B.innst.S.nr.7 (1999-2000)
Innstilling fra forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2000 vedkommende forsvarsdepartementet m.v.

6. Merknader til de enkelte kapitler

6.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiets fraksjoner

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til finansinnstillingen og sitt samlede, omforente budsjettopplegg.

       Flertallet viser til gjeldende langtidsprogram ( St.meld. nr. 22 (1997-1998)) og komiteens merknader til dette ( Innst.S.nr.245 (1997-1998)). Forsvarets virksomhet og utvikling er avhengig av mest mulig forutsigbare og stabile rammebetingelser. Dagens nivå på driftsutgiftene må stabiliseres og deretter reduseres for å få plass til de årlige investeringene. Allerede i forbindelse med gjeldende langtidsprogram ble det gjort klart at Forvaret står overfor sterkt tiltakende utfordringer i de nærmeste år når det gjelder å finne den riktige balanse mellom oppgaver, struktur og ressurser. Flertallet viser til arbeidet med Forsvarsstudie 2000 og Regjeringens forberedelser til nytt langtidsprogram for årene 2003-2006.

       Flertallet viser videre til at det omforente budsjettforlik mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet reduserer Forsvarets budsjettramme med 181 mill. kroner i forhold til budsjettproposisjonen. Reduksjonen fordeles slik:

       Flertallet legger til grunn at det arbeides for at de økonomiske rammer for programperioden innfris gjennom justerte bevilgninger for budsjettårene 2001 og 2002.

6.1.1 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiets fraksjon

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Innst.S.nr.245 (1997-1998), jf St.meld. nr. 22 (1997-1998). Disse medlemmer slår fast at Regjeringen gjennom de fremlagte årlige budsjetter ikke har fulgt sine egne prioriteringer. Det vises videre til at det gjennom budsjettsamarbeidet med Høyre og Fremskrittspartiet gjennom subsidiær stemmegivning ble mulig å rette opp noen av de skjevheter som Regjeringens budsjettfremlegg hadde forårsaket.

       Disse medlemmer slår fast at det fremlagte budsjett for 2000 på ny river grunnlaget vekk for å gjennomføre en forsvarlig førstegangstjeneste, noe som vil gjøre store deler av kullet uskikket til å gå inn i mobiliseringsoppsetningene og samtidig vil en få utdannet soldater som ikke har et godt nok grunnlag til rekruttering for å gå inn som frivillige i styrker til internasjonale operasjoner. Med det foreslåtte opplegg betyr det at verneplikten for de fleste vil bli på 9 måneder og en økende andel med 6 måneder.

       Samtidig svarer departementet på spørsmål fra komiteen at det vil mangle ca 84 mill. kroner for at Heimevernet skal øve full årlig tjeneste.

       Når det gjelder materiell slår disse medlemmer fast at det er betydelige mangler ved lagerbeholdninger bl.a som en følge av at materiell som er tatt ut til internasjonale operasjoner eller er forbrukt hjemme, ikke har blitt erstattet. Dette har en økende negativ effekt for vår stridsevne og svekker samtidig vår beredskap. Det synes godtgjort at dagens budsjetter ikke rekker til å bygge opp lagerbeholdningene når det gjelder materiell og reservedeler. Disse medlemmer finner en slik utvikling uansvarlig.

       Disse medlemmer vil nok en gang peke på nødvendigheten av samsvar mellom mål og midler.

       Videre peker disse medlemmer på det forhold at de fleste materiellanskaffelser til Forsvaret skjer over lang tid og dette gjør det nødvendig med forutsigbarhet når det gjelder de økonomiske rammebetingelser.

       Fremskrittspartiet legger til grunn for sitt forslag en netto påplussing på forsvarsbudsjettet med 605 mill. kroner. Samtidig foreslås det kutt på ca 50 mill. kroner som omfordeles innenfor budsjettrammen.

       Disse medlemmer peker videre på at når nye oppgaver tilføres Forsvaret bør rammen heves tilsvarende. I det fremlagte budsjett fra Regjeringen fremgår det at nye oppgaver i forbindelse med Schengen-avtalen vil få en utgiftsside for 2000 med 50 mill. kroner. Disse midler inngår i Fremskrittspartiets påplussing til rammen.

       Fordeling av Fremskrittspartiets primære budsjettforslag blir derfor som følger:

       Midlene fordeles som følger på kapitler og poster:

       Følgende reduksjoner foreslås:

6.1.2 Hovedprioriteringer fra Høyres fraksjon

       Komiteens medlem fra Høyre viser til Innst.S.nr.245 (1997-1998), jf St.meld. nr. 22 (1997-1998). Der gikk Høyre inn for de foreslåtte mål, men pekte på at det vil kreve en årlig realvekst i budsjettene på 1 ½ % for å nå dem, samtidig som utenlandsoperasjoner blir finansiert som tillegg.

       Dette medlem peker på at utviklingen så langt viser at en slik vekst er helt nødvendig dersom det skal være noen som helst mulighet til å nå de vedtatte mål.

       Som alltid går Høyre i sitt budsjettforslag inn for en konsekvent gjennomføring av Langtidsmeldingens mål. Dette medlem peker på nødvendigheten av samsvar mellom mål og midler dersom Forsvaret skal være i stand til å nå vedtatte mål og utføre pålagte oppgaver på en kostnadseffektiv måte. Høyre la derfor disse forutsetninger til grunn i B.innst.S.nr.I (1999-2000). Dette innebar en brutto påplussing på forslaget til forsvarsbudsjettet med 600 mill. kroner som fremkommer således:

       Dette fordeles slik på de respektive kapitler:

       Samtidig ble det foreslått følgende kutt:

6.1.3 Oppsummering

       Ved Stortingets vedtak 26. november 1999 er netto utgiftsramme fastsatt til 24,825.039 mrd. kroner.

       Komiteen har 2 avvikende forslag til fordeling av rammeområde 8. Dette fremgår av tabell 1 under hovedprioriteringer.

       Tabell 1 angir komiteens standpunkter under kapitler som inngår i rammeområde 8.

Tabell 1: Forslag til fordeling av rammeområde 8 fra Regjeringen og fra komiteen. Alle tall i tusen kroner. 90-postene inngår ikke i kapitlene.

6.2 De enkelte kapitler

Kap. 42 Forsvarets ombudsmannsnemnd

       Komiteen viser til Innst.S.nr.162 (1998-1999), jf Dok.nr.5 (1998-1999) Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberetning om virksomheten i tiden 1. januar- 31. desember 1998, der komiteen uttalte behov for en best mulig oversikt og styring av midlene til velferdsformål. Det vises forøvrig til merknader under kap. 1725.

Kap. 481-3481 Direktoratet for sivilt beredskap

       Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 993 Handels- og skipsfartsberedskap m.m.

       Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 1700-4700 Forsvarsdepartementet

       Komiteen har merket seg en økning i forhold til vedtatt budsjett for 1999 (Blå bok). Økningen skyldes i hovedsak oppnevningen av et utvalg som skal gi generelle og prinsipielle råd forut for utarbeidelse av kommende langtidsmelding for Forsvaret.

       Komiteen har videre merket seg opprettelse av en ny stilling ved Norges faste NATO-delegasjon i Brüssel (NORDEL).

       Komiteen har for øvrig merket seg departementets anstrengelser for å beholde og rekruttere spesielt godt kvalifisert arbeidskraft.

       Komiteen har også merket seg departementets deltagelse i Regjeringens prosjekt Et enklere Norge.

Kap. 1710-4710 Fellesinstitusjoner og statsforetak under Forsvarsdepartementet

       Komiteen har merket seg at den store økningen i post 01 skyldes at midlene til drift av Forsvarets Bygningstjeneste er flyttet fra post 52 til post 01.

Forsvarets tele- og datatjeneste (FTD)

       Komiteen har merket seg at FTDs nye organisasjonsstruktur skal være fastsatt og gjennomført ved inngangen til 2000, samt at en i løpet av året vil flytte FTDs sentralstab og datamaskinsentral til Kolsås. Komiteen imøteser en tilbakerapportering i egnet form om de totale kostnader knyttet til overtagelsen av Kolsås leir.

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

       Komiteen har merket seg at FFI øker sine sivile oppdrag og at sivile oppdrag nå ligger på ca 13 % av den samlede virksomhet. Videre har komiteen merket seg behovene for ekstraordinære investeringstilskudd i forbindelse med etablering av et laboratorium for evaluering og testing av optiske og infrarøde missilsøkere og en mindre arbeidsbåt.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til nødvendigheten av en streng prioritering av Forsvarets « spisse ende » og foreslår en reduksjon på 10 mill. kroner på dette kapitlet.

Kap. 1719-4719 Fellesinstitusjoner og utgifter/inntekter under Forsvarsdepartementet

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til proposisjonens omtale av samarbeidstiltakene for omskolering av russiske offiserer og av støtte til personellpolitiske tiltak i de baltiske land og er tilfreds med dette.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til B.innst.S.nr.7 (1998-1999). Her fremmet disse medlemmer et forslag om ikke å bifalle at russiske offiserer blir omskolert for midler fra det norske forsvarsbudsjett. Dette forslag ble nedstemt. Disse medlemmer står fortsatt for samme syn, men velger ved denne anledning ikke å ta opp forslaget på nytt.

       Komiteen er fornøyd med at prøveprosjektet på Krigsinvalidehjemmet Bæreia for personell etter endt FN- og NATO-tjeneste nå synes sikret.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til nødvendigheten av en streng prioritering av Forsvarets « spisse ende » og foreslår en reduksjon på 10 mill. kroner på dette kapitlet.

Kap. 1720-4720 Felles ledelse og kommandoapparat

       Komiteen har merket seg at posten reelt er redusert med ca 113 mill. kroner ved at midler er overført til kap. 1725.

       Komiteen viser til følgende merknader i B.innst.S.nr.7 (1998-1999), jf St.prp. nr. 1 (1998-1999):

       Komiteen har merket seg at i sammenheng med det pågående arbeidet med å innføre ny kommandoorganisasjon i NATO vil organiseringen av Forsvarets øverste ledelse bli utviklet videre. Komiteen viser imidlertid til at det av proposisjonen ikke fremgår klart at dette er arbeid som vil bli prioritert i 2000. Komiteen imøteser fortsatt en rask avklaring av disse forholdene for å oppnå Langtidsmeldingens intensjon. Komiteen viser også til at dette arbeidet i sin forlengelse forventes berørt i Forsvarsstudie 2000 og i det neste langtidsprogram for Forsvaret.

       Komiteen har merket seg at det planlegges endringer i attachéordningen, og er enig i de prioriteringer og endringer som gjennomføres ved Norges militære misjoner i utlandet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til nødvendigheten av en streng prioritering av Forsvarets « spisse ende » og foreslår en reduksjon på 110 mill. kroner på dette kapitlet.

Kap. 1725-4725 Fellesinstitusjoner og utgifter/inntekter under Forsvarets overkommando

       Komiteen har merket seg at kapitlet reelt er økt med ca 167 mill. kroner som er tilførte midler fra kap. 1720.

       Komiteen viser til merknader i B.innst.S.nr.7 (1998-1999) om behovet for en sterkere synliggjøring av utviklingen i driftsutgiftene i kapitlet, med særlig vekt på Voksenopplæringen, Velferdstjenesten og Forsvarets ressursorganisasjon. Komiteen har merket seg at dette ikke er fulgt opp i proposisjonen for 2000.

       Komiteen har merket seg at departementets mål er 1.000 lærlinger i 2000.

       Komiteen har merket seg at Voksenopplæringen i 2000 blir tilført nye oppgaver i forbindelse med etter- og videreutdanning i sivile fag for ansatte i Forsvaret.

       Komiteen har merket seg at ordningen med egenerklæringssystemet i forbindelse med søknad om sivil verneplikt kan innebære en merbelastning for Forsvaret og Vernepliktsverket. Komiteen viser til at dekning av slike merkostnader ikke er budsjettert for i proposisjonen fra Forsvarsdepartementet. Komiteen forutsetter at Justisdepartementet dekker slike merutgifter så snart man har mer erfaring med praktisering av den nye ordningen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at med den vedtatte rammen og foreslåtte opplegg gis det ikke rom for en fullverdig førstegangstjeneste for våre vernepliktige. Disse medlemmer mener at Forsvarets primæroppgaver må prioriteres foran tiltak som er innrettet mot det sivile liv etter endt førstegangstjeneste, særlig i en situasjon der det ikke finnes arbeidsledighet. Disse medlemmer går derfor inn for å avvikle Voksenopplæringen over en periode på 3 måneder. Dette er oppgitt å ville gi en innsparing av størrelsesorden 90 mill. kroner. På bakgrunn av nødvendigheten av en streng prioritering av Forsvarets « spisse ende » foreslås ytterligere reduksjon av dette kapitlet med 30 mill. kroner slik at det samlede kuttet blir på 120 mill. kroner.

Kap. 1731-4731 Hæren

       Komiteen har merket seg at post 01 i proposisjonen er redusert med 93,3 mill. kroner som i hovedsak skyldes reduksjon av repetisjonsøvelse innen DKØ, tidligere dimisjon av kontingent 08/99 og senere innkalling av kontingent 08/2000.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser i denne sammenheng til at et flertall i komiteen, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, under budsjettbehandlingen i fjor høst tok avstand fra å bruke førstegangstjenestens lengde som salderingspost i de årlige budsjettene idet dette flertallet uttalte:

       Disse medlemmer vil videre understreke at den foreslåtte reduksjon av førstegangstjenestens lengde vil svekke rekrutteringsgrunnlaget for internasjonale operasjoner.

       Disse medlemmer peker på at tilfeldig tukling med førstegangstjenestens lengde i de årlige budsjettene umuliggjør både en rasjonell planlegging og gjennomføringen av førstegangstjenesten.

       Disse medlemmer viser videre til at en samlet komité i budsjettinnstillingen i fjor uttalte:

       Disse medlemmer peker på at de samme prinsipielle vurderingene gjør seg gjeldende i år og foreslår kapitlets post 01 styrket med 93,3 mill. kroner.

       Komiteen har merket seg at 6. divisjon prioriteres når det gjelder gjennomføringen av hærens krigsstruktur og er enig i dette.

       Komiteen viser i denne sammenheng til at departementet vil gjennomgå krigsstrukturens operative status med komiteen på nyåret.

       Komiteen har for øvrig merket seg at landforsvarets regionale og territorielle organisasjon vil bli vurdert i løpet av 2000.

Kap. 1732-4732 Sjøforsvaret

       Komiteen understreker at Sjøforsvarets oppgaver nasjonalt og internasjonalt må ivaretas best mulig. Sjøforsvaret står ovenfor krevende oppgaver når det gjelder nyanskaffelser og materiellprosjekter som skal gjennomføres eller startes opp i 2000.

       Sjøforsvaret skal også arbeide videre med endringer i sin organisasjonsstruktur med overgangen fra 7 til 3 sjøforsvarsdistrikter.

       Komiteen viser til at Schengen-avtalen som ble ratifisert i mai 1999, gir Sjøforsvaret utvidede oppgaver i forbindelse med sjøgrenseoppsynet.

       Komiteen har merket seg at det nå er håp for en bedret rekruttering når den nyetablerte maritime tekniske fagskole uteksaminerer elever, selv om det vil ta lang tid å erstatte den avgangen av befal fra lavere og midlere gradsjikt som har foregått.

       Komiteen er tilfreds med at øvelser som Joint Winter har høy prioritet, men at man også vil kunne delta i PfP øvelser og andre øvelser gjenom år 2000.

       Komiteen viser til budsjettproposisjonen når det gjelder nye missiltorpedobåter og til Stortingets tidligere behandling av dette gjennom Innst.S.nr.207 (1998-1999), jf St.prp. nr. 65 (1998-1999). Komiteen vil komme tilbake til dette gjennom behandlingen av den nye investeringsprofilen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til hva som er sagt under kap. 1731 om førstegangstjeneste og foreslår en påplussing på 16 mill. kroner på dette kapitlet.

Kap. 1733-4733 Luftforsvaret

       Komiteen er fornøyd med satsningen på et attraktivt utdannings- og etterutdanningstilbud, men er bekymret for den store tilfeldige avgangen blant yrkesbefal som skaper ubalanse i befalskorpset.

       Komiteen er fornøyd med at alle kategorier vernepliktige til Luftforsvaret innkalles til 12 måneders førstegangsstjeneste i 2000.

       Komiteen er tilfreds med at oppdateringsprogrammet Mid-Life Update (MLU) på F-16 videreføres.

       Komiteen har merket seg at driftsbudsjettet for Luftforsvaret har en rammeøkning i forhold til 1999 på ca 18 mill. kroner. Komiteen er fornøyd med at Luftforsvaret har som mål at stasjonene/avdelingene skal øve sammen med andre forsvarsgrener og allierte styrker i inn- og utland.

       Komiteen er bekymret for at den økonomiske situa-sjonen kan fremtvinge for strenge prioriteringer innen drift og vedlikehold av materiell, som blant annet får konsekvenser for den operative evnen.

       Komiteen har merket seg at øvelse JOINT WINTER er Forsvarssjefens høyeste prioriterte øvelse i 2000, og at PfP-øvelsen Cooperative Banners 2000 er prioritert.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til hva som er sagt under kap. 1731 om førstegangstjenesten og foreslår en påplussing på 18 mill. kroner under dette kapitlet.

Kap. 1734-4734 Heimevernet

       Komiteen har merket seg at kapitlet reelt er redusert med 5,3 mill. kroner, og at dette skyldes generelt nedtrekk grunnet driftsreduksjoner.

       Komiteen viser til at med den foreslåtte bevilgning er det heller ikke for 2000 mulig å gjennomføre full tjeneste i HV (5+3 dager). Komiteen forutsetter imidlertid at øvelse og trening for mannskaper og befal gjennomføres på en tilfredsstillende måte innenfor rammen av foreslått bevilgning.

       Komiteen viser til merknader i B.innst.S.nr.7 (1998-1999) vedrørende tempoet i lokalisering for Hærens regimenter og HV-distrikter. Komiteen er tilfreds med at det nå foreligger en plan for å få dette i henhold til Innst.S.nr.152 (1995-1996), jf St.prp. nr. 70 (1994-1995).

       For at flest mulig av Heimevernets mannskaper skal kunne få foreskrevet øvelsestid foreslår komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre at dette kapitlet økes med 22,7 mill. kroner.

Kap. 1735 Forsvarets etterretningstjeneste

       Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 1760-4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

       Komiteen har merket seg at med den foreslåtte investeringsrammen og fortsatt press på driften, er det vanskelig å nå investeringsrammen som St.meld. nr. 23 (1998-1999) om Investeringsprofilen, legger opp til.

       Komiteen har videre merket seg at investeringsrammen i det foreslåtte budsjettet nå er så lav at det er liten handlefrihet til å nytte investeringsmidler til annet enn allerede inngåtte kontrakter. Komiteen har merket seg at Regjeringen vil foreta en ny gjennomgang av investeringsprofilen, og vil komme tilbake til dette når saken blir fremmet i Stortinget.

       Komiteen viser til at Regjeringen gjennom St.meld. nr. 22 (1997-1998); Langtidsmeldingen, anga at for å videreutvikle et nasjonalt balansert forsvar, kreves samlede investeringer på om lag 24 mrd. kroner i perioden 1999-2002. Komiteen viser i denne sammenheng til at Regjeringen i Langtidsmeldingen - og som Stortinget sluttet seg til gjennom behandlingen av Innst.S.nr.245 (1997-1998) - fastslo at for å opprettholde et troverdig invasjonsforsvar og Forsvarets evne til å løse et bredt spekter av andre nødvendige oppgaver, gir ikke dagens sikkerhetspolitiske situasjon rom for fortsatt svekkede budsjetter.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til det inngåtte budsjettforlik om en reduksjon på 65 mill. kroner under kap. 1760 post 47. Flertallet viser til Stortingets vedtak og forutsetninger og til budsjettproposisjonen når det gjelder framdriften av Regionfelt Østlandet. Flertallet legger til grunn at budsjetterte driftsmidler (14 mill. kroner) opprettholdes og at prosjektet i tillegg tilgodeses med 25 mill. kroner over post 47.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Regjeringen i sitt budsjettforslag hadde ført opp 80 mill. kroner for å utvikle regionskytefelt Østlandet i tråd med Stortingets vedtak. Disse medlemmer viser til at budsjettforliket mellom Regjeringen og Arbeiderpartiet medførte at bevilgningen til nevnte formål ble redusert med 41 mill. kroner.

       Disse medlemmer legger til grunn at en slik reduksjon vil måtte bety en helt annen fremdrift på Regionfeltet enn det som opprinnelig var forutsatt, noe som vil forsinke grunnløsning og planlegging. Disse medlemmer finner dette svært uheldig og vil forslå en omdisponering av midler innenfor vedtatt ramme 8 som tilfører post 47 41 mill. kroner i tråd med Regjeringens opprinnelige budsjettforslag slik at Regionfelt Østlandet utvikles etter Stortingets forutsetninger og Forsvarsdepartementets anslag for fremdrift. Videre ønsker disse medlemmer å styrke kap. 1760 post 45 med 59 mill. kroner.

       Komiteen imøteser en avklaring når det gjelder valg av nytt hovedhåndvåpen til erstatning for AG-3, slik at innføring av nye håndvåpen kan skje til prioriterte avdelinger gjennom en gradvis avvikling av beholdningen av AG-3 når de økonomiske forutsetninger er til stede.

Kap. 1790-4790 Kystvakten

       Komiteen har merket seg at Kystvaktens fleksible struktur gjør at man kan sette inn ulike ressurser for å utføre ulike oppgaver, slik at ressursene strekker til lengst mulig. Iverksettingen av Schengen-avtalen fra høsten 2000 vil bety at Kystvakten får utvidede oppgaver i forbindelse med grenseoppsynet mellom de faste grenseovergangstedene langs kysten.

       Komiteen konstaterer at iverksettelsen av det nye kontroll- og håndhevingsregime for internasjonalt farvann i det nordøstlige Atlanterhavet, vil gi Kystvakten nye oppgaver til havs. Ressurs- og miljøforvaltning er viktige kontroll- og oppsynsoppgaver.

       Komiteen forutsetter at redningsinnsats er første prioritet når det oppstår situasjoner der menneskers liv og helse er truet. Jevnlige øvelser må til for å opprettholde tilfredsstillende kompetanse i slike situasjoner.

       Komiteen er tilfreds med at kystvaktskipet Svalbard nå endelig blir bygget.

Kap. 1791-4791 Redningshelikoptertjenesten

       Komiteen vil peke på at redningshelikoptertjenesten i lengre tid har vært til vurdering, og at Justisdepartementet lenge har varslet en Stortingsmelding om den fremtidige redningshelikoptertjenesten. Komiteen har registrert at det nå er en utålmodighet i visse kretser, og komiteen håper derfor at Stortingsmeldingen blir lagt frem primo 2000 som antydet i budsjettproposisjonen fra Justisdepartementet.

Kap. 1792-4792 Norske styrker i utlandet

       Komiteen viser til at Forsvarets opplegg og struktur for internasjonal deltakelse er under vurdering og at en Stortingsmelding om emnet, St.meld. nr. 38 (1998-1999), er til behandling i komiteen.

       Komiteen er enig i at Norges engasjement i internasjonale fredsoperasjoner er en integrert del av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Samtidig understreker komiteen nødvendigheten av at kostnaden ved slike engasjement konsekvent finansieres som tillegg til den ordinære forsvarsrammen, og minner om at Stortinget la dette til grunn under behandlingen av gjeldende langtidsmelding ( St.meld. nr. 22 (1997-1998)) i juni i fjor.

       Komiteen er derfor tilfreds med at dette prinsippet blir fulgt i budsjettforslaget for neste år.

       Komiteen vil likevel peke på at dette budsjettforslaget bare dekker opp utgiftene til internasjonale operasjoner i anslagsvis første halvår. Budsjettet skal så langt som mulig dekke forventede utgifter. Komiteen har merket seg at Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000 og forutsetter at dette da skjer i samsvar med ovennevnte prinsipp i Langtidsmeldingen.

       Komiteen har ellers merket seg at det norske bidraget til den NATO-ledede styrken i Kosovo, KFOR, forventes å bli det viktigste for Norge kommende år, og at det vil bestå av en mekanisert infanteribataljon på i overkant av 1.200 personell. Komiteen har videre merket seg at Norge vil bidra i den NATO-ledede fredsstyrken i Bosnia-Hercegovina, SFOR, med ca 40 støttepersonell, og med et mindre antall militære observatører i Midtøsten (UNTSO), Sierra Leone (UNOMSIL), Kroatia (UNMOP) og i Multinational Force and Observers på Sinai.

Kap. 1795-4795 Kulturelle og allmennyttige formål

       Komiteen viser til Innst.S.nr.303 (1996-1997), jf St.prp. nr. 57 (1996-1997) og registrerer etter møte med Forsvarsdepartementet at Stortingets forutsetninger ikke synes å være til stede når det gjelder organiseringen av flysamling Gardermoen.

       Komiteen ber derfor Forsvarsdepartementet så raskt som mulig å fremme forslag om organisering av driften ved Forsvarets Flysamling Gardermoen der fagmyndighet Forsvarsmuseet får ansvaret også for tilgjengelighet og drift av anlegget.

Kap. 4799 Militære bøter

       Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Kap. 2463 Forsvarets bygningstjeneste

       Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.