B.innst.S.nr.1 (1998-1999)
Innstilling fra finanskomiteen om skatte-, avgifts- og tollvedtak for 1999, nytt vedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1998, rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner for 1999, tilfeldige utgifter/inntekter i statsbudsjettet for 1999 og statsbudsjettets kapitler som gjelder utbytte m.v. for 1999.

9. Rammeområde 19 (rammetilskudd til kommunesektoren) under finanskomiteen

9.1 Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-1999) Kommunal- og regionaldepartementet

       Tabellen over viser tilskudd gjennom inntektssystemet i 1998 før og etter korreksjoner for oppgaveendringer, regelendringer og innlemminger av øremerkede tilskudd. Tabellen er i nominelle kroner. Tabellen viser også regjeringens forslag til bevilgning for 1999 fordelt på de ulike postene i rammetilskuddet. Kolonne 1 viser faktisk tildeling for 1998 til kommuner og fylkeskommuner. Kolonne 2 viser den samme tildelingen korrigert for oppgaveendringer. Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer er å gjøre tallstørrelsene for de to årene sammenlignbare. Oversikten over oppgaveendringer for kommunene står under kap. 571 Rammetilskudd til kommunene, tilsvarende for fylkeskommunene står under kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommunene i St.prp. nr. 1 (1998-1999) Kommunal- og regionaldepartementet.

       Regjeringen har i budsjettet for 1999 lagt til grunn en reell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 235 mill. kroner, fordelt med 225 mill. kroner til fylkeskommunene og 10 mill. kroner til kommunene. Veksten i de frie inntektene for kommunene er knyttet til fastlegeordningen, mens veksten i de frie inntektene for fylkeskommunene er knyttet opp mot handlingsplanen for psykiatri og en målsetting om økt aktivitetsvekst knyttet til innsatsstyrt finansiering i sykehussektoren.

       På bakgrunn av resultatet av årets lønnsoppgjør ba Stortinget ved behandlingen av Kommuneøkonomiproposisjonen for 1999 om at regjeringen i statsbudsjettet til høsten kom tilbake med forslag om en reduksjon av skattøren og en tilsvarende økning i rammetilskuddet for 1999, slik at det sikres en best mulig inntektsfordeling mellom skattesvake og skatterike kommuner. På bakgrunn av dette vedtaket foreslår regjeringen at skatteinntektene nedjusteres med 800 mill. kroner, 450 mill. kroner på kommuner og 350 mill. kroner på fylkeskommuner, mot en tilsvarende økning av rammetilskuddet.

       Samlet reell vekst i rammeoverføringene blir dermed 1035 mill. kroner fordelt med 460 mill. kroner på kommuner og 575 mill. kroner på fylkeskommuner. Ved beregning av realvekst er det lagt til grunn en kostnadsvekst (deflator) for kommunale utgifter på 4,25 %.

       Tapskompensasjonen for kommuner og fylkeskommuner som følge av omleggingen i inntektssystemet i 1997 blir videreført i 1999 etter de samme prinsipper som de to foregående år. Økningen i tapskompensasjonen er beregnet til vel 550 mill. kroner fra 1998 til 1999 og er forutsatt finansiert innenfor den samlede rammen for kommuneopplegget.

       Regjeringen foreslår at det opprettes et eget hovedstadstilskudd for Oslo, der Oslo får kompensert om lag halvparten av sitt inntektsbortfall ved at selskapsskatten gjøres statlig. Hovedstadstilskuddet er forutsatt finansiert innenfor rammen av de frie inntektene.

       Når det gjelder de enkelte poster, viser vi til omtale av inntektssystemet i innledningen til programkategori 13.70 Overføringer gjennom inntektssystemet til kommuner og fylkeskommuner i St.prp. nr. 1 (1998-1999) Kommunal- og regionaldepartementet.

       I vedlegg I og II til St.prp. nr. 1 (1998-1999) Kommunal- og regionaldepartementet blir Regjeringens forslag til rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner eksklusive skjønn, vist.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til at Regjeringen tar sikte på at det innføres en ordning med løpende inntektsutjevning fra år 2000. Dette er omtalt i proposisjonen til Kommunal- og regionaldepartementet under kap. 5.7.2. Flertallet er enige i dette.

       Flertallet har imidlertid merket seg at Kommunal- og regionaldepartementet mener dette kan gjennomføres ved at det ikke vil skje en utjevning av skatteinntekter med basis i kommunenes inntekter i 1998 og 1999.

       Flertallet viser til at en del kommuner som ikke er kraftkommuner (eller Oslo) taper mye på omlegging til statlig selskapsskatt. Flertallet ber departementet vurdere å tilføre ekstra skjønnsmidler til de av disse kommuner som kommer dårligst ut og at utgangspunktet bør være at 50 % av tapene blir kompensert. Det bør i denne sammenheng også vurderes om de år som er lagt til grunn for beregning av størrelsen på selskapsskatten gir et riktig bilde. Det viser seg at noen kommuner kommer spesielt dårlig ut da de årene som er lagt til grunn ikke er representative for hva selskapsskatten har utgjort av skatteinntekter for kommunen.

       Flertallet vil peke på at kraftkommuner som er minsteinntektskommuner får beholde en meget liten del av den kompensasjon som økt naturressursskatt gir, mens de kraftkommuner som har over minsteinntektsgrensen får beholde alt eller halvparten dersom de ligger over 140 prosentgrensen. Den skjevfordeling til fordel for de aller rikeste som dermed oppstår bør vurderes ved neste anledning.

       Flertallet vil vise til at kommuner med særlig lav skatteinngang i 1998 og 1999 vil tape store beløp dersom løpende inntektsutjevning innføres uten at manglende skatteinngang for disse to år blir kompensert. Tilsvarende vil kommuner med høy skatteinngang tjene på at det ikke skjer en avregning for disse to årene. På denne bakgrunn ber flertallet departementet komme tilbake med forslag til ordninger som gir bedre fordelingseffekt.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i B.innst.S.nr.I (1998-1999).

       Disse medlemmer mener det er nødvendig å styrke kommunesektorens inntektsside for derigjennom å gi kommuner og fylkeskommuner bedre muligheter til å oppfylle de vedtatte satsinger innen helse og eldreomsorg. Disse medlemmer foreslår derfor å øke kommunesektorens frie inntektene ved å øke rammetilskuddene med 200 mill. kroner. Kommunenes rammetilskudd foreslås øket med 130 mill. kroner og fylkeskommunenes rammetilskudd foreslås øket med 70 mill. kroner.

       I tillegg foreslås det en ytterligere økning av rammetilskuddene til kommuner og fylkeskommuner med om lag 960 mill. kroner ved å redusere den maksimale kommunale skattøren med 0,25 prosentpoeng for 1999. Disse medlemmer mener denne nedjusteringen vil gi en bedre fordeling mellom skattesterke og skattesvake kommuner.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at Regjeringen følger opp de rammer som stortingsflertallet vedtok for kommunesektoren for 1999 gjennom behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen i juni. Dette innebærer en reell inntektsvekst på vel 1 1/4 % eller knapt 2,6 mrd. kroner. Hoveddelen av veksten er knyttet til handlingsplanene for eldreomsorg, psykiatri, utstyrsinvesteringer på sykehus og kreftbehandling. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til økonomiske rammer for kommunesektoren for 1999.

       Disse medlemmer viser til det justerte sentrumsforslaget som medfører at de kommunale og fylkeskommunale skattørene for personlige skattytere til henholdsvis 11,50 og 6,60 prosentenheter. Disse medlemmer viser til at stortingsflertallets vedtak i forbindelse med behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen om en reduksjon av skattøren og en tilsvarende økning i rammetilskuddet for 1999, for å sikre best mulig inntektsfordeling mellom skattesvake og skattesterke kommuner, er tatt hensyn til ved fastsetting av de nye prosentsatsene.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i B.innst.S.nr.I (1998-1999).

       Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets alternativ som overfører ansvaret for finansieringen av primæroppgavene (helse, omsorg og skole) direkte til staten gjennom en stykkprisfinansiering. Et slikt system vil i betydelig grad endre de statlige overføringene til kommunene og sikre en tilnærmet lik standard på de viktigste tjenestene over hele landet, uavhengig av den kommunale økonomien og lokale prioriteringer. Ulikheter kommunene imellom og svingninger i kommunale inntekter vil med et slikt system få atskillig mindre betydning, selv om det medfører usikkerhet i forbindelse med makroøkonomisk planlegging. Disse medlemmer fastslår at inntektssystemet i utgangspunktet bygger på prinsipper som Fremskrittspartiet ikke er enig i. Disse medlemmer foreslår å redusere kommunesektorens frie inntekter ved å redusere rammetilskuddene med 6,690 mill. kroner, hvorav 3,200 mill. kroner øremerkes innsatsstyrt finansiering av sykehusene som foreslås øket fra 45 til 60 %. Nettokutt på kommunesektorens rammetilskudd blir 3,490 mill. kroner. Dette kuttet vil bli mer enn oppveid av de dynamiske virkninger av Fremskrittspartiets samlede opplegg. Beregninger utført av Statistisk sentralbyrå viser at Fremskrittspartiets opplegg vil gi en økt reell tilførsel til kommunesektoren på i overkant av 2,5 mrd. kroner, gjennom redusert prisvekst og reduserte lønnsutgifter.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg foreslår at ramme 19 settes til netto 48.270.818.000 kroner, som er om lag 1846 mill. kroner lavere enn Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer viser til at Høyres budsjettforslag innebærer en reell vekst i kommunesektorens inntekter på 1,5 mrd. kroner. Høyres forslag til kommuneoverføringer må ses i sammenheng med øvrige forslag i budsjettet, og de makroøkonomiske virkningene av Høyres budsjettopplegg. Hovedgrunnen til at Høyre fremmer forslag om et stramt budsjett, der stramheten oppnås gjennom innsparinger på budsjettets utgiftsside, er å gjenopprette tilliten til norsk økonomi og slik legge grunnlaget for et lavere rentenivå. Et budsjett med bedre rammevilkår for næringslivet, en offentlig utgiftsvekst som bringes under kontroll og en prisstigning som ligger minst 1/2 % under Regjeringens opplegg, vil styrket tilliten til norsk økonomi. For hvert prosentpoeng rentenivået reduseres vil kommunesektoren spare om lag 400 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til at effekten av å gå mot Regjeringens forslag om avgiftsøkninger, blant annet på elektrisitet, vil gi minst 1/2 % lavere prisstigning i 1999. Besparelsen for kommunene av denne reduksjonen i prisveksten vil være i størrelsesorden 300-400 mill. kroner. Høyres skatte- og avgiftsopplegg vil også legge forholdene til rette for mer moderate lønnsoppgjør, ved at samme reelle lønnsøkning etter skatt, kan oppnås med lavere nominelle tillegg. Dette vil kommunene som arbeidsgivere også dra nytte av.

       Disse medlemmer viser videre til at Høyre går mot forslaget om utvidet arbeidsgiveransvar for sykelønn. Dette gir en direkte innsparing for kommunene på 185 mill. kroner i 1999, og 290 mill. kroner på årsbasis.

       I tillegg mener disse medlemmer det er rom for betydelige effektiviseringsgevinster i kommunesektoren. Fordi man ikke kan få full effekt av slike tiltak allerede første år, og fordi det er et mål at effektiviseringen skal bidra til å bedre tjenestetilbudet i kommunene, er det lagt relativt liten vekt på dette i Høyres kommuneopplegg. Illustrasjonsmessig kan det imidlertid pekes på at en forbedring i produktiviteten i kommunene på 1 % vil frigjøre ressurser tilsvarende 1,2 mrd. kroner. Til sammenligning var den årlige forbedringen i arbeidsproduktivitet for Fastlands-Norge 1,8 % i perioden 1979-1996.

       Det er dermed klart at selv om Høyres forslag om en reell vekst i kommunesektorens inntekter på 1,5 mrd. kroner er 1,1 mrd. kroner lavere enn sentrumsregjeringens forslag, så er dette mer et spørsmål om hvordan kommunene tildeles ressurser enn om direkte innstramminger. Gjennom reduserte utgifter på andre områder kompenseres kommunene langt på vei for den mindre økningen i rammeoverføringene.

       Ved siden av en netto reduksjon i rammeoverføringene legger disse medlemmer opp til at selskapsskatten videreføres som en kommunal skatt, at naturressursskatten derfor ikke økes som foreslått og at skattørene for personlige skatteytere videreføres på samme nivå som i 1998. Disse endringene gir kommunene en merinntekt på om lag 100 mill. kroner. Samtidig innebærer Høyres forslag til grenser for minstefradrag, klassefradrag m.m. at kommunenes skatteinntekter øker med 630 mill. kroner.

       For å kompensere for disse endringene, slik at kommuneøkonomien samlet sett ikke påvirkes av disse skatteendringene, foreslås å redusere rammeoverføringene til kommunene med 405 mill. kroner og at rammeoverføringene til fylkeskommunene reduseres med 325 mill. kroner, til sammen 730 mill. kroner. Som følge av at selskapsskatten foreslås videreført som en kommunal skatt, er det ikke behov for det foreslåtte hovedstadstilskuddet. I tillegg til denne nøytrale omleggingen foreslås som nevnt over en reduksjon i rammeoverføringene til kommunene og fylkeskommunene på 1,1 mrd. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i B.innst.S.nr.I (1998-1999) og fremmer forslag om å styrke kommunesektorens inntektsside gjennom en styrking av kommunenes frie inntekter med i alt 4,5 mrd. kroner. Kommunens rammetilskudd foreslås økt med 3.090 mill. kroner, hvorav 340 mill. kroner settes av som skjønnstilskudd. Fylkeskommunenes rammetilskudd foreslås økt 1 410 mill. kroner, hvorav 160 mill. kroner settes av som skjønnstilskudd.

       Komiteen sin medlem frå Tverrpolitisk Folkevalde syner til framlegga sine i B.innst.S.nr.I (1998-1999) om å styrkja økonomien til kommunane og fylka. Denne medlemen har fremda framlegg om at minkinga av dei offentlege skattane skal berast av staten og større råmetilskot til kommunane og fylkeskommunane med i alt 390 mill. kroner. Tverrpolitisk Folkevalde går òg inn for å styrkja helsesektoren med ei løyving på 200 mill. kroner til innsatsstyrd finansiering av fylkeshelsetenesta. Råmeframlegget til Tverrpolitisk Folkevalde innanfor samferdsla gjev òg rom for å styrkja fylkesvegane med 82 mill. kroner og større tilskot til fiskerihamnene. Denne medlemen har òg gjort framlegg om å gjeva 40 mill. kroner meir tilskot til kyrkjeleg verksemd i kommunane. Soleis vil me m.a. gjera Kyrkja betre i stand til å hjelpa dei som treng omsut og sjeletrøyst. Kommuneøkonomien bør vera sopass god at der er rom for andre føremål enn berre dei heilt naudsynte og lovpålagde oppgåvene, men òg lokale føremål som ikkje er lovfeste oppgåver. Soleis vil me gjeva lokaldemokratiet eit reelt innhald. Denne medlemen meiner at det i den siste tid har vore so stram økonomi innanfor kommunesektoren at det har gjort interessa for lokalstyret veikare. Detta trugar i sin tur grunnlaget for lokaldemokratiet me har bygt opp her i Noreg.

9.2 Kap. 3571 Tilbakeføring av forskudd

Sammendrag

       Departementet fikk ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1997-1998) for Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å gi inntil 100 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner for 1999. Departementet har hittil i 1998 gitt forskudd på rammetilskudd for 1999 på til sammen 19 mill. kroner. Beløpet vil bli tilbakeført til statskassen i løpet av 1999.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at alle 90-poster behandles samlet i B.innst.S.nr.6 (1998-1999), i samsvar med budsjettreformen.

9.3 Forskudd på rammetilskudd

Sammendrag

       I forbindelse med rammetilskuddene for 1999 fremmes følgende forslag til vedtak:

Forskudd på rammetilskudd

       Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet kan:

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til forskudd på rammetilskudd, jf. vedtak II under rammeområde 19.

9.4 Oversikt over forslagene

       Nedenfor er det gitt oversikt over de ulike fraksjoners forslag til beløp under rammeområde 19. Komiteen viser til at ingen av forslagene har tilslutning fra et flertall i komiteen. Komiteen viser videre til at forslaget fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har sterkest støtte i komiteen. Dette forslaget er derfor ført opp under komiteens tilråding i kap. 16.

       De øvrige fraksjoners forslag er ført opp under forslag fra mindretall vedrørende rammeområde 19 i avsnitt 12.

       Komiteen viser til at i samsvar med forretningsordenens § 19 femte ledd, jf. Innst.S.nr.243 (1996-1997), skal bare de forslag som summerer seg til den rammen for rammeområde 19 som er vedtatt ved behandlingen av B.innst.S.nr.I tas opp til votering ved behandlingen av denne innstilling.

(* Tabellen er omredigert *)

(* Tabellen forts. *)