B.innst.S.nr.9 (1999-2000)
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2000 vedkommende Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet

2. Rammeområde 13 - Miljø

Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 13 i St.prp. nr. 1 (1999-2000)

2.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 13 Miljø

2.1.1 Innledning

       Komiteen har ved Stortingets vedtak 19. oktober 1999 fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø, jf Innst.S.nr.2 (1999-2000). Ved Stortingets vedtak 26. november 1999 er netto utgiftsramme for rammeområde 13 fastsatt til 2.313.986.000 kroner, jf B.innst.S.nr.I (1999-2000).

2.1.2 Arbeiderpartiets hovedprioriteringer

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Olav Akselsen, Inga Balstad, Aud Blattmann, Bent Hegna, Torny Pedersen og lederen Jens Stoltenberg, vil peke på at miljøvern er et område som viser at politisk handling nytter. Mange av de tradisjonelle miljøproblemene som sur nedbør, utslipp av ozonnedbrytende stoffer og miljøgifter, er kraftig redusert. Likevel gjenstår det fortsatt mange miljøutfordringer. Drivhuseffekten er ett av de alvorligste miljøproblemene verden står overfor. Kyotoprotokollen er et første skritt i det internasjonale arbeidet for å begrense utslippene av klimagasser. Protokollen åpner for at land kan gå sammen om å redusere utslipp, gjennom prinsippene for kvotehandel og felles gjennomføring, slik at klimatiltakene kan gjennomføres der de er billigst. Norge var en pådriver for å få kvotehandel og felles gjennomføring inn i avtalen. Disse medlemmer mener Norge nå må videreføre sitt engasjement og være en pådriver for at disse prinsippene blir gjennomført. Disse medlemmer vil peke på at det allerede er satt i gang et arbeid internasjonalt for å få dette til. Blant annet er Verdensbanken i ferd med å etablere et pionérprosjekt for handel med utslippskvoter av drivhusgasser, der investorer i industrialiserte land gjennom kjøp av utslippstillatelser finansierer konkrete prosjekter for reduksjon av drivhusgasser i den tredje verden. Disse medlemmer mener det er viktig at Norge deltar i Verdensbankens karbonfond og viser til at det i budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene er lagt inn 8 mill. kroner til dette, samt 6 mill. kroner i tilsagnsfullmakt for 2000, over Utenriksdepartementets budsjett.

       Disse medlemmer mener videre at det haster med å få et nasjonalt kvotesystem for klimagasser på plass, i tråd med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 54 (1997-1998) om Grønne skatter. Disse medlemmer ber også Regjeringen om å arbeide for at et nordisk system for handel med utslippskvoter kan bli etablert. Et felles nordisk marked for utslippskvoter vil gjøre det lettere for de nordiske land å redusere sine utslipp av klimagasser. Dersom Norden går foran i arbeidet med et felles system for kvotehandel vil dette også kunne være et viktig bidrag i arbeidet med å få et internasjonalt system på plass.

       Disse medlemmer viser til at kulturminnevernet i Norge er under press og at flere hundre kulturminner går tapt hvert år. Det er derfor et stort behov for økningen i bevilgningene til kulturminnevern som er lagt inn i budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

       Disse medlemmer mener hovedlinjene i rovdyrpolitikken må ligge fast. Imidlertid må myndighetene mer aktivt bidra til å dempe konfliktene. Disse medlemmer vil påpeke at vi fortsatt mangler kunnskaper om rovdyrbestandenes størrelse og deres adferd. Disse medlemmer er derfor glad for at rovdyrforskningen blir styrket.

       Disse medlemmer har merket seg at konkurransen om arealene i strand- og kystsonen øker og at folks muligheter til å benytte seg av disse områdene er under sterkt press. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke arbeidet for å sikre strandområder for fri ferdsel, og vil peke på at det er satt av økte midler til dette arbeidet.

       Disse medlemmer viser til at atomforurensningene og miljøproblemene i Russland og de østeuropeiske landene er blant de største miljømessige og sikkerhetspolitiske utfordringene vi står overfor i dag. Den geografiske nærheten til problemene gjør at Norge har et spesielt ansvar for å bidra til å bedre atomsikkerheten og redusere faren for forurensning. Disse medlemmer ser derfor positivt på at bevilgningene til dette arbeidet nå er trappet opp igjen, etter nedskjæringene som fant sted i budsjettavtalen mellom sentrumspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet i budsjettet for 1999.

2.1.3 Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstres hovedprioriteringer

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Lars Rise og Bror Yngve Rahm, fra Senterpartiet, John Dale og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, viser til Regjeringens prioriteringer for miljøpolitikken, der det fremheves at:

       Disse medlemmer er tilfreds med at Riksantikvarens budsjett i Regjeringens forslag er styrket med nærmere åtte millioner i forhold til årets budsjett. En offensiv kulturminnepolitikk er vesentlig for vern og sikring av fredete og bevaringsverdige bygninger og anlegg. Disse medlemmer er kjent med at store deler av den fredete bygningsmassen og middelalderruinene er i en kritisk forfatning.

       Disse medlemmer ser det som positivt at arbeidet med å hindre at kjemikalier forårsaker skader på helse og miljø i budsjettforslaget fra Regjeringen. Det er viktig å styrke arbeidet med kontroll og oppfølging av kjemikalieregelverket og bedre informasjon om den risiko miljøet utsettes for ved bruk av kjemikalier. Disse medlemmer er tilfreds med at arbeidet med å kartlegge og stimulere til opprydding i områder som er forurenset av tidligere tiders utslipp av miljøgifter vil bli prioritert. Her står PCB- forurensningen sentralt.

       Disse medlemmer sier seg tilfreds med at Regjeringen legger opp til en forsvarlig forvaltning av de store rovdyrene, og at innsatsen i år 2000 vil bli knyttet til bestandsregistrering av de fire store rovdyrartene. Disse medlemmer ser det som vesentlig at rovvilterstatning nå er lovfestet, og erstatningsposten styrket. Disse medlemmer vil påpeke at sammen med endringer i viltforvaltningen vil disse tiltakene virke konfliktdempende.

       Disse medlemmer ser videre positivt på at Regjeringen gjennom budsjettet legger stor vekt på å følge opp de klimapolitiske målsetningene Norge har påtatt seg i henhold til Kyotoprotokollen. Det nasjonale kvoteutvalget som er nedsatt i denne forbindelse vil avgi sin innstilling ved slutten av 1999. Disse medlemmer er kjent med at denne innstillingen vil danne grunnlag for videre utvikling av virkemiddelbruk overfor klimagasser.

       Disse medlemmer viser til at det i 2000 vil bli brukt ca 80 mill. kroner til miljøovervåking. Pålitelige miljødata er av stor betydning for et effektivt forebyggende arbeid. Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 8 (1999-2000) « Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøverntilstand », og ser denne typen rapportering som nødvendig og framtidsrettet.

       Det er positivt at det settes av midler på Miljøverndepartementets budsjett for å styrke det lokale arbeidet med å redusere utslipp av klimagasser. I den forbindelse ser disse medlemmer det som viktig å utvikle lokale energi- og klimaplaner.

       Videre ser disse medlemmer det som viktig at det legges til rette for at regional planlegging skal kunne ivareta sentrale politiske utfordringer slik som sikring av biologisk mangfold og tilgjengelighet til kystsonen.

       Disse medlemmer anser Regjeringens arbeid med å vri skatte- og avgiftssystemet i mer miljøvennlig retning som viktig. Dette er en oppfølging av Grønn skattekommisjon og Kyotomeldingen. Disse medlemmer mener dette er svært viktig for å påvirke atferden i mer miljøvennlig retning, uten at det totale skatte- og avgiftsnivået blir øket.

2.1.4 Hovedprioriteringer i Fremskrittspartiets primære budsjettalternativ

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, har registrert at det er inngått budsjettavtale mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet.

       Med bakgrunn i det inngåtte budsjettforliket vil disse medlemmer, i B.innst.S.nr.9 (1999-2000) rammeområde 13, kun ta til orde for Fremskrittspartiets primære syn slik det fremkommer i partiets alternative statsbudsjett for år 2000.

       Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiet alternative budsjett i B.innst.S.nr.I (1999-2000).

       I miljøvernpolitikken skal det være lovverkets viktigste oppgave å hindre at noen skader andres liv eller eiendom.

       Disse medlemmer mener at miljøvernlovgivning må bygge på sentrale prinsipper som likhet for loven og vern av folks liv, helse og eiendom mot krenkelser, og at det er både et privat og et offentlig ansvar å sikre et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets naturressurser.

       Disse medlemmer vil stimulere til økonomisk vekst innenfor grenser satt av hensyn til grunnleggende ressurser, som for eksempel jord, luft og vann.

       Disse medlemmer ser det som et grunnleggende prinsipp at den eller de som forårsaker påviselig skade ved å forurense, stilles også økonomisk ansvarlig for skaden, og at det er folkevalgte myndigheters oppgave å fastsette hvilke forurensingsnivå som er akseptabelt.

       Etter disse medlemmers syn er det eierne som best forvalter sine eiendommer og den verdi som eiendommene representerer, og derfor ønsker disse medlemmer å begrense statens muligheter til å overta privat eiendom ved erverv eller båndlegging, og motsetter seg inngrep i den private eiendomsretten. Dersom man i helt spesielle tilfeller båndlegger privat eiendom, skal det etter disse medlemmers syn gjennomføres med så høy erstatning at den private eiendomsbesitter ikke lider noen tap. Ethvert ekspropriasjonsvedtak skal kunne innbringes for domstolene til overprøvelse.

       Disse medlemmer mener det er viktig at offentlige midler blir benyttet der pengene gir mest tilbake og der det er reelle miljøproblemer. Sur nedbør er et betydelig forurensningsproblem for store deler av Sør-Norge og medfører fiskedød i mange vassdrag og elver. Disse medlemmer viser til at behovet for kalking er stort og at investeringer til dette formålet er en god samfunnsmessig investering både i form av næringsinntekt til eiere og lokalsamfunn og i form av rekreasjon for befolkningen.

       Disse medlemmer er kjent med at behovet for midler til kalking er langt større enn det som i dag blir bevilget, og for disse medlemmer vil det være et naturlig mål å prøve å nå den målsettingen som ligger i handlingsplanen for kalking.

       Disse medlemmer vil vise til den store dugnadsinnsatsen av frivillige som gjennom mange år bruker store deler av sin fritid til å redde vann og vassdrag for å sikre fiskebestanden, for derved å gi folk muligheter til å utøve sportsfiske samt oppleve levende natur.

       Disse medlemmer registrerer at det innenfor forsker- og vitenskapsmiljøet er svært delte oppfatninger om og i eventuelt hvilken grad menneskeskapt aktivitet, da gjennom CO₂ -utslipp, påvirker vårt globale klima.

       Disse medlemmer viser til at kloden har gjennomgått en mengde istider slik at klimaendringer er en naturlig prosess som pågår hele tiden og at forskere har ulike teorier om hva som påvirker klima. Disse medlemmer registrerer videre at forskere viser til at det er slike elementer som påvirker klima som: sol, solflekkene, jordaksens helling, vanndamp, skyer, samt at vanndamp regnes som den viktigste klimagassen. Disse medlemmer vil vise til at menneskenes virksomhet bidrar med om lag 3 % av utslippene av de totale globale CO₂ -utslippene.

       Disse medlemmer registrerer at problemene ved klimaspørsmålet er at konkrete miljøproblemer blir oversett. Disse medlemmer viser til at klimapolitikken som FNs klimapanel er premissgiver for, er svært omdiskuterte og hviler i dag på et ufullstendig vitenskapelig grunnlag og at det også er kommet faglig kritikk mot klimapanelets sammensetning, arbeidsform og konklusjoner. Disse medlemmer registrerer også at FNs klimapanelet er blitt beskyldt for i økende grad å være ledet av byråkrater og politikere der behovet for økte bevilgninger går på bekostning av vitenskapelige fakta. Den mest alvorlige kritikken er at klimapanelets forskning ikke kan forklare de betydelige svingninger i klima som har vært i tidligere tider.

       Med denne bakgrunn er disse medlemmer svært skeptiske til Regjeringens klimapolitikk og de tiltak som blir foreslått iverksatt.

       Tabellen nedenfor viser Fremskrittspartiets budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag.

Fremskrittspartiets budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parantes)

2.1.5 Hovedprioriteringer i Høyres primære budsjettalternativ

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Jan Tore Sanner og Jan Johnsen, viser til at Høyres miljøpolitikk bygger på en forpliktelse overfor fremtidige generasjoner om å forvalte jordkloden slik at den er i minst like god forfatning som da vi selv overtok den. Naturen er menneskehetens viktigste ressurs og eksistensgrunnlag. På samme måte som samfunnet må være i sosial balanse, må naturen være i økologisk balanse. Den økonomiske og tekniske handlefrihet som er i dag, må benyttes til å møte utfordringene fra miljøproblemene. En viktig utfordring er å finne mest mulig kostnadseffektive løsninger. Disse medlemmer vil understreke at det betyr at det må være et balansert uttak av fornybare ressurser, og at ikke-fornybare ressurser gradvis må erstattes av fornybare. Satsningen på forskning og nye miljøvennlige teknologiske løsninger må styrkes, og skatte- og avgiftssystemet må utformes slik at det også sikrer at det lønner seg å opptre miljøvennlig. Disse medlemmer mener at miljøvern må vokse nedenfra og opp, ikke reguleres ovenfra og ned. Det forutsetter at bedrifter, husholdninger, organisasjoner og offentlige institusjoner har de riktige incentivene og tilstrekkelige kunnskaper. Miljøvern er et spørsmål om å legge nye holdninger og verdier til grunn for vår adferd fra dag til dag.

       Disse medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt at det skal innføres et nasjonalt kvotesystem for klimagasser, som senere kan kobles opp mot et fremtidig internasjonalt kvotehandelsregime. Disse medlemmer er av den oppfatning at kvotehandel er et godt miljøpolitisk virkemiddel som vil gjøre det lettere å oppnå nødvendige reduksjoner i utslipp av klimagasser. Disse medlemmer er opptatt av at dagens virkemiddelbruk tilpasses det fremtidige kvotesystemet. Blant annet bør det innføres en ordning som godskriver frivillige utslippsreduksjoner. Disse medlemmer mener at kvotesystemet må inkludere så mange sektorer som mulig for å skaffe en mest mulig kostnadseffektive løsninger.

       Disse medlemmer viser til at Høyre ønsker en satsning på miljøtiltak i våre nærområder, og særlig i nordområdene. Miljøproblemene i Nordvest-Russland er omfattende og har direkte konsekvenser ikke bare for Norge, men for hele det nordlige Europa. Det er Norges ansvar å bidra til å styrke det målrettede arbeidet for å sikre miljøet i nordområdene. Det må arbeides aktivt for å sette miljøproblemene på den europeiske dagsorden. Høyre ønsket derfor en økt satsning på nordområdene i sitt alternative budsjett. En satsing på miljøtiltak på Kolahalvøya gir større miljøeffekt enn om de samme midlene skulle brukes i Norge. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det ble foreslått 200 mill. kroner ut over Regjeringens forslag til atomsikkerhet og samarbeidsprogrammet for Sentral- og Øst-Europa.

       Disse medlemmer viser til at Høyre ønsker en omlegging av aktiviteten i de ulike natur- og miljøetatene mot mer utadrettet virksomhet. Høyre foreslo derfor i sitt alternativ økt satsning på tiltak i nordområdene, frivillig organisert naturoppsyn og friluftstiltak. Disse medlemmer mener at sikring og bevaring av kulturminner er en viktig oppgave for å bevare vår felles kulturarv. Et bevisst forhold til historie og kultur er nødvendig for å sikre en kontinuitet mellom generasjonene. Disse medlemmer viser til at det er nødvendig å stimulere til at private eiere av kulturminner sikrer disse, samtidig som det offentlige tar aktivt del i vernetiltak, restaurering og annet vedlikehold av kulturminner. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett ønsket å øke sikring og vern av kulturminner med 5 % (3 mill. kroner). Disse medlemmer vil peke på at Høyre også foreslo å øke støtten til båndlegging av friluftsområder med 39 % (5 mill. kroner). Bedre tilgang til naturopplevelser og kulturminner er viktig for folks naturforståelse, miljøengasjement og historiske bevissthet. Sikring av friluftsområder gjennom oppkjøp av eiendommer er et egnet virkemiddel for å redusere konflikter mellom friluftsinteresser og grunneiernes legitime behov for bruk av egen eiendom.

       Disse medlemmer viser til at Høyre samtidig foreslår besparelser i byråkrati og administrative utgifter ved Miljøverndepartementet, Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene, Direktoratet for naturforvaltning, Statens naturoppsyn og Statens forurensningstilsyn på til sammen 72 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er potensial for besparelser og effektivisering gjennom en sterkere prioritering av arbeidsoppgaver og en mer rasjonell arbeidsdeling mellom de ulike miljøvernetatene.

       Disse medlemmer vil peke på at PCB-forurensing utgjør et av de største miljøproblemene nasjonalt og lokalt. Store mengder PCB er allerede sluppet ut i naturen, og mange produkter som fortsatt er i bruk inneholder PCB. Store deler av den PCB som er spredt finnes i sjøvann. Men det finnes også PCB i grunnen, innsjøer og i organismer. Regjeringen er merkelig passiv i forhold til disse problemene, og det er behov for økt satsning på opprydding. Derfor ønsket Høyre i sitt alternative budsjett å styrke oppryddingstiltakene mot PCB med 10 mill. kroner.

       Tabellen nedenfor viser Høyres budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag

Høyres budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes).

2.1.6 Hovedprioriteringer i Sosialistisk Venstrepartis primære budsjettalternativ

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, er opptatt av betydningen kvaliteten det naturlige miljø har for menneskelig velferd og livskvalitet. Dette medlem er bekymret for den utvikling vi har sett de siste årene hvor miljøtiltak er blitt nedprioritert.

       I en tid hvor miljø burde stå mer, ikke mindre, i fokus, ser man en utvikling der de materielle verdiene i økende grad blir prioritert fremfor tiltak som ville redusere presset på miljøet. I dag ser man jevnlig hvordan naturens tålegrenser blir overskredet, med de resultatene dette kan få. Vi ser at isdekket i Arktis reduseres grunnet varmere klima - vi ser stormer og orkaner herjer i områder det tidligere ikke har skjedd - vi ser hvordan miljøgifter finner veien kloden rundt, og ender opp i dyr og planter med de farlige og langsiktige resultatene dette vil få. Vi ser at norske utslipp av drivhusgasser stadig øker, og at Norge - i likhet med de fleste andre industrialiserte land i verden - er ute av stand til å tilby utviklingslandene teknologi eller alternative utviklingsmodeller som vil gjøre dem i stand til å ha vekst uten å få de store utslippene av drivhusgasser. Dersom vi ikke klarer å løse dette grunnleggende problemet, tror dette medlem at vi bare har sett toppen av det problemet drivhuseffekten vil utvikle seg til å bli.

       Til tross for mye positivt arbeid de siste 10-15 årene ser vi nå at miljøproblemene langt fra er løst og faktisk øker på mange områder. Dette er alvorlig, og krever en prioritering som verken regjering eller et flertall på Stortinget i dag følger opp. Dette medlem beklager dette og viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag til budsjett, samt følgende illustrasjon med noen saker som åpenbart burde vært prioritert.

Opprydding av gamle synder

       Dette medlem synes det er svært bekymringsfullt at store deler av den norske befolkning ikke har anledning til å benytte sine nærområder til rekreasjonsformål på grunn av en omfattende forurensing i fortiden, forurensing som er dokumentert av Norges Naturvernforbund gjennom flere år. Store kystområder i Norge er forurenset av farlige miljøgifter som PCB. Å kunne bruke de store kystområdene mange av Norges store byer ligger ved til rekreasjon og fiske, burde være en selvfølgelig rett for alle som bor der, og penger burde bli bevilget til oppryddingen. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å øke tilskuddet til dette formålet med 157 mill. kroner, jf B.innst.S.nr.1 (1999-2000).

Biologisk mangfold

       Dette medlem er opptatt av betydningen av å opprettholde det naturlige biologiske mangfoldet som utgjør Norges naturlige miljø. Dette er i dag under press fra en rekke kanter, det være seg fysiske utbygginger, uvettig forvaltning eller forurensing. Man vet at blant annet sur nedbør fremdeles er et problem med store konsekvenser for det biologiske mangfoldet, og at kalking reduserer dette problemet. Dette medlem ønsker derfor å bedre kunnskapen om hva som påvirker det biologiske mangfoldet, bedre rammene for miljøet det er en del av samt se nærmere på sentrale deler av forvaltningen. Med bakgrunn i dette øker dette medlem derfor midlene til både forskning og konkrete tiltak for å sikre og bedre rammene for det biologiske mangfoldet.

Miljøfond

       Dette medlem vil peke på behovet for å opprettholde miljøfondet. Dette fondet ble etablert i 1998 for å sikre finansiering av prosjekter som ellers ikke ville kunne bli finansiert i kapitalmarkedet ut fra mer vanlige bedriftsøkonomiske kriterier, og som ville bidra til utvikling av miljøvennlig teknologi. Dette medlem ser et fortsatt stort behov for dette fondet, og ønsker derfor å bevilge midler slik at fondet ikke reduseres i størrelse. Ikke minst for å kunne bidra til utvikling av teknologi og tiltak for å redusere utslippene av drivhusgasser er dette fondet viktig.

Tilgang på fri natur

       Det er et ubestridelig faktum at nærhet til naturen ikke bare er et gode og en sosial rett, men også en betingelse for at fremtidige generasjoner skal føle forpliktelse til å fortsette arbeidet med å sørge for en fornuftig forvaltning av de naturlige ressursene. Dette medlem finner det derfor ikke akseptabelt at arbeidet med å sørge for statlig erverv av friluftsområder for å sikre allmennhetens tilgang går for tregt, og ønsker samtidig å støtte arbeidet med å lære opp fremtidige generasjoner i omgang med naturen gjennom stimuleringstiltak og holdningsskapende arbeid. Av disse årsaker ønsker dette medlem en styrking av dette området i budsjettet.

       Dette medlem registrerer at det ikke finnes flertall for de prioriteringer som er beskrevet over, og som ligger til grunn for dette medlems forslag om øking av bevilgningene til Miljøverndepartementet.

       Dette medlem anser dette for meget beklagelig. Det gjør den dugnadsinnsats for en opprydding av gamle miljøsynder langs kysten langt mindre omfattende og effektiv enn det som er tvingende nødvendig ut fra problemets omfang. Det gjør det umulig å gripe inn med de tiltak som er nødvendige og tilstrekkelige for å bevare det biologisk mangfoldet i Norge, både når det gjelder kartlegging, overvåking og bevaring.

       Den vedtatte ramme gjør det også umulig å akselerere båndleggingen av friluftsområder og bedre unge menneskers forhold til og forståelse av naturen, en aktivitet alle er enige om er en forutsetning for et godt og naturlig forhold til miljøet i fremtiden.

       Dette medlem velger følgende profil innenfor vedtatt ramme: Styrking av arbeidet med opprydding i gamle miljøsynder, informasjon og opplysningsvirksomhet samt kalking og andre lokale fiskeformål. Kuttene som foretas baserer seg på å få til en effektivisering av drift og administrasjon.

       Dette medlem viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag, jf tabellen under som viser Sosialistisk Venstrepartis budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag.

Sosialistisk Venstrepartis budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes).

2.1.7 Oppsummering av partienes standpunkter innenfor vedtatt ramme

       Tabell 2 viser de kap./postene hvor minst en fraksjon har forslag til bevilgning under rammeområde 13 som avviker fra Regjeringens forslag slik det framkommer i St.prp. nr. 1. Avvikene framgår av tallet i parentes. For de øvrige kap./postene gis det tilslutning til regjeringens forslag til bevilgning. Kapittelsummene inkluderer alle poster unntatt eventuelle 90 poster under det aktuelle kapitlet.

2.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler under rammeområde 13

       For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Kap. 1400 Miljøverndepartementet

       Det foreslås bevilget 123,156 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 0,6 % i forhold til 1999.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i B.innst.S.nr.I (1999-2000) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder langt bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden, samt reduksjon på kjøp av varer og tjenester. Disse medlemmer viser til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår - med utgangspunkt i vedtatt ramme 13 - å redusere post 01 Driftsutgifter med 10 mill. kroner, slik at kap. 1400 bevilges med 113.156.000 kroner.

Kap. 1400 Miljøverndepartementet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1.000 kr)

Kap. 4400 Miljøverndepartementet

       Det foreslås bevilget 1,347 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 2,8 % i forhold til 1999.

Kap. 1401 Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner

       Det foreslås bevilget 36,994 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 9,2 % i forhold til 1999.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i B.innst.S.nr.I (1999-2000) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder langt bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden, samt reduksjon på kjøp av varer og tjenester.

       Disse medlemmer viser til hovedprioriteringer i partiets budsjettalternativ vedrørende klimaspørsmål. Disse medlemmer mener ut fra et prinsipielt synspunkt at det ikke bør være en offentlig oppgave å gi frivillige organisasjoner økonomisk støtte. Disse medlemmer vil videre påpeke at økonomien blant befolkningen og næringslivet generelt er god og at organisasjonene bør hente en større del av sine inntekter fra privat sektor og sine medlemmer. Disse medlemmer viser også til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for å ha en aktiv, omfattende og dyktig miljøbevegelse som utfordrer politikerne og det etablerte, og at dette er en forutsetning for å få til en vellykket miljøpolitikk. Det er avgjørende at de frivillige organisasjonene bidrar til å skape den helt nødvendige politiske aktivitet gjennom å opplyse og engasjere opinionen.

       Dette medlem vil videre påpeke urimeligheten ved at ikke miljøorganisasjonen Bellona finnes på listen over organisasjoner som får tilskudd over post 70. Denne organisasjonen driver et meget bredt og viktig arbeid ikke minst innen klimaproblematikken, og vi vet alle hvor viktig organisasjonen har vært og er i arbeidet med forurensningsproblemene i Nord-Russland. I kjølvannet av dette og som dette medlem påpekte under fjorårets behandling av budsjettet, krever bl.a. Nikitin-saken at organisasjonen bruker store ressurser på arbeidet mot frifinnelse, en avgjørelse som er så viktig for utviklingen av den russiske rettsstat.

       Dette medlem ser positivt på den økingen Regjeringen har foreslått i budsjettet, særlig den kraftige økingen til samarbeidsorganet SABIMA, men ser et mye større potensial for å heve det miljøpolitiske engasjementet ved å øke bidragene til organisasjonene. Dette vil også gi en sterk stimulans til arbeidet med LA som det store flertallet av partiene i ord sier er en viktig pilar i arbeidet for å sikre klodens framtid.

       Dette medlem foreslår å redusere post 01 Driftsutgifter med 1 mill. kroner og å øke post 70 Driftstilskudd til frivillige miljøvernorganisasjoner med 6 mill. kroner, slik at kap. 1401 bevilges med 41.994.000 kroner.

Kap. 1401 Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1.000 kr)

Kap. 1406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene

       Det foreslås bevilget 282,890 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 0,8 % i forhold til 1999.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at behovet for kalking er stort, spesielt i store deler av Sør-Norge og at investeringer til dette formålet er en god samfunnsmessig investering både i form av næringsinntekter til eiere, og i form av rekreasjon for befolkningen. Bevilgningene til kalking av vassdrag for 2000 vil bli redusert dersom en del av midlene skal gå til bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Flertallet mener det er viktig å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris, og at midler til dette burde stå på en egen post, slik at det ikke går på bekostning av kalking av vassdrag.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at posten for tilskudd til kalking og lokale fiskerformål opprettholdes på et høyt nivå for år 2000. Disse medlemmer ser dette som et svært viktig bidrag for å lykkes i arbeidet med å begrense og hindre forsuring. Disse medlemmer vil påpeke at midlene under denne posten går til prosjekter i områder der tålegrensen for menneskeskapt forsuring er overskredet. Videre merker disse medlemmer seg at en ny protokoll for å redusere sur nedbør er på plass.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i B.innst.S.nr.I (1999-2000) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder langt bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden, samt reduksjon på kjøp av varer og tjenester.

       Disse medlemmer viser til hovedprioriteringer i partiets budsjettalternativ vedrørende klimaspørsmål.

       Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt primære budsjettforslag foreslår å øke bