B.innst.S.nr.7 (1999-2000)
Innstilling fra forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2000 vedkommende forsvarsdepartementet m.v.

1. Oversikt over budsjettkapitlene i rammeområde 8

1.1 Bevilgningsforslag i rammeområde 8

1.2 Sikkerhetspolitiske hovedtrekk

       Den sikkerhetspolitiske situasjonen i våre nærområder må i dag kunne betegnes som positiv, og det foreligger ingen militær trussel. Det internasjonale samfunn er inne i en tid preget av gjennomgripende endringer. Utviklingen av sikkerhetsordninger preget av dialog, samarbeid og fellesskap har bidratt til å styrke Norges sikkerhet. Imidlertid bærer den sikkerhetspolitiske utviklingen fortsatt preg av usikkerhet, og norsk sikkerhetspolitikk og forsvarspolitikk må derfor også ta hensyn til de farer som kan oppstå på sikt.

       Toppmøtet i Washington markerte NATOs 50-årsjubileum samtidig som det la viktige politiske føringer for alliansens framtidige virksomhet. I takt med de sikkerhetspolitiske endringer som har funnet sted i Europa på 1990-tallet, fortsetter NATO å tilpasse seg til de utfordringer man kan se ved inngangen til et nytt årtusen.

       Det er lite som tyder på at behovet for internasjonale fredsoperasjoner og internasjonal krisehåndtering vil avta i årene som kommer. Væpnede konflikter av ulikt omfang vil fortsatt prege internasjonal politikk. Bruk av militære virkemidler vil, sammen med humanitære tiltak, være viktig for det internasjonale samfunns evne til krisehåndtering og konfliktløsing.

       I tillegg til internasjonale utviklingstrekk må Norge i utøvelsen av forsvars- og sikkerhetspolitikken også ta høyde for de rammebetingelser som gjør seg gjeldende for landet mer spesielt.

1.3 Budsjettets hovedprofil og struktur

       Styrende for hovedprioriteringene i budsjettet er i hovedsak de retningslinjer og hovedmål for Forsvarets virksomhet og framtidige utvikling som Stortinget har sluttet seg til ved behandlingen av St.meld. nr. 22 (1997-1998) for perioden 1999-2002.

       Korrigert for lønns- og priskompensasjon betyr budsjettforslaget en reell reduksjon på 130,5 mill. kroner i forhold til 1999. Som følge av dette og presset på driften er det vanskelig å nå investeringsrammen som St.meld. nr. 23 (1998-1999) legger opp til for 2000. Budsjettforslaget innebærer at en samlet sett for årene 1999 og 2000 ligger ca 180 mill. kroner under det nivået som en full oppfyllelse av langtidsmeldingens ressursforutsetninger vil innebære.

       Det er avsatt 7.619 mill. kroner til investeringer. Innpassingen av store og viktige materiellprosjekt som fregatter og kampfly, preger Forsvarets prioriteringer for å få investeringsbudsjettet i balanse. Det er avsatt 17.052 mill. kroner på driftsbudsjettet. Regjeringen vil legge økt vekt på først å stabilisere og deretter redusere dagens driftsutgifter på alle nivå. En rekke driftsbesparende tiltak vil være nødvendige, herunder utnyttelse av dagens adgang til redusert tjeneste/førtidsdimittering av vernepliktige, økt utnyttelse av 6 måneders tjeneste innenfor dagens etablerte tjenestemønster og inntil 5 ukers senere innkalling av en kontingent i Hæren.

       I likhet med 1999 vil Kystvaktens oppgaver til havs bli prioritert. For Indre kystvakt foreslår Regjeringen å videreføre det ressursnivået Stortinget tidligere har sluttet seg til, men en mindre reduksjon av aktiviteten blir nødvendig. Virksomheten til Forsvarets redningshelikoptertjeneste videreføres innenfor eksisterende organisasjon.

       Personell, trening og øving vil prioriteres uten at den nødvendige modernisering av Forsvaret blir skadelidende. Øvings- og treningsaktiviteten i Norge vil i 2000 holdes på omtrent samme nivå som tidligere år. Presset på driftsbudsjettet betyr at materiell som planlegges beholdt på sikt blir prioritert ift. drift og vedlikehold.

       Regjeringen har avsatt 860 mill. kroner til Forsvarets deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner i 2000. Regjeringen tar sikte på å opprettholde et mindre engasjement i Bosnia (S-FOR) i tillegg til dagens FN-operasjoner (observatører). Forsvarets største bidrag vil være i forbindelse med den NATO-ledende internasjonale fredsstyrken i Kosovo (KFOR). Forsvarets bidrag til KFOR vil i en initiell fase bestå av en forsterket mekanisert infanteribataljon på i overkant av 1.200 personer. Det er usikkerhet knyttet til kostnadene på grunn av oppdragets karakter og videre omfang. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om eventuell ytterligere bevilgning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2000.

       For budsjettkapitler fra andre departementer under rammeområde 8 er det ingen større endringer i profil og innretning. Forslaget til bevilgning under kap. 481 Direktoratet for sivilt beredskap representerer en nominell økning på ca 10 mill. kroner.

       Budsjettets struktur følger i hovedtrekk den samme oppbygging som tidligere. Det ble foretatt endringer i kapittelstrukturen i budsjettet for 1999 som er videreført i 2000.

1.4 Resultat og virksomhetsområder

       St.meld. nr. 23 (1998-1999) Forsvarets investeringsprofil, understreket at realisering av de planlagte og nødvendige investeringer er direkte avhengig av totalrammens utvikling og driftsbudsjettets utvikling i tillegg til forutsetningen om en midlertidig økning av forsvarsrammen for å ta høyde for anskaffelse av nye fregatter.

       Flere forhold tilsier at departementet må foreta en fornyet gjennomgang av investeringsprofilen:

       Gjennomgangen vil danne grunnlaget for en tilbakemelding til Stortinget våren 2000.

       Arbeidet med oppstart av anskaffelse av nye fregatter og tilhørende prosjekter går etter planen. Det tas også sikte på inngåelse av kontrakt om nye kampfly i 2000. Anskaffelse av et nytt isforsterket kystvaktfartøy, KV Svalbard, startes opp i 2000.

       Prinsippet om alminnelig verneplikt ligger fast i Regjeringens politikk. Eksisterende tjenestemønster med hhv. 12, 9 og 6 måneders førstegangstjeneste videreføres. Hovedtyngden av mannskapene får i utgangspunktet 12 måneders tjeneste, men behovet for soldater til Hæren og Heimevernet vil bli forsøkt ivaretatt på en mer kosteffektiv måte ved å fordele et større antall soldater til 6 måneders tjeneste. Ordningen med 9 måneders tjeneste i Kystartilleriet videreføres.

       I forbindelse med Schengen-avtalen vil Forsvaret få utvidede oppgaver knyttet til oppsynet av sjøgrensene og grensa mot Russland. Oppsynet mellom de faste grenseovergangsstedene langs kysten vil bli foretatt av Kystvakten. I tillegg får Garnisonen i Sør-Varanger ansvaret for oppsynet av den 196 km lange grensa mot Russland på vegne av Schengen-landene. Innenfor en avsatt ramme på 50 mill. kroner vil det i hovedsak prioriteres investeringer i materiell og bygningsanlegg.

1.5 Stortingets vedtak om netto rammesum

       Ved Stortingets vedtak 26. november 1999 er netto utgiftsramme fastsatt til kr 24.825.039.000, jf B.innst.S.nr.I (1999-2000).

1.6 Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rikke Lind, Bjørn Tore Godal, Gunnar Halvorsen og Anne Helen Rui, fra Fremskrittspartiet, lederen Hans J Røsjorde og Per Ove Width, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Einar Holstad, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og fra Senterpartiet, Anne Enger Lahnstein, har merket seg at ordinær forsvarsramme i budsjettforslaget i proposisjonen er på 24,67 mrd. kroner og innebærer en nominell økning på 1,2 %.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til det samlede budsjettforlik mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. Forliket medfører at utgiftsrammen for Forsvaret er redusert med 181 mill. kroner i forhold til budsjettproposisjonen. Reduksjonen fordeles slik:

       Flertallet viser til at dette samlet gir 361 mill. kroner mindre til forsvarsformål enn det som ligger i langtidsprogrammets planforutsetninger for de to første år av planperioden (jf St.meld. nr. 22 (1997-1998)). I lys av langtidsprogrammets oppgavebeskrivelse og arbeidet med å gjennomføre allerede vedtatte omstillingstiltak i Forsvaret legger dette flertallet til grunn at det arbeides for at de økonomiske rammer for programperioden innfris gjennom justerte bevilgninger for budsjettårene 2001 og 2002.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det fremlagte budsjett har et avvik fra langtidsprogrammets forutsetning. Disse medlemmer har merket seg at Forsvarsdepartementet mener at det negative avviket anslås til 180 mill. kroner, mens Forsvarssjefen mener at avviket utgjør 495 mill. kroner. Disse medlemmer peker på at Regjeringen ikke har oppfylt sitt eget mål, har tildelt nye oppgaver uten å ta de nødvendig økonomiske hensyn ved å tilleggsbevilge Schengenkostnader med 50 mill. kroner.

       Disse medlemmer slår videre fast at det i det opprinnelige budsjett er vesentlige mangler på driftssiden som gjør at vernepliktens lengde blir svært redusert.

       Disse medlemmer understreker spesielt at regjeringens såkalte bevilgningsvilje kommer til uttrykk gjennom at forsvarsbudsjettet ytterligere reduseres etter budsjettforliket med Arbeiderpartiet, noe som betyr ytterligere negativt kursavvik gjennom en videre reduksjon av budsjettet med 181 mill. kroner.

       Komiteen viser for øvrig til merknader under de påfølgende hovedpunkter.

       Komiteen har 2 avvikende forslag til fordeling av rammeområde 8.