B.innst.S.nr.14 (1996-1997)
Innstilling fra samferdselskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1997 vedkommende Fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet.

II. Utdrag fra de enkelte budsjettkapitlene, samt komiteens merknader til disse

A. FISKERIDEPARTEMENTET

Kap. 1060 og kap. 4060 Kystadministrasjon

       Forslag til bevilgning for kap. 1060 for 1997 er på 129,68 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 26,221 mill. kroner eller 16,8 % i forhold til bevilgning B.innst.S.nr.III for 1996.

       Det foreslås å overføre 20 stillingshjemler som elektropersonell fra kap. 1060 til kap. 1065 Fyrtenesta.

       Reduksjonen på kapitlet skyldes bl.a. reduksjon på post 45 Store nyinnkjøp med 17,71 mill. kroner. Av den samlede bevilgning på posten på 8,16 mill. kroner i 1997, utgjør 4,92 mill. kroner til oppstart av radar- og instrumentering til en ny trafikksentral på Kvitsøy.

       Tilskuddet til Redningsselskapet, post 70, foreslås satt til 50,0 mill. kroner for 1997. Bevilgning B.innst.S.nr.III (1995-1996) var 54,5 mill. kroner. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget med revidert avtale mellom staten og Redningsselskapet seinere.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Barland, Aud Blattmann, Kari Helliesen, Johan M Nyland, Ola Røtvei og Solveig Torsvik, og fra Høyre, Ole Johs Brunæs, Oddvard Nilsen og Thorhild Widvey, har ingen merknader og slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Johanne Gaup, Terje Sandkjær og lederen Magnus Stangeland, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, kan ikke støtte at tilskuddet til Redningsselskapet reduseres og vil foreslå at posten økes med 5 mill. kroner. Disse medlemmer viser til oversikt over Redningsselskapets arbeidsoppgaver i proposisjonen som viser en klar økning i arbeidsoppgavene. Redningsselskapet utfører et viktig arbeid, og disse medlemmer kan ikke se at det er grunnlag for en reduksjon av tilskuddet. Det vises også til at selskapet nå møter en økt konkurranse fra ulike aktører når det gjelder inntekter fra automater og loddsalg, slik at en ikke automatisk kan forutsette at nedgangen i tilskudd fra staten kan kompenseres via slike inntekter.

       Disse medlemmer foreslår:

Kap. 1064 og 4064 Havnetjenesten

       Forslag til bevilgning på kap. 1064 for 1997 er på 143,5 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 17,0 mill. kroner eller 10,6 % i forhold til bevilgning B.innst.S.nr.III for 1996.

       Post 30 Fiskerihavneanlegg foreslås bevilget med 106,7 mill. kroner. Bevilgning B.innst.S.nr.III (1995-1996) var 100,2 mill. kroner. Reell økning for 1997 er om lag 14 mill. kroner, jf. reduksjon under post 30 med 8,5 mill. kroner ved behandlingen av St.prp. nr. 58 (1995-1996).

       Post 33 Farleder foreslås bevilget med 20,8 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 13,5 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III 1996 . Det reelle nivået er om lag som i 1996. Reduksjonen skyldes fullføring av oppdrag i Bognøystraumen (bruttoført i budsjettet for 1996).

       Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg foreslås bevilget med 16 mill. kroner. Bevilgning B.innst.S.nr.III (1995-1996) var 26,0 mill. kroner. Midlene skal brukes bl.a. til delvis finansiering av kommunale anlegg i fiskerihavner. Normalt vil det bli gitt 35-50 % tilskudd til anleggene, men dette kan i spesielle tilfeller overskrides.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at det fortsatt er et stort behov for økt utbyggingstakt når det gjelder havner og farleder.

       Komiteen ser det derfor som positivt at denne type utbyggingsvirksomhet kan tilføres midler over kap. 551 på Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett.

       Komiteen viser ellers til B.innst.S.nr.14 (1994-1995) og i samme innstilling for 1995-1996 hvor komiteen uttalte:

       Komiteen forutsetter at eventuelle midler tildelt fiskerihavnesektoren over kap. 551 på Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett også blir brukt på havner hvor det er fiskerirelatert virksomhet.

       I B.innst.S.nr.14 (1995-1996) uttalte et flertall følgende knyttet til kap. 1064 og 4064:

       Komiteen har merket seg at det til årets budsjettforslag er vedlagt en rapport fra Kystdirektoratet som viser aktivitetsnivået på kap. 1064. Dette dokumentet gir en samlet og god oversikt over aktivitetsnivået i sektoren.

       Komiteen vil be departementet vurdere å innarbeide i budsjettforslaget et årvisst sammendrag der det går fram hvilke prosjekter som er prioritert, stedsnavn, totalkostnad, bevilget beløp, gjenstående bevilgninger og beregnet sluttføring.

       Komiteen vil peke på at denne oversikten også bør inneholde opplysninger om eventuelle beløp bevilget over kap. 551 post 51 på budsjettet til Kommunal- og arbeidsdepartementet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at departementet under post 30 skriver at det meste av bevilgningen på 106,7 mill. kroner vil gå til arbeid i egenregi. Flertallet vil peke på at et flertall i B.innst.S.nr.14 (1995-1996) uttalte følgende:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at den havnefaglige kompetanse skal styrkes i 1997 og at det er behov for å få bedret Kystverkets egen driftsplanlegging og få et bedre grunnlag for å sette arbeid ut på entreprise. Disse medlemmer har merket seg at bevilgningen på post 30 på 106,7 mill. kroner, vil gå med til prosjekter i egen regi. Disse medlemmer viser til merknad i B.innst.S.nr.14 (1995-1996) fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil foreslå å øke bevilgningen over kap. 1064 post 33 med 10 mill. kroner og post 60 med 10 mill. kroner (og som da vil utgjøre innstillingen):

       Flertallet vil legge til grunn at økingen på post 33 med 10 mill. kroner kan nyttes til arbeid i Risøyrenna.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til proposisjonen og foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til departementets kommentarer under punktet om egenregi, og regner med at det innenfor den foreslåtte bevilgning er beregnet full aktivitet på egne lag. Disse medlemmer forutsetter derfor at de ekstra tilførte midlene vil bli brukt gjennom anbud, jf. fellesforslag med Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at mange havneprosjekter er ferdig planlagt og klare for utbygging. Som eksempel kan nevnes: Nordvågen havn i Finnmark og Geilevika havn i Møre og Romsdal.

Kap. 1065 og kap. 4065 Fyrtjenesten

       Forslag til bevilgning for kap. 1065 for 1997 er på l78,262 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 7,185 mill. kroner eller 3,9 % i forhold til bevilgning B.innst.S.nr.III for 1996.

       Reduksjonen på kap. 1065 skyldes bl.a. at moderniseringsplanen MOD-95 er avsluttet, jf. bevilgning under post 46 med 10,870 mill. kroner i B.innst.S.nr.III (1995-1996).

       Fiskeridepartementet har fått utarbeidd en konsulentrapport, « Vurdering av gjennomført avbemanning av fyr ». Etter høringsrunde vil saka bli lagt fram for Stortinget.

       Arbeidet med ombygging av batterilykter vil fortsette i 1997, og det forutsettes brukt 10 mill. kroner til dette formålet over post 11 Varer og tjenester.

       Forslag til bevilgning i 1997 for kap. 4065 Inntekter er på 34,543 mill. kroner. Dette er en økning på 34,310 mill. kroner i forhold til bevilgning B.innst.S.nr.III for 1996 . Økningen skyldes post 02 (ny) Alminnelig kystgebyr som er foreslått med 34,3 mill. kroner. Posten er overført fra kap. 4066 Lostjenesten fra og med 1997. Gebyret skal dekke 20 % av utgiftene i fyr- og merketjenesten og hele kostnaden til istjenesten.

Komiteens merknader

       Komiteen har merka seg at fra 1997 er posten « alminnelige kystgebyr » flytta fra kap. 4066 til kap. 4065, og at det er budsjettert med ei inntekt på 34,3 mill. kroner for kommande år.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merka seg at vedlikeholdet av faste merker, lykter og fyrstasjoner er blitt dårligere de siste årene. For sjømerker er i mange tilfeller vedlikeholdet nå på enkelte punkt lavere enn det som er nødvendig av hensyn til sikkerheten til sjøs. Flertallet ser det som svært alvorlig og mener at det kontinuerlig må foretas nødvendig vedlikeholdsarbeid slik at merker og staker til enhver tid er i slik stand at sikkerheten til sjøs er ivaretatt. Det vises til at et av hovedmålene for kvaliteten på tjenestene er at det ikke skal skje uhell eller ulykker som kan føres tilbake til sviktende fyr- eller merketjenester eller manglende navigasjonsvarsling.

       Flertallet er videre kjent med at det vil oppstå et behov for fartøyer i vedlikeholdstjenesten i 5. distrikt når « Blink » utfases og at det i dag heller ikke finnes egnede fartøyer til dette arbeid øst for Hammerfest. Flertallet forutsetter at alle Kystverkets distrikter har tilgjengelig materiale til utføring av vedlikeholdsoppgaver innenfor fyr- og merketjenesten.

       Ut i fra det omfattende vedlikeholdsarbeid som det etter flertallet mening nå haster å utføre, vil flertallet foreslå at post 46 foreslås bevilget med 5 mill. kroner.

       Flertallet foreslår (og som da vil utgjøre innstillingen):

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at moderniseringsplanen MOD89 avsluttes i 1996 og at det i perioden 1989-96 er brukt ca 130 mill. kroner til å modernisere fyrlys langs norskekysten. Dette har ført til økt driftssikkerhet og en innsparing på ca 15 mill. kroner årlig. Disse medlemmer understreker viktigheten av de tiltak som er igangsatt for å bedre vedlikeholdet av fyr, lykter og faste merker slik at sikkerheten ivaretas, og at det snarest må bli igangsatt en mer omfattende aktivitet for å bedre vedlikeholdet på ca 17.500 fyrinstallasjoner og faste merker.

       Dårlig vedlikehold har spesielt betydning for bygningsmassen, mens signalfunksjonen for fyrlysene er ivaretatt. Sikkerheten er derfor ikke umiddelbart blitt dårligere.

       Disse medlemmer merker seg at det er lagt en plan for renoveringsarbeidet av driftsmessige hensyn på i alt 89 fyrstasjoner. For å redusere driftskostnadene er disse medlemmer enig i at det snarest legges til rette for at stasjoner som ikke er i bruk overdras til andre.

       Disse medlemmer vil stemme imot forslag til bevilgning på post 46.

       Komiteen vil peke på viktigheten av å ta vare på de kulturhistoriske verdier som ligger i etaten og det ansvar den enkelte etat er pålagt med hensyn til å utvikle dens museale ansvar. Dette selvstendige ansvar ble understreket ved behandlingen av St.meld. nr. 46 (1988-1989) Miljø og utvikling, og er fulgt opp av Miljøverndepartementet i Handlingsplan for kulturminneforvaltning.

       Komiteen er kjent med at det arbeides med et nasjonalt fyrmuseum på Lindesnes.

       Komiteen ber departementet snarlig legge fram en sak knyttet til opprettelse av et slikt museum med finansiering og driftskonsekvenser.

Kap. 1066 og kap. 4066 Lostjenesten

       Forslag til bevilgning for kap. 1066 for 1997 er på 258,66 mill. kroner. Dette er økning på 14,635 mill. kroner eller 6,0 % i forhold til bevilgning B.innst.S.nr.III (1995-1996).

       Etterspørselen etter lostjenester har hatt en stor økning de siste åra, jf. St.meld. nr. 43 (1995-1996). Det er ikke mulig å dekke denne etterspørselen innenfor de budsjettrammene som ble fastsatt for lostjenesten i forbindelse med innføringen av det nye lospliktsystemet. Fiskeridepartementet vil derfor vurdere ulike måter å redusere omfanget av losplikten på. Bygging av ny losbåt og opplæring og etterutdanning av personell knyttet til lostjenesten vil bli prioritert.

       Forslag til bevilgning for 1997 på kap. 4066 Inntekter er på 257,71 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 30,519 mill. kroner eller 10,6 % i forhold til bevilgning B.innst.S.nr.III 1996, og som kommer fram slik:

       Losgebyrene (post 01) omfatter losingsgebyr og losberedskapsgebyr og skal dekke alle utgiftene til lostjenesten over kap. 1066. I tillegg skal også driftsutgifter knyttet til losformidling utført fra trafikksentralene, være med i gebyrgrunnlaget, jf. kap. 1067.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at det skjer en kontinuerlig vurdering av tiltak som kan medvirke til ytterligere effektivisering av lostjenesten.

       Komiteen forutsetter at sikkerheten for så vel de ansatte i lostjenesten som skipstrafikken langs kysten blir ivaretatt.

       Komiteen vil vise til at under behandlinga av St.meld. nr. 43 (1995-1996) ble de særskilte problemene ved lostjenesten i Finnmark og Troms drøftet og viser til følgende merknad fra komiteen i Innst.S.nr.290 (1995-1996):

       Komiteen vil peke på at dette er ikke omtalt i forbindelse med budsjettframlegget og forventer at departementet følger opp denne saken.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at utgiftene over kap. 1066 fra B.innst.S.nr.III (1995-1996) og fram til St.prp. nr. 1 (1996-1997) har steget med ca 6 % og i perioden fra B.innst.S.nr.III for 1993 til St.prp. nr. 1 (1996-1997) med hele 27 %. Disse medlemmer vil peke på at veksten i særlig grad er kommet over post 01. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til St.meld. nr. 43 (1993-1994) hvor en la opp til at ressursene i lostjenesten i en overgangsperiode på to år skal holdes på samme nivå som i dag.

       Disse medlemmer vil videre peke på at kombinasjonen enerett/monopol og brukerfinansiering lett skaper ineffektiv kostnadsstruktur. Disse medlemmer vil derfor peke på behovet for å øke konkurranseflatene der det er mulig og å utvikle modeller som kan hindre utvikling av ineffektivitet.

       Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.32 (1995-1996) hvor Høyre stemte mot økningen på kap. 1066, jf. videre i Innst.S.nr.290 (1995-1996) hvor komiteen uttalte:

       Disse medlemmer tar til etterretning at Stortingets flertall likevel stemte for økningen.

Kap. 1067 og kap. 4067 Drift av trafikksentraler

       Forslag til bevilgning for 1997 på kap. 1067 er 33,495 mill. kroner. Dette er en økning på 14,749 mill. kroner eller 78,7 % i forhold til bevilgning B.innst.S.nr.III (1995-1996).

       Kapitlet dekker driftsutgifter tilknyttet trafikksentralene på Fedje, i Brevik og i Horten (planlagt i drift fra høsten 1997).

       Forslag til bevilgning for 1997 på kap. 4067 er 23,780 mill. kroner. Dette er en økning på 10,799 mill. kroner eller på 83,2 % i forhold til bevilgning B.innst.S.nr.III (1995-1996).

       (Ny) post 04 Tryggleiksavgift trafikksentral Oslofjorden er foreslått bevilget med 10,630 mill. kroner.

       Bare de driftsutgiftene som er knyttet til trafikkovervåkningen inngår i avgiftsgrunnlaget. Den delen som gjelder losformidlingsfunksjonen til trafikklederne inngår i losgebyrene, jf. kap. 4066 post 01.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

Kap. 1070 og 4070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler

       Forslag til bevilgning for 1997 er på 31,140 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 2,346 mill. kroner eller 7,0 % i forhold til bevilgning B.innst.S.nr.III for 1996.

       Det franske kontrollsenteret i Brest i Frankrike er ikke ventet ferdig og operativt før ut i 1997, og Norge vil derfor holde fram med interimkontrollen ved Loran-C-stasjonen i Bø i Vesterålen. Drifta av Decca-systemet vil ikke holde fram i 1997.

Komiteens merknader

       Komiteen er tilfreds med at alle de norske Loran-C-stasjonene nå er i drift. Videre er komiteen kjent med at det franske kontrollsenteret i Brest ikke vil bli ferdig og operativt før i 1997. Den midlertidige kontrollstasjonen på Bø i Vesterålen har imidlertid ifølge proposisjonen god kontroll med driften av NELS.

       Komiteen er tilfreds med at Norge har ratifisert avtalen mellom Norge og Russland om navigasjonssamarbeid som ble undertegnet 8. mars 1995.

       Videre er komiteen kjent med at Fiskeridepartementet er tilført midler fra Utenriksdepartementet til et norsk-russisk samarbeid om tekniske løsninger innen radionavigasjon innen Loran-C og det russiske parallellsystemet av Loran-C, Chayka. Komiteen viser også til at departementet vil ta del i EUs arbeid for å finne fram til et mulig europeisk satellittsystem for navigasjon (GNSS) og ser det positivt at Norge tar del i arbeidet med å forberede felles navigasjonssystemer både sammen med Russland og i europeisk sammenheng.

B. SAMFERDSELSDEPARTEMENTET

Kap. 1300 Samferdselsdepartementet

       Budsjettforslag for 1997 er på 105,2 mill. kroner.

       Bevilgning B.innst.S.nr.III (1995-1996) var 103,94 mill. kroner. Økningen fra 1996 til 1997 blir etter dette 1,26 mill. kroner eller 1,2 %.

       Til post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål foreslås bevilget med 12,6 mill. kroner som tilskudd til Trygg Trafikk, en reduksjon på 0,7 mill. kroner i forhold til bevilgning B.innst.S.nr.III (1995-1996). Reduksjonen begrunnes med at Trafikksikkerhetsrådet som Trygg Trafikk har hatt sekretariatsfunksjonen for, er nedlagt. Gjennomgang av Trygg Trafikks virksomhet, og der bl.a. forholdet det nye økonomireglementet i staten tas opp, ventes avsluttet i 1997 og kan få virkning for opplegget for Trygg Trafikks budsjett i 1998.

       Handlingsplan for funksjonshemmede innenfor samferdselssektoren legges fram høsten 1996.

       Til en enhet som tillegges ansvaret for samordning m.v. vedrørende informasjonsteknologi innen Samferdselsdepartementet og i forhold til andre departementer, foreslås det to tidsbegrensede stillinger.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at departementet skal arbeide for en helhetlig samferdselspolitikk der de ulike deler av samferdselssektoren ses i sammenheng, slik at det legges til rette for større grad av helhetsløsninger. Komiteen viser i den forbindelse til Innst.S.nr.21 (1996-1997).

       Komiteen har merka seg at departementet skal løpende vurdere de underliggende virksomheters tilknytningsform og egen organisasjon i forhold til endringer i eksterne rammebetingelser. Komiteen ber om at Stortinget på en egnet måte blir gjort kjent med resultatet av slike evalueringer.

       Komiteen har videre merka seg at det vil bli lagt fram en odelstingsproposisjon om revisjon av samferdselsloven.

       Komiteen er kjent med at Regjeringen legger opp til at hvert departement skal ha ansvaret for bruk av informasjonsteknologi og spørsmål tilknyttet informasjonssamfunnet innenfor eget ansvarsområde, og at det derfor foretas administrative, budsjettmessige og organisatoriske endringer for å få en offensiv satsing på IT. Komiteen har også merka seg at Statssekretærutvalget for IT skal fortsette inntil videre, og at det er opprettet et eget regjeringsutvalg for IT. Komiteen har merket seg den økte satsingen på informasjonsteknologi, og forutsetter at arbeidet koordineres og samordnes på best mulig måte.

       Komiteen har merket seg at departementet i proposisjonen uttaler at handlingsplanen for transport av funksjonshemmede skal bli lagt fram i løpet av 1996. Komiteen vil vise til at denne handlingsplanen er blitt etterlyst flere ganger. Komiteen forventer at handlingsplanen for transport av funksjonshemmede blir lagt fram i løpet av 1996.

       Komiteen understreker betydningen av tilgjengelighet til offentlige kommunikasjonsmidler for å sikre funksjonshemmede full deltaking og likestilling i samfunnet. Komiteen vil peke på viktigheten av samarbeid mellom utbygger av samferdselsprosjekt og organisasjoner som representerer passasjerer med spesielle behov og krav til tilrettelegging.

       Komiteen har merka seg at Trygg Trafikk nå foretar en gjennomgang av virksomheten, hvor bl.a. forholdet til det nye økonomireglementet i staten vil bli tatt opp. Komiteen forutsetter at departementet utarbeider rutiner for oppfølging, rapportering og evaluering av bruken av de tilskuddsmidler Trygg Trafikk mottar fra staten.

       Komiteen mener at bevilgningen til Trygg Trafikk må vurderes i forhold til det arbeid Trygg Trafikk utfører for trafikkopplæring og trafikksikkerhet, spesielt blant barn og ungdom og til de planer Trygg Trafikk har for dette arbeidet i det året budsjettet omhandler. Etter komiteens oppfatning er det fortsatt behov for Trygg Trafikks arbeid både innenfor trafikkopplæring og innenfor holdningsskapende arbeid, og behovet vil etter komiteens mening være økende når Reform-97 iverksettes.

       Komiteen mener det er viktig at Trygg Trafikk er sikret et tilfredsstillende økonomisk grunnlag for å utøve de arbeidsoppgaver som er nedfelt i organisasjonens vedtekter, godkjent av Samferdselsdepartementet. Komiteen mener videre at det er viktig at denne utøvelsen fortsatt skjer på et nøytralt faglig grunnlag, uten økonomiske bindinger som kan trekke organisasjonens nøytralitet i tvil.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti foreslår:

       Komiteen viser til merknader i Innst.S.nr.21 (1996-1997) der komiteen vektlegger at den naturfaglige kompetansen i samferdselssektoren styrkes, slik at miljøhensynet kan bli bedre ivaretatt i planarbeidet. Derfor ber komiteen departementet om at det i NVVP 1998-2007 blir vurdert hvordan den natur- og kulturfaglige kompetansen kan styrkes på vegkontorene og i Vegdirektoratet.

       Komiteen vil videre peke på at tilsvarende også må gjelde for jernbanevirksomheten.

       Komiteen forutsetter at alle samferdselsprosjekter gjennomgår en miljømessig kvalitetssikring og om nødvendig revideres før det endelige vedtak om utbygging kan fattes. Dette vil være en viktig forutsetning i kommende planperiode.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti kan ikke dele utsagnet i proposisjonen om at økonomien i kommunesektoren er i fortsatt bedring og viser til at en stor del av kommunesektoren nå må foreta nedskjæringer i sine budsjettopplegg, og at dette også rammer samferdselssektoren både i kommuner og fylkeskommuner. Dette kommer spesielt til syne i fylkesvegsektoren og i et dårligere tilbud innenfor det kollektive samferdselstilbudet i fylkene.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil vise til at den generelle økonomiske situasjon i Norge er god. Disse medlemmer mener derfor at det ikke grunnlag for en lavere prioritering av vegformål enn forutsatt i St.meld. nr. 34 (1992-1993). Etter disse medlemmers oppfatning ville en økning av bevilgningene til samferdselsformål både øke sysselsettingen og skape varige verdier i samfunnet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil ikke uten videre si seg fornøyd med rapporten « Den norske IT-veien, bit for bit » som ble presentert av Statssekretærutvalget for IT. Denne rapporten handler etter disse medlemmers syn kanskje mer om hvordan samfunnet skal tilpasse seg teknologien, enn hvordan teknologien kan brukes til å oppnå samfunnsmessige mål. Disse medlemmer finner at de utfordringer samfunnet står overfor bl.a når det gjelder faren for at det utvikles nye klasseskiller, ikke i tilstrekkelig grad er drøftet i denne rapporten, samtidig som rapporten ikke fullt ut makter å presentere en strategi for hvordan samfunnet offensivt skal utnytte de muligheter den nye teknologien gir.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres forslag i B.innst.S.nr.I (1996-1997) der Høyre foreslo at Finansdepartementet skulle trekke inn 0,5 % av statsbudsjettets utgifter på postene 01-30, unntatt post 24.

       Disse medlemmer vil peke på at dette forslaget forutsatte at departementene måtte bære sin forholdsmessige andel av innsparingene.

Kap. 1301 Forskning og utvikling m.v.

       Budsjettforslaget for 1997 er 103,3 mill. kroner.

       Bevilgning B.innst.S.nr.III for 1996 var 80,8 mill. kroner. Økningen fra 1996 til 1997 blir etter dette på 22,5 mill. kroner eller 27,8 %.

       Økningen fra 1996 vil primært gå til økt satsing på IT-basert forskning, og ses bl.a. i sammenheng med Regjeringens arbeid med spørsmål omkring informasjonsteknologiens rolle i samfunnsutviklingen.

       Det foreslås bevilget 18,9 mill. kroner på post 21 Utredninger vedr. miljø, trafikksikkerhet m.v. Det legges spesiell vekt på prosjekter i tilknytning til miljø- og trafikksikkerhetsspørsmål, og midlene kan også nyttes til utredninger i relasjon til lokal transportplanlegging.

       På post 51 Samferdselsforskning, foreslås det bevilget 17,8 mill. kroner. Bevilgningen vil i hovedsak bli brukt til ulike forskningsprogrammer under Norges forskningsråd. Samferdselsdepartementet planlegger å starte et nytt forskningsprogram som skal bidra til en mer samlet og målrettet innsats for å tilpasse og videreutvikle informasjonsteknologi til bruk i transportsektoren.

       Det foreslås bevilget 30,4 mill. kroner på post 52 Telekommunikasjonsforskning. I 1997 legger Samferdselsdepartementet opp til å støtte teleforskning av betydning for å opprettholde og videreutvikle avansert teleinfrastruktur og tjenestetilbud, og anvendelses- og næringsrettet FoU av betydning for en avansert teleinfrastruktur.

       Forsøksordningene for alternative drivstoff og kollektivtransport på post 70 vil bli videreført i 1997 med en foreslått bevilgning på 36,2 mill. kroner. Forsøksdrift med en naturgassdrevet ferje planlegges spesielt.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at bevilgningen til forskning og utvikling for 1997 økes med 27,8 %. Det er innen telekommunikasjonsforskningen at økningen er størst, fra 14 mill. kroner i 1996 til 30,4 mill. kroner i 1997.

       Komiteen vil sterkt understreke viktigheten av en sterk og målrettet satsing på telekommunikasjonsforskning, og viser til at Norge ligger i fremste rekke når det gjelder utviklingen av moderne telekommunikasjon, som radiolinjeteknologi og fiberkabel.

       Komiteen vil peke på at teleforskning har ført til nye og billigere teletjenester for brukerne og til økt lønnsomhet for samfunnet som helhet. Det vises i den forbindelse til de planer som er utarbeidet av Norges forskningsråd, Statssekretærutvalget for IT og av Informasjonsteknologi-næringens Forening.

       Komiteen viser til at Samferdselsdepartementet i svar til komiteen opplyser at hoveddelen av bevilgningen for 1997 tenkes kanalisert gjennom Norges forskningsråd, som i 1996.

       Komiteen er enig i at det er svært viktig å skaffe seg kunnskap og kompetanse om de samfunnsmessige virkninger teknologiutviklingen vil ha, særlig er det viktig å belyse spørsmålet om informasjonssamfunnet skaper nye sosiale skillelinjer.

       Blant andre viktige forskningsområder vil komiteen også understreke at miljø og trafikksikkerhet fortsatt skal stå sentralt. Dette er spesielt viktig med tanke på at 6-åringene nå skal inn i skolen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til utviklingen av telekommunikasjoner i Norge, der teleforskning er en viktig forutsetning for å sikre næringslivets konkurranseevne og sikre kompetanse innen data og tele. Disse medlemmer viser til de mål som er lagt i Telecom 2005 og mener det er viktig å øke forskningsinnsatsen sterkere enn det Regjeringen foreslår. Disse medlemmer foreslår derfor at de enkelte prosjekter i Telecom 2005 settes i gang raskere enn hva Regjeringen legger til grunn og foreslår å øke post 52 med 25 mill kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteen viser til komitémerknad i Innst.S.nr.21 (1996-1997), som Stortinget behandlet i møte 4. november 1996:

       Og videre:

       Komiteen ber Regjeringen legge til rette for at det igangsettes prøvedrift med naturgass (CNG) i Boknafjordsambandet, ved siden av forsøk med LNG-gass ved ferjesambandet Halsa-Kanestraumen.

       Dersom det viser seg vanskelig å kombinere forsøk med anbud og forsøk med gassdrift i Boknafjordsambandet, ber komiteen om at forsøk med gassdrift prioriteres, og at det blir vurdert andre samband for utprøving av fastpristilbud.

       Komiteen foreslår:

       Stortinget ber Regjeringen sørge for at det igangsettes prøvedrift med naturgass på Boknafjordsambandet, ved siden av bygging av ny ferje basert på naturgass ved ferjesambandet Halsa-Kanestraum. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.S.nr.21 (1996-1997) hvor en enstemmig komité peker på « behovet for å prøve ut alternative drivstoff, spesielt med tanke på bruk i kollektivtrafikken » og videre til bruk av gass i ferjer. Dette medlem viser videre til at Stortinget i vår ba om forsøk vedr. elektrisk drevne ferjer. Det er videre en utredning på gang vedr. elektronisk vegprising. Dette medlem ser det som viktig å tilføre ressurser slik at forskning og utviklingsprosjekt kan forseres.

       Dette medlem foreslår:

Kap. 1310 og 4310 Flytransport

       Budsjettforslaget for 1997 er 423,4 mill. kroner.

       Bevilgning B.innst.S.nr.III for 1996 var 437,0 mill. kroner. Reduksjonen fra 1996 til 1997 blir etter dette 13,6 mill. kroner eller 3,1 %.

       Til post 70 Tilskudd til innenlandske flyruter foreslås 273,4 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 13,6 mill. kroner eller 4,7 % i forhold til B.innst.S.nr.III (1995-1996). Budsjettforslaget er basert på en budsjetteknisk videreføring av gjeldende avtale med Widerøe, men med enkelte justeringer.

       På strekningene Fagernes-Bergen og Fagernes-Oslo er Teddy Air AS tildelt enerett for ruteflyging i tre år, regnet fra 1. august 1996. For en godtgjørelse fra staten på 23,7 mill. kroner skal selskapet i tre år trafikkere de to flystrekningene. På Værøy-ruten er Helikopter Service AS tildelt enerett for ruteflyging i tre år, regnet fra 1. august 1996. 24. juni 1996 ble ruter som i dag omfattes av Widerøes konsesjonsområde, lyst ut på anbud. Anbudet omfatter trafikk ved 26 regionale lufthavner, og gjelder for perioden 1. april 1997 og tre år framover. Departementet vil understreke at først etter at de nye avtalene er inngått, vil det være mulig å gi sikrere utgiftsanslag.

