg, til en viss kan grad resultere i ekstra rentekostnader på byggelån, utsatt bygging eller uheldig deling i byggetrinn. Disse medlemmer ser det som selvmotsigende når Regjeringen på den ene siden foreslår å redusere bevilgning til lokale og regionale kulturbygg, og samtidig ser det som et mål å få ned utbetalingstiden til det enkelte prosjekt. Disse medlemmer viser til at både kommuner, andelslag/stiftelser og foreninger står for bygging og drift av lokale kulturbygg. Det statlig tilskuddet utløser langt større midler lokalt enn tilskuddsordningen alene gir. Disse medlemmer foreslår en økning på 40 mill. kroner til lokale og regionale kulturbygg.

       Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

Post 74 (ny) Festivaler, festspel og historiske spel

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at det tas stadig nye initiativer til festivaler og historiske spill i hele landet. Disse medlemmer vil opprette en tilsvarende støtteordning for festivaler og historiske spill, tilsvarende den som finnes for musikkfestspill. Driftsstøtte gis til festivaler og historiske spill som har vært arrangert i minst 3 år og får fylkeskommunalt driftstilskudd. Andre festivaler, også festivaler med lokalt preg, kan få prosjektstøtte når prosjektet har interesse ut over lokalplanet og er av en økonomisk størrelsesorden som blir en for stor byrde for den lokale/regionale arrangør.

       Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Post 79 Ymse tiltak

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at Statsbygg skal setje igang byggearbeidet med Ivar Aasen-tunet hausten 1997. Dersom det nasjonale senteret for nynorsk skriftkultur skal kunne presentere eit nybygg med aktuelle utstillingar og utrusting for det ansvarsområdet som er skissert i museumsutgreiinga, Mangfald, minne, møtestad, NOU 1996:7 , er det heilt avgjerande at stiftinga har høve til å betale for konsulentoppdrag, for koordineringsarbeid i høve til arkitekt og Statsbygg, og for målretta studiereiser knytta til utstillingsreiser. På denne bakgrunn vil desse medlemene løyve 500.000 kroner til dette formål.

       Disse medlemmer viser til at Norske kirkeakademiers fellesråd ikke har fått økte bevilgninger fra staten siden 1994. Aktiviteten i akademiene har økt betydelig de siste årene, bl.a. ved at det er etablert 11 nye akademier rundt om i landet. Disse medlemmer mener bevilgningen nå må økes med kr 200.000.

       Forslag fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

       Øremerkes Ivar Aasen-tunet med kr 500.000 og Norske kirkeakademiers fellesråd med kr 200.000.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti har merka seg at folkeakademia har ei målsetjing om å satse sterkt på tiltak som har med barn og unge å gjere. Det vert arbeidd med å styrke organisasjonen på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

       Desse medlemene ynskjer å styrke organisasjonen og aukar løyvinga med 1.000.000 kroner.

       Framlegg frå Senterpartiet:

       Auken øyremerkast slik: Ivar Aasen-tunet kr 500.000, Norske kirkeakademiers fellesråd kr 200.000, Folkeakademienes Landsforbund kr 1.000.000.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil videreføre prosjekt- og utviklingsstøtte til kultur i regi av sentralleddet til Landsrådet for Norske barne- og ungdomsorganisasjoner og foreslår å øke bevilgningen med 1,5 mill. kroner.

       Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

       Auken øyremerkast LNU med kr 1.500.000, Folkeakademienes Landsforbund kr 1.000.000, Norske kirkeakademiers fellesråd kr 200.000, Ivar Aasen-tunet kr 500.000.

Generelt kap. 320

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad viser til den liberale kulturpolitikk han står for og som er beskrevet i tidligere budsjettinnstillinger. Tilskuddsordningene under dette kapitlet bør bygges ned, slik at kulturlivets avhengighet av offentlige tilskudd kan bli mindre. Dette medlem foreslår å redusere kap. 320 post 01 med 2,2 mill. kroner, post 50 med 7,8 mill. kroner, post 51 med 27,986 mill. kroner, post 60 med 10 mill. kroner, post 73 med 30 mill. kroner og post 79 med 15 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 321 Stipend- og garantiinntekter

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, er samd med departementet i at stipend og garantiintekter er ein viktig del av den samla kunstnerpolitikken, men vil også trekke fram den satsinga som skjer på ulike område for å styrke kunstnarpolitikken. Visningsvederlag, bibliotekvederlag og utsmykking blir no styrkt med 7,2 mill. kroner. Videre blir formidling og musikkinformasjon styrkt med 2 mill. kroner, og satsinga på Rikskonsertene vil betre kunstformidlinga. Dette er noen av dei tiltak som vil gjera situasjonen for dei profesjonelle kunstnarane betre. Fleirtalet ser fram til ein gjennomgang av kunstnarpolitikken og dei tiltaka som eksisterer i samband med den varsla stortingsmeldinga.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti vil nemne at statsstipendiatene har hatt ei negativ lønsutvikling i mange år. Fastsum-stipendiatar som i 1980 hadde 80.000 kroner i tilskott, har i dag 85.000 kroner. Desse medlemene meiner statsstipendiatordninga bør gjennomgåast og eventuelt reviderast. Det bør og vurderast om dagens tilknytning til Kulturdepartementet er den mest tenlege løysinga for dei som driv forsking. Dette må drøftast med stipendiatene sine foreningar og Forskarforbundet.

Post 73 Kunstnarstipend m.m.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti finn det tenleg i kunstnarpolitikken å auke talet og storleiken på langsiktige arbeidsstipend, inklusive fleire stipend for framståande folkekunstnarar.

       Desse medlemene meiner at eit slikt forslag vil gje målretta ressursbruk til fordel for norsk kunst. Desse medlemene ønskjer å gje nye talent større stimulans i sin kunstnarlege utvikling gjennom romslegare stipend.

       Desse medlemene ser fram til handsaming av den planlagte meldinga om kunstnarpolitikken som skal leggjest fram i 1997, med ein vurdering av dei kulturpolitiske støtte- og vederlagsordningane til de ulike kunstnargruppene og drøfting av den kompetansen og dei verdiane som kunstnarane tilfører samfunnet. Desse medlemene vil ved dette høvet koma nærare attende til garantiinntektsordninga.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti foreslår å auke post 73 med 10 mill. kroner.

       Framlegg frå Senterpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti:

       Komiteen sitt medlem frå Kristeleg Folkeparti vil foreslå å auke løyvinga til kunstnarstipend med 5 mill. kroner. Det legges til grunn at talet på framståande folkekunstnere som får stipend vert auka monaleg.

       Framlegg frå Kristeleg Folkeparti:

Post 74 Garantiinntekter

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at det de siste 15 årene har vært en jevn vekst i antall kunstnere som mottar garantiinntekter. En ser fram til å behandle dette virkemiddelet i sammenheng med kunstnermeldinga, men vil likevel understreke at en kunstner som er tildelt garantiinntekt har denne til vedkommende når folketrygdens pensjonsalder. Dette følger av vedtektene til ordningen, så en nedskjæring må ifølge vedtektene føre med seg at det finnes andre ordninger for dem som mottar denne støtten. Disse medlemmer vil ta sterk avstand fra de forsøkene som blir gjort for å ta inntekten fra flere hundre kunstnere.

       Komiteen sine medlemer frå Høgre viser til Innst.S.nr.115 (1992-1993) om kulturpolitikken, der garantiordninga vart drøfta. Det er tydeleg at garantiinntektsordninga ikkje har svart til vonene. Desse medlemene viser også til departementets omtale i St.prp. nr. 1 (1995-1996) at siktemålet med ordninga var at ho skulle verke som hjelp til sjølvhjelp og dermed gje kunstnarane større eigeninntekter; at utviklinga frå 1970-talet har synt at eigeninntektene ikkje har auka i samsvar med føresetnaden; og at situasjonen tilseier ei kritisk gjennomgang av ordninga.

       Desse medlemene meiner at taket på garantiinntekter ikkje bør låsast fast, men at ressursbruken overfor kunstnarane må bli meir målretta, til dømes med færre garantiinntekter og fleire langvarige arbeidsstipend for å stimulere yngre talent og kunstnarleg utvikling. Desse medlemene finn stipendieordninga som ei både enklare, meir elastisk og meir rettferdig støtteform enn minsteinntekter. Desse medlemene ser det som eit mål at kunstnarlege ytingar skal bli brukte og honorerte i eit omfang som gjer statleg ekstrasubsidiering overflødig. Desse medlemene ser fram til den planlagte meldinga med vurdering av dei kulturpolitiske støtte- og verderlagsordningane til dei ymse kunstnargruppene og drøfting av den kompetansen og dei verdiane som kunstnarane tilfører samfunnet.

       Framlegg frå Høgre:

Generelt kap. 321

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad viser til den liberale kulturpolitikk han står for og som innebærer reduksjon av den statlige styringen med kulturlivet. Dette medlem mener at også kunstnere må basere seg på å leve av det de får omsatt av sin produksjon i markedet og går inn for å avvikle ordningene under dette kapitlet. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å redusere kap. 321 post 01 med 2,8 mill. kroner, post 11 med 0,5 mill. kroner, post 73 med 30,3 mill. kroner og post 74 med 55,4 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og design

       Komiteen merker seg at Riksutstillinger blir etablert som egen statsinstitusjon i løpet av høsten 1996, og at den skal bygges opp over en fireårsperiode.

Post 50 Utsmykking av offentlige bygg

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, ser med interesse på at Kulturdepartementet vil vurdere alternative ordninger for finansiering av utsmykking av offentlige bygg. Man tar i denne sammenheng utgangspunkt i at ikke all statlig byggevirksomhet har det samme behovet for utsmykking, og at prosentsatsen av byggekostnadene som skal gå til utsmykking derfor vil variere fra 0-1,5 % Flertallet merker seg at nærmere retningslinjer for utsmykkingsvirksomheten vil komme i forbindelse med salderingsproposisjonen for 1997.

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti har merka seg at berre 0,5 % av byggjesummen i gjennomsnitt vert nytta til utsmykking. Dette er etter denne medlemen alt for lite og ikkje i tråd med Stortinget sine føresetnader da Utsmykkingsfondet vart oppretta i 1976. Føresetnaden var at det årleg skulle avsetjast 1 % av byggjekostnadene og at prosentsatsen skulle vert auka når ordninga var komen godt i gang. Denne medlemen vil halde fast ved målsetjinga og gå inn for at løyvingane i framtida i gjennomsnitt må vere høgare enn 1 % Denne medlemen er samd i at ikkje all statleg byggjeverksemd har same krav til utsmykking og meiner at det berre i heilt spesielle høve, som t.d. einskilde tunnelar, ikkje er aktuelt å nytte midlar til utsmykking. Denne medlemen er samd i at det bør etablerast ei ordning der løyvingane til utsmykking følgjer det statlege byggjevolumet og at kostnadene til utsmykking blir lagde inn i kostnadsramma for det einskilde byggjeprosjektet. Denne medlemen er også samd i at det opprettast ei innkjøpsordning for dei høve der statlege etatar er leigetakarar. Denne medlemen ser fram til nye retningsliner som skal leggjast fram i salderingsproposisjonen.

       Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

Post 61 Tilskott til fylkeskommunale kulturoppgåver

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke tilskuddet til de fem landsdelsutstillingene og de regionale kunstnersentre, som driver lokal og regional kunstformidling. Disse medlemmer forutsetter at fylkeskommunene øker sin bevilgning tilsvarende.

       Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Post 75 Design, arkitektur og bygningsmiljø

       Komiteen sine medlemer frå Høgre ser med glede på den aukande private og offentlege innsatsen for å skape større medvit om dei estetiske verdiane, og ser på ei gradvis utvikling av Norsk Form som eit ledd i ei slik målsetjing. Desse medlemene er i tvil om departementet sjølv bør engasjere seg så breitt på dette området.

       Desse medlemene meiner at post 75 kan reduserast med 5 mill. kroner.

       Framlegg frå Høgre:

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti viser til at Norsk Form har søkt om 500.000 kroner ekstra for å starte eit prosjekt for skolar. Dette ville gje oppstart til eit prosjektarbeid og sekretariat for å arbeide med skolen som fysisk miljø, pedagogisk ressurs og med pedagogiske opplegg. Det er openbart at skolemiljøet - skolevegen, skolegarden, bygningar, klasserom, møblar og utstyr - har innverknad på elevane og på ei oppvaksande slekt sitt forhold til estetikk og kvalitet. Det har vore gjort lite arbeid på dette, korkje frå skolehald eller frå arkitektur/design-hald. I lys av Reform 94 og Reform 97 og det nybrotsarbeidet som gjerast med dette, er det aktuelt å støtte eit prosjekt som tar sikte på å ta skoleungane sitt kvardagsmiljø på alvor. Desse medlemene har forstått at Kyrkje-, utdannings- og forskningsdepartementet har ynskt velkomen ideen om at det gjennomførast ein Statens Designkonkurranse i 1997 med tema: utstyr (pultar m.m) for grunnskolen (særleg 6-åringane). Desse medlemene meiner dette arbeidet vil vere med å styrke kvaliteten på skolemiljøet og gjer framlegg om ei løyving til oppstart av prosjektet på 500.000 kroner

       Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti:

Post 79 Ymse tiltak

Henie-Onstad Senteret

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti viser til den sentrale funksjonen for moderne kunst som Henie-Onstad Senteret har fått gjennom utstillingar av høg kvalitet og formidlingsarbeid gjennom mange år. Desse medlemene er kjende med at styret er i ferd med å rydde opp i indre økonomiske og administrative problem. Desse medlemene vil styrke institusjonen og gjer framlegg om ei auka løyving på 1 mill. kroner.

       Forslag frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti:

       Auken øyremerkast Henie-Onstad Senteret.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at ved Henie-Onstad Kunstsenter er avdekke store økonomiske og administrative problemer, og at opprydding i dette pågår. Disse medlemmer viser til at søknaden om økonomisk støtte fra det nye styret, er sendt direkte til Stortinget uten å være behandlet av Kulturdepartementet. Disse medlemmer viser til at det i søknaden ikke foreligger budsjett for 1997.

       Med bakgrunn i den prosess som fremdeles foregår ved Henie-Onstad Kunstsenter og at søknaden ikke er sendt til, eller behandlet av Kulturdepartementet, kan disse medlemmer ikke støtte en øking av bevilgningen til Henie-Onstad Kunstsenter.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merka seg at Barnekunstmuseet i 10 år har vore aktiv i arbeidet med å fremme barnekunst. No står museet føre eit omfattande utbetringsarbeid som følgje av soppskade på grunnmuren. Desse medlemene vil løyve 1.000.000 kroner til dette arbeid.

       Framlegg frå Senterpartiet:

       Auken øyremerkast slik: Henie-Onstad Kunstsenter kr 1.000.000, Barnekunstmuseet kr 1.000.000.

Generelle merknader kap. 322

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad viser til den liberale kulturpolitikk han står for samt behovet for å redusere de offentlige utgiftene. Det krever også at grupper som billedkunstnere, kunsthåndverkere og designere skaffer seg utkomme av eget arbeid.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 323 Musikkformål

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at konserter på lokalt initiativ er betydelig redusert fra 1994 til 1995. Denne ordningen omfatter også midler til bestillingsverk, utøverkurs for barn og unge, og særskilte musikktiltak. Av 3.559 søknader om tilskott til konserter på lokalt initiativ i 1995, fikk 1.885 (411 færre enn året før) tilskudd gjennom Rikskonsertene. Disse medlemmer vil oppfordre Rikskonsertene til å opprettholde tilskuddet til lokale initiativer til konserter på et høyt nivå. Disse medlemmer legger også spesiell vekt på Rikskonsertenes satsing på det flerkulturelle.

       På bakgrunn av Rikskonsertenes viktige rolle som konsertformidler, vil disse medlemmer øke bevilgningen til Rikskonsertene med 5.000.000 kroner.

       Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

       Øremerkes Rikskonsertene.

       Komiteen sine medlemer frå Høgre har merka seg at Rikskonsertane sitt virkeområde som konsertarrangør stadig vert utvida, både i inn- og utland. Desse medlemene er i tvil om ein bør gå lenger på denne lina i staden for heller å konsentrere oppgåvene om skulekonsertar og motivasjonsarbeid mellom born og unge.

       Når det gjeld ymse forvaltningsoppgåver som departementet set ut til Rikskonsertane, finn desse medlemene dette tenleg både prinsipielt og praktisk, men ser at resultatet er avhengig av det musikkfaglege innsynet og den administrative kompetansen som Rikskonsertane sitt inne med til ei kvar tid. Desse medlemene vil difor at den nye verksemda som Rikskonsertane utfører på forvaltningsområdet, blir evaluert etter to år.

       Desse medlemene viser til sin generelle merknad om prioritering av kulturoppgåvene under kap. 300. Desse medlemene vil halde musikkløyvingane på eit høgt nivå, men ser det likevel ikkje som ei høgprioritert statsoppgåve å forsere løyvingar til rock, pop og andre kommersielle musikkformer.

       Framlegg frå Høgre:

Post 70 Nasjonale institusjoner

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti vil vise til det arbeidet Harmonien i Bergen alt har lagt ned for å auke konserttilbodet til nye grupper, særleg barn og unge. Dette blir vanskeleg å få til vidare framover utan auka løyving. Difor vil denne medlemen auke løyvinga til Harmonien i Bergen med kr 1.000.000.

       Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

       Øremerkes Harmonien i Bergen.

Post 71 Region- og Landsdelsinstitusjoner

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har videre merket seg at det er foreslått en økning i støtten til symfoniorkestre. Disse medlemmer støtter departementets påpekning av at en satsing på symfoniorkestre forutsetter en mer fleksibel organisering. Det understrekes at det er et mål å gjøre musikk av høy kvalitet tilgjengelig for alle mennesker og med en særlig satsing på barn og unge.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ser det som en målsetting å styrke oppbygging av regionale/landsdelsinstitusjoner innenfor musikkområdet. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke bevilgningen til Tromsø symfoniorkester med 800.000 kroner.

       Forslag fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

       Øremerkes Tromsø Symfoniorkester.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil øke bevilgningen til Stavanger symfoniorkester 800.000 kroner i tillegg til den økningen Regjeringen foreslår. Stavanger symfoniorkester har mange konserter for barn og unge, og en relativ stor andel distrikts- og turnékonserter. Bevilgningene forutsetter at fylkeskommunene øker sine tilskudd tilsvarende.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil bevilge et engangstilskudd til Trondheim symfoniorkester med kr 800.000 i forbindelse med 1000-års jubileet.

       Forslag fra Senterpartiet:

       Auken øyremerkast slik: Tromsø symfoniorkester kr 800.000, Stavanger symfoniorkester kr 800.000, Trondheim symfoniorkester kr 800.000.

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti vil også auke løyvinga til Trondheim Symfoniorkester og Kristiansand Symfoniorkester. Trondheim Symfoniorkester treng fleire ressursar for å profilere Trondheim som kulturby i samband med at Trondheim feirar 1000-års-jubileum i 1997. Kristiansand Symfoniorkester lever i dag på ei minimumsgrense når det gjeld talet på stillingar til eit symfoniorkester. Ein auke i løyvinga vil vere med på å styrke Kristiansand symfoniorkester.

       Auken øyremerkast slik: Trondheim Symfoniorkester kr 1.000.000 og Kristiansand Symfoniorkester kr 750.000, Tromsø med kr 800.000 og Stavanger symfoniorkester med kr 800.000.

Post 72 Knutepunktinstitusjonar

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti vil auke løyvingane til Festspillene i Bergen og Festspillene i Nord-Norge for å sikre økonomien til dei oppgåvene dei har tatt på seg både regionalt og nasjonalt.

       Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

       Auken øyremerkast slik: Festspillene i Bergen kr 1.000.000 og Festspillene i Nord-Norge kr 500.000.

Nye retningslinjer for musikkfestivaler

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, støtter Regjeringens forslag om å delegere tilskuddsordningen for musikkfestivaler til Rikskonsertene.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg departementets framlegg om festivalstøtte. Dette vil bidra til en bedre fordeling på et bredere faglig grunnlag. Rikskonsertene er den eneste statsinstitusjon innen musikkfeltet som gjennom formidlingsvirksomhet og forvaltningsoppgaver har bred kompetanse på musikkområdet.

       Disse medlemmer støtter departementets forslag, men vil understreke at Rikskonsertene i forbindelse med festivalstøtten må skille klart mellom sin egen konsertvirksomhet og sine forvaltningsoppgaver. Det understrekes at delegeringen av tilskuddsordningen for festivaler er et område som i liten grad berører Rikskonsertenes øvrige virksomhet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti stiller seg skeptisk til departementets delegering av stadig flere oppgaver til Rikskonsertene. Ved siden av Rikskonsertenes betydelige rolle som musikkformidler, er organisasjonen tilført forvaltningsoppgaver som bl.a. fordeling av tilskott til Samla Norsk Rock, ansvaret for musikkinformasjon gjennom Norsk Musikkinformasjon, og Ole Bull- akademiet. I budsjettforslaget for 1997 foreslår Regjeringen å overføre tilskuddsordningen for festivaler til Rikskonsertene. Disse medlemmer peker på en mulig uheldig sammenblanding av ulike roller som konsertformidler og samarbeidspartner på bred basis i musikklivet, og går inn for at oppgaven med fordeling av støtte til festivaler forblir i Kulturdepartementet.

       Komiteens sine medlemer frå Høgre er samde med departementet i at formålet med ei statleg tilskotsordning for musikkfestivalar er å sikre at dei skal vere kultur- og kunstmarkeringar på eit høgt kvalitativt nivå. Desse medlemene er samde i at festivalar som satser på ikkje-kommersielle musikkformer treng støtte for å kunne nå dette målet, og finn det rimeleg at driftsstøtte kan gjevast til festivalar som har vist seg sentrale i eit nasjonalt kulturpolitisk perspektiv.

       Desse medlemene meiner at tildelingane bør skje så rettvist som råd. Desse medlemene meiner at Rikskonsertane har kompetanse og evne til å stå for dette arbeidet, og vil difor støtte framlegget frå departementet om å delegere desse oppgåvene til Rikskonsertane. Desse medlemene finn det tenleg med ei todeling av tildelingane, ei ordning med driftsstøtte, og ei prosjektordning som er open også for festivalar med lokalt-regionalt tilsnitt.

       Desse medlemene vil at Rikskonsertane må skilje sine forvaltningsoppgåver ut frå den allmenne verksemda, slik at forvaltninga vert så objektiv og tillitvekkjande som mogleg.

Post 73 Festivaler

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti vil peike på at Kirkemusikkfestivalen i Kristiansand etter kvart har lang tradisjon. Desse medlemene vil auke løyvinga med kr 100.000 for 1997.

       Desse medlemene er kjent med at Varangerfestivalen er den største festivalen for jazz og rytmisk musikk i Nord-Noreg og har sidan 1985 hatt ein klar Nordkalott-profil. Dette har ført til at musikarar og kunstnarar frå Noreg, Finland, Sverige så vel som Russland har deltatt. Varangerfestivalen er såleis ikkje bare ein viktig landsdelsfestival, men er blitt viktig i ein regional og nasjonal samanheng. Difor gjer desse medlemene framlegg om å auke løyvinga med kr 400.000.

       Desse medlemene er kjend med at International Chamber Music Festival (ICMF) blei arrangert for sjette gongen i 1996. ICMF er ein viktig treffstad for unge norske og internasjonale solistar innanfor sin musikkgenre. Desse medlemene er og kjend med at festivalen har medvirka til å styrke kulturlivet i Rogaland. Festivalen er i dag i stor grad avhengig av sponsormidlar, noe som gjer den økonomiske planlegginga vanskeleg og usikker. Desse medlemene vil difor gjere framlegg om å løyve 400.000 kroner til ICMF.

       Framlegg frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti:

       Auken øyremerkast slik: Varangerfestivalen med kr 400.000, Kirkemusikkfestivalen med kr 100.000, ICMF med kr 400.000.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti aukar løyvingane til Festspillene i Vestfold med 250.000 kroner.

       Desse medlemer viser til den store interessa for og publikumsoppslutninga til dei mange festivalane. Den statlege støtta er viktig for finansieringa for mange av festivalane.

       Desse medlemer vil peike på at Molde International Jazzfestival har satsa på barn og unge gjennom musisering/komponering med profesjonelle utøvarar. Festivalen ynskjer å presentere det beste innan jazzmusikk, og festivalen er ein møteplass for nasjonale og internasjonale utøvarar der norske musikarar har høve til utvikling. Desse medlemene ynskjer at festivalen skal halde fram i sin noverande form og auker løyvinga med 500.000 kroner.

       Desse medlemer ynskjer å styrke kammermusikkfestivalen i Risør og aukar løyvinga med 200.000 kroner.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti aukar løyvinga til Kongsberg Jazzfestival med 340.000 kroner.

       Desse medlemene ynskjer å auke løyvinga til Oslo Jazzfestival med 340.000 kroner.

       Desse medlemene vil auke løyvinga til Førde Internasjonale folkemusikkfestspel med kr 200.000.

       Desse medlemene ynskjer å auke løyvinga til Vossa Jazz med 340.000 kroner.

       Framlegg frå Senterpartiet:

       Auken vert øyremerka Molde Internasjonale Jazz Festival kr 500.000, og ICMF med kr 400.000, Risør Kammermusikkfestival kr 200.000, Vestfoldspillene kr 250.000, Kongsberg Jazzfestival kr 340.000, Vossa Jazz kr 340.000, Kirkemusikkfestivalen med kr 100.000,Varanger kr 400.000, Oslo Jazzfestival med kr 340.000, Førde kr 200.000.

       Komiteen sine medlemer frå Høgre vil gjera merksam på at Silda-Jazz i Haugesund er ein av dei to store jazzfestivalane i Noreg og som ikkje får statsstøtte. Desse medlemene har merka seg at festivalen har store eigeninntekter og får kontanttilskott på 350.000 kroner frå kommune og fylke i tillegg til kommunens dekning av kontorhald og personale. Desse medlemene ber styresmaktene vurdere om ikkje denne festivalen bør vurderast på line med andre festivalar innan jazzområdet.

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti vil auke løyvinga til Stord Internasjonale Korfestival med kr 200.000.

       Denne medlemen viser til merknader i B.innst.S.nr.2 (1995-1996) og vil løyve kr 200.000 til Sildajazz.

       Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

       Auken øyremerkas slik: Molde Internasjonale Jazz Festival kr 500.000, Risør Kammermusikkfestival kr 200.000, Vestfoldspillene kr 250.000, Kongsberg Jazzfestival kr 340.000, Vossa Jazz kr 340.000, Kirkemusikkfestivalen kr 100.000, Varanger kr 400.000, ICMF kr 400.000, Oslo Jazzfestival kr 340.000, Førde kr 200.000, Sildajazz kr 200.000 og Stord Internasjonale Korfestival kr 200.000.

       Framlegg frå Kristeleg Folkeparti:

       Auken øyremerkast slik: Kirkemusikkfestivalen i Kristiansand kr 100.000, Varangerfestivalen kr 400.000, International Chamber Music Festival kr 400.000, Vestfoldspillene kr 250.000, Molde internasjonale jazzfestival kr 500.000 og Risør Kammermusikkfestival kr 200.000.

Post 79 Ymse tiltak

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at organisasjons- og distribusjonsapparatet for norsk jazz er veikt. Desse medlemene har merka seg den gledelege voksteren i talet på festivalar, men ser med uro på det som burde vera det jamne heilårsarbeidet i klubbane og ved spelestadene. For å styrke grunnarbeidet i Norsk Jazzforum, vil desse medlemene løyve 1 mill. kroner til Norsk Jazzforum.

       Desse medlemene viser til at dei samla løyvingane frå staten til rock, jazz og folkemusikk for året 1996 er om lag 16, 13 og 11 mill. kroner. Norsk Folkemusikk- og Danselag har ein organisasjonsstønad på 275.000 kroner.

       Desse medlemene har merka seg at denne samskipnaden legg særleg vekt på arbeidet for dei eldste norske musikktradisjonane og nyskaping på tradisjonell grunn. Desse medlemene vil på denne bakgrunn styrke løyvinga med 500.000 kroner.

       Desse medlemene vil framheve den store verdien av det frivillige musikklivet. Desse medlemene vil videreføre den prioriteringen av det frivillige musikklivet, som et fleirtal i komiteen bidro til gjennom å øke bevilgningene til Norsk musikkråd. Desse medlemene styrker dette området ytterligere med 1,5 mill. kroner til fordeling til medlemsorganisasjonene.

       Desse medlemene viser til det breie rekrutteringsarbeidet som Landslaget for spelemenn driv i sine mange medlemslag for å styrke norsk folkemusikk og - dans, og vil styrke dette arbeidet med 600.000 kroner.

       Desse medlemene viser til 100-års jubileet for Harald Sæverud sin fødedag i 1997 og at jubileet skal markerast i inn- og utland, m.a. vera ein viktig del av Festspillene i Bergen dette året. På denne bakgrunn løyver desse medlemene kr 700.000 til formålet.

       Forslag frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti:

       Øyremerkast Norsk Jazzforum kr 1.000.000, Norsk Folkemusikk- og Danselag kr 500.000, Norsk Musikkråd kr 1.500.000, Landslaget for spelemenn med kr 600.000 og Sæverud-jubileet kr 700.000.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil auke løyvinga til Den Samiske Kulturfestivalen Riddu Riddu, Kåfjord med 200.000 kroner.

       Desse medlemene ser det som særs viktig at arbeidet med å ta vare på norsk folkemusikk vert vidareført. Norsk folkemusikkmiljø må tilførast midler slik at planlagde prosjekt kan gjennomførast. Desse medlemene ynskjer å stimulere til at planlagde tiltak og prosjekt innanfor folkemusikken kan realiserast.

       Desse medlemene peikar på Norsk Jazzforum sine planer om fire regionale jazzsentra, lokalisert til Bodø, Trondheim, Bergen og Oslo. Desse skal utgjere hjørnesteiner i eit nettverk av spelestader. Sentra forutsettast oppbygd rundt den stedlige jazzklubben.

       Desse medlemene viser til at Vestnorsk jazzsenter har kommet lengst i sitt prosjekt, og har fått tilsagn om kommunale og fylkeskommunale middel under forutsetning av statlig oppfølging.

       På denne bakgrunn går desse medlemene inn for å løyve 500.000 kroner til drift av Vestnorsk jazzsenter.

       Framlegg frå Senterpartiet:

       Øyremerkast: Rådet for folkemusikk og folkedans kr 800.000, Landslaget for spelemenn kr 1.000.000, Norsk Folkemusikk og Danselag kr 500.000, Norsk Jazzforum kr 1.000.000, Norsk Musikkråd kr 1.500.000, Samiske kulturfestival kr 200.000, Vestnorsk jazz kr 500.000 og Sæverud-jubileet kr 700.000.

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til det positive arbeidet Norsk Musikkråd har lagt ned i prosjektet « Aktiv musikk for alle », eit landsomfattande 3-årig prosjekt om tilrettelagt musikkopplæring for alle. Det utarbeidast i desse dagar ei evaluering av prosjektet i regi av Avdeling for musikkvitenskap, Institutt for Musikk og Teater ved Universitet i Oslo. Denne medlemen ser det som særs viktig å tilretteleggje fritidstilbod av kvalitet for menneske som er psykisk utviklingshemma. Denne medlemen er kjend med behovet for vidareutdanning av instruktørar/lærarar i musikk- og grunnskulen som arbeider med elevar med særlege behov. Norsk Musikkskoleråd har sidan våren 1995 arbeidd med å få til eit desentralisert/ambulerande vidareutdanningstilbod med tanke på lærarar som arbeider med elevar med særlege behov. Det har til no vore vanskeleg å få til, all den tid ei slik desentralisert studie-eining er tung å finansiere fordi forelesarar er henta frå Høgskolen i Oslo. For å fylgje opp prosjektet « Aktiv musikk for alle » og gjere nytte av røynslene, samt vere med på finansieringa av eit desentralisert/ ambulerande vidareutdanningstilbod, vil denne medlemen løyve kr 1.000.000 til det vidare arbeidet i regi av Norsk Musikkråd.

       Denne medlemen viser til den framgang VertavoKvartetten har hatt i den seinare tida. Kvartetten har på internasjonalt nivå vore med å sette Noreg på musikkartet. I lys av kvartetten sitt gjennombrot og lovande framtidsutsikter gjer denne medlemen framlegg om ei løyving til drift på kr 600.000.

       Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

       Auken øyremerkast slik: Norsk Jazzforum kr 1.000.000, Norsk Folkemusikk- og Danselag kr 500.000, Norsk Musikkråd 2.500.000, Landslaget for spelemenn kr 1.600.000, Sæverudjubileet kr 700.000, Samiske Kulturfestival kr 200.000, Vestnorsk jazz kr 500.000, Rådet for folkemusikk kr 800.000, VertavoKvartetten kr 600.000.

Generelt kap. 323

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad viser til den liberale kulturpolitikk han står for. Dette medlem mener også musikklivet må gjennom en omstilling for at avhengigheten av offentlige bevilgninger skal bli mindre.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 324 Teater- og operaformål

       Komiteen viser til at det fra 1994 til 1995 har vært en svak økning i tallet på forestillinger og besøk i institusjonsteatrene og Den norske Opera, og en mindre nedgang i antallet oppsetninger. Det var samtidig en klar økning i turnévirksomheten i 1995. Noe i overkant av en tredjedel av scenekunsttilbudet rettet seg til barn og unge. De fleste teatrene oppnådde et positivt økonomisk resultat i 1995, og departementet melder om at økonomistyringen stort sett er god.

       Komiteen er kjent med at departementet skal legge fram to viktige saker som dreier seg om rammevilkårene til Den norske Opera. Den første dreier seg om pensjonssaken, der komiteen avventer departementets forslag til hvordan problemene rundt pensjonsutbetalingen kan løses. Den andre blir spørsmålet om nybygg eller utbygging av vår nasjonale operascene.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N Wetterstad, viser til spennvidden i scenekunsten, som omfatter en rekke kunstneriske uttrykksformer, fra revy og kabaret, dukketeater, tradisjonelt teater, til musikkteater, opera og dans. Flertallet ser scenekunsten som en viktig tradisjonsbærer. Flertallet vil også understreke scenekunstens betydning for utviklingen av norsk og samisk språk.

       Flertallet peker på at tilgangen på ulike teaterformer er fortsatt skjevt fordelt geografisk sett. Teatertilbudet er best i de største byene. Oslo-regionen har både det største tilbudet, og den høyeste besøksandelen blant befolkningen.

       Komiteen viser til det arbeidet som Norges Døveforbund har gjort i mange år for å få etablert eit profesjonelt teiknspråkteater. Komiteen minner om Innst.S.nr.115 (1992-1993) og ser det som uheldig dersom denne saka skal ut på ny vandring. Komiteen har merka seg at døvemiljøet vil at startfasen og utprøving av prosjektet skjer i nær tilknytning og samarbeid med Døves Video. Komiteen ser klare føremoner ved at skodespelarane og kompetansen knytt til ensemblet kan nyttast i programproduksjon, annonsering m.m. i den verksemda og dei auka oppgåvene som Døves Video får.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, har merka seg Norges Døveforbund sin finansieringsplan for eit treårig prøveprosjekt. Planen inneheld relativt høge eigeninntekter, men føreset eit statleg engasjement frå Kulturdepartementet. Flertallet ber om at saka blir endeleg klarlagt mellom Norges Døveforbund, Døves Video og departementet, med sikte på snarleg framlegg til Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser på opprettelsen av et tegnspråkteater som svært positivt, og ber Riksteateret vurdere å starte et prøveprosjekt i samarbeid med Norges Døveforbund og andre berørte parter.

Post 11 Varer og tjenester

       Komiteen ønsker at teatertilbudet for eldre på dagtid skal fortsette, og ber om at Riksteatret får ansvar for å formidle forestillinger. Det er viktig at forestillingene velges ut fra de eldres interesser og at tidspunktet for forestillingene vurderes ut fra de eldres ønsker.

       Komiteen ber om at 800.000 kroner overføres fra post 79 til post 11.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter for øvrig Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 70 Nasjonale institusjonar

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til den Norske Operas særstilling som institusjon, bl.a. som den eneste helprofesjonelle operascene i landet. Disse medlemmer er fornøyd med at departementet foreslår å øke driftstilskuddet til den Norske Opera med 3 mill. kroner i 1997. Disse medlemmer ser fram til å motta Regjeringens odelstingsproposisjon med forslag om å innlemme ballettdansere, sangsolister og korsangere i Statens pensjonskasse, men med tanke på den vanskelige økonomiske situasjonen ved operaen, vil disse medlemmer ikke redusere tilskuddet med en sum tilsvarende den operaen sparer dersom kunstnerne ved operaen blir medlemmer av Statens pensjonskasse. Disse medlemmer foreslår derfor å øke driftstilskuddet til den Norske Opera med 2.000.000 kroner.

       Forslag fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

       Øremerkes Den Norske Opera.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den særlige oppgaven Beaivvas Sami Teahter har som samisk nasjonalteater. Disse medlemmer mener at utbyggingen av dette unike og viktige teatret har gått langt langsommere enn opprinnelig forutsatt.

       Forslag fra Senterpartiet:

       Øremerkes Beaivvas Sami Teahter kr 1.500.000, Den Norske Opera med kr 2.000.000.

       Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

       Auken øyremerkast slik: Beaivvas Sami Teahter kr 1.500.000, Den Norske Opera med kr 2.000.000.

Nasjonalt kulturverksted - Drammen - Post 71 Regions-/landsdelsinstitusjoner

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er opptatt av at det Nasjonale kulturverksted i Drammen videreutvikler prosjektteatermodellen med hovedvekt på samarbeid mellom profesjonelle og amatører og med fokus på visuell scenekunst.

       Det er viktig at formidling og produksjon skjer med vektlegging på det flerkulturelle integreringsaspekt, og at produsentkompetansen videreutvikles. Under forutsetning av at kommune og fylkeskommune gir sin tilslutning til dette foreslår flertallet at prosjektteateret bør utvikles til landsdels-/regionsteater med spesielle funksjoner. Dette medfører en 70 %/30 % økonomisk deling mellom stat, fylke og kommune.

       Komiteens medlem frå Senterpartiet vil løyve 2,7 mill kroner til Nasjonalt kulturverksted i Drammen.

       Komiteen sine medlemer frå Høgre viser til sine merknader i Innst.S.nr.127 (1995-1996) om lokalisering av dei 3 R'ane i Oslo og til den diskusjonen som oppsto om former for « kompensasjon » til Drammen etter at byen hadde tapt kampen om å bli vertskapskommune for Riksteateret.

       Desse medlemene ser det som positivt at departementet etter vedtaket opna dialog med Drammen om tiltak for kultursatsinga i byen. Desse medlemene finn det kritikkverdig at ikkje noko om dette er nemnt i budsjettproposisjonen.

       Desse medlemene meiner at dialog og tingingar mellom byen/regionen og staten må ta utgangspunkt i dei ideane som lokale demokratiske organ har samla seg om, og ikkje at regionen får seg servert noko anna enn det dei har uttrykt ønskje om. Desse medlemene viser til at søknaden såg teater, kunst og formidling som eit heile, der m.a. det nye Drammen Museum for Kunst- og Kulturhistorie (samanslåing av Drammens Museum og kunstforeningen) var tiltenkt ei viktig rolle.

       Desse medlemene ser positivt på eit prosjekt med ei form for fleirkulturelt teater, og reknar med at før by og fylke kan vurdere dette seriøst, må idé, innhald, omfang, økonomi, drift, ansvarsfordeling og andre spørsmål ved eit slikt fleirkulturelt eksperiment i Drammen klargjerast og eventuelt prioriterast lokalt framfor andre ønskjemål og budsjettkostnader.

       Desse medlemene ser det som gledeleg at Drammens Teater snart er atterreist og står fram som ein tidsmessig teaterbygning. Desse medlemene meiner at dette teateret treng faste eller hyppige tiltak med profesjonell substans. Desse medlemene vil be departementet vurdere løysingar for dette, til dømes samarbeid med dei større Oslo-teatera om framsyningar og premiereframføringar i Drammen. Desse medlememe finn det ikkje unaturleg å inkludere dette perspektivet i den forhandlingspakka som departementet og regionen no fører samråd om.

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad ser på kulturverkstedet som er tiltenkt Drammen som et « plaster på såret » etter at kommunen tapte lokaliseringskampen om Riksteateret. Dette medlem mener tiltaket blir for begrenset og detaljstyrt. De lokalt ansvarlige burde fått større frihet til å avgjøre hvordan en teaterbevilgning til Drammen skal utnyttes. Drammen teater må stå sentralt i utviklingen av et nytt teatertilbud i byen.

Post 71 Regions/landsdelsinstitusjonar

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil øke bevilgningene til Agder Teater som har et lavt tilskudd og to fylker å dekke, med 1.000.000 kroner.

       Disse medlemmer viser til at Stortinget har vært med på å bevilge midler til et stort nytt teaterbygg ved Trøndelag Teater, mens Regjeringens rammebevilgning for drift er utilstrekkelig i forhold til de økte kostnader. Disse medlemmer vil derfor øke driftsstøtten til Trøndelag Teater med 3.500.000 kroner.

       Disse medlemmer vil peke på at Hordaland Teater spiller på nynorsk og har et stort publikumsbesøk i forhold til driftstilskuddet. Disse medlemmer vil øke driftstilskuddet til Hordaland Teater med 500.000 kroner.

       Forslag fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

       Øremerking: Trøndelag Teater kr 3.500.000, Agder Teater kr 1.000.000, Hordaland Teater kr 500.000.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peike på dei meirutgiftene Sogn og Fjordane Teater har hatt ved innflytting i nytt bygg. Desse medlemene viser til teateret sitt behov for meir tidsmessige og praktiske lokale. Løysinga dei har valgt er lite kostnadskrevjande. Desse medlemene aukar løyvinga med 500.000 kroner.

       Framlegg frå Senterpartiet:

       Auken øyremerkast slik: Agder Teater 1,0 mill. kroner, Sogn og Fjordane Teater kr 500.000, Hordaland Teater med kr 500.000, Trøndelag Teater med kr 3.500.000, Nasjonalt Kulturverksted Drammen kr 2.700.000.

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti vil auke løyvinga til Hedmark Teater med 1.000.000 kroner:

       Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

       Auken øyremerkast slik: Agder Teater kr 1.000.000, Sogn og Fjordane Teater kr 500.000, Hedmark Teater kr 1.000.000, Hordaland Teater kr 500.000 og Trøndelag Teater kr 3.500.000.

       Forslag fra Kristelig Folkeparti:

       Auken øyremerkast slik: Agder Teater kr 1.000.000, Sogn og Fjordane Teater kr 500.000, Hordaland Teater kr 500.000 og Trøndelag Teater kr 3.500.000.

Post 73 Operaen i Kristiansund

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er godt nøgd med at departementet har gjennomgått og vurdert Operaen i Kristiansund sine planar og i hovudsak slutta seg til desse og at operaen no har fått status som eit Ressurs- og kompetansesenter. Vidare er institusjonen tiltenkt ei rolle innanfor ein samla plan for utvikling av musikkdramatikk i Norge, ein plan som departementet vil legge fram ei melding om neste år.

       Desse medlemene vil peike på at Stortinget sine løyvingar dei siste åra har ført til at OiK i stor grad har gjennomført utbyggingsplanen sin for 1994-96 og at resultata og ringverknadane for drifta har vore positive.

       På denne bakgrunn vil desse medlemene auke løyvinga med 800.000 kroner.

       Forslag frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti:

Post 74 (Ny) Teaterfond

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti meiner det er sterkt ønskjeleg å setja i verk tiltak som kan stimulere til naudsynt fornying og nyskaping ved teatra, då situasjonen i dag ikkje tillet meir spesielle satsingar. Desse medlemene viser til innstillinga frå kyrkje- og undervisningsnemnda om kulturmeldinga våren 1993, der fleirtalet tok til orde for skiping av ei prosjektfinansieringsordning som skal kunne koma alle former for teater til gode.

       Desse medlemene vil difor gjera framlegg om at det vert løyvt 5 mill. kroner til ei prosjektløyving for scenekunst alt på budsjettet for 1997, med sikte på at teatra kan søkje om prosjektstøtte frå haustsesongen 1997.

       Desse medlemene ber om at departementet utarbeider tenlege reglar for fordeling av midla.

       Desse medlemene vil understreke at midlar til eit teaterfond er ekstra ressursar som skal løyvast utanom den ordinære ramma til teatertiltak.

       Forslag frå Senterpartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti:

Post 79 Ymse tiltak

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peike på at RingsakerOperaen har laga opera i Hedmark gjennom 18 år. Operaen er basert på stor dugnadsinnsats, men det vert òg ytt tilskott frå kommunen og fylkeskommunen. Satsing på barn og unge er eit viktig element i RingsakerOperaen. Operaen har representert ein kontinuerleg kulturinstitusjon i dei åra den har eksistert. Desse medlemene ynskjer at RingsakerOperaen får eit driftstilskott på 300.000 kroner.

       Disse medlemmer viser til at Norsk Amatørteaterråd er en paraplyorganisasjon for 15 landsdekkende organisasjoner som har ikke- profesjonelle drama- og teaterarbeid som hele eller deler av sin aktivitet, og med lang tradisjon for frivillig arbeid over hele landet. Disse medlemmer ser på frivillig egenaktivitet som en viktig grunnpilar i alt holdningsskapende, forebyggende og kunnskapsformidlende arbeid.

       Disse medlemmer foreslår en øremerket økning til Norsk Amatørteaterråd med 500.000 kroner.

       Desse medlemene er kjent med det viktige arbeidet som skjer ved Norsk Revyfaglig Senter når det gjeld registrering, innsamling og synleggjering av verdfullt revymateriale. Det hastar med å få registrert dette materialet, og senteret ynskjer derfor å forsere arbeidet. Desse medlemene er einig i at det er naudsynt og vil løyve 250.000 kroner til arbeidet.

       Framlegg frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti:

       Auken vert øyremerka: RingsakerOperaen kr 300.000, Norsk Amatørteaterråd kr 500.000 og Norsk revyfaglig senter kr 250.000.

Generelt kap. 324

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad viser til den liberale kulturpolitikk han står for. Teater og opera må også gjennom en omstilling slik at deres avhengighet av offentlige bevilgninger kan bli mindre.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

       Komiteen har merka seg at Regjeringa gjer framlegg om 5 mill. kroner til IT-satsing i biblioteksektoren. Komiteen er samd i framlegget fordi ei slik satsing vil gjere fleire folkebibliotek i stand til å bli viktige institusjonar for utjamning av ei byrjande informasjonskløft i samfunnet. Godt utrusta folkebibliotek er i aukande grad viktige for fjernstudentane og for eit desentralisert utdanningstilbod.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti meiner ulike typar bibliotek har og vil få ein stadig meir sentral plass i utdannings- og informasjonssamfunnet. Det er etter desse medlemene si meining naudsynt å sjå heilskapen i bibliotektenestene og å få ei samla oversikt og vurdering av kva for plass biblioteka har og ikkje minst skal ha i framtida.

       Framlegg frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti:

       « Stortinget ber Regjeringa leggje fram ei stortingsmelding om bibliotektenestene i Noreg. »

       Komiteen sine medlemer frå Sosialistisk Venstreparti minner om at spørsmålet om oppretting av eit nytt samlande statleg organ til erstatning for Riksbibliotektjenesten og Statens Bibliotektilsyn var lova skulle kome til Stortinget i samband med budsjettet for 1997.

       Desse medlemene har merka seg at dette ikkje vart gjort og forventar at spørsmålet om samanslåing kjem til Stortinget med det første.

Post 60 Mobil bibliotektjeneste og biblioteklokaler

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti er ikkje nøgd med at løyvingane til mobil bibliotekteneste og biblioteklokale viser ein reell nedgang. Ordninga med mobil bibliotekteneste er viktig, spesielt i område av landet, som på mange felt opplever at det offentlege tenestetilbodet vert skore ned. Bokbussane er ein lekk i det nasjonale biblioteknettverket og kjem spesielt barn og eldre til gode.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil at folkebiblioteka i framtida skal spele ei viktigare rolle i kunnskaps- og informasjonssamfunnet og ser derfor at det er naudsynt med ein auke i løyvingane til bygging m.m. av biblioteklokale.

       Desse medlemene er uroa over ulike rapportar om manglande lesekunnskap, lesevanar og signal om at dugleiken til dei unge i skriftspråket ikkje er gode nok. I ei tid med aukande internasjonalisering, meiner desse medlemene at ein stadig viktigare oppgåve er å ta vare på og utvikle det norske og samiske språket, som eit kulturelt ankerfeste. Som ein motvekt mot dei nye medievanane og media sin fragmentariske form, saman med eit aukande tal kanalar med internasjonalt programtilbod, ser desse medlemene det som ei hovudoppgåve å stimulere leselysta til barn og unge.

       I ei tid der kulturimpulsane er mange, hyppige og ofte overflatiske, vil desse medlemene streka under verdien av ein godt utbygd biblioteksektor for det allmenne opplysningsnivået, informasjonstilgangen og som møteplass for kulturelle og sosiale aktivitetar. Desse medlemene meiner derfor at det er viktigare enn nokon gong å vere med på å få til eit godt utbygd biblioteksnett, for å gje så mange menneske som mogleg lett tilgang til biblioteka sine tenester.

       Desse medlemene vil at alle i landet skal ha eit bibliotektilbod i nærmiljøet, og at ulike typar lesehemmande skal ha et tilfredsstillande tilbod. Tilskot til bokbussar og bibliotekslokale er viktige tiltak, som Regjeringa ikkje har auka løyvingane til dei to siste åra. I St.meld. nr. 61 (1991-1992) Kultur i tiden, seier Regjeringa at ho vil styrkje innsatsen, særleg når det gjeld middel til mobil bibliotekteneste. I grisgrendte strøk er bokbussar den beste og mest kostnadseffektive distribusjonsmåten til å oppfylle intensjonane til biblioteklova. Liknande føremoner og funksjonar kan bokbussen gje i større byar, for å auke tilgangen på og lagleg tilkomst av biblioteka sine tenester. Desse medlemene foreslår derfor at løyvingane til mobile bibliotek og biblioteklokale vert auka med 5.000.000 kroner for 1997.

       Framlegg frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Post 62 Andre bibliotektenester

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti er oppteken av at Nord-Sør-biblioteket i Stavanger skal kunne halde fram som ei fast ordning. Prosjektet blei starta i 1992 i samarbeid med NORAD. Seinare blei både Utanriksdepartementet og Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet med på « spleiselaget ». Ei sterk statleg finansiering har heile tida vore føresetnaden for denne bibliotekavdelinga ved Stavanger Bibliotek.

       Desse medlemene vil peike på at nord-sør-biblioteket er eit spesial- og kompetansebibliotek om nord-sør-spørsmål. Biblioteket er innretta på vanlege folk og blir særleg mykje brukt av skolar. Biblioteket dekkjer heile landet, m.a. via heimesider på Internett og styrker dei lokale biblioteka i deira tenester på desse områda. Nord-Sør-biblioteket er saman med Miljøbiblioteket, Europabiblioteket og Det Fleirspråklege bibliotek, kompetansebibliotek. Dette er ein ny modell og funksjon, som i hovudsak er retta mot folke- og skolebiblioteka.

       Framlegg frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti:

       Auken øyremerkast Nord-Sør biblioteket.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er oppteken av vilkåra for samisk språk som eit nasjonalt ansvar. Samisk spesialbibliotek i Karasjok treng 31/2 nye stillingar for å kunne bli ein slik sentral institusjon i arbeidet med å styrke samisk språk og litteratur til dette formål. Desse medlemene vil løyve kr 1.100.000.

       Framlegg frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

       Auken øyremerkast: Samisk spesialbibliotek Karasjok kr 1.100.000 og Nord-Sør bibliotek kr 300.000.

Post 73 Noregs Mållag

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti vil styrke arbeidet til Noregs Mållag, slik at organisasjonen kan bli i stand til å vidareutvikle og drive Internettprosjekt retta mot barn og unge, utvikle informasjonsmateriell om språk til skolane, førebu barnemållag og byggje ut landsdels- og fylkeskontor.

       Desse medlemene vil auke løyvinga med 1 mill. kroner og foreslår:

       Framlegg frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti:

       Komiteens medlem Kjellaug Nakkim og representanten Roy N Wetterstad viser til at de er imot at det skal ytes statlige tilskudd til språkorganisasjoner. Disse medlemmer mener at den klare favoriseringen av nynorsk er urimelig, og disse medlemmer mener at så lenge det ytes tilskudd til denne type organisasjoner må likebehandling være en forutsetning.

       På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

       « På kap. 326 post 73 i Kulturdepartementets budsjett endres tittelen til « språkorganisasjoner ». Bevilgningen på denne posten deles likt mellom Noregs Mållag og Riksmålsforbundet. »

Post 74 Det Norske Samlaget

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil auke løyvinga til Det Norske Samlaget med 1 mill. kroner for å sette i gang prosjekt som sikrar at det vert utvikla nynorsktilbod innan cd-rom. Samlaget har også planar om utvikling av barnebokklubb med tilbod om nynorske bøker og anna skriftleg tilfang.

       Framlegg frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Post 79 Ymse Tiltak

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil understreke at det er viktig mål for bibliotekvirksomheten å sørge for litteratur- og bibliotektjenester for synshemmede og andre med lesevansker. Lydbiblioteket til Kristent Arbeid Blant Blinde (KABB) formidler i dag ca 15.000 utlån av lydbøker årlig og etterspørselen er økende. Lydbiblioteket til KABB utfyller Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek på en god måte.

       Disse medlemmer viser til at virksomheten i KABB er basert på innsamlede midler. Det er viktig å sikre lydbiblioteket stabile inntekter, slik at dette betydningsfulle arbeidet kan drives på en tilfredsstillende måte. Disse medlemmer vil derfor gå inn for et driftstilskudd på 600.000 kroner til KABBs lydbibliotek.

       Desse medlemene er kjende med dei viktige oppgåvene som Døves Video har for å skaffe fram undervisnings,- informasjons- og opplevingsstoff for dei døve. Desse medlemene viser til dei auka oppgåvene som Døves Video har fått som følgje av magasinproduksjon og barne-TV program i NRK. Desse medlemene vil på denne bakgrunnen gjera framlegg om at denne posten vert styrkt med kr 800.000.

       Desse medlemene vil peike på at Bjørnson-festivalen har vakse fram til å bli ein viktig internasjonal festival som tek opp samfunnsaktuelle tema. Festivalen er ikkje-kommersiell, og har mykje å seie for norsk skriftkultur. Desse medlemene vil auke løyvinga til festivalen med 200.000 kroner.

       Desse medlemene gjer vidare framlegg om kr 300.000 til etableringa av arkiv og dokumentasjonsverksemd ved Europeisk Bluessenter Notodden.

       Framlegg frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti:

       Øyremerkast Døves Video kr 800.000, Bjørnsonfestivalen kr 200.000, Europeisk Blues Senter med kr 300.000 og KABB med kr 600.000.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merkt seg aktiviteten til Landssamanslutninga av nynorskkommunar og ser at dei etter tre års arbeid har nådd målsetjinga om å verte ein etablert organisasjon med snart 1/4 av Kommune-Noreg som medlemer. Desse medlemene vil styrke dette viktige området, slik at god og rett bruk av nynorsk kan bli meir jamstelt med bruk av bokmål, ikkje minst innan det offentlege. Desse medlemene vil foreslå ei auke i løyvinga på kr 300.000 til driftsstøtte til LNK.

       Framlegg frå Senterpartiet:

       Auken øyremerkast Bjørnsonfestivalen kr 200.000, LNK kr 300.000, Døves video kr 800.000, KABB kr 600.000 og Europeisk Blues Senter kr 300.000.

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti seier seg glad for at Regjeringa i framlegget til statsbudsjett for 1997 foreslår ei løyving på 5 mill. kroner til IT-satsing i biblioteksektoren. Sosialistisk Venstreparti foreslo ei slik satsing for 1996, men fikk ikkje støtte frå andre parti. Denne medlemen meiner at det no er naudsynt med eit enda større krafttak for å sikre at fleire bibliotek kan setjast i stand til å møte den raske utviklinga som finn stad innan ny teknologi og foreslår ein auke på 2 mill. kroner. Folkebiblioteka vil med ei løyving på til saman 7 mill. kroner til IT kunne bli betre i stand til å utføre rådgjevings- og informasjonsoppgåver og demokratisere bruken av IT.

       Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

       Auken øyremerkast IT-satsing kr 2.000.000, LNK kr 300.000, Bjørnsonfestivalen kr 200.000, Norges Døveforbund kr 800.000, KABB kr 600.000, Europeisk Blues Senter kr 300.000

Generelt kap. 326

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad viser til den liberale kulturpolitikk han står for samt behovet for en streng prioritering for å få ned de offentlige utgiftene.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 328 Museums- og andre kulturformål

       Komiteen har merket seg at barn og unge er en viktig målgruppe når museumstilbudet skal nå ut til et stadig bredere publikum. I den forbindelse viser komiteen til at det har vært en svak økning av tallet på besøk av barn og unge som er alene eller sammen med foreldre, mens det har vært en nedgang i besøk av barn og unge som kommer i grupper. Komiteen er derfor enige i den satsing som gjøres på å formidle kunnskaper til barn og unge.

       Komiteen støtter samarbeidet mellom Kulturdepartementet og Miljøverndepartementet om Kulturminneåret 1997. Komiteen har merket seg at formålet med Kulturminneåret er å øke forståelse og kunnskaper om våre kulturminner. Komiteen har også merket seg at Norsk Museumsutvikling i samarbeid med Riksantikvaren har opprettet et sekretariat for samordning av tiltak i Kulturminneåret 1997, og at det er fremmet forslag om å øremerke 2,5 mill. kroner til prosjekt for å styrke IT-utviklingen på museumsområdet og andre tiltak i Kulturminneåret. Komiteen støtter dette.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti viser til det viktige arbeidet med å ta vare på og utvikle bunad- og folkedraktkulturen i Noreg. Desse medlemer vil styrke Bunad- og Folkedraktrådet i deira arbeid og aukar løyvinga med 270.000 kroner.

       Framlegg frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti:

       Øremerkes Bunad- og Folkedraktrådet.

Post 60 Tilskottsordning for museum

       Komiteen er i tilfreds med at Regjeringen har fulgt opp komiteens merknader i B.innst.S.nr.2 (1995-1996), når det gjelder drift av tekniske og industrielle kulturminner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil i den forbindelse vise til at Norsk Fiskeindustrimuseum/Neptun Sildoljefabrikk ikke var tatt med blant de museene som vil få tilskudd over Kulturdepartementets budsjett, men at en forutsatte at Fiskeridepartementet ville ta et ansvar for dette museet. Flertallet kan ikke se at dette er fulgt opp av Fiskeridepartementet, og vil derfor fremme forslag om at Neptun Sildoljefabrikk også gis støtte innenfor det avsatte beløp på post 60. Flertallet viser til at dette vil medføre en ny fordeling av beløpene og foreslår følgende fordeling av midlene til de 8 tekniske og industrielle kulturminnene:

       Flertallet viser for øvrig til prinsippet om etatenes ansvar for dokumentasjon av egen historie, og ber om at Kulturdepartementet tar initiativ til et samarbeid med aktuelle departementer der det er naturlig.

       Flertallet avventer behandlingen av NOU 1996:7 Museum, minne, møtestad for en grundigere gjennomgang av museumsområdet. Flertallet vil peke på museenes sentrale rolle når det gjelder å skape bevissthet om mangfold og egenart, både når det gjelder naturforhold og kultur- og samfunnsliv i det ganske land. Flertallet ser museums- og kulturvernarbeidet som særlig viktig for å øke kunnskapen om fortiden, skape innsikt i noen av sammenhengene i tilværelsen, og derved styrke identitetsfølelsen.

       Komiteen sine medlemmer frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti viser til oppsvinget som Blaafarveverket har hatt som kulturinstitusjon i seinare år.

       Desse medlemene viser til at leiinga held aktivt fram med å oppfylle dei ønskje som styresmaktene har gjeve uttrykk for. Desse medlemene ser potensial for ytterlegare satsing både på område som fysiske kulturminne, (gruver, bygninger og installasjonar), formidlingsoppgåver overfor skular og interesserte. Desse medlemene ser at det no ligg til rette for auka innsats gjennom arkivarbeid, forskning, dokumentasjon og formidling også av nærings- og bedriftshistorie. Desse medlemene finn det såleis verdfullt at Blaafarveværket kan bli ein institusjon med heilårsdrift.

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti har merka seg at ein for tredje året på rad ikkje aukar det generelle statlege museumstilskotet til fylkeskommunane. Det er grunn til å frykte at fylkeskommunane igjen følgjer staten på dette området. Resultatet vert stagnasjon for ei stor gruppe museer. Denne medlemen vil auke tilskotet til musea med 3 mill. kroner.

       Denne medlemen vil auke løyvinga til Blaafarveværket med 2 mill. kroner for å gjere dei i stand til å realisere planane om å tilretteleggje utstillingar med tekstar for skoleelevar. Dette vil vere i tråd med « Broen og den blå hesten » der ein oppmodar til eit nært samarbeid mellom skoleverket og kultursektoren. Auken i løyvingane skal og nyttast til heilårsdrift av Dokumentasjonssenteret og til fleire informasjonshefte.

       Denne medlemen har merka seg at Norsk Fiskeindustrimuseum/Neptun sildoljefabrikk ikkje er komen med i budsjettforslaget for 1997, sjølv om det i fleire år har vore prioritert av både Norsk Kulturråd og Riksantikvaren og er det einaste av dei prioriterte som ikkje ligg i Sør-Noreg. Denne medlemen meiner at det bør vere ei statleg oppgåve å sikre istandsetting og drift av industrielle kulturminne av nasjonal verdi. Neptun treng 1,2 mill. kr i årleg offentleg driftsstøtte. Med ei 60/40-fordeling er det derfor naudsynt med ei løyving på 720.000 kroner for 1997.

       Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

       Auken øyremerkast Blaafarveverket kr 2.000.000, Neptun Sildoljefabrikk kr 720.000 og kr 3.000.000 til tilskuddsordningen til museene.

Post 70 Nasjonale institusjonar

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti har merka seg at trass i stramme rammer har det vore imponerande utvikling ved Norsk Bergverksmuseum med fleire nye samlingar og nye tilbod under utvikling, m.a. i Saggrenda-området og KV-museet. Desse medlemene vil styrke løyvinga til Norsk Bergverksmuseum med 1 mill. kroner.

       Framlegg frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti:

       Auken øyremerkast Norsk Bergverksmuseum kr 1.000.000.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil peke på at Norsk Skogbruksmuseum i dag har to amanuenser som tar seg av respektive skogbruk og innlandsfiske, men ingen på området jakt og fangst.

       Disse medlemmer mener at Norsk Skogbruksmuseums rolle som nasjonalt museum for utmarksnæringene skogbruk, jakt og fiske ikke kan oppfylles uten at jakt/fangstområdet er dekket av en fagperson.

       Disse medlemmer viser til at utmarksressurser har helt opp imot vår egen tid hatt en avgjørende betydning for bosettingen i distriktene. Jakt og fangst har en tradisjon som går mange tusen år tilbake i tiden.

       Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til Norsk Skogbruksmuseum med kr 1.000.000, under forutsetning av at kommunale og regionale bidrag økes tilsvarende.

       Forslag fra Senterpartiet:

       Økningen øremerkes Norsk skogbruksmuseum kr 1.000.000 og Norsk Bergverks Museum kr 1.000.000.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti viser til at forhandlingane mellom Verdal kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune no er sluttførte. Desse medlemene meiner at staten må auke sitt engasjement i Stiklestad Nasjonale Kultursenter og gjennom auka tilskott syne at det er ei nasjonal oppgåve å ta vare på og skaffe dokumentasjon og å formidle Olavstradisjonen. Dette er ei stor og viktig oppgåve, også i internasjonal samanheng.

       Desse medlemene er oppteken av at det faglege fundamentet i formidlinga er viktig, men det er også naudsynt å gi dette ei form som gjer Olavsformidlinga tilgjengeleg for ulike brukar- og publikumsgrupper. Desse medlemene ser positivt på eit nært samarbeid med fagmiljø i Trondheim og utviklinga av tilbod på Stiklestad i samband med 1000-års jubileet. Desse medlemene meiner at ein auke på 2,5 mill. kroner til Stiklestad Nasjonale Kultursenter er i samsvar med tidlegare planar og søknader og foreslår:

       Framlegg frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti:

       Auken øyremerkast Stiklestad Nasjonale Kultursenter kr 2.500.000.

Post 73 Skoleskip - fond for utbedring, kan overførast

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti og representanten Roy N Wetterstad viser til Innst.S.nr.2 (1995-1996), der et flertall av familie-, kultur- og administrasjonskomiteen gikk inn for et fond på 7.000.000 kroner til vedlikehold av de tre skoleskipene vi har i Norge. Norge er det eneste landet i verden som har så mange seilskip som er i bruk til opplæringsformål.

       Flertallet vil følge opp bevilgningen med ytterligere 5.000.000 kroner for 1997.

Post 79 Ymse tiltak

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Kvinnemuseet ble åpnet i mai 1995, og er det eneste i sitt slag i Norge. Flertallet ber departementet vurdere å gi Kvinnemuseet status som nasjonalt museum.

       Eit annet fleirtal, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet, er kjende med Labro-prosjektet gjennom forprosjektutgreiing av 29. februar 1996 og supplerande prosjektutgreiing av 16. oktober 1996. Dette fleirtalet ser at prosjektet kan fylle eit viktig tomrom i framstillinga av vår nasjonale industri-, nærings- og kulturhistorie. Dette fleirtalet har merka seg den stor interessa som m.a. er utvist lokalt og i Buskerud fylkeskommune.

       Dette fleirtalet føreset at den organisatoriske tilknyttinga blir Lågdalsmuseet som skal vera drivar av museet. Vassdragsmuseet Labro blir såleis ei utviding av og ei spennande satsing for Lågdalsmuseet, som dekkjer historisk verksemd langs heile Numedalslågen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti foreslår en driftsstøtte til Kvinnemuseet på 500.000 kroner for 1997.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil vise til at Gamlebyen i bydel Gamle Oslo rommer mange og sjeldne rester og ruiner av Middelalderbyen Oslo. Rester av så vel bygningskropper som gatesystem forteller om den bystruktur som engang var i det første Oslo, tidlig i vårt årtusen. Disse medlemmer går inn for at det bevilges midler til Oslo kommune, som i samarbeid med ansvarlige myndigheter og Riksantikvaren, setter i gang med å realisere planene om et middelaldermuseum og en middelalderpark i bydel Gamle Oslo.

       Disse medlemmer vil bevilge kr 600.000 til det videre arbeidet med middelalderbyen Oslo.

       Disse medlemmer understreker den store egeninnsatsen som har blitt satt inn for å realisere Vestnorsk Utvandringssenter. I tillegg representerer dette senteret en interessant historisk dokumentasjon av norsk utvandrerhistorie. Disse medlemmer går derfor inn for å bevilge 300.000 kroner.

       Disse medlemmer viser til det viktige arbeidet med innsamling, bygging, reparering og dokumentasjon av musikkinstrument ved Teknisk-vitenskapelig dokumentasjonssenter for musikkinstrumenter i Moss.

       Disse medlemmer vil støtte institusjonen med 400.000 kroner.

       Disse medlemmer peker på at et Jugendsenter i Ålesund bør inngå i museumsplanen som en institusjon av nasjonal verdi. Videre ble det pekt på at dette er en del av museumsplanen for Møre og Romsdal.

       Disse medlemmer vil peke på at både Ålesund kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune har fattet bindende vedtak om å arbeide for et nasjonalt jugendsenter i Ålesund. Det er nedsett en arbeidsgruppe med medlemmer fra fylkeskommunen, Ålesund kommune, Aalesund Museum og Riksantikvaren som skal arbeide for etablering av et jugendsenter i Ålesund. Disse medlemmer vil understreke at eksisterende dokumentasjon om Ålesunds sentrale posisjon som jugendby, er entydig, og vil på denne bakgrunn fremme forslag om at det bevilges 500.000 kroner til videre arbeid med utvikling av prosjektet.

       Forslag fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

       Auken øyremerkast Jugendsenter i Ålesund kr 500.000, Gamle Oslo kr 600.000, Vestnorsk Utvandringssenter kr 300.000, Dokumentasjonssenter for musikkinstrumenter kr 400.000.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil fremheve realiseringen av prosjektet « Hurtigrutemuseet » på Stokmarknes som er under arbeid, som et viktig prosjekt for reiselivet i den nordlige landsdelen, samtidig som det for ettertiden blir et viktig monument over den samferdselsmessige revolusjon hurtigruten innebar for landsdelen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at oppbygginga av den rekonstruerte middelaldergarden Jørundgard i Sel kommune, frå før svartedauden er ei viktig regional og nasjonal satsing. Det er lagt vekt på kulturfaglig forankring og videreføring av historiske tradisjoner og handverksteknikker. Garden gir nye generasjoner og turister høve til opplevinger og aktiviteter og har således ringvirkninger både i høve til reiseliv og arbeidsplasser.

       Disse medlemmer mener at siden Jørundgard ikke har fått midler på 1997-budsjettet, må utbyggingen prioriteres på 1998-budsjettet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Revitaplanen om en femårig satsning på gjenstandsregistrering og forebyggende konservering. Revitaplanen er et av de viktigste forslagene som ligger i museumsutredningen ( NOU 1996:7 Museum). Tilsvarende har det vært en landsomfattende registrering av eldre bygninger.

       Disse medlemmer peker på det vil ta tid før en stortingsmelding om museene vil være ferdigbehandlet. Disse medlemmer mener at det haster med å starte opp Revitaplanen, slik Norsk museumsforbund har foreslått.

       Totalt sett vil en gjennomføring av Revitaplanen koste 380 mill. kroner. I denne omgang søker Norsk museumsforbund om to mill. kroner for å kunne starte opp det omfattende arbeidet.

       Forslag fra Senterpartiet:

       Øremerkes: Kvinnemuseum kr 500.000, Middelaldermuseum kr 600.000, Vestnorsk Utvandringssenter kr 300.000, Teknisk-vitenskapelig dokumentasjonssenter kr 400.000, Jugend-senter i Ålesund kr 500.000 og Revita kr 2.000.000.

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til prosjektet Hurtigrutens Hus, der m/s « Finnmarken » inngår som ein grunnleggjande hovuddel. Når Hurigrutens Hus er fullt utbygd, vil det innehalde museumslokalitetar og lokalitetar som vil tilfredsstille kravet til eit regionalt kulturhus. Denne medlemen foreslår ei løyving på 10 mill. kroner for 1997 til prosjektet, slik at hurtigruteskipet m/s « Finnmarken » kan landsetjast.

       Denne medlemen har merka seg arbeidet ved Trondenes Historiske Senter, der fleire interesser har tatt del i finansieringa av prosjektet. Denne medlemen vil løyve 3.330.000 kroner, slik at restfinansieringa av utstillingskostnadene kan kome på plass i god tid før senteret opnar 23. mai 1997.

       Denne medlemen har merka seg problema med å få finansiert basisutstilling ved Varanger Samiske Museum i Nesseby. Denne medlemen ser det som svært positivt at ein ved museet gjennom utstillingar vil kunne formidle den sjøsamiske busettinga ved Varangerfjorden i eit historisk perspektiv. Basisutstillinga vil spele ei viktig rolle når det gjeld å spre kunnskap om og skape haldningar til ein delvis gøymt og underslått del av både Finnmarks og Noregs kulturhistorie. Denne medlemen vil løyve 1.300.000 kroner, slik at trinn 3 i utstillingsarbeidet kan fullførast.

       Denne medlemen viser til merknad i B.innst.S.nr.2 (1995-1996) der det blir gjort greie for ei løyving til Gjenreisningsmuseet i Hammerfest. Denne medlemen gjer framlegg om ei løyving på 4 mill. kroner.

       Denne medlemen vil at planane om eit middelaldermuseum slik NOU 1991:31 « Oslo Middelaldermuseum » gjer greie for, må realiserast. Det er no på tide å kome vidare i arbeidet. Denne medlemen meiner at Staten må engasjere seg slik at Middelalder-Noregs hovudstad frå år 1299 kan visast fram og opplevast til glede for ikkje berre Oslo indre øst, men for heile landet. Denne medlemen vil løyve 9 mill. kroner for å kunne ta over den påtenkte museumbygningen, NSB sin gamle lokomotivverkstad. Ved at staten no tek første steget, føreset denne medlemen at Oslo Kommune vil ta sin del og løyve 6 mill. kroner.

       Denne medlemen vil vidare at det vert løyvd 300.000 kr, slik at styret som arbeider med Oslo Middelalderpark og museum, kan få driftsmidlar.

       Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

       Auken øyremerkast med Kvinnemuseet kr 500.000, Middelaldermuseum kr 9.900.000, Vestnorsk Utvandringssenter kr 300.000, Teknisk-vitenskapelig dokumentasjonssenter kr 400.000, Jugendsenter kr 500.000, Hurtigrutens Hus kr 10.000.000, Trondenes Historiske Senter kr 3.330.000, Varanger Samiske Museum kr 1.300.000, Gjenreisningsmuseet kr 4.000.000.

       Framlegg frå Kristeleg Folkeparti:

       Auken øyremerkast til: Middelaldermuseum Oslo kr 600.000, Vestnorsk Utvandringssenter kr 300.000, Teknisk-vitenskapelig dokumentasjonssenter for musikkinstrumenter kr 400.000, Jugendsenter i Ålesund kr 500.000, Kvinnemuseum kr 500.000.

Generelt kap. 328

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad viser til den liberale kulturpolitikk han står for. Museene må gjennom en omstilling slik at deres avhengighet av offentlige bevilgninger kan bli mindre.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 329 Arkivformål

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, har ingen merknader, og slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteen sine medlemer frå Høgre og representanten Roy N Wetterstad meiner at sidan LO er eit særs kapitalsterkt konsern, ville det ikkje vera urimeleg at denne pengesterke institusjonen tok på seg ansvaret og drifta for Arbeiderbevegelsens Arkiv. Desse medlemene går derfor imot bevilgning på post 73 Arbeiderbevegelsens Arkiv på dette kapitlet.

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad mener streng prioritering er nødvendig for å få ned de offentlige utgiftene.

       Forslag fra Roy N Wetterstad:

Kap. 334 Film- og medieformål

       Komiteen viser til at produksjon av nye spelefilmar og andre filmproduksjonar aukar, bl.a. gjennom eit mangfald av finansieringsformer.

       Komiteen vil streke under at høge eller låge publikumstal ikkje alltid seier noko om filmens kunstnarlege kvalitet, men ser det likevel som eit mål at filmproduksjon som regel må vere kostnadseffektiv og ta sikte på å nå eit så breitt publikum som mogeleg.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merka seg Statskonsult si evaluering av dei statlege løyvingane til spelefilm. Der vert det trekt fram at trass i dei seinaste åras omorganisering av det statlege verkemiddelapparatet, som medverka til ein meir oversiktleg og styrbar struktur, er styringsdialogen svak og lite utvikla. Det peikast på at det er overlappande funksjonar og uklar rollefordeling i oppgåveorganiseringa. Fleirtalet har merka seg at det i høyringsrunden kjem fram at høyringsinstansane vil ha den noverande modellen ut frå overordna filmpolitiske målsetjingar, og eit mangfald i støtteordningane er viktig for å sikre eit mangfald av audiovisuelle produksjonar. Det er vidare viktig å opprettholde den statlege eigarskapen i Norsk Film AS, og det var brei semje om dette blant høyringsinstansane.

       Flertallet støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet vil minne om at filmpolitikken ble trekt opp gjennom behandlinga av Media i tida i 1993 og at det berre er omlag to år sidan AV-fondet blei skipa. Ein er enig med departementet i at det er ein føresetnad at ordningane blir evaluert, men at dagens organisering bare har fungert i to år og at ein må hauste meir røynsle med korleis ordningane verkar før dette blir gjort.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti minner om at det er lenge sidan film og filmproduksjon vart handsama som eiga sak i Stortinget, og vil difor sjå det som tenleg og aktuelt at det blir fremja ei melding med brei gjennomgåing av filmpolitikken, samarbeidstilhøve, og vurdering av Norsk Film AS og deira byggeplanar.

       Komiteen sine medlemer frå Høgre og representanten Roy N Wetterstad har merka seg dei merknadene som er komme frå Statskonsult om uryddig styringsstruktur og uklar rollefordeling i organisering av oppgåvene, dårleg koordinering av tilskotsordningane, osv.

       Desse medlemene finn det likevel vanskeleg å gå imot dei tilrådingane som høyringsinstansane og departementet kjem med for dette budsjettet.

Kringkasting

       Komiteen sitt fleirtal, alle med unntak av representanten Roy N Wetterstad, tek utgangspunkt i at mediepolitikken skal sikre ytringsfridom, et kvalitativt og allsidig medietilbod for alle, sakleg og allsidig informasjon, samt styrke norsk språk og identitet. Fleirtalet er samd med departementet i at dei overordna måla for det statlege engasjementet på kringkastingssektoren er å syte for eit godt riksdekkjande allmennkringkastingstilbod og å leggja tilhøva til rette for nærkringkasting og tilgang til kringkastingssendingar frå andre land.

       Fleirtalet har merka seg at departementet ser det som ei hovudutfordring å halde oppe og styrke eit samla medietilbod som sikrar ytringsfridomen, kvalitative og allsidige tilbod innanfor dei ulike mediegruppene, og som særleg siktar mot å utvida norske allmenntilbod i ei tid med aukande internasjonalisering og press mot norsk språk og kultur.

       Fleirtalet konstaterer at NRK trass i sterkere konkurranse har eit attraktivt tilbod som appellerar til både smale og breie grupper i folket.

       Fleirtalet viser til at både NRK, TV2 og P4 har konsesjonsvilkår som gjer det mogeleg for styresmaktane å halde tilsyn med og stimulere rammevilkåra for norske produksjonar, bruk av norsk språk m.v.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at NRK, TV2 og P4 har de samme krav å oppfylle som allmennkringkastere. Det innebærer å tilby et bredt spekter av program med både « brede og smale » tilbud. Dette flertallet mener det vil være kulturpolitisk uheldig dersom « smale » kvalitetsprogram ikke lenger skal ha mulighet til å sende i beste sendetid.

       Dette flertallet har registrert stadige angrep på reklameforbudet i forbindelse med sendinger for barn. Det er ikke aktuelt å endre disse reglene, og det understrekes at kravet til allmennkringkastere om å produsere barneprogram må finansieres innen de rammer som er lagt. Dette flertallet vil understreke at eventuelle nye konsesjonstildelinger er avhengig av oppfyllelse av inneværende konsesjoner.

       Dette flertallet vil streke under at dagens fjernsynslisens er en avgift for å inneha fjernsynsapparat. NRK er pålagt å drive inn denne avgiften, og ifølge kringkastingslovens § 6-4 skal den benyttes til å finansiere NRK. Lisensen er dermed ingen lisens for å se NRK, men en avgift for å ha fjernsyn.

       Dette flertallet vil peke på at ingen seere, som følge av opprettelsen av NRK2, har fått redusert sitt fjernsynstilbud. Dette fllertallet ser urimeligheten ved at noen ikke får inn NRK2, men viser til at Stortinget aksepterte forutsetningen om at NRK2 ikke kunne oppnå full dekning før overgangen til digitalisert fjernsynssending. Stortinget aksepterte da at det ville gå noen år før alle lisensbetalere får tilgang til den nye kanalen.

       Dette flertallet minner om at den foreslåtte lisensøkningen skal gå til å etablere flere distriktssendinger på fjernsyn, først og fremst NRK Østfold som må utsettes dersom en differensiering vedtas. En reduksjon i NRKs inntekter vil først og fremst ramme tilbudet på NRK1.

       Dette flertallet vil peke på at det er nettopp distriktene som blir den tapende part dersom lisensen differensieres eller det bygges ut ytterligere sendere. En utbygging av ytterligere sendere vil kunne forsinke etableringen av digitale sendinger. Dette vil føre til at distriktene ikke vil få tilgang på flere kanaler ut over dagens tilbud.

       Dette flertallet vil vise til at det ville knytte seg store vanskeligheter til å skille ut de som skulle ha lavere lisens. Dette vil bidra til en oppbygging av ytterligere byråkrati, og medføre betydelig nytt kontrollbehov med store økonomiske konsekvenser.

       Dette flertallet peker på at om hele befolkningen skal få tilgang på NRK2s sendinger, må den videre dekningen skje i digital form. NRK vil ved utbyggingen av digitale sendere, prioritere de områdene som i dag ikke kan ta inn NRK2.

       Dette flertallet vil derfor understreke NRKs ansvar for å følge opp planene om en digitalisering av sendenettet, for å oppnå full dekning av NRK1 og NRK2 i hele landet. Dette flertallet ser positivt på det at et digitalt sendenett vil åpne for andre muligheter, f.eks interaktiv undervisningsfjernsyn m.m. i et helt annet omfang enn kapasiteten tillater i dag.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Innst.S.nr.145 (1995-1996) som ble lagt frem i mars 1996. Der går flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gikk imot direkte videresending av program for nærradioene. Videre presiseres det at radioer med lave lyttertall og/eller små ressurser kan søke om utvidelse over 25 % av eksternt programstoff. Dette flertallet vil minne om at dette ble gjort for å unngå kjededannelser av kommersielle aktører som igjen vil bruke sendetid på bekostning av de nærradioer som formidler lokalt stoff. Det var også viktig å holde fast ved de forpliktelser som er gjort overfor allmennkringkasteren P4. Dette flertallet vil vise til at det er stor forskjell på de behov som nærradioer har i forhold til lokal-TV. Det er uriktig å legge de samme ytre rammevilkårene på nærradioer som på lokal-TV, siden det er mulig å sende egenprodusert stoff på nærradioer med langt mindre ressurser.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet viser til Innst.S.nr.190 (1994-1995) der det vart lagt vekt på at lokalt produsert stoff skulle vere basisen i programprofilen til nærradioane. Kravet til eigenproduksjon er 75 % med høve til å søke om å nytte meir enn 25 % eksternt programstoff. Desse medlemene meiner at grensa for direkte og uendra vidaresending av sentralt produsert program, vert sett til 25 %, uavhengig av distribusjonsform. Desse medlemene vil òg minne om at nærradioar har høve til å søke om å nytte meir enn 25 % eksternt programstoff, og at ein slik søknad skal imøtekomast dersom dette vil betre nærradioar med anten lave lyttartal og/eller små ressursar sine muligheiter til å sende program.

       Forslag frå Senterpartiet:

       « Stortinget ber Regjeringa i samband med årsmeldinga for kringkasting og dagspresse legge fram forslag slik at grensa for direkte og uendra vidaresending av sentralt produserte program for nærradioane, vert sett til 25 %, uavhengig av distribusjonsform. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peke på at NRKs anslag av kostnadene ved utbygging av et digitalt sendenett i Norge er om lag 600-700 mill. kroner. Disse medlemmer ber Regjeringen legge fram en melding med tanke på utbyggingstakt og investeringskostnader av digitalt sendenett. Meldingen bør foreligge før neste års budsjettbehandling.

       Disse medlemmer vil følge både programtilbudet i NRK1 og NRK2 nøye, og utviklingen i planleggingen av et digitalt sendenett. Dersom denne prosessen drar ut på tiden, vil disse medlemmer komme tilbake til spørsmålet om en mulig differensiering av lisensen.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn støtte Regjeringens forslag til en økning av lisensen på 40 kroner for 1997.

       Disse medlemmer er blitt kjent med at mye tyder på at begrepet lisensbetaler trenger en nærmere presisering. Med lisensbetaler menes en husholdning, slik at det ikke skal betales flere lisenser pr. husholdning, selv om husholdningen har flere fjernsynsapparat og består av flere enn en familie eller flere voksne mennesker.

       Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram en melding med tanke på utbyggingstakt og investeringskostnader av digitalt sendenett. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser med bekymring på at NRKs sponsorer synliggjøres på skjermen slik det skjer i dag, og ser i dette en fare for at NRKs programprofil i økende grad blir kommersialisert. På denne bakgrunn ber disse medlemmer om at departementet iverksetter et utredningsarbeid for å vurdere om synliggjøringen av sponsorer i NRK kan reduseres eller fjernes.

       Komiteen sine medlemer frå Høgre og Sosialistisk Venstreparti viser til den fortløpande debatten om programprofil og sponsorverksemd i NRK. Desse medlemene ser det som viktig at NRK held seg som eit reklamefritt alternativ til dei mange kommersielle kanalane, ikkje minst av omsyn til oppslutnaden om lisensfinansieringa. Desse medlemene meiner at NRK difor må leggja vekt på at sponsorverksemda må haldast i omfang og form på ein måte som ikkje utfordrar Stortinget og publikum. Desse medlemene føreset som departementet at NRK gjev detaljerte opplysningar om nivået på sponsorinntekter i samsvar med dei prinsippa som er skisserte i St.meld. nr. 42 (1993-1994) og streka under av Stortinget i Innst.S.nr.190 (1994-1995).

       Komiteen sine medlemer frå Høgre viser til at både NRK, TV2 og P4 vert rekna som « allmennkringkasting » i offisiell samanheng. Desse medlemene ser at desse institusjonane har såvidt ulike føresetnader og finansieringsformer at det naturleg fører til forskjellige programprofilar, men at alle tre selskapa like fullt må etterleva konsesjonsvilkåra. Desse medlemene meiner det vil vera kulturpolitisk uheldig dersom « smale » kvalitetsprogram ikkje lenger skulle ha høve til å bli sende i beste publikumstid.

       Komiteen sine medlemer frå Høgre og representanten Roy N Wetterstad viser til innføringa av eit nytt fjernsynstilbod, NRK2, som tok til frå 31. august 1996.

       Desse medlemene kan ikkje sjå at dekningsgraden ved sendestart er så høg som Departementet og Stortinget la til grunn då vedtaket om det nye tilbodet var gjort.

       Desse medlemene ser det som urettferdig at vår lisensfinansierte allmennkringkastar går i ei lei med skeiv geografisk fordeling av programtilbodet, trass i at alle betalar full pris for tenestene. Det er eit hevdvunne prinsipp at folk skal betale same pris for same vare. Folk i sentrale strok får meir for pengane, jf. den dårlege dekninga av P3 i Nord-Noreg og av NRK2 i mange fylke. Desse medlemene viser til at det både ut frå kultur- og distriktspolitiske grunnar og av allmenne rettferdsomsyn er urimeleg å fastsetja lik fjernsynslisens for alle uansett programtilbod.

       Desse medlemene meiner difor det er sakleg grunn til å differensiere lisensen ut frå den motytinga lisenshavaren får. Desse medlemene har merka seg at t.d. Forbrukarrådet, ymse offentlege organ, Kringkastingsringen m.fl. har teke fatt i den forskjellsbehandlinga som er oppstått.

       Desse medlemene finn det rimeleg at dei som ikkje kan få inn NRK2 på ein teknisk tilfredsstillande måte, får lisensrabatt. Desse medlemene vil derfor gjera framlegg om 10 % rabatt i lisensen for dei som bur i distrikt utan NRK2-dekning. Desse medlemene ber departementet finne fram til ei praktisk ordning for kva område som inntil vidare skal vera omfatta av ein slik rabatt.

       Framlegg frå Høgre og Roy N Wetterstad:

       « Stortinget ber Regjeringa sjå til at lisensbetalarar som bur i distrikt utan dekning av NRK2, skal ha 10 % rabatt i lisensen. »

       Framlegg frå Høgre:

       Kringkastingsavgifta for 1997 skal vera kr 600 i året for svart/kvitt-mottakarar og kr 1.455 for fargemottakarar. »

Post 50 Audiovisuelt produksjonsfond

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil minne om at det Audiovisuelle produksjonsfond bygger på Produksjonsfondet for kino- og fjernsynsfilm. Samtidig med opprettelsen av AV-fondet falt avgiften på reklame i nærkringkasting bort. De to fondene som administrerte avgiften, Nærradiofondet og nærfjernsynsfondet, ble nedlagt. I gjennomsnitt utbetalte de to fondene til sammen 3 til 3,5 mill. kroner. Gjennom AV-fondet har nærkringkastingssektoren mottatt 7,6 mill. kroner for 1995 og 7 mill. kroner for 1996, noe som er en dobling av statsstøtten til nærkringkasting.

       Disse medlemmer minner om at forutsetningen fra Stortinget ved behandlingen av mediameldingen var at tilskuddet skulle ligge på samme nivå som før opprettelsen av AV-fondet. I tillegg må det nevnes at en oppheving av avgiften på omsetning av reklamesalg har medført en styrking av økonomien i nærkringkastingssektoren. Det minnes også om at fordelingen av fondets midler er basert på søknader fra nærkringkasterne.

       Komiteen sitt fleirtal, alle med unntak av medlemene frå Arbeiderpartiet, viser til Innst.S.nr.190 (1994-1995) om dei oppgåvene nærkringkastinga kan få støtte til. Fleirtalet meiner at lokalkringkastingsføremål framleis skal ha om lag ¼ av den statlege delen av AV-fondet.

Post 71 Produksjonstilskott og billettstøtte til norske spelefilmar

       Komiteen sine medlemer frå Høgre viser til at kap. 334 har hatt ein uvanleg sterk auke sidan 1993, og gjer framlegg om at posten vert redusert med 25 mill. kroner.

       Framlegg frå Høgre:

Generelt kap. 334

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad viser til den liberale kulturpolitikk han står for, og mener at filmbransjen også må gjennom en omstilling for at avhengigheten av offentlige bevilgninger skal bli mindre.

       Dette medlem viser til sine merknader i B.innst.S.nr.2 (1994-1995) og Innst.S.nr.190 (1994-1995) om NRK.

       Dette medlem vil ha en generell liberalisering av reklamereglene for fjernsyn og radio. Dette må også gjelde for reklame i tilknytning til barneprogram, for å gjøre det lettere å finansiere barneprogramproduksjoner og derved bedre fjernsynstilbudet for barn.

       Dette medlem vil begrense sponsorvirksomheten i NRK så lenge lisensfinansieringssystemet består.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

       « Lisensfinansieringsordningen for NRK avvikles over en periode på fem år. Ordningen erstattes av frivillig brukerbetaling (betalingsfjernsyn) og mulighet for reklame. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om liberalisering av reklamereglene for fjernsyn og radio. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at det åpnes for reklame i tilknytning til barneprogram i fjernsyn. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om mer restriktive regler for sponsorvirksomhet i NRK. »

Kap. 335 Pressestøtte

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, viser til Norge er det landet i Europa som i forhold til folketallet har flest avistitler. Avisholdet er det høyeste i Europa med 1,7 aviser pr. husstand. I alt finnes det om lag 200 aviser som kommer ut en gang i uken eller mer, med et opplag over 1.000 eksemplarer.

       Flertallet viser til at pressestøtten er et viktig bidrag til å opprettholde mangfoldet av aviser her i landet. Et av hovedmålene med pressestøtten har vært å sikre en differensiert dagspresse på flest mulig utgiversteder. I 1995 ble det gitt pressestøtte til 120 aviser. Seks nye aviser er kommet til i tilskuddsordningen i 1995.

       Flertallet gjør oppmerksom på at tilskuddet går hovedsakelig til nr. 2-aviser med opplag mellom 2.000 og 80.000 eksemplarer. Nr. 2-aviser i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, med unntak av bydelsavisene, får støtte etter den høyeste satsen. I tillegg får riksdekkende meningsbærende aviser i Oslo og Bergen et særskilt tilskudd som i 1995 var på 6 mill. kroner. Nr. 2-aviser som kommer ut andre steder, får tilskudd etter den lavere sats. Nr. 1-aviser eller aleneaviser med opplag mellom 2.000 og 6.000 eller opplag mellom 1.000 og 6.000 og lokalt nyhetspreg, får et fast tilskudd etter tallet på utgivelser pr. uke. Nr. 1- og aleneaviser i Nordland, Troms og Finnmark får tilskudd etter dobbel sats.

       Flertallet vil peke på at den største posten på dette kapitlet er direkte produksjonstilskudd, som i stor grad har gått til nr. 2-avisene, dvs. aviser som ikke har det største opplagstallet på utgiverstedet. Regjeringen foreslår en mindre økning på 2.410.000 kroner, eller vel 1 %, fra 1996 til 1997. I realiteten innebærer det en mindre reduksjon av produksjonstilskuddet, når lønns- og prisvekst, og økte distribusjonskostnader tas i betraktning. Økte distribusjonskostnader rammer hardest de riksdekkende meningsbærende avisene, og de mindre avisene, som distribueres med posten.

       Flertallet vil gjøre oppmerksom på at økonomien i tilskuddsavisene fortsatt generelt er dårlig, selv om regnskapstall for 1995 viser et noe bedre driftsresultat for nr. 2-avisene enn året før. Fra 1980 til idag er antallet utgiversteder med lokal konkurranse redusert fra 30 til 18. Det viser hvor viktig det er å opprettholde produksjonstilskuddet til dagsavisene.

       Flertallet understreket i B.innst.S.nr.2 (1995-1996) at det er avgjørende for tilliten til pressestøtten at det kan godtgjøres at pengene som bevilges i produksjonsstøtte, faktisk går til å drive avis, og ikke finner veien til aksje- og konserneiere i form av utbytte. Flertallet har merket seg oppfølgingen av tidligere budsjettmerknader ved forskrifter om produksjonstilskudd til dagsaviser, som inneholder en forutsetning om at aviser som utbetaler utbytte eller konsernbidrag til eierne i året før tilskuddsåret, ikke kan motta produksjonstilskudd. Flertallet ber departementet komme med en tilbakemelding om erfaringene med de nye forskriftene.

       Flertallet er fornøyd med at Regjeringen har foreslått en økning av støtten til samiske aviser.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ser med bekymring på effekten den økte portoutgiften har for de riksdekkende meningsbærende avisene, og små lokalaviser som distribueres med post. Disse avisene har dessuten et betydelig mindre annonsemarked enn andre regionale og lokale aviser, og derved et spinklere inntektsgrunnlag.

       Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.2 (1995-1996) der komiteens flertall, alle unntatt Høyre og Wetterstad, ga uttrykk for at avisvirksomheter som mottar pressestøtte må drives på basis av Lov om aksjeselskap. Flertallet viser til den utredning som har vært vedrørende kontrollspørsmål i forbindelse med pengetransaksjoner i konsern.

       Disse medlemmer er kjent med at ordningen med andelslag ikke ble vurdert av utvalget, og at det er en avis som har denne eierformen i dag, Levanger-avisa. Disse medlemmer mener at også aviser som drives som andelslag må kunne få pressestøtte. Det må imidlertid stilles de samme krav til kontroll med utbetaling av utbytte og andre utbetalinger som det som gjelder for aksjeselskap.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at pressestøtten bør utbetales to ganger pr. år, som tidligere praksis.

Post 71 Produksjonstilskott

       Komiteen sine medlemer frå Høgre viser til tidlegare merknader og prinsipielle haldningar til mål og midlar i pressepolitikken, jf. Innst.S.nr.223 (1992-1993) og seinare budsjettinnstillingar. Det er verdfullt for samfunnet at det eksisterer eit mønster av frie og uavhengige lokale, regionale og riksdekkjande aviser. Dette pressemønsteret bør ein halde oppe i størst mogleg grad gjennom konkurranse i ein open marknad, der inntekter gjennom avislesarane sine kjøp av aviser og gjennom annonsesal. Pressa skal vere uavhengig av styremaktene og desse medlemene går derfor inn for ei avvikling av den statlege pressestøtta.

       Framlegg frå Høgre:

       Desse medlemene konstaterer at dei store mediekonserna spelar ei heilt anna og langt meir sentral rolle i dag enn berre for få år sidan, både når det gjeld medieutviklinga generelt og når det gjeld dagspressa sine rammevilkår. Mediekonserna har god økonomi, noko som opner for oppkjøp av enkeltaviser og for satsing på elektroniske og informasjonstekniske media. Desse medlemene viser til LO-Aktuelt, der økonomidirektøren i A-pressa stadfester at nye oppkjøp er under vurdering og at det er aktuelt med fleire retta aksjeemisjonar som betaling for overtaking av selskap. Det blir opplyst at utanlandske eigarar har auka sin del av aksjane frå 0,6 til 26,08 % sidan årsskiftet. Meklarar karakteriserer A-pressa som « et av de mest aggressive selskaper som omsettes i markedet ». Det er ingen tvil om at A-pressa og dei andre konserna tenkjer nasjonalt i sine strategiske opplegg.

       Desse medlemene meiner at denne utviklinga aktualiserer spørsmålet om pressestøtte til aviser som er knytta til mediekonsern, og vil ta opp att framlegget om at konserneigde aviser ikkje lenger skal omfattast av ordninga. Desse medlemene vil vise til fleirtalsmerknaden i Innst.S.nr.2 (1995-1996):

       Desse medlemene seier seg heilt samd med fleirtalet i dette.

       Framlegg frå Høgre:

       « Pressestøtta skal ikkje gjevast til aviser som er medlem i konsern. »

       Sjølv om desse medlemene går imot statleg produksjonsstøtte til aviser, vil dei så lenge ordninga eksisterer, ha synspunkt på korleis ordninga skal utformast. Desse medlemene meiner at den stadig sterkare integreringa av dagspressa i store mediekonsern også bør føre til at ein no tek ei gjennomdrøfting av nyvurdering av korleis produksjonsstøtta best kan tilgodesjå meinings- og debattberande aviser som er i ein verkeleg utsett posisjon.

       Framlegg frå Høgre:

       « Stortinget ber Regjeringa setja ned eit utval for å revurdere pressestøttepolitikken med sikte på innsparingar og omleggingar. »

Post 73 Bruksretta medieforskning og etterutdanning

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til merknad i Innst.S.nr.2 (1995-1996) der desse medlemene var negativ til dei reduksjonane i løyvingar til etterutdanning som Regjeringa foreslo, og som stortingsfleirtalet vedtok. Desse medlemene har merka seg at det for 1997 vert foreslått å skjere ned løyvinga med ytterlegare 3 mill. kroner. Desse medlemene er ikkje samd i at ikkje-redaksjonell etterutdanning i aviser som er med i Landslaget for Lokalaviser eller i Norske Avisers Landsforbund ikkje lenger skal få offentleg støtte. Desse medlemene meiner at etterutdanning og kompetanseheving kan gjere utsette avisene betre i stand til å auke inntektene og klare seg i den harde konkurransen om t.d. annonseinntektene.

       Desse medlemene meiner at fleire grunnar talar for ein auke i løyvingane til etterutdanning, m.a. at ein spesielt i dei små avisene har mange nye medarbeidarar til ei kvar tid og ny teknologi som krev stadig ny opplæring. Småavisene har ikkje eigne ressursar til dette. Desse medlemene har merkt seg at over halvparten av dei tilsette i LLA-avisene er kvinner. Kvinnearbeidsplassar i distrikts-Noreg skal ein etter desse medlemene sitt syn hegne ekstra sterkt om. Desse medlemene vil at det øyremerkast 500.000 kroner til LLA-avisene til kurs og etterutdanning og foreslår:

       Framlegg frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

Post 74 (Ny) Distribusjonstilskudd

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet meiner at pressestøtta får ei utilsikta skeiv fordeling, når produksjonstilskotet ikkje inneheld nokon faktor som kompenserar for auka porto-/ eller fraktkostnader (fly/tog). Desse medlemene vil derfor foreslå at det opprettast ein ny post 74 Distribusjonstilskudd, som vert gjeve som kompensasjon til aviser som vert distribuert via post/tog/fly. Desse medlemene vil peike på at eit slikt tilskot vil kome både dei riksdekkjande meiningsberande avisene, og veke- og andre fådagars aviser til gode. Desse medlemene ser derfor på ei innføring av distribusjonstilskot som eit bidrag til å oppretthalde mangfaldet i media, og utjamne kostnadsforskjeller mellom aviser som vert distribuert med post/tog/ og andre aviser som vert omdelt via andre distribusjonssystem.

Post 75 Tilskudd til samiske aviser

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at det for også samiske aviser er en målsetting å utvikle en fri og uavhengig presse. Det er i dag tre samiske aviser som mottar driftstilskudd og flertallet forutsetter at økningen til samiske aviser blir fordelt på alle aviser.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til den spesielle situasjonen for det samiske bladet/avisen Nuorttanaste som ble etablert i 1898. I snart 100 år har dette bladet vært et viktig talerør for den samiske befolkning både som formidler av samisk kultur-, historie- og opplysningsstoff og som formidler av det kristne budskap.

       Disse medlemmer vil peke på at Nuorttanaste bruker både gammel og ny samisk rettskrivingsform. Mange samer kan bare gammel rettskrivning, og med dette bladet får de en publikasjon som også bruker deres eget skriftspråk. Nuorttanaste fikk tidligere driftsstøtte fra Norsk Kulturråd. Da tilskudd til ulike samiske formål ble overført til Samisk Kulturråd, opphørte tilskuddet. Kontaktutvalget for samiske saker har bl.a tatt dette opp med Kommunaldepartementet og bedt om at det ble funnet en løsning.

       Disse medlemmer mener det er viktig at et samisk blad med en 100-årig historie får mulighet til å fortsette driften, og vil gå inn for at bladet skal få støtte fra tilskuddsordningen til samiske aviser. For 1997 foreslås en bevilgning på 250.000 kroner.

       Forslag fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

Post 76 Tilskudd til ymse publikasjoner

       Komiteens sine medlemer frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti vil auke løyvinga til tilskot til ymse publikasjonar med 650.000 kroner. Auken skal gå til Samora magasin for kulturelt mangfald.

       Disse medlemmer viser til at i 1996 har Morgenbladet fått et øremerket tilskudd fra denne posten. Disse medlemmer foreslår at Morgenbladet fra og med 1997 kommer inn under retningslinjen for tilskudd til visse publikasjoner. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn heve bevilgningen med kr 700.000.

       Framlegg frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti:

       Auken øyremerkast: Samora med kr 650.000 og generell auke kr 700.000.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Månedsavisa Blikk i dag er den einaste avisa som set søkjelyset på dei homofile sine levekår. Blikk er også unik i Norden, som uavhengig av homofile organisasjonar.

       Desse medlemene foreslår å auke løyvinga til Blikk med 500.000 kroner, på bakgrunn av den viktige rolla som avisa speler som opinionsdannar i forhold til ei gruppe av befolkninga som fortsatt slit med fordommar og dulsmål.

       Desse medlemene vil også auke løyvinga til Friheten med 400.000 kroner.

       Framlegg frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

       Økningen øremerkes Samora kr 650.000, Blikk kr 500.000, Friheten kr 400.000 og generell økning kr 700.000.

       Så lenge pressestøtteordningen består mener komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad at Morgenbladet må tildeles støtte innenfor Regjeringens forslag til budsjettramme på kap. 335 post 76.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

       « Morgenbladet tildeles støtte innenfor Regjeringens forslag til budsjettramme på kap. 335 post 76. »

Generelt kap. 335

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad viser til den liberale kulturpolitikk han står for.

       Dette medlem ser det som verdifullt for samfunnet at det eksisterer et mønster med frie uavhengige lokale, regionale og riksdekkende aviser. Dette bør søkes opprettholdt i størst mulig grad gjennom konkurranse i et åpent marked, hvor pressen får sine inntekter fra avislesernes kjøp av aviser og annonsesalg.

       Dette medlem legger vekt på at pressen skal være uavhengig av myndighetene, og går derfor inn for en avvikling av den statlige pressestøtten.

       Fjerning av pressestøtteordningene vil trolig føre til at et tyvetall av de aviser og publikasjoner som i dag mottar tilskudd vil komme i fare. Dersom statstilskuddene faller bort vil imidlertid dette kunne tvinge frem nytenkning som gjør at flere av de utsatte trolig også vil klare seg. At noen aviser og publikasjoner må gå inn kan for øvrig også åpne for nye som vil etablere seg.

       Dette medlem går imot alle bevilgningene på kap. 335.

Kap. 341 Idrettsformål

       Komiteen viser til at bevilgningen over kap. 341 til Norges Idrettsforbund utgjør bare en liten del av det statlige tilskuddet, som i hovedsak kommer fra spilleoverskuddet i Norsk Tipping AS. Det fordeles når resultatet fra spilleåret 1996 er klart. Norges Idrettsforbund fordeler de 100 statlige idrettsstipendene for 1997, hver på kr 42.000.

       Komiteen viser til at mange frivillige ledere og trenere i idrettslagene bruker mye av sin fritid på å gjøre idrettslagene til gode fellesskap og møteplasser i nærmiljøet. Komiteen mener det er viktig at idrettsorganisasjonene styrer sin ressursbruk og administrasjon på krets- og riksnivå slik at det dominerende siktemålet blir styrking av det lokale idrettslivet.

       Komiteen ber derfor Finansdepartementet sørge for at reglene for avgifter og beskatning formes slik at de er enkle og praktiske, og ikke gjør det for komplisert og krevende å være idrettsleder på fritida.

       Komiteen vil også foreslå at grensebeløpet for momsfritak ved omsetning i idrettslagenes regi heves, dette for å gi klubbene bedre muligheter til å sikre sin økonomi.

       Komiteen foreslår også at grensen for hvor lave honorarer som må innberettes økes, og utbetalinger til samme person bør være avgiftsfrie innenfor samme grense som den som gjelder for « arbeid i hjemmet ».

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at konkurranseidretten har fått fotfeste langt ned i aldersgruppene barn og unge. Helse og fysisk fostring er bare delvis en begrunnelse for idrettsaktiviteter, og har ikke en framtredende nok plass i den organiserte idretten. Disse medlemmer ønsker å prioritere det arbeidet som gjøres i skolen for å øke barn og unges interesser for fysisk aktivitet, som ikke først og fremst er konkurranserettet.

       Disse medlemmer vil videre øke tilskuddet til forsknings- og utviklingsprosjekt om idrettsaktiviteten blant barn og unge, for at skolen, idretten og beslutningstakere skal få et godt grunnlag for å videreutvikle en sunn mosjons- og idrettspolitikk på ulike nivåer i samfunnet.

       Forslag fra Senterpartiet:

       Komiteen sin medlem frå Kristeleg Folkeparti viser til B.innst.S.nr.I (1996-1997) pkt. 7.8.17 Arbeidsgiveravgift - frivillige organisasjonar der komiteen sine medlemer frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre fremja framlegg der Stortinget ba Regjeringa i samband med salderinga av statsbudsjettet for 1997 å leggje fram eit forslag om at ei utviding av ordninga med fritak for arbeidsgjevaravgift for lønn/honorar på inntil 30.000 kroner i året for arbeidsoppdrag i heimen også må gjelde innsats innan friviljuge organisasjonar.

Kap. 398 Sivilt beredskap, informasjonsberedskap - Norsk rikskringkasting

       Komiteen viser til at det overordnede målet for NRKs planlegging av sivil beredskap er å sikre viktig informasjon når folket både under kriser, katastrofer og store ulykker i fred, under beredskap og i krig.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad vil stille spørsmål ved om behovet for kjøp av utstyr og oppgradering av anlegg er like stort hvert år, og ber på denne bakgrunn departementet vurdere nivået i bevilgningen i neste statsbudsjett.

C. SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENTET

Kap. 611 Tiltak for barn og unge

       Regjeringen foreslår at midlene for 1997 overføres til kap. 614 Tiltak for rusmiddelmisbrukere.

       Midlene på dette kapittel ble i 1995 bl.a. brukt til kompetanseutvikling ved sykehusene ang. problemet seksuelt misbruk av barn. Komiteen forutsetter at gjennomføringen av tiltak innen Barne- og familiedepartementets handlingsplan mot seksuelt misbruk av barn blir gjennomført selv om dette kapittel opphører.

Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn

       Komiteen viser til behandlingen av Ot.prp.nr.59 (1996-1997). Et flertall avviste i denne sammenheng de innstrammingstiltak som departementet hadde foreslått. Tiltakene ville gitt en besparelse på om lag 2,8 mrd. kroner frem til år 2012, men ville allikevel ikke vært tilstrekkelig til å bringe Pensjonstrygdens vanskelige økonomi i balanse. Det er i stedet bedt om at det nedsettes et utvalg der ansattes organisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner er representert som skal foreta en nærmere utredning og fornyet vurdering av sjømannspensjonene både når det gjelder fortsatt offentlig pensjonsordning, en eventuell privat tjenestepensjonsordning eller en eventuell AFP-lignende ordning. En overgang til forsikringsmessig beregning av pensjonen skal også vurderes.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, viser til Innst.O.nr.5 (1996-1997) hvor disse medlemmer stemte imot forslaget om å nedsette et utvalg for å utrede sjømannspensjonen.

Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, har ingen merknader, og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad viser til sine merknader i B.innst.S.nr.2 (1995-1996) og tidligere budsjettinnstillinger, hvor Høyre har gått imot at staten skal gi tilskudd til en pensjonsordning som bare gjelder en del av arbeidstakerne . Disse medlemmer går inn for at statstilskuddet til ordningen bør avvikles og at ingen nye kontrakter inngås.

       Forslag fra Høyre:

D. BARNE- OG FAMILIEDEPARTEMENTET

Kap. 800 Barne- og familiedepartementet

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, støtter Regjeringens forslag til bevilgninger.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres forslag i B.innst.S.nr.I (1996-1997) der Høyre foreslo at Finansdepartementet skulle trekke inn 0,5 % av statsbudsjettets utgifter på postene 01 - 30, unntatt post 24. Disse medlemmer vil peke på at dette forslaget forutsatte at departementene måtte bære sin forholdsmessige andel av innsparingene.

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad vil redusere virkefeltet til det offentlige og effektivisere driften av offentlig sektor. Byråkratiet må bygges ned og få færre oppgaver og ansatte.

       Forslag fra Roy N Wetterstad:

Kap. 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, slutter seg til at det opprettes et eget kapittel der bevilgninger til ulike tiltak vedrørende foreldreveiledning og samlivstiltak som før var spredd flere steder i budsjettet, nå samles.

       Flertallet mener det er viktig at barn får mulighet til å vokse opp i trygge omgivelser. Det er en utfordring for samfunnet å hjelpe foreldrene slik at de på best mulig måte kan makte den store og utfordrende oppgaven det er å oppdra barn. I denne forbindelse er frivillige foreldreveiledningskurs viktige tiltak.

       Flertallet har merket seg at en spørreundersøkelse blant småbarnsforeldre som ble gjennomført i 1995, viser at mange ønsker og har behov for veiledning i spørsmål som gjelder oppdragelse av barn. Det må legges til rette for at kurs kan komme i gang i stadig flere kommuner, og det må satses på foreldre med barn på ulike alderstrinn og et variert spekter av emner.

       Flertallet mener det er viktig å videreføre tilskuddsordningen til samlivstiltak. Ordningen har vært etterspurt og det er gitt tilskudd til en rekke forskjellige tiltak i regi av organisasjoner, menigheter, helsestasjoner og andre. Også her er det behov for et vidt spekter av tiltak for å nå ulike målgrupper.

       Flertallet vil understreke betydningen av at det satses på forebyggende familiearbeid.

       Flertallet viser til at det norske foreldreveiledningsprosjektet bruker temahefter, bøker og videoprogram som bygger på nasjonal og internasjonal kunnskap og er utviklet av anerkjente fagfolk. Flertallet har også merket seg at den norske modellen har vakt oppsikt i Europa. Flertallet vil også peke på at foreldreveiledningen bygger på foreldrenes egne ressurser og behov og stimulerer foreldrene til positiv bevisstgjøring. Fedregruppene gir nybakte og kommende fedre mulighet til å utveksle erfaringer og tanker om hva det vil si å være far på egne premisser. Flertallet ser det også som positivt med flere fedrekurs, som kan motivere fedrene til å ta større del i omsorgen for egne barn.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at bevilgningene til forebyggende familievern er redusert i forhold til budsjettet for 1996. Dette er et område hvor det i stedet bør satses mer midler. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 4 mill. kroner.

       Forslag fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad ser det ikke som en oppgave å prioritere bruk av skattebetalernes penger til å iverksette samlivskurs, pappakurs og foreldreveiledning. Disse medlemmer vil derfor gå imot bevilgning på dette kapitlet.

Kap. 840 Tilskudd til krisetiltak

       Komiteen vil berømme det viktige arbeidet som skjer rundt om i landet ved krisesentrene, incestsentrene og krisetelefonene.

       Komiteen er enig i at det gis støtte til prosjektet på Oslo Krisesenter, der en bl.a. skal se på hvordan kommunen og krisesenteret kan samarbeide om tilbud for barn på senteret. Prosjektet vil trolig ha god overføringsverdi til de øvrige krisesentrene. Forskning og erfaring viser at barn som vokser opp i voldsfamilier er en sårbar gruppe. Derfor er det viktig å arbeide for at forholdene blir lagt best mulig til rette for barna mens de bor på krisesenteret.

       Komiteen har merket seg samarbeidet mellom tre departementer for etablering og drift av prosjektet « Kompetansesenter for voldsofferarbeid », og mener arbeidet med formidling, veiledning og nettverksbygging til offentlige og frivillige tjenesteytere vil bidra til å bedre forholdene for voldsofre.

Kap. 841 Familievern

Post 60 Tilskudd ved familievernkontorene

       Komiteen viser til at det nå er 62 familievernkontorer rundt om i landet, 31 kirkelige og 31 fylkeskommunale/ kommunale. Kontorene gir kvalifisert rådgivning og behandling til familier som er i krisesituasjoner og som har samlivsproblemer. Det er svært viktig at hjelp kan gis så raskt som mulig i slike situasjoner. Komiteen mener det derfor også må settes som et mål for familievernet at ventetiden for konsultasjon/samtale skal reduseres.

       Komiteen vil peke på at familievernet har hovedansvaret for barnemeklingen i forhold til ekteskapsloven og barneloven. Ca. 7,5 % av kapasiteten i kontorene går med til slik mekling. Det er viktig at meklingsoppgavene ikke fortrenger de andre prioriterte arbeidsoppgavene til familievernet og forlenger køene til rådgivningssamtalene.

       Komiteen avventer den pågående evaluering av familievernet både med hensyn til kapasitet og bruken av kontorene, og regner med å bli orientert på egnet måte om resultatet av evalueringen.

       Komiteen viser til at Stortinget har fått til behandling en lovproposisjon om familievernet, og vil komme tilbake til de forhold som tas opp i proposisjonen når denne skal behandles.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter Regjeringens bevilgningsforslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg at bevilgningsforslaget for 1997 innebærer at statens gjennomsnittlige andel av driftsutgiftene vil gå noe ned. Dette betyr at avstanden øker i forhold til målsettingen om at staten skal dekke 75 % av utgiftene, noe som vil gjøre det vanskelig å nå målene for virksomheten.

       Disse medlemmer mener budsjettforslaget vil bety en nedbygging av familievernkontorenes tjenester til familier i krisesituasjoner, mens det i stedet burde skjedd en opptrapping av tjenestetilbudene. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå å øke bevilgningene til familievernkontorene med 10 mill. kroner.

       Forslag fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for å styrke og utvide virksomheten ved familievernkontorene. Budsjettforslaget betyr en nedtrapping av det statlige engasjement på området. Dette gir et dårligere tilbud til befolkningen gjennom svakere tilgjengelighet for brukerne og lengre ventetid.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå å øke bevilgningene til familievernkontorene.

       Forslag fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti:

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad vil peke på at familievernkontorene er eneste instans innenfor helse- og sosialtjenesten som har familien som hovedarbeidsområde, og at familievernkontorene derfor kan ha en viktig funksjon. Aktiviteten ved kontorene må imidlertid holdes oppe med mindre statlige bidrag til finansieringen.

       Forslag fra Roy N Wetterstad:

Kap. 845 Barnetrygd

       Komiteen viser til at barnetrygden fortsatt skal være den viktigste kontantytelsen til familier med barn, samtidig med at tjenestetilbudet ved de mange velferdsordningene via offentlige budsjetter og Folketrygden også kommer alle til gode uansett yrkesaktivitet eller ikke.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil tilgodese familier med de yngste barna og er enig med departementet i at småbarnstillegget i barnetrygden økes med 2,5 % slik at satsene økes fra 7.692 til 7.884 kroner pr. barn pr. år. Disse medlemmer forutsetter at kommunene ikke øker foreldrebetalingen i barnehagen tilsvarende.

       Disse medlemmer viser til tall fra Statistisk sentralbyrå som viser at barnefamilier har hatt en svært positiv inntektsutvikling som i stor grad skyldes reduserte renteutgifter. Par med barn under 6 år fikk en økning i disponibel inntekt på vel 24.000 kroner fra 1993 til 1994.

       Disse medlemmer vil peke på at Arbeiderpartiet har arbeid for alle som høyeste prioritet. En ekstra satsing på helse og eldreomsorg, samt utdanning forutsetter også at barnehageplasser finnes når det søkes om plass.

       Disse medlemmer vil peke på Regjeringens strategi om å prioritere utbygging av tjenestetilbudet i form av flere barnehageplasser til småbarnsfamiliene framfor en ytterligere økning i kontantoverføringer eller overføringer i form av skattelettelser.

       Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil understreke at barnetrygden fortsatt er den viktigste overføringen til barnefamiliene. Den utbetales til alle barnefamilier i forhold til alder og barnetall, og uavhengig av foreldres inntekt.

       Disse medlemmer kan ikke støtte Regjeringens forslag om å redusere barnetrygden, og vil derfor prisjustere gjeldende satser.

       Forslag fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:

       Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 1997 i medhold av Lov av 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd § 2 første ledd kan utbetale barnetrygd med følgende beløp pr. år:

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Roy N Wetterstad avviser ved denne budsjettbehandlingen Regjeringens innstramning i barnetrygden på 264 kroner i året pr. barn. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag som sikrer en videreføring av dagens barnetrygdsatser.

       Forslag fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Roy N Wetterstad:

       Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 1997 i medhold av Lov av 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd § 2 første ledd kan utbetale barnetrygd med følgende beløp pr. år:

Post 72 (ny) Ekstra småbarnstillegg

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ønsker å legge opp til en barne- og familiepolitikk som er tilpasset lokale forhold og brukernes forskjellige behov. Disse medlemmer har den oppfatning at familiepolitikken må utformes på en slik måte at den bidrar til å styrke likestillingen i samfunnet. Både kvinner og menn må etter disse medlemmers mening ha reelle muligheter til å delta på lik linje både i hjemmet og i arbeids- og organisasjonslivet. Disse medlemmer vil videre peke på at foreldre må få økt valgmulighet når det gjelder å ha omsorg for egne barn. Etter disse medlemmers mening er følgende forutsetninger viktige for økt likestilling og økt valgmulighet, nemlig tilgang på barnehageplasser, fleksible arbeidstidsordninger og bedre økonomi.

       Disse medlemmer vil under årets budsjettbehandling prioritere aldersgruppen 1 - 3 år. I Longva-utvalgets innstilling om overføringer til barnefamiliene ( NOU 1996:13 ) heter det m.a.:

       Disse medlemmer vil øke småbarnstillegget fra 7.692 kroner til 15.240 kroner. Dette vil bidra til at foreldre får større muligheter til tid for omsorg for sine barn. For småbarnsforeldre vil dette innebære at barnetrygden og småbarnstillegget til sammen vil utgjøre en årlig utbetaling på 26.640 kroner eller 2.230 kroner pr. mnd.

       Forslag fra Senterpartiet:

       « For hvert stønadsberettiget barn mellom 1 og 3 år ytes et tillegg til barnetrygden på kr 15.240 pr. år. Tillegget ytes til og med det året barnet fyller 3 år. For enslige forsørgere ytes tillegget for det faktiske antall barn under 3 år. »

Post 71 (ny) Kontantstøtte

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad er sterkt kritisk til at Regjeringen ikke satser på å bedre barnefamilienes økonomi, men foreslår en reduksjon i barnetrygdsatsene. Barnetrygden foreslås redusert for 1997, selv om småbarnstillegget øker noe. Under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i 1996 ble det flertall for å øke barnetrygden som en kompensasjon for at matvarene ble dyrere.

       Disse medlemmer ønsker å gi barnefamiliene reell valgfrihet ved å styrke den økonomiske handlefriheten. Økt økonomisk handlefrihet gir familiene mulighet til å organisere sin tilværelse etter egne ønsker og behov og ikke etter politisk vedtatte planer. Småbarnsfamiliene har fremdeles en anstrengt økonomi. I Longva-utvalget om overføringer til barnefamiliene heter det ( NOU 1996:13 ):

       Barnehager er et godt alternativ for mange barnefamilier. I barnehagene finner viktig verdimessig påvirkning og oppdragelse sted. For noen familier er dette ønskelig, andre ønsker å oppdra barna selv. Det er ikke et mål at alle barn skal ha det likt i de første leveårene. Det er nettopp de individuelle forskjellene som eksisterer mellom mennesker som skaper drivkraft og mangfold i samfunnet. Disse medlemmer ønsker ikke at oppvekstvilkårene for barn skal være helt like. Barn er ikke like, men i høyeste grad forskjellige individer med ulike behov.

       Disse medlemmer har i gjentatte budsjettbehandlinger støttet barnefamiliene ved å tilføre økninger i barnetrygdsatsene. Imidlertid har småbarnsfamiliene fortsatt en anstrengt økonomi. Disse medlemmer konstaterer at Longva-utvalget underbygger dette syn. « Småbarnsfamiliene ligger noe under, og skolefamiliene noe over gjennomsnittet for alle husholdninger, enten vi ser på inntekt etter skatt pr. forbruksenhet eller disponibel inntekt pr. forbruksenhet. »

       Disse medlemmer påpeker at dagens overføringer til barnefamiliene favoriserer de med barnehageplass, og da spesielt kommunal plass. En kontantstøtteordning vil som barnetrygden være en universell ordning som har gunstig fordelingseffekt, fordi disse ordningene er jevnere fordelt enn inntekten ellers. Dette ifølge SSBs vedlegg i Longva-utvalget. Disse medlemmer konstaterer at en kontantstøtteordning vil være en rettferdig ordning med gunstig fordelingseffekt.

       Disse medlemmer prioriterer ved denne budsjettbehandlingen en kontantstøtteordning for de minste barna mellom 1 og 3 år. I dag går om lag en tredjedel av 1- og 2-åringene i barnehage. Ved å gi en kontantstøtte istedenfor et ekstra høyt statlig driftstilskudd til småbarnsplasser ønsker disse medlemmer å øke valgfriheten for det store flertallet av småbarnsforeldrene. Ordningen vil omfatte 120.000 barn i alderen 1-3 år. Barnehageplasser for 1-3- åringer vil kunne bli dyrere når tilskuddet reduseres. Disse medlemmer ønsker å kompensere for dette bl.a. ved å øke skattefradraget for legitimerte utgifter ved pass og stell av barn.

       Forslag fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad:

       « Stortinget ber Regjeringen iverksette en kontantstøtteordning etter følgende prinsipper. Det gis en samlet kontantytelse til 1 til 3-åringer på 30.000 kroner, bestående av barnetrygden (11.112 kroner), småbarnstillegget (7.884 kroner), og kontantstøtten (11.004) kroner). Ordningen finansieres delvis ved at den statlige støtten til barnehageplasser blir lik for barn i alderen 1 til 6 år. »

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er et viktig mål for familiepolitikken at forholdene legges til rette slik at foreldrene har en reell mulighet til å velge arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna er små. Skal valgfriheten bli reell må det kunne gis tilbud både om arbeid og barnehageplass. Samtidig må de økonomiske overføringene til barnefamiliene være så store at foreldre har økonomi til å kunne velge å arbeide hjemme med omsorg for egne barn på hel eller deltid.

       Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i mange år har arbeidet for og ved en rekke anledninger fremmet forslag om en kontantstøtte til barnefamilier som ikke benytter fulltids barnehageplass. Sammen med Venstre har Kristelig Folkeparti nettopp fremmet et Dok.nr.8-forslag om kontantstøtte (omsorgstillegg til barnetrygden). Omsorgstillegget forutsettes gitt til den person som har den daglige omsorgen for barnet, når barnet ikke har heltids barnehageplass med statsstøtte. Ved eventuell redusert plass i barnehage, reduseres omsorgstillegget tilsvarende. Omsorgstillegget skal gis fram til skolealder og i sum tilsvare de til enhver tid gjeldende satser for de statlige driftstilskudd til barnehager. Med en slik ordning vil de statlige overføringene til barnefamiliene bli mer like, uavhengig av foreldrenes yrkesaktivitet og måte å organisere barneomsorgen på.

       Dette medlem vil peke på at Kristelig Folkeparti følger opp dette med et første steg i budsjettet for 1997 og foreslår en kontanstøtte til familier med barn under 3 år (1-og 2-åringer) med virkning fra barnehageårets start 1. august 1997. Kontantstøtten tar utgangspunkt i at foreldre som ikke bruker statsstøttet barnehage får utbetalt en kontantstøtte (et omsorgstillegg) tilsvarende statens driftsstøtte til barnehager. Dette innebærer følgende kontantstøtte basert på Regjeringens forslag til driftsstøttesatser og sett i forhold til antall timer i barnehage:

       Forslag fra Kristelig Folkeparti:

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, vil ha en ytterligere styrking av kontantstøtteordningen som Høyre og dette medlem har foreslått under dette budsjettkapitlet.

       Forslag fra Roy N Wetterstad:

Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.m.

       Komiteen har merket seg de forskjellige forskningsprosjektene, de fleste i regi av Norges forskningsråd. Prosjektene er viktige for å skaffe ny kunnskap om bl.a. hvilke konsekvenser nye familiemønstre har for barns og unges oppvekstvilkår og levekår. Komiteen har som eksempel merket seg forskningsprosjektet som evaluerer den nye meklingsordningen, det femårige forskningsprogrammet om seksualisert vold og prosjektet som skal analysere konsekvensene av praktisering av ulike kvoteringsordninger. Komiteen er enig i at forskning gir et viktig grunnlagsmateriale for politikkutformingen på familie- og likestillingsområdet.

       Komiteen vil videre poengtere betydningen av god informasjon på familie- og likestillingsområdet, slik at alle grupper i befolkningen kan sikres nødvendig kjennskap til sine rettigheter og plikter.

       Det er etter komiteens mening viktig at de private organisasjonene gis støtte til drift og prosjekter, slik at de kan være et viktig supplement til offentlig innsats når det gjelder informasjon og holdningsskapende virksomhet på familie- og likestillingsområdet.

       Komiteen har merket seg at det vil bli lagt fram en likestillingspolitisk redegjørelse for Stortinget, at forslag til endringer i barneloven kommer til behandling om kort tid, at endringer i barnebidragsreglene er ute på høring og at det vil bli nedsatt et bredt offentlig utvalg som skal utrede de problemstillinger samboerskap reiser med hensyn til rettigheter, ytelser og forpliktelser. Komiteen ser videre fram til resultatene av arbeidet til utvalget som ble nedsatt for å utvikle arbeidsvurdering som metode for likelønn.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til en rekke forslag fra Sosialistisk Venstreparti samt diverse forslag fra Senterpartiet, om utprøving av ulike modeller for deling av arbeid og forsøk med 6-timersdag. Disse medlemmer vil at det over Statsbudsjettet avsettes midler slik at ulike prøveordninger med deling av arbeid kan komme i stand, spesielt i offentlig sektor. En slik satsing vil gjøre det mulig å gi kommuner « drahjelp » til igangsetting av f.eks. forsøk med 6-timersdag for enkelte grupper arbeidstakere, slik vi har sett at Oslo kommune har gjort. Disse medlemmer vil framheve at deling av arbeid, sammen med økt satsing på jobbskaping, representerer den raskeste og beste veien til full sysselsetting. Deling av arbeid er dessuten viktig for å muliggjøre høy livskvalitet. Det vil ha særlig stor betydning for småbarnsfamilier.

       Disse medlemmer viser til at Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) ligger an til å få bevilget 525.000 kroner med Regjeringens forslag for 1997. Støtten er blitt redusert kraftig de siste årene, til tross for at organisasjonene driver viktig opplysningsarbeid. Disse medlemmer vil også peke på at organisasjonen bl.a. er en helt sentral aktør i forhold til selvmordsforebygging blant homofile. Forskning viser at selvmord er langt vanligere i denne gruppen enn blant befolkningen ellers.

       Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til LLH med 300.000 kroner på bakgrunn av den viktige rollen organisasjonen spiller når det gjelder å verne om en utsatt gruppe i samfunnet, og når det gjelder selvmordsforebygging.

       Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

       Øremerking: Prøveordninger med deling av arbeid med 25 mill. kroner og LLH med 300.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre er fortsatt av den oppfatning at det er behov for å dempe de offentlige utgiftene og derved dempe den økte aktivitet på denne sektor.

       Forslag fra Høyre:

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, anser ikke forskning, forsøk og opplysning om levekår og tilskudd til organisasjoner for å være prioriterte statsoppgaver.

       Forslag fra Roy N Wetterstad:

Kap. 848 Likestillingsombudet

       Komiteen har merket seg at antall klagesaker er gått ned i 1995, men at det fortsatt er saker fra arbeidslivet som dominerte både blant de ordinære klagesakene og forespørsler. Som en følge av at likestillingsloven § 21 om kjønnsrepresentasjon i offentlig utvalg ble endret med virkning fra 1. august 1995 og av kommunevalget har komiteen merket seg at ombudet fikk mange henvendelser om regelverket og at ombudet på denne bakgrunn har et ønske om en evaluering av lovverket. Komiteen slutter seg til dette.

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad vil peke på behovet for å redusere de offentlige utgiftene.

       Forslag fra Roy N Wetterstad:

Kap. 849 Likestillingsrådet

       Komiteen har merket seg at likestillingsrådets fremtidige organisering er under vurdering.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti kan se at det kan være behov for at Likestillingsrådet bør omorganiseres, ikke minst det som knytter seg til informasjon og formidling av likestillingspolitiske saker. Men disse medlemmer ser det som prinsipielt viktig at forskning og politikk holdes adskilt. Å flytte sekretariatet for kvinneforskning ser disse medlemmer som skadelig for forskningens frihet og omdømme. Disse medlemmer er derfor meget skeptisk til den modellen som er skissert i budsjettproposisjonen og regner derfor med at en slik omorganisering må forelegges Stortinget.

       Stortinget har tidligere behandlet omorganisering av Likestillingsrådet og i den forbindelse vil disse medlemmer vise til Innst.S.nr.148 (1992-1993) der et flertall, alle unntatt Arbeiderpartiet uttalte:

       Disse medlemmer vil vektlegge flertallets holdning og hovedargumentasjon i det videre arbeidet med omorganisering av det sentrale likestillingsarbeidet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til at Likestillingsrådet og Sekretariatet for kvinneforskning (SKF) ble opprettet i henholdsvis 1972 og 1977. I løpet av disse årene er det skjedd viktige endringer i samfunnet som igjen får betydning for likestillingsarbeidet. Dette har skapt et behov for en gjennomgang av organiseringen for å sikre et effektivt arbeid tilpasset nye arbeidsoppgaver. Formidling av forskning og ny kunnskap er i dag sentrale oppgaver både for Likestillingsrådet og SKF.

       Disse medlemmer ser at det vil være riktig å samordne virksomhet og ressurser knyttet til formidling av forskning, men vil presisere at det strategiske og overordnede ansvaret for kvinne- og kjønnsforskning fortsatt skal ivaretas av Norges forskningsråd.

       Disse medlemmer ser det som viktig at forskning og politikk holdes adskilt.

       Disse medlemmer ser frem til å behandle dette nærmere i forbindelse med de nødvendige endringer i likestillingsloven som må gjøres.

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad vil peke på behovet for å redusere de offentlige utgiftene.

       Forslag fra Roy N Wetterstad:

Kap. 850 Barneombudet

       Komiteen håper på en brei gjennomgang om Barneombudet i forbindelse med Regjeringens varslede proposisjon om Barneombudets rolle og oppgaver høsten 1996.

       Komiteen vil understreke Barneombudets sterke og uavhengige stilling og mener at en viktig del av arbeidet med å forsvare og ivareta barns interesser i samfunnet, nødvendigvis må innebære at man til tider deltar i den offentlige debatt om disse tema.

       Komiteen har for øvrig merket seg ombudets resultatmål for 1997.

       Komiteen mener at det negative fokus som har vært på Barneombudet i media for kort tid tilbake, er uheldig for Barneombudet som institusjon.

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad vil peke på behovet for å redusere de offentlige utgiftene.

       Forslag fra Roy N Wetterstad:

Kap. 851 Statens adopsjonskontor

       Komiteen har merket seg at det nå er en stadig økning av antall adopsjonssaker og søknader om forhåndsgodkjenning av adoptivforeldre.

       Komiteen vil understreke viktigheten av at saksbehandlingstiden for forhåndsgodkjenning ikke er for lang. Det er positivt at saksbehandlingstiden nå er redusert til gjennomsnittlig 3 måneder, men arbeidet med reduserte saksbehandlingstider må fortsette også i 1997.

       Komiteen regner med, som en følge av ratifikasjon av Haag-konvensjonen, å bli orientert på egnet måte om avtaler som inngås med andre land vedrørende adopsjon.

Kap. 852 Adopsjonsstøtte

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det i 1995 ble adoptert 614 utenlandske barn i Norge. Disse medlemmer har merket seg at ikke alle får tilskudd, enten fordi adopsjonen skjer utenfor foreningene når det gjelder spebarnsadopsjon, eller at foreldrene lar være å søke.

       Disse medlemmer vil peke på økningen i søknadene og er enig i Regjeringens forslag om å øke posten med 4 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil understreke at det er store kostnader forbundet med adopsjon fra utlandet. Kostnadene varierer fra 70.000 kroner til 110.000 kroner. Stortingets vedtak ved fjorårets budsjettbehandling om å redusere adopsjonsstøtten med 10.000 kroner innebar en klar forverring av adoptivforeldrenes økonomiske forhold.

       Disse medlemmer vil foreslå å øke denne støtten med 10.000 kroner, slik at den igjen blir på 30.000 kroner. Adoptivforeldrene kan dermed få dekket noe mer av sine kostnader.

       Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad viser til at de faktiske utgifter ved utenlandsadopsjon langt overstiger den foreslåtte støtten på 20.000 kroner. Støtten vil ikke være avgjørende for om den enkelte familie ser seg råd til adopsjon.

       Disse medlemmer går derfor imot bevilgning på dette kapitlet.

Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

       Komiteen viser til behandlingen av St.meld. nr. 39 (1995-1996). Komiteen minner om at departementet er bedt om å komme med en vurdering av innretning og størrelse på godtgjørelsen til fosterforeldre. Det forventes at en slik vurdering snart vil komme.

       På tross av reduksjoner på viktige poster forutsetter komiteen at de tiltak og satsinger som har gitt best resultater kan videreføres.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har merket seg de foreslåtte reduksjonene til barne- og ungdomsvernet med den begrunnelse at kommunene må ta mer av ansvaret for tiltak i barnevernet. Disse medlemmer mener at behovene for kvalitetssikring av institusjonstilbudene, oppfølging av forebyggingsplanene, styrking av kompetanseheving, veiledning, forskning, utvikling og opplysningsarbeid er viktige elementer i det nasjonale ansvaret for å heve kvaliteten innen barnevernet og øke tilliten til dette viktige området i vår velferdsstat.

       Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

Kap. 856 Barnehager

       Komiteen har merket seg at barnehagedekningen for aldersgruppen 1-6 år var 59 % i 1995. Videre har komiteen merket seg at Regjeringens mål for 1997 er minst 13.000 nye plasser, hvorav 9.000 er plasser til barn over 3 år og 4.000 er til barn i aldersgruppen 0-3 år.

       Komiteen har merket seg at i 1995 var det registrert at om lag 4.600 barn med funksjonshemming var tatt inn i barnehagen med fortrinnsrett, og at departementet antar at de fleste barn med funksjonshemming har barnehageplass. Komiteen vil likevel minne om at funksjonshemmede barn etter barnehagelovens § 9 har fortrinnsrett til barnehageplass.

       Komiteen registrerer at barnehagedekningen varierer med alder, dvs. fra 23,3 % for 1-åringer og til 91,6 % for 6-åringer. Likedan registreres det at det er variasjon i dekningen i fylkene fra vel 50 % i enkelte fylker til bortimot 70 % for de med høyest dekning.

       Komiteen viser til at gjennomsnittskostnadene for en privat barnehageplass er lavere enn i en kommunal barnehage. Dette kan ha sammenheng med at kommunale barnehager i større grad enn private gir tilbud til barn med funksjonshemming og barn som av andre grunner trenger særskilt hjelp og støtte.

       Komiteen vil peke på at det skal settes ned et offentlig utvalg som skal vurdere fremtidige virkemidler for å nå full behovsdekning innen år 2000. Komiteen vil minne om at det eksisterende tilskuddssystemet må bli vurdert med tanke på at det skal bidra til variasjon og fleksibilitet i det totale barnehagetilbudet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at 50 kommuner er med i det treårige Utviklingsprogrammet for barnehagesektoren som avsluttes i 1997. Disse har som mål å finne fram til barnehagetilbud som er i samsvar med barnas og foreldrenes behov. Flertallet har merket seg det omfattende arbeid som er i gang for å møte utfordringene i barnehagesektoren. Noen kommuner har i samarbeid med departementet utarbeidet rapporter med tips om hvordan man kan gjennomføre bl.a. behovs- og brukerundersøkelser og erfaringer ved omlegging av barnehager til ny alders- og gruppestruktur.

       Flertallet vil også understreke at familiebarnehager er et eget satsingsområde i Utviklingsprogrammet. Egne nettverk er opprettet og disse arbeider med utfordringer i tilknytning til etablering og drift av familiebarnehager.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 60 Driftstilskudd til barnehager

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil peke på at når det statlige driftstilskuddet videreføres på samme nivå som inneværende år, kan dette etter disse medlemmers mening, føre til at foreldrebetalingen øker og at både private og kommunale barnehager nedlegges. Når 6-åringene får et obligatorisk tilbud, vil det være naturlig at disse plassene erstattes av plasser for barn under 3 år. Disse plassene er adskillig dyrere i drift, og skal målsettingen om full behovsdekning innen år 2000 nås, mener disse medlemmer at de statlige driftstilskuddssatsene må økes. Disse medlemmer øker bevilgningen til aldersgruppen over 3 år med 117 mill. kroner og til aldersgruppen under 3 år med 133 mill. kroner. Dette vil innebære en økning i satsene for de eldste barna på ca 4 % og for de yngste barna på ca 10 %.

       Forslag fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kap. 845 Barnetrygd under postene 70 og 71 hvor disse medlemmer ønsker å gi barnefamiliene reell valgfrihet ved å styrke deres økonomiske handlefrihet ved å øke barnetrygden til dagens satser og ved å innføre kontantstøtte for barn mellom 1 til 3 år. Disse medlemmer viser til at ved å gi en kontantstøtte istedenfor et ekstra høyt statlig driftstilskudd til barnehageplasser ønsker Høyre å øke valgfriheten for det store flertall av småbarnforeldre. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå at den statlige driftsstøtten til barnehageplasser blir lik for barn i alderen 1 til 6 år.

       Disse medlemmer viser videre til at det må være opp til den enkelte kommune om man vil benytte ekstra morsmåltrenere, ansette fremmedspråklige i ordinære assistentstillinger eller satse på å integrere barna språklig så raskt som mulig. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere den statlige tilskuddsordningen til morsmåltrenere i barnehagen fra kr 82.000.000 til 0.

       Forslag fra Høyre:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil øke driftstilskuddet til barnehager med 300 mill. kroner og redusere post 63 med 15 mill. kroner og viser til Innst.S.nr.2 (1995-1996). Dette medlem viser til at foreldrebetalinga i mange barnehager nå er svært høy og at mange barnehager trues av nedleggelse. Ei økning i driftstilskuddet på 300 mill. kroner i 1997 vil kunne motvirke ei slik utvikling. Dette medlem viser til fellesmerknad med Senterpartiet og foreslår:

Stimuleringstilskudd og omstillingstilskudd

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er svært skuffet over at Regjeringas påståtte satsing på barnehager og mål om full barnehagedekning innen år 2000 ikke har resultert i en økonomisk satsing for 1997. I budsjettforslaget reduseres driftstilskuddet, stimuleringstilskuddet kuttes ut, og omstillingstilskuddet er langt fra tilstrekkelig for å oppfylle målet om å omgjøre 4.000 plasser fra 6-åringene til plasser for barn under 3 år. Budsjettforslaget fra Regjeringa vil bare føre til maksimalt 2.150 nye plasser til de yngste barna. Disse medlemmer vil peke på at det i løpet av 1997 bør etableres minst 12.500 nye plasser for barn under 3 år dersom målet om full behovsdekning innen år 2000 skal nås. Disse medlemmer vil ikke knytte krav om et visst antall driftsår til barnehageeiere som får tilskudd for å omstille plasser etter 6-åringene til plasser for barn under 3 år.

       Disse medlemmer har registrert at det i svært mange kommuner planlegges til dels kraftige reduksjoner i antall barnehageplasser. Mange offentlige og private barnehager har etterhvert sett seg nødt til å øke foreldrebetalinga så mye at enkelte foreldre ikke lenger har råd til å ha barna i barnehagen. I denne situasjonen mener disse medlemmer at hvis ikke staten går inn med betydelige beløp for å avhjelpe krisa på området, vil resultattallene for 1997 bli minustall i forhold til 1996, og ikke 13.000 nye plasser, slik Regjeringa forventer. Disse medlemmer mener at stimuleringstilskuddet bør gjeninnføres til målet om full behovsdekning er nådd.

       Disse medlemmer vil øke bevilgninga til omstillingstilskudd med 48,5 mill. kroner og bevilge 90 mill. kroner til stimuleringstilskudd for å stimulere både kommuner og private til bygging av nye barnehager. Disse økningene vil gjøre det mulig å skaffe opptil 13.000 barn under 3 år plass i barnehage i 1997. I tillegg vil 6.000 barn i alderen 3-5 år kunne få plass etter 6-åringene.

       Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at kostnadene for barnehageeierne ved å omgjøre plasser for store barn til småbarnsplasser er atskillig større enn 10.000 kroner som Regjeringen foreslår i omstillingstilskudd. Dette medlem vil derfor foreslå at tilskuddet skal være på 20.000 kroner pr. barn.

       Forslag fra Kristelig Folkeparti:

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad viser til at han vil ha en nøytral og rettferdig familiepolitikk. I dag går en for stor andel av overføringene til barnefamilier til barnehagesubsidier og fører til en klar favorisering av dem som velger å ha barna sine i barnehage. Dette medlem går inn for en betydelig reduksjon i barnehagesubsidiene og vil isteden kanalisere mer av de samlede tilskudd til barnefamilier til barnetrygd og kontantstøtte. Selv om barnehagesubsidiene bygges ned, må ikke dette føre til en eksplosjon i kostnadene for de familiene som velger å ha sine barn i barnehage. Dette medlem viser i denne sammenheng til sine forslag i Innst.O.nr.28 (1994-1995) om en liberalisering av barnehageloven for å gjøre det lettere og rimeligere å starte og drive barnehage i Norge.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak

       Komiteen har merket seg at departementet viderefører ordningen med tilskudd til forsøk og investeringer som kan bidra til å bedre oppvekst- og levekårene til barn og ungdom etter søknad fra de største byene. Departementet har prioritert tiltak i indre Oslo øst og tiltak overfor barn og ungdom med innvandrerbakgrunn. Komiteen har videre merket seg at Regjeringens barne- og ungdomspolitikk bygger på målsettinger og prinsipper i det særskilte vedlegget til Regjeringens langtidsprogram for perioden 1994 -97 (Ungdomspolitikk mot et nytt hundreår).

       Komiteen viser til at departementet vil delta i arbeidet for å følge opp handlingsplanen for funksjonshemmede, og støtte forskning og modellutvikling for deltakelse og medvirkning. Videre legges det vekt på at departementet vil bidra til utviklingen av metoder for å forhindre brutalisering av ungdomsmiljøene, og tiltak for å styrke flerkulturelle og antirasistiske holdninger og kompetanse.

       Komiteen viser til B.innst.S.nr.2 (1995-1996), der et flertall ba om at de politiske ungdomsorganisasjonenes tilskudd ble overført fra Barne- og familiedepartementet til Administrasjonsdepartementet, og tilskuddet til de ulike ungdomspartier skulle baseres på partienes stemmetall. Videre ble det bedt om at forslag til nye retningslinjer for tildeling av tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjonene, skulle sendes organisasjonene til høring før de legges fram for Stortinget. Komiteen forutsetter at forslag til nytt regelverk legges fram for Stortinget i god tid slik at nye retningslinjer kan bli gjeldende fra og med 1998.

       Komiteen vil peke på at gjeldende tilskuddsordning i 1996 videreføres i 1997.

       Komiteen merker seg at Regjeringens barne- og ungdomspolitikk fortsatt bygger på de målsettinger og prinsipper som ligger i det særskilte vedlegget til Regjeringens langtidsprogram for perioden 1994-1997, « Ungdomspolitikk mot et nytt århundre ».

       Komiteen merker seg at Regjeringen understreker viktigheten av at den bidrar til en samordnet og helhetlig barne- og ungdomspolitikk, og her er kommunene og fylkeskommunene viktigste bidragsytere.

       Komiteen merker seg også at Regjeringen ønsker å bidra til at barn og unge med innvandrerbakgrunn får gode oppvekstvilkår.

Post 60 Tilskudd til ungdomslokaler

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Regjeringen tar sikte på å avvikle ordningen med tilskudd til ungdomslokaler m.m. i 1997. Det blir vist til at kommunenes gode økonomi tilsier at behovet for et slikt stimuleringstilskudd blir mindre.

       Disse medlemmer vil tvert imot peke på at økonomien i kommunene har ført til at mange tiltak som ikke er lovpålagt, nedbygges og nedprioriteres. På denne bakgrunn ser disse medlemmer det som svært viktig at tilskuddsordningen forsetter på minst samme nivå som tidligere.

       Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til det verdifulle og viktige arbeid som drives av frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Disse medlemmer mener dette arbeidet må styrkes, og vil derfor foreslå å øke bevilgningen til barne- og ungdomsorganisasjonene med 5 mill. kroner.

       Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

Post 71 Forskning og utviklingsarbeid

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peke på det viktige arbeidet med å integrere barn og ungdom med innvandrer- eller flyktningbakgrunn i det norske samfunnet, tiltak mot vold og mobbing blant barn og ungdom og spesielle tiltak overfor samiske barn og ungdommer. Skal dette viktige arbeid kunne fortsette, bør derfor post 71 ikke reduseres, men tvert imot økes.

       Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

       Komiteens medlem fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti legger til grunn at arbeidsstuene fortsatt vil få støtte fra denne posten. Arbeidsstuene har fått tilskudd i mange år og driver aktivt i mange kommuner.

Post 73 Ungdomstiltak i større bysamfunn

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at det blir gitt tilskudd til forsøksprosjekter og investeringsformål på ungdomssektoren i de 9 største bykommunene, både i kommunal og privat regi, og at søknadene behandles i departementet etter en politisk prioritering fra kommunene. Disse medlemmer ser det som viktig at denne spesielle satsingen blir sterkere prioritert enn det som Regjeringen legger opp til.

       Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil påpeke at de statlige virkemidler bare er ett av flere tiltak som påvirker kultur- og fritidstiltak til barn og unge. Den viktigste forutsetningen må fortsatt være et initiativ, aktivitet og medvirkning som det enkelte barn og ungdom viser, samt innsats fra foreldre og nærmiljø.

       Disse medlemmer viser til Høyres finanspolitiske opplegg.

       Forslag fra Høyre:

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad understreker viktigheten av å redusere de offentlige utgiftene. Overføringene til de ressurssterke ungdomsgruppene bør blir mindre. Det kan med fordel settes krav til ungdom om at de i større grad må ta ansvar for sin egen fritid.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

Kap. 860 Forbrukerrådet

       Komiteen vil understreke det arbeidet som Forbrukerrådet lokalt og sentralt driver for å gjøre forbrukerne kjent med de lover og rettigheter som finnes.

       Komiteen har registrert at antall henvendelser fra publikum har vært omtrent det samme i 1995 som året før.

       Komiteen har også merket seg at Forbrukerrådet samarbeider med flere bransjeorganisasjoner om drift av bransjevise reklamasjonsnemnder, og at et siktemål er å få bransjene til i større grad å ta ansvaret selv for behandling av tvister som er direkte følge av deres virksomhet. Dette støttes av komiteen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknad fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i B.innst.S.nr.2 (1995-1996) og vil med samme begrunnelse foreslå følgende:

       Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

       Komiteens medlemmer fra Høyre er av den oppfatning at det er muligheter for en effektivisering og rasjonalisering innenfor området som Forbrukerrådet dekker.

       Forslag fra Høyre:

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad mener den viktigste oppgaven det offentlige har i forhold til forbrukerne er å legge til rette for at markedet kan fungere best mulig. En fri markedsøkonomi er det system som best sikrer forbrukerne kvalitet og valgmuligheter og riktig pris på varer og tjenester.

       Dette medlem vil allikevel peke på at Forbrukerrådet kan ha en viktig funksjon så lenge de bevarer sin uavhengighet og integritet. Forbrukerrådet bør fortsette som veileder og hjelper for forbrukerne.

       På områder hvor markedsstyring ikke gjør seg gjeldende bør Forbrukerrådet engasjere seg ekstra sterkt. For eksempel i forhold til en kommunal tjeneste som vannforsyning eksisterer det en monopolsituasjon som gjør det vanskelig for den enkelte forbruker å finne ut om kvalitet og pris står i et rimelig forhold til hverandre. Forbrukerrådet bør i tiden fremover prioritere arbeidet for at de kommunale avgiftene skal ligge på et nivå som er riktig med basis i selvkostprinsippet.

Kap. 862 Positiv miljømerking

       Komiteen har merket seg at Stiftelsens rolle i forhold til EUs miljømerking nå er avklart.

       Komiteen har videre merket seg den positive utviklingen i Stiftelsens inntekter og at Svanemerket som er det offentlige miljømerke nå er godt kjent i Norge.

       Komiteen har for øvrig ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad har tiltro til at den økende miljøbevissthet i befolkningen vil lede produktutviklingen i en mer miljøvennlig retning. Et miljømerkingssystem kan ha positive virkninger, men bør i sin helhet finansieres av næringslivet selv. Dette medlem går imot hele bevilgningen på dette kapitlet.

Kap. 865 Forbrukerpolitisk forskning, forbrukersikkerhet og internasjonalt samarbeid

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N Wetterstad, har merket seg at bevilgningene blant annet vil bli benyttet til informasjons- og opplæringstiltak i tilknytning til læreplanreformene i grunnskolen og videregående skole slik at forbrukerne bedre blir integrert i undervisningen. Flertallet støtter satsingen på opplæring av barn og unge i forbrukerspørsmål.

       Flertallet har for øvrig ingen merknader, og støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad vil peke på behovet for å redusere de offentlige utgiftene. Dette medlem mener det som best fremmer forbrukernes interesser er fri konkurranse, minst mulig restriksjoner, forbud og statlig styring.

       Forslag fra Roy N Wetterstad:

Kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for å redusere de offentlige utgifter.

       Forslag fra Høyre:

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, vil peke på behovet for å redusere de offentlige utgiftene. Et markedsøkonomisk kundestyringssystem med fri konkurranse vil sikre forbrukeren den beste varen til en lavest mulig pris. I et slikt system vil forbrukeren være den sterke part.

       Forslag fra Roy N Wetterstad:

Kap. 868 Forbrukerombudet

       Komiteen har merket seg de mål og strategier som proposisjonen lister opp for arbeidet ved Forbrukerombudet. Komiteen vil at det vies spesiell oppmerksomhet rundt kartlegging og oppfølging knyttet til bruk av Internett som kanal for markedsføring, betalingsformidling og kontraktsinngåelse. Det er særlig viktig å vurdere personvernspørsmål i forbindelse med bruk av personlige opplysninger på nettet. Utviklingen på området er enorm og fører til at stadig nye tjenester tilbys til stadig flere forbrukere.

       Komiteen vil videre vektlegge arbeidet med å motvirke aggressive og voldelige innslag i markedsføringen, med særlig oppmerksomhet mot barn og unge som målgruppe for slik markedsføring på fjernsyn og film.

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad vil peke på behovet for å redusere de offentlige utgiftene.

       Forslag fra Roy N Wetterstad:

Kap. 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger m.v.

       Komiteen viser til at fødselspermisjonsrettighetene gjør det mulig for foreldre å være hjemme med barna i hele barnets første leveår med 80 % av lønn. Ved å benytte seg av tidskontoordningen er det også lagt til rette for at foreldre i mye større grad enn tidligere kan arbeide deltid i barnas tre første leveår med noe lønn. Dette er positive tiltak som gjør at foreldre får mer tid sammen med barna sine.

       Komiteen vil peke på at stadig flere fedre benytter seg av fedrekvoten i fødselspengeordningen. Det er en positiv utvikling at fedre på denne måten tar mer aktiv del i omsorgen for egne barn. Komiteen regner med at departementet vil sette fortgang i arbeidet med å fremme lovendring som gir fedre selvstendige fødselspengerettigheter. Først da blir det mulig for alle fedre å benytte seg av en fedrepermisjon.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen vurderer å innføre ytterligere et alternativ i fødselspengeordningen, basert på 60 % lønnskompensasjon i 70 uker. Komiteen mener en slik ordning vil være tjenlig både for foreldre og barn, og avventer Regjeringens forslag.

       Komiteen viser til at fødselstallet på 60.000 fødsler pr. år er stabilt, og komiteen er enig i at man kan forvente en viss økning i kvinners yrkesaktivitet. Dette vil medføre at fødselspengetilfellene øker til 44.600 fødselspengetilfeller i 1997. Det må også regnes med økning i fedres fødselspengeuttak.

Post 71 Engangsstønad ved fødsel

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at kontantutbetalingen i Barnetrygden på over 12,5 mrd. kroner kommer i tillegg til engangsstøtten ved fødsel som er foreslått til 500 mill. kroner. Småbarnstillegget i barnetrygden er foreslått økt med 2,5 % til 7.884 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil understreke at selv om engangsstønaden ved fødsel har økt sterkt de siste årene, er støtten fortsatt for lav. Longva-utvalget har f.eks. foreslått å øke denne støtten omtrent til det dobbelte. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en opptrapping av stønaden, og vil foreslå å øke støtten med 6.492 kroner. Engangsstønaden vil dermed bli på 38.630 kroner. Disse medlemmer vil også gå inn for at beløpet utbetales månedsvis over ett år, men med en større sum første måneden enn resten av året.

       Forslag fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:

       Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 1997 i medhold av lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd, kan utbetale:

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad viser til sine merknader om en mer rettferdig familiepolitikk basert på valgfrihet. Engangsstøtten ved fødsel foreslås økt til 50.230 kroner for de som ikke fyller vilkårene til fødselspenger for yrkesaktive. Dette foreslås inndekket ved at fødselspermisjonen med full lønnskompensasjon settes til 40 uker.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

       « Engangsstøtten ved fødsel settes til 50.230 kroner for den som ikke fyller vilkårene til fødselspenger for yrkesaktive. Dette inndekkes ved at fødselspermisjonen med full lønnskompensasjon settes til 40 uker. »

E. ADMINISTRASJONSDEPARTEMENTET

Kap. 11 Slottet, Bygdø Kongsgård og Oscarshall

       Komiteen viser til at bevilgningen til rehabilitering av Slottet går over kap. 2445 Statsbygg.

       Komiteen har merket seg at arbeidet med planlegging og prosjektering av rehabiliteringen er komplisert. Videre har komiteen merket seg at det er avdekket større råteskader enn forventet og at utbedringer i denne forbindelse er arbeids- og tidkrevende da dette dreier seg om bevaringsverdige arealer. Samtidig registrerer komiteen at det må foretas en betydelig opprustning av inventar og utstyr.

       Komiteen er innforstått med at en slik komplisert og spesiell restaurering kan medføre økte kostnader.

Kap. 1500 Administrasjonsdepartementet

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres forslag i B.innst.S.nr.I (1996-1997) der Høyre foreslo at Finansdepartementet skulle trekke inn 0,5 % av statsbudsjettets utgifter på postene 01-30, unntatt post 24. Disse medlemmer vil peke på at dette forslaget forutsatte at departementene måtte bære sin forholdsmessige andel av innsparingene.

Lederlønnssystemet

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at de sentrale parter i lønnsoppgjøret i staten kom til enighet i 1990 om å ta de øverste lederstillingene ut av tariffoppgjøret. Ved etableringen av ordningen ble lederstillingene overført til kontraktsbasert lønn, hvor lønns- og arbeidsvilkår fastsettes administrativt, etter kontraktssamtaler mellom staten og med den enkelte leder. Hver stilling ble innplassert i en av fire lønnskategorier, etter stillingens karakter, bredde, omfang og kompleksitet. Det ble gitt muligheter til å gi den enkelte leder et individuelt tillegg innenfor rammen på 20 % av basislønnen i kategorien, og for enkelte tilfeller også utover denne grensen.

       Flertallet vil peke på at de sentrale målene med lederlønnsordningen var:

       Flertallet er fornøyd med Administrasjonsdepartementets oppfølging av Stortingets henstilling om å evaluere lederlønnsordningen.

       Flertallet er informert om at det er inngått 376 lederlønnskontrakter pr. 1. juli 1996. Det totale antallet kontrakter har vært stabilt i hele perioden siden systemet trådte i funksjon. 60 % av lederne i ordningen er plassert i den laveste kategorien, hvor basislønnen er 381.000 kroner pr. år, mens 8 stillinger er plassert i høyeste kategori med en basislønn på 538.000 kroner pr. år. 30 % av lederne har individuelle tillegg utover basislønnen, og gjelder særlig stillinger innen konkurranseutsatte sektorer bl.a. finans og samferdsel.

       Flertallet ser i evalueringen av lederlønnssystemet, at statens lederlønner ligger betydelig under nivået i privat sektor. Det vises fra departementets side til at topplederlønninger i større private bedrifter har et lønnsnivå som er hele 75 % høyere enn statens lederlønninger. Videre vil flertallet peke på at lønnsutviklingen ligger langt over lederlønningene i staten de siste årene. Også sammenliknet med den moderate lønnsutviklingen i staten for øvrig, kommer lederlønningene ut med et lavere tall.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Roy N Wetterstad, mener at evalueringen av lederlønnssystemet i staten viser at ordningen i hovedsak har fungert som en tjenlig ordning.

       Dette flertallet vil understreke behovet for at staten har et fleksibelt lønnssystem som kan bidra til å rekruttere og beholde dyktige ledere. Dette er spesielt viktig for stillinger der staten konkurrerer om høyt kvalifisert arbeidskraft, f.eks. innenfor finans- og samferdselssektoren.

       Dette flertallet mener det er et viktig mål å arbeide for større mobilitet mellom privat og offentlig sektor. Selv om deler av staten kan ha karakter av å være et internt stillingsmarked, må staten ha et fleksibelt lønnssystem som kan sikre rekruttering av gode lederkandidater også fra privat sektor.

       Dette flertallet er også av den oppfatning at lederkontraktsystemet gir større mulighet for å stille resultatkrav til de øverste lederne i staten og vil påpeke at systemet er individrettet. Systemet utgjør også et godt utgangspunkt for skjerpet mål-, ressurs- og resultatstyring.

       Dette flertallet mener derfor at staten vil være tjent med å beholde dagens system med lederlønninger.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at ifølge Administrasjonsdepartementet tyder erfaringene på at lederlønner har hatt størst betydning for virksomheter som ligger nærmest det private markedet. Departementet hevder at lederlønnssystemet er et viktig bidrag til å sikre statens konkurransedyktighet på arbeidsmarkedet. Disse medlemmer vil imidlertid vise til at staten først og fremst fungerer som et internt arbeidsmarked og i liten grad rekrutterer fra og avgir ledere til privat sektor. Disse medlemmer vil hevde at lederlønninger i staten overhodet ikke kan eller for den saks skyld skal konkurrere med lederstillinger i den private sektor. På denne bakgrunn vil disse medlemmer hevde at det er tvilsomt at lederlønnsnivået er av avgjørende betydning ved valget av en lederstilling i staten. Disse medlemmer tror at andre faktorer enn lønn spiller en større rolle for den enkelte som velger å ta en lederstilling i staten.

       Disse medlemmer vil videre understreke at det i staten er ført en restriktiv lønnspolitikk de senere år, med beskjedne lønnstillegg for alle stillingskategorier. Disse medlemmer ønsker å redusere avstanden mellom ulike kategorier lønninger i staten, og vil tilbakeføre et mer enhetlig lønnssystem i staten.

       Disse medlemmer vil henstille til partene i lønnsforhandlingene i staten å finne fram til et lønnssystem som dekker staten og de ansattes behov for et fleksibelt, tilpasningsdyktig lønnssystem som honorerer god arbeidsinnsats. Disse medlemmer er ikke bekymret for at en avvikling av lederlønnssystemet i staten skal føre til dårligere rekruttering til statlige stillinger.

       På bakgrunn av evalueringen av lederlønnssystemet i staten, foreslår disse medlemmer at lederlønnssystemet avvikles. Disse medlemmer ber Regjeringen ta initiativ til å forhandle med partene og den enkelte leder, der det ikke er tatt kontraktsmessig forbehold om tilbakeføring.

       Forslag fra Senterpartiet:

       « Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at lederlønnssystemet gradvis avvikles. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil minne om at Sosialistisk Venstreparti ved en rekke anledninger har tatt opp lederlønnssystemet i staten, og foreslått en gradvis avvikling av det. Det har fra Administrasjonsdepartementets og stortingsflertallets side vært argumentert med at ordningen var ny og at det var nødvendig med en evaluering før en kunne ta stilling til om lederlønnssystemet skulle videreføres eller avvikles. Dette medlem har alltid vært av den mening at systemet var urimelig og politisk uakseptabelt, særlig når man ser ordningen i sammenheng med andre gruppers lønn i staten og samfunnet for øvrig. Dette medlem har merket seg at departementet i St.prp. nr. 1 (1996-1997) har foretatt en evaluering etter at forskere ved LOS-senteret har sluttført sitt arbeid. Dette medlem ser at departementet ikke tar resultatene fra forskninga med i sine avveielser og at konklusjonen fortsatt er at lederlønnssystemet skal opprettholdes. Resultatene av undersøkelsene viser at lederlønnssystemet ikke virker etter intensjonene, det har hverken ført til økt rekruttering eller lavere avskalling til privat sektor. Dette medlem ser at departementet, på tross av det forskninga viser, fortsetter å argumentere med at lederlønnssystemet vil være « et tjenlig redskap til å rekruttere og beholde dyktige ledere ».

       Dette medlem kan ikke godta at et system som ikke virker og som er urimelig, skal videreføres og dermed påføre staten ekstra lønnsutgifter.

       Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

       « Stortinget ber Regjeringa om gradvis å avvikle lederlønnssystemet i staten. »

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at evalueringen av lederlønningssystemet viser at ordningen har vært praktisert restriktivt.

       Dette medlem mener at lederlønnssystemet kan fortsette innenfor de rammer Regjeringen skisserer. Dette medlem vil imidlertid understreke at ordningen fortsatt må håndteres med stor varsomhet, og slik at det forhindres at statens ledere får en uønsket lønnsutvikling.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad viser til redegjørelsen om datasatsinger i staten hvor de store datasatsingene i tiden fremover, er omtalt. Disse medlemmer vil peke på at verken Samferdselsdepartementets eller Forsvaradepartementets datasatsinger er tatt med i oversikten. Disse medlemmer har registrert at i prosjektet « Fallgruber og suksesskriterier for statlige IT-prosjekter », skal erfaringer fra store dataprosjekter systematiseres og analyseres i løpet av høsten 1996 for derved å utarbeide retningslinjer for å lykkes med store IT-prosjekter.

       Disse medlemmer viser til at kompetansen på effektive IT-løsninger i staten ikke synes overveldende og viser i denne sammenheng til de ulike dataskandalene i staten, spesielt innen trygdeverket. Disse ulike dataskandalene er overhodet ikke omtalt under avsnittet « foreløpige erfaringer » i redegjørelsen. I proposisjonen fremmes flere forslag til samordningstiltak som f.eks. kvalitetssikring, kompetanseutvikling og rekruttering av ledere og særlig kompetente IT-strateger. Disse medlemmer slutter seg til de foreslåtte tiltak. Men disse medlemmer vil vise til Statens forvaltningstjenestes uttalelser om at statens datadrift er tungvinn, kostbar og sårbar og hvor det manes til fortgang i harmonisering og samarbeid av løsninger. Disse medlemmer registrerer at veksten i de samlede IT-relaterte utgifter i staten øker formidabelt. Disse medlemmer viser til at ved å innføre felles løsninger og ved å sette driften av datasystemene ut på anbud, kan staten spare store beløp.

       Forslag fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at det innhentes anbud på datadriften og nettverksløsningene i den statlige forvaltning. »

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad vil redusere virkefeltet til det offentlige og effektivisere driften av offentlig sektor. Byråkratiet må bygges ned og få færre oppgaver og ansatte.

       Roy N Wetterstad fremmer følgende forslag:

Kap. 1501 Velferdstiltak

       Komiteen viser til at Statens kantiner fra 1997 omorganiseres til statsforetak. Gjennom omorganiseringen vil den enkelte statlige virksomhet ha ansvaret for spise- og hvilerom for sine ansatte, og at virksomheten selv skal avgjøre hvordan ordningene gjennomføres. Som en konsekvens av omorganiseringen, vil det statlige tilskuddet til Statens kantiner avvikles.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad mener det ikke er noen offentlig oppgave å subsidiere statens kantiner. Disse medlemmer viser til at fjerning av disse subsidiene bare vil medføre en liten økning av prisene. Disse medlemmer viser dessuten til den forestående omorganisering av virksomheten og mener at denne omorganisering kan skje innen 1. januar 1997.

       Disse medlemmer går imot hele bevilgningen på dette kapittel.

Kap. 1503 Tilskudd til tjenestemannsorganisasjonenes opplysnings- og utviklingsfond

       Komiteen merker seg at Regjeringen gjennom budsjettet oppfyller sin del av den inngåtte avtalen mellom staten og organisasjonene om at staten skal bevilge tilskudd til Tjenestemannsorganisasjonenes Opplysnings- og Utviklingsfond.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, slutter seg til det framlagte bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad viser til at de er av den oppfatning at det ikke er statens oppgave å bevilge støtte til organisasjonenes opplæring av tillitsvalgte i staten og skoleverket.

       Disse medlemmer går inn for at hele ordningen avvikles og går imot bevilgningen på dette kapittel.

Kap. 1505 Omstilling, mobilitet og overtallige statsansatte

       Komiteen merker seg at Regjeringen fortsetter den omfattende omstillings- og effektiviseringsprosessen innen statlig virksomhet.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N Wetterstad, slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad vil avvikle denne særordningen for statsansatte, og går imot hele bevilgningen på dette kapitlet.

Kap. 1510 Fylkesmannsembetene

       Komiteen har merket seg at det nye styringssystemet videreføres. Det legges særlig vekt på å få til reformer i plan- og budsjettprosessen, herunder forenkle og målrette styringsdialogen mellom departementene og embetene. Det nye økonomireglementet i staten iverksettes med virkning fra 1. januar 1997. Det legges opp til at fylkesmannsembetene vil tilfredsstille de nye kravene med virkning fra 1. januar 1998.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til behovet for å gjøre fylkesmannsembetene og den øvrige regionale statsforvaltning mer delaktig i fylkesplanleggingen. Samarbeidsformer mellom fylkesmannen og fylkeskommunen om en mer helhetlig fylkesplanlegging bør intensiveres.

       Flertallet viser til at fylkesmennene utfører tilsyn med ulike institusjoner og disse oppgavene er en permanent oppgave. Det opprettes derfor 24 faste stillinger til dette arbeidet. Midler til å utføre disse oppgavene var tidligere overført fra Sosial- og helsedepartementet og blir derfor nå ført fra kap. 675 og kap. 615. Ytterligere 28 faste stillingshjemler foreslås til dekning av arbeidsoppgaver innenfor Barne- og familiedepartementets, SHS', Justisdepartementets og Kommunal- og arbeidsdepartementets arbeidsoppgaver.

       Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har merket seg at det foreslås en tilførsel av 24 ekstra stillinger for å styrke m.a. fylkesmannsembetene på Kommunal- og arbeidsdepartementets ansvarsområde innenfor økonomifeltet og i tilknytning til oppgaver hjemlet i plan- og bygningsloven. Dette skjer i ei tid da det er et betydelig press mot kommunene om å redusere sin administrasjon så mye som mulig. Disse medlemmer mener det må innføres en vekststopp når det gjelder det statlige byråkratiet hos fylkesmenn og i direktorater og departementer. Det må nøye undersøkes hva en vekst i det statlige byråkratiet medfører av ekstra belastninger på det kommunale og fylkeskommunale apparatet. Disse medlemmer vil skjerme de offentlige tjenester mot ytterligere byråkratisering, og går imot bevilgninger til de nye stillinger hos fylkesmennene. Disse medlemmer vil skjerme det lokale selvstyret mot økt detaljstyring fra fylkesmenn, direktorat og departement. De kommunalt ansatte må få bruke tida si til å produsere tjenester til innbyggerne i stedet for uendelige møter om omorganisering og budsjettkutt.

       Forslag fra Senterpartiet:

       « Stortinget ber Regjeringen om en full gjennomgang av fylkesmannsembetene og at en slik gjennomgang legges fram for Stortinget. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad viser til behovet for å dempe de offentlige utgiftene.

       Disse medlemmer vil videre peke på at fylkesmannsembetene i de senere år er blitt pålagt oppgaver utenom de lovpålagte oppgaver. Det er oppgaver knyttet til utbygging og utvikling av bl.a. barnehager og krisesentre, forvaltning av tilskuddsordninger og kompetanseoppbygging i tillegg til å ivareta rollen som regional tilsynsmyndighet og som klageinstans for kommunale vedtak. Disse medlemmer har merket seg at departementet vil i samarbeid med de øvrige fagdepartementene arbeide for å videreutvikle embetsstyringen. Disse medlemmer er av den oppfatning at de omfattende kontroll- og forvaltningsoppgaver som nå er tillagt fylkesmannsembetene, kan begrense det kommunale selvstyret. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at departementet sammen med de øvrige fagdepartement gjennomgår de oppgaver som nå er pålagt fylkesmennene med henblikk på å redusere de omfattende kontroll- og forvaltningsoppgavene.

       Forslag fra Høyre og Roy N Wetterstad:

       « Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av de oppgaver som er pålagt fylkesmannsembetene med henblikk på å redusere og forenkle både de lovpålagte og ikke lovpålagte oppgaver. »

Kap. 1520 Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre registrerer departementets hovedmål som

       Disse medlemmer er imidlertid kritisk til om disse målene blir fulgt opp med dagens virkemidler for forvaltningsstyring. Statskonsults direktør pekte i Kapital (nr. 15/96) nylig på to vesentlige problemer med dagens styring av departementene:

       Disse medlemmer ønsker en offentlig sektor som setter innbyggerne i fokus og gir en service av høyest mulig kvalitet. For å oppnå dette trengs det nye styringsverktøy som ivaretar en best mulig service til innbyggerne samtidig som ressursene forvaltes effektivt. Disse medlemmer erkjenner at det er vesentlig med god politisk styring av offentlige etater for å sikre oppfølging av politiske vedtak. Dagens virkemidler gir som Statskonsults direktør påpeker, ikke dette resultat.

       Disse medlemmer påpeker at ved satsing på kvalitetsledelse som styringsverktøy i offentlig sektor har vi ett redskap som oppfyller disse elementer. En får en offentlig sektor som gjør tingene billigere og bedre enn dagens løsninger. Kvalitetsteorien bygger på at det kan iverksettes forbedringer i forhold til innbyggernes ønsker uten en ressursforøkelse, og at unødige kostnader fjernes. Det er viktig å understreke at kvalitetsmålene nås ved å benytte medarbeidernes evner på en bedre måte enn før. Dette innebærer en forpliktelse til medarbeidertilfredshet.

       Disse medlemmer har merket seg at departementet skal bidra til at offentlige virksomheter skal forene kvalitetsarbeid med utvikling av resultatstyringssystemer. Departementet skal videre bidra til å sette opp kvalitetsmål der dette er relevant. Disse medlemmer ønsker en langt mer offensiv satsing på kvalitet i offentlig sektor, og vil fremme forslag om dette.

       Disse medlemmer mener videre det er viktig at den offentlige sektor har definerte kvalitetskrav når en lar private virksomheter utføre tjenester for det offentlige. Disse medlemmer ønsker å sette flere tjenester ut på anbud, men vil sikre at kvaliteten er høy på de tjenestene som leveres. Den politiske oppgave er å spesifisere kvalitetsrammer for den offentlige virksomhet basert på den økonomi som er tilgjengelig.

       Disse medlemmer påpeker at kvalitet som ledelses- og styringsverktøy har oppnådd gode resultat. I Danmark har det vært forsøk i den offentlige sektor med å sette kvalitetskrav. Man har f.eks. klart å redusere feilutbetalinger av arbeidsledighetstrygd fra 4 til 1 %. Dette har spart staten for 600 mill. kroner årlig.

       Disse medlemmer vil spesifikt vise til det arbeid som er utført i prosjektet « Fag og effektivitet i barnevern » (FEB-prosjektet) innen Oslo kommune. Prosjektet som var ledet av Dr.philos Pär Nygren benyttet kvalitetsarbeid målbevisst for bl.a. et mål å redusere oppholds- og utredningstiden på institusjonene. Eksempler på gevinster ved prosjektet synliggjør det store potensiale kvalitetsarbeid har. Før FEB-prosjektet tok det 353 døgn i snitt før barn på institusjon var plassert i et trygt fosterhjem. Etter FEB-prosjektet tok dette 288 døgn i snitt. Dette ga en faglig kvalitetsgevinst med mindre usikkerhet for barn og foreldre, og en økonomisk gevinst på ca kr 740.000 for de 9 barn som deltok i prosjektet.

       Forslag fra Høyre:

       « Stortinget ber Regjeringen iverksette forsøk med kvalitetsledelse som

       Aktuelle norske fagmiljøer kan bidra på kompetansesiden til dette.»

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad peker på behovet for å få ned de offentlige utgiftene.

       Forslag fra Roy N Wetterstad:

Kap. 1521 Statens informasjonstjeneste

       Komiteen har merket seg at Statens informasjonstjeneste har vært inne i en omstillingsperiode som avsluttes 31. desember 1996. Mesteparten av de informasjonsfaglige ressursene skal nå nyttes til rådgivning og utvikling, mens produksjon av statlig informasjon hovedsakelig skal skje i departementene og direktoratene. Komiteen regner med å bli orientert om den evaluering som departementet vil foreta av omstillingen.

       Komiteen legger vekt på at informasjon brukes som et strategisk virkemiddel i statsforvaltningen med sikte på å nå ut til publikum med nødvendig og riktig informasjon. Det er særlig av stor betydning at publikum får kjennskap til rettigheter og plikter presentert på en enkel og forståelig måte.

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad vil peke på behovet for å få ned de offentlige utgiftene. Dette medlem ser på statens utstrakte annonsering som en form for skjult pressestøtte, og betviler effekten av annonsene. Dette medlem er videre kritisk til statlig finansiering av kampanjevirksomhet og politisk markedsføring av Regjeringens satsingsområder. Skillene mellom informasjonsvirksomhet og politisk reklame må bli klarere.

       Forslag fra Roy N Wetterstad:

Kap. 1522 Statens forvaltningstjeneste

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for lavere offentlige utgifter og en reduksjon av det offentlige byråkratiet.

       Forslag fra Høyre:

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad vil peke på behovet for å redusere de offentlige utgiftene.

       Forslag fra Roy N Wetterstad:

Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier

       Komiteen har registrert at det ikke foreslås priskompensasjon, og at støtten videreføres på samme nominelle nivå. Det betyr en reell nedgang i støtten.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N Wetterstad, har ingen merknader til dette og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad beklager at stortingsflertallet overser behovet for moderasjon når de bevilger penger til sine egne partiorganisasjoner.

       Dette medlem er av den oppfatning at det økonomiske grunnlaget for drift av politiske partier bør skaffes utenom skattebetalernes midler.

       Dette medlem viser til at partipolitisk uavhengige by- og bygdelister ikke får den samme statlige stemmestøtten som de politiske partiene. Dette er udemokratisk og en grovt urimelig forskjellsbehandling.

       Forslag fra representanten Roy N Wetterstad:

       « Stortinget ber Regjeringen endre regelverket slik at partipolitisk uavhengige valglister/by- og bygdelister blir likebehandlet med de politiske partiene. »

Kap. 1540 Statens Pensjonskasse

       Komiteen viser til at i overkant av 627.000 personer er berørt av Statens Pensjonskasses virksomhet. Det er av stor betydning at pensjoner utbetales med riktig beløp og til rett tid. Det er fortsatt nødvendig å informere og skolere arbeidsgiverne slik at de innleverer opplysninger i tide. Det er ikke tilfredsstillende at arbeidsgiverne i ca 65 % av tilfellene innrapporterer opplysninger for sent. Komiteen vil be departementet vurdere hvilke tiltak som bør settes i verk for å få forbedret arbeidsgivernes innsats på dette området slik at enda flere pensjonister kan få pensjon utbetalt fra og med første måned etter lønnsopphør.

       Komiteen har merket seg at Statens Pensjonskasse har under arbeid to store prosjekter på IT-området. Det er av stor betydning av hensyn til servicen overfor publikum at alle medlemsopplysningene blir konvertert til maskinlesbar form. Komiteen legger også vekt på at det er viktig at også Statens Pensjonskasse får et moderne IT-system som utnytter informasjonsteknologiens muligheter. Komiteen regner med å bli holdt orientert om fremdriften i dette utviklingsprosjektet.

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad påpeker behovet for å redusere de offentlige utgiftene.

       Forslag fra Roy N Wetterstad:

Kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten

       Komiteen har merket seg at økningen på budsjettet skyldes økt antall pensjonister og økning i grunnbeløpet i folketrygden.

       Komiteen viser til at det er en for stor feilprosent i beregninger og utbetalinger fra Statens Pensjonskasse. Komiteen har merket seg at en kontroll i første halvår viste en gjennomsnittlig feilprosent på 3,9 og at Riksrevisjonen påpeker at feilprosenten igjen er stigende.

       Komiteen vil peke på betydningen av at pensjoner utbetales med riktig beløp og til riktig tid.

       Komiteen viser til at Stortinget tidligere har tatt opp spørsmålet om Pensjonskassen bør utbetale renter på etterbetaling spesielt i de tilfeller hvor Pensjonskassen har feilberegnet pensjonsutbetalingen. Komiteen viser videre til at det ble opplyst til komiteen ved behandlingen av budsjettet for 1996, at departementet arbeidet med en proposisjon hvor bl.a. rentespørsmålet ville bli særskilt tatt opp.

       Komiteen er av den oppfatning at rentespørsmålet må komme til en avklaring og ber om at Stortinget får denne saken til behandling senest i neste års budsjett.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad har merket seg at utgiftene til AFP-pensjoner for statsansatte vil beløpe seg til 261 mill. kroner i 1997. Utgiftene til ordningen øker og må være klart underbudsjetterte, regnskapstallene for 1995 viste at utgiftene det året ble nesten 89 mill. kroner høyere enn budsjettforslaget la opp til.

       Disse medlemmer viser til at disse medlemmer tidligere har gått imot en pensjonsordning som bare gjelder en del av arbeidstakerne. Disse medlemmer har også gått imot at aldersgrensen i AFP-ordningen ble senket, og vil minne om at dette er i tråd med anbefalingene fra det offentlige utvalget som utredet overgangen fra yrkesaktivitet til pensjon. (Lund-utvalget). Disse medlemmer vil foreslå at AFP-ordningen gradvis avvikles, og at staten ikke inngår nye avtaler.

       Forslag fra Høyre og Roy N Wetterstad:

Kap. 1544 Boliglån til statsansatte

       Komiteen viser til at kap. 1544 Boliglån til statsansatte tar utgangspunkt i avtalefestede rettigheter for statsansatte. Så lenge avtalene står ved lag, kan ikke denne posten underlegges direkte politisk styring. Behovet for denne låneordningen vil variere, avhengig av de generelle forholdene på lånemarkedet for øvrig.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad viser til at denne boliglånsordningen har liten interesse blant de statsansatte. Disse medlemmer viser til at det nå finnes ulike forskjellige fiansieringsinstitusjoner som kan yte lån på like gode eller bedre betingelser enn dagens låneordning. Disse medlemmer kan ikke se at det lenger er behov for en slik låneinnretning for statsansatte.

       Disse medlemmer går inn for å avvikle ordningen med boliglån til statsansatte og går imot hele bevilgningen på dette kapitlet.

Kap. 1545 Ventelønn

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N Wetterstad, slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad går inn for å avvikle særordningen med ventelønn, og vil ha endret tjenestemannsloven for at dette skal bli mulig. Dette medlem går imot bevilgningsforslaget på dette kapitlet.

Kap. 1546 Yrkesskadeforsikring

       Komiteen merker seg at selv om staten som arbeidsgiver er selvassurandør har arbeidstakere i staten de samme rettigheter som de som omfattes av lov av 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring.

       Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Kap. 1550 Konkurransetilsynet

       Komiteen slutter seg til det fremlagte bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg barne- og familieministerens brev til komiteen av 13. november 1996. Statsråden påpeker i brevet at konsekvensene for Konkurransetilsynets håndheving av markedsføringsloven ikke er utredet i tilstrekkelig grad i forbindelse med forslag om nedlegging av de tre regionkontorene. Disse medlemmer vil avvente en slik utredning før det tas endelig stilling til forslaget om nedlegging av regionkontorene i Bodø, Hamar og Stavanger.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at en nedleggelse av tre av Konkurransetilsynets åtte regionkontorer, fører til en uønsket sentralisering av de viktige oppgavene som konkurransetilsynet er satt til å utføre. Konkurransetilsynets regionkontorer finnes etter Stortingets beslutning i 1993 i følgende byer: Oslo, Hamar, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø.

       Disse medlemmer vil ikke bidra til å svekke lokalkunnskapen når det gjelder utøvelsen av vår konkurranselovgivning. Konkurransetilsynet ivaretar også viktige oppgaver ut fra et forbrukersynspunkt, som f.eks. prisundersøkelser og kontrollen med prismerking, og bistand i forbindelse med kontrollen av prissamarbeid.

       Disse medlemmer kan derfor ikke støtte forslaget om en nedleggelse av Konkurransetilsynets kontorer i Stavanger, Hamar og Bodø, og vil be Regjeringen sørge for at dagens struktur opprettholdes.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad viser til at Konkurransetilsynet stilles overfor nye og krevende oppgaver i årene som kommer. Disse medlemmer viser til strategiplan for 1996-98 utarbeidet av Konkurransetilsynet. Bakgrunnen for den nye strategiplanen er Konkurransetilsynets utvidede arbeidsområde. Disse medlemmer viser videre til at det vil være et behov for at Konkurransetilsynet på en mer effektiv måte enn i dag må kunne overvåke markedene og gripe inn overfor handlinger som virker hemmende eller skadelig på konkurransen.

Kap. 2445 Statsbygg

Post 30 Igangsetting av byggeprosjekter

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til B.innst.S.nr.12 (1996-1997) hvor det vises til at høgskolen i Østfold har blitt enig om stedsvalg for plassering av nytt bygg. Disse medlemmer ser behovet for et snarlig nytt bygg for å få høgskolen i Østfold til å fungere optimalt og at det blir lagt til rette for at prosjektering av bygget kan starte i 1997.

Post 31 Videreføring av byggeprosjekter

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til tidligere vedtak når det gjelder bevilgninger til lager/deponi for lavt og middels radioaktivt avfall i Himdalen, der disse medlemmer har bedt om andre alternativ på grunn av geologiske og hydrologiske forhold. Disse medlemmer mener at inntil 8 mill. kroner fra post 31 skal nyttes til sikringstiltak ved Institutt for atomenergi ved Kjeller. Disse medlemmer vil derfor redusere bevilgningen med 10 mill. kroner.

       Videre vil komiteens medlemmer fra Senterpartiet vise til at den statlige byggevirksomheten i det sentrale østlandsområdet blir forskjøvet utover i tid, og foreslår derfor å redusere post 31 med 100.000.000 kroner.

       Forslag fra Senterpartiet:

       Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for lavere offentlige utgifter.

       Disse medlemmer viser til at i 1997 vil Statsbyggs totale investeringer i byggeprosjekter beløpe seg til ca 3,5 mrd. kroner. Av dette er ca 1,8 mrd. kroner midler til investeringer som styres over dette kapittel, mens ca 1,7 mrd. kroner er midler som bevilges over andre departementers kapitler. Disse medlemmer viser til det press som er innen byggebransjen, og ut fra konjunkturene bør det holdes en lavere utbyggingstakt i Oslo-området i 1997.

       Forslag fra Høyre:

       Disse medlemmer viser til omtalen av « Pilestredet Park » og til etterbruk av Fornebu.

       Disse medlemmer vil peke på at gjennom større utviklingsprosjekter som Pilestredet Park pådrar Statsbygg seg forpliktelser både av planmessig og kommersiell art. Disse medlemmer vil peke på at den videre framdrift av prosjektet bør sikres i samarbeid med de styrende organer i Oslo. Disse medlemmer vil peke på at Statsygg bør gjennomføre salg av boligtomtene og også salg av de øvrige arealer, slik at private kan ivareta byggherrefunksjonen ved utbygging/rehabilitering av området.

       Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen ifølge proposisjonen vedrørende etterbruken av Fornebu, fremhever at statens engasjement er langsiktig, og må deres ut fra kravene om god økonomiforvaltning, generelle politiske mål og ønsket samfunnsutvikling i Oslo-regionen. Disse medlemmer ser det som naturlig at Statsbygg fortsetter sitt salg av eiendommer på Fornebu. Disse medlemmer ser det ikke som en oppgave for en offentlig etat å « forme samfunnsutviklingen i Oslo-området » gjennom en statlig utbygging. Disse medlemmer ser det som ønskelig at private også ivaretar byggherrefunksjonene ved den videre utbygging av Fornebu.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til den høye byggeaktiviteten i det sentrale østlandsområdet, og mener det er forsvarlig å forskyve Statsbyggs byggevirksomhet i dette området. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen til videreføring av byggeprosjekter med 100 mill. kroner.

       Forslag fra Kristelig Folkeparti:

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad påpeker behovet for å få ned de offentlige utgiftene og går derfor inn for å begrense den statlige byggeaktiviteten.

       Dette medlem mener staten bør selge Fornebuområdet etter at hovedflyplassen er flyttet til Gardermoen. De nye eierne må selv stå for planlegging og utvikling av området.

       Forslag fra Roy N Wetterstad:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at Fornebuområdet blir solgt når hovedflyplassen flyttes. »

Kap. 5545 Statsbygg

       Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad foreslår å selge statseiendommer for 500 mill. kroner.

       Forslag fra Roy N Wetterstad: