|
Komiteen viser til
St.meld. nr. 1 (1998-1999),
St.prp. nr. 1 (1998-1999) og
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 -13 (1998-1999) og til det som står i denne
innstillinga og rår Stortinget til å gjere slikt
For Stortingets behandling av
Statsbudsjettet for 1999 fastsettes følgende rammer for bevilgninger i
samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 20. oktober og
supplert 13. november 1998:
| Ramme nr. | Ramme |
|---|
| 1 | Statsforvaltning | 11.816.686.000 |
| 2 | Familie og forbruker | 25.844.681.000 |
| 3 | Kultur | 1.830.477.000 |
| 4 | Utenriks | 12.085.308.000 |
| 5 | Justis | 7.670.034.000 |
| 6 | Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid | 6.417.415.000 |
| 7 | Dagpenger m.v. | 9.694.000.000 |
| 8 | Forsvar | 23.745.078.000 |
| 9 | Næring | 3.254.975.000 |
| 10 | Fiskeri | 452.360.000 |
| 11 | Landbruk | 13.397.463.000 |
| 12 | Olje og energi | -30.179.000.000 |
| 13 | Miljø | 2.189.212.000 |
| 14 | Stortinget | 725.559.000 |
| 15 | Sosial og helse | 23.749.119.000 |
| 16 | Folketrygden, sosial og helse | 139.458.721.000 |
| 17 | Utdanning og forskning | 24.722.206.000 |
| 18 | Samferdsel | 16.000.280.000 |
| 19 | Rammetilskudd til kommunesektoren | 51.276.818.000 |
| 20 | Tilfeldige utgifter og inntekter | 5.721.254.000 |
| 21 | Eksportgarantier | -177.000.000 |
| 22 | Finansadministrasjon | 8.005.344.000 |
| 23 | Skatter og avgifter | -404.881.975.000 |
| 24 | Utbytte m.v. | -4.657.542.000 |
Folketrygdfondets reglement § 5 endres til følgende:
Styret har ansvaret for at fondets midler anbringes med sikte på best mulig avkastning under hensyntaken til betryggende sikkerhet og den nødvendige likviditet.
Fondets midler kan plasseres i norske ihendehaverobligasjoner og sertifikater, som kontolån til statskassen og som innskudd i Postbanken og forretnings- og sparebanker. Innenfor en ramme på 20 % av forvaltningskapitalen kan fondets midler plasseres i aksjer i selskaper notert på norsk børs og, etter godkjenning fra Finansdepartementet, aksjer i norske selskaper ellers hvor aksjene er gjenstand for regelmessig og organisert omsetning, børsnoterte grunnfondsbevis i norske sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper, og børsnoterte konvertible obligasjoner og børsnoterte obligasjoner med kjøpsrett til aksjer i norske selskaper. Fondet kan delta i emisjoner i ikke-børsnoterte aksjer i norske selskaper umiddelbart før børsintroduksjon, dersom det er klargjort på emisjonstidspunktet at de aktuelle aksjene vil bli børsnotert kort tid etter emisjonen.
Annet ledd er ikke til hinder for at Folketrygdfondet kan beholde aksjer i norsk selskap som i forbindelse med oppkjøp, fusjon e.l. endrer status til å bli utenlandsk selskap.
Fondet kan videre, innenfor den samlede rammen på 20 % av fondskapitalen, gå inn med egenkapitalinnskudd i form av ikke-børsnoterte papirer, i tilfelle hvor fondet står i fare for å lide betydelige tap på plasseringer i obligasjoner. Dette må i så fall være ledd i en koordinert aksjon, hvor en dominerende gruppe av kreditorene deltar, og hvor siktemålet for fondet alene er å trygge fondets egne interesser.
Folketrygdfondet kan eie andeler for inntil 15 % av total aksjekapital eller grunnfondsbeviskapital i ett enkelt selskap. Styret kan ta opp kortsiktige lån dersom dette finnes hensiktsmessig.
Folketrygdfondet kan, etter nærmere retningslinjer fastsatt av Finansdepartementet, inngå salgs- og gjenkjøpsavtaler knyttet til egenkapitalinstrumenter og rentebærende instrumenter der erververen av instrumentene etter avtalen har plikt til å tilbakeføre disse til selger.
Regjeringens fullmakt til å selge aksjer i 1998 for inntil 500 mill. kroner forlenges til 31. desember 1999. Forutsetningen er at nedsalget kan skje til en akseptabel pris. Salget skal komme i tillegg til salg som Regjeringen tidligere har varslet (aksjer i DnB, Kreditkassen, Norsk Medisinaldepot og Statkorn Holding).
Stortinget slutter seg til Regjeringens opplegg til innvilgningsrammer og rammer for netto utlånsvekst for statsbankene i 1999.
Norge må ta initiativ til en strategisk dialog med EU for å styrke vår forankring i EØS-avtalen og vår deltakelse i EUs ulike samarbeidsprosjekter. Vår rolle som ledende energi- og miljønasjon må brukes aktivt i en slik dialog. I en slik dialog kan det også undersøkes mulighetene for å knytte den norske krone nærmere til euroen.
Det oppnevnes en statlig moderniseringskomite med mandat til å foreslå strukturendringer i offentlig sektor for å sikre mer økonomiske og menneskelige ressurser til eldreomsorg, helse, utdanning og forskning, og for å sikre folketrygden. Komiteen må legge vekt på følgende i sitt arbeid:
| - | Tiltak som kan bidra til å bedre økonomiens virkemåte vurderes på bredt grunnlag. |
| - | Forholdet mellom forvaltningsnivåene vurderes med sikte på forenkling, herunder også forholdet mellom statsadministrasjon og lokaladministrasjon, for å fjerne unødvendig dobbeltadministrasjon. |
| - | Statsadministrasjonen og det offentlige serviceapparat må moderniseres. |
| - | Forholdet mellom fylkeskommunene og statsadministrasjonen må avklares for å fjerne unødvendig dobbeltadministrasjon. |
| - | Frivillige kommunesammenslåinger må oppmuntres. |
Arbeidstakere og brukerinteresser må trekkes med i komiteens arbeid.
Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem forslag til økonomiske stimuleringstiltak for å fremme forsknings- og utviklingsarbeidet i bedriftene. Samtidig bes Regjeringen utrede og fremme forslag om å opprette et Norges Forskningsfond, basert på midler fra et eventuelt salg av statlige aksjer.
Regjeringen bes snarest ta nødvendige skritt for å oppfylle Stortingets forutsetninger om at Statens lånekasse for utdanning skal tilby fastrentelån.
St.meld. nr. 1 (1998-1999) - Nasjonalbudsjettet 1999 - vert å leggje ved
protokollen.
| Oslo, i finanskomiteen,
den 19. november 1998. |
| Lars Gunnar Lie, | Siv Jensen, |
| leiar og ordførar. | sekretær. |