       Til post 71 Kjøp av flytransporttjenester foreslås 150 mill. kroner. Beløpet tilsvarer avsatt beløp i B.innst.S.nr.III 1996, jf. kap. 4310, post 70 Avgift til finansiering av kjøp av flytransporttjenester. Departementet regner det som sannsynlig at det ikke vil være behov for kjøp av statlige flyrutetjenester over post 71 i 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til det anbudsopplegg som er gjennomført. Komiteen forutsetter at den innsparing som er foretatt, ikke medfører redusert kvalitet, verken når det gjelder frekvens, materiell eller service.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at det gjennomførte anbudsopplegget har ført til besparinger på 60 mill. kroner i forhold til kostnadene i 1996 og budsjettframlegg for 1997. Disse medlemmer ser det som rimelig at innsparinga også skal komme brukerne til gode. Dette kan skje ved økte frekvenser og reduserte billettpriser. Disse medlemmer mener at omlag halvparten av det innsparte beløp nyttes til økt kjøp av tjenester eller prisreduksjoner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det hverken i 1994 eller 1995 er benyttet midler over kap. 1310 post 71 Kjøp av flytransporttjenester. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen heller ikke i 1996 regner med kjøp av statlige flyrutetjenester. Disse medlemmer imøteser den nye konkurransesituasjonen i luftfarten med forventninger til effektive flyruteopplegg og gode tilbud i hele landet.

       Disse medlemmer forventer at det ikke vil være behov for midler over post 71 i 1997. Disse medlemmer vil dermed stemme imot forslaget til bevilgning på kap. 1310 post 71 og på kap. 4310 post 70.

       Disse medlemmer vil videre gå inn for å redusere kap. 1310 post 70 med 10 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om økt CO₂-avgift, og foreslår for å kompensere for dette:

Kap. 1311 Tilskudd til regionale flyplasser

       Budsjettforslaget for 1997 er på 236,9 mill. kroner. Dette er en økning på 88,5 mill. kroner eller 59,6 % i forhold til B.innst.S.nr.III (1995-1996).

       Det foreslås avsatt 130,4 mill. kroner på post 60. Bevilgningen foreslås gitt som rund sum til finansiering av statlig overtakelse av eierskapet til de regionale lufthavner som overtas i 1997, jf. for øvrig St.meld. nr. 15 (1994-1995) og Innst.S.nr.128 (1994-1995), og som tilskudd til noen ikke-statlige flyplasser. Forhandlinger mellom eierne av de regionale lufthavnene og staten gjennomføres fortløpende i 1996 og 1997. Bevilgningen forutsettes benyttet til finansiering av statlige overtakelse av ikke-statlige flyplasser i henhold til avtaler mellom flyplasseiere og staten, videreføring av tilskudd til AFIS-tjeneste og videreføring av tilskudd til lufthavner og formål som er spesielt omtalt i St.prp. nr. 1 (1995-1996), kap. 1311, samt til drift av kommunal flyplass i Båtsfjord.

       Det forutsettes at Luftfartsverket i 1997, som kompensasjon for økt statlig engasjement skal få tilført midler tilsvarende de beløp som uten overtakelse ville blitt gitt over kap. 1311. Det foreslås 106,5 mill. kroner på post 70 Overføring til Luftfartsverket. Det foreslås gitt fullmakt til at bevilgningen på kap. 1311 post 70 skal kunne nyttes under post 60, inntil og i den utstrekning forutsatt statlig overtaking ennå ikke har funnet sted.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

Kap. 1312 Oslo Lufthavn AS

       Forslaget til lånebevilgning for 1997 er 3.400 mill. kroner. For 1996 (B.innst.S.nr.III) ble det innvilget en låneramme på 3.000 mill. kroner.

       Det foreslås videre gitt tilsagnsfullmakt om lån fra staten på inntil 1.400 mill. kroner for 1998. Lånebehovet for Oslo Lufthavn AS er ved flyplassåpning i 1998 anslått til om lag 8.700 mill. 1997-kroner eksklusive renter, og eksklusive 2 mrd. 1992-kroner som er forutsatt tilført selskapet som ansvarlig lånekapital i 1999.

       Investeringsanslaget for Oslo Lufthavn AS er fortsatt totalt 9.700 mill. 1992-kroner eller 10.500 mill. 1996-kroner. Kostnaden for grunnerverv som er trukket ut av investeringsanslaget, utgjør 1.700 mill. 1992-kroner, men vil inngå som en del av kostnadene for flyplassen.

       Utsettelsen av Pir B, jf. St.prp. nr. 1 (1995-1996), betyr at en investering på omlag 700 mill. kroner skyves ut i tid.

       Samlet investering til utbygging ekskl. Pir B er regnet til 9,8 mrd. 1997-kroner.

       Forskrifter for inn- og utflygingsprosedyrer vil 1. november 1996 bli sendt ut til offentlig høring til berørte parter, før de våren 1997 er forutsatt fastsatt av Samferdselsdepartementet.

       En legger opp til en evaluering av inn- og utflygingsprosedyrene etter 1-2 års drift.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at departementet legger stor vekt på å understreke behovet for å holde kostnader og framdrift i Gardermoutbyggingen som forutsatt. Komiteen er tilfreds med dette og at den 8 uker lange elektrikerstreiken/lockouten sommeren 1996 arbeidsmessig kan hentes inn. Komiteen konstaterer at foreløpige overslag tyder på at konflikten har gitt om lag 17 mill. kroner i ekstra utgifter.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til proposisjonens punkt 1.7.2 Utbygging av flyplassen, der det framgår at styret for Luftfartsverket har orientert Samferdselsdepartementet om at budsjettet for Oslo Lufthavn AS er stramt. Disse medlemmer viser til at forutsetningene for Oslo Lufthavn AS, Gardermoen, er at prosjektet skal være selvfinansierende. Disse medlemmer forventer at prosjektet gjennomføres innen de kostnads- og tidsrammer som er satt for prosjektet.

       Disse medlemmer ber departementet vurdere økningen i flytrafikken i forhold til prognosene som ligger til grunn for byggingen av Oslo Lufthavn AS, Gardermoen.

Kap. 2450 og 5450 Luftfartsverket

       Luftfartsverkets budsjett for 1997 er ført opp med driftsinntekter på i alt 2.830,6 mill. kroner. Dette er en økning på 294,1 mill. kroner eller 11,6 % i forhold til B.innst.S.nr.III (1995-1996).

       I første halvår 1996 var passasjertrafikken målt i antall flypassasjerer 9,2 % høyere enn i samme periode i 1995. Antall flybevegelser økte i samme periode med 5,0 %.

       Forslaget for 1997 er basert på en volumvekst på 6,0 % for stamruteflyplassene og 1,0 % for de regionale flyplassene. Videre legges det opp til en gjennomsnittlig økning i satsene for luftfartsavgiftene med 1,0 %, for gebyrene med 5 %.

       Driftsutgiftene for 1997 er ført opp med 1.383,8 mill. kroner og som er en økning på 7,9 % i forhold til B.innst.S.nr.III (1995-1996). Av dette er 2,8 % pris- og lønnsvekst og 5,1 % volumvekst.

       Som overskuddskrav for Luftfartsverket legges til grunn 21,0 mill. kroner.

       I budsjettforslaget for 1997 er det avsatt 973,8 mill. kroner til investeringer i stamrutenettet og på de regionale flyplassene. Av dette er 255,0 mill. kroner knyttet til hovedflyplassutbyggingen, 71,8 mill. kroner til utviklingskostnader ved etterbruk Fornebu og 647 mill. kroner til øvrige investeringer. Videre foreslås avsatt 350 mill. kroner i ansvarlig lånekapital til Oslo Hovedflyplass AS.

       For øvrig preges budsjettet av utbyggingene av Tromsø lufthavn, Langnes og Harstad/Narvik lufthavn, Evenes.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merka seg at utgiftene til driften av det statlige luftfartsnettet også i 1996 vil bli fullt ut dekket av statens inntekter fra denne sektoren. Flertallet ser at luftfartsavgiftene utgjør 72,7 %. De øvrige inntektene kommer i vesentlig grad fra forretningsdriften ved flyplassene. Flertallet har merka seg at økningen i antall passasjerer innenlands ble i 1995 lavere enn forventet. Grunnen til dette antas å være at avgifter ble innført på flyruter mellom de største byene i Sør-Norge fra 1. april 1995. Når det gjelder overtakelsen av de regionale flyplassene, har flertallet merka seg at forberedinga av forhandlingene med flyplasseierne har tatt lengre tid enn forutsatt, men i løpet av 1997 vil flyplassene bli integrert i Luftfartsverkets virksomhet.

       Flertallet forutsetter at statlig overtakelse av disse flyplassene vil gi en mer effektiv bruk av offentlige ressurser i luftfarten, og at det vil gi en mer overordnet samfunnsmessig styring av den.

       Flertallet har merka seg at det legges til grunn en produktivitetsvekst på 2,7 % fra 1996 til 1997, og at det i perioden 1993-97 anslås å oppnås en akkumulert produktivitetsvekst på 8,7 % som er i godt samsvar med de mål som er satt. Flertallet vil understreke viktigheten av at befolkningen og næringslivet i alle deler av landet, sikres et godt flytilbud. Flertallet er derfor enig i at det er nødvendig med statlig tilskudd og et avgiftssystem for å opprettholde en stor del av rutenettet. Flertallet har fått opplyst at Widerøes Flyveselskaps rutetilbud og andre flytilbud innenfor statens engasjement i regional luftfart, videreføres fram til år 2000 med et tilbud om lag på samme nivå som i dag.

       Flertallet viser ellers til merknader i Innst.S.nr.21 (1996-1997) der flertallet peker på arbeidet med « Grønn skattekommisjon » og uttaler at de vil komme tilbake til avgiftsspørsmålet m.v. i samband med behandlinga av denne.

       Flertallet viser til at komiteen har fått opplyst fra departementet at Luftfartsverket har satt i gang utredningsarbeid med tanke på å forberede og tilrettelegge en utskillelse av luftfartsinspeksjonen. Flertallet har videre merket seg at Samferdselsdepartementet har engasjert Statskonsult for å se nærmere på opprettelse av et samla transporttilsyn.

       Flertallet vil peke på at Luftfartsverkets styre har fatta vedtak om at Luftfartsinspeksjonen skal skilles fra Luftfartsverket og bli et myndighetsorgan. Styret forutsatte at utskillelsen skulle gjennomføres fra 1. januar 1997. Flertallet har merket seg at departementet vil komme tilbake til Stortinget med saka når den er ferdig utredet.

       Komiteen viser til behandlinga av regionale flyplasser og den oppgradering komiteen sluttet seg til vedrørende rullebanelengde, teknisk utstyr og belysning etc. Komiteen vil be om at dette blir fulgt opp i Luftfartsverkets investeringsprogram, da dette vil bedre regularitet og sikkerhet på kortbanenettet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har merket seg at Regjeringen ikke lenger ser utbygging av infrastruktur og prising av flyreiser ut i fra et geografisk og distriktspolitisk synspunkt, men at etterspørsel og markedspriser legges til grunn for Regjeringens politikk også innenfor denne sektoren.

       Disse medlemmer et bekymret for at en luftfartspolitikk bygd på disse prinsipper, vil føre til en stagnasjon i utbygging av infrastruktur i distriktene og dyrere priser for flyreiser for rutestrekninger i distriktene med lav utnyttelse av setekapasiteten.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til B.innst.S.nr.14 (1995-1996) der disse medlemmer var enige i Luftfartsverkets styres vurdering om at luftfartsinspeksjonen skilles ut fra Luftfartsverket.

       Disse medlemmer foreslår:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at Luftfartsinspeksjonen skilles fra Luftfartsverket. »

       Disse medlemmer peker på at innføringen av avgift på flypassasjerer ikke ser ut til å ha overført passasjerer fra fly til jernbane. Disse medlemmer peker på at avgiftene på flypassasjerer mellom de fem største byene i Sør-Norge fører til uheldig konkurransevridning mellom landsdelene. Videre fører avgiftene på flypassasjerer til utlandet til konkurransefordeler for utenlandske konkurrenter til næringslivet.

       Disse medlemmer ser avgiftene på flypassasjerer som rene fiskalavgifter uten miljøforbedrende virkning. Familier, enkeltpersoner og bedrifter påføres urimelige kostander. Disse medlemmer forventer at Regjeringen vil legge om avgiftspolitikken for luftfarten på en måte som rettes inn på forbedring av miljøet samtidig som avgiftsnivået reduseres. Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.14 (1995-1996), og understreker igjen nødvendigheten av å effektivisere Luftfartsverket for å gi brukerne og flyselskapene bedre rammebetingelser.

       Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.21 (1996-1997), jf. St.meld. nr. 32 (1995-1996), der disse medlemmer ber Regjeringen avvikle avgiftene på flypassasjerer. Disse medlemmer viser til finansinnstillingens kap. 5583 der Høyres medlemmer foreslår å redusere Regjeringens forslag til avgift på flypassasjerer i 1997 med 61 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere Luftfartsverkets pris- og avgiftspolitikk med sikte på snarlig reduksjon og mer miljørettet innretning av avgiftene. »

       Disse medlemmer viser til Høyres merknader i B.innst.S.nr.14 (1995-1996). Luftfartsverkets produktivitet må forbedres, og Luftfartsverkets prispolitikk må innrettes på bedre konkurranseevne for kundene og for egen virksomhet. Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere å konsentrere Luftfartsverkets virksomhet om hovedtjenestene, og samtidig vurdere tjenester som kan settes ut på kostnads- og kvalitetsbaserte anbud.

       Disse medlemmer viser til Høyres merknader i Innst.S.nr.128 (1994-1995) om statens engasjement i regional luftfart, samt til Høyres merknader i Innst.S.nr.21 (1996-1997) om grunnlaget for samferdselspolitikken. Flyplassnettet må være etablert ut fra en effektiv og samlet utnyttelse av tilgjengelige transportmidler. Disse medlemmer ber departementet i forbindelse med luftfartsplanen for 1998-2007 utarbeide en strategi for antall og lokalisering av regionale flyplasser basert på en hensiktsmessig utnyttelse av tilgjengelige transportmidler.

       På bakgrunn av ovenstående merknader går disse medlemmer inn for at driftsutgifter (post 24) reduseres med 125 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede spørsmålet om de større norske lufthavnene kan gjøres om til aksjeselskap med privat medeierskap. I første omgang kan dette gjelde Bergen Lufthavn, Flesland. »

       « Stortinget ber Regjeringen omdanne Luftfartsverket til aksjeselskap. »

Vegformål - hovedlinjer

       For 1997 er det foreslått 9.694,3 mill. kroner til vegadministrasjon, drift av statens veger m.v., statens veganlegg, tilskudd til fylkesveganlegg og spesielt vedlikehold som følge av oppheving av telerestriksjoner (kap. 1320-1324).

       Bevilgning B.innst.S.nr.III (1995-1996) var 9.679,3 mill. kroner. Økningen fra 1996 til 1997 er 15,0 mill. kroner eller 0,2 %.

       Forslaget til prioritering mellom administrasjon, drift og vedlikehold, anlegg og fylkesveger følger i stor grad prioriteringen i St.meld. nr. 34 (1992-1993). Summen av bevilgninger i 1994-96 og foreslått bevilgning for 1997 er imidlertid om lag 3.200 mill. 1997-kroner lavere enn rammen for St.meld. nr. 34 (1992-1993). Den lavere rammen må bl.a. ses i sammenheng med den generelle økonomiske utviklingen samt Regjeringens samlede budsjettopplegg.

       Endringer i prioriteringer innen budsjettkapitler i forhold til St.meld. nr. 34 (1992-1993), har bl.a. bakgrunn i at en i større grad har prioritert ulykkesreduserende tiltak. I tillegg er det Regjeringens ønske å forsterke prioritering av tiltak som raskt fører til mer rasjonelle transportløsninger for næringslivet, jf. bl.a. opphevingen av telerestriksjonene på riks- og fylkesvegnettet fra og med 1995.

       Når det gjelder framkommelighet, kan det vises til at tiltak gjennomført i 1994 og 1995 og forutsatt gjennomført i 1996, er beregnet å gi en reduksjon i transportkostnadene på om lag 13,3 mrd. kroner. Foreslåtte tiltak i 1997 er beregnet å gi en reduksjon på om lag 1,5 mrd. kroner. Dette innebærer en oppfyllingsgrad på om lag 80 % i forhold til forutsatt i St.meld. nr. 34 (1992-1993). Bevilgningsoppfølgingen har vært på 92 %.

       I forhold til forventede virkninger i St.meld. nr. 34 (1992-1993) når det gjelder trafikksikkerhet, innebærer dette en oppfyllingsgrad i perioden på om lag 82 %.

       I forhold til St.meld. nr. 34 (1992-1993) er utviklingen knyttet til miljøforhold (støy og forurensning) stort sett som forventet.

       I proposisjonen blir nytt budsjettsystem for Statens vegvesen presentert, jf. St.meld. nr. 41 (1993-1994). Det nye budsjettsystemet skal tre i kraft fra 1. januar 1998, dvs. samtidig som NVVP 1998-2007. Forslaget inneholder enkelte endringer i forhold til St.meld. nr. 41.

       Det ligger i den nye overordnede styringsmodellen at Statens vegvesen skal gis større handlingsrom i gjennomføringsfasen enn i dag. Generelt vil det bli fokusert mer på overordnede, politiske problemstillinger og valgmuligheter.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til Innst.S.nr.21 (1996-1997) om grunnlaget for samferdselspolitikken der komiteen sier:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil videre vise til følgende merknad i Innst.S.nr.21 (1995-1996):

       Flertallet ber om at det i forbindelse med NVVP 1998-2007 blir vurdert en særskilt satsing på fremme av kollektivtransporten innenfor flere store byområder med utgangspunkt i TP-10-arbeidet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til de store statlige tilskuddene som er bevilget til veginvesteringer i de senere år.

       Disse medlemmer peker på de nødvendige investeringer som er gjort i Oslo- og Akershus-regionen. Denne regionen har stor betydning for vegforbindelser til landet for øvrig og til utlandet. Investeringene har vært av stor betydning for avviklingen av lokaltrafikken og den betydelige gjennomgående trafikken.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener at bosettingsmønsteret og topografien i Norge tilsier at vegtransporten må ha en viktig rolle i et hensiktsmessig transportsystem. Disse medlemmer vil i tillegg understreke verdien av at det foretas en balansert utbygging av vegnettet over hele landet. Disse medlemmer viser til at en stor del av landets verdiskaping skjer ute i distriktene og er basert på lokalt råstoff, og at god framkommelighet på vegene er en viktig forutsetning for disse delene av næringslivet. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en forsterket innsats for å heve kvaliteten på det sekundære riksvegnettet i distriktene.

       Disse medlemmer vil peke på betydningen av et sammenhengende stamvegnett av god standard over hele landet. Disse medlemmer viser til at bare 49 % av stamvegnettet vil ha en tilfredsstillende standard ved utgangen av 1996.

       Disse medlemmer imøteser en vurdering av erfaringene med den særskilte satsingen på kollektiv infrastruktur i de fire største byområdene. Disse medlemmer tar til etterretning at disse midlene nå føres på egen underpost under kap. 1322. Disse medlemmer ser positivt på denne type satsing, da gode kollektivtilbud kan løse utfordringer innen framkommelighet og tilgjengelighet på en miljømessig tilfredsstillende måte. Disse medlemmer vil derfor understreke at slik satsing bør utvides til å gjelde også andre større byområder. Disse medlemmer mener derfor det er behov for å opprettholde et tilskudd minst på fjorårets nivå.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Innst.S.nr.21 (1996-1997) hvor Høyre sier:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti har arbeidet for å redusere veginvesteringene. Dette medlem vil videre peke på den uheldige profil veginvesteringene har fått ved en markert sentralisering, mens distriktene er blitt taper i planperiodene. Dette illustreres meget godt i forslaget for 1997 hvor Akershus fylke får meir enn hele Nord-Norge til sammen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at det framlagte budsjettet gir en måloppnåelse for programkategori 21.3 Vegformål i forhold til NVVP 1994-97 på 92,4 %. Det betyr en underdekning på ca 3,2 mrd. 1997-kroner.

       Flertallet peker på at det på kap. 1320 Vegadministrasjon, foreslås en økning på 5,1 % i forhold til 1996, og at dette kapitlet dermed kommer ut med en måloppnåelse på 98,7 % i forhold til NVVP 1994-97. Flertallet konstaterer at dette er det eneste kapitlet under Vegformål med en måloppnåelse i nærheten av 100 %.

       Flertallet viser til at måloppnåelsen for kap. 1321 Drift av statens veger m.v. bare er 91,8 %. Videre vil flertallet uttrykke bekymring for det lave nivået som foreslås på kap. 1323 Tilskudd til fylkesveganlegg, der måloppnåelsen bare er 67,6 %

       Flertallet vil peke på at risikoen for trafikkulykker på vegene økte i 1995, etter at statistikken viser en sammenhengende bedret sikkerhet siden 1990. Riktignok tyder statistikken for 1. halvår 1996 på noe bedring igjen, men flertallet vil understreke betydningen av en fortsatt sterk satsing på trafikksikkerhet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti konstaterer at gang- og sykkelveger med det framlagte budsjettet får en oppfyllingsgrad i forhold til NVVP på 104 %. Disse medlemmer vil understreke verdien av denne satsingen, og mener det bør legges til rette for en høyere innsats på dette området. For korte reiser vil sykkel for mange være et aktuelt alternativ til andre transportmidler, dersom det legges til rette for det. Disse medlemmer vil i den forbindelse peke på at sikkerheten til syklistene er dårlig så lenge sykkelvegnettet er oppbrutt og usammenhengende. Disse medlemmer mener det bør legges til rette for økt sykkelbruk, og at det derfor i større grad må satses på sammenhengende gang- og sykkelvegnett.

Kap. 1320 og 4320 Vegadministrasjon

       Budsjettforslaget for kap. 1320 for 1997 er på 1.528,4 mill. kroner. Økningen er 74,1 mill. kroner eller 5,1 % i forhold til B.innst.S.nr.III (1995-1996). Kap. 1320 for 1996 er senere økt med 0,5 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III (1995-1996).

       Sammen med bevilgningene for 1994-96 utgjør forslaget for 1997 omtrent 98,7 % av rammen i NVVP 1994-97. Den høye oppfølgingsprosenten må ses i sammenheng med at vegplanrammen ikke er korrigert for bl.a. utgifter til husleie til Statsbygg, Oblatordningen og Vegtrafikktilsynets utgifter i forbindelse med EØS-avtalen.

       Budsjettforslaget for kap. 4320 for 1997 er på 131,6 mill. kroner. Dette er i forhold til B.innst.S.nr.III (1995-1996) en reduksjon på 17,8 mill. kroner eller 11,9 %. Reduksjonen gjelder i hovedsak at post 02 Diverse gebyrer er redusert med 16,7 % eller 19,0 mill. kroner. Det er relativt store svingninger i antall førerprøver m.m. som skal avlegges hvert år. Det er derfor usikkerhet knyttet til anslaget.

Nord-Norsk Trafikksenter AS

       I proposisjonen gis det en orientering om Nord-Norsk Trafikksenter AS.

       Spørsmålet om bygging av glattkjøringsbane for tunge kjøretøy i Nord-Norge er først omtalt i St.prp. nr. 82 (1991-1992), i forbindelse med byggingen av tilsvarende baner i Våler og Kristiansand. Stortinget vedtok i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, jf. Innst.S.nr.283 (1995-1996) en bevilgning på 8 mill. kroner til senteret i 1996. Sett i forhold til senterets forutsatte samlede behov for statlige tilskudd, innebærer dette at det i tilfelle er nødvendig med en bevilgning på ytterligere 18 mill. kroner før senteret er fullfinansiert.

       Departementet kan ikke forsvare at det opprettholdes et kursopplegg hvor den trafikksikkerhetsmessige effekt er høyst usikker. Departementet tilrår derfor at det foretas en ytterligere gjennomgang av de forskningsmessige evalueringer og en kritisk gjennomgang av kursenes innhold og framtid før det eventuelt bygges et nytt anlegg i Lenvik og glattkjøringen gjøres obligatorisk.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at økningen på kapitlet særlig skyldes at post 01 Lønn og godtgjørelser øker med 6,6 % til 1.035,2 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III (1995-1996).

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at måloppnåelsen i inneværende planperiode er 67 % for fylkesveger, 92,3 % for Statens veganlegg og 91,8 % for Drift av statens veger. Disse medlemmer viser til at til tross for denne lave måloppnåelsen, har en tatt ut 98,7 % av ressursene avsatt til kap. 1320 Vegadministrasjon i NVVP 1994-97. Måloppnåelsen på dette området er den høyeste innen kategori 21.3. Disse medlemmer mener dette er en gal prioritering.

       Disse medlemmer viser i denne sammenheng til eget forslag om å prioritere bygging av infrastruktur over kap. 1322 framfor kap. 1320 Vegadministrasjon.

       Disse medlemmer vil også i budsjettet for 1997 forelå en slik prioritering.

       Disse medlemmer foreslår følgende:

       Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår en reduksjon på 10 mill. kroner med post 11:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti foreslår reduksjon på 25 mill. kroner på post 11:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår videre å redusere post 01 med 25 mill. kroner:

Nord-Norsk Trafikksenter AS

       Komiteen viser til gjentatte merknader fra flertall i komiteen med sikte på oppstart av Nord-Norsk Trafikksenter i Lenvik.

       Komiteen understreker det arbeid og de ressurser som er brukt i forarbeidet og foutsetter at de bevilgede 8 mill. kroner til Nord-Norsk Trafikksenter i Lenvik utløses for oppstart i 1996.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil be departementet komme tilbake i salderingsproposisjonen med forslag til nødvedig bevilgning for 1997.

       Komiteen ber departementet vurdere kursopplegget som benyttes i forbindelse med glattkjøringsopplæring av sjåfører på tyngre kjøretøyer.

Kap. 1321 og 4321 Drift av statens veger m.v.

       Til ordinær drift og vedlikehold av vegnettet samt tilskudd til ferjedriften foreslås 3.831,7 mill. kroner. Tatt hensyn til nettobevilgning til Statens vegvesens produksjon på minus 110 mill. kroner, foreslås totalt 3.721,7 mill. kroner på kap. 1321 for 1997. Dette er en økning på 38,3 mill. kroner eller 1,0 % i forhold til B.innst.S.nr.III (1995-1996). Kap. 1321 for 1996 er senere redusert med 4,9 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III (1995-1996).

       Sammen med bevilgningene for 1994-96 utgjør forslaget for 1997 omtrent 91,8 % av rammen i NVVP 1994-97. I tillegg kommer midler stilt til disposisjon over kap. 1324 Spesielt vedlikehold som følge av oppheving av telerestriksjoner, som er et tiltak som ikke ble forutsatt i St.meld. nr. 32 (1995-1996).

       Tilskuddsbehovet til riksvegferjedriften er basert på at kjøretøy- og passasjertakstene økes med gjennomsnittlig 2,5 % fra 1. januar 1997. For 1997 vil tilbudet bli opprettholdt generelt som for 1996, men med tilbudsøkning bl.a. i sambandet Brimnes-Bruravik.

       Det foreslås at Vegdirektoratet i 1997 kan gi tilsagn om statsgaranti for inntil 216,7 mill. kroner for 2. prioritets lån til nybygging. Dette vil omfatte 4 nybygg for levering i 1998, samt investeringer i eksisterende ferjer. Totalrammen for nytt tilsagn og gammelt ansvar skal ikke overstige 809,7 mill. kroner.

       Departementet gir i proposisjonen en bred omtale av gass i ferjesektoren. Tekniske og økonomiske vurderinger tilsier etter departementets syn at forsøk knyttes til nybygg av ferjer. Departementet ser det - i likhet med Stortinget - som viktig å få igangsatt forsøk med gassdrift i ferjesektoren. Departementet foreslår derfor at ett av de nybygg som det gis kontraheringstilsagn og tilsagn om statsgaranti for i 1997, bygges for gassdrift. Ferjen forutsettes innsatt i riksvegferjesambandet Halsa-Kanestraum i Møre og Romsdal og baseres på bruk av flytende gass levert fra Tjeldbergodden.

Komiteens merknader

       Komiteen mener at vegmeldingstjenesten fortsatt skal være gratis.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg at vegvesenets maskinpark, på grunn av for lave nyinvesteringer, har en høyere gjennomsnittsalder enn det tilsvarende private har.

       Flertallet ser det som en forutsetning at produksjonsvirksomheten har en nødvendig frihet til å investere i maskinutstyr som er hensiktsmessig for å få en mest mulig rasjonell og effektiv produksjon. Utfra at maskinparken har en for høy gjennomsnittsalder og at det er såvidt stor forskjell i rammebetingelser mellom vegvesenet og private bør avkastingskravet i forhold til konkurranseevnen settes til 2 %.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at flertallet på Stortinget valgte en annen løsning for « det nye vegvesenet » enn det Høyre mente var den riktige. Disse medlemmer viste den gangen til Econ-rapporten som konkluderte med at det innen privat sektor var full konkurranse på alle områder innen sektoren vedlikehold. Disse medlemmer mener det vil være riktig å utnytte denne konkurransesituasjonen med sikte på en effektiv utnyttelse av ressursene. Disse medlemmer vil i denne sammenheng peke på at statens avkastningskrav ikke må skape konkurransevridning i negativ retning for private konkurrenter.

       Disse medlemmer viser til at standard og alder på flere av fergene er lite tilfredsstillende. Disse medlemmer viser også til behov for kapasitetsøkning på flere av fergestrekningene. Disse medlemmer mener en bør vurdere en opptrapping av fornyelsesprogrammet for ferger.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil be Regjeringen i salderingsproposisjonen utrede en utvidelse av fornyelsesprogrammet for ferjer med f.eks. 4 nye ferjer.

       Flertallet foreslår:

       Stortinget ber Regjeringen i salderingsproposisjonen 1996 om å utrede en utvidelse av fornyelsesprogrammet for ferjer med f.eks. 4 nye ferjer. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Innst.S.nr.21 (1996-1997) der komiteen sier:

       Disse medlemmer ber Regjeringen om å prioritere dette arbeidet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil foreslå å øke bevilgningen til vedlikehold med 80 mill. kroner, inklusive 30 mill. kroner til « frysing » av ferjetakstene i 1997:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om økt CO₂-avgift, og foreslår for å kompensere for dette:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti går imot å øke kostnadene for å reise med ferje. Dette medlem vil legge til rette for at ferjetakstene ikke skal øke i 1997, og gjør derfor framlegg om å øke bevilgningene til ferjetrafikken.

       Dette medlem foreslår:

Kap. 1322 og 4322 Statens veganlegg

       For 1997 er budsjettforslaget for kap. 1322 på 4.145,0 mill. kroner.

       Reduksjonen er 98,5 mill. kroner eller 2,3 % i forhold til B.innst.S.nr.III for 1996 . Senere er kap. 1322 redusert med 59,1 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III (1995-1996).

       Summen av bevilgninger for 1994-96 og forslag 1997 utgjør 92,3 % av rammen i NVVP 1994-97. Midler tilført fra bompengeselskaper m.v. blir imidlertid høyere enn lagt til grunn i St.meld. nr. 34 (1992-1993).

       Det er lagt stor vekt på å følge opp posten « andre tiltak », særlig til gang- og sykkelveger og spesielle trafikksikkerhetstiltak. Bevilgningene 1994-96 og forslag 1997 for andre tiltak utgjør til sammen 102 % av rammen i NVVP 1994-97.

       I 1997 er det foreslått 31,2 mill. kroner til rassikring på post 71, og som nyttes i sin helhet til rv 651 Austefjordvegen i Møre og Romsdal.

       Videre inneholder forslaget 127,3 mill. kroner til særskilte investeringer for kollektivtrafikk i storbyene. Midler til dette formålet var inntil 1996 bevilget over kap. 1331 som nå utgår.

       I 1997 er det foreslått refundert 210,6 mill. kroner. Statens gjeld ved utgangen av 1997 ventes å utgjøre 472 mill. kroner. Sammen med de avtaler som er inngått om framtidige forskudd (ennå ikke innbetalt), vil statens ordinære refusjonsforpliktelser pr. 1. januar 1997 utgjøre om lag 1.060 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til forslag til bevilgning i proposisjonen, og viser ellers til sine merknader under omtalen for enkelte fylker.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener det er behov for økte bevilgninger til trafikksikkerhetsformål, og foreslår en økning på 50 mill. kroner til dette. Midlene fordeles til de enkelte fylker ut fra vanlig fordelingsnøkkel.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Bevilgningen på kap. 1322 post 30 til trafikksikkerhetstiltak økes med 50 mill. kroner, som fordeles på de enkelte fylker etter vanlig fordelingsnøkkel. »

       Disse medlemmer viser til at det fortsatt er mange rasfarlige strekninger langs både riksveger og fylkesveger. Disse medlemmer vil derfor foreslå 40 mill. kroner i økte bevilgninger til rassikring på post 71. Dette skal fordeles av departementet utfra søknad fra fylkeskommunene.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet går inn for en økning på kap. 1322 post 30 med 330 mill. kroner. Jf. fellesopplegg med Kristelig Folkeparti når det gjelder økning på post 30 underpost « Trafikksikkerhetstiltak » med 50 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår:

       Økningen på post 30 med 330 mill. kroner, og videre omdisponeringer, fordeles slik på prosjekter og tiltak:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til egen merknad i B.innst.S.nr.14 (1995-1996) hvor en uttalte:

       Disse medlemmer konstaterer at budsjettet for 1997 bekrefter at Regjeringen ikke vil nå sine mål. Oppfyllingsgrad på kap. 1332 og kap. 1322 ligger på hhv. 91,8 og 92,3 %. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen ikke har fremmet forslag og heller ikke har støttet framlagte forslag med sikte på å nå målene i NVVP 1994-97.

       Disse medlemmer vil fortsatt, blant annet av nærings- og distrikspolitske grunner, prioritere satsingen på gode transportkorridorer, utbedringen av flaskehalser og generelt bedre framkommelighet.

       Disse medlemmer ser det som viktig å benytte de tildelte ressurser over kap. 1322 så effektivt som mulig, bl.a. ved å øke konkurranseflatene. Disse medlemmer mener derfor anbud bør være hovedregelen i vegsektoren og gjennom det også gi totalentrepriser til private aktører. Disse medlemmer mener slike løsninger, sammen med anbud som hovedprinsipp, vil konkurranseutsette Statens vegvesen. Det vil gi et klarere bilde av kostnadene og samtidig lette nødvendige strukturendringer.

       Disse medlemmer mener effektivitet i våre transportkorridorer er avhengig av terminalfunksjoner og god infrastruktur i og til våre viktigste trafikkhavner.

       Disse medlemmer vil derfor foreslå å bevilge 30 mill. kroner til slike tiltak. Disse medlemmer mener midlene spesielt bør nyttes til å bedre framkommeligheten på de hovedveger som fører fram mot våre viktigste havner. Disse medlemmer vil på nytt peke på behovet for et eget vegprogram knyttet til slik framkommelighet mot havner.

       Disse medlemmer foreslår følgende:

       Økningen på post 30 fordeles på følgende strekninger/prosjekter:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår følgende:

       Det foretas følgende endringer på prosjekt og tiltak:

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen på post 30 med tilsammen 161, 3 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       Økningen på 161,3 mill. kroner, sammen med omdisponeringer, fordeles slik på prosjekt og tiltak:

Komiteens merknader til forslagene for fylker

       Komiteen har noen merknader til forslaget for de enkelte fylkene. For øvrig viser komiteen til St.prp. nr. 1 (1996-1997).

       Komiteen viser til at forslag til fordeling av midlene mellom fylkene tar utgangspunkt i fordelingen i St.meld. nr. 34 (1992-1993) Norsk veg- og vegtrafikkplan 1994-97, og Stortingets behandling av denne i Innst.S.nr.232 (1992-1993).

       Komiteen merker seg at Finnmark er det eneste fylket som får oppfylt rammen i perioden 1994-97 etter sum bevilget 1994-96 og forslag 1997.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at det fortsatt er betydelige riksvegstrekninger uten fast dekke. Dette viser seg særskilt å være tilfelle i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland.

       Flertallet ber departementet i NVVP for 1998-2007 å prioritere arbeidet med å utvikle fast dekke på disse vegene. Flertallet forutsetter at det utarbeides et forpliktende oppgraderingsprogram.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, setter fram følgende forslag:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, setter fram følgende forslag:

       Bevilgningen til rv 11 i Telemark økes med 10 mill. kroner.»

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, setter fram følgende forslag:

Østfold

       Komiteen viser til at det ifølge St.meld. nr. 34 (1992-1993) var satt en investeringsramme på 707 mill. kroner i vegplanperioden 1994-97.

       Totalsum statlige investeringer i perioden inkludert forslag 1997 er 667 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til felles forslag og går inn for å øke bevilgningen til E18 Ørje-Melleby med 10 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår videre at bevilgningen til E6 økes med 20 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til tidligere forutsetninger og ber om at E18 i Østfold blir bygget ut etter motorvegstandard, og foreslår:

       « E18 i Østfold bygges ut etter motorvegstandard. »

       Komiteen sin medlem frå Kristeleg Folkeparti viser til Stortinget sitt vedtak vedr. strekninga E18 Ørje - Melleby i samband med behandlinga av St.prp. nr. 44 (1995-1996). Vedtaket er ikkje meint å forseinke arbeidet som no er igang. Dette medlem viser til at ein på svensk side byggjer ut vegen med 13 m vegbredde, og at det bør takast omsyn til standarden på tilgrensande strekningar ved utbygginga. Dette medlem foreslår at E18 vert bygd ut med riksvegstandard med vegbredde 10 meter.

Akershus

       Komiteen viser til at det ifølge St.meld. nr. 34 (1992-1993) var satt en investeringsramme på 2.102 mill. kroner i vegplanperioden 1994-97.

       Totalsum statlige investeringer i perioden inkludert forslag 1997 er 2.098 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Akershus har en svært høy oppfylling av NVVP sammenliknet med andre fylker, både når bompenger er inkludert og når det gjelder statlige bevilgninger isolert sett. For å bidra til den nødvendige omprioritering innenfor vegsektoren, med øket satsing på kollektivtrafikk og miljø, foreslår dette medlem å redusere bevilgningene til E6 og andre prosjekter i Akershus med hhv. 70 og 30 mill. kroner.

       Komiteen sin medlem frå Kristelig Folkeparti viser til sitt forslag til reduksjonar kap. 1322 post 30 og vil gå inn for å redusere løyvinga til E6 med 20 mill. kroner.

Oslo

       Komiteen viser til at det ifølge St.meld. nr. 34 (1992-1993) var satt en investeringsramme på 1.115 mill. kroner i vegplanperioden 1994-97.

       Totalsum statlige investeringer i perioden inkludert forslag 1997 er 972 mill. kroner.

Hedmark

       Komiteen viser til at det ifølge St.meld. nr. 34 (1992-1993) var satt en investeringsramme på 338 mill. kroner i vegplanperioden 1994-97.

       Totalsum statlige investeringer i perioden inkludert forslag 1997 er 297 mill. kroner.

Oppland

       Komiteen viser til at det ifølge St.meld. nr. 34 (1992-1993) var satt en investeringsramme på 545 mill. kroner i vegplanperioden 1994-97.

       Totalsum statlige investeringer i perioden inkludert forslag 1997 er 466 mill. kroner.

Buskerud

       Komiteen viser til at det ifølge St.meld. nr. 34 (1992-1993) var satt en investeringsramme på 859 mill. kroner i vegplanperioden 1994-97.

       Totalsum statlige investeringer i perioden inkludert forslag 1997 er 747 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti går inn for å redusere bevilgningen til rv 23, Oslofjord-forbindelsen, med 31,7 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til de tidligere kritiske merknader vedr. Oslofjord-forbindelsen. Den uavklarte situasjonen vedr. et ytre alternativ forsterker behovet for å utsette en avgjørelse.

Vestfold

       Komiteen viser til at det ifølge St.meld. nr. 34 (1992-1993) var satt en investeringsramme på 1.127 mill. kroner i vegplanperioden 1994-97.

       Totalsum statlige investeringer i perioden inkludert forslag 1997 er 1.050 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til vedtak i Vestfold fylkesting angående søknad om bompengefinansiering av utbyggingen av E18 i Nordre Vestfold til 4-feltsveg.

       Flertallet vil peke på den sterke veksten i trafikken som denne vegstrekningen har hatt de siste åra. Dette tilsier etter flertallets mening at utbygging til 4-feltsveg foretas raskere enn forutsatt. På denne bakgrunn vil flertallet be om en rask behandling av søknad fra Vestfold fylkeskommune om bompengefinansiering av E18 i Nordre Vestfold.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag til økning på kap. 1322 post 30 og vil gå inn for å øke bevilgningen til E18 i Vestfold med 90 mill. kroner til forsering til 4-feltsveg i Nordre Vestfold.

       Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

       « E18 gjennom Vestfold bygges som firefelts motorveg. Arbeidet med slik gjennomføring iverksettes umiddelbart. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets holdning til ny E18. Dette medlem ser det som sentralt å legge til rette for trafikkoverføring fra veg til bane og viser til partiets satsing på utretta, modernisert Vestfoldbane og vil gå mot utbygging av E18 til firefeltsveg.

       Dette medlem er videre uenig i at det tilrettelegges for firefeltsveg, og at Hanekleivtunnelen bygges for fire felt, og vil gå inn for å redusere bevilgningne til E18 med 70 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til vedtak i Vestfold fylkesting angående søknad om bompengefinansiering av utbyggingen av E18 i Nordre Vestfold.

       Dette medlem vil be om en rask behandling av søknad fra Vestfold fylkeskommune om bompengefinansiering av denne vegen.

Telemark

       Komiteen viser til at det ifølge St.meld. nr. 34 (1992-1993) var satt en investeringsramme på 629 mill. kroner i vegplanperioden 1994-97.

       Totalsum statlige investeringer i perioden inkludert forslag 1997 er 562 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til forslag til økning på kap. 1322 post 30 og vil gå inn for å øke bevilgningen til rv 11 med 10 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag til økning på kap. 1322 post 30 og vil gå inn for å øke bevilgningen til rv 11 med ytterligere 5 mill. kroner.

Aust-Agder

       Komiteen viser til at det ifølge St.meld. nr. 34 (1992-1993) var satt en 430 investeringsramme på mill. kroner i vegplanperioden 1994-97.

       Totalsum statlige investeringer i perioden inkludert forslag 1997 er 383 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til felles forslag om økning på kap. 1322 og går inn for å bevilge 5 mill. kroner til rassikring i Setesdal, rv 39.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til forslag til økning på kap. 1322 post 30 og vil gå inn for å øke bevilgningen til E18 med 15 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag til økning på kap. 1322 post 30 og vil gå inn for å øke bevilgningen til E18 i Aust-Agder med ytterligere 15 mill. kroner i forhold til fellesforslaget med Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag om reduksjoner på kap. 1322 post 30, og vil gå inn for å redusere E18, Rannekleiv-Nedenes-Temse, med 10 mill. kroner.

Vest-Agder

       Komiteen viser til at det ifølge St.meld. nr. 34 (1992-1993) var satt en investeringsramme på 462 mill. kroner i vegplanperioden 1994-97.

       Totalsum statlige investeringer i perioden inkludert forslag 1997 er 405 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til forslag til økning på kap. 1322 post 30 og vil gå inn for å øke bevilgningen til E18 i Vest-Agder med 10 mill. kroner til omlegging ved Vetnes i Mandal.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag til økning på kap. 1322 post 30 og vil gå inn for å øke bevilgningen til E18 i Vest-Agder med ytterligere 20 mill. kroner utover fellesforslaget med Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, til forsert opprusting av E18 i fylket.

Rogaland

       Komiteen viser til at det ifølge St.meld. nr. 34 (1992-1993) var satt en investeringsramme på 744 mill. kroner i vegplanperioden 1994-97.

       Totalsum statlige investeringer i perioden inkludert forslag 1997 er 670 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til forslag til økning på kap. 1322 post 30 og vil bevilge 13 mill. kroner til rv 13 i Ryfylke.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag til økning på kap. 1322 post 30 og vil gå inn for å øke bevilgningen til E18 i Rogaland med 30 mill. kroner.

Hordaland

       Komiteen viser til at det ifølge St.meld. nr. 34 (1992-1993) var satt en investeringsramme på 1.916 mill. kroner i vegplanperioden 1994-97.

       Totalsum statlige investeringer i perioden inkludert forslag 1997 er 1.744 mill. kroner.

       Komiteen viser til at det er foreslått 75 mill. kroner til utbedring og sikring av riksvegnettet i Indre Hardanger, og at midlene forutsettes å gå til tiltak på rv 13 på strekningen Odda-Brimnes. Komiteen forutsetter at midlene kan brukes på hele strekningen Jøsendal-Brimnes på rv 13, og viser til vedtak i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 36 (1995-1996), jf. Innst.S.nr.222 (1995-1996).

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Regjeringens forslag til bevilgninger til Hardangerregionen for 1997 ikke er tilstrekkelig.

       Flertallet viser til sitt forslag under kap. 1322 post 30 og går inn for øke bevilgningene med 25 mill. kroner til rv 7, rv 13 og rv 550 i Indre Hardanger, dvs. en økning med 25 mill. kroner utover Regjeringens forslag, slik at forslag til bevilgning blir på 100 mill. kroner.

       Flertallet går videre inn for bevilge 15 mill. kroner til rv 49. Flertallet er innstilt på å videreføre opprustingen av rv 49 i 1998 når reguleringsplanen med vegfaglige vurderinger foreligger.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til miljøkonfliktene vedr. rv 1 Moberg-Svegatjørn ved Ulvenvannet. Dette medlem er kjent med at det er et alternativ som vil unngå disse konfliktene og vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget vil be Regjeringa vurdere det såkalte fornuftsalternativet som traséløsning på rv 1 Moberg-Svegatjørn. »

       Dette medlem viser til at da Stortinget i juni 1996 behandlet St.prp. nr. 36 (1995-1996), bl.a. om delvis bompengefinansiering av Trekantsambandet, foreslo Sosialistisk Venstreparti subsidiært en løsning med flytebru over Digernessundet og med miljøtunnel mellom Djupadalen og Hillersvika, noe som ville kunne betydd en reduksjon i de alvorlige naturinngrepene ved prosjektet. Dette forslaget ble nedstemt med 146 mot 18 stemmer.

       Dette medlem vil peke på at også komiteens flertall innså at den valgte løsning ville innebære betydelige miljøkonflikter særlig i forhold til friluftsområder. Når flertallet likevel valgte å stemme ned dette medlems forslag, var det bl.a. utfra at noen av komiteens medlemmer hadde fått informasjon om at det forelå planer om andre inngrep i området, bl.a. et boligfelt, som ville redusere verdien av naturområdet på Digerneset. Dette ble også anført som argument mot Sosialistisk Venstrepartis forslag i stortingsdebatten, bl.a. fra komiteens leder. Dette medlem fant da, og finner fortsatt, en slik form for saksbehandling uheldig.

       Dette medlem har merket seg at det nå er klarlagt at planene bl.a. om boligfelt ikke medfører riktighet. På denne bakgrunn finner dette medlem at forutsetningen for komiteens flertall når det gjaldt valg av vegløsning over Digerneset er endret.

       Dette medlem viser i den sammenheng til at arbeidet med traseen først vil bli startet opp i 1997, og at en endring av trasé og brualternativ ikke vil medføre noen vesentlig forsinkelse for realisering av prosjektet.

Sogn og Fjordane

       Komiteen viser til at det ifølge St.meld. nr. 34 (1992-1993) var satt en investeringsramme på 1.301 mill. kroner i vegplanperioden 1994-97.

       Totalsum statlige investeringer i perioden inkludert forslag 1997 er 1.214 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til fellesforslag til økning på kap. 1322 post 71 og går inn for å bevilge 6 mill. kroner til rassikringstiltak på rv 60.

       Flertallet viser videre til forslag til økning på kap. 1322 post 30 og vil gå inn for å øke bevilgningen til rv 57 Leirvik-Dale-Storehaug x rv 1 med 10 mill. kroner.

Møre og Romsdal

       Komiteen viser til at det ifølge St.meld. nr. 34 (1992-1993) var satt en investeringsramme på 956 mill. kroner i vegplanperioden 1994-97.

       Totalsum statlige investeringer i perioden inkludert forslag 1997 er 891 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at departementet arbeider med en proposisjon om forhåndsinnkreving av bompenger for Eiksund-sambandet. I denne forbindelse ber disse medlemmer om at departementet foretar en vurdering av ferjesambandet og med et utvidet tilbud som et alternativ.

       Komiteen sin medlem frå Kristeleg Folkeparti støtter løyvinga på 5 mill. kroner til planlegging av Eiksundsambandet, men vil kome tilbake til endeleg standpunkt til prosjektet når Stortinget skal behandle proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre vil vise til følgende merknad i Innst.S.nr.232 (1992-1993) NVVP 1994-97:

       Disse medlemmer støtter forslaget til bevilgning på 5 mill. kroner til Eiksund-sambandet og er innstilt på å videreføre fastlandsforbindelsen i neste vegplanperiode.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil se det som ønskelig å ha erfaring fra en oppgradert ferjeforbindelse før et vedtak vedrørende Eiksund-sambandet blir fattet og vil fremme følgende forslag:

       « Eiksund-sambandet oppgraderes med økte frekvenser og nattferjer f.o.m. årsskiftet 1996/97. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til fellesforslag og går inn for å bevilge 10 mill. kroner til rv 64, parsell Ørjavika - Vevang til opprusting. Det vises til manglende fast dekke og dårlig standard på vegen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive forslag til økning på kap. 1322 post 30 og går inn for å bevilge 5 mill. kroner til opprusting av rv 680 Foldfjord-Vinsternes. Det vises til manglende fast dekke og dårlig standard på vegen.

       Flertallet er innstilt på å videreføre årets bevilgning til rv 64 og rv 680 i de kommende budsjetter slik at de resterende strekninger kan utbedres og påføres fast dekke.

       Flertallet viser til tidligere omtale av fv 322 Todalen.

       Flertallet ser at Todalen med bl.a. et solid industrimiljø, har behov for en vegstandard som sikrer god framkommelighet til alle årstider. Flertallet mener det best kan sikres ved å omgjøre vegen til rikveg. Flertallet er innstilt på i budsjettet for 1998 å bevilge midler slik at en kan videreføre arbeidet.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       Fv 322 til Todalen omgjøres til riksveg fra 1. juni 1997. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad i Innst.S.nr.14 (1995-1996) om fv 322 Todalen. Disse medlemmer tar til etterretning at departementet i brev til komiteen av 25. oktober 1996 klargjør at det i post 60 kap. 1323 i St.prp. nr. 1 (1996-1997) er inkludert 21 mill. kroner til dette prosjektet.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det ligger inne bevilgning for Todalsvegen for 1997. Dette medlem finner det naturlig å komme tilbake til Todalsvegens status i forbindelse med behandling av NVVP 1998-2007.

Sør-Trøndelag

       Komiteen viser til at det ifølge St.meld. nr. 34 (1992-1993) var satt en investeringsramme på 1.006 mill. kroner i vegplanperioden 1994-97.

       Totalsum statlige investeringer i perioden inkludert forslag 1997 er 879 mill. kroner.

       Komiteen viser til at prosjektet Skjerdingstad-Jaktøya skal avlaste Melhus sentrum for gjennomgangstrafikk, fjerne ulykkespunkter og muliggjøre en miljømessig opprustning av sentrum.

       Komiteen ser dette som svært viktig etter hvert som Melhus sentrum utvikler seg til et stadig viktigere senter i Trondheimsregionen.

       Komiteen viser til at prosjektet, slik det nå foreligger, kommer i konflikt med Gaula, som er et vernet vassdrag.

       Komiteen ber om at det foretas en justering av prosjektet slik at man finner løsninger som sparer landskapet langs elva, og forutsetter at elva ikke blir berørt.

       Komiteen forutsetter at framdriften i prosjektet ikke forsinkes vesentlig, og slutter seg til at det bevilges 5 mill. kroner til videre planlegging.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive forslag til økning på kap. 1322 post 30 og går inn for å bevilge 10 mill. kroner til oppstart av prosjektet Stokkøya bru (rv 723).

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti går inn for at bruprosjektet til Stokkøya startes opp i 1997, og foreslår en bevilgning på 5 mill. kroner. Beløpet dekkes ved reduksjon på følgende prosjekt: E6 Moholt-Tunga 5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre til forslag til økning på kap. 1322 post 30 og går inn for å øke bevilgningen til E6 i Sør-Trøndelag med 20 mill. kroner til forsering av prosjekter.

Nord-Trøndelag

       Komiteen viser til at det ifølge St.meld. nr. 34 (1992-1993) var satt en investeringsramme på 650 mill. kroner i vegplanperioden 1994-97.

       Totalsum statlige investeringer i perioden inkludert forslag 1997 er 574 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til forslag til økning på kap. 1322 post 30 og går inn for å øke bevilgningen til rv 757 i Verdal med 5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Høyre viser til forslag til økning på kap. 1322 post 30 og går inn for å øke bevilgningen til E6 i Nord-Trøndelag med 15 mill. kroner til forsering av prosjekter.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti viser til forslag til auke på kap. 1322 post 30 og går inn for å auke løyvinga til rv 770 i Vikna med 5 mill. kroner.

Nordland

       Komiteen viser til at det ifølge St.meld. nr. 34 (1992-1993) var satt en investeringsramme på 1.774 mill. kroner i vegplanperioden 1994-97.

       Totalsum statlige investeringer i perioden inkludert forslag 1997 er 1.623 mill. kroner.

       Komiteen ser det som viktig raskt å reparere skadene etter raskatastrofen i Finneidfjord. Denne tragedie har medført åpne sår i lokalsamfunnet, både hos innbyggere og i naturen. En av de omkomne er ennå savnet, skolen ligger som nabo til rasgropa og gjennomgangstrafikken går i boligområdene.

       Komiteen mener at det i nær framtid bør tas en beslutning om å få knytta rv 808 til E6 og viser til at det er et sterkt ønske fra lokalmiljøet å velge den opprinnelige løsning. Dette vil medføre at sammenknyttinga kan kobles med å reparere de åpne sår i terrenget, og å renske opp i rasområdet og viser bl.a. til at i tillegg til at en av de omkomne er savnet, ligger det både en borerigg og anleggsmaskiner i området.

       Komiteen slutter seg til departementets løsning om å opprettholde ferjesambandet Svolvær-Skutvik, og derigjennom en opprustning av rv 81 Oppeid-Skutvik.

       Komiteen viser til at trafikkavviklinga sommeren 1996 i riksvegferjesambandene Bodø-Moskenes og Svolvær-Skutvik ikke fungerte tilfredsstillende. Dette skyldes delvis mangel på tilfredsstillende fergemateriell for fartsområde 4 og 5 (liten kystfart), jf. fornyelsesprogrammet for ferjer.

       Av hensyn til næringsutviklingen i Lofoten ber komiteen departementet på nytt vurdere en økning av frekvensen mellom Bodø og Moskenes i vinterhalvåret til en direkte frekvens pr. dag.

       Komiteen viser til at i Lurøy kommune er det et riksvegsamband og et fylkesvegferjesamband som går nærmest parallelt, noe som fører til en lite fleksibelt utnyttelse av materiellet, og medfører kapasitetsproblemer.

       Komiteen viser til at disse øysamfunnene har en meget høg verdiskaping, med betydelig mengde fisk som skal transporteres. Komiteen vil be departementet vurdere om det ikke vil bli en mer rasjonell bruk av materiellet og et bedre tilbud dersom fylkesvegferjesambandet oppgraderes.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til de gjenstående kilometer av rv 812 « Dugnadsvegen » med vanskelig kurvatur og grusdekke, mens vegen generelt har en bra standard. Flertallet vil foreslå 5 mill. kroner til oppstart av resterende utbedringsarbeider på rv 812.

       Flertallet viser til flertallsmerknaden vedr. E10 i Tjeldsund under budsjettbehandling høsten 1995, med ønske om forsterking og breddeutvidelse. Flertallet vil foreslå 10 mill. kroner til oppstart av arbeidet i 1997. I tillegg foreslås 4 mill. kroner til rassikring på E10 i Lofoten.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti går inn for at bruprosjektet Herøy-Dønna i Nordland startes opp i 1997, og foreslår en bevilgning på 15 mill. kroner. Beløpet dekkes ved reduksjon på følgende prosjekter:

       Disse medlemmer foreslår:

       « Bruprosjektet Herøy-Dønna i Nordland startes opp i 1997 med en bevilgning på 15 mill. kroner. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag til økning på kap. 1322 post 40 og går inn for å øke bevilgningen til E6 i Nordland med 30 mill. kroner til forsering av prosjekter.

       Disse medlemmer viser ellers til flertallsmerknad i B.innst.S.nr.14 (1995-1996) hvor en ba om at det ble foretatt en vurdering av en båt-/ferjeforbindelse over Ofotfjorden for å knytte området på sørsiden nærmere Evenes. Disse medlemmer ber om at det i disse vurderinger også inngår en opprustning av vegen Kjeldebotn-Djupdalen ved E6.

Troms

       Komiteen viser til at det ifølge St.meld. nr. 34 (1992-1993) var satt en investeringsramme på 694 mill. kroner i vegplanperioden 1994-97.

       Totalsum statlige investeringer i perioden inkludert forslag 1997 er 612 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til felles forslag til økning på kap. 1322 post 30 og går inn for en økt bevilgning til rv 848, parsell Bygdenforbindelsen, med 8 mill. kroner for å sikre nødvendig framdrift av prosjektet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag til økning på kap. 1322 post 30 og går inn for å øke bevilgningen til E6 i Troms med 30 mill. kroner til forsering av prosjekter.

       Disse medlemmer er kjent med at planarbeidet med riksvegsambandet mellom rv 862 og rv 858 (Ryaforbindelsen i Troms) er fullført og klart til realisering. Disse medlemmer viser til at vegsjefen i Troms anslår investeringskostnaden til 120 mill. kroner og antar at bompengeandelen neppe vil overstige 50 %. Disse medlemmer er opptatt av å bedre fremkommeligheten mellom Malangenhalvøya i Balsfjord kommune og Tromsø, og vil komme tilbake til prosjektet under behandling av NVVP 1998-2007.

Finnmark

       Komiteen viser til at det ifølge St.meld. nr. 34 (1992-1993) var satt en investeringsramme på 624 mill. kroner i vegplanperioden 1994-97.

       Totalsum statlige investeringer i perioden inkludert forslag 1997 er 659 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, går inn for å øke bevilgningen til rv 94, Stallogargoflågene, med 5 mill. kroner til rassikring.

Kap. 1323 Tilskudd til fylkesveganlegg

       For 1997 er budsjettforslaget på 148,1 mill. kroner som tilsvarer bevilgning B.innst.S.nr.III (1995-1996). Dette gir en oppfyllingsgrad på 67,6 % i forhold til NVVP 1994-97, og ses i sammenheng med Regjeringens totale kommuneøkonomiske opplegg for kommunesektoren. For å sikre en bedre balanse mellom fylkenes bundne og frie inntekter søkes øremerkede ordninger redusert. For vegsektoren har dette gitt utslag i reduserte tilskudd til fylkesveger.

       Innenfor forslaget er det gitt prioritet til store fylkesveganlegg og Aksjon skoleveg. I forslaget er det lagt vekt på at de store fylkesvegprosjektene som er omtalt i St.meld. nr. 34 (1992-1993) skal gjennomføres som forutsatt. Dette innebærer en nedprioritering av forsterkningsprogrammet.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til Innst.S.nr.21 (1996-1997) om grunnlaget for samferdselspolitikken, der komiteen uttaler følgende om situasjonen for fylkesvegene:

       Komiteen vil peke på at fylkesvegene representerer ca 30 % (ca 27.000 km) av det offentlige vegnettet. Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (1996-1997), der det pekes på at fylkesvegene har en klart dårligere standard enn riksvegene, og at standardgapet mellom riksveger og fylkesveger stadig blir større. Ved utgangen av 1996 vil f.eks. bare 40 % av fylkesvegnettet være bygget for 10 tonn aksellast, mens tilsvarende for riksvegnettet er 91 %.

       Komiteen har merket seg at departementet finner å kunne gå inn for et tilskudd til fylkesvegprosjektet, bru til Sundøya som overskrider de normale øvre grenser for fylkestilskudd, og slutter seg til dette.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker den betydningen en sikker og trygg skolevei har. Det vil etter disse medlemmers mening være spesielt viktig å fokusere på dette med bakgrunn i Reform-97. Disse medlemmer øker bevilgningen til Aksjon skolevei med 20 mill. kroner.

       Kap. 1323 post 60 vil dermed lyde på 162,9 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil uttrykke stor bekymring over at budsjettet viderefører samme lave ramme som for 1996, noe som betyr en oppfyllingsgrad for perioden på 67,6 %. Fylkesvegene blir dermed den store taperen innenfor samferdselssektoren. Disse medlemmer vil understreke den store betydningen en tilfredsstillende vegstandard har for næringslivet og dermed bosettingsgrunnlaget i distriktene.

       Den lave oppfølgingsgraden for fylkesvegene forklares med at det « må ses i sammenheng med Regjeringens samlede kommunepolitiske opplegg ». Disse medlemmer er uenig i dette, og kan på ingen måte se at økonomien i fylkeskommunene gir rom for en sterkere satsing på fylkesvegene enn før. Disse medlemmer mener derfor det er behov for å ta et krafttak for å heve standarden på fylkesvegene. For å imøtekomme økonomiske realiteter foreslår derfor disse medlemmer i tillegg til økte bevilgninger at fordelingen mellom fylkesmidler og statsmidler endres fra 40/60 til 30/70.

       Disse medlemmer foreslår:

       « Fordelingsnøkkelen for tilskudd til fylkesveger endres fra 40/60 til 30/70 for hhv. fylke og stat. »

       Disse medlemmer viser til at bevilgningen til Tilskudd til fylkesveganlegg og Aksjon skoleveg ble sterkt redusert fra 1995 til 1996, og er uendra fra 1996 til forslag for 1997. Dette innebærer redusert innsats på fylkesveganlegg og Aksjon skoleveg. Fylkesvegnettet har store udekte behov og styrking av Aksjon skoleveg er viktig for trafikksikkerheten. Disse medlemmer vil uttrykke stor bekymring for det lave innsatsnivået på disse sektorer, og viser spesielt til det behov for økt innsats som skolestart for 6-åringer medfører.

       Disse medlemmer foreslår:

       « Tilskuddet til Aksjon skoleveg økes med 75 mill. kroner. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet går inn for en økning på post 60 med 350 mill. kroner, og foreslår:

       Økningen på 350 mill. kroner forutsettes fordelt slik:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår:

       Økningen på 100 mill. kroner forutsettes fordelt slik:

       Komiteen sin medlem frå Kristeleg Folkeparti viser til at løyvingane til fylkesvegar er sterkt redusert dei siste åra. Samtidig er det viktig å understreke at fylkesvegane har ein dårleg standard mange stader. Dette medlem vil derfor auke løyvingane til fylkesvegar med 100 mill. kroner og til Aksjon Skoleveg med 75 mill. kroner.

       Denne medlemen foreslår:

       Økningen på kr 175.000.000 fordeles slik:

Kap. 1324 Spesielt vedlikehold som følge av oppheving telerestriksjoner

       For 1997 er budsjettforslaget på 151,1 mill. kroner som er en øking på 1,1 mill. kroner eller 0,7 % i forhold til B.innst.S.nr.III 1996. Midlene fordeles til riksveger og fylkesveger med hhv. 86,1 og 65 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

Kap. 1330 Hurtigruten

       Det foreslås bevilget 217,9 mill. kroner for 1997. Dette er en reduksjon på 0,3 mill. kroner eller 0,1 % i forhold til B.innst.S.nr.III (1995-1996).

       Selskapene har et betydelig arbeid med forbedring av driftsresultatet for å klare omstillingen til en subsidiefri hurtigrute f.o.m. 2002, jf. St.prp. nr. 21 og Innst.S.nr.37 (1991-1992). Selskapene vurderer for tiden et framtidig driftskonsept.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at trafikken med Hurtigruten i første halvår 1996 viser en økning sammenlignet med 1995.

       Komiteen er videre kjent med at Finnmark fylkesrederi og ruteselskap har solgt selskapets hurtigrute til Ofoten og Vesterålen Dampskipsselskap og nå er ute av hurtigrutedriften. Fornyelse av hurtigruteflåten går som planlagt og selskapene vurderer nå framtidig driftskonsept.

Jernbane - endring i rammebetingelser

       Samferdselsdepartementet har samtidig med St.prp. nr. 1 (1996-1997) lagt fram proposisjoner med forslag om at forvaltningsbedriften Statsbanenes trafikkdel fra 1. desember 1996 omdannes til særlovselskap.

       Samtidig foreslås at styret i særlovselskapet gis fullmakt til å skille ut og omdanne NSB Biltrafikk til et eget aksjeselskap, 100 % eid av særlovselskapet.

       Virksomheten i Statsbanenes kjøreveg videreføres i et nytt forvaltningsorgan benevnt Jernbaneverket. Skillet mellom særlovselskapet og Jernbaneverket er, med visse justeringer, basert på en videreføring av den virksomhet og de aktiviteter som i dag blir utført av hhv. Statsbanenes trafikkdel og Statsbanenes kjøreveg. I forhold til gjeldende grensesnitt foreslås at ansvaret for togekspedisjonsfunksjonen og fellesarealer i tilknytning til jernbanestasjonene som nå ligger under trafikkdelen, fra 1. desember 1996 blir overført til Jernbaneverket.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til Stortingets behandling av St.prp. nr. 2 (1996-1997) om endret tilknytningsform for Postverket og NSBs trafikkdel m.m.

       Komiteen vil om nødvendig komme tilbake til saken etter behandlingen i Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ser på jernbane som et miljømessig godt transportalternativ, og mener det er nødvendig med en betydelig sterkere satsing enn det Regjeringen legger opp til i budsjettforslaget for 1997. En moderne jernbane har et stort potensiale når det gjelder så vel person som godstransport, og disse medlemmer ser det derfor som en hovedutfordring å vri både person- og godstransport over fra vei til jernbane. Disse medlemmer mener imidlertid at det vil være avgjørende for NSB å få tilført mer midler for å fremstå som et reelt alternativ i forhold til andre kommunikasjonsmidler hva angår reisetid, punktlighet og publikumsservice.

       Disse medlemmer viser til Norsk jernbaneplan 1994-97 der det ble lagt opp til en ekstrasatsing på jernbane med 5 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet og Kristelig Folkeparti flere ganger har pekt på dette, men kan konstatere at Regjeringen ikke har fulgt opp dette. Disse medlemmer vil videre peke på at Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ved behandlingen av statsbudsjettene i inneværende stortingsperiode har foreslått økte bevilgninger til NSB.

       For å gjøre jernbane til et mer attraktivt kommunikasjonsmiddel mener disse medlemmer at det er et stort behov for investering i kjørevegen, for blant annet å få ned reisetida. I tillegg er det nødvendig med et betydelig løft på materiellsiden. Disse medlemmer vil foreslå å øke bevilgningen til jernbane med 400 mill. kroner.

       Disse medlemmer kan ikke støtte at investeringer i jernbanens infrastruktur konsentreres til de områder der grunnlaget for jernbanetrafikken er størst. Disse medlemmer ønsker fortsatt å utbygge jernbanens infrastruktur i distriktspolitisk sammenheng, selv om også disse medlemmer ser behovet for en større satsing der det er størst potensiale for økt trafikk på jernbanen.

Kap. 1350 og 4350 Jernbaneverket

       Budsjettforslaget for 1997 for kap. 1350 er på 2.970,0 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 53,4 mill. kroner eller 1,8 % i forhold til B.innst.S.nr.III (1995-1996).

       Kap. 1350 Jernbaneverket omfatter statlige bevilgninger til drift, vedlikehold og investeringer i jernbanens infrastruktur. Jernbaneverket vil ha forvaltningsansvaret for jernbanens kjøreveg som består av sporanlegg med tilhørende grunn og innretninger, elektriske baneanlegg og signal-, sikrings- og kommunikasjonsanlegg. I tillegg kommer grunnerverv til Gardermobanen.

       Grensesnittendringen (overtakelse av ansvaret for togekspedisjonsfunksjonen og fellesarealene på stasjonsområdet) innebærer utgiftsøkningen for kjørevegen 157 mill. kroner.

       Til post 23 Drift og vedlikehold foreslås 1.759,0 mill. kroner. Dette er en økning på 0,2 % eller 2,8 mill. kroner fra B.innst.S.nr.III (1995-1996). Summen av bevilgninger for 1994-96 og forslag 1997 utgjør 95,1 % sammenliknet med basisrammen i NJP 1994-97.

       Utgiften til Jernbanetilsynet som er under etablering, forutsettes dekket innenfor post 23. Utgiftene for 1997 anslås til 14,0 mill. kroner.

       Til post 30 Investeringer i linjen foreslås 1.211,0 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 3,7 % eller 46,6 mill. kroner fra B.innst.S.nr.III (1995-1996). Summen av bevilgninger for 1994-96 og forslag 1997 utgjør 105,6 % sammenlignet med basisrammen i NJP 1994-97.

       Økning av sporkapasiteten i form av bygging av dobbeltsporseksjoner og linjeomlegging for å bedre driftsforhold, øke kjørehastigheten og fornyelse av strømforsynings-, signal- og kontaktledningsanlegg som er en medvirkende årsak til dårlig punktlighet, vil bli prioritert. Arbeidet med utbedring av kapasiteten i Oslotunnelen gjennom utvidingen av Nationaltheatret stasjon og videreføring av arbeidet med forbindelsesspor mellom Hovedbanen og Gardermobanen er høyt prioritert i 1997.

       Bestillingsfullmakter for materiellbestillinger foreslås satt til 750 mill. kroner i 1997.

       Kjørevegsavgiften, kap. 4350 post 01, er foreslått til 78,7 mill. kroner for 1997. Dette er en økning i avgiften med 9,4 mill. kroner i forhold til B.innst.S.nr.III (1995-1996). Satsen for 1997 foreslås uendret fra 1996, men prisomregnet til 0,935 øre pr. brutto tonn/km, mens den for malmtogene på Ofotbanen foreslås økt med 56,3 % fra 1. januar 1997, til 1,462 øre pr. brutto tonn/km.

       Samferdselsdepartementet legger opp til at kjørevegens fullmakt til innenfor gitte grenser, å overskride bevilgningene på kap. 1350 med et beløp tilsvarende summen av inntekter fra salg av eiendommer og utstyr, arbeid for fremmede, samt den samlede inntekten fra arbeider for NSB Gardermobanen AS, videreføres i det nye Jernbaneverket.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at det er en reduksjon i budsjettforslaget til Jernbaneverket på 53,4 mill. kroner, som utgjør 1,8 %. Komiteen er bekymret for denne utviklingen. For selv om basisrammen for investeringer i linjen i Norsk jernbaneplan for 1994-97 er oppfylt 105,6 %, så viser rammene for drift og vedlikehold 95,1 % oppfyllelse.

       Komiteen viser til svar fra Samferdselsdepartementet som gir en oversikt over investeringene på de ulike jernbanestrekninger i perioden 1994-97. Oversikten viser en underdekning på Bergensbanen og Østfoldbanen på henholdsvis 101 og 70 mill. kroner i planperioden. Komiteen ser det likevel som mer alvorlig at posten « Bedra driftsforhold på eksisterende nett » viser et minus på 909 mill. kroner. Dette har gått ut over investeringer i bestående jernbanenett slik at en ikke har fått den nødvendige fornyelsen i infrastrukturen. Komiteen viser til at dette også medfører at både person og godstrafikken i denne planperioden ikke får bedret konkurranseforholdene slik som forutsatt.

       Komiteen er oppmerksom på at dette skyldes omprioriteringer i Oslo-området og sammenknytning med Gardermobanen. Komiteen vil be departementet komme tilbake til dette i forbindelse med behandlingen av neste jernbaneplan.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti foreslår:

       Økningen på post 30 på 400 mill. kroner fordeles slik på sterkninger/prosjekter:

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil gå inn for at Stortinget gir NSB fullmakt til å selge eiendommer for inntil 200.000.000 kroner og at beløpet kun nyttes til investeringer i infrastruktur på Vestfoldbanen.

       Disse medlemmer vil foreslå:

       « Stortinget samtykker i at:

       NSB (jernbaneverket) gis fullmakt til å selge eiendommer for inntil 200.000.000 kroner, og at beløpet kun nyttes til investeringer i infrastruktur på Vestfoldbanen. »

       Disse medlemmer viser til forslag om å øke investeringsrammen til NSB ved salg av eiendommer, og mener NSB innenfor tildelte totalrammer nå bør finne rom for planlegging av Eidangertunnelen i 1997.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår:

       Økningen på post 30 med 930 mill. kroner fordeles slik:

Kap. 1351 Overføringer til særlovselskapet NSB Trafikkdelen

       Budsjettforslaget for 1997 er på 975,0 mill. kroner. Dette er en økning på 8,16 mill. kroner eller 0,8 % i forhold til B.innst.S.nr.III 1996.

       Hele beløpet foreslås til post 70 til kjøp av persontransporttjenester, og er en økning på 75 mill. kroner eller 8,3 % i forhold til B.innst.S.nr.III (1995-1996). Det er regnet med 3 % gjennomsnittlig takstøkning fra 1. januar 1997.

       Offentlige kjøp av persontransporttjenester omfatter følgende toggrupper: intercity, lokale og regionale tog og nærtrafikk.

       Det foreslås ikke bevilgning til NSBs Personalsenter i 1997. I proposisjonen gis det en evaluering av senteret. Det legges fortsatt opp til at Personalsenteret eller en tilsvarende ordning, skal samordne tiltak overfor overtallige og formidling av disse til stillinger i særlovselskapet og Jernbaneverket, basert på formelle avtaler mellom de aktuelle enheter: særlovselskapet, Jernbaneverket og Personalsenteret.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at det ikke er foreslått vesentlige endringer i togtilbudet for 1997. Komiteen har også registrert at det for 1997 er en økning på 75 mill. kroner for kjøp av transporttjenester.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg at styret for NSB ønsker seg en mer langsiktig avtale med Samferdselsdepartementet om offentlig kjøp av tjenester.

       Flertallet har forståelse for dette, og ber departementet i forbindelse med utarbeidelsen av Norsk jernbaneplan for 1998-2007 vurdere å inngå en mer langsiktig rammeavtale over 10 år med 4-års mer bindende avtale knyttet til den enkelte jernbaneplanperiode.

       Flertallet ser det som viktig at NSB derved kan trekke opp en mer langsiktig strategi for jernbanedriften. Dette vil etter komiteens mening gi NSB den nødvendige forutsigbarhet for driften av virksomheten.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, ber om at nattogtilbudet på Raumabanen opprettholdes inntil videre.

       Flertallet ber Regjeringen komme tilbake til dekning av utgiftene i forbindelse med salderingen av budsjettet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ønsker å styrke bevilgningen til kjøp av tjenester.

       Disse medlemmer vil presisere at nattogtilbudet på Rørosbanen, Raumabanen, Flåmsbanen og Arendalsbanen skal opprettholdes som i dag, og at midler avsatt til kjøp av tjenester kan brukes for å dekke disse kostnadene.

       Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det er viktig med fortsatt politisk styring av rutetilbud, stoppesteder m.v. og at det best kan sikres ved at trafikkdelen fortsatt forblir forvaltningsbedrift, og at alle rutestrekninger fortsatt er underlagt politisk styring. Disse medlemmer viser til merknad under kap. 1353 og fremmer der forslag om at bevilgningen til kjøp av tjenester økes med 100 mill. kroner for å kunne styrke jernbanetilbudet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at NSB ikke er utsatt for konkurranse, og kjøp av tjenester er ikke basert på anbud.

       Disse medlemmer finner det uheldig å inngå langsiktige avtaler som ikke er basert på konkurrerende anbud.

       Disse medlemmer viser til at monopol i mange tilfeller gir en ineffektiv kostnadsstruktur. Disse medlemmer vil peke på at dette medfører fare for at staten kjøper togtilbudet til en for høy pris.

       Disse medlemmer viser også til at det i dag ikke finnes noen oversikt som nøyaktig forteller hva den enkelte billett subsidieres med på den enkelte banestrekning. Disse medlemmer mener derfor det pr. i dag ikke finnes noe nøyaktig grunnlag.

       Disse medlemmer viser til Høyres merknad i B.innst.S.nr.14 (1995-1996):

       Disse medlemmer foreslår:

       « Stortinget ber Regjeringen åpne for fri adgang til å etablere ekspressbusser for å gi brukerne tilfredsstillende kollektivtrafikktilbud. »

       Disse medlemmer viser til forliket mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vedrørende St.prp. nr. 2 (1996-1997) og St.prp. nr. 4 (1996-1997) om omdannelse til særlovselskap for NSB og Posten.

       Disse medlemmer vil peke på at det mellom Ålesund/Molde-Oslo er 15 ganger så mange personbilreiser som togreiser. Disse medlemmer vil understreke at en gjennomgående ekspressbussrute (først og fremst) vil ha konkurranseflate mot bilen, noe som i svært liten grad gjelder for tog. Ekspressbusstilbudet vil dermed kunne redusere antall personbilreiser på strekningen. Disse medlemmer mener det vil kunne gi en betydelig miljøgevinst. Disse medlemmer vil sterkt fraråde at departementet ikke tillater ekspressrute på denne strekningen. Disse medlemmer foreslår følgende:

       « Det åpnes for konsesjon til ekspressrute på strekningen Ålesund-Oslo og Molde-Oslo. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at en framtidig satsing på jernbanen som miljøvennlig transportform, krever en ytterligere styrking av tilbudet til publikum. Dette medlem vil derfor gå inn for å øke kjøp av tjenester for å kunne styrke tilbudet ytterligere.

       Dette medlem foreslår:

       Dette medlem viser videre til at det vil være et stort behov for investeringer i materiell ved jerbanedriften, uavhengig av framtidig tilknytningsform for trafikkdelen av NSB. Dette gjelder ikke minst den omfattende fornyelse av materiellparken NSB selv legger opp til, bl.a. ved satsing på krengetog, i første omgang på hovedstrekningene. Dette medlem vil peke på at dette er investeringer som vil måtte betales av staten uansett tilknytningsform, enten i form av bevilgninger over statsbudsjettet, eller i form av framtidig økning i kjøp av tjenester fra selskapet.

Kap. 1352 NSB Gardermobanen AS

       For 1997 foreslås bevilget totalt 1.690 mill. kroner, derav 160 mill. kroner til refusjon av økt merverdiavgiftsbelastning for Gardermoutbyggingen og en låneramme på 1.530 mill. kroner.

       B.innst.S.nr.III (1995-1996) var totalt 2.300 mill. kroner. I forhold til B.innst.S.nr.III (1995-1996) er kap. 1352 redusert med 610 mill. kroner.

       Det foreslås samtidig gitt tilsagn om lån fra staten på inntil 1.180 mill. kroner for 1998.

       De samlede anslåtte kostnadene til investering og driftsforberedelser for NSB Gardermobanen AS fram til åpningen av banen, er 7.035 mill. 1997-kroner. I tillegg kommer renter som legges til lånene ved utgangen av det enkelte år.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at kostnadene bekreftes å være som omtalt i St.prp. nr. 44 (1995-1996). Komiteen vil i den sammenheng understreke hva som ble uttalt i Innst.S.nr.223 (1995-1996):

       Komiteen viser til Innst.S.nr.21 (1996-1997) når det gjelder billettpriser på banen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at driften av NSB Gardermobanen AS er uten statlig støtte, og at banens inntekter i tillegg skal dekke lån til kjøreveg og til togmateriell. Disse medlemmer forutsetter at kostnader til eventuelle rabattordninger ikke belastes flypassasjerene og ikke svekker banens evne som selvfinansierende prosjekt.

Kap. 1353 Etablering av særlovselskapet NSB Trafikkdelen

       I budsjettforslaget for 1997 er avsatt 290 mill. kroner til dekning av restruktureringskostnader for særlovselskapet NSB. Behovet for tilskudd er uavhengig av tilknytnings- eller organisasjonsform. Oppdekning av restruktureringskostnadene er nærmere omtalt i proposisjonene om etableringen av særlovselskapet, jf. St.prp. nr. 2 (1996-1997), St.prp. nr. 4 (1996-1997) og Ot.prp.nr.2 (1996-1997).

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det er enighet om et omstillingsprogram « Effekt 600 » mellom de fagorganiserte og ledelsen i NSB. Selv om disse medlemmer ikke støtter omdanning av NSBs trafikkdel fra forvaltningsselskap til særlovselskap, ser disse medlemmer behov for nødvendige midler til dette omstillingsarbeidet. Disse medlemmer går inn for at 190 mill. kroner på kap. 1353 post 70 nyttes til dette arbeidet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil stemme mot forslaget til bevilgning på kap. 1353.

Kap. 1360 Samferdselsberedskap

       Budsjettforslag for 1997 er 16,050 mill. kroner. Dette er en økning på 1,885 mill. kroner eller 13,3 % i forhold til B.innst.S.nr.III (1995-1996).

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

Programkategori 13.70 Overføringer gjennom inntektssystemet til kommuner og fylkeskommuner

       Alle rammetilskuddene ble fra 1994 slått sammen til to tilskudd på Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett.

       Regjeringen fremmet i St.prp. nr. 55 (1995-1996) forslag til endringer i inntektssystemet med virkning fra 1997. Samferdselsdelen i inntektssystemet vil bli endret i samsvar med Stortingets behandling av Regjeringens forslag. Dette innebærer at det vil skje endringer i kostnadsnøkkelen for lokale ruter fra 1997. Kostnadsnøkkelen for fylkesveger vil ikke bli endret.

       Forskriften om anbud i lokal rutetransport m.v. trådte i kraft i 1994. Samferdselsdepartementet har igangsatt et evalueringsprosjekt med hensyn til bruk av anbud. Prosjektet har imidlertid kommet for kort til at det kan trekkes konklusjoner.

       Fra og med 1997 er budsjettansvaret for rutebetjeningen av Værøy overført Samferdselsdepartementet og vil bli dekket over kap. 1310 Flytransport, post 70 Tilskudd til innenlandske flyruter.

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringens kommuneøkonomiopplegg for 1997 reelt sett innebærer en nedgang i de samlede inntekter på 1/4 % og en nedgang i de frie inntektene på 1 3/4 % sammenlignet med 1996. Regjeringen begrunner dette med at kommunesektoren i år får en såkalt merskattevekst på 2 1/2 mrd. kroner i forhold til de anslag som forelå under behandling av revidert nasjonalbudsjett. Tall fra både kommuner og fylkeskommuner samt dokumentasjon fra Kommunenes Sentralforbund viser imidlertid at skatteveksten inneværende år spises opp av økte driftsutgifter. Dette, sammen med bl.a. at sektoren pålegges nye oppgaver uten at det gis tilstrekkelig økonomisk kompensasjon, fører til at fylkeskommunene blir mindre i stand til å kunne gå inn med egenandelsmidler ved tilskudd til fylkesveganlegg.

Kap. 1370 Kjøp av posttjenester

       Over kap. 1370 Kjøp av posttjenester, post 70 Betaling for ulønnsomme posttjenester, foreslås bevilget 419,9 mill. kroner for 1997. Dette er en økning på 204,5 mill. kroner eller 94,9 % i forhold til B.innst.S.nr.III (1995-1996).

       I en egen stortingsproposisjon har Regjeringen lagt fram forslag om omdanning av Postverket fra forvaltningsbedrift til særlovselskap, med virkning fra 1. desember 1996, inklusive bevilgningsvedtak for 1996 knyttet til omdanningen. Samtidig forutsettes det at forvaltningsbedriften Postverket slettes i statsregnskapet. Det legges dermed ikke fram noe forslag om bevilgninger til forvaltningsbedriften Postverket for 1997.

       Særlovselskapet Postverket skal opprettholde en postservice som tilbyr basistjenester i et landsdekkende nett. Utover de inntekter som Postverkets ordinære forretningsmessige virksomhet gir, skal dette oppnås ved Postverkets enerett, sammen med kompensasjon for merkostnadene ved å opprettholde et samfunnspålagt servicenivå utover det som er bedriftsøkonomisk lønnsomt.

       Samferdselsdepartementet har fastsatt en gjennomsnittlig portoøkning på 4,8 % for A-post innenlands for 1997.

       I St.meld. nr. 41 (1995-1996) er det opplyst at Samferdselsdepartementet i en egen proposisjon i løpet av høsten 1996 vil komme tilbake til Stortinget med forslag om beregningsopplegg og bevilgningsbehov for 1997 for den statlige betalingen for ulønnsomme posttjenester, med bakgrunn i evaluering av beregningsmodellen for statlig betaling. Evalueringsarbeidet skal ta utgangspunkt i nye beregninger på grunnlag av resultatene fra Postverkets kostnadsundersøkelser for 1995. Dette arbeidet har tatt lengre tid enn planlagt, men departementet vil komme tilbake til saken så snart som mulig, og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 1998.

       Endring i tilknytningsform for Postverket får ingen innvirkning på statens betaling for bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenester.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at interne målinger i Postverket viser at det fortsatt er problemer med å holde de fastsatte mål for framsending av A-post. Komiteen forutsetter at det også i 1997 blir lagt stor vekt på tiltak for å bedre kvaliteten og at departementet følger utviklingen nøye.

       Komiteen viser til følgende vedtak i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.285 (1995-1996):

       Komiteen forutsetter at dette følges opp.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti slutter seg til forslag til bevilgning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har tidligere gått imot den omstrukturering av postkontornettet som nå fører til nedleggelse av en rekke postkontorer som medfører stor overtallighet blant de ansatte. Disse medlemmer viser til at midlene til restrukturering skal nyttes til førtidspensjonering, fratredelsesordninger, økt mobilitet og bilkostnader og fristilte bygg og mener at midlene i stedet bør nyttes til å opprettholde et godt postkontornett i hele landet.

       Disse medlemmer vil for øvrig vise til den innsparingsmuligheten Regjeringen har argumentert for i forbindelse med sentralisering av postkontornettet og viser til at Regjeringens forslag til bevilgning til restrukturering av nettet må anses som faktiske kostnader i forbindelse med nedleggelse av 1.400 postkontorer.

       Disse medlemmer kan ikke støtte at statlige midler nyttes på en slik måte og foreslår følgende omprioritering:

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til proposisjonen der det går fram at departementet ikke har ferdig evalueringsarbeidet knyttet til nye beregninger for ulønnsomt postnett, og vil derfor gå imot den foreslåtte økning i bevilgning.Disse medlemmer foreslår:

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker nødvendigheten av å opprettholde servicenivået innafor posttjenestene, og viser bl.a. til vedtak i Stortinget våren 1996 om å utvide forsøk med offentlige servicekontorer.

       For å nå disse mål vil dette medlem fremme følgende forslag:

Kap. 1371 Etablering av særlovselskapet Postverket

       Det foreslås bevilget 500,0 mill. kroner tilskudd til dekning av restruktureringskostnader i særlovselskapet Postverket over nytt kap. 1371 Etablering av særlovselskapet Postverket.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til forslaget til bevilgning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil stemme mot forslaget til bevilgning på kap. 1371, og foreslår beløpet bevilget som økning på kap. 1370 post 70.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil stemme mot forslaget til bevilgning på kap. 1371.

Kap. 4302 Garantiavgift Postbanken

       Budsjettforslag for 1997 er på 98,0 mill. kroner. Bevilgning B.innst.S.nr.III (1995-1996) var på 96,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

Kap. 1380 og 4380 Statens teleforvaltning

       Forslag til bevilgning for 1997 på kap. 1380 er 149,2 mill. kroner. Dette er en økning på 4,2 mill. kroner eller med 2,9 % i forhold til B.innst.S.nr.III for 1996.

       Viktige arbeidsområder i 1997 på teleområdet er:

       I tråd med St.meld. nr. 41 (1995-1996) Om postvirksomheten i Norge, foreslås opprettet et posttilsyn utenfor Samferdselsdepartementet for å føre tilsyn med postvirksomheten i Norge. Det tas sikte på å ha tilsynet operativt fra 1. juni 1997. Det foreslås at det nye posttilsynet blir en integrert del av Statens teleforvaltning.

       En av hovedoppgavene for det nye posttilsynet i 1997 blir å etablere den nye organisasjonen og, i samarbeid med STF og Samferdselsdepartementet, få nærmere definert de faktiske oppgavene. Det skal etableres et system med kostnadsbaserte gebyrer som skal dekke kostnadene til registrering, tilsyn og inspeksjon overfor postoperatørene.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

Kap. 5640 Aksjer i Telenor AS

       Det foreslås en bevilgning for 1997 på post 80 Utbytte på 550 mill. kroner som tilsvarer bevilgning B.innst.S.nr.III (1995-1996).

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet foreslår:

       Komiteens medlemmer fra Høyre registrerer at Regjeringen foreslår et utbytte fra Telenor AS på 550 mill. kroner basert på at utbyttet de senere årene har ligget på om lag 30 % av overskuddet etter skatt. Disse medlemmer viser til at staten på andre områder der den har betydelige eierandeler, blant annet innenfor banksektoren, krever et utbytte på 50 % av overskuddet etter skatt. Disse medlemmer ser ingen prinsipielle grunner til at staten skulle ha en annen praksis i forhold til Telenor AS.

       Disse medlemmer er kjent med det betydelige kapitalbehovet som i dag eksisterer for selskaper innenfor telekommunikasjonsområdet. Det er imidlertid disse medlemmers oppfatning at dette kapitalbehovet i første rekke bør dekkes ved at Telenor AS søker ut i det private kapitalmarkedet og ikke ved at utbyttet til staten holdes tilbake i selskapet. Disse medlemmer viser videre til at Telenor AS i sommer fikk omgjort 2 mrd. kroner i lånekapital til egenkapital, og at dette isolert sett bør bedre selskapets mulighet til å betale utbytte.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag: