B.innst.S.nr.6 (1999-2000)
Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2000 vedkommende rammeområdene 21 (eksportgarantier m.v) enkelte kapitler under Nærings- og handelsdepartementet, rammeområde 22 (finansadministrasjon) enkelte kapitler under Finans- og tolldepartementet, samt enkelte garantier, statsbudsjettets 90-poster og kapitlene som gjelder overføring til eller fra Statens petroleumsfond

2. Rammeområde 22 - finansadministrasjon

Tabell 2.1

2.1 Utgifter

2.1.1 Kap. 1600 Finans- og tolldepartementet (jf kap. 4600)

Sammendrag

Komiteens merknader

Post 01

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag under post 01.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 173.655.000 under post 01.

       Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag til rammesum for ramme 22, hvor dette kapitlets post 1 er redusert med kr 6.645.000.

       Disse medlemmer mener det er rom for å hente ut effektiviseringssgevinster i Finans- og tolldepartementet. Det forslåtte kutt i driftsutgiftene på 3,9 % er et moderat forslag som det vil være uproblematisk å gjennomføre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 178.300.000 under post 01.

       Disse medlemmer viser til at Høyres forslag til ramme ikke har fått flertall. På bakgrunn av den vedtatte ramme slutter disse medlemmer seg subsidiært til flertallets forslag.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil innenfor den ramme som flertallet har vedtatt prioritere en av Finansdepartementets ytre etater, nemlig Skatteetaten. Dette medlem vil derfor gå imot den foreslåtte økningen i Finansdepartementets driftsbudsjett med 10 mill. kroner, og fører i sitt forslag for ramme 22 opp kr 180.300.000 under kap. 1600 post 01. Dette medlem går ut fra at dersom Finansdepartementet ikke makter å løse sine oppgaver tilfredsstillende uten denne budsjettøkningen så vil Regjeringen prioritere å styrke departementets driftsbudsjett i sitt forslag til Revidert budsjett 2000.

Post 21

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 21.

2.1.2 Kap. 1602 Kredittilsynet (jf kap. 4602)

Sammendrag

Komiteens merknader

Post 01

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag under post 01.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 93.600.000 under post 01.

       Disse medlemmer viser til at Høyres forslag til ramme ikke har fått flertall. På bakgrunn av den vedtatte ramme slutter disse medlemmer seg subsidiært til flertallets forslag.

Post 45

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 45.

2.1.3 Kap. 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet - Toll- og avgiftsetaten (jf kap. 4610)

Sammendrag

Komiteens merknader

Post 01

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag under post 01.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har i sitt budsjettopplegg som lå til grunn for Høyres forslag til rammevedtak for rammeområde 22 ført opp kr 749.000.000 under post 01.

       Disse medlemmer viser til at Høyres forslag til ramme ikke har fått flertall. På bakgrunn av den vedtatte ramme slutter disse medlemmer seg subsidiært til flertallets forslag.

Øvrige poster

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under postene 21, 22 og 45.

       Komiteen viser når det gjelder tilsagnsordning vedrørende oppfølging av konkursbo til merknader under avsnitt 5.2 i denne innstilling.

Ny kontrollordning for avløsning av tidligere tolldokument (Carnet)

       Komiteen viser til merknad under avsnitt 8.4 i denne innstillingen.

2.1.4 Kap. 1618 Skattedirektoratet - skatteetaten (jf kap. 4618)

Sammendrag

Komiteens merknader

Post 01

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag under post 01.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 2.587.100.000 under post 01.

       Disse medlemmer viser til at Høyres forslag til ramme ikke har fått flertall. På bakgrunn av den vedtatte ramme slutter disse medlemmer seg subsidiært til flertallets forslag.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil innenfor den ramme som flertallet har vedtatt prioritere å styrke Skatteetatens evne til å bekjempe svart økonomi. I en rapport fra Skattedirektoratet til Finansdepartementet i fjor ble anslaget for den svarte økonomien oppjustert ut i fra internasjonale studier. Mens den svarte økonomiens omfang for noen år siden ble anslått til 5-6 % av BNP, antas den nå å være det dobbelte. Det tilsvarer mellom 115 og 135 mrd. kroner.

       Den svarte økonomien undergraver skattemoralen og statens finansieringsevne. Jo flere som unndrar seg skatt desto høyere skattesatser må staten innføres for å kunne opprettholde aktivitetsnivået. Svart økonomi i næringslivet er spesielt urettferdig overfor de mange næringsdrivende som sørger for å ha orden på sine skattemessige forpliktelser. Når noen næringsdrivende vrir seg unna får de et kostnadsmessig konkurransefortrinn framfor sine hederlige konkurrenter. Samfunnet kan ikke baseres på at de hederlige fortsetter å være hederlige dersom de som snylter på fellesskapet vinner fram. Da må kontrollene økes og det prosjektet skatteetaten allerede har igangsatt i samarbeid med LO og NHO styrkes. Regjeringens forslag til driftsbudsjett innebærer at det kan bli vanskelig å opprettholde nivået på kontrollene.

       Dette medlem vil også gjøre oppmerksom på at en styrking av skatteetatens kontrollvirksomhet i statsbudsjettet vil være en utgiftsøkning som i neste omgang vil gi inntekter som langt overstiger utgiftsøkningen.

       På denne bakgrunn foreslår dette medlem å styrke Skattedirektoratet/skatteetatens driftsbudsjett med 10 mill. kroner, og fører i sitt forslag for ramme 22 opp kr 2.627.100.000 under kap. 1618 post 01. Det forutsettes at beløpet i sin helhet går til å styrke arbeidet mot svart økonomi.

Øvrige poster

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under postene 21, 22 og 45.

       Komiteen viser når det gjelder tilsagnsordning vedrørende oppfølging av konkursbo til merknader under avsnitt 5.2 i denne innstilling.

2.1.5 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå (jf kap. 4620)

Sammendrag

Komiteens merknader

Post 01

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag under post 01.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 301.400.000 under post 01.

       Disse medlemmer viser til at Høyres forslag til ramme ikke har fått flertall. På bakgrunn av den vedtatte ramme slutter disse medlemmer seg subsidiært til flertallets forslag.

Øvrige poster

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under postene 21, 22 og 45. Komiteen viser når det gjelder merinntekts/merutgiftsfullmakt under post 21 til merknader under avsnitt 2.2.4, jf forslag til vedtak B IV under kap. 10 Komiteens tilråding.

2.1.6 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1632.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser for øvrig til at momskompensasjonsordningen ennå ikke er utvidet til å gjelde ethvert kommunalt kjøp fra private tilbydere. Disse medlemmer vil understreke at fraværet av momskompensasjonsordning i sektorer hvor kommunene driver egenproduksjon i konkurranse med private tilbydere er en svært uheldig konkurransevridende situasjon som bør opphøre snarest mulig. Det er ingen mening i å opprettholde regler som i stor grad garanterer innbyggerne uhensiktsmessig og ulønnsom kommunal virksomhet.

2.1.7 Kap. 1635 Oppgjør av skattefordelingstvist m.v

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Finansdepartementet

       I St.prp. nr. 69 Om kommuneøkonomien 2000 m.v ble det gitt en omtale av en skattesak for Norsk Hydro ASA og Norsk Hydro Produksjon a.s for inntektsårene 1966-1992. Saken omhandler tvister mellom ca 50 kommuner, tvister mellom staten og de to selskapene om fordeling av inntektsgrunnlagene for skatt mellom kommuner og sokkel, samt andre likningsmessige forhold i kommuner og på sokkel.

       Skattesaker bør i utgangspunktet avregnes på ordinær måte. Denne saken omfatter ca 600 likningsmessige endringer og går helt tilbake til 1966. Saken er av ekstraordinær karakter, og er så omfattende og kompleks at det foreslås et samlet og forenklet oppgjør overfor selskapene og de berørte kommunene og fylkeskommunene. På den bakgrunn foreslås det å bevilge et samlet beløp til selskapene tilsvarende beregnet netto skatt tilgode. Staten dekker dermed kommunenes og fylkeskommunenes ansvar, slik at tilbakebetalingskravene mot aktuelle kommuner og fylkeskommuner frafalles, jf forslag til vedtak IX. Videre foreslås det en bevilgning slik at staten utbetaler til de kommuner og fylkeskommuner som har beløp til gode. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger under postene 60 og 70, samt til forslag B V under kap. 10 Komiteens tilråding.

2.1.8 Kap. 1637 EU-opplysning

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1637.

2.1.9 Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m.

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1650.

2.1.10 Kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1670.

       Komiteen viser for øvrig til merknader til forslag til garantier og fullmakter i forhold til Den nordiske investeringsbank under avsnitt 5.1 i denne innstilling.

2.2 Inntekter

2.2.1 Kap. 4602 Kredittilsynet (jf kap. 1602)

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 4602.

2.2.2 Kap. 4610 Toll- og avgiftsdirektoratet - Toll- og avgiftsetaten (jf kap. 1610)

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger under kap. 4610.

2.2.3 Kap. 4618 Skattedirektoratet - skatteetaten (jf kap. 1616)

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 4618.

2.2.4 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå (kap. 1620)

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger under kap. 4620.

       Komiteen slutter seg også til Regjeringens forslag til merinntekts-/merutgiftsfullmakt til kap. 1620 post 21 og kap. 4620 post 02, jf forslag til vedtak B IV under kap. 10 Komiteens tilråding.

2.2.5 Kap. 5350 Tilbakeføring av midler fra Statens Bankinvesteringsfond

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5350.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til sine merknader i Innst.S.nr.44 (1999-2000) avsnitt 2.3.2 vedrørende statens eierskap i forretningsbankene.

2.2.6 Kap. 5351 Overføring fra Norges Bank

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5351.

2.2.7 Kap. 5491 Avskriving på statens kapital i statens forretningsdrift (jf kap. 2445-2481)

Post 30 Avskrivninger

Sammendrag

       Det samlede avskrivningsbeløpet for de statlige forvaltningsbedriftene føres under kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningsgrunnlaget er bokført kapital pr. 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter (maskiner og utstyr, bygninger og anlegg, transportmidler m.v) varierer med forventet levetid. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt forvaltningsbedrift. Avskrivningen må dermed også inntektsføres i statsbudsjettet for å få samsvar med kontantprinsippet. Avskrivningene i 1999 beløper seg til 2.749 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 30.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 579.986.000 under post 30.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstrepartis forslag om å utsette avgjørelsen om å skille ut deler av statsbygg til et eget AS ikke fikk flertall. På bakgrunn av den etterfølgende behandling i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen slutter dette medlem seg til flertallets forslag.

2.2.8 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf kap. 2445-2481)

Post 80 renter av statens faste kapital

Sammendrag

       Renter av statens kapital i forvaltningsbedriftene tas samlet til inntekt under kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegning er den delen av bedriftenes investeringer som ikke finansieres ved kontantoverskudd fra driften. Dette regnes som lån fra statskassen, selv om investeringene utgiftsføres brutto i henhold til kontantprinsippet. Rentesatsen for lån til forvaltningsbedriftene skal tilsvare gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i en 12-måneders periode fram til 30. september året før budsjettåret. Lånet regnes å være gitt for en 5-års periode, og må deretter evt. fornyes.

       Renter på statens kapital forventes å utgjøre 16 mill. kroner i 1999.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 164.081.000 kroner under post 80 for 1999.

2.2.9 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5605.

2.3 Forslag til rammevedtak

       Komiteen viser til brev fra Stortingets presidentskap 26. november 1999 hvor det framgår at det ved vedtak i Stortinget 26. november 1999 ved behandlingen av B.innst.S.nr.I (1998-1999) er fastsatt at nettorammen under rammeområde 22 skal være kr 3.029.014.000.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til sine respektive budsjettopplegg foran, som er i samsvar med den vedtatte rammesum, jf Stortingets forretningsorden § 19.

       Komiteen viser etter dette til at forslaget nedenfor, jf tabell 2.2, fra komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, er ført opp under Komiteens tilråding under kap. 10 i denne innstilling, og til at forslaget fra Sosialistisk Venstreparti er ført opp under kap. 9 Forslag fra mindretall.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets helhetlige budsjettforslag slik dette er presentert i B.innst.S.nr.I (1999-2000) og B.innst.S.nr.1( 1999-2000), og til merknadene i denne innstilling, og fremmer ikke eget forslag til disponering av den vedtatte ramme 22.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres forslag til ramme ikke fikk flertall under behandlingen av B.innst.S.nr.I (1999-2000) den 26. november. Disse medlemmer slutter seg subsidiært til flertallets forslag til fordeling innenfor rammeområde 22.

Tabell 2.2

       Tabellen viser forslag fra Regjeringen og forslag til disponering av den vedtatte rammen for rammeområde 22 (finansadministrasjon) fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, representanten Steinar Bastesen og fra Sosialistisk Venstreparti.