B.innst.S.nr.1 (1998-1999)
Innstilling fra finanskomiteen om skatte-, avgifts- og tollvedtak for 1999, nytt vedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1998, rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner for 1999, tilfeldige utgifter/inntekter i statsbudsjettet for 1999 og statsbudsjettets kapitler som gjelder utbytte m.v. for 1999.

Vedlegg 3.

Brev til Stortinget med vedlegg fra Finansdepartementet v/finansministeren, datert 15. oktober 1998.

       Det vises til St.meld. nr. 1 (1998-1999) Nasjonalbudsjettet 1999, som ble framlagt for Stortinget 5. oktober. Det er oppdaget enkelte mindre feil som en ønsker å gjøre Stortinget oppmerksom på.

Kap. 1, side 8:

       I omtalen av oljeprisen står det: « Gjennomsnittlig oljepris i 1997 var 135 kroner pr. fat. » Det korrekte skal være 136 kroner pr. fat.

Kap. 2, side 15, figur 2.1:

       I figur 2.1 D er skalaen på venstre side feil. Det kan gi et misvisende inntrykk av utviklingen i driftsbalansen og nettofordringene. I den vedlagte figuren er denne feilen rettet opp.

Kap. 2, side 27, boks 2.2:

       I tabellen i boks 2.2 er det enkelte trykkfeil i tabellen. Vedlagt følger en opprettet versjon av boksen.

Kap. 2, side 71, tabell 2.19:

       For Staten skal den gjennomsnittlige årlige endringen i lønningene fra 1980 til 1997 være 5,9 % og ikke 6,9 % som det står i tabell 2.19. Riktig tabell er vedlagt.

Kap. 3, side 81, tabell 3.4:

       I tabell 3.4 har nest siste linje falt ut. Denne feilen er rettet opp i den vedlagte tabellen.

Kap. 4, side 117, tabell 4.2:

       Provenyvirkningene av å endre grensene for skattefri nettoinntekt for pensjonister i tabell 4.2 er ikke korrekt. De korrekte tallene er:

       Den korrekte tabellen er vedlagt.

Kap. 4, side 119, tabell 4.3:

       Endring i forskjell på marginal skatt på arbeid og kapital målt i prosentenheter i inntektsintervallene 269.401-267.000 kroner og 267.001-285.600 kroner i tabell 4.3, side 119, er feil. De korrekte tallene er:

       Opprettet tabell er vedlagt.

Kap. 4, side 141:

       I andre avsnitt i spalte to skal setning to som lyder « Grunnlaget for skatteutgiften er beregnet som summen av de to fradragspostene på selvangivelsen, basert på selvangivelsesstatistikken for 1996. » erstattes av « Skatteutgiftene er beregnet i skattemodellen Lotte samt provenyvirkningen av å fjerne de to fradragspostene »:

Kap. 4, side 143, tabell 4.11:

       Beregningene av skatteutgifter knyttet til fradrag for premie til egen pensjonsforsikring og tjenestepensjoner og fradrag for innbetalt fagforeningskontingent i tabell 4.11 er ikke korrekte. Det riktige er:

       Den korrekte tabellen er vedlagt.

Vedlegg 1, side 183, tabell 1.4:

       Post F i tabell 1.4 skal summere seg til 20.150 mill. kroner og ikke 20.050 mill. kroner slik det er oppgitt i tabell 1.4. Vedlagt følger en opprettet versjon av tabellen.

Undervedlegg.

Figur 2.1 Hovedtrekk i norsk økonomi

Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Arbeidsdirektoratet og Finansdepartementet

       Boks 2.1 viser hvordan tilgang på ny informasjon har ført til revisjoner av de økonomiske anslagene for 1998 og 1999. Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås i denne meldingen til 3,0 % i år, som er det samme som i Nasjonalbudsjettet for 1998. Sammenliknet med anslagene i Nasjonalbudsjettet i fjor er imidlertid veksten i det private forbruket oppjustert fra 3,2 til 3,9 % og sysselsettingsveksten fra 1,4 til 2,2 %. I tabellen nedenfor gis en oversikt over hvordan disse anslagsendringene kan knyttes til ulike faktorer i norsk og internasjonal økonomi. Tabellen gir også oversikt over i hvilken grad endret atferd i husholdninger og bedrifter kan ha bidratt til at anslagene er endret.

Kilde: Finansdepartementet.

       Som det framgår av tabellen, trekker sterkere vekst i offentlig konsum og i overføringene til husholdningene, økte impulser fra ressursbasert produksjon og investeringer i fastlandsforetakene og endret bidrag fra pris- og lønnsdannelsen isolert sett i retning av sterkere vekst i BNP Fastlands-Norge. Disse vekstimpulsene er imidlertid fullt ut blitt motvirket av økte importandeler, reduserte eksportmarkedsandeler og en sterkere økning i husholdningenes sparerate enn tidligere lagt til grunn.

       For 1998 anslås sysselsettingsveksten betydelig høyere enn for ett år siden. I hovedsak skyldes dette at det nå legges til grunn en svakere vekst i timeverksproduktiviteten enn i Nasjonalbudsjettet for 1998.

       Anslaget for veksten i det private forbruket er i denne meldingen oppjustert med 0,7 prosentpoeng for inneværende år. Denne oppjusteringen henger først og fremst sammen med en sterkere vekst i stønadene til husholdningene, sterkere reallønnsvekst og en sterkere vekst i sysselsettingen enn tidligere regnet med. Økt sparing og svakere utvikling i utenriksøkonomien bidrar på den annen side til å dempe veksten i det private forbruket.

Tabell 2.19 Beregnet årslønnsvekst og overheng fra 1996. Prosentvis endring fra foregående år

Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene.

Tabell 3.4 Statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst fra 1998 til 1999. Mill. kroner

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 4.2 Provenyvirkninger av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg for 1999. ¹ Negative tall betyr lettelser. Mill. kroner

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 4.3 Tilnærming av marginalskatt på lønnsinntekt og kapitalinntekt i forslaget for 1999. Andel lønnstakere over 17 år i klasse 1 etter toppskattegrunnlag

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 4.11 Anslag for enkelte skatteutgifter. ¹ 1998

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 1.4 Påløpte inntekter og utgifter i offentlig forvaltning etter nasjonalregnskapets definisjoner.
Mill. kroner og prosentvis endring fra året før

Kilde: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå