B.innst.S.nr.7 (1998-1999)
Innstilling fra forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 vedkommende Forsvarsdepartementet m.v.

VI. MERKNADER TIL DE ENKELTE KAPITLER

Innledning

Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiets fraksjon

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at Forsvarets virksomhet og utvikling er avhengig av forutsigbare og stabile rammebetingelser. Den langsiktighet som er nødvendig i forsvarsplanleggingen gjør det helt nødvendig å øke bevilgningene til Forsvaret utover regjeringen Bondeviks forslag til statsbudsjett for 1999.

       Disse medlemmer vil i sitt alternative opplegg til statsbudsjett for 1999 tilføre Forsvaret 300 mill. kroner utover forslaget fra Regjeringen. Et hovedelement i dette opplegget vil være å sikre driftsbudsjettene og dermed også gjennomføringen av førstegangstjenesten innen alle de tre forsvarsgrenene. I tillegg vil disse medlemmer understreke at de nye sikkerhetsutfordringene som blant annet møtes gjennom Forsvarets miljøinnsats både i Norge og våre nærområder ikke må rammes av nedskjæringene på budsjettet for 1999. For disse medlemmer er det ikke akseptabelt at prinsippet om allmenn verneplikt gjøres til salderingspost i tider med behov for økonomisk stramhet. Verneplikten er en bærebjelke i vårt folkeforsvar og grunnlag for å sikre Forsvarets forankring i det norske samfunnet.

       Disse medlemmer vil i sitt budsjettopplegg også sikre Kystvakten tilstrekkelige ressurser til å ivareta viktige fredstidsoppgaver. I en tid hvor Kystvakten opplever en økning i sine arbeidsoppgaver, blant annet knyttet til grensekontroll, er det etter disse medlemmers mening nødvendig å videreføre ressursbruken på minst samme nivå som i inneværende år.

       Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets budsjettalternativ slik det i sin helhet er lagt fram i B.innst.S.nr.I (1998-1999) (Finansinnstillingen). Disse medlemmer går på dette grunnlag inn for å øke forsvarsrammen med 300 mill. kroner, med følgende fordeling:

       Disse medlemmer forutsetter at midlene nyttes til å styrke driftspostene i forhold til proposisjonen, med særlig vekt på å holde førstegangstjenesten på normalt nivå, jf. St.meld. nr. 22 (1997-1998), samt til å holde bevilgningen til Kystvakten på inneværende års nivå.

Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiets fraksjoner

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser at de tre sentrumspartiene i sitt politiske grunnlag for den sittende regjering har lagt vekt på at Norges Forsvar skal være troverdig. Regjeringen legger i Langtidsmeldingen fire prinsipper til grunn for forsvarspolitikken:

       Regjeringen og de tre sentrumspartiene legger til grunn et troverdig Forsvar som har styrke og kapasitet til å forhindre noen form for politisk eller militært press utenfra. For å forebygge, hindre og eventuelt bistå om landet utsettes for overgrep, skal også vår sikkerhetspolitiske forankring i NATO være et viktig fundament. Regjeringen har forøvrig trukket opp hvordan Forsvaret skal løse disse målene i Langtidsmeldingen som Stortinget behandlet i 1998.

       Disse medlemmer viser til at bevilgningene på forsvarsbudsjettet i samråd med regjeringen vil bli foreslått øket med 450 mill. kroner utover regjeringens opprinnelige forslag. Dette bil bli prioritert på 3 hovedområder:

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag til fordeling av rammeøkning:

Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiets fraksjon

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at Stortinget 18. juni 1998 behandlet langtidsplanen for Forsvaret gjennom St.meld. nr. 22 (1997-1998), jf. Innst.S.nr.245 (1997-1998).

       Disse medlemmer viser til sine merknader i den refererte innstilling der det ble foreslått en realvekst i budsjettene på nær 1,5 % sammen med at utenlandsoperasjoner blir finansiert som tillegg.

       Disse medlemmer viser til at det er nødvendig å ha stor grad av forutsigbarhet og stabile rammer for en rasjonell forsvarsplanlegging. Det fremlagte budsjett bryter med disse grunnleggende prinsipper og er i strid med de prinsipper og budsjettrammer som Stortinget la til grunn under behandlingen av langtidsmeldingen.

       Disse medlemmer slår fast at budsjettproposisjonens forslag vil innebære at førstegangstjenesten vil kunne reduseres til 9 måneder, noe som vil medføre at de vernepliktige ikke vil få en utdanning som kvalifiserer til en plassering i mobiliseringsforsvaret og der utdanningen ikke vil gi det nødvendige grunnlag for å kunne tjenestegjøre i internasjonale operasjoner. Disse medlemmer vil peke på at budsjettet vil føre til redusert øvingsaktivitet, og redusere mulighetene for å skaffe kvalifisert kontraktsbefal til utdanningsavdelingene. Videre vil forslaget medføre at befalselever under pliktåret ikke får adekvat tjeneste og at flere garnisoner vil måtte gå på « tomgang » i store deler av året uten at det faste personellet får grunnlag for å gjøre den tjenesten de primært skal utføre.

       Disse medlemmer vil videre peke på at budsjettproposisjonen fører til en sterk reduksjon i grunnleggende befalsutdanning og at en rekke strukturelementer som f.eks. F-5 jagerfly settes på bakken, EK-fly og transportmaskiner ikke får midler til nødvendig vedlikehold, ubåter fases ut og at nylig moderniserte luftforsvarssystemer legges i « møllpose ». Dette er etter disse medlemmers mening ikke akseptabelt.

       Disse medlemmer vil gå imot at Forsvarets musikk tilføres 7 nye stillingshjemler. Innsatsen må konsentreres om å bevare Forsvarets kjerneaktiviteter.

       Disse medlemmer har derfor i sitt budsjettforslag foreslått en netto påplussing på forsvarsbudsjettet med i alt 1.086 mill. kroner som vil være nødvendig for å rette opp noen av de skjevheter som er oppstått i forhold til vedtatt målsetting for forsvarsstrukturen. Dette medførte følgende påplussinger:

       De foreslåtte reduksjoner fordeles som følger:

Hovedprioriteringer fra Høyres fraksjon

       Komiteens medlem fra Høyre viser til Innst.S.nr.245 (1997-1998), jf. St.meld. nr. 22 (1997-1998). Der gikk Høyre inn for de foreslåtte mål, men pekte på at det ville kreve en årlig realvekst i budsjettene på 1 ½ % for å nå dem, samtidig som utenlandsoperasjoner blir finansiert som tillegg. Høyre går i sitt budsjettforslag inn for en konsekvent gjennomføring av langtidsmeldingens mål. Dette medlem peker på nødvendigheten av å sørge for konsekvent samsvar mellom mål og midler i forsvarspolitikken og at Høyre derfor har lagt ovennevnte forutsetninger til grunn i finansinnstillingen. Dette innebar en brutto påplussing på forslaget til forsvarsbudsjett med 1.160 mill. kroner (815 mill. kroner + 345 mill. kroner) fordelt på de respektive kapitler:

       Samtidig ble det foreslått følgende kutt:

       Dette medlems netto påplussing ble derved:

Oppsummering

       Ved Stortingets vedtak 30. november 1998 er netto utgiftsramme fastsatt til 23.895.078.000 kroner.

       Komiteen har ingen avvikende forslag til fordeling av rammeområde 8. Dette fremgår av tabell 1 under hovedprioriteringer.

       Komiteen viser til den inngåtte budsjettavtale mellom Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og til Stortingets flertallsvedtak om et tillegg til forsvarsrammen på 450 mill. kroner basert på B.innst.S.nr.I Tillegg nr. 1 (1998-1999).

       Komiteen er enig i at denne ramme fordeles slik:

       Tabell 1 angir komiteens standpunkter under kapitler som inngår i rammeområde 8.

Tabell 1: Forslag til fordeling av rammeområde 8 fra Regjeringen og fra komiteen. Alle tall i tusen kroner. 90-postene inngår ikke i kapitlene.

De enkelte kapitler

Kap. 42 Forsvarets ombudsmannsnemnd

       Komiteen viser til Innst.S.nr.169 (1997-1998), jf. Dok.nr.5 (1997-1998) Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberetning om virksomheten i tiden 1. januar - 31. desember 1997, der komiteen uttalte behov for en best mulig oversikt og styring av midlene til velferdsformål. Det vises for øvrig til merknader under kap. 1725.

Kap. 481-3481 Direktoratet for sivilt beredskap

       Komiteen viser til St.meld. nr. 25 (1997-1998) Hovedretningslinjer for det sivile beredskaps virksomhet og utvikling i tiden 1999-2000, jf. Innst.S.nr.241 (1997-1998).

       Bevilgningen på kap. 481 er økt med 14 mill. kroner eller 5,4 %. Dette er i tråd med langtidsmeldingens forutsetninger. Komiteen er tilfreds med de foreslåtte bevilgninger. Dette vil legge et godt grunnlag for gjennomføring av de mål og strategier som er nedfelt i langtidsmeldingen.

       Komiteen viser til omtalen av år 2000-beredskapen i budsjettet, og at også innenfor dette området gjelder prinsippet om at den myndighet som har ansvaret for en sektor til daglig, også har et ansvar for å kartlegge, planlegge og gjennomføre eventuelle beredskapstiltak. Ut over dette har Justisdepartementet et samordningsansvar. Komiteen slutter seg til de tiltak som er beskrevet i budsjettforslaget.

       Komiteen viser til at forslag til nytt beskyttelseskonsept vil bli fremlagt så snart som praktisk mulig.

Kap. 993 Handels- og skipsfartsberedskap m.m.

       Komiteen viser til at kapitlet omfatter de deler av den sivile beredskap som ligger under nærings- og handelsministerens ansvarsområde. En vesentlig del av midlene går til Skipsfartens beredskapssekretariat, som er et sentralt organ for å oppnå de mål og strategier som ligger under dette kapitlet.

       Komiteen slutter seg til de mål og strategier som er nedfelt i budsjettproposisjonen.

Kap. 1700-4700 Forsvarsdepartementet

       Komiteen har merket seg en økning i forhold til vedtatt budsjett 1998 (Blå bok). Økningen skyldes at enkelte poster i kapitlet tidligere lå under kap. 1719.

       Komiteen støtter satsingen på ny IT-strategi. Investeringskostnadene er ført opp under kap. 1760.

       Komiteen har merket seg fortsatt vilje til satsing på forskning bl.a. ved studier om bruk av Forsvarets ressurser på nye typer sikkerhetsrelaterte utfordringer.

Kap. 1710-4710 Fellesinstitusjoner og statsforetak under Forsvarsdepartementet

       Komiteen har merket seg at dette kapitlet nå omfatter flere fellesinstitusjoner og statsforetak under Forsvarsdepartementet, og at dette kapitlet dermed gir en bedre samlet oversikt over de utgifter disse institusjoner og foretak medfører.

Forsvarets tele- og datatjeneste

       Komiteen støtter den foreslåtte økning til Forsvarets tele- og datatjeneste som er en følge av FDTs driftsansvar for iverksetting av nye informasjonssystemer, samt planlegging og mulig oppstart av Forsvarets felles programvare og driftssenter.

       Komiteen har for øvrig merket seg at FTDs nye interne organisasjonsstruktur skal være fastsatt og gjennomført i 1999.

Forsvarets boligtjeneste

       Komiteen har merket seg at en for å motivere til boliganskaffelse, har departementet til hensikt å øke lånegrensen i Befalets låneordning del 1. Komiteen er enig i at slike tiltak iverksettes for å stimulere personell til mobilitet. Komiteen vil peke på at en god boligpolitikk er viktig tiltak for å beholde personell i Forsvaret.

Forsvarets forskningsinstitutt

       Komiteen har merket seg at det er foreslått et ekstraordinært investeringstilskudd for å ferdigstille fornyelsen av infrastrukturen på IT-området og for å ivareta de ekstraordinære kostnadene i forbindelse med år 2000-problemet.

Kap. 1719-4719 Fellesinstitusjoner og utgifter/inntekter under Forsvarsdepartementet

       Komiteen viser til de budsjett-tekniske endringer det er redegjort for i proposisjonen.

       Komiteen viser til den betydning det har å ta vare på dokumentasjonen om vår okkupasjonshistorie, jf. B.innst.S.nr.7 (1997-1998). Komiteen viser til at Bergen Forsvarsforening har søkt departementet om midler til å etablere Bergenhus Festningsmuseum i magasinbygget på Koengen. Komiteen ser positivt på denne søknaden, og foreslår en bevilgning på 2 mill. kroner til dette i 1999, fulgt opp med en tilsvarende bevilgning i det påfølgende budsjettår. Komiteen vil i forståelse med departementet foreslå å redusere kap. 1719 post 43 med 2 mill. kroner, mens kap. 1795 post 72 foreslås økt tilsvarende.

Kap. 1720-4720 Felles ledelse og kommandoapparat

       Komiteen har merket seg at posten reelt er økt med ca 27,5 mill. kroner.

       Komiteen viser til at Regjeringen gjennom Langtidsmeldingen varslet at innsparingspotensialet i den nye organiseringen av Forsvarets øverste ledelse skulle realiseres i planperioden, og at ledelsesapparatet skal dimensjoneres for å muliggjøre reduksjon i driftsutgiftene. Komiteen viser videre til at Regjeringen gjennom Langtidsmeldingen signaliserte at organiseringen av Forsvarets øverste militære ledelse skulle utvikles videre.

       Komiteen er kjent med at et innledende arbeid er i gang for å se på en omorganisering av Forsvarets ledelse. Komiteen imøteser en rask avklaring av disse forholdene slik at Langtidsmeldingens intensjon kan oppnås.

Kap. 1725-4725 Fellesinstitusjoner og utgifter/inntekter under Forsvarets overkommando

       Komiteen har merket seg at kapitlet er tilført midlene fra tidligere kap. 1793 Voksenopplæringen og kap. 1798 Forsvarets ressursorganisasjon.

       Komiteen viser til at totale driftsutgifter på kapitlet er på mer enn 1 mrd. kroner. Komiteen vil peke på behovet for en sterkere synliggjøring av utviklingen i driftsutgiftene for de enkelte felter og institusjoner som inngår i det nye kapitlet, med spesiell vekt på Voksenopplæringen, Velferdstjenesten og Forsvarets ressursorganisasjon, jf. også merknad under kap. 42 Forsvarets ombudsmannsnemnd.

       Komiteen har merket seg at det skal gjøres en ny vurdering av den framtidige kommandotilknytning for Forsvarets Studiesenter Nord-Norge, og at den framtidige kommandotilknytning vil ta høyde for at studiesenteret skal konsentrere seg om personellet som tjenestegjør i Nord-Norge og deres familier. Komiteen imøteser å bli informert om denne utviklingen.

       Komiteen har merket seg at det langsiktige målet om 1.000 lærlinger innen år 2000 kan bli vanskelig å nå med redusert førstegangstjeneste som foreslått i proposisjonen. Komiteen viser her til sine merknader om førstegangstjenesten i kap. III, samt hovedprioriteringer under kap. V.

       Komiteen har merket seg at det fra dette budsjettåret er innført differensierte minimumssatser pr. tjenestegjørende dag og at minimumssatsen er øremerket til velferdstiltak. Komiteen er tilfreds med dette. Komiteen har merket seg at departementet synes å mene at fordelingshensynet ikke krever at Velferdstjenesten skilles ut som eget budsjettkapittel. Komiteen finner imidlertid å fastholde behovet for en overordnet oversikt og styring av Forsvarets innsats på velferdssektoren, og vil anmode om at de differensierte minimumssatser blir synliggjort og eventuelt kommentert i de årlige budsjettforslagene. Det forutsettes at regnskapsreglene sikrer ensartet regnskapsføring av utgiftene til velferdsformål.

Kap. 1731-4731 Hæren

       Komiteen har merket seg at post 01 i proposisjonen er reelt redusert med ca 141,5 mill. kroner hovedsakelig som følge av redusert førstegangstjeneste.

       Komiteen viser til sine merknader under del III Hovedmål og prioriteringer. Komiteen legger til grunn at alle vernepliktige som tilfredsstiller kravene kalles inn også i 1999, og at førstegangstjenesten, inkludert tjenestetidens lengde, gjennomføres i samsvar med gjeldende opplegg og regler som Stortinget tidligere har vedtatt. Komiteen viser til at på denne bakgrunn er det nødvendig å foreslå kapitlets post 01 styrket med 181 mill. kroner.

       Komiteen har merket seg at arbeidet med å etablere den vedtatte krigsstrukturen fortsetter også i 1999, og at omorganiseringen av 6. divisjon fortsatt blir prioritert slik at ny divisjonsstruktur vil være etablert innen år 2000.

       Komiteen har videre merket seg at Hærens øvrige krigsstruktur i hovedsak er på plass, men at det tar tid å tilføre avdelingene det nødvendige materiell. Komiteen understreker nødvendigheten av at hele krigsstrukturen etableres som forutsatt i tidligere vedtatte planer både med hensyn til personell, materiell og øving.

       Komiteen er innforstått med at Hæren konsentrerer hoveddelen av sin øvingsvirksomhet til deltagelse i øvelse Battle Griffin i 1999.

Kap. 1732-4732 Sjøforsvaret

       Komiteen har merket seg at post 01 i proposisjonen har blitt foreslått redusert med 90 mill. kroner i 1999.

       Komiteen er opptatt av at personellstyrken skal ha den kvantitet og kvalitet som må til for å kunne sette Sjøforsvaret i stand til å løse oppdrag i krig og fred. Årsverk må styres til prioriterte oppgaver. Den kompetansen som er nødvendig må utvikles.

       Med det altfor store antall befal som er i permisjon, er det allerede i dag problemer med å besette viktige stillinger. Med redusert driftsbudsjett blir det enda flere liggedøgn ved kai, redusert kompetanse og motivering hos personellet.

       Komiteen er opptatt av at Sjøforsvaret skal kunne løse sine overordnete oppdrag om sjøkontroll og kunne delta i internasjonale flåtestyrker i fredsbevarende eller fredsopprettende operasjoner også i fremtiden.

       Komiteen finner på denne bakgrunn det nødvendig å øke Sjøforsvarets driftsbudsjett med 53 mill. kroner.

Kap. 1733-4733 Luftforsvaret

       Komiteen har merket seg at kapitlet i proposisjonen reelt sett er økt med ca 13 mill. kroner, og at dette skyldes i hovedsak ekstra utgifter ifm. overføringsflyging på F-16 i USA og økte utgifter ifm. flytimeproduksjon.

       Komiteen har merket seg de betydelige kostnader det medfører å kvalifisere piloter i USA. Komiteen ber departementet treffe tiltak slik at utdanning av F-16-piloter skjer så kosteffektivt som mulig.

       Komiteen har merket seg at betydelige organisasjonsendringer skal foretas i Luftforsvaret i tråd med Stortingets behandling av Innst.S.nr.245 (1997-1998), jf. St.meld. nr. 22 (1997-1998) og Innst.S.nr.244 (1997-1998), jf. St.prp. nr. 45 (1997-1998).

       Komiteen er bekymret over at stor tilfeldig avgang blant yrkesbefalet i perioden 1995-98 har bidratt til et lavere erfaringsnivå og en ubalanse i Luftforsvarets befalskorps. Komiteen er videre bekymret for Norges evne til å påta seg forpliktelser i henhold til IRF-avdelingen i NATO.

       Komiteen er overrasket over at departementet angir det som et mål for virksomheten i 1998 å minske personellunderskuddet innen teknisk bransje, samtidig som tallene for de forskjellige utdanningskategorier viser en betydelig reduksjon.

       Komiteen har merket seg at det vurderes å utfase F-5-kampfly og P-3N Orionfly, samt nedleggelse av 336-skvadronen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, forutsetter at departementet kommer tilbake til Stortinget med denne saken på et tidligst mulig tidspunkt, og at virksomheten ved skvadronen opprettholdes inntil Stortingets avgjørelse foreligger.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til omtale av saken i proposisjonen.

       Komiteen vil på denne bakgrunn vise til at post 01 foreslås styrket med 66 mill. kroner.

Kap. 1734-4734 Heimevernet

       Komiteen har merket seg at innenfor et stramt totalt driftsbudsjett for Forsvaret er kapitlets post 01 i proposisjonen foruten lønns- og priskompensasjon økt med ca 30 mill. kroner, og at dette skyldes flere tjenestegjørende dager i Heimevernet.

       Komiteen forutsetter at tempoet i kolokalisering for Hærens regimenter og HV-distrikter økes i samsvar med Stortingets tidligere vedtak.

Kap. 1735 Forsvarets etterretningstjeneste

Kap. 1760-4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

       Komiteen har merket seg at Forsvaret i henhold til budsjettproposisjonen skal gjennomføre materiellinvesteringsprosjekt i 1999 for 5.625,1 mill. kroner. Komiteen er oppmerksom på at dette representerer en reduksjon etter at priskompensasjon er trukket ut på 419,2 mill. kroner i forhold til 1998, og at den reelle reduksjonen på materiellinvesteringer i budsjettproposisjonen er på nærmere 7 %.

       Komiteen viser til at Regjeringen gjennom St.meld. nr. 22 (1997-1998) Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1999-2002 (Langtidsmeldingen) anga at for å videreutvikle et nasjonalt balansert forsvar kreves samlede investeringer på omlag 24 mrd. kroner i perioden 1999-2002. Komiteen viser i denne sammenheng til at Regjeringen i Langtidsmeldingen, og som Stortinget sluttet seg til gjennom behandlingen av Innst.S.nr.245 (1997-1998), fastslo at for å opprettholde et troverdig invasjonsforsvar og Forsvarets evne til å løse et bredt spekter av andre nødvendige oppgaver, gir ikke dagens sikkerhetspolitiske situasjon rom for fortsatt svekkede budsjetter.

       Komiteen viser videre til at Regjeringen gjennom Stortingets behandling av Langtidsmeldingen er pålagt å fremme for Stortinget en innarbeiding av alle investeringer slik at den fullstendige investeringsprofil og reviderte måltall gjennom programperioden fremkommer. Komiteen viser til at en slik investeringsprofil skal fremmes innen utgangen av 1998, og imøteser dette. Komiteen vil under behandlingen av investeringsprofilen komme nærmere tilbake til disse forholdene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til sine merknader i Innst.S.nr.245 (1997-1998), jf. St.meld. nr. 22 (1997-1998) om behovet for å investere i nye missiltorpedobåter. Flertallet legger til grunn at man under forutsetning av et tilfredsstillende prøveprosjekt gjennomfører anskaffelsen av nye missiltorpedobåter. For å sikre produksjonskapasiteten knyttet til denne oppgaven er det av stor betydning at et prinsippvedtak kan fattes så tidlig i den nye langtidsprogramperioden som mulig, med sikte på bevilgninger over de årlige budsjettene fra år 2000.

       Regjeringen har i St.meld. nr. 22 (1997-1998) varslet en mulig beslutning om anskaffelse av nye missiltorpedobåter (MTBer) i løpet av perioden 1999-2006. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet avventer regjeringens nærmere redegjørelse vedrørende Forsvarets investeringsprofil og vil vurdere spørsmålet om anskaffelse av nye MTB'er i lys av denne. Disse medlemmer erkjenner imidlertid at det er nødvendig med en streng prioritering av nye prosjekter for at St.meld. nr. 22 (1997-1998) skal kunne realiseres, og at innfasningstidpunktet for MTBer ikke er bare avhengig av kostnader. MTB-prosjektet må også vurderes opp mot usikkerhet vedrørende tekniske løsninger og framdrift i prosjektet Nytt norsk sjømålsmissil (NSM). Disse medlemmer vil derfor komme tilbake til tidspunktet for anskaffelse av MTBer.

       Komiteen viser til at etter Stortingets behandling av rammeområde 8 foreslås det å styrke kapitlet med 100 mill. kroner for å bringe bevilgningene nærmere Langtidsmeldingens intensjoner.

Kap. 1790-4790 Kystvakten

       Komiteen har merket seg at Kystvakten har fått stadig flere oppdrag å utføre.

       Komiteen vil også peke på at Kystvakten i 1999 vil få seg tillagt enda flere oppgaver blant annet gjenom Kystvaktloven som trer i kraft i 1999. Denne loven vil gi Kystvakten utvidede fullmakter til havs og i indre kystfarvann.

       Komiteen har merket seg at NEAFC-avtalen om kontroll av fisket i internasjonale farvann, vil gi Kystvakten nye oppdrag i 1999.

       Komiteen vil også peke på at smugling av alkohol og narkotiske stoffer langs vår langstrakte kyst har vist økende tendenser og at Kystvakten har utført oppgavene på en svært tilfredsstillende måte så langt.

       Komiteen vil på denne bakgrunn øke Kystvaktens driftsbudsjett med 50 mill. kroner.

       Komiteen viser for øvrig til sine merknader under del VII Informasjonssaker med hensyn til Den indre kystvakt (IKV).

Kap. 1791-4791 Redningshelikoptertjenesten

       Komiteen har merket seg at kap. 1791 post 01 i proposisjonen er redusert med 12 mill. kroner i forhold til budsjettet for 1998, og har forstått at dette har sammenheng med at en foreslår at redningshelikoptertjenestens detasjement på Vigra avvikles, samtidig med at det ikke planlegges innleie av redningshelikopter til Oslofjorden.

       Komiteen har videre merket seg at Regjeringen tar sikte på midlertidig å utplassere et av Forsvarets Sea King-helikoptre til Rygge hovedflystasjon for å styrke redningsberedskapen i Oslofjorden og Skagerrak i løpet av 1999.

       Komiteen forutsetter at utplasseringen av redningshelikopter på Rygge vil skje så raskt som mulig i 1999.

       Komiteen har for øvrig merket seg at Justisdepartementet tidlig i 1999 tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om fremtidig basemønster for redningshelikopterne.

Kap. 1792-4792 Norske styrker i utlandet

       Komiteen viser til at Norge har forpliktet seg til å opprettholde en FN-beredskapsstyrke på totalt inntil 2.022 befal og mannskaper for deltakelse i FNs fredsoperasjoner og tilsvarende en beredskapsstyrke på 1 335 befal og mannskaper for deltakelse i NATO-oppdrag utenfor Norge, samt ulike styrkekategorier som kan settes inn i VEU-ledede operasjoner.

       Komiteen har merket seg at Forsvarets opplegg og struktur for internasjonal deltakelse er under vurdering og at en stortingsmelding om emnet vil bli lagt fram i løpet av vårsesjonen 1999.

       Komiteen forutsetter at det i den sammenheng blir lagt spesiell vekt på de erfaringene som er gjort under operasjonene i tidligere Jugoslavia i regi av henholdsvis FN og NATO.

       Komiteen er enig i at Norges engasjement i internasjonale fredsoperasjoner må sees som en integrert del av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Samtidig understreker komiteen nødvendigheten av at kostnaden ved slikt engasjement konsekvent finansieres som tillegg til den ordinære forsvarsrammen, og minner om at Stortinget la dette til grunn under behandlingen av langtidsmeldingen ( St.meld. nr. 22 (1997-1998)) i juni i år.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, peker på at Regjeringen brøt denne forutsetningen i sitt budsjettforslag for kommende år, i det utgiftene for 1. kvartal ble dekket innenfor rammen, mens kostnadene for 2. kvartal, anslagsvis 220 mill. kroner, ble forutsatt dekket innenfor rammen. Flertallet understreker at denne form for budsjettering ikke er tilfredsstillende. Budsjettet skal så langt mulig dekke forventede utgifter.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til regjeringens forutsetninger i Langtidsmeldingen om at internasjonale fredsoperasjoner fra budsjettåret 1999 skulle finansieres utenfor forsvarsrammen. Disse medlemmer tar til orientering at regjeringen av økonomiske grunner har utsatt iversettelsen av dette til 2. halvår 1999.

       Komiteen viser til at i henhold til avtalen mellom Regjeringen og stortingsflertallet vil Regjeringen komme tilbake til budsjetteringen av internasjonale operasjoner i revidert nasjonalbudsjett og i omgrupperingsproposisjonen for 1999 for å bringe dekningen av utgiftene i samsvar med intensjonene i Langtidsmeldingen.

       Komiteen tar til etterretning at engasjementet i Sør-Libanon (UNIFIL) avvikles innen utgangen av 1998.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet var uenig i beslutningen om en ensidig norsk avvikling av engasjementet i Sør-Libanon, og mener det i fremtiden er viktig at slike beslutninger er forankret i en felles FN-koordinert strategi.

       Komiteen viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1998-1999) hvor det foreslås at den norske deltakelsen i FNs preventive fredsoperasjon (UNPREDEP) i Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia (FYROM) utvides til 160 personell og at dette finansieres ved et tillegg til forsvarsrammen for 1999 på 60 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1998-1999).

       Komiteen har merket seg at det norske bidraget til NATO-styrken SFOR i Bosnia forutsettes videreført omtrent på dagens nivå.

       Komiteen har merket seg opplegget for utdanning og trening forut for oppdrag og at dette nå er rettet mot NATO konseptet og de endringer dette medfører i forhold til tidligere hvor konseptet har vært rettet mot FN. For å redusere problemene med vanskelige ettervirkninger av deltagelse i internasjonale militære operasjoner understreker komiteen betydningen av en grundig vurdering av kandidatene til slik tjeneste samt god oppfølgning av eventuelle fysiske og psykiske ettervirkninger.

Kap. 1795-4795 Kulturelle og allmennyttige formål

       Komiteen er enig i økningen under kap. 1795 som i hovedsak gjelder 700-års jubileet til Akershus Festning. Komiteen ser dette som en positiv mulighet til å formidle kunnskap om Forsvarets historie i Norge, spesielt for barn og unge. Komiteen støtter også tilstrebelsen med å få utstillingen om Kong Karl Johans liv og virke til Forsvarsmuseet i 1999.

       Komiteen viser til omtale under kap. 1719 vedrørende bevilgninger til Bergenhus Festningsmuseum.

Tilskudd til kommuner

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er enig i de forslag til tilskudd som departementet har foreslått.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

       « Det opprettes ikke 7 nye stillinger ved Forsvarets musikk i 1997. »

       « Prosjekttilskudd til Troms fylkeskommune over 3 år med oppstart i 1999 bifalles ikke. »

Overføringer til andre

       Komiteen er enig i de overføringer som er foreslått.

Kap. 4799 Militære bøter

Kap. 2463 Forsvarets bygningstjeneste

       Komiteen vil understreke at det i plan- og gjennomføringsprosessen av prosjekter er viktig at definisjonsfasen og oppdragsbeskrivelsen blir nøye gjennomgått for å hindre unødvendige fordyringer av prosjekter.