| |
Det vises i proposisjonen til at Regjeringens overordnede mål for svalbardpolitikken er en konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten, korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten etterleves, bevaring av ro og stabilitet i området, bevaring av områdets særegne villmarksnatur og opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen. Det vises videre til at det våren 1996 ble igangsatt et arbeid med ny stortingsmelding om Svalbard for å foreta en gjennomdrøftelse av målsettingene for norsk politikk for øygruppen, bl.a. i betraktning av den utvikling svalbardsamfunnet har gjennomgått siden St.meld. nr. 40 om Svalbard ble fremlagt i 1986.
Det vises videre til at artikkel 8 i Svalbardtraktaten legger begrensninger på adgangen til å oppkreve skatter og avgifter på Svalbard, og på anvendelsen av disse midlene. Dette er bakgrunnen for at det er opprettet et eget svalbardbudsjett. Budsjettets inntektsside omfatter foruten skatter og avgifter fra Svalbard, også et tilskudd fra statsbudsjettet. Foruten utgiftene på svalbardbudsjettet, har staten årlig betydelige utgifter i forbindelse med bl.a. næringsdrift og forskning på Svalbard, samt nasjonale tiltak som sykehus og skole i Longyearbyen. Slike utgifter belastes det ordinære statsbudsjett under de enkelte fagdepartementers kapitler.
Forslaget til svalbardbudsjett for 1997 innebærer i hovedsak en videreføring av de deler av statsadministrasjonen på Svalbard som finansieres over svalbardbudsjettet. Budsjettrammen er på 82,903 mill. kroner, en reduksjon på 18 % i forhold til 1996. Årsaken til reduksjonen er at det i budsjettet for 1996 ble gitt tilleggsbevilgninger på til sammen 24,5 mill. kroner til gjenoppbygging og anskaffelse av utstyr etter at Sysselmannens kontorbygg brant ned i november 1995. Tilskuddet over statsbudsjettet for 1997 er da også redusert med 20,675 mill. kroner (25,2 %). Inntektene fra Svalbard er øket med 2,279 mill. kroner (11,9 %) i forhold til 1996.
Det blir videre i proposisjonen vist til uforutsette omkostninger i forbindelse med flyulykken på Svalbard 29. august 1996, jf. St.prp. nr. 90 (1995-1996), om tilleggsbevilgning på statsbudsjettet og svalbardbudsjettet i forbindelse med ulykken.
Svalbardbudsjettets inntektsside består i hovedsak av tilskudd fra statsbudsjettet. I forslaget for 1997 utgjør dette til sammen 74 % av inntektene, mot 81 % i 1996. At prosentandelen for 1996 ligger såpass høyt skyldes som nevnt tilleggsbevilgningene i forbindelse med at Sysselmannens kontorbygg brant ned i november 1995.
Det fremgår av proposisjonen at skatteinngangen for 1997 er anslått til 18,4 mill. kroner mot 16,4 mill. kroner i 1996. Økningen begrunnes med forventet økning i antallet sysselsatte i Longyearbyen. Det er fremmet forslag til ny lov om skatt til Svalbard, jf. Ot.prp. nr. 32 (1995-1996) . Lovforslagets foreslåtte ikrafttredelsestidspunkt er fra 1. januar 1998. Budsjettforslaget for 1997 blir derfor ikke berørt av endringer som følge av det nye lovforslaget.
Det vises til at utgiftene til miljøtiltak på Svalbard bevilges både over svalbardbudsjettet og Miljøverndepartementets budsjett kap. 1470. For å få en fullstendig oversikt må man derfor se de to budsjetter i sammenheng. En styrking av miljøvernforvaltningen i tråd med St.meld. nr. 22 er blant de høyest prioriterte tiltakene for 1997. Dette innebærer blant annet opprettelsen av en miljøvernavdeling hos Sysselmannen og etablering av nære styringsordninger mellom Sysselmannen og den sentrale miljøvernforvaltningen. Regjeringen har nedsatt et lovutvalg for å utarbeide forslag til en egen miljølov for Svalbard. Miljøvernlovgivningen bør etter Regjeringens vurdering som utgangspunkt gi minst like sterkt vern av miljøet på Svalbard som på fastlandet.
Det opplyses at forslagene til statens samlede utgifter på Svalbard for 1997 er vurdert til netto ca 370 mill. kroner. Tilsvarende tall for 1996 var ca 456,7 mill. kroner. For 1997 er det foreslått å bevilge til sammen 156,7 mill. kroner over Nærings- og energidepartementets budsjett til Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S, Svalbard Samfunnsdrift A/S, Svalbard Næringsutvikling A/S, Kings Bay Kull Compani A/S og Norsk Romsenter. Dette er en nedgang på 66,4 mill. kroner sammenlignet med 1996.
I 1995 hadde Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S et underskudd før statstilskudd på ca 85 mill. kroner mot 98 mill. kroner i 1994. Ved årsskiftet 1995-96 hadde selskapet 266 ansatte mot 277 året før. Den ene av selskapets to gruver i Longyearbyen vil bli stengt ved utløpet av 1996, og det vil bli redusert drift i den andre fra 1997. Det vil bli lagt til rette for vanlig produksjonsdrift i Svea fra 1997.
Det blir opplyst at det ikke foreligger planer for boring etter petroleumsforekomster på Svalbard i tidsrommet 1997-98.
Når det gjelder reiseliv opplyses det at interessen for Svalbard som reisemål har vært økende de senere år. En planmessig styring og tilrettelegging av turisttrafikken er nødvendig, både for å oppnå en næringsmessig effekt av turismen, samt for å ivareta tryggheten til turistene. I tillegg vil styringen av reiselivsnæringen føre til at hensynet til miljøvern og lokalbefolkningens interesser blir ivaretatt.
Det blir i proposisjonen vist til at interessen for forskning i polarområdene er stadig stigende, både nasjonalt og internasjonalt. Norske arbeidsplasser innen forskning og undervisning på Svalbard forventes å øke til ca 60 innen år 2000.
Pr. januar 1996 var det totalt 3.084 fastboende på Svalbard. Tallet for de norske bosettingene på Svalbard var 1.470. Av disse bodde 1.420 i Longyearbyen, 27 i Ny-Ålesund, 4 i Svea, 4 på Isfjord radio, 11 på Bjørnøya og 4 på Hopen. I de utenlandske bosettingene var det totalt 1.614 bosatte. Av disse bodde 938 i Barentsburg, 666 i Pyramiden og 10 i Hornsund. Pyramiden er redusert med til sammen 273 siden 21. februar 1994.