B.innst.S.nr.12 (1998-1999)
Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 under rammeområde 17 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet.

4. Merknader til budsjettkapitler på utdanningsområdet

       Når det gjelder kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

4.1 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet - administrasjon

       Programkategori 07.10 Administrasjon omfatter Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, statens utdanningskontorer og Samisk utdanningsråd. Tilskudd til trossamfunn m.v. og privateide skole- og kirkebygg utgiftsføres også her.

       Departementets budsjettforslag gir omtrent samme aktivitetsnivå i 1999 som året før. Departementet vil i forbindelse med meldingen om likeverdig opplæring og nasjonalt vurderingssystem også ta opp oppgave- og ansvarsfordelingen innenfor den sentrale utdanningsadministrasjonen.

Kap. 200 Kirke-, utdannings, og forskningsdepartementet

       Departementet foreslår en bevilgning på kr 157.158.000 under dette kapitlet, jf. også kap. 299.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil spesielt understreke viktigheten av å prioritere arbeidet med stortingsmeldingen om likeverdig opplæring i tråd med enhetsskolens prinsipper og et vurderingssystem for grunnskolen og videregående opplæring. Meldingen vil være et viktig grunnlag for en bred vurdering av situasjonen og kvalitet i norsk skole og for videre kvalitetsutviklingsarbeid. Det er viktig at den enkelte skole gis mulighet til selv å definere målene, sett i forhold til den enkelte elevs forutsetninger og læreplanverket.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at den beste vurdering er den som vokser frem fra det enkelte skolemiljø. Den skole som er trygg på egne målinger og vurderingssystemer der målene er klare, vil også være en skole som vil takle på en god måte også å bli vurdert av eventuelle eksterne rådgivere.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre understreker viktigheten av at departementet prioriterer arbeidet med utformningen av et nasjonalt vurderingssystem for grunnskolen, slik at Stortinget får anledning til å behandle den varslede melding i løpet av våren 1999. Disse medlemmer understreker også viktigheten av at den varslede melding om Reform 94 legges frem etter den timeplan som er forutsatt.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil spesielt understreke viktigheten av at man prioriterer arbeidet med stortingsmelding om likeverdig opplæring i tråd med enhetsskolens prinsipper og et nasjonalt vurderingssystem for grunnskolen og videregående opplæring. Meldingen vil være et viktig grunnlag for en bred vurdering av situasjon og kvalitet i norsk skole og for videre kvalitetsutviklingsarbeid. Disse medlemmer vil understreke at alle tiltak i et nasjonalt vurderingssystem må ha som siktemål å stimulere og støtte opp om det lokale kvalitetsutviklingsarbeidet i den enkelte skole.

       Komiteen understreker også viktigheten av at man prioriterer arbeidet med den bebudede stortingsmeldingen om Reform 94.

       Komiteen vil også understreke viktigheten av arbeidet med år 2000-problematikken - både i forhold til departementets egne systemer og i forhold til informasjonsarbeidet i forhold til ytre etat. Komiteen har merket seg at Statens lånekasse for utdanning arbeider intensivt med problematikken.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, henviser til budsjettforliket mellom disse partier og til den vedtatte rammen for rammeområde 17. I samsvar med dette vil disse medlemmer redusere post 01 med 3,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknader under kap. 255 og fremmer forslag om en økning av kap. 200 post 21 på 15 mill. kroner til prosjekt om realkompetanse innen etter- og videreutdanning.

       Disse medlemmer viser til merknader om inneklima under kap. 229 og fremmer forslag om en økning på 2,5 mill. kroner over kap. 200 post 21 i henhold til disse.

       Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, der Arbeiderpartiet støttet Regjeringens opprinnelige forslag til drift av departementet. Disse medlemmer vil bemerke at siden regjeringspartiene gjennom forliket inngått med Fremskrittspartiet og Høyre finner reduksjonen til drift av departementet fullt forsvarlig, vil ikke disse medlemmer motsette seg reduksjonen.

       Disse medlemmer viser videre til at avtalen mellom Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Høyre og Fremskrittspartiet fører til et kutt på 328 mill. kroner på den offentlige utdanningen. Disse medlemmer har derfor ingen mulighet til å følge opp dette.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener primært at departementets driftsutgifter bør reduseres ytterligere. Dette kan gjøres ved generell effektivisering og reduksjon i forvaltningen. En innsparing på i overkant av 3 % på kapitlet bør nås gjennom å holde igjen på nyansettelser (naturlig avgang/ansettelsestopp) og/eller generelle innsparings- og effektiviseringstiltak.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det nå er tid for å sette sterkere fokus på kvaliteten i skolen og høyere utdanning. Disse medlemmer går inn for at det utarbeides en bred tilstandsrapport om norsk skole og høyere utdanning. Her skal innhold, resultater, kvalitet på undervisningen, likestilling, etter- og videreutdanning for lærere, fysisk forfall, elevenes arbeidsmiljø og forskjeller mellom kommuner, regioner og utdanningsinstitusjoner vurderes i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Disse medlemmer ønsker at Stortinget får en slik tilstandsrapport forelagt med jevne mellomrom, i alle fall en gang hver stortingsperiode.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Regjeringen bes legge fram for Stortinget en bred tilstandsrapport om skolen og høyere utdanning med jevne mellomrom, der forhold som innhold, resultater kvalitet på undervisningen, likestilling, etter- og videreutdanning for lærere, fysisk forfall, elevenes arbeidsmiljø og forskjeller mellom kommuner, regioner og utdanningsinstitusjoner vurderes i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. »

Kap. 203 Statens utdanningskontorer

       Departementet foreslår en bevilgning på kr 135.259.000 under dette kapitlet.

       Komiteen har merket seg at utdanningskontorene i perioden 1997-98 har vært aktivt engasjert med oppgaver i forbindelse med gjennomføringen av Reform 94 og Reform 97. Ved siden av utarbeidelse av tilstandsrapporter for grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring vil oppfølging og evaluering av de to store reformene fortsatt stå sentralt.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, henviser til budsjettforliket mellom disse partier og til den vedtatte rammen for rammeområde 17. I samsvar med dette vil flertallet redusere post 01 med 3,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på det merarbeid som er tillagt Statens utdanningskontor i Hordaland som koordinator for fengselsundervisning. Disse medlemmer forutsetter at bemanningsplanen tar hensyn til dette.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett, der en støttet Regjeringens opprinnelige forslag til Statens utdanningskontorer. Disse medlemmer vil bemerke at siden regjeringspartiene gjennom forliket inngått med Fremskrittspartiet og Høyre finner reduksjonen til drift av Statens utdanningskontorer faglig forsvarlig, vil disse medlemmer ikke motsette seg reduksjonen.

       Disse medlemmer viser videre til at avtalen mellom Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Høyre og Fremskrittspartiet fører til et kutt på 328 mill. kroner på den offentlige utdanningen. Disse medlemmer har derfor ingen mulighet til å følge opp dette.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går primært inn for å redusere kontorenes driftsutgifter ytterligere. Disse medlemmer ser det som ønskelig å begrense ekspansjonen på dette feltet gjennom en innsparing på utgiftssiden på 7,4 %.

       Disse medlemmer henviser til budsjettavtalen og støtter avtalens reduksjon av kapittelet med 3,5 mill. kroner. Imidlertid vil disse medlemmer vise til at det i St.prp. nr. 1 (1998-1999) beskrives en omlegging av utdanningskontorenes arbeidsfelt for å øke inntjeningen. Disse medlemmer kan ikke se at en slik omlegging styrker utdanningskontorenes selvstendige arbeid som avgjørelsesmyndighet i en rekke saker. Den beskrevne omlegging, som motiveres av økt inntjening, styrker disse medlemmers syn om at utdanningskontorene kan reduseres vesentlig.

       Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til at Høyres alternative budsjett for 1999 ville innebære en reduksjon i bevilgningen til de statlige utdannelseskontorer med 25 mill. kroner, under henvisning til at kontorenes oppgaver bør avgrenses og konsentreres om oppgaver knyttet til grunnskolen. Disse medlemmer vil komme tilbake til utdannelseskontorenes fremtidige oppgaver i forbindelse med behandlingen av spørsmålet om nytt nasjonalt vurderingssystem.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil opprettholde bevilgningen på samme nivå som foreslått av Regjeringen.

Kap. 206 Samisk utdanningsråd

       Departementet foreslår en bevilgning på kr 23.676.000 under dette kapitlet.

       Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til rammevedtaket og støtter dette. Imidlertid vil disse medlemmer vise til at kapittelet er knyttet opp til drift av samisk utdanningsråd (SUR). I tillegg gis det over denne post tilskudd til produksjon og utvikling av læremidler etter L97 på samisk. Etter disse medlemmers prinsipielle syn må denne posten sees i sammenheng med kap. 244 og kap. 221. I forhold til antall samiske barn i de samiske bosettingsområder er denne posten meget stor. Disse medlemmer ønsket i sitt opprinnelige budsjettforslag ut fra prinsippet om likeverd blant landets barn å redusere posten betydelig.

Kap. 210 Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide skole- og kirkebygg

       Departementets bevilgningsforslag under dette kapitlet er kr 73.779.000, vesentlig regelstyrte overslagsbevilgninger til tros- og livssynssamfunn. En ny post 74 Tilskudd til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn foreslås opprettet med kr 250.000, jf. også Innst.S.nr.225 (1996-1997).

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at slike institusjoner bør finansieres av de ulike livssyns- og trossamfunn og foreslår at bevilgningene over post 73 og 74 utgår.

       Disse medlemmer går imot at det offentlige skal gi tilskudd til privateide skole- og kirkebygg (post 75).

4.2 Grunnskolen

       Programkategori 07.20 Grunnskolen omfatter statlige tilskudd til grunnskolen utenom overføringene gjennom inntektssystemet. Tilskuddene gjelder skolefritidsordninger, det samiske utdanningsområdet, undervisning for fremmedspråklige elever, kvalitets- og kompetanseutvikling m.v.

       De statlige midlene til finansiering av grunnskolen overføres ellers i hovedsak gjennom rammetilskuddet til kommunene over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Departementet foreslår å øke bevilgningen til grunnskolen med 6 %. Økningen gjelder kompensasjon for økte investeringskostnader i forbindelse med Reform 97.

       Departementet vil fremme en melding om likeverdig opplæring i tråd med enhetsskolens prinsipper og et nasjonalt vurderingssystem for grunnskolen og den videregående opplæringen. Departementet tar sikte på at meldingen kan legges frem våren 1999. Arbeidet med å evaluere Reform 97 er satt i gang.

Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen

       Departementet foreslår en bevilgning på kr 1.287.508.000 under dette kapitlet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, henviser til budsjettforliket mellom disse partier og til den vedtatte utgiftsramme for rammeområde 17. Flertallet vil i samsvar med dette redusere bevilgningene under dette kapittel med til sammen 151 mill. kroner, kfr. de enkelte poster nedenfor.

       Flertallet er oppmerksom på de problemer mange skoler sliter med i forhold til elevenes arbeidsmiljø og dårlige inneklima.

       Flertallet viser til at dette problemområdet er omtalt i St.prp. nr. 1 (1998-1999) og at det er nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som skal vurdere rettstilstand og ulike bestemmelser i forbindelse med elevenes arbeidsmiljø. Utredningen fra utvalget skal legges fram i desember 1998.

       Flertallet peker på kommunenes ansvar for å godkjenne skoler og barnehager etter forskrift om miljøretta helsevern innen utgangen av dette året.

       Flertallet ser fram til at Regjeringen vil legge fram for Stortinget eventuelle tiltak og rettslige reguleringer som vil være nødvendig for å bedre elevenes arbeidsmiljø (jf. brev fra statsråden til Arbeiderpartiets stortingsgruppe).

       I forbindelse med den varslede stortingsmelding om nasjonalt vurderingssystem for grunnskolen og den videregående skolen vil flertallet m.a. komme tilbake til forhold vedrørende arbeidsmiljø og kvalitet i undervisningen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at en undersøkelse Norsk Lærerlag har gjort, viser at 150 grunnskoler kan bli nedlagt neste år. Vi kan nå stå foran en mer omfattende skolenedleggelse enn det som har vært vanlig de siste årene. Det nye er dessuten at skolenedleggelse ikke lenger er en sak for mindre kommuner med spredt befolkning. Vanskelig økonomi er dessuten i sterkere grad brukt som argument for skolenedleggelse. Disse medlemmer mener signalene er alarmerende og må tas på alvor. Disse medlemmer viser til at grendeskolene er spesielt utsatt. Ifølge Landslaget for udelte og fådelte skoler har det årlig blitt lagt ned 40-50 grendeskoler siden 1986. Når skolen legges ned vil det kunne føre til fraflytting fra distriktet. Andre ulemper er at elevenes arbeidsdag forlenges på grunn av lang transport til og fra skolen.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak på bakgrunn av skolenedleggelser i kommunene. Det er spesielt viktig at en får drøftet årsakene til nedleggelse og hvilken rolle og ansvar staten har. Stortinget bør få anledning til å drøfte saken i god tid før behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at formålet med post 64 Undervisning i finsk, er å bidra til at kommuner spesielt i Troms og Finnmark gir elever med kvensk-finsk bakgrunn opplæring i finsk som andrespråk og til å styrke lærernes kompetanse i finsk. Disse medlemmer viser i den forbindelse til opplæringslova § 2-7 og § 6-2, og mener primært at posten bør utgå, da dette gjelder en folkegruppe som innvandret til Norge for meget lenge siden og burde være integrert som norske statsborgere.

       Disse medlemmer viser til sine merknader ovenfor og under kap. 206. Kriteriene for tilskudd til det samiske utdanningsområdet er endret fra og med skoleåret 1998/99. Dette gjelder spesielt for de kommuner som følger L97S og for klasser der det gis opplæring i samisk. Disse medlemmer mener primært at post 64 bør reduseres i samsvar med det som er beskrevet tidligere.

       Disse medlemmer viser til at Stortinget ved lov av 19. juni 1997 nr. 83 har vedtatt at alle kommuner, alene eller i samarbeid med andre kommuner, skal ha et musikk/kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet ellers - og at det gis tilskudd til dette formål over post 67 og 70.

       Disse medlemmer vil understreke at man ser svært positivt på at barn og unge gis tilbud innenfor musikk og kultur. Disse medlemmer er imidlertid imot lovfestingen og bevilgninger til dette formål da dette ikke kan anses som en prioritert oppgave innenfor en utdanningssektor med knappe ressurser, jf. Fremskrittspartiets alternative budsjett.

       Disse medlemmer vil også bemerke at tilskuddsordningen, slik den i dag er utformet, ikke gir et tilbud til alle barn - og således legger opp til en forskjellsbehandling.

       Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om opphevelse av lov av 19. juni 1997 nr. 83 (om musikk og kulturskoler). »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at et av de aller viktigste tiltakene i grunnskolen vil være å senke elevtallet i klassen. Dette vil gi lærerne bedre tid til hver enkelt elev, og dermed økt kvalitet på undervisningen. Dette medlem vil peke på at Sosialistisk Venstreparti på sikt har en målsetning om et elevtak på 20 elever i klassen. Dette medlem ønsker en gradvis nedtrapping for å oppnå dette. Dessverre fører den vedtatte rammen på dette budsjettet til at dette medlem ikke kan foreslå en nedtrapping i budsjettåret 1999. Når det gjelder IT i skolen, viser dette medlem til merknader under kap. 249 og foreslår en bevilgning på 30 mill. kroner til IT-utstyr over ny post 31 IT-utvikling i grunnskolen.

Virkemiddeltiltak i Nord-Norge (post 60)

       Komiteen henviser til at den nåværende virkemiddelordning gjelder fram til 31. juli 2003, og har merket seg at ordningen vil bli evaluert innen utløpet av perioden.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, vil redusere post 60 med 6 mill. kroner, jf. ovenfor.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine alternative budsjetter, som ga støtte til Regjeringens opprinnelige budsjett.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser videre til at forliket mellom regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre har konkludert med at det er forsvarlig å redusere post 60 med 6 mill. kroner. Disse medlemmer vil derfor ikke gå imot reduksjonen.

       Disse medlemmer viser videre til at avtalen mellom Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Høyre og Fremskrittspartiet fører til et kutt på 328 mill. kroner på den offentlige utdanningen. Disse medlemmer har derfor ingen mulighet til å følge opp dette.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det vises til at distriktspolitiske begrunnelser fører til en økonomisk forskjellsbehandling av barn i grunnskolen, ved forskjellige typer virkemiddelpakker. Disse medlemmer viser til at det faktisk er like store rekrutteringsproblemer i for eksempel sentrale strøk av Østlandet som det er i Nord-Norge, i tillegg rammes et vesentlig større antall barn. Disse medlemmer peker på at landet har et betydelig rekrutteringsproblem når det gjelder lærere på forskjellige nivå i skoleverket og er derfor av den oppfatning at virkemiddelpakker for enkelte deler av landet er å skyve problemene foran seg. Disse medlemmer har derfor redusert posten med 50 % med tanke på avvikling.

Skolefritidsordninger (post 63)

       Komiteen henviser til at Stortinget i vårsesjonen 1998 har innarbeidet lovregler om skolefritidsordningen i grunnskoleloven og opplæringsloven, og henviser til de respektive partiers merknader i Innst.O.nr.64 (1997-1998) og Innst.O.nr.70 (1997-1998).

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, vil redusere post 63 med 125 mill. kroner. jf. ovenfor.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-1999) om å redusere tilskuddet til skolefritidsordninger med 10 %, noe som innebærer en reduksjon på kr 7.250.000 i forhold til inneværende års budsjett. I budsjettforliket med Høyre og Fremskrittspartiet tas det ytterligere 125 mill. kroner fra denne posten. Det innebærer at staten reduserer sitt tilskudd til skolefritidsordningen med over 132 mill. kroner eller noe i underkant av 30 %.

       Disse medlemmer viser til at dersom en også tar med Regjeringens forslag om å tilleggsbevilge 5 mill. kroner til skolefritidsordningen på inneværende års budsjett, jf. St.prp. nr. 22 (1998-1999), vil reduksjonen bli enda større. Begrunnelsen for tilleggsforslaget er et forventet merforbruk på denne posten i forhold til bevilgningene fordi tallet på elever i skolefritidsordninger er høyere enn forutsatt. Også sett på denne bakgrunn er det etter disse medlemmers oppfatning helt uakseptabelt å redusere bevilgningene på denne posten.

       Disse medlemmer viser til at Stortinget våren 1998 vedtok å lovfeste skolefritidsordningen. I loven heter det bl.a. at kommunene skal ha et tilbud om skolefritidsordninger før og etter skoletid for 1-4. klassetrinn. Det ble også vedtatt at ordningen skulle finansieres gjennom en tredeling av utgiftene mellom stat, kommune og brukere.

       Den foreslåtte reduksjonen vil sterkt redusere kommunenes muligheter til å oppfylle lovens intensjon om at alle barn som trenger det skal få tilbud om skolefritidsordninger. Den vil føre til økte utgifter for kommuner og foreldre. Disse medlemmer frykter at kommunene vil se seg nødt til å legge ned plasser i skolefritidsordningen og/eller redusere kvaliteten på tilbudet. Disse medlemmer viser til at loven slår fast at skolefritidsordningen skal legge til rette for lek, kultur og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos elevene. Det legges også vekt på at funksjonshemmede barn skal gis gode utviklingskår. Kommunenes mulighet til å oppfylle loven blir nå redusert.

       Disse medlemmer viser til at foreldrebetalingen fra før er høy i mange kommuner. Høy foreldrebetaling er den største hindringen for deltakelse i skolefritidsordninger. Det er derfor viktig at foreldrebetalingen ikke blir for høy, slik at den ikke ekskluderer barn som har behov for omsorg og tilsyn før og etter skoletid. Disse medlemmer viser til at forslaget om en reduksjon av statens tilskudd med omlag 30 %, vil utelukke mange barn fra skolefritidsordningen, noe som igjen kan føre til flere nøkkelbarn. Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere hva som kan gjøres for å sikre at de mest utsatte gruppene får delta i skolefritidsordningen.

       Disse medlemmer viser til at skolefritidsordningen skal være et pedagogisk tilbud til alle barn på 1.-4. klassetrinn, og at elevenes rett til skolefritidsordninger skal lovfestes. Disse medlemmer vil også at det skal settes et tak på foreldrebetalingen slik at den ikke blir så høy at den utelukker barn som har behov for omsorg og tilsyn etter skoletid. Disse medlemmer viser til sine forslag og merknader da Stortinget behandlet lovregulering av skolefritidsordningen, jf. Innst.O.nr.64 (1997-1998).

       Disse medlemmer går imot reduksjonen på 132 mill. kroner av det statlige tilskuddet til skolefritidsordninger og fremmer forslag i tråd med dette.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære syn på SFO, som er omtalt under avsnittet hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet. Disse medlemmer viser for øvrig til budsjettavtalen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til at Høyre i sitt forslag til alternativt budsjett for 1999 kombinerte forslag om øket timetall i grunnskolen med forslag om en betydelig reduksjon i den statlige støtten til skolefritidsordninger.

Undervisning for fremmedspråklige elever (post 65)

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, vil redusere post 65 med 20 mill. kroner, jf. ovenfor.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil be Regjeringen legge fram en melding om situasjonen for de fremmedspråklige elevene i grunnskolen og hva som kan gjøres for å bedre den totale opplæringssituasjonen sett i relasjon til opplæring i norsk og morsmålsopplæringen.

       Disse medlemmer legger stor vekt på at norskundervisningen for fremmedspråklige elever må være så god som mulig. Disse medlemmer mener det har stor betydning for språkforståelse og egen identitet med fortsatt opplæring for fremmedspråklige i eget morsmål. Flertallets forslag til bevilgning til dette formålet betyr at tilbudet reduseres med om lag 10 %.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går imot at flertallet reduserer posten med 20 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre anser morsmålsopplæring som et nødvendig tilbud for å innrømme alle elever retten til tilpasset opplæring. Det å beherske sitt eget språk er en viktig forutsetning for en god språkutvikling som igjen gir elevene nødvendig grunnlag for å lære norsk. Morsmålsopplæring er således et redskap med formål å lette elevenes utviklings- og utdanningsmuligheter. Disse medlemmer viser til den varslede stortingsmeldingen om morsmålsopplæring og forutsetter at Regjeringen i denne legger opp til en bedre målretting av midlene utfra den enkelte elevs forutsetninger.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at halvårseffekten for morsmålsundervisning er beregnet til 94 mill. kroner. Hoveddelen av denne bevilgningen brukes på undervisning i norsk for språklige minoriteter. Disse medlemmer slutter seg til denne bruken. Post 64 er derfor i Fremskrittspartiets primære budsjettforslag redusert med halvårseffekten av morsmålsundervisningen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til at Høyre i forslaget til alternativt statsbudsjett fulgte den linjen Høyre har fulgt i de senere årene: Forslag om å fjerne det statlige tilskuddet til morsmålsopplæring, kombinert med forslag om å styrke norskopplæringen og tilskudd til morsmålsopplæring i regi av innvandrernes egne organisasjoner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningen til norskundervisning for fremmedspråklige elever med 10 mill. kroner.

Kap. 222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat

       Departementet foreslår en bevilgning på kr 47.968.000 under dette kapitlet.

       Komiteen slutter seg til proposisjonen.

Kap. 228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen

       Departementet foreslår en bevilgning på kr 135.837.000 under dette kapitlet. Ut over dette foreslås en tilsagnsfullmakt på inntil 25 mill. kroner til kvalitetsutvikling i skolen.

       Komiteen flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til proposisjonen. Flertallet merker seg at departementets viktigste satsingsområder i 1999 er å sikre gjennomføringen av Reform 97, evaluere reformen og å styrke og utvikle områder som vil stå sentralt i den videre utviklingen av grunnskolen de nærmeste årene.

       Flertallet vil for øvrig understreke betydningen av at arbeidet for et godt og trygt skolemiljø uten vold og mobbing blir videreført gjennom erfaringskonferanser sentralt og elev- og nettverkskonferanser regionalt, og ser det som positivt at dette arbeidet blir sett i sammenheng med kompetansehevingsprogrammet for PP-tjenesten og skoleledere.

       Flertallet merker seg at kompetanseutviklingen av personalet i grunnskolen og forsknings- og utviklingstiltak videreføres, og at det er avsatt 72 mill. kroner til kompetanseutvikling knyttet til Reform 97.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at arbeidet for et godt og trygt skolemiljø uten vold og mobbing vil bli ført videre. Vold og mobbing er et økende problem ved mange skoler, noe som er svært bekymringsfullt. Disse medlemmer mener det må satses på flere områder for å hindre vold og mobbing i skolen, og viser til at det må satses bredt på det forebyggende arbeidet. Disse medlemmer mener også at flere voksne personer i skolen vil redusere problemet. Disse medlemmer vil be Regjeringen vurdere om det kan være hensiktsmessig at også andre grupper kan bistå lærerne med å gjøre skolehverdagen bedre.

       Disse medlemmer vil be departementet følge utviklingen nøye og fremme nødvendige forslag som kan redusere vold og mobbing i skolen.

       Disse medlemmer mener det beste kriminalforebyggende tiltak er å mobilisere barn, unge og deres foreldre til aktiv deltakelse i skole og nærmiljø.

       Utfordringen er, slik disse medlemmer ser det, å skape miljøer der elever, lærere og foreldre bryr seg om å legge grunnlaget for en sunn skolekultur der det er:

       Disse medlemmer mener at departementet bør ta kontakt med de kommuner som har skoler der det haster med å etablere motkultur mot vold og rasisme. Disse medlemmer mener det bør utprøves prosjekter der « utsatte » skoler tilføres ekstra lærerressurser og at en samtidig vurderer å tilføre skolemiljøer også personer med flerkulturell bakgrunn.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen å sette i gang forsøk med utvidet voksenkontakt i spesielt utsatte skoler. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at Regjeringen vil åpne for forsøk med vurdering uten bruk av karakterer på ungdomstrinnet. Disse medlemmer vil advare mot å åpne for en karakterfri ungdomsskole, og minner om at komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, under behandlingen av evalueringsmeldingen høsten 1996 (kfr. Innst.S.nr.96 (1996-1997)) bl.a. gav uttrykk for følgende når det gjelder vurdering på ungdomstrinnet: « Vurdering uten karakterer gjelder som på tidligere trinn, og sammen med vurdering med karakterer skal dette gi en helhetlig elevvurdering ». Disse medlemmer konstaterer at forslaget om å åpne for forsøk med karakterfri ungdomsskole svekker muligheten for en helhetlig elevvurdering, hvis man legger flertallets egne kriterier til grunn.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at alle som har vært i yrkeslivet en tid vet at man kontinuerlig blir evaluert og bedømt for sine kunnskaper, innsats og arbeid. Arbeidsgivere, kunder, tjenestemottakere osv. bedømmer ikke med å gi karakterer fra S til LG eller fra 6 til 1, men gjør man en dårlig jobb kan konsekvensen for virksomheten man jobber i bli stor, og kundene kan lide.

       Disse medlemmer registrerer at konkurransen om arbeidsplasser og studieplasser er stor, både nasjonalt og internasjonalt. Elever bør settes inn i denne konkurranse- og kompetansesituasjonen så tidlig som mulig. Karakterer er altså sentralt i forberedelse for det som venter den enkelte når man kommer ut i yrkeslivet.

       Disse medlemmer mener at det er viktig at elevene får en kontinuerlig tilbakemelding på sin innsats og fagkunnskap i forhold til pensum. Dette gjøres best gjennom et mest mulig objektivt system for elevvurdering, og til dette er karaktersystemet det klart beste. Disse medlemmer mener også at karakterer er det beste alternativ i forhold til hvilke kvalifikasjoner som skal vektlegges ved opptak til høyere utdanning, og ved jobbsøkning (særlig for nyutdannede).

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om innføring av fagkarakterer i alle fag på skolen fra og med 5. klasse. »

       Komiteens medlem fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at kvalitetsforbedringer i skolen er avhengig av gode etterutdanningsmuligheter. Ikke minst er dette viktig i forhold til innføringen av Reform 97. Reformen vil bl.a. kreve innføring av en delvis ny pedagogikk i forbindelse med senket skolestart, en ny lærerplan for hele grunnskolen og et nytt evalueringssystem.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sin økning til etterutdanning på andre kapitler.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser post 21 som en sekkepost. Disse medlemmer vil prioritere etter- og videreutdanning av lærere, som et ledd i en kvalitetsutvikling i grunnskolen, jf. Fremskrittspartiets alternative budsjett.

       Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til at etterutdannelse for lærere - både i grunnskolen og den videregående skole - er et prioritert område i Høyres alternative budsjett, med en økning på 40 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Siden Høyres budsjettalternativ ble nedstemt i finansdebatten, blir ikke forslaget tatt opp i denne innstilling.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at de midler som er bevilget til etterutdanning for lærere er utilstrekkelig og foreslår derfor å øke bevilgningene med 20 mill. kroner.

Kap. 229 Andre formål i grunnskolen

       Departementet foreslår en bevilgning på kr 609.966.000 under dette kapitlet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, henviser til budsjettforliket mellom disse partier og til den vedtatte rammen for rammeområde 17. I samsvar med dette vil flertallet redusere post 63 med 50 mill. kroner. Flertallet viser til statsrådens svarbrev av 30. november 1998 til Arbeiderpartiets stortingsgruppe, der det framgår at avviklingen av tilskuddsordningen ett år tidligere enn planlagt ikke vil ha vesentlig innvirkning på utstyrssituasjonen i skolen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at utdanningsreformen med skolestart for 6-åringer er gjennomført, og viser videre til at reformen er positivt mottatt i ulike miljøer. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig å gi barna opplæring av høy kvalitet. I denne forbindelse viser disse medlemmer til Innst.S.nr.183 (1996-1997), hvor komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Christiansen, gikk inn for at det skulle bevilges i alt 150 mill. kroner som forutsettes benyttet til tilleggslitteratur fordelt over perioden 1997-99 med 50 mill. kroner pr. år. Senterpartiet og Kristelig Folkeparti foreslo å bevilge 225 mill. kroner i samme periode.

       Disse medlemmer mener disse komitemerknadene burde forplikte Stortinget til å holde fast ved de løftene som er gitt kommunene i forbindelse med Reform 97. Disse medlemmer går imot å fjerne tilskuddet for 1999 og fremmer forslag om at det avsettes 50 mill. kroner på denne posten.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at dette også er en type sekkepost. Det er tilført nye oppgaver så som utgifter i forbindelse med avgangsprøver i grunnskolen. Her er det utarbeidet prøver på i underkant av 40 språk. Dette skaper en fordyrende effekt når det gjelder avgangsprøver. Disse medlemmer ønsker en rasjonalisering av administrasjonen knyttet til denne posten.

Inneklima og læringsmiljø (ny post 64)

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, henviser til sine merknader under 221.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for økte forskjeller mellom kommuner og mellom skoler. Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.12 (1997-1998) der et flertall hadde følgende merknad:

       En undersøkelse som Barneombudet har gjennomført, viser over 50 % av kommunene ikke kommer til å oppfylle kravene i forskriften om miljørettet helsevern i skoler og barnehager innen utgangen av 1998, slik forskriften forutsetter. Disse medlemmer mener det er behov for at Stortinget får en kartlegging av den faktiske situasjonen vedrørende inneklimaet i skolen som følges opp med en handlingsplan med tidsfrister.

       For å sikre et godt løpende vedlikehold i framtida vil disse medlemmer understreke kommunenes ansvar for dette. Barneombudets undersøkelse avdekker at kommunene står foran store investeringer. Samtidig avdekker den et stort behov blant kommunene for informasjon og veiledning og at mye kan gjøres dersom dette bedres.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen lage en oversikt over kostnadene med å ruste opp offentlige skolebygg slik at de oppfyller kravene i forskriften om miljøretta helsevern i barnehager og skoler som ble iverksatt 1. januar 1996. Oversikten må inneholde en plan for hvorledes en skal oppfylle kravene og hvilken statlig finansieringsmedvirkning som er aktuelle. »

       I tråd med behovet for veiledning fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen opprette et nasjonalt fagråd for inneklima og læringsmiljø som kan bistå departementet i veiledning av kommuner og brukergrupper av skoler og barnehager. »

       Disse medlemmer mener fagrådet blant annet skal ha som mål å bidra til at skoler og barnehager tilfredsstiller kravene til helse, miljø og sikkerhet, at skoler og barnehager får en fysisk utforming som er tilrettelagt for pedagogisk virksomhet etter nasjonale rammeplaner, lover og forskrifter, og at de ulike fagmiljøene trekkes inn i et nettverkssamarbeid som bidrar til helhetstenkning for utvikling og drift av skoler og barnehager.

       Disse medlemmer foreslår 2,5 mill. kroner til dette under kap. 200.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at tilfredsstillende inneklima et så viktig mål at staten bør se på dette som en nasjonal oppgave. Dette medlem vil vise til merknader i B.innst.S.nr.I (1998-1999), hvor Sosialistisk Venstreparti foreslår ulike finansieringstiltak. Dette medlem vil foreslå at Regjeringen kommer tilbake med en opptrappings- og investeringsplan for utbedring av inneklima i offentlige skolebygg.

       Dette medlem vil foreslå at det bevilges 30 mill. kroner til strakstiltak for utbedring av inneklima i skolebygg hvor situasjonen er for alvorlig til at det er forsvarlig å vente på en opptrappings- og investeringsplan.

       Dette medlem vil minne om at alle elever fra grunnskolen har rett til ett av tre valgte grunnkurs i videregående skole. Dette medlem mener derfor at omfanget av eksamen i grunnskolen kan reduseres. Mindre omfang både for skriftlig og muntlig eksamen kan frigjøre midler som kan settes inn mot andre tiltak i grunnskolen.

4.3 Videregående opplæring

       Programkategori 07.30 Videregående opplæring omfatter statlige øremerkede tilskudd utenom inntektssystemet. Tilskuddene gjelder landslinjer, ekstra språkopplæring, lærebedrifter, etterutdanning, FoU-arbeid m.v. Det statlige tilskuddet til videregående opplæring i fylkeskommunene inngår ellers i rammetilskuddet over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

       Departementets forslag om redusert bevilgning skyldes i hovedsak at tilskuddet til teknisk undervisningsutstyr og tilpasning av lokaler for Reform 94 ble avviklet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1998. Det er også gjort endringer i tilskuddet til lærebedrifter m.v, jf. omtale under kap. 234.

       Departementet vil våren 1999 legge fram en Stortingsmelding som gir en bred vurdering og evaluering av Reform 94. Departementet vil våren 1999 legge fram en lovproposisjon om å tillate opplæringsløp mot delkompetanse under lov om fagopplæring i arbeidslivet. Når det gjelder meldingen om et nasjonalt vurderingssystem for skolen, vises til omtale under punkt 4.2 ovenfor.

       Departementet vil våren 1999 også legge fram nasjonale retningslinjer for yrkesprøving. Yrkesprøvingen vil gi innvandrere mulighet til å dokumentere teoretiske og praktiske ferdigheter, samtidig som man får vite hva som mangler for å kunne avlegge fag- eller svenneprøve.

Kap. 231 Tilskudd til videregående opplæring

       Departementet foreslår en bevilgning på kr 258.160.000 under dette kapitlet. Reduksjonen skyldes at de midlertidige tilskuddene til teknisk utstyr og tilpasning av lokaler for Reform 94 er avviklet, jf. ovenfor.

       Departementet vil få gjennomført en forskningsbasert evaluering av fengselsundervisningen. Departementet foreslår at det for kvener for 1999 skal utløses tilskudd til ekstra språkopplæring.

Opplæring innenfor kriminalomsorgen (post 61)

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerar at departementet har justert tilskotet for løns- og prisauke i høve til 1998. Desse medlemene viser elles til at budsjettframlegget ikkje kompenserer det etterslep opplæringsverksemda innanfor kriminalomsorga har opparbeidd sidan 1994 og gjer framlegg om styrking på dette området.

       Desse medlemene vurderer det og som positivt at departementet har fylgt opp rapporten « Tilbake til samfunnet? » ved at det nå vil bli iverksett prosjekt der målet er å vinne erfaringar som skal føre til ei betre samordning, effektivisering og utnytting av ressursane innanfor oppfølgingsarbeidet. Desse medlemene vil understreke at dersom opplæring i fengsel skal ha ei meining utover fengselsopphaldet, så må oppfølgingsarbeidet styrkjast. Derfor meiner desse medlemene at andre etatar som arbeidsmarknadsetaten, sosialetaten m.fl. i lag med skuleverket må finne fram til føremålstenlege samarbeidsformer på dette området.

       Desse medlemene registrerer at arbeidet med den forskingsbaserte evalueringa av fengselsundervisninga har kome i gang, og ser fram til å få tilbakemelding på dette området.

       Desse medlemene vurderer opplæring for straffedømde/tidlegare straffedømde som eit viktig tiltak for tilbakeføring til samfunnet.

       Desse medlemene er vidare opptekne av å sjå opplæring i eit breiare perspektiv og at innsatsen for å betre dei straffedømde sine sjansar til utdanning og arbeid må bli større og samordna. Desse medlemene meiner derfor at ein bør sjå opplæring i skuleverket sin regi, arbeidsdrifta i fengsla og arbeidsmarknadsetaten sine opplegg i samanheng.

       Desse medlemene går derfor inn for eit prosjekt med medverknad frå desse tre etatane der ein koplar « Arbeid med bistand » i regi av Arbeidsmarknadsetaten opp mot opplæring og arbeidsdrift, og at eit slikt opplegg blir prøvd ut ved nokre fengsel for å vinne erfaringar.

       På denne bakgrunn gjer desse medlemene framlegg om å auke løyvingane med 5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til merknader under kap. 238.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går primært inn for å redusere utgiftene til opplæring innenfor kriminalomsorgen, jf. partiets alternative statsbudsjett. Disse medlemmer ser det som nødvendig å begrense ekspansjonen på denne typen videregående opplæring, og viser for øvrig til generelle merknader om den store gruppen langtidsledig ungdom som må prioriteres i denne sammenheng.

Ekstra opplæring for språklige minoriteter i videregående opplæring (post 65)

       Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet bemerker at behovet for tilskudd på denne posten i videregående opplæring ville vært betydelig redusert med en restriktiv innvandringspolitikk. Disse medlemmer aksepterer at det fortsatt er fremmedspråklig elever på videregående nivå som ikke har nødvendige ferdigheter i norsk. Disse medlemmer ber om at de budsjetterte midler øremerkes opplæring i norsk.

Teknisk undervisningsutstyr og tilpasning av lokaler (post 66)

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, henviser til statsråd Lilletuns svar på spørsmål fra Arbeiderpartiet vedr. tilskudd til teknisk undervisningsutstyr og tilpasning av lokaler. Her blir det bl.a. henvist til at det i perioden 1993-97 er bevilget ca 707 mill. kroner til dette formålet, og at særtilskuddet over post 66 ikke var ment å dekke behovet for ordinær fornyelse. I svaret henvises det også til at det har vært en vekst i fylkeskommunenes frie inntekter de siste årene.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen har fjernet bevilgningen på post 66 Tilskudd til teknisk undervisningsutstyr og tilpassing av lokaler. Dette tyder på at Regjeringen mener at situasjonen nå er tilfredsstillende rundt om i fylkene. Disse medlemmer viser videre til at det i Arbeiderpartiets alternative budsjettforslag ble foreslått å bevilge kr 35.000.000 til dette formålet for å bidra til at elevene i videregående skole ikke skulle bli nedprioritert. Etter at Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har inngått en avtale med Høyre og Fremskrittspartiet som innebærer kutt på kr 328.000.000 innen utdanning og forskning, er det dessverre ikke lenger rom for å videreføre dette forslaget.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen har fjernet tilskuddet til teknisk undervisningsutstyr og tilpasning av lokaler i 1998, jf. St.prp. nr. 65 (1997-1998). Avviklingen av ordningen ble begrunnet i at bevilgningene skulle være midlertidige. Dette medlem viser til at det flere steder i den videregående skole ikke er tilfredsstillende IT-utstyr. Dette medlem vil videre påpeke at de fleste yrker i dag aktivt tar i bruk informasjonsteknologi. IT må derfor være en naturlig del av undervisningen for elever i videregående utdanning for at de best kan møte de krav yrkeslivet stiller. Dette medlem vil derfor bevilge 20 mill. kroner til oppgradering av IT-utstyr i den videregående skole.

Kap. 232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå

       Departementet foreslår en bevilgning på kr 166.002.000 under dette kapitlet. Bevilgningene under tidligere kap. 235 Statlige videregående skoler i landbruksfag og naturbruk er i sin helhet overført hit.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, henviser til budsjettforliket mellom disse partier og til den vedtatte rammen for rammeområde 17. I samsvar med dette vil flertallet redusere post 01 med 3 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, som ga støtte til Regjeringens opprinnelige budsjettforslag på området. Disse medlemmer har merket seg at regjeringspartiene i forlik med Fremskrittspartiet og Høyre nå finner det faglig riktig å redusere bevilgningen til statlige videregående skoler. På denne bakgrunn vil ikke disse medlemmer motsette seg reduksjonen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som ønskelig at man forsøker å få til ordninger der statlige skoler med opplæring på videregående nivå blir overført til den enkelte fylkeskommune.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader og støtter Regjeringens bevilgningsforslag.

Kap. 234 Tilskudd til lærebedrifter og lærlinger

       Departementet foreslår en bevilgning på kr 418.279.000 under dette kapitlet.

       Fra tilskuddet til bedrifter er 32 mill. kroner overført rammetilskuddet til fylkeskommunene i forbindelse med økt basistilskudd til lærebedrifter og økt driftstilskudd til opplæringskontor. Tilskuddet til andre opplæringstiltak gjenfinnes under kap. 239.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, merker seg at det over dette kapitlet foreslås en reduksjon som nominelt utgjør i overkant av 25 %. Reelt er reduksjonen på over 28 %. Flertallet har merket seg departementets begrunnelse for å foreslå redusert bevilgning. Flertallet merker seg dessuten at det er de særskilte stimuleringstiltakene som ble innført i forbindelse med reformen, som nå foreslås trappet ned. Det spesielle tilskuddet som er etablert for å hjelpe søkere som erfaringsmessig har størst problem med å få lærekontrakt, blir opprettholdt. Flertallet tar til etterretning at bedriftene svarer at den viktigste begrunnelsen for å øke inntaket av lærlinger er behovet for fagutdannet arbeidskraft. Flertallet er på denne bakgrunn enig med departementet i at det er grunnlag for å trappe ned de spesielle tilskuddene som ble innført. Flertallet vil understreke at det er behov for å øke antall kontrakter om alle som ønsker det skal få fullført fagutdanning. Dersom en skulle gå inn i en periode med noe mindre stramt arbeidsmarked er det spesielt viktig at departementet følger utviklingen nøye. Skulle en endret situasjon på arbeidsmarkedet få konsekvenser for antall kontrakter, vil flertallet understreke at ulike stimuleringstiltak må vurderes på nytt.

       Tilskuddet er i dag et fast beløp uavhengig av fag eller bedriftsstørrelse. For de fleste bedrifter er størrelsen på beløpet av mindre interesse. For disse er det behovet for fagutdannet arbeidskraft som avgjør om det blir opprettet læreplass. For andre bedrifter med få fagutdannede og liten kapasitet til å påta seg oppgaven som lærebedrift, vil størrelsen på tilskuddet være av stor betydning.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener derfor det kan være behov for å se på om en gradering av tilskuddet kan være et virkemiddel for å styrke de mindre bedriftene. Disse medlemmer ber departementet utrede ulike alternativer med gradering av tilskuddet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at departementet har foreslått en reell reduksjon på over 28 pst, og at flertallet kutter ytterligere 15 mill. kroner på denne posten. Disse medlemmer mener dette vil bety at det blir vanskeligere å få lærlingeplass, og stiller seg undrende til at departementet og flertallet mener at en ytterligere reduksjon ikke har noen som helst betydning for tilskuddsmottakerne.

       Disse medlemmer går derfor imot å redusere post 70.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, henviser til budsjettforliket mellom disse partier og til den vedtatte rammen for rammeområde 17. I samsvar med dette vil flertallet redusere post 70 med 15 mill. kroner.

       Flertallet viser til proposisjonen, der departementet sier at det denne høsten vil bli startet en gjennomgang av hele tilskuddsordningen for lærebedrifter med tanke på forenkling. Ordningen bør for framtiden utformes slik at den blir mer forutsigbar for de bedriftene som tar inn lærlinger.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det fortsatt er mange lærlinger som står uten plass. Disse medlemmer vil også vise til at dette kapitlet i det vesentlige omhandler elever med spesielle behov. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at arbeidet spesielt for denne gruppen må prioriteres og lærlinger fra denne kategori gjøres så attraktive som mulig. Disse medlemmer mener også på prinsipielt grunnlag at det må gjøres attraktivt å ta inn lærlinger, samtidig som det må arbeides for at flere virksomheter ser den positive gevinst bedriften kan ha av dette arbeidet på lang sikt.

Kap. 238 Kvalitetsutvikling i videregående opplæring

       Departementet foreslår en bevilgning på kr 79.720.000 under dette kapitlet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at kapitlet i hovedsak omhandler tiltak vedrørende oppfølging og evaluering av Reform 94. Flertallet er tilfreds med den store aktiviteten på dette feltet og regner med at departementet kommer tilbake til den forskningen som er gjort, i stortingsmeldingen om evaluering av Reform 94.

       Flertallet er positive til at departementet ønsker å styrke utdannings- og yrkesveiledningen, ved bl.a. en bearbeiding av dataprogrammet VEIVALG (som brukes både i skolene og Arbeidsmarkedsetaten). Det forutsettes at kvaliteten og brukervennligheten ved systemet høynes vesentlig, og at manglende opplysninger legges inn. I det generelle arbeidet med utdannings- og yrkesveiledning er det viktig at man har nær kontakt og samarbeid med arbeidslivet.

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på følgende satsingsområder som proposisjonen omtaler og som vil bli videreført/satt igang i 1999: Bevisste utdanningsvalg, bedre måte å ivareta enkeltelevers behov for tilpasset opplæring, bruk av IT som pedagogisk hjelpemiddel, flere miljøprogrammer, også relatert til Lokal Agenda 21 samt internasjonale samarbeidsprogram innenfor samme fagfelt.

       Når det gjelder tilbud til voksne, har dette flertallet merket seg at det må stimuleres til at flere kan få relevante tilbud. IKT vil der være et sentralt hjelpemiddel. Videre skal videregående skoler utvikles som sentre for kompetanseutvikling. Etterutdanningstiltak for lærere og skoleledere må ta sikte på omstilling og tilbudsutvikling rettet mot arbeidslivet og voksne utdanningssøkere. Dette flertallet viser for øvrig til at Stortinget har St.meld. nr. 42 (1997-1998) Kompetansereformen, til behandling der disse spørsmål blir grundigere vurdert.

       Dette flertallet har merket seg at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Justisdepartementet har hatt en arbeidsgruppe i gang for å styrke oppfølgingsarbeidet innen kriminalomsorgen med sikte på å bedre situasjonen etter avsluttet soning. Rapporten « Tilbake til samfunnet » skisserer flere tiltak til bedring der flere etater må komme sterkere med.

       Dette flertallet har videre merket seg at tiltak for å motvirke mobbing og vold i skolen, skal videreføres i prosjektet skolemekling også i videregående opplæring.

       Dette flertallet ber departementet videreføre og styrke dette arbeidet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre forutsetter at den varslede melding om evaluering av Reform 94 blir lagt opp slik at det blir reell anledning til å etterprøve alle viktige sider av reformen, inkludert faglig innhold og nivå. Disse medlemmer mener at det i utgangspunktet er minst like viktig å klarlegge reformens virkninger for kvalitet og faglig innhold som å evaluere organisatoriske og kapasitetsmessige spørsmål. Når det gjelder viktigheten av å satse på etterutdannelse for lærere, henviser disse medlemmer til sin merknad til kap. 228.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at evalueringen av Reform 94 nå er i sin sluttfase, og at behovet for bevilgninger til utredning/forskning på dette området derfor vil gå ned. Det antas også at det generelle plan- og utredningsarbeidet innenfor kapitlet bør kunne strammes inn.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for etterutdanning av personalet ved de videregående skolene. Etterutdanningen knyttet til Reform 94 har vært satt inn mot det nye læreplanverket og reformens intensjoner. Det er nå behov for en sterkere satsing på den fagspesifikke etterutdanningen. Dette medlem foreslår at det avsettes 10 mill. kroner under post 01 som øremerkes fagspesifikk etterutdanning for undervisningspersonalet.

Grunnkurs

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at evalueringen av Reform 94 nå er i sluttfasen. Flertallet er kjent med at partene i arbeidslivet er enige og ønsker en ny studieretning innen media/kommunikasjon.

       Det er også kommet klare signaler om behov for styrking av den økonomisk/administrative utdanningen på dette nivået gjennom et nytt grunnkurs i merkantile fag.

       Flertallet er enig i dette og vil fremme følgende forslag:

       « Det etableres grunnkurs i media/kommunikasjon og grunnkurs i merkantile fag. »

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at evalueringen av Reform 94 nå er i sluttfasen. Disse medlemmer mener det er ønskelig å synliggjøre merkantile fag og økonomisk/administrative fag i videregående skole.

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å etablere grunnkurs som vektlegger merkantile fag og media/kommunikasjon. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er enig med flertallet i at det bør etableres et nytt grunnkurs i media og kommunikasjon.

       Dette medlem viser til at den endelige evalueringen av reformen er inne i sluttfasen. Dette medlem mener det vil være riktig å vente til evalueringen foreligger, før en vedtar endringer i den etablerte strukturen.

Kap. 239 Andre formål i videregående opplæring

       Departementet foreslår en bevilgning på kr 151.960.000 under dette kapitlet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at elever i den videregående skolen har store utgifter til kjøp av skolebøker. Arbeiderpartiet går inn for en ordning med gratis utlån av skolebøker. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i undervisningen åpner for at det kan bli mindre behov for bøker i undervisningen. Disse medlemmer fremmer forslag om å innføre en utlånsordning av skolebøker i den videregående skolen kombinert med økt satsing på elektroniske læremidler. Til dette vil vi i første omgang foreslå å bevilge 50 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at prøveavgiften for privatister er foreslått øket. Disse medlemmer er innforstått med at privatister skal betale en del av utgiftene ved privatisteksamen, men mener at det i overensstemmelse med intensjonene i kompetansereformen bør vurderes om prøveavgiften bør fjernes både for privatister som fremstiller seg til førstegangs prøve i et fag og for § 20-kandidater.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til de generelle merknadene, der dette medlem foreslo å avsette 310 mill. kroner til gratis skolebøker. Budsjettrammene flertallet har vedtatt gir ikke rom for å innføre en slik ordning fra neste skoleår. Dette medlem beklager at det ikke har vært mulig å få aksept for at gratis skolebøker er viktig for å sikre retten til videregående skole.

4.4 Andre tiltak i utdanningen

       Programkategori 07.40 Andre tiltak i utdanningen omfatter tilskudd til private skoler, kompetansesentra for spesialundervisning, Nasjonalt læremiddelsenter, tilskudd til utvikling og produksjon av lærebøker, samt diverse andre tilskudd.

       Departementet redegjør i proposisjonen for ulike tiltak knyttet til informasjonsteknologi i utdanning. IT-planen for utdanning vil bli revidert høsten 1998.

       Departementet har i budsjettforslaget for 1999 innarbeidet endringer i tilskuddsordningen til private skoler, jf. nærmere omtale under kap. 240. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (1998-1999) er det gitt tilleggsopplysninger om beregningen av pensjonsinnskudd for private grunnskoler.

       Departementet rapporterte i proposisjonen om sin oppfølging av St.meld. nr. 23 (1997-1998), jf. Innst.S.nr.228 (1997-1998), som bl.a. innebærer en overføring av spesialpedagogiske ressurser fra statlige spesialpedagogiske kompetansesentre til kommunal/fylkeskommunal PP-tjeneste og til enkelte andre tiltak nærmere brukerne. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (1998-1999) redegjør departementet nærmere for sin oppfølging av stortingsbehandlingen av denne saken og konkretiserer nedbemanningen av de aktuelle kompetansesentrene, jf. nedenfor under kap. 243.

Kap. 240 Private skoler m.v.

       Departementet foreslår å øke bevilgningen under dette kapitlet til kr 972.259.000.

       Departementet har innarbeidet endringene i tilskuddsordningen til private skoler, jf. St.meld. nr. 45 (1997-1998), i sitt budsjettforslag for 1999 og fremmet en separat lovproposisjon i samsvar med dette, jf. Ot.prp.nr.9 (1998-1999).

       I Tillegg nr. 10 til budsjettforslaget for 1999 foreslås en justering av satsene for tilskuddsregel 7 og 8, knyttet til betaling av pensjonsinnskudd for private grunnskoler. Hittil har departementet betalt innskuddene direkte til Statens pensjonskasse. Nyordningen går ut på at midler til pensjonsinnskudd blir inkludert i tilskuddssatsene og at skolene selv betaler pensjonsinnskuddet til pensjonskassen. Ved den beregningstekniske innlemmingen av pensjonsinnskuddet i tilskuddssatsene, ble det ved en inkurie ikke tatt hensyn til at innskuddet må innarbeides i tilskuddsgrunnlaget med et høyere påslag enn de faktiske utgifter. Departementet vil komme tilbake til Stortinget i løpet av 1999 med forslag om tilleggsbevilgning dersom justeringen av satsene medfører økt bevilgningsbehov på post 70. Departementet vil ellers gjennomgå retningslinjene for beregning av fratrekk for utgifter til spesialundervisning og undervisning for fremmedspråklige, jf. Innst.S.nr.3 (1998-1999), og komme tilbake til dette i budsjettproposisjonen for 2000.

       Særskilt tilskudd til toppidrettsgymnas er oppført under kap. 249. Videre er fire nye skoler godkjent og har rett til tilskudd fra høsten 1998. I tillegg har Rudolf Steiner-skolen på Fosen fått tilskudd fra 1. januar 1998.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, ønsker å støtte private skoler som et godt supplement til vår offentlige skole. Private skoler, hjemlet i gjeldende lov, er etablert på grunnlag av livssyn eller basert på et alternativt pedagogisk grunnlag til enhetsskolen. Private skoler kan også dekke kvantitative opplæringsbehov.

       Flertallet er tilfreds med at departementet følger opp merknader i Innst.S.nr.3 (1998-1999) og vil komme tilbake til retningslinjene for beregning av fratrekk for utgifter til spesialundervisning og undervisning for fremmedspråklige i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2000, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (1998-1999).

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader og forslag i Innst.S.nr.3 (1998-1999) om tilskuddsordningen til private skoler.

       Disse medlemmer ønsker å begrense ressursbruken overfor de private skolene som ikke fyller et prioritert behov som det offentlige ikke selv dekker. Disse medlemmer registrerer at flertallet reduserer bevilgningene til det offentlige skoleverk, samtidig som de private får en vekst, og dette er et uheldig signal. Disse medlemmer foreslår å redusere kap. 240 med 230 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at toppidrettsgymnasene NTG og Wang fortsatt ikke blir tilgodesett med den generelle oppjusteringen av tilskuddet som andre private skoler. Disse medlemmer beklager dette dypt og viser til sitt alternative budsjett.

       Disse medlemmer viser også til sine generelle merknader.

       Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til sin merknad om tilskudd til toppidrettsgymnasene under kap. 249.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.S.nr.3 (1998-1999) der Sosialistisk Venstreparti foreslo omfattende endringer i tilskuddssatsene for private skoler. På den bakgrunn foreslår dette medlem at tilskuddet til private skoler reduseres med 328 mill. kroner.

Kap. 243 Kompetansesentre for spesialundervisning

       Departementet foreslår bevilget kr 743.288.000 under dette kapitlet. Det er gjort en del tekniske endringer. Departementet redegjør for sin oppfølging av Innst.S.nr.228 (1997-1998), jf. St.meld. nr. 23 (1997-1998). I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (1998-1999) går departementet nærmere inn på dette, bl.a. opprettelsen av en rekke arbeidsgrupper, dimensjoneringen av de enkelte kompetansesentrene og bruken av frigjorte ressurser til styrkingstiltak.

       I samsvar med stortingsbehandlingen av meldingen forutsettes ti kompetansesentre nedbygd med til sammen 242 årsverk fra 1. august 1999. I sitt forslag til omfanget av nedbemanningen ved de aktuelle kompetansesentrene følger departementet anbefalingen fra en enstemmig arbeidsgruppe. Blant styrkingstiltakene er, foruten opprettelse av 244 fagårsverk i PP-tjenesten, et treårig praksisrettet kompetanseutviklingsprogram 2000-2002 for PP-tjenesten og skoleledelse. Videre styrkes Senter for atferdsforskning og Senter for leseforskning med hhv. fire og tre årsverk, Nasjonalt læremiddelsenter med fire årsverk. Fra kap. 243 overføres i den forbindelse 3,1 mill. kroner til kap. 274 og 0,7 mill. kroner til kap. 244. Ett felles landsdekkende styre for statlige spesialpedagogiske kompetansesentra blir opprettet fra 1. januar 1999. En permanent lokaliseringsløsning vil departementet ta stilling til i løpet av to-tre år, idet spørsmålet bl.a. må ses i sammenheng med vurderinger av framtidig organisering og lokalisering av Faglig enhet for PP-tjenesten og mulige endringer i statlig utdanningsadministrasjon for øvrig.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at departementet oppretter en omstillingsenhet for å utføre visse oppgaver i forbindelse med nedbemanningsprosessen og at omstillingsenheten tenkes foreløpig opprettholdt til 1. august 2000. Flertallet vil understreke at omstillingsenheten vil bidra til å lette omstillingsprosessen for de overtallige.

       Videre konstaterer flertallet at lokaliseringsspørsmålet for fellesadministrasjonen for sentre for synsvansker vil bli vurdert sammen med det nye styret.

       Flertallet er tilfreds med at det blir lagt vekt på å unngå svekkelse av den faglige spisskompetansen for språk og tale i forbindelse med nedbemanningsprosessen.

       Når det gjelder Torshov kompetansesenter, viser flertallet til flertallsmerknaden i Innst.S.nr.228 (1997-1998) der en generelt forutsetter at staten følger opp sitt personalansvar i samsvar med det ansvarlige departements veiledning og retningslinjer for personalpolitikk og omstillingsprosess. Flertallet ber departementet legge dette til grunn.

       Flertallet mener at overtallige som er mer enn 60 år og som ønsker det selv, bør vurderes i forhold til førtidspensjonering.

       Flertallet viser til at et flertall ba om en ny vurdering av Programmet for Nord-Norge i Innst.S.nr.228 (1997-1998) og har merket seg at departementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal foreta en konsekvensanalyse av en eventuell avvikling av programmet. Flertallet vil understreke at Programmet for Nord-Norge er en del av det statlige støttesystemet, og har oppgaver knyttet til det statlige ansvarsområdet.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, her merket seg at Bredtvet kompetansesenter skal dekke et større geografisk område enn noen av de andre spesialpedagogiske sentrene og har åtte ulike fagområder. Dette flertallet er urolig for de opplysninger som nå foreligger om ressurssituasjonen ved Bredtvet kompetansesenter. Dette flertallet vil derfor, i tråd med anbefalingen fra Styret for de statlige spesialpedagogiske sentrene, gå inn for å samlokalisere avdelingen Søndre Land med Bredtvet kompetansesenters hovedvirksomhet i Oslo og geografisk flytte fagstillingene til Bredtvet.

       Dette flertallet vil videre tilrå at det nye styret foretar en gjennomgang av ressurssituasjonen ved Bredtvet kompetansesenter.

       Dette flertall vil peke på at Birkelids ansvarsområde ikke skal utvides til å omfatte også Vestfold, og viser til Innst.S.nr.228 (1997-1998).

       Dette flertallet mener at den foreslåtte nedleggingen av Torshov er for omfattende uten endringer av geografisk ansvarsområde. Dette flertallet mener derfor at Torshov må opprettholde noen flere stillinger enn foreslått av Regjeringen. Dette flertallet forutsetter at dette skal skje gjennom en omfordeling fra Birkelid som får et mindre geografisk område.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine alternative budsjetter som støttet Regjeringens opprinnelige forslag.

       Disse medlemmer viser også til forliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og Høyre som resulterte i en reduksjon på 6 mill. kroner. Disse medlemmer har notert at de samme partier nå finner det riktig ikke å redusere bevilgningen.

       Disse medlemmer viser til den usikkerhet sentrene nå opplever. Det er viktig å bidra til å gjøre den endringsprosess som nå skjer, så skånsom som mulig. Spesielt vil disse medlemmer vise til meldinger som er kommet fra Eikelund og Torshov.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre konstaterer at nedbemanningen av Torshov kompetansesenter foreslås på snaut 40 %, mens andre får ca 50 % nedbemanning. Dette er i tråd med Stortingets vedtak og en enstemmig anbefaling fra en arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra sentrene. Disse medlemmer forutsetter at Torshov kompetansesenter får beholde stillingene fra skoleavdelingen etter hvert som elevene slutter ved skolen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har med bekymring merket seg at nedbyggingen av spisskompetansen som er å finne ved alle kompetansesentrene, nå forvitrer på en måte som kun skader de svakeste i samfunnet. Disse medlemmer har også merket seg at antall stillinger som overføres til PP-tjenesten allerede har sunket betydelig. Disse medlemmer aksepterer at flertallet på Stortinget hadde et annet syn enn Fremskrittspartiet, men vil likevel advare på det sterkeste mot en ytterligere svekkelse. Det vises til den interne striden som allerede har startet. Spesielt med tanke på utlysning av lederstillinger. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader ved behandlingen av Innst.S.nr.228 (1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til Stortingets behandling av meldingen om opplæring for barn, unge og voksne med særskilte behov, kfr. Høyres merknader i Innst.S.nr.228 (1997-1998). Disse medlemmer minner om at Høyre gikk imot en nedbygging av kompetansesentrene. Disse medlemmer minner også om at Høyres forslag om å få en bred utredning av alle sider av spesialundervisningen på bakgrunn av utviklingen etter at spesialskoleloven ble integrert i grunnskoleloven i 1975, ble nedstemt. Disse medlemmer tar ikke opp igjen forslaget nå, men vil komme tilbake til spørsmålet senere.

Kap. 244 Nasjonalt læremiddelsenter

       Departementet foreslår å redusere bevilgningen til kr 85.091.000 under dette kapitlet. Mindre behov for tilskudd til lærebøker m.v. til oppfølging av Reform 94 gir en tilskuddsreduksjon på ca 20 mill. kroner. Departementet foreslår en tilsagnsfullmakt om å utbetale inntil samme beløp i år 2000, når det gjelder avtaler om produksjonsstøtte som er inngått med forlagene i 1999. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 er det foreslått å overføre 0,7 mill. kroner til dette kapitlet, jf. omtale under kap. 243.

       Departementet arbeider med en melding om nasjonalt vurderingssystem som vil omhandle oppgave- og ansvarsfordeling i den statlige utdanningsadministrasjonen. Meldingen forventes lagt fram våren 1999.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, henviser til budsjettforliket mellom disse partier og til den vedtatte rammen for rammeområde 17. I samsvar med dette vil flertallet redusere post 70 med 5 mill. kroner.

       Flertallet henviser til merknader i Innst.S.nr.228 (1997-1998) og vil peke på at reduksjonen i budsjettet for Nasjonalt læremiddelsenter ikke må gå ut over de viktige oppgaver senteret har mht. læremidler til spesialundervisning generelt og materiell/lydbøker til elever med lese-/skrivevansker spesielt.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til departementets bevilgningsforslag. Disse medlemmer oppfatter at budsjettforliket om kutt på 5 mill. kroner særlig vil ramme vanskeligstilte grupper.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre vil be departementet gå gjennom situasjonen for undervisningsmateriell i høgre utdanning med tanke på bedre tilgang på faglitteratur på norsk og utvikling av norsk fagterminologi.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag hvor bevilgningen over dette kapitlet er økt. Disse medlemmer vil for ordens skyld henlede oppmerksomheten på at IT-utstyr til grunnskole, videregående skole og høyere utdanning ikke er vurdert med tanke på behov på hvert enkelt alderstrinn. Disse medlemmer ser en reell innsparing i å få en slik gjennomgang, da for eksempel den eksisterende maskinpark i høyere utdanning meget vel kan brukes på lavere trinn. Det bør etter disse medlemmers syn også vurderes hvilken type « Internett tilknytning » elever i grunnskolen trenger. Innlæring av teknikker bør vurderes i forhold til reell tilknytning. Disse medlemmer anser dette som et viktig arbeid da barn og unge derved vil kunne få en tilnærmet lik opplæring i bruk av IT på landsbasis.

       Komiteen er opptatt av å sikre fortsatt god kvalitet på skolens lærebøker, samtidig som en øker brukernes oppmerksomhet omkring gode og dårlige sider ved ulike lærebøker. Komiteen ser derfor positivt på at departementet setter i gang et forsøksprosjekt om valg og vurdering av lærebøker og andre læremidler. Komiteen finner det naturlig at forlagenes ansvar for å kvalitetssikre lærebøkene styrkes og ber departementet på bakgrunn av forsøks- og utviklingsarbeidet vurdere om dagens godkjenningsordning kan avvikles i sin nåværende form, eller kan forenkles vesentlig. På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere kvalitetssikringen av norsk lærebokproduksjon med sikte på en vesentlig forenkling, eventuelt avvikling av dagens godkjenningsordning for lærebøker. »

Kap. 249 Andre tiltak i utdanningen

       Departementet foreslår en bevilgning på kr 53.094.000 under dette kapitlet. Tilskuddet til fotokopiering er redusert med nærmere 20 mill. kroner som følge av at tilskuddet til kommunale og fylkeskommunale skoler innlemmes i inntektssystemet. Tilskudd til toppidrettsgymnas er oppført, jf. kap. 240. Det særskilte tilskuddet til toppidrett beregnes for 1999 etter en sats på kr 13.490, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (1998-1999). Tilskudd til privateide skole- og kirkebygg gjenfinnes under kap. 210.

       Departementet mener arbeidet med IT i utdanningen må baseres på langsiktige og systematiske tiltak. Proposisjonen inneholder resultatrapport og mål for 1999 på dette feltet. Driftsposten under dette kapitlet foreslås reelt økt med 8 mill. kroner, vesentlig til satsninger på IT ved nyskapende skoler i distriktene.

       Komiteen har merket seg at det har skjedd en betydelig satsing på bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i utdanningen, og at departementet følger opp næringsrettet IT-plan og St.meld. nr. 38 (1997-1998) IT-kompetanse i et regionalt perspektiv. Komiteen understreker at denne satsingen må fortsette. Komiteen ser det som særlig positivt at det skjer en satsing på pedagogisk utviklingsarbeid, bl.a. ved at det er etablert et Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanningen ved Universitetet i Oslo. Komiteen understreker betydningen av at læreres kompetanse om bruk av IKT som pedagogisk virkemiddel øker, og at det utvikles og tilbys gode etterutdanningstilbud for lærere.

       Komiteen vil peke på at det fremdeles gjenstår mye før alle skoler har den utstyrspark som er nødvendig for at alle elever får et fullgodt tilbud. Komiteen understreker at det er kommunenes og fylkeskommunenes ansvar å sørge for utstyr til skolene, men stiller seg positiv til at departementet vurderer tiltak for mer systematisk overføring av brukt IKT-utstyr fra næringslivet til skolene. Komiteen vil i den sammenheng understreke at det må stilles strenge kvalitetskrav til utstyr som skal brukes i skolen. Det er også viktig at mottakerne av utstyr settes i stand til å sørge for drift og vedlikehold.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at kjennskap og bruk av informasjonsteknologi vil være helt sentralt framover. Disse medlemmer vil derfor framheve viktigheten av at elevene gjennom utdanningssystemet blir vant til å bruke den nye informasjonsteknologien. For å få til det, trengs det oppdaterte maskiner i skolen. Disse medlemmer mener at alle elever må ha tilgang til datateknologi, og alle skolebibliotek må knyttes til internett. Stortinget har allerede vedtatt at staten skal medfinansiere dette.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til de enkelte samarbeidsprosjektene som er utviklet mellom skole og næringsliv når det gjelder bruk av datautstyr. Disse medlemmer mener at departementet bør legge forholdene til rette for at de lokale prosjektene blir utvidet til en nasjonal dugnad i et samspill mellom sentrale myndigheter, lokale myndigheter og det lokale næringslivet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 244.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag under kap. 221 om å øke bevilgningen til IT-utstyr med 30 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til at Høyre i forbindelse med behandlingen av tilskuddssystemet for private skoler ( Innst.S.nr.3 (1998-1999)) primært gikk inn for at toppidrettsgymnasene skulle få støtte etter en egen sats, tilsvarende satsen for yrkesfag. Disse medlemmer fremmet forslag om at toppidrettstillegget skulle fastsettes slik at summen av støtten over privatskolekapitlet og toppidrettstillegget alltid skulle tilsvare den aktuelle sats for yrkesfag. I overensstemmelse med dette, var det i Høyres alternative budsjett for neste år innarbeidet en økning på 4,5 mill. kroner for å kunne holde støtten til toppidrettsgymnasene på samme nivå som ville muliggjøre videre utvikling av dette viktige utdanningstilbudet. Disse medlemmer konstaterer at verken Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti eller regjeringspartiene fant å kunne støtte dette forslaget. De samme partiene støttet imidlertid Regjeringens forslag om å sette et tak på antall elever i toppidrettsgymnasene, noe som etter Høyres mening vil kunne hindre en videre ekspansjon og utvikling. Det er ikke kommet signaler om at partiene har skiftet syn på bevilgninger til toppidrettsgymnasene. Høyres alternative budsjett er nedstemt, og disse medlemmer tar derfor ikke opp forslaget i denne innstilling.

4.5 Voksenopplæring

       Programkategori 07.50 Voksenopplæring omfatter tilskudd til studiearbeid i regi av studieforbundene, fjernundervisning, folkehøgskoler, opplæring for særlige målgrupper av voksne og fellestiltak for livslang læring i kunnskapspolitikken.

       Departementet har i sitt budsjettforslag på voksenopplæringsfeltet prioritert arbeid med dokumentasjon av realkompetanse inn mot videregående opplæring, jf. St.meld. nr. 42 (1997-1998) Kompetansereformen. Det er lagt inn 10 mill. kroner til dette. Bevilgningen til norskundervisning er økt med 35,5 mill. kroner som følge av økt mottak av flyktninger og innvandrere. Folkehøgskolene har fått en styrking som følge av økt elevtall. For øvrig foreslår departementet å videreføre aktiviteten innenfor hovedområdene i voksenopplæringen på omtrent samme nivå som i 1998.

Kap. 250 Statens ressurs- og voksenopplæringssenter og opplæring for voksne innvandrere

       Departementet foreslår en bevilgning på kr 445.719.000 under dette kapitlet. Tilskuddet til opplæring for voksne innvandrere er økt til 358 mill. kroner som følge av økt mottak av flyktninger og asylsøkere. Tilskuddet til grunnskoleopplæring for innvandrere i alderen 16-20 år er oppført med 30 mill. kroner, samme beløp som i 1998.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, har merket seg at Statens ressurs- og voksenopplæringssenter har et høyt aktivitetsnivå og at deltagerne for en stor del er kvinner. Flertallet vil understreke viktigheten av SRV sin rolle for voksne med innvandrerbakgrunn og støtter de målsetninger som er satt opp for 1999.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, registrerer at tilskuddssatsene for 1999 videreføres med samme satsene som 1998. Dette flertallet er bekymret for at dette kan bety et langt dårligere tilbud for voksne med innvandrerbakgrunn. Dette flertallet forutsetter at Regjeringen kommer tilbake med tilleggsbevilgning i Revidert nasjonalbudsjett 1999 dersom tilbudet blir betydelig redusert.

Kap. 251 Voksenopplæring i studieforbundene

       Departementet foreslår en bevilgning på kr 209.507.000 under dette kapitlet. Tilskudd til studiearbeid er ut fra gjennomsnittet av innrapportering 1995-97 økt til 127 mill. kroner. Tilskuddet på 11 mill. kroner til studieringer på høyere nivå er overført fra kap. 203.

       Komiteen slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at den statssubsidierte virksomheten innen denne sektor bør konsentreres om de kurs som er klart yrkesrettede og kompetansegivende. En del av de kurs som nå tilbys (og gis støtte) er kurs av hobbymessig karakter.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen gjennomgå regelverket for tildeling av støtte til voksenopplæring innen studieforbundene med sikte på at den statssubsidierte virksomheten innen denne sektor blir konsentrert om de kurs som er klart yrkesrettede og kompetansegivende. Kurs av hobbymessig karakter skal ikke gis støtte. »

Kap. 252 Fjernundervisning

       Departementet foreslår å videreføre bevilgningsnivået fra 1998 og har ført opp kr 38.796.000 under dette kapitlet.

       Komiteen slutter seg til proposisjonen.

Kap. 253 Folkehøgskoler

       Departementet foreslår at bevilgningene til folkehøgskoletiltak øker til kr 356.313.000 bl.a. på bakgrunn av økt elevtall. I forhold til situasjonen etter Revidert nasjonalbudsjett foreslås tilskuddene til folkehøgskolene økt med 17 mill. kroner ut over ordinær prisomregning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, merker seg at en gjennomgang og revisjon av lov og regelverk er startet opp og forventes fullført i 1999.

       Det har vært en økning på nær 2.000 elever på folkehøgskolenes hovedkurs siste år. Flertallet ser på stortingsvedtaket fra januar 1997 om å gi 3 konkurransepoeng for folkehøgskole ved opptak til høgre utdanning som en vesentlig grunn til økningen. En bedret stipendordning for 19-åringer som kommer direkte fra videregående opplæring, kan også ha bidratt til dette.

       Flertallet ser det som positivt at de 80 skolene som har sendt skoledokumentasjon til vurdering, har fått godkjent sin dokumentasjon fram til 1. juli 2002.

       Flertallet vil også peke på at folkehøgskolene kan være med å gi ulike, gode undervisningstilbud med tanke på å nå målsettinger i St.meld. nr. 42 (1997-1998), Kompetansereformen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil redusere bevilgningen til folkehøgskolene med tilsammen kr 33.977.000. Disse medlemmer vil prioritere de offentlige utdanningsinstitusjonene, og viser til at de borgerlige partiene reduserer det offentlige utdanningstilbudet med 328 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser de private folkehøgskolene som et verdifullt supplement til utdanningssystemet. Disse medlemmer mener imidlertid at det ikke er en fylkeskommunal oppgave å drive slike institusjoner.

Kap. 255 Forskning, utvikling og diverse tilskudd

       Departementet foreslår å øke bevilgningen til kr 44.301.000 under dette kapitlet. Tilskuddet til forsknings- og utviklingsarbeid foreslås økt, jf. prioriterte områder for dette i St.meld. nr. 42 (1997-1998). 10 mill. kroner er avsatt hovedsakelig til dokumentasjon av realkompetanse inn mot videregående opplæring.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen betrakter videregående opplæring for voksne som en av hovedpillarene i etter- og videreutdanningsreformen. Komiteen slutter seg til dette synspunkt og støtter forslaget om en bevilgning på 10 mill. kroner til dette satsingsområdet.

       Komiteen vil komme tilbake til voksenopplæring i den kommende innstillingen om St.meld. nr. 42 (1997-1998) Kompetansereformen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til bevilgningsforslaget under dette kapitlet.

       Komiteens medlem fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at vi står foran store omstillinger knyttet opp til kompetansereformen. Disse medlemmer vil vise til Regjeringens intensjoner om å etablere en tilskuddsordning for kompetanseutviklingsprogrammer og finansieringsordninger til økt bruk av IKT i opplæring og utvikling av fleksible og brukertilpassede opplæringstilbud, voksenpedagogiske metoder og mediepedagogikk. Ulike systemer for nettverksbygging vil være viktig for å fremme kompetanseutviklingen, særlig i små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer ser det som nødvendig at de ulike utviklingstiltakene settes i gang snarest mulig. Disse medlemmer viser til sine respektive forslag til budsjetter.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil foreslå en bevilgning på 15 mill. kroner til forskning og forsøksprosjekter innenfor studieforbundene og de høyere utdanningsinstitusjonene. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til sine forslag under kap. 200. Det forutsettes at disse midlene knyttes opp til konkrete prosjekter der søkerne gis adgang på bakgrunn av sin realkompetanse og der prosjektgjennomføringen vil bidra bl.a. til bedre dokumentasjonsordninger.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti øker bevilgningen med 8,7 mill. kroner, øremerket utviklingstiltak knyttet til kompetansereformen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil peke på betydningen av kvinneuniversitetene og Kornhaug fredssenters verdifulle innsats for kompetansebygging.

       Flertallet mener kvinneuniversitetene vil være viktige aktører i den kommende kompetansereformen med hensyn til den erfaring de har innen studietilbud og organisering av slike for kvinner.

       Flertallet er tilfreds med at det er foreslått en liten økonomisk økning til Kornhaug fredssenter, da bevilgningene har ligget på det samme nivå i flere år.

       Flertallet er kjent med at det også er et fredssenter i Narvik. Flertallet ber departementet vurdere økonomisk støtte også til denne organisasjonen.

       Flertallet vil særlig framheve den demokratiseringsskolering fredssentrene driver, både her hjemme og for folk fra andre land.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Kornhaug fredssenter som eies og drives av flere fredsorganisasjoner, er inne på statsbudsjettet med en mindre bevilgning. Forslaget til bevilgning for 1999 er 0,520 mill. kroner som er det samme som for 1998 justert for forventet prisvekst. Disse medlemmer mener en slik grunnbevilgning er viktig både som et symbol og ikke minst fordi det gir et nødvendig grunnlag for driften av senteret.

       Narvik Fredssenter i Nord ble stiftet i 1990. Senteret er en ideell stiftelse som organiserer fredsarbeid. Målet er mellomfolkelig forståelse og samarbeid. Senteret arbeider spesielt med kompetansegivende og aktiviserende tiltak der en viktig målgruppe er ungdom på tvers av grenser, ideologier og livssyn. Senteret står bak flere viktige prosjekter.

       Disse medlemmer viser dessuten til at Fredssenteret over årets statsbudsjett er innvilget prosjektstøtte på kr 100.000. I tildelingsbrevet uttaler departementet at de « dessverre ikke kan gi støtte til den generelle driften ».

       For å sikre driften og gi grunnlag for utvidet aktivitet mener dette medlem at Narvik Fredssenter på samme måte som Kornhaug, må gis en generell driftsstøtte. Dette medlem foreslår derfor at Narvik Fredssenter kommer inn på statsbudsjettet med en grunnbevilgning på 0,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil på denne bakgrunn øke bevilgningen til kvinneuniversitetet Nord med kr 250.000.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at post 70 bl.a. inneholder særlige utviklingstiltak for Finnmark, kurs/konferanser, kvinneuniversitetene og Kornhaug Fredssenter. Dette er tiltak som etter disse medlemmers syn ikke kan prioriteres, jf. Fremskrittspartiets alternative budsjett.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil øke bevilgningen til kvinneuniversitetet med kr 200.000.

4.6 Høgre utdanning

       Programkategori 07.60 Høgre utdanning omfatter universiteter, vitenskapelige høgskoler og andre statlige høgskoler under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, private høgskoler og ulike fellestiltak innenfor sektoren. Det norske meteorologiske institutt er fra 1999 overført til programkategori 07.70 Forskning.

       Byggebevilgning ligger under Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett og er for universiteter og vitenskapelige høgskoler omtalt under kap. 1580 og for de statlige høgskolene under kap. 2445 post 30.

       Departementets budsjettforslag under høyere utdanning innebærer i forhold til 1998 en økning på ca 7,8 % når en korrigerer for oppjusteringen av inntektskapitlene. Departementet går inn for å videreføre den høye opptakskapasiteten innenfor prioriterte utdanninger som helsefag- og IT-utdanninger. Ved private høgskoler gjelder dette også lærerutdanninger. Departementet har prioritert å ikke ta ut full helårseffekt av reduksjonen på 2.000 studieplasser i 1998-budsjettet. Dette gir isolert sett en økning i bevilgningen pr. student. Som følge av demografiske endringer og redusert søkning til høyere utdanning legger departementet opp til en omstilling i universitets- og høgskolesektoren som isolert sett medfører 500 færre studieplasser fra høsten 1999.

       Departementet spesifiserer i proposisjonen målene for politikken i denne sektoren og gir en tilstandsvurdering i forhold til måloppfyllelse. Videre presenteres sentrale strategier og tiltak i budsjettforslaget for 1999, jf. nærmere omtale under kap. 274, 281 og 282. Mjøs-utvalget skal gi en samlet innstilling om feltet 1. april 2000. Departementet har imidlertid bedt utvalget avgi en delutredning om rammene for organisering av oppdragsvirksomhet og samarbeid med randsoneinstitusjoner innen 1. april 1999.

       Komiteen viser til at lov om universiteter og høgskoler utgjør rammeverket for styringen av høyere utdanning. Komiteen mener det er ønskelig å gi de universitetene og høyskolene som ønsker det større frihet til å organisere seg selv og prøve ut nye styringsordninger. Dagens lovgivning gir liten mulighet for å prøve ut nye ordninger. Komiteen mener derfor det bør innarbeides en forsøksparagraf i loven som gir departementet mulighet til å dispensere fra lovens bestemmelser.

       På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en lovhjemmel om forsøksvirksomhet i lov om universiteter og høgskoler. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det i Arbeiderpartiets alternative budsjett ble foreslått en økning på 100 mill. kroner til vitenskapelig utstyr og forskning. Dette ville gi en bedre økonomisk situasjon og økt aktivitet innenfor sektoren. Dessverre har Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre inngått et budsjettforlik med Høyre og Fremskrittspartiet som reduserer det offentlige utdanningssystemet med 328 mill. kroner. På denne bakgrunn kan ikke disse medlemmer opprettholde dette forslaget.

       Imidlertid vil disse medlemmer gå imot den forverringen av universitetenes økonomi som flertallet legger opp til.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjettet og påpeker at de forskjellige utdanningsinstitusjoner innen høyere utdanning har et rasjonaliseringspotensiale innenfor administrasjon, og ønsker denne rasjonaliseringsgevinsten. Disse medlemmer er oppmerksom på at rasjonalisering kan være vanskelig, spesielt på grunn av utdanningsinstitusjonenes stive struktur, og til en viss grad styringen som skjer via departement. Disse medlemmer viser til sine generelle merknader og forslag til vedtak som vil avhjelpe denne situasjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til at Høyre i sitt alternative forslag til statsbudsjett for 1999 la opp til en klar prioritering av høyere utdannelse og forskning, med forslag om å øke bevilgningene med 230 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Høyres forslag ville bidra til en styrkelse av grunnforskningen, som i betydelig grad skjer ved universitetene. Høyre la også inn forslag om å styrke studiefinansieringen og forslag om økede midler til bygging av studentboliger. Siden Høyres samlede forslag ble nedstemt under finansdebatten, vil disse medlemmer ikke fremme de konkrete enkeltforslag i denne innstilling.

       Disse medlemmer understreker viktigheten av å fortsette arbeidet for å utvikle alternative modeller for tildelingen av ressurser til universiteter og høyskoler. Utviklingen etter budsjettkuttet for 1998 viser klart at skadevirkningene av en for ensidig kobling mellom studenttall og bevilgningsnivå er store, både for forskningen og for kvaliteten på undervisningen. Disse medlemmer mener at en videre oppfølging av Stortingets vedtak fra april 1998 om at ressurstildelingen til universitetene i sterkere grad skal vektlegge forskningsdelen av virksomheten, vil kunne gi positive resultater. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i løpet av inneværende sesjon vil legge frem den lenge varslede melding om høyskolenes økonomi.

       Komiteen viser til at de høyere utdanningsinstitusjonene i dag har adgang til å ta egenandeler av kursdeltakere for studier inntil ett år (20 vekttall), og at departementet her foreslår en utvidelse til inntil ett og et halvt år (30 vekttall). Komiteen mener det er grunn til allerede nå å oppheve gjeldende vekttallsbegrensning på denne adgangen, og har endret utkast til vedtak under fullmakter i samsvar med dette.

       Komiteen vil komme tilbake til spørsmålet om vekttall/egenandel i sin innstilling om St.meld. nr. 42 (1997-1998) Kompetansereformen.

Kap. 260 Universitetet i Oslo

       Departementet foreslår en bevilgning på kr 2.603.874.000 under dette kapitlet.

       Komiteen konstaterar at Universitetet i Oslo (UiO) gjennom sin storleik står i ei særstilling innan høgare utdanning. Arbeidsforholda ved UiO har difor stor innverknad på den generelle vurderinga av situasjonen innan høgare utdanning. Komiteen har merka seg at UiO i all hovudsak har oppfylt dei oppsette resultatmåla, trass i ein stram budsjettsituasjon og svært store plassproblem.

       Komiteen har også merka seg at Regjeringa legg opp til at budsjettverknaden av det foreslåtte kuttet på 115 studieplassar i 1999 skal fordelast over 3 år, og ser dette som ei oppfølging av tidlegare signal frå Stortinget.

       Komiteen har merka seg dei prekære plassproblema ved Institutt for informatikk (IFI), og har fått sterke signal om at denne situasjonen er til skade for kapasiteten, for kvaliteten i studietilbodet og for instituttets evne til å rekruttere og halde på lærekrefter. Komiteen er kjend med at det vert arbeidd med eit eige nybygg for IFI, og at det også er mogeleg å løyse IFI sine rombehov ved at UiO leiger areal i det nybygget som er planlagt i regi av SINTEF/Noregs forskningsråd. Komiteen forutset at bygget finansierast ved auka låneopptak. Komiteen legg avgjerande vekt på at det er naudsynt å sette fortgang i arbeidet med å skaffe instituttet meir plass, og ber Regjeringa legge til rette for at Noregs forskingsråd allereie i 1999 kan starte arbeidet med å utvide det såkalla « Informatikkbygget » i Gaustadbekkdalen i Oslo med eit byggetrinn på inntil 10.000 m² . Komiteen meiner dette kan gi plass både for naudsynt ekspansjon for informatikkmiljøa ved Universitetet i Oslo og for det nyoppretta Teknologirådet samlokalisert med sekretariatet for dei forskingsetiske komiteane (jf. St.prp. nr. 1 (1998-1999), s. 238). Komiteen ber departementet følgje opp med naudsynt auke i rammene til å dekkje universitetet sine auka leigekostnader frå det tidspunktet bygget vert teke i bruk.

       Komiteen viser til at helseministeren i februar 1998 varsla Stortinget om at det skulle utgreiast om Sentralsykehuset i Akershus (SiA) igjen skulle få universitetsfunksjon for å drive klinisk utdanning av medisinarstudentar. Komiteen har merka seg at UiO rår til ei slik løysing, og understrekar at reetablering av medisinarutdanninga ved SiA vil vere med å auke tilgangen på legar. Komiteen har også merka seg at Regjeringa har foreslått å løyve 1 mill. kroner over helsebudsjettet til planarbeid, og ber om at dei budsjettmessige konsekvensane av etablering av medisinarutdanning ved SiA frå år 2000 vert lagt fram for Stortinget i samband med statsbudsjettet høsten 1999.

       Komiteen mener at det er nødvendig å gjennomføre tiltak for å bedre legesituasjonen i Nord-Norge. Komiteen ser ingen motsetning mellom dette målet og reetablering av medisinerutdanningen ved Sentralsykehuset i Akershus. Komiteen forutsetter at medisinerutdanningen ved Sentralsykehuset i Akershus ikke får negative konsekvenser for medisinerutdanningen i andre deler av landet.

       Komiteen ber om at en ny stortingsmelding om dimensjoneringen av høgere utdanning inneholder tiltak for å øke kapasiteten til legeutdanningen i de ulike regionene.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er en geografisk skjev fordeling av leger i Norge. Nord-Norge har opplevd en nedgang i legedekningen, spesielt i Nordland og Finnmark. Utdanning av helsepersonell i ulike regioner er et effektivt virkemiddel for å rekruttere leger i distriktene. Disse medlemmer forutsetter at en reetablering av medisinerutdanningen på SiA skal være et bidrag til å øke den samlede utdanningskapasiteten.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og slutter seg til komiteens merknad om at medisinstudenter igjen skal kunne benytte SiA som utdanningssykehus. Disse medlemmer anser dette som meget positivt, spesielt på bakgrunn av at Akershus fylke har den største netto befolkningsveksten i landet. Disse medlemmer vil i tillegg vise til at SiA sine problemer ikke på det nåværende tidspunkt kan ansees å være løst, men at sykehuset igjen får status som universitetsklinikk sammen med Rikshospitalet vil være et viktig skritt med tanke på reell bedring for Akershus' store og raskt økende befolkning.

Kap. 261 Universitetet i Bergen

       Departementet foreslår en bevilgning på kr 1.481.615.000 under dette kapitlet.

       Komiteen merker seg at det foreslås en nominell økning i utgiftene på 13,4 % i forhold til opprinnelig budsjett for 1998. Universitetets egne inntekter foreslås økt nominelt med 35 % fra 1998 til 1999.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, har merket seg at forskningsaktiviteten har særlig tyngde innen marine fag. Flertallet er kjent med at SARS-sentret nå er etablert som del av universitets virksomhet innen dette fagområdet. Flertallet ser det som viktig at det her legges til rette for et nært samarbeid med andre forskningsinstitusjoner. Fortsatt utbygging og satsning på marine fag må etter flertallets mening ha høyeste prioritet.

       Flertallet er kjent med at universitetet nå etablerer samarbeid med Høgskolen i Bergen og Norges Handelshøyskole om felles utvikling og tilrettelegging av tilbud innenfor etter- og videreutdanning. De offentlige utdanningsinstitusjonene vil få en sentral rolle når det skal utvikles utdanningstilbud til nye grupper. Flertallet vil derfor understreke det positive i at en går nye veier og etablerer nye samarbeidsformer i arbeidet med nye utdanningstilbud.

       Flertallet viser til at BB-bygget er foreslått videreført og ferdigstilt. Dette er et viktig prosjekt som vil ha stor betydning for universitetets utdanning av leger.

       Økt utdanningskapasitet ved helseprofesjonsutdanningene ved høgskolene krever flere lærere. Flertallet vil understreke universitetets ansvar for å utdanne denne type arbeidskraft. Flertallet vil i den forbindelse understreke betydningen av at departementet legger til rette for at desentraliserte undervisningstilbud på hovedfagsnivå blir videreført. Dette er et viktig bidrag til å øke kapasiteten av hovedfagskandidater innen helsefagene.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser imidlertid til alternativt budsjett og sine generelle merknader om rasjonaliseringspotensiale.

Kap. 262 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

       Departementet foreslår en bevilgning på kr 1.843.396.000 under dette kapitlet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil understreke at NTNU skal være senteret for teknologiske utdanninger i Norge. Det er viktig at institusjonen fortsatt blir prioritert når eventuelle nye studieplasser skal fordeles, og at det foretas interne prioriteringer for å oppfylle måltallet.

       På grunn av fagprofilen med færre frie studier enn de øvrige universiteter har NTNU bedre vekttallsproduksjon.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser i den sammenheng til at en større del av bevilgningene til universitetene blir gitt etter antall produserte vekttall. Dette slår uheldig ut for NTNU siden profesjonsstudiene gir mindre uttelling enn andre fag, og kan gi en skjev fordeling mellom universitetene. Dette flertallet vil be departementet vurdere denne ordningen og komme tilbake til eventuelle endringer. Dette flertallet mener det er viktig at flere kvinner velger teknologisk utdanning, og er svært positiv til innsatsen som er gjort for å rekruttere flere kvinner til blant annet IT-utdanning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og Fremskrittspartiets alternative budsjett. Disse medlemmer viser også til Rammeavtalen og støtter denne.

Kap. 263 Universitetet i Tromsø

       Departementet foreslår en bevilgning på kr 830.709.000 under dette kapitlet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke den store betydningen Universitetet i Tromsø har for høyere utdanning, forskning og næringsliv i Nord-Norge. Universitetet i Tromsø har bl.a. en avgjørende rolle i arbeidet med å dekke behovene for høyt utdannet helsepersonell i landsdelen. Den foreslåtte bevilgningen til utvidelse av undervisningsdelen ved Regionsykehuset i Tromsø gjør det mulig for Universitetet i Tromsø å øke opptaket til 90 legestudenter i året. Imidlertid er det fremdeles behov for å utvide lokalene til medisin og helsefagbygget ved Universitetet i Tromsø, da dette i dag er dimensjonert for kull på 50 legestudenter, og det er behov for en utvidelse av sykehusdelen, laboratorier osv. ved RiTø for å håndtere en økt studentmasse.

       Flertallet viser til at flere bedrifter har blitt etablert i kjølvannet av utdanning og forskning ved Universitetet i Tromsø. Flertallet viser til at Universitetet i Tromsø er et nasjonalt tyngdepunkt innenfor marin forskning, og kunnskapsutvikling og nyskaping innenfor dette området er helt sentralt for å trygge bosettingen i landsdelen.

       Den nordnorske landsdelen har med sitt bosettingsmønster og næringsstruktur særlige utfordringer knyttet til etter- og videreutdanningsreformen. Her viser flertallet til at Universitetet i Tromsø har en ressurs ved UNIKOM og Sentralorganet for Fjernundervisning (SOFF) som ligger i Tromsø.

       Flertallet viser til at universitetet er en viktig aktør innenfor det arbeidet som har skjedd i tilknytning til at Regionsykehuset i Tromsø har landsfunksjon for telemedisin.

       Flertallet mener i likhet med Regjeringen at teorifagbygget i Tromsø er høyest prioritert blant statlige byggeprosjekter, og merker seg at Regjeringen vil søke å sette i gang dette prosjektet så raskt de økonomiske forholdene tilsier det. Flertallet forutsetter at departementene er i gang med planlegging av en utvidelse av RiTø og MH-bygget.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til planene om tannlegeutdanning ved Universitetet i Tromsø. Disse medlemmer mener at tannlegeutdanning ved Universitetet i Tromsø kan være et nødvendig tiltak for å øke tilgangen på tannleger i Nord-Norge.

       Disse medlemmer viser til våre innledende merknader om forskning der vi påpeker forskningens betydning for bosetting og utvikling, og at forskningsmeldingen bør drøfte og eventuelt fremme forslag til ulike innsatsområder innenfor forskningsområdet for landsdelen. Eksempler på slike innsatsområder er marin forskning, forskning på telemedisin, rom- og atmosfæreforskning, IKT-forskning og polar forskning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og Fremskrittspartiets alternative budsjett. Disse medlemmer viser også til Rammeavtalen og støtter denne.

Kap. 264 Norges handelshøgskole

       Departementet foreslår en bevilgning på kr 161.304.000 under dette kapitlet.

       Komiteen slutter seg til proposisjonen.

Kap. 265 Arkitekthøgskolen i Oslo

       Departementet foreslår en bevilgning på kr 42.102.000 under dette kapitlet.

       Komiteen sluttar seg til proposisjonen.

Kap. 268 Norges idrettshøgskole

       Departementet foreslår en bevilgning på kr 81.546.000 under dette kapitlet.

       Komiteen sluttar seg til proposisjonen.

Kap. 269 Norges musikkhøgskole

       Departementet foreslår en bevilgning på kr 85.795.000 under dette kapitlet.

       Komiteen slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad under kap. 273.

Kap. 273 Statlige kunsthøgskoler

       Departementet foreslår en bevilgning på kr 137.372.000 til driften av Kunsthøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Bergen.

       Komiteen slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prioriteringer i Fremskrittspartiets alternative budsjett. Disse medlemmer vil vise til at det utdannes flere studenter innenfor områdene musikk og kunst i utlandet enn det man anser som forsvarlig. Disse medlemmer viser til den tidligere omlegging av gebyrstipendet og forslaget i St.prp. nr. 1 (1998-1999) om å inndra de økonomiske muligheter for 300 utenlandsstudenter. På bakgrunn av ovennevnte og spesielt ut fra en sterk prioritering reduserte disse medlemmer kap. 269 og kap. 273 vesentlig i sitt alternative budsjett.

       Disse medlemmer har merket seg at måltallene for de statlige kunsthøgskolene kun synes å bli oppnådd dersom man ser høyskolene under ett. Kunsthøyskolen i Bergen lå under måltallet både i henhold til St.prp. nr. 1 (1997-1998) og likeså i den foreliggende St.prp. nr. 1 (1998-1999). Disse medlemmer anser det som ønskelig å få vurdert om behovet for de utdanninger man har i Bergen er mettet på kort sikt. Videre bør det etter disse medlemmers oppfatning vurderes om antall og nivå på utenlandsstudenter skaper usikkerhet for de norskutdannede.

Kap. 274 Statlige høgskoler

       Departementet foreslår en bevilgning på kr 5.331.048.000 under dette kapitlet, jf. også omtale under kap. 243 om overføring av midler.

       Departementet vil legge fram en melding om økonomien i høgskolen, jf. NOU 1998:6 . Omfordeling av midler mellom høgskolene for å utjevne forskjeller i tildeling finner sted gradvis slik at høgskolene får anledning til å tilpasse seg endrede rammer, jf. B.innst.S.nr.12 (1996-1997). Departementet redegjør i proposisjonen for arbeidet med å innføre nye rammeplaner i lærerutdanningen, jf. Innst.S.nr.285 (1996-1997). Bedriftsintern videreutdanning for sykepleiere blir organisert som oppdragsundervisning fra høgskolene med fylkene som samarbeidspart. For øvrig er antall kandidater på sykepleier- og allmennlærerutdanningene grunnlag for resultatbasert tildeling av midler i høgskolesektoren.

       De statlige høgskolenes andel av reduksjonen på 500 studieplasser på lavere prioriterte utdanninger er 225 studieplasser. Nye studieplasser i 1998 er videreført. 20 nye studieplasser ved radiografi foreslås opprettet høsten 1999 som oppfølging av den nasjonale kreftplanen. Tannteknikerutdanningen foreslås som 3-årig høgskoleutdanning fra høsten 1999.

       8 mill. kroner er avsatt til ekstra kostnader ved desentralisert utdanning. Midlene skal fordeles til høyt prioriterte utdanninger i regioner med særskilt behov.

       Komiteen understreker at de statlige høyskolene er en viktig del av det nasjonale utdanningssystemet. Høyskolene har en særlig oppgave i det å sørge for at mennesker over hele landet får ta del i kompetanseutviklingen. Utdanningsmuligheter og kompetanseutvikling er avgjørende for utvikling i regionene. Mange voksne etterspør mer utdanning, særlig er det viktig at kvinner i distriktene blir gitt tilbud. Komiteen mener det er behov for en sterkere satsing på desentralisert høyere utdanning. Komiteen ser det som en nasjonal oppgave å gi studietilbud desentralisert, og vil stimulere de høgskoler som velger å legge ut en del av sine tilbud. Komiteen ser det som positivt at departementet foreslår 8 mill. kroner til dette.

       I tillegg vil komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet be om at det blir satt av 10 mill. kroner innenfor bevilgningsrammen for kap. 274 slik at det blir en totalbevilgning på 18 mill. kroner. Dette skal gå til å stimulere de høgskolene som legger ut nye studier. I denne sammenhengen vil disse medlemmer vise til at det flere steder i landet arbeides med såkalte studiesentra.

       Disse medlemmer vil i tillegg foreslå at rammen for denne bevilgningen utvides med 24,397 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til de gode resultater som bl.a. ble oppnådd med desentralisert lærerutdanning i Sogn og Fjordane, og den store interessen fylkene har vist for desentralisert høyskoleutdanning også innen helse- og omsorgsarbeid. Disse medlemmer ber om at desentralisert utdanning utvikles optimalt for de ovenfor nevnte profesjonsyrker.

       Komiteen viser også til den viktige oppgaven høyskolene har når det gjelder å utdanne personell til viktige satsingsområder innenfor helsesektoren og i skolen. Komiteen deler departementets syn på at høyskolene må legge større vekt på rekrutteringsarbeid for at skolene skal nå måltallene innenfor disse utdanningene. Komiteen peker spesielt på behovet for å rekruttere lærere til skolen og understreker at det haster å få plass Handlingsplan for rekruttering av lærere. Samtidig vil komiteen peke på at ikke bare kvantitet, men også kvaliteten på utdanningen må vurderes. Komiteen ser det derfor som positivt at departementet vil foreta en gjennomgang av studentenes arbeidsmiljø og at man har satt ned et utvalg som skal vurdere tiltak for å øke funksjonsdyktigheten for nyutdannede sykepleiere.

       Komiteen har merket seg at høyskolene er blitt tildelt en stor andel av den ekstra satsingen på utdanning innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi i 1998, og understreker at denne satsingen må fortsette. Komiteen ser det som positivt og viktig at høyskolene også omprioriterer innenfor egne studieplasser, og at skolene arbeider med å integrere informasjons- og kommunikasjonsteknologi i andre utdanninger.

       Komiteen har merket seg at det har vært en bedring i rekrutteringen til IT-relaterte fag, men at det fortsatt er problemer på andre studieretninger.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet minner om sin merknad i B.innst.S.nr.12 (1997-1998) hvor det heter:

       Komiteen har merket seg høyskolenes bekymring over den økonomiske situasjonen og understreker at det er viktig at høyskolenes økonomiske situasjon blir belyst gjennom den varslede stortingsmeldingen.

       Komiteen har merket seg Høgskolerådets ønske om et utvalg som har i oppgave å vurdere kostnadssiden ved innføring av nye rammeplaner og forskrifter, og ber departementet følge opp dette. Samtidig viser komiteen til at departementet har fulgt opp tidligere merknader om at det skal skje en omfordeling av ressurser mellom høyskolene for å utjevne forskjellene som ikke kan begrunnes gjennom reelle kostnadsforskjellene. Komiteen mener det er viktig med åpne kriterier for budsjettildeling, blant annet for at institusjonene skal kunne foreta en langsiktig og målrettet tilpasning av sin budsjettering, og ber departementet om å sørge for større åpenhet om kriteriene for budsjetttildeling i ulike typer utdanninger slik Høgskolerådet har bedt om.

       Komiteen ser det som svært viktig at høyskolene er fleksible og omstillingsdyktige slik at skiftende behov i omgivelsene også får innvirkning på skolenes tilbud. Høyskolene må rette inn virksomheten for å imøtekomme behovene for etter- og videreutdanning i samfunnet. Komiteen vil understreke betydningen av at høyskolene samarbeider med næringsliv og offentlig forvaltning for å imøtekomme behov for regional kompetanseutvikling både når det gjelder forskningsaktivitet og etterutdanningstilbud. I den sammenheng vil komiteen fremholde at departementets godkjenningsordninger av nye utdanningstilbud er for omfattende og tidkrevende. Komiteen mener det er viktig å få til en enklere godkjenningsordning, og at det i langt større grad må delegeres myndighet til høyskolene selv.

       Komiteen viser til at Statsbygg samarbeider med departementet om en utvidelse av Bislett Høgskolesenter i Pilestredet Park. Komiteen er kjent med at høyskolens lokalbehov er tatt med i Oslo kommunes vedtatte reguleringsplan for området, og understreker viktigheten av at dette arbeidet framskyndes.

       Komiteen ser det som ønskelig at Høgskolestiftelsen i samarbeid med Universitetsstudiene på Kjeller utvikler nye studietilbud med utgangspunkt i den kompetanse som er etablert i området, herunder studiet i informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Komiteen mener det er naturlig at Høgskolen i Akershus trekkes inn i det videre samarbeid om utvikling av nye fag- og studietilbud.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det opprinnelig var klare skiller mellom universitetene og høyskolene. Disse skillelinjene blir gradvis visket ut, noe disse medlemmer anser som bekymringsfullt. Bekymringen består i at Norge med sin relativt beskjedne befolkningsmengde, neppe kan oppnå faglige gevinster ved å desentralisere universitetenes spisskompetanse.

Kap. 278 Norges landbrukshøgskole

       Departementet foreslår en bevilgning på kr 474.137.000 under dette kapitlet.

       Komiteen slutter seg til proposisjonen.

Kap. 279 Norges veterinærhøgskole

       Departementet foreslår en bevilgning på kr 193.960.000 under dette kapitlet.

       Komiteen slutter seg til proposisjonen.

Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler

       Departementet foreslår en bevilgning på kr 675.744.000 under dette kapitlet, ekskl. post 90 Kapitalinnskudd i forskningsstiftelser som behandles i Innst.S.nr.6 (1998-1999) fra finanskomiteen. Tidligere kap. 280 Riksbibliotektjenesten er overført hit. Det samme gjelder stipendmidler for etterutdanning av kunstnere fra kap. 2410, jf. Stortingets behandling av St.prp. nr. 47 (1998-1999). Hensikten er å få et mer systematisk etterutdanningstilbud for kunstnere.

       Departementet foreslår å videreføre ordningen med incentivbasert budsjettering, knyttet til bl.a. gjennomføringen av hovedfag og doktorgrader. For universitetene er bevilgningene også delvis avhengig av antall avlagte vekttall.

       Norgesnettrådet og Riksbibliotektjenesten vil bli samlokalisert med Statens bibliotektilsyn og Norsk museumsutvikling i 1999. Informasjonssenter for internasjonal utdanning (NAIC) blir fra 1999 organisert innenfor Norgesnettrådet. Egne tilskuddsposter blir opprettet for hhv. universitetsstudiene på Svalbard og universitetsstudiene på Kjeller fra år 2000.

       Regjeringen legger opp til at universitetene og høgskolene skal spille en viktig rolle i kompetansereformen, jf. St.meld. nr. 42 (1997-1998). I budsjettforslaget blir det langsiktige arbeidet med å utvikle digitale læremidler videreført. Videre er det lagt til grunn at sentralorganet for fjernundervisning på universitets- og høgskolenivå (SOFF) bidrar til å realisere intensjonene i reformen. Stortinget har tidligere bl.a. gitt fullmakt til at statlige utdanningsinstitusjoner kan kreve kursavgifter for studier av inntil et halvt års varighet (10 vekttall). I budsjettforslaget fremmes utkast til vedtak om at fullmakten som foreslått i stortingsmeldingen gjelder inntil 30 vekttall.

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (1998-1999) foreslår departementet å fjerne den overførbare bevilgningen på 25 mill. kroner over post 49 Kjøp av eiendom. Bakgrunnen er at det på det nåværende tidspunkt ikke foreligger noen løsning av spørsmålet om statlig overtakelse av Menighetsfakultetets bygg i forbindelse med samlokalisering av Norges musikkhøgskole. Reduksjonen innebærer bare en faseforskyvning.

       Til nødvendig utvidelse av undervisningsdelen ved Regionsykehuset i Tromsø foreslår departementet videre en overførbar bevilgning på 10 mill. kroner over ny post 61, samt en tilsagnsfullmakt om ytterligere 5 mill. kroner. Kostnadsoverslaget er på 40 mill. kroner. Resterende 25 mill. kroner finansieres gjennom kapitalrefusjonsordningen over Sosial- og helsedepartementets budsjett.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at det har vært bred enighet om å bygge ut høyere utdanning i Norge. Det har vært en kraftig vekst i antallet studenter de siste årene. Dette har kommet som en følge av økt etterspørsel og store årskull. Til tross for stadig flere plasser har det vært vanskelig å komme inn på flere fag og studiesteder. Nå er det imidlertid mye som tyder på at situasjonen endrer seg. Flere institusjoner har svake søknads- og opptakstall. Dette gjelder særlig Universitetet i Tromsø og statlige høgskoler utenfor de største byene. Samtidig er det press på de største institusjonene, særlig universitetene i Oslo og Bergen. Flertallet er bekymret for denne utviklingen. Det er ikke heldig at kompetansemiljøene i distriktene blir svekket. En slik situasjon er heller ikke noen fordel for de store institusjonene. Flertallet mener derfor at det bør legges til rette for en viss omfordeling av studenter. Flertallet forutsetter at dette ikke svekker økonomien ved universitetene, og vil særlig understreke viktigheten av at grunnforskningen får et løft.

       Flertallet viser til at departementet raskt skal legge fram en ny dimensjoneringsmelding, og vil komme tilbake til eventuell omfordeling av studieplasser i forbindelse med denne behandlingen. Flertallet mener også det er behov for en gjennomgang av privatistordningen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber departementet vurdere en økning av tildelingen av kvotestudieplasser til Nordvest-Russland og at disse studieplassene tildeles nordnorske utdanningsinstitusjoner. En mer målrettet bruk av disse studieplassene vil kunne få stor betydning for utviklingen i Barents-området.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har registrert at søkningen til høyere utdannelse er gått ned de senere år. Dette tilsier at det ikke er behov for en generell økning av antallet studieplasser, mens det fortsatt er nødvendig å øke kapasiteten i enkelte prioriterte utdannelser. Det er også behov for å foreta omdisponeringer av studieplasser, både internt i institusjonene og mellom institusjoner. Disse medlemmer mener at det fortsatt må være et mål at flere studieplasser omgjøres fra lavere til høyere nivå. Disse medlemmer understreker at man både ved omdisponeringer og opprettelse av studieplasser må legge vekt på faglige behov. Disse medlemmer henviser til at Stortinget i løpet av våren vil få anledning til å diskutere dimensjonering og kapasitet i høyere utdannelse.

       Komiteen er kjent med at statsråden i forlengelse av en utdanningspolitisk redegjørelse i Stortinget våren 1998 har gitt sin tilslutning til Norgesnettrådets forslag og faglige kriterier og prosedyrer for vurdering av søknader fra statlige høgskolers rett til å gi doktorgradsstudier og tildele doktorgrad. Komiteen påpeker at departementet på selvstendig grunnlag skal foreta den endelige vurderingen. Komiteen minner videre om at Norgesnettrådet er et rådgivende organ, og at det ikke skal tilføres oppgaver som virker til at det på eget grunnlag iverksetter tiltak.

       Komiteen vil legge avgjørende vekt på faglig kvalitet når en vurderer om en institusjon skal få rett til å tildele doktorgrad, og at en slik rett i prinsippet også skal gjelde for statlige høgskoler dersom de har tilstrekkelig faglig nivå.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser videre til at departementet har bedt Norgesnettrådet igangsette oppnevning av sakkyndige på grunnlag av tidligere innsendte søknader fra høgskolene i Agder, Bodø og Stavanger, og komme med en tilråding til de innsendte søknadene innen 1. juli 1999. Dersom de tre høgskolene blir tildelt doktorgradsstudier, forutsetter flertallet at det i budsjettet for år 2000 klargjøres et finansieringsgrunnlag for doktorgradsprogrammet.

       Et flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, henviser til budsjettforliket mellom disse partier og til den vedtatte rammen for rammeområde 17. I samsvar med dette vil dette flertallet redusere post 01 med 6 mill. kroner.

       Dette flertallet vil peke på at universitetene i dag mottar et tilskudd for å tilrettelegge for tre-termins studieordning. Dette flertallet mener institusjonene i større grad bør finne midler til et slikt tilbud over egne budsjett.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at flertallet forverrer den økonomiske situasjonen til universiteter og høgskoler med 6 mill. kroner. Disse medlemmer vil vise til at tresemestersordningen har vært et vellykket tiltak og finner det merkelig at de borgerlige partiene nedprioriterer dette.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil komme tilbake til spørsmål i forbindelse med ressurstilgangen til de statlige høyskoler i forbindelse med den varslede melding om høyskolenes økonomi. Disse medlemmer finner det videre mest naturlig å vurdere oppdragsforskningen ved de statlige høyskoler i forbindelse med den varslede forskningsmeldingen.

       Komiteen mener det bør satses sterkere på de områdene hvor Norge har naturlige fortrinn. Komiteen vil peke på den unike infrastrukturen og kompetansen innen rom- og atmosfæreforskning, som er på Svalbard, Tromsø og Andøya. Dette vil kunne være en vekstnæring i landsdelen, og bidra til å skape nye attraktive arbeidsplasser. Næringen er svært kompetansekrevende, det er derfor nyttig at det nå blir gitt sivilingeniørutdanning innen romteknologi, hvor Høgskolen i Narvik samarbeider med Andøya rakettskytefelt.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener det bør legges til rette for at kompetansen ved rakettskytefeltet i større grad kan benyttes på alle nivåer innen utdanningen for å sikre rekruttering og bidra til en fortsatt positiv utvikling i næringen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at virksomheten Norsk Romsenter drives på kommersiell basis - og finner ikke grunn til å gi noen pålegg til bedriften, som selv må vurdere sine behov.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, henviser til budsjettforliket mellom disse partier og til den vedtatte rammen for rammeområde 17. I samsvar med dette vil flertallet redusere post 60 med 15 mill. kroner i tilskuddet til RiT 2000.

       Flertallet viser til at framdriften i prosjektet er forsinket, og at man får en forskyvning av tidspunktet for når statens utbetalinger til prosjektet påløper i henhold til St.prp. nr. 1 (1998-1999).

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at flertallet kutter kr 15.000.000 i tilskuddet til RiT 2000. Disse medlemmer er bekymret for at dette vil føre til at universitetsfunksjonene ikke blir tilfredsstillende utbygd. Men på grunn av at Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har inngått et forlik med Høyre og Fremskrittspartiet som reduserer det offentlige utdanningssystemet med 328 mill. kroner, er det ikke mulig å opprettholde bevilgningen.

       Komiteen viser til brev fra statsråden av 30. november 1998 om bygg i universitets- og høgskolesektoren. Komiteen viser videre til at departementet prioriterer nytt teorifagbygg i Tromsø øverst. I tillegg vil komiteen vise til sin merknad i B.innst.S.nr.12 (1997-1998) hvor det heter:

       Komiteen har registrert at statsråden har gitt signaler om samlokalisering ved høgskolene i Bodø, Akershus, Stavanger, Østfold og Bergen. Komiteen er enig i dette. Komiteen viser videre til at statsråden har gitt signaler om en videre utbygging ved høgskolen i Nesna og på Hamar.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre støtter også dette.

       For å gi Stortinget et bedre vedtaksgrunnlag for prioritering av framtidige bygg, ber komiteen om at Regjeringa våren 1999 legger fram en sak om byggebehov i universitets- og høyskolesektoren. Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak om byggebehov i universitets- og høgskolesektoren. Saken bør legges fram våren 1999. »

Kap. 282 Privat høgskoleutdanning

       Departementet foreslår en bevilgning kr 344.088.000 i tilskudd til private høgskoler.

       Departementet vil i løpet av høsten starte en gjennomgang av tilskuddsberegningen for private skoler. Spørsmålet om lovbeskyttelse av betegnelsene universitet og vitenskapelig høgskole, jf. Innst.S.nr.16 (1996-1997), reiser bredere utdanningspolitiske problemstillinger. Disse vil bli forelagt Norgesnettrådet som departementets rådgivende organ i sektorovergripende og prinsipielle spørsmål. En del andre spørsmål vil bli forelagt Stortinget i en lovproposisjon våren 1999.

       Regjeringen mener de private høgskolene har en viktig plass innenfor samarbeidet i Norgesnettet. Private høgskoler vil bli vurdert på linje med statlige når det gjelder tildeling av knutepunktfunksjonen. Rekrutteringsstipendprogrammet under kap. 281 gjelder også private høgskoler som er godkjent for å tildele doktorgrad.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, ser de private høgskolene som et verdifullt supplement til de offentlige institusjoner innen høyere utdanning.

       Flertallet ser også de private høyskolene som en viktig faktor i den kommende satsing på etter- og videreutdanning, og er kjent med at flere av høgskolene allerede er aktive på dette området.

       Flertallet slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at flertallet reduserer den offentlige utdanningen med 328 mill. kroner, samtidig som de private institusjonene skjermes. Disse medlemmer mener dette er et uheldig linjevalg og vil prioritere de offentlige systemene. Disse medlemmer mener det er grunnlag for å redusere bevilgningene til de private høgskolene, og vil peke på at det er ledig kapasitet innenfor statlige høgskoler og universiteter.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil redusere kap. 282 med kr 44.044.000.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har redusert bevilgningen under kapitlet med 60 mill. kroner. Dette medlem vise til at regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre i sine reduksjoner utelukkende har rammet det offentlige utdanningstilbud både for grunnskolen, videregående skole og høyere utdanning.

       Dette medlem vil presisere at reduksjonen på 60 mill. kroner ikke skal ramme bevilgninger øremerket utdanningstilbud innenfor økonomi- og datautdanning.

4.7 Stipend og sosiale formål

       Programkategori 07.80 Stipend og sosiale formål omfatter stipend, rentestøtte og avskrivninger for elever i videregående opplæring og studenter i høgre utdanning, særskilte støtteordninger for norske studenter i utlandet, sosiale tiltak for elever og studenter, samt drift av Statens lånekasse for utdanning.

       Departementet foreslår å opprettholde stipendandelen over aldersskillet på 30 %. Kostnadsnormen økes med 3,3 % fra undervisningsåret 1999-2000. Det markedsbaserte utlånssystemet med flytende rente foreslås videreført i 1999. Men departementet vil i samarbeid med Lånekassen legge til rette for at arbeidet med et fastrentetilbud kan utredes og forberedes slik at det kan settes i drift i år 2000. Reisestøtten for utenlandsstudenter og stipendet til forberedende språkkurs foreslås bedret. Gebyrstipendet til kunstfagutdanning i Storbritannia foreslås strammet inn. Videre foreslås en økning av aldersskillet for visse elevgrupper i videregående opplæring.

       Departementet foreslår å øke rammen for nye tilsagn til studentboliger med 100 enheter. Antall studentbarnehageplasser foreslås videreført. En arbeidsgruppe som ser på ansvarsforholdet mellom vertskommune og utdanningsinstitusjon/samskipnad, skal levere endelig rapport innen 1. april 1999.

       Det er oppnevnt et offentlig utvalg som skal gjennomgå utdanningsstøtteordningen under Statens lånekasse for utdanning i lys av de utfordringene støttesystemet er stilt overfor. Utvalget skal avgi sin innstilling innen 1. november 1999.

       Departementet har også oppnevnt et utvalg som med samme frist skal gjennomgå de generelle reglene i studiefinansieringsordningen med sikte på en bedre tilpasning til etter- og videreutdanningsstudenter, jf. også St.meld. nr. 42 (1997-1998).

Kap. 291 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter

       Departementet foreslår en bevilgning på kr 281.574.000 under dette kapitlet. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (1998-1999) foreslår departementet en engangsbevilgning på 5,55 mill. kroner under post 74 til å delfinansiere idrettsbygg i Tromsø, jf. B.innst.S.nr.12 (1997-1998). Kulturdepartementet er innstilt på å fordele spillemidler til prosjektet.

       Komiteen vil understreke velferdstiltakenes betydning som en del av det totale studietilbudet. Tilbud om rimelige utleieboliger, barnehageplasser, sosial-/helsetjeneste og fritidstilbud er alle viktige for studentenes velferd og trivsel. Komiteen vil påpeke velferdstilbudenes betydning for rekruttering av studenter til ulike studiesteder. Satsing på velferdstiltak er dermed en måte å rekruttere studenter til utdanningsinstitusjoner i distriktene og må derfor være en del av den samlede utdanningspolitikken. Komiteen vil samtidig understreke vertskommunenes ansvar for studenter når det gjelder for eksempel å tilby rimelige tomter med sentral beliggenhet til studentboliger.

       Komiteen vil også understreke det ansvaret vertskommuner for videregående skoler har for elever fra andre kommuner når det gjelder for eksempel bygging av rimelige utleieboliger, kulturtiltak og forebyggende tiltak.

       Når det gjelder studier i utlandet, viser komiteen til merknadene i Innst.S.nr.295 (1996-1997), jf. St.meld. nr. 19 (1996-1997) Om studier i utlandet. Komiteen vil trekke fram den ambisiøse og positive målsettingen om at 50 % av studentmassen skal ta hele eller deler av sin utdanning i utlandet. I dag får utenlandsstudenter gjennom stipend og lån dekking av reelle utgifter til reise og livsopphold, men ikke til skolepenger. Komiteen mener det bør vurderes hvordan det kan gis en bedre støtte til skolepenger. Samtidig må vi unngå at utdanningsinstitusjoner, spesielt i EU og USA, skrur opp prisene til norske studenter. Dette problemet må i tilfelle møtes gjennom dialog mellom norske myndigheter og utdanningsmyndigheter, spesielt i EU og USA.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til intensjonene i Innst.S.nr.295 (1996-1997), om at 50 % av studentmassen skal ta hele eller deler av sin utdanning i utlandet. Dette medlem mener at reisestøtten er et viktig virkemiddel for å oppnå dette og opprettholder derfor Regjeringens forslag.

Tilskudd til bygging av studentboliger (post 75)

       Komiteen viser til den nylig framlagte levekårsundersøkelsen blant studenter der det kom fram at studentene har dårligere bostandard enn befolkningen for øvrig. Spesielt i de store byene rammes studentene hardt når det er trangt på leiemarkedet. Bygging av studentboliger er viktig både for å bedre tilgangen til unge på leiemarkedet generelt og som velferdstiltak for studenter. Komiteen vil i denne sammenhengen vektlegge studentsamskipnadenes erfaring i bygging og utleie av studentboliger.

       Samtidig vil komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, peke på at det er en del regler som i dag begrenser samskipnadenes muligheter til å bygge gode, rimelige studentboliger og mener at følgende skal legges til grunn:

       For å bedre bosituasjonen for studenter mener flertallet at det trengs en økt satsing på studentboliger og vil be departementet komme tilbake med en handlingsplan.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til eget forslag under generelle merknader.

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

       Departementet foreslår en bevilgning på kr 7.063.120.000 under dette kapitlet. (ekskl. post 90). I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (1998-1999) er tilsagnsfullmakten om tillegg i lån for studenter som tar del i sommerundervisning oppjustert pga teknisk feil.

       Komiteen vil understreke den avgjørende rollen Statens lånekasse for utdanning har for å sikre alle lik rett til utdanning. I løpet av 90-årene har studiefinansieringen blitt bedret, spesielt gjennom at stipendandelen har blitt mer enn doblet, samtidig som det har vært en markert økning av antallet studenter.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til merknader under punktet statsbankene i finanskomiteens B.innst.S.nr.I (1998-1999) og til at Stortinget vedtok forslaget om fastrente som ble fremmet av et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til ulike merknader fra disse partier i B.innst.S.nr.I (1998-1999) når det gjelder spørsmålet om fast rente på studielån.

       Komiteen er kjent med at det er nedsatt et offentlig utvalg som foretar en bred gjennomgang av reglene i Statens lånekasse for utdanning. Dette utvalget (Aamodt-utvalget) skal legge fram sin innstilling 1. november 1999. Komiteen merker seg at dette er en måned etter at statsbudsjettet for år 2000 er lagt fram. Komiteen vil understreke at dette ikke bør være noe hinder for å foreslå eventuelle endringer av dagens studiefinansiering før utvalget er ferdig med sitt arbeid. Komiteen viser i den forbindelse til de merknader om studiefinansiering partiene legger inn i forbindelse med behandlingen av Kompetansereformen.

       Komiteen viser til at valutasvingninger gjør at dagens måte å beregne hva utenlandsstudenter får utbetalt, ikke er forutsigbart. Spesielt i fjor rammet dette særlig studenter i Storbritannia, og Stortinget ga da en valutakompensasjon for disse. Dette er ikke en holdbar løsning på sikt. For 1998-99 blir kursen fastsatt medio april og departementet varsler i proposisjonen at Lånekassen har startet en utredning om hvilke forutsetninger som må oppfylles for å kunne fastsette kursen i mai/juni for 1999-2000 uten at det skal føre til forsinkelser i utbetalingene eller dårligere service. Også Aamo-utvalget har dette til vurdering. Komiteen er kjent med at ANSA har utviklet en egen modell for beregning og utbetaling av støtte til studenter i utlandet.

       Komiteen støtter prinsippet i denne modellen om at staten ved Lånekassen blir belastet eller får gevinsten for svingninger i valuta.

       Komiteen ber departementet komme tilbake til Stortinget med dette, slik at det senest til studieåret 2000-2001 blir et system for beregning og utbetaling av støtte som er mer forutsigbart enn i dag.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets gjentatte uttalelser om å fullstipendiere den videregående skolen.

       Komiteens flertall, medlemmene Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at Stortinget tidligere har vedtatt å redusere kunstfagstipendet fra 66,6 % til 35,5 %. Inntektsstatistikken for de ulike kunstnergruppene viser store inntektsforskjeller. Forventet årsinntekt er for mange grupper slik at de må defineres som lavinntektsgrupper. Flertallet mener kunstfagstipendet må målrettes inn mot disse gruppene. Flertallet kan ikke se at det er sterke grunner til å ha en høyere stipendandel for kunstutdanninger der en som ferdig utdannet kan forvente lønnsinntekter på linje med det de andre langtidsutdanna vil oppnå.

       Flertallet mener omfordelingen i hovedsak skal gjennomføres innenfor de rammer som i dag gis som kunstfagstipend. Flertallet ber departementet foreta en kritisk gjennomgang av hvilke faggrupper som skal kvalifisere til kunstfagstipend slik at ordningen med økt kunstfagstipend blir mer målrettet.

       Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, henviser til budsjettforliket mellom disse partier og til den vedtatte rammen for rammeområde 17. I samsvar med dette vil dette flertallet redusere dette kapitlet med 13,8 mill. kroner.

       Flertallet viser til St.prp. nr. 1 (1998-1999) der Regjeringen foreslår for undervisningsåret 1999-2000 en omlegging av reisestøtten for studenter som tar utdanning i land utenfor Norden. Under henvisning til budsjettforliket mellom disse partier og den vedtatte rammen for rammeområde 17, mener flertallet støtten skal gis som 70 % stipend og 30 % lån.

Gebyrstipend

       For å møte behovet for leger har Norge kjøpt opp studieplasser i utlandet. Dette vurderes av departementet som en kunstig ordning så lenge det av kapasitetsmessige grunner er vanskelig å øke utdanningskapasiteten ved norske læresteder innenfor enkelte prioriterte utdanninger. Komiteen vil imidlertid understreke det betenkelige ved den forskjellsbehandlingen dette medfører mellom norske studenter på kjøpte plasser og norske studenter som etter å ha reist ut på eget initiativ, får store egenutgifter. Komiteen vil i denne sammenhengen vise til at ANSA spesielt har tatt opp situasjonen for medisinstudenter i Irland der i dag 18 studenter får dekket skolepenger mens 52 studenter må dekke 141.000 NOK selv per år. Komiteen understreker at målsettingen er å avvikle ordningen med kjøp av studieplasser i utlandet.

       Komiteen understreker at de som velger å studere medisin, eller andre fag i utlandet, utgjør en viktig ressurs for det norske samfunn. Komiteen mener det derfor er viktig å bedre vilkårene generelt for utenlandsstudenter.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til Innst.S.nr.173 (1996-1997) der et flertall understreket at bruk av gebyr- og tilleggsstipend kan være mer effektivt enn oppkjøp av studieplasser og ber departementet vurdere om det er bedre å omprioritere fra en ordning med oppkjøp til økt gebyrstipend. I første omgang kan økt gebyrstipend gå til studenter som tar utdanninger det er stort behov for i Norge, som for medisinstudenter. Flertallet vil understreke at de som er på allerede oppkjøpte plasser, må få fullført sine studier på samme betingelser.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går inn for at ved læresteder der det i dag praktiseres oppkjøp av studieplasser på medisin, tildeles alle andre medisinerstudenter tilleggsstipend. Disse medlemmer foreslår å bevilge 1 mill. kroner til dette formål.