B.innst.S.nr.1 (1998-1999)
Innstilling fra finanskomiteen om skatte-, avgifts- og
tollvedtak for 1999, nytt vedtak om fastsettelse av den kommunale og
fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1998, rammetilskudd
til kommuner og fylkeskommuner for 1999, tilfeldige utgifter/inntekter
i statsbudsjettet for 1999 og statsbudsjettets kapitler som gjelder
utbytte m.v. for 1999.
7. Avgifter til folketrygden
7.1 Allmenne avgifter
7.1.1 Arbeidsgiveravgift
Sammendrag
Arbeidsgiveravgift blir fastsatt med
ulike satser etter avgiftssoner.
Regjeringen legger ikke fram forslag
om endringer for 1999 når det gjelder satsene og de faktiske
soneinndelingene i 1998.
En ber Stortinget om å fastsette
følgende satser og soneinndeling for 1999:
14,1 % i sone I som omfatter følgende kommuner:
Alle kommuner som ikke er omfattet av
sone II, III, IV eller V.
10,6 % i sone II som omfatter følgende kommuner:
Nord-Trøndelag fylke: Frosta, Leksvik,
Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran.
Sør-Trøndelag fylke: Agdenes, Bjugn,
Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros,
Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland.
Møre og Romsdal fylke: Aukra, Aure,
Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal,
Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Tustna,
Vanylven, Volda og Ørsta.
Sogn og Fjordane fylke: Alle kommuner.
Hordaland fylke: Austevoll, Austrheim,
Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad,
Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger,
Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen .
Rogaland fylke: Bokn, Finnøy, Forsand,
Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Suldal, Vindafjord og Utsira.
Vest-Agder: Audnedal, Hægebostad,
Sirdal og Åseral.
Aust-Agder fylke: Bygland, Bykle, Evje
og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei og Åmli.
Telemark fylke: Drangedal, Fyresdal,
Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og
Vinje.
Buskerud fylke: Flå, Gol, Hemsedal,
Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål.
Oppland fylke: Dovre, Etnedal,
Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel,
Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang og
Øystre Slidre.
Hedmark fylke: Alvdal, Eidskog,
Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga,
Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes.
6,4 % i sone III som omfatter følgende kommuner:
Sør-Trøndelag fylke: Frøya, Hitra,
Osen, Roan og Åfjord.
Møre og Romsdal fylke: Smøla.
5,1 % i sone IV som omfatter følgende kommuner:
Troms fylke: De kommuner som ikke er
omfattet av sone V.
Nordland fylke: Alle kommuner
Nord-Trøndelag fylke: Flatanger,
Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos,
Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna.
0 % i sone V som omfatter følgende kommuner:
Finnmark fylke: Alle kommuner
Troms fylke: Karlsøy, Kvænangen,
Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.
I tillegg til den alminnelige
arbeidsgiveravgiften, har det fra og med 1993 blitt beregnet en ekstra
arbeidsgiveravgift på særlig høye lønninger m.v. T.o.m. 1997 var det slik
at dersom en arbeidstaker mottar ytelser fra samme arbeidsgiver på mer enn
16 ganger grunnbeløpet i folketrygden, skulle det i tillegg til de ordinære
satsene som nevnt ovenfor regnes en særlig arbeidsgiveravgift etter en sats
på 10 % på det overskytende. I forbindelse med stortingsbehandlingen av
Revidert nasjonalbudsjett 1998 ble denne satsen vedtatt økt fra 10 % til
12,5 % for inntektsåret 1998. Dette tilsvarer en økning på 5 prosentpoeng
regnet fra 1. juli 1998.
Regjeringen foreslår at satsen økes
til 15 % for inntektsåret 1999.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til Regjeringens forslag
om å heve arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter over 16G fra 12,5 % til 15
%, og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet viser til Regjeringens forslag om å utvide
arbeidsgiverperioden i sykelønnsordningen. Disse medlemmer støtter dette
forslaget og foreslår å kompensere denne utgiftsøkningen for næringslivet
med en nedsettelse av arbeidsgiveravgiften med 0,2 prosentpoeng. For
ytterligere å bidra til kostnadsreduksjoner knyttet til bruk av arbeidskraft
foreslår disse medlemmer en samlet nedsettelse av arbeidsgiveravgiften med
0,3 prosentpoeng.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999 § 1 skal lyde:
| a) | Når
arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til
en kommune i sone V: 0,0 %. Denne sonen omfatter: |
| - | i
Finnmark fylke, alle kommuner, |
| - | i
Troms fylke, kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord. Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som
blir skattlagt etter
lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard. |
| b) | Når
arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til
en kommune i sone IV: 4,8 %. Denne sonen omfatter: |
| - | i
Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i a første ledd, |
| - | i
Nordland fylke, alle kommuner, |
| - | i
Nord-Trøndelag fylke, kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne,
Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna. |
| c) | Når
arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til
en kommune i sone III: 6,1 %. Denne sonen omfatter: |
| - | i
Sør-Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord, |
| - | i
Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla. |
| d) | Når
arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til
en kommune i sone II: 10,3 %. Denne sonen omfatter: |
| - | i
Nord-Trøndelag fylke, kommunene Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran,
|
| - | i
Sør-Trøndelag fylke, kommunene Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre
Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland, |
| - | i
Møre og Romsdal fylke, kommunene Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy,
Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal,
Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta, |
| - | i
Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner, |
| - | i
Hordaland fylke, kommunene Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje,
Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen,
Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen,
|
| - | i
Rogaland fylke, kommunene Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda,
Suldal, Vindafjord og Utsira, |
| - | i
Vest-Agder fylke, kommunene Audnedal, Hægebostad, Sirdal og Åseral, |
| - | i
Aust-Agder fylke, kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland,
Valle, Vegårshei og Åmli, |
| - | i
Telemark fylke, kommunene Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal,
Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje, |
| - | i
Buskerud fylke, kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag
og Ål, |
| - | i
Oppland fylke, kommunene Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron,
Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre,
Vågå, Vang og Øystre Slidre, |
| - | i
Hedmark fylke, kommunene Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal,
Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes. |
| e) | Ellers
skal satsen være 13,8 %. Dette øvrige området kalles sone I. Denne satsen skal
legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel
nedenfor i § 4, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i
folketrygdloven § 24-5 tredje ledd. |
| f) | Når
arbeidstaker nevnt under bokstav a-e fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i
1999 på mer enn 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden, skal det i tillegg til
satsene nevnt ovenfor regnes en særlig avgift etter en sats på 15,0 % på det
overskytende.»
|
Dette er i samsvar med disse
medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5700 post 72 på
kr 64.210.000.000, som er kr 890.000.000 lavere enn det Regjeringen foreslår i
St.prp. nr. 1 (1998-1999), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til omtale og slutter seg til
Regjeringens forslag til satser for arbeidsgiveravgiften.
Disse medlemmer viser til Regjeringa
sitt forslag om å utvide arbeidsgjevarperioden i sjukelønsordninga og at
Regjeringa samstundes fremma forslag om å ta bort en fridag. Dette ville
medverke til lågare kostnader knytt til å nytte arbeidskraft og samstundes
auke tilgangen på arbeidskraft i ein stram arbeidsmarknad. Desse medlemmane
viser vidare til desse partia sitt justerte forslag som inneber at
sjukelønsperioda ikkje vert utvida. Desse medlemmane meiner den stramme
arbeidsmarknaden talar imot ei nedsetting av arbeidsgjevaravgifta no. Desse
medlemmane meiner det er viktig at ein eventuell reduksjon i
arbeidsgjevaravgifta og vert sett i samanheng med ei omlegging av skattane
fra raude til grøne skattar.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet viser til at avgift på arbeid, eller
arbeidsgiveravgiften, som betales av arbeidsgiver, er differensiert utfra
hvor i landet man bor. Dette er basert på en distriktspolitisk målsetting
om etablering av næringsvirksomhet i distriktene. Dette er det eneste
distriktspolitiske virkemiddel Fremskrittspartiet kan akseptere. Det er
basert på den forutsetning at de kostnader differensiert arbeidsgiveravgift
medfører, overføres Folketrygden over statsbudsjettet.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
forslag om å utvide arbeidsgiverperioden i sykelønnsordningen, samtidig som
Regjeringen foreslår å ta bort en fridag. Disse medlemmer er sterkt imot å
påføre arbeidsgiver større kostnader i forbindelse med arbeidstakers sykdom.
Det vises for øvrig til disse medlemmers merknader i sykelønnsordningen i
B.innst.S.nr.I
(1998-1999), avsnitt 2.6.2.
Disse medlemmer viser videre til at
arbeidstagere i sammenlignbare land i Europa i stor grad har flere fridager
enn nordmenn, det vil derfor være ulogisk å trekke inn en fridag i Norge.
På denne bakgrunn går disse medlemmer imot, både å utvide arbeidsgivers
ansvar i sykelønnsperioden og å trekke inn en fridag.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett foreslo og fikk vedtatt en økning i
arbeidsgiveravgiften for de som tjener mer enn 16 ganger grunnbeløpet i
folketrygden fra 10 % til 12,5 %. Disse medlemmer var imot denne økningen.
Regjeringen foreslår på nytt å øke denne avgiften, nå til 15 %. Disse
medlemmer støtter ikke Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser videre til sine
merknader under avsnitt 1.1, og vil foreslå å redusere arbeidsgiveravgiften
med 0,25 % i alle soner, med naturlig unntak av 0-soner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999 § 1 skal lyde:
| a) | Når
arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til
en kommune i sone V: 0,0 %. Denne sonen omfatter: |
| - | i
Finnmark fylke, alle kommuner, |
| - | i
Troms fylke, kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord. Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som
blir skattlagt etter
lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard. |
| b) | Når
arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til
en kommune i sone IV: 4,85 %. Denne sonen omfatter: |
| - | i
Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i a første ledd, |
| - | i
Nordland fylke, alle kommuner, |
| - | i
Nord-Trøndelag fylke, kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne,
Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna. |
| c) | Når
arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til
en kommune i sone III: 6,15 %. Denne sonen omfatter: |
| - | i
Sør-Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord, |
| - | i
Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla. |
| d) | Når
arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til
en kommune i sone II: 10,35 %. Denne sonen omfatter: |
| - | i
Nord-Trøndelag fylke, kommunene Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran,
|
| - | i
Sør-Trøndelag fylke, kommunene Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre
Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland, |
| - | i
Møre og Romsdal fylke, kommunene Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy,
Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal,
Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta, |
| - | i
Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner, |
| - | i
Hordaland fylke, kommunene Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje,
Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen,
Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen,
|
| - | i
Rogaland fylke, kommunene Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda,
Suldal, Vindafjord og Utsira, |
| - | i
Vest-Agder fylke, kommunene Audnedal, Hægebostad, Sirdal og Åseral, |
| - | i
Aust-Agder fylke, kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland,
Valle, Vegårshei og Åmli, |
| - | i
Telemark fylke, kommunene Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal,
Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje, |
| - | i
Buskerud fylke, kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag
og Ål, |
| - | i
Oppland fylke, kommunene Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron,
Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre,
Vågå, Vang og Øystre Slidre, |
| - | i
Hedmark fylke, kommunene Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal,
Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes. |
| e) | Ellers
skal satsen være 13,85 %. Dette øvrige området kalles sone I. Denne satsen skal
legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel
nedenfor i § 4, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i
folketrygdloven § 24-5 tredje ledd. |
| f) | Når
arbeidstaker nevnt under bokstav a-e fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i
1999 på mer enn 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden, skal det i tillegg til
satsene nevnt ovenfor regnes en særlig avgift etter en sats på 12,5 % på det
overskytende.»
|
Dette er i samsvar med disse
medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5700 post 72 på
kr 64.040.000.000, som er kr 1.060.000.000 lavere enn det Regjeringen
foreslår i
St.prp. nr. 1 (1998-1999), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre støtter
ikke Regjeringens forslag om å heve arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter
over 16G fra 12,5 til 15 %. Disse medlemmer viser til at økningen fra 10 %
til 12,5 % i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett ble gjennomført mot
Høyres stemmer, og viser for øvrig til merknad i
B.innst.S.nr.II
(1997-1998). Disse medlemmer slutter seg for øvrig til Regjeringens
forslag til arbeidsgiveravgift. Disse medlemmer har ikke funnet rom til å
gjøre noe med arbeidsgiveravgiften nå. Disse medlemmer har i stedet
prioritert å gi skatte- og avgiftslette til alle, fjerne utvidelsen av
arbeidsgiverperioden for sykelønn og beholde sjømannstilskuddet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999 § 1 skal lyde:
| a) | Når
arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til
en kommune i sone V: 0,0 %. Denne sonen omfatter: |
| - | i
Finnmark fylke, alle kommuner, |
| - | i
Troms fylke, kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord. Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som
blir skattlagt etter lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.
|
| b) | Når
arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til
en kommune i sone IV: 5,1 %. Denne sonen omfatter: |
| - | i
Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i a første ledd, |
| - | i
Nordland fylke, alle kommuner, |
| - | i
Nord-Trøndelag fylke, kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne,
Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna. |
| c) | Når
arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til
en kommune i sone III: 6,4 %. Denne sonen omfatter: |
| - | i
Sør-Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord, |
| - | i
Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla. |
| d) | Når
arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til
en kommune i sone II: 10,6 %. Denne sonen omfatter: |
| - | i
Nord-Trøndelag fylke, kommunene Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran,
|
| - | i
Sør-Trøndelag fylke, kommunene Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre
Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland, |
| - | i
Møre og Romsdal fylke, kommunene Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy,
Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal,
Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta, |
| - | i
Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner, |
| - | i
Hordaland fylke, kommunene Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje,
Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen,
Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen,
|
| - | i
Rogaland fylke, kommunene Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda,
Suldal, Vindafjord og Utsira, |
| - | i
Vest-Agder fylke, kommunene Audnedal, Hægebostad, Sirdal og Åseral, |
| - | i
Aust-Agder fylke, kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland,
Valle, Vegårshei og Åmli, |
| - | i
Telemark fylke, kommunene Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal,
Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje, |
| - | i
Buskerud fylke, kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag
og Ål, |
| - | i
Oppland fylke, kommunene Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron,
Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre,
Vågå, Vang og Øystre Slidre, |
| - | i
Hedmark fylke, kommunene Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal,
Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes. |
| e) | Ellers
skal satsen være 14,1 %. Dette øvrige området kalles sone I. Denne satsen skal
legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel
nedenfor i § 4, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i
folketrygdloven § 24-5 tredje ledd. |
| f) | Når
arbeidstaker nevnt under bokstavene a - e fra samme arbeidsgiver mottar ytelser
i 1999 på mer enn 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden, skal det i tillegg til
satsene nevnt ovenfor regnes en særlig avgift etter en sats på 12,5 % på det
overskytende.»
|
Dette er i samsvar med disse
medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5700 post 72 på
kr 65.100.000.000 som er det samme som Regjeringen foreslår i
St.prp. nr. 1 (1998-1999).
Komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti vil som et element i sitt skatteopplegg foreslå redusert
arbeidsgiveravgift for å vri beskatning fra bruk av arbeidskraft til bruk av
energi. Videre viser dette medlem til sitt alternativt budsjett hvor dette
medlem advarer mot at det kan bli en økning i arbeidsløsheten mot slutten av
1999. Nedsatt arbeidsgiveravgift vil gjøre det lettere for bedriftene å
holde på sine ansatte.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
« Fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999 § 1 bokstav a) - e)
skal lyde:
| a) | Når
arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til
en kommune i sone V: 0,0 %. Denne sonen omfatter: |
| - | i
Finnmark fylke, alle kommuner, |
| - | i
Troms fylke, kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord. Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som
blir skattlagt etter
lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard. |
| b) | Når
arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til
en kommune i sone IV: 4,6 %. Denne sonen omfatter: |
| - | i
Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i a første ledd, |
| - | i
Nordland fylke, alle kommuner, |
| - | i
Nord-Trøndelag fylke, kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne,
Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna. |
| c) | Når
arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til
en kommune i sone III: 5,9 %. Denne sonen omfatter: |
| - | i
Sør-Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord, |
| - | i
Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla. |
| d) | Når
arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til
en kommune i sone II: 10,1 %. Denne sonen omfatter: |
| - | i
Nord-Trøndelag fylke, kommunene Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran,
|
| - | i
Sør-Trøndelag fylke, kommunene Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre
Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland, |
| - | i
Møre og Romsdal fylke, kommunene Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy,
Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal,
Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta, |
| - | i
Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner, |
| - | i
Hordaland fylke, kommunene Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje,
Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen,
Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen,
|
| - | i
Rogaland fylke, kommunene Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda,
Suldal, Vindafjord og Utsira, |
| - | i
Vest-Agder fylke, kommunene Audnedal, Hægebostad, Sirdal og Åseral, |
| - | i
Aust-Agder fylke, kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland,
Valle, Vegårshei og Åmli, |
| - | i
Telemark fylke, kommunene Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal,
Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje, |
| - | i
Buskerud fylke, kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag
og Ål, |
| - | i
Oppland fylke, kommunene Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron,
Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre,
Vågå, Vang og Øystre Slidre, |
| - | i
Hedmark fylke, kommunene Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal,
Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes. |
| e) | Ellers
skal satsen være 13,6 %. Dette øvrige området kalles sone I. Denne satsen skal
legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel
nedenfor i § 4, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i
folketrygdloven § 24-5 tredje ledd.»
|
Dette er i samsvar med dette medlems
forslag til bevilgning under kap. 5700 post 72 på kr 62.980.000.000, som er
kr 2.120.000.000 lavere enn det Regjeringen foreslår i
St.prp. nr. 1 (1998-1999), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteen sin medlem frå Tverrpolitisk
Folkevalde har ikkje funne rom for å gjera noko med arbeidsgjevaravgifta no.
Denne medlemen har i staden prioritert skattelette til alle, fjerna
utvidinga av arbeidsgjevarperioden og halde på sjømannstilskottet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til de
respektive merknader over, og fremmer følgende forslag:
« Fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999 § 1 bokstav a) - e)
skal lyde:
| a) | Når
arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til
en kommune i sone V: 0,0 %. Denne sonen omfatter: |
| - | i
Finnmark fylke, alle kommuner, |
| - | i
Troms fylke, kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord. Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som
blir skattlagt etter lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.
|
| b) | Når
arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til
en kommune i sone IV: 5,1 %. Denne sonen omfatter: |
| - | i
Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i a første ledd, |
| - | i
Nordland fylke, alle kommuner, |
| - | i
Nord-Trøndelag fylke, kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne,
Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna. |
| c) | Når
arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til
en kommune i sone III: 6,4 %. Denne sonen omfatter: |
| - | i
Sør-Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord, |
| - | i
Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla. |
| d) | Når
arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til
en kommune i sone II: 10,6 %. Denne sonen omfatter: |
| - | i
Nord-Trøndelag fylke, kommunene Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran,
|
| - | i
Sør-Trøndelag fylke, kommunene Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre
Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland, |
| - | i
Møre og Romsdal fylke, kommunene Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy,
Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal,
Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta, |
| - | i
Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner, |
| - | i
Hordaland fylke, kommunene Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje,
Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen,
Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen,
|
| - | i
Rogaland fylke, kommunene Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda,
Suldal, Vindafjord og Utsira, |
| - | i
Vest-Agder fylke, kommunene Audnedal, Hægebostad, Sirdal og Åseral, |
| - | i
Aust-Agder fylke, kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland,
Valle, Vegårshei og Åmli, |
| - | i
Telemark fylke, kommunene Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal,
Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje, |
| - | i
Buskerud fylke, kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag
og Ål, |
| - | i
Oppland fylke, kommunene Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron,
Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre,
Vågå, Vang og Øystre Slidre, |
| - | i
Hedmark fylke, kommunene Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal,
Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes. |
| e) | Ellers
skal satsen være 14,1 %. Dette øvrige området kalles sone I. Denne satsen skal
legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel
nedenfor i § 4, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i
folketrygdloven § 24-5 tredje ledd.»
|
7.1.2 Den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften
EFTAs overvåkingsorgan ESA gjorde
2. juli 1998 endelig vedtak i saken om den regionalt differensierte
arbeidsgiveravgiften. ESA holdt i vedtaket fast på sitt syn i forslag til
formålstjenlige tiltak av 14. mai 1997 og i vedtak om å åpne sak mot Norge av
19. november 1997. Det vil si at hovedtrekkene i den regionalt
differensierte arbeidsgiveravgiften kan fortsette, men at Norge må sette i
verk visse endringer for at ordningen ikke skal rammes av statsstøttereglene
i EØS-avtalen.
Om lag 95 % av ordningen med
differensiert arbeidsgiveravgift vil rent praktisk kunne videreføres dersom
ESAs vedtak blir fulgt. Imidlertid vil noen bedrifter i distriktene måtte
betale avgift etter høyeste sats på 14,1 %. Det gjelder skipsbygging,
kraftforsyning, petroleumsvirksomhet, enkelte bergverksbedrifter, en
stålbedrift, telekommunikasjonsbedrifter, lastebiltransportselskaper med mer
enn 50 ansatte og finansielle foretak som driver internasjonal virksomhet.
Videre krever ESA at Norge må revurdere de geografiske sonene for den
regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften i deler av Rogaland,
Hordaland, Møre og Romsdal og Hedmark. Vedtaket pålegger også Norge å
rapportere om ordningen hvert år. Den ordningen ESA godkjenner i sitt
vedtak, er ikke godkjent på permanent basis. Ordningen skal vurderes på
nytt innen utgangen av 2003.
Regjeringen holder fast ved sitt
tidligere syn om at den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften er en
del av det generelle skattesystemet og derfor faller utenfor EØS-avtalen.
På dette grunnlag ble saken 2. september 1998 brakt inn for EFTA-domstolen
ved stevning fra Regjeringsadvokaten og Utenriksdepartementet.
Avgjørelsen fra EFTA-domstolen vil
ventelig komme i løpet av 1999.
Komiteens merknader
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, sluttar opp om Regjeringa sitt syn på den
differensierte arbeidsgjevaravgifta som ein del av det generelle
skattesystemet, og støttar avgjerda om å bringe saka inn for EFTA-domstolen.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 7.1.1 ovenfor og
tar for øvrig orienteringen til etterretning.
Komiteen sin medlem frå Tverrpolitisk
Folkevalde meiner at den differansierte avgifta på arbeidskraft er ein av
dei viktigaste berebjelkane i distriktspolitikken. Denne medlemen meiner at
differansieringsverknaden vert mindre om ein for å minka kostnadene til
næringslivet minkar arbeidsgjevaravgifta enn om ein ikkje utvidar
arbeidsgjevarperioden.
7.1.3 Trygdeavgift
Sammendrag
Stortinget tilrådes for 1999 å
fastsette følgende tre satser for trygdeavgifter: En lav sats på 3,0 %, en
mellomsats på 7,8 % og en høy sats på 10,7 %. Etter forslaget er satsene
for trygdeavgift ikke endret fra 1998 til 1999.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999 § 2.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine respektive
forslag fremsatt i
Innst.O.nr.11
(1998-1999), avsnitt 9, om å heve den skattefrie grensen for trygdeavgift.
Dette er i samsvar med disse
medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5700 post 71 på
kr 47.410.000.000 som er kr 90.000.000 lavere enn det Regjeringen foreslår i
St.prp. nr. 1 (1998-1999), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til forslag fremsatt i
Innst.O.nr.11
(1998-1999) om å heve den skattefrie grensen for trygdeavgift. Dette er i
samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5700 post 71
på kr 47.450.000.000, som er kr 50.000.000 lavere enn forslaget fra
Regjeringen.
7.1.4 Folketrygdavgift for visse grupper
Sammendrag
Som tidligere legger Regjeringen fram
forslag om at Kongen skal ha fullmakt til å gi egne regler om grunnlaget og
satsene for folketrygdavgiftene for visse grupper av de trygdede, jf.
folketrygdloven § 23-4. Se § 4 i forslaget til avgiftsvedtak.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999 § 4.
7.1.5 Tilskudd fra kommuner og fylkeskommuner
Sammendrag
Som for de syv foregående årene legger
Regjeringen for 1999 fram forslag om at kommuner og fylkeskommuner ikke skal
svare avgift til folketrygden. Etter forslaget ble satsene således satt til
0 %.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999 § 3.
7.2 Produktavgiften i fiskerinæringen
7.2.1 Satsen på produktavgiften
Sammendrag
Fiskeridepartementet har i brev av
2. september 1998 tilrådd at avgiftssatsen for produktavgift blir fastsatt
til 3,2 % i 1999. I brevet fra Fiskeridepartementet heter det blant annet:
| « Fiskeridepartementet
har henta inn anslag på fyrstehandsverdi og pensjonsgjevande inntekt frå Fiskeridirektoratet,
opplysningar om utviklinga i kostandene ved kollektiv tilleggstrygd til sjukepengar
for fiskarar, er gjevne frå Rikstrygdeverket. Opplysningar om utviklinga i utbetalingane
av A-trygd er gjevne frå Garantikassen for fiskarar. |
| Fylgjande
storleiker ligg til grunn ved fastsetjing av nivået på produktavgifta for 1999:
|
| Utbetalingane
til A-trygd for 1999 er venta å utgjere om lag 46 mill. kroner |
| Fyrstehandsverdi,
som det skal betalast produktavgift av: 8750 mill. kroner, av det utgjer 840
mill. kroner overtaking av eigen fangst. |
| Pensjonsgjevande
inntekt: 3544 mill. kroner.
|
|
| Andel medlemsavgift (2,9 % av
inntekt) | 102,8 mill. kroner |
| Yrkesskadetrygd (0,2 % av inntekt) |
7,1 mill. kroner |
| Dagpengar ved arbeidsløyse |
46,0 mill. kroner |
| Kollektiv tilleggstrygd for sjukepengar |
120,4 mill. kroner |
| Totalt |
276,3 mill. kroner |
|
| Dersom
ein tek omsyn til desse tala vil riktig sats på produktavgifta for 1999 verte
3,2 %. »
|
Finansdepartementet slutter seg til
dette, og legger fram forslag om at avgiftssatsen for produktavgift blir
fastsatt til 3,2 % i 1999.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og
selfangstnæringen for 1999 II.
7.2.2 Presisering av ordlyden i vedtaket
Sammendrag
I produktavgiftsvedtaket for 1998
heter det innledningsvis:
| « I
1998 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på førstehåndsomsetningen
av fisk, hval og sel, og produkter av disse ... ». |
Det har i praksis vært noe tvil om
produktavgiftsvedtaket omfatter salgsinntekt av fangst som er overtatt fra
ett fartøy og bearbeidet om bord i et annet fartøy. Etter
Finansdepartementets syn kan bruken av uttrykket « førstehåndsomsetningen » ikke
begrense vedtakets anvendelsesområde slik at omsetning av slik fangst ikke
skal omfattes av produktavgiften.
Departementet mener likevel vedtaket
for 1999 bør presiseres slik at en unngår ytterligere tvil om dette. Det
foreslås derfor at begrepet « førstehåndsomsetningen » erstattes med det mer
generelle « omsetning fra fartøy ».
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og
selfangstnæringen for 1999 I.
Sist oppdatert 7. nov 2005 av Stortingets administrasjon
