B.innst.S.nr.2 (1997-1998)
Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen
om bevilgninger på statsbudsjettet for 1998 vedkommende rammeområde 1
Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Finans- og
tolldepartementet og Sosial- og helsedepartementet, rammeområde 2
Barne- og familiedepartementet og rammeområde 3 Kulturdepartementet.
2. Forslag fra mindretall
2.1 Forslag utenfor rammen
2.1.1 Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre
Forslag 1
Stortinget legger følgende mandat til
grunn for maktutredningen:
A) Demokratiets ambisjonsnivå
Grenser for offentlig politikk
| - | Hvor
går grensen mellom privat og offentlig produsentmakt vs. forbrukerinnflytelse.
Hvor går grensen mellom markedsstyring og offentlig styring? Hvilket demokratiproblem
skaper den stadig sterkere offentlige eiermakten i næringslivet? Mediemakten
- hvordan skaper mediautviklingen utfordringer i forhold til individuell autonomi
og til offentlig styring? |
Herunder:
| - | Fokus
på institusjonell makt. Herunder fordelingen av beslutningsmyndighet, retten
til å stanse vedtak og interne institusjonelle forhold. |
Fordeling av ressurser og innflytelse
mellom ulike områder i norsk samfunnsliv:
| - | Rammebetingelser
for næringslivet. Herunder institusjonelle bindinger, avtalefestede og økonomiske
rammer. |
| - | Organisering
av staten i fremtiden. Hvordan sikre mer effektiv bruk av midler i en begrenset
offentlig sektor som yter primæroppgaver til innbyggerne? |
| - | Hvordan
kan offentlige og private maktkonsentrasjoner true de sentrale liberale verdiene
i Grunnloven? |
| - | Maktens
normative grenser. Hvor mye makt og handlefrihet bør f.eks. statlige organer
og private bedrifter ha. Dette gjelder også makt over enkeltindivider og minoritetsgrupper.
|
| - | De
demografiske endringene i samfunnet. Hvordan vil dette innvirke på generasjonsforholdene
- færre og færre som betaler for pensjonistene?
|
B) Demokratiets rammebetingelser
Nasjonale styringsmuligheter vs. internasjonal/overnasjonal innflytelse
Politikkens og demokratiets domene er
i ferd med å reduseres ved at stadig flere beslutninger tas i markedene
eller internasjonalt. Tradisjonell økonomisk politikk er i ferd med å miste
sin virkning, og nærings- og distriktspolitikken begrenses av internasjonale
avtaler.
Herunder:
| - | Globaliseringsvirkningen
på det norske samfunn. |
| - | Kunnskapsøkonomien.
Hvordan kan Norge opptre som en kunnskapsnasjon i fremtiden? Kunnskapssatsing
som et komparativt fortrinn for Norge. Kunnskapsøkonomien stiller nye krav til
kompetanse og livslang læring i alle deler av samfunnet, og arbeidslivet vil
i fremtiden måtte organiseres etter stadig nye kunnskapsbehov. |
| - | Miljøutfordringen.
Hvordan virker de globale miljøendringer inn på de nasjonale styringsmuligheter,
næringslivets konkurranseevne på sikt? Forbrukerne synes å bli mer opptatt av
miljø, helse og sikkerhet. Dette påvirker f.eks. etterspørselen etter miljøriktige
produkter.
|
C) Demokratiets funksjonsmåte
Myndighetsinnflytelse vs. borgerinnflytelse
Ressursutnyttelsen i samfunnet
avhenger på en viktig måte av hvordan kontroll over ressurser er fordelt
mellom aktører i samfunnet, inkludert staten. Det må ses på maktressursenes
fordeling, og innbyggernes innflytelse over sine livsvilkår. Mange
samfunnsmessige beslutninger treffes i realiteten etter press fra media og
interessegrupper, og tilliten til politikerne avtar stadig i befolkningen.
Herunder:
| - | Deltakelse
og påvirkningsmuligheter - både for individer og kollektiver. Her må det fokuseres
på et nedenfra og opp perspektiv. |
| - | Øker
borgernes muligheter til innsyn og kontroll over ulike maktsentra? |
| - | Individfokus.
Livskvaliteten for enkeltmennesker i dagens samfunn. Hvordan skaffe enkeltmennesker
mer frihet og autonomi i en stadig mer omskiftelig verden? |
| - | Felles
verdibase i et flerkulturelt samfunn? Det synes å være en økende verdimessig
bevissthet i store deler av befolkningen, særlig med hensyn til miljø, helse
og omsorg. |
| - | Samrøret
mellom partier og organiserte særinteresser, økonomiske interesser og offentlige
organer og hvorvidt dette kan utgjøre en trussel mot demokratiet og samfunnets
styrbarhet. |
| - | Helhetshensyn
vs. interesser. Hvordan kan hensynet til helhet styrkes sett i forhold til sterke
gruppeinteresser? Hvordan sikre at reelt sett svake grupper, uten sterke talerør,
ikke skyves i bakgrunnen? |
| - | Meningsdannelse
hos velgerne. Hvordan styrke helhetlige og langsiktige vurderinger? Hva er vilkårene
for at velgerne skal skifte standpunkt underveis i en valgperiode, og under valgkampen?
Hva er betingelsene for at bestemte stridsspørsmål blir stående som sentrale
i en valgkamp, mens andre emner skyves ut på sidelinjen?
|
Oppsummering:
Det er i utredningen av overordnet
betydning å fokusere på fremtidige maktfaktorer i forhold til de fremtidige
rammebetingelsene for dette. Nøkkelrammene for utredningen er den
teknologiske utviklingen og internasjonaliseringen av det norske samfunn.
Organisering av utredningen:
For å skape et helhetlig resultat bør
utredningen foretas i samspill mellom ulike etablerte forskningsmiljø.
Regjeringen oppnevner en tverrfaglig og uavhengig sammensatt forskergruppe
på 3-5 personer. En av forskerne tillegges det faglige og administrative
lederansvaret for utredningen. Ved å satse på etablerte forskningsmiljø som
f.eks. UiO - Institutt for statsvitenskap og Handelshøyskolen BI kan man
nyttiggjøre mye av den eksisterende viten på disse institusjonene. I det
rådgivende utvalget for forskergruppen trekkes det inn internasjonale
forskere i tillegg til personer med erfaringsbakgrunn fra partier,
organisasjoner, arbeids-/næringsliv, forskning og presse.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen iverksette
forsøk med total kvalitetsledelse som:
| - | Økonomisk
styringsprinsipp for offentlige virksomheter. |
| - | Kjøreregler
for offentlig saksbehandling og ledelse. |
| - | Dominerende
organisasjonskultur i offentlige virksomheter. |
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen definere de
minstekrav som bør settes til spesifikke tjenester under det offentlige
ansvarsområde og legge dette frem som melding til Stortinget.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen foreta en
gjennomgang av de oppgaver som er pålagt fylkesmannsembetene med henblikk på
å redusere og forenkle både de lovpålagte og ikke lovpålagte oppgaver.
Regjeringen bes også vurdere om det er ikke lovpålagte oppgaver under
fylkesmannsembetene som kan ivaretas av kommunene eller fylkeskommunene.
2.1.2 Forslag fra Sosialistisk Venstreparti
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringa om gradvis å
avvikle lederlønnssystemet i staten.
Forslag 6
Det legges inn en egen likelønnspott
ved lønnsoppgjøret 1998, som en start i en prosess for å oppnå likelønn.
Forslag 7
Det henstilles til Regjeringa å
medvirke til at det ikke etableres en høgskole/kunnskapssenter for IT og
beslektede fag på Fornebu.
Sist oppdatert 7. nov 2005 av Stortingets administrasjon