B.innst.S.nr.6 (1998-1999)
Innstilling fra finanskomiteen om bevilgningene på statsbudsjettet for 1999 vedkommende rammeområde 21 enkelte kapitler under Nærings- og handelsdepartementet, rammeområde 22 enkelte kapitler under Finansdepartementet, samt enkelte garantier, statsbudsjettets 90-poster og kapitlene som gjelder overføring til eller fra Statens petroleumsfond.

2. Rammeområde 22 Finansadministrasjon

Tabell 2.1

2.1 Utgifter

2.1.1 Kap. 1600 Finans- og tolldepartementet (jf. kap. 4600)

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive fraksjoners budsjettopplegg eller forslag innenfor vedtatt ramme i tabell 2.2 nedenfor.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 01.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt opplegg i tabell 2.2 nedenfor, hvor disse medlemmer har redusert post 01 med kr 8.512.000.

       Disse medlemmer tar til etterretning at Fremskrittspartiets forslag til ramme er falt, og vil som subsidiært standpunkt slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til forslaget i proposisjonen under post 21.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 14.200.000 under post 21.

2.1.2 Kap. 1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602)

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 01.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 89.200.000 under post 01.

       Disse medlemmer viser til at Høyres forslag til rammevedtak ikke har fått flertall, og slutter seg subsidiært til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen under post 45.

2.1.3 Kap. 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet - Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 782.700.000 under post 01.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til forslaget i proposisjonen under post 01.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt opplegg i tabell 2.2 nedenfor, hvor disse medlemmer har redusert kapitlet med kr 39.535.000.

       Disse medlemmer tar til etterretning at Fremskrittspartiets forslag til ramme er falt, og vil som subsidiært standpunkt slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 770.700.000 under post 01.

       Disse medlemmer viser til at Høyres forslag til rammevedtak ikke har fått flertall, og slutter seg subsidiært til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen under post 21.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til forslaget i proposisjonen under post 45.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har under post 45 ført opp kr 14.400.000, som er en reduksjon på 4 mill. kroner i forhold til forslaget i proposisjonen jf. B.innst.S.nr.I (1998-1999).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at disse medlemmers forslag til rammevedtak ikke har fått flertall, og slutter seg subsidiært til forslaget fra komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Bestillingsfullmakt

       Komiteen slutter seg til forslag VIII Bestillingsfullmakt i proposisjonen, jf. forslag B. V under kap. 9 Komiteens tilråding.

Inndeling av tolldistrikter

       Komiteen registrerer at man i 1999 tar sikte på å slå i sammen Østfold tolldistrikt med Hedmark og Oppland tolldistrikt, og Buskerud tolldistrikt med Telemark og Vestfold tolldistrikt.

       Komiteen viser til at ifølge departementet vil endringen gi mulighet til å omdisponere ca 24 årsverk fra administrative oppgaver til kontrolloppgaver.

       Komiteen har i brev fra Hedmark, Oppland, Buskerud og Vestfold/Telemark Tollforening blitt kjent med at det ifølge disse allerede er tatt ut vesentlige omorganiseringer til styrking av kontrolloppgaver.

       Komiteen viser til at departementet i kommentar til dette, i brev til komiteen av 4. desember 1998 sier at det nå er gjennomført organisasjonsendringer i alle tolldistrikter i landet.

       Komiteen har i denne sammenheng merket seg at det allerede er gjennomført omorganiseringer som har endret den administrative oppbygging i tolldistriktene for å få færre og mer naturlige enheter. Det er tilstrebet å få bedre koordinering av arbeidsoppgaver og bedre kvalitet på saksbehandlingen. Endringen har blant annet hatt som effekt at det er blitt færre lederstillinger.

       Komiteen konstaterer at man nå i tillegg vil gjennomføre sammenslåing av distrikter for med dette å oppnå ytterligere stordriftsfordeler.

       Komiteen viser til at en sammenslåing av Østfold og Hedmark/Oppland Tolldistrikt er møtt med skepsis. Spesielt er det pekt på at man her har store avstander og med dette usikkerhet knyttet til en ytterligere strukturforbedring.

       Komiteen viser videre til at det i Buskerud og Telemark/Vestfold Tolldistrikter skal foretas ytterligere vurderinger av behovet for strukturendringer i området.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil på denne bakgrunn be departementet også vurdere på nytt om en sammenslåing av Østfold tolldistrikt med Hedmark og Oppland tolldistrikt vil gi den tilsiktede økonomiske og effektivitetsmessige gevinst.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil gå imot en sammenslåing av Østfold og Hedmark og Oppland tolldistrikt. Regjeringen viser til at det i 1996 ble fremmet forslag om en sammenslåing av tolldistriktene Oslo og Akershus, samt tolldistriktene Buskerud og Telemark/Vestfold. Forslagets siste ledd fikk ikke flertall. Østfold, Hedmark og Oppland var aldri tema i denne sammenhengen.

       Dette medlem mener forslaget vil innebære en betydelig sentralisering av arbeidsplasser.

2.1.4 Kap. 1618 Skattedirektoratet - skatteetaten (jf. kap. 4618)

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive fraksjoners budsjettopplegg eller forslag innenfor vedtatt ramme i tabell 2.2 nedenfor.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til sentrumspartienes endrede budsjettopplegg i B.innst.S.nr.I (1998-1999). Disse medlemmer har under post 01 ført opp kr 2.694.900.000.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 2.690.900.000 under post 01.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 2.566.094.000 under post 01. Disse medlemmer tar til etterretning at Fremskrittspartiets forslag til ramme er falt, og vil som subsidiært standpunkt slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 2.670.900.000 under post 01.

       Disse medlemmer viser til at Høyres forslag til rammevedtak ikke har fått flertall, og slutter seg subsidiært til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte har i sine respektive budsjettopplegg sluttet seg til forslaget i proposisjonen under post 01.

       Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen under post 21.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 160.050.000 under post 45.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til sitt justerte budsjettopplegg i B.innst.S.nr.I (1998-1999) som komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har sluttet seg til. Disse medlemmer har ført opp kr 146.050.000 under post 45. Dette er en reduksjon på 19 mill. kroner i forhold til forslaget i proposisjonen.

2.1.5 Statens krav i konkursbo

Sammendrag

       Det foreslås at fullmaktsordningen som ble etablert i 1993 vedrørende tilsagn for dekning av nødvendige oppfølgingskostnader i konkursbo videreføres i 1999, jf. forslag til vedtak IV i proposisjonen. Realisering av gitte tilsagn forutsettes utgiftsført under kap. 1618 post 21.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslag til vedtak B. IV Betinget tilsagn under kap. 9 Komiteens tilråding.

2.1.6 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til forslaget i proposisjonen under post 01.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre har i sine respektive budsjettopplegg redusert post 01 med 1 mill. kroner i forhold til forslaget i proposisjonen. Disse medlemmer har ført opp kr 298.400.000 under kap. 1620 post 01.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 292.620.000 under post 01. Disse medlemmer tar til etterretning at Fremskrittspartiets forslag til ramme er falt, og vil som subsidiært standpunkt slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, har i sine respektive budsjettopplegg sluttet seg til forslaget i proposisjonen under post 21.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 65.100.000 under post 21.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 69.100.000 under post 21.

       Komiteen slutter seg til forslaget til proposisjon under post 22 og post 45.

2.1.7 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1632.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine respektive forslag om å utvide kompensasjonsordningen til å omfatte ethvert kommunalt kjøp er falt ved behandlingen av B.innst.S.nr.I (1998-1999), og fremmer derfor ikke avvikende forslag til budsjetteringen av kap. 1632.

       Disse medlemmer vil imidlertid fremholde at fraværet av momskompensasjon innenfor de fleste sektorer hvor kommunene driver egenproduksjon i konkurranse med private er en svært uheldig konkurransevridende situasjon som bør opphøre snarest mulig. Det er ingen mening i å opprettholde regler som i stor grad garanterer innbyggerne uhensiktsmessig og ulønnsom kommunal virksomhet.

2.1.8 Kap. 1637 EU-opplysning

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1637.

2.1.9 Kap. 1650 Innenlandsk statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 1652, kap. 5331 og kap. 5606)

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1650.

2.1.10 Kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1670.

       Komiteen viser for øvrig til merknader til forslag til garantier og fullmakter i forhold til Den nordiske investeringsbank under avsnitt 5.1 i denne innstilling.

2.2 Inntekter

2.2.1 Kap. 4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602)

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 4602.

2.2.2 Kap. 4610 Toll- og avgiftsdirektoratet - Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 4610.

2.2.3 Kap. 4618 Skattedirektoratet - skatteetaten (jf. kap. 1616)

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 4618.

2.2.4 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 4620.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt opplegg i tabell 2.2 nedenfor, hvor disse medlemmer har økt post 2 med kr 30.000.000.

       Disse medlemmer tar til etterretning at Fremskrittspartiets forslag til ramme er falt, og vil som subsidiært standpunkt slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

2.2.5 Kap. 5330 Norges Kommunalbank

Post 70 (ny) Tilbakeføring av fondskapital

       Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor.

       Eit fleirtal i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til B.innst.S.nr.I (1998-1999) rammeområde 22 der det vart lagt til grunn at Kommunalbanken gjennom ny post 70 skulle tilbakeføre inntektene av fondskapital med 250 mill. kroner.

       Fleirtalet viser til forslag om å omdanne Kommunalbanken til aksjeselskap slik det går fram av kap. 2427, jf. avsnitt 3.18, og gjer framlegg om å føre opp på ny post 70 Tilbakeføring av fondskapital med 250 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti går imot forslaget foran om bevilgning under kap. 5330.

       Disse medlemmer viser til sine respektive merknader i B.innst.S.nr.I (1998-1999). Disse medlemmer støtter Regjeringens ønske om å vurdere alternative løsninger for Kommunalbanken før forslag til omdanning behandles.

       Disse medlemmer mener det er svært uheldig å gjennomføre en omdanning av Kommunalbanken i budsjettsammenheng uten at Regjeringen har fått lagt fram sin utredning og anbefaling som grunnlag for en beslutning.

       Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett med denne saken, og ber om at det i denne sammenheng blir vurdert organisatoriske løsninger mellom Kommunalbanken og Postbanken.

       Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets stortingsgruppe i brev av 4. desember 1998 spør finansministeren om hvordan Kommunalbankens nye aksjekapital på 660 mill. kroner skal finansieres. Finansministeren svarer i brev av 8. desember 1998 at:

       Disse medlemmer konstaterer med dette at Regjeringen og de fem borgerlige partiene ennå ikke har svar på hvordan de nye aksjekapitalen skal finansieres.

2.2.6 Kap. 5350 Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5350.

2.2.7 Kap. 5351 Overføring fra Norges Bank

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5351.

2.2.8 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481)

Post 30 Avskrivninger

Sammendrag

       Det samlede avskrivningsbeløpet for de statlige forvaltningsbedriftene føres under kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningsgrunnlaget er bokført kapital pr. 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter (maskiner og utstyr, bygninger og anlegg, transportmidler m.v.) varierer med forventet levetid. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt forvaltningsbedrift. Avskrivningen må dermed også inntektsføres i statsbudsjettet for å få samsvar med kontantprinsippet. Avskrivningene i 1999 beløper seg til 2.749 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har i sine respektive budsjettopplegg ført opp samme beløp som i proposisjonen under post 30.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til sentrumspartienes endrede budsjettopplegg i B.innst.S.nr.I (1998-1999). Disse medlemmer har ført opp kr 2.773.831.000 under post 30, som er 25 mill. kroner høyere beløp enn i proposisjonen.

       Disse medlemmer viser til at dette beløpet fremkommer som en konsekvens av forslaget vedrørende salg av eiendom, Statsbygg.

2.2.9 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481)

Post 80 renter av statens faste kapital

Sammendrag

       Renter av statens kapital i forvaltningsbedriftene tas samlet til inntekt under kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegning er den delen av bedriftenes investeringer som ikke finansieres ved kontantoverskudd fra driften. Dette regnes som lån fra statskassen, selv om investeringene utgiftsføres brutto i henhold til kontantprinsippet. Rentesatsen for lån til forvaltningsbedriftene skal tilsvare gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i en 12-måneders periode fra til 30. september året før budsjettåret. Lånet regnes å være gitt for en 5-års periode, og må deretter evt. fornyes.

       Renter på statens kapital forventes å utgjøre 16 mill. kroner i 1999.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 164.081.000 kroner under post 80 for 1999.

2.2.10 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5605, alle poster unntatt post 83 Alminnelige fordringer.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har i sine respektive opplegg ført opp samme beløp som i proposisjonen under post 83.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til sentrumspartienes endrede budsjettopplegg i B.innst.S.nr.I (1998-1999). Disse medlemmer har under post 83 ført opp kr 97.000.000 som er 17 mill. kroner høyere beløp enn i St.prp. nr. 1 (1998-1999). Disse medlemmer viser til at økningen følger av disse medlemmers forslag om å forhøye renten på boliglån for statsansatte til 6,5 % fra 1. januar 1999.

2.3 Andre forslag i St.prp. nr. 1 (1998-1999)

2.3.1 Uoppklarte differanser og feilføringer hos regnskapsførerne og/eller i statsregnskapet

Sammendrag

       Det oppstår fra tid til annen differanser i regnskapet hos regnskapsførerne. Enkelte av disse differansene blir ikke oppklart til tross for en betydelig innsats i å finne ut av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme at beløp blir anvist og postert feil i statsregnskapet og at feilen først oppdages etter at årsregnskapet er avsluttet.

       Oppretting av slike feil ved motsatt postering i et senere års regnskap vil pga. ettårsprinsippet medføre at også senere års regnskap blir feil. Etter Finansdepartementets mening er det mest korrekt at uoppklarte differanser og andre feil korrigeres i det sentrale statsregnskapet ved posteringer over konto for forskyvninger i balansen. Da vil disse posteringene ikke påvirke bevilgningsregnskapet det året korrigeringen gjøres. Det forutsetter at det skjer etter posteringsanmodning fra vedkommende departement og etter at det i) er gjort det som er mulig for å oppklare differansen og ii) feilposteringen kan ikke korrigeres på annen måte.

       Det må innhentes hjemmel fra Stortinget i den enkelte sak før posteringsanmodning kan sendes Finansdepartementet. For mindre beløp bør Finansdepartementet ha fullmakt.

       Stortinget vedtok ved behandling av Innst.S.nr.252 (1997-1998), jf. St.prp. nr. 65 (1997-1998) å gi Finansdepartementet slik fullmakt for budsjett-/regnskapsåret 1998. Det foreslås at Finansdepartementet gis samme fullmakt for budsjett-/regnskapsåret 1999, jf. forslag til vedtak VII.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslag til vedtak E. I under kap. 9 Komiteens tilråding.

2.3.2 Folketrygdfondet

Sammendrag

       I reglementet for Folketrygdfondet vedtatt av Stortinget heter det i § 4 tredje ledd:

       Departementet har kommet til at ovenstående formulering er uheldig, ettersom Kongen ikke tilsetter, men beskikker, konstituerer o.l. Folketrygdfondets styre kan ut fra dette heller ikke avgi en innstilling, men en uttalelse e.l.

       På denne bakgrunn foreslås Folketrygdfondets reglement § 4 tredje ledd endret til følgende:

       Jf. forslag til vedtak IX.

       Det understrekes at dette ikke endrer den praksis som har blitt fulgt ved beskikkelse av administrerende direktør i Folketrygdfondet.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslag til vedtak E. II under kap. 9 Komiteens tilråding.

2.4 Oversikt over de ulike fraksjoners opplegg til rammevedtak

       Nedenfor er det gitt oversikt over de ulike fraksjoners opplegg til bevilgninger under rammeområde 22. Det vises til brev fra Stortingets presidentskap 30. november 1998 hvor det framgår at det ved vedtak i Stortinget 30. november 1998 er fastsatt at nettorammen under rammeområde 22 skal være kr 7.713.344.000.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser bl.a. til sine merknader om Kommunalbanken i finansinnstillingen og denne innstillingen hvor Arbeiderpartiets medlemmer går imot sentrumspartienes hasteforslag om omdanning av Kommunalbanken. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn ikke fremme noe rammevedtak under rammeområde 22 Finansadministrasjon.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til sitt budsjettopplegg for rammeområde 22 nedenfor, som er i samsvar med den rammesum som ble vedtatt ved behandlingen av B.innst.S.nr.I (1998-1999) 30. november 1998.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er nødvendig å effektivisere driften i statlige etater, som gjennom år har est ut til store kolosser. Disse medlemmer mener at effektiviseringspotensialene nå må utnyttes slik at det blir frigjort arbeidskraft til sektorer som mangler arbeidskraft.

       Disse medlemmer tar til etterretning at Fremskrittspartiets forslag til ramme er falt, og vil som subsidiært standpunkt slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at helheten i Høyres budsjettforslag er presentert i finansinnstillingen, B.innst.S.nr.I (1997-1998).

       Disse medlemmer viser til den vedtatte ramme som er et resultat av behandlingen av B.innst.S.nr.I (1997-1998). Høyre har stemt subsidiært for disse rammer, etter at Høyres rammeforslag falt. Disse medlemmer støtter derfor forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre til fordeling innenfor ramme 22.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis helhetlige opplegg slik det er presentert i B.innst.S.nr.I (1997-1998). Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstrepartis forslag til ramme avviker fra vedtaket for ramme 22 og vil ikke fremme eget forslag til disponeringer innenfor rammen.

       Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg subsidiært til forslaget til rammevedtak fra sentrumspartiene.

       Komiteen viser etter dette til at forslaget fra komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, med subsidiær støtte fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, er ført opp under komiteens tilråding under kap. 9 i denne innstilling.

Tabell 2.2

(* Tabellen er omredigert *)

(* Utgifter forts. *)

(* Tabellen er omredigert *)

(* Inntekter forts. *)