| |
Det vises til spørsmål fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe i brev av 26. november.
« Hvilke konsekvenser vil den kraftige
reduksjonen i statens tilskudd få for skolefritidsordningen? »
125 mill. kroner utgjør 28,5 % av den foreslåtte rammen til skolefritidsordningen i St.prp. nr. 1 (1998-1999) på totalt 439 mill. kroner. Dette kommer i tillegg til Regjeringens forslag om å redusere de statlige satsene til SFO med 10 % i forhold til 1998 med virkning fra 1. august 1999.
Tilskuddet til skolefritidsordningen er utformet som et enhetstilskudd, der tilskuddet til kommunene gis etter en sats per barn med henholdsvis kort og lang oppholdstid per uke, jf Rundskriv F-16-98. Dette innebærer at en reduksjon i bevilgningen må skje ved en reduksjon i satsene.
Departementet har beregnet hvor mye satsene for tilskuddet til SFO må reduseres innenfor den nye rammen på kap 0221 post 63 på 314 mill. kroner. Beregningene er gjort med utgangspunkt i det antall plasser i SFO som er lagt til grunn for St.prp. nr. 1 (1998-1999).
De årlige satsene for 1998 var kr 3.000 for barn med oppholdstid 6-14 timer per uke, og kr 4.800 for barn med oppholdstid 15 timer eller mer per uke. Med utgangspunkt i at antall barn i SFO i 1999 blir 107.700, vil det statlige tilskuddet per barn per år i gjennomsnitt reduseres med kr 1.330 fra 1998 til 1999.
Under forutsetning av at kommunenes totale kostnadsnivå ikke endres, og at kommunenes bidrag til SFO holdes konstant, vil en reduksjon i de statlige satsene medføre en tilsvarende økning i satsene for foreldrebetaling.
Foreldrebetalingen vil da øke med ca kr 120 per måned fordelt på 11 måneder.
« Hvordan påvirker denne reduksjonen
kommunenes muligheter til å oppfylle lovens krav til skolefritidsordningen
og Stortingsflertallets forutsetninger om at alle barn som trenger det skal
få tilbud om skolefritidsordninger slik at barna skal få et trygt og godt
oppholdssted utover skoletid tilpasset barnas og foreldrenes behov? »
I forskrift for skolefritidsordningen § 1-2 heter det:
| « Kommunen skal dekke kostnadene til lokaler, blant annet husleie, lys, varme, renhold og vaktmester, utstyr, utearealer og de administrative kostnadene i forbindelse med skolefritidstilbudet. Den øvrige delen av selvkost, som ikke dekkes av statstilskuddet, kan kreves dekket av foreldrene. » |
Det er ikke aktuelt å endre på denne forskriften. Dette medfører at departementet legger til grunn at det fortsatt skal være en tredelt finansiering mellom kommune, stat og foreldre.
I ny § 42 d i grunnskoleloven om skolefritidsordningen heter det innledningsvis:
| « Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4. klassetrinn. » |
I Rundskriv F-66-98 om lov og forskrift for skolefritidsordningen bemerker departementet at kommunens plikt ikke gir noen korresponderende rettigheter for den enkelte elev. Etter bestemmelsen er kommunen ikke pålagt å ha et bestemt antall plasser, og det er heller ikke plikt å ha tilbud ved mer enn én av skolene i kommunen.
En reduksjon i det statlige tilskuddet til skolefritidsordningen, vil kunne medføre økte satser for foreldrebetaling. Kommunene har selvsagt anledning til å bidra til finansiering av skolefritidsordningen utover det de er pålagt etter forskriftene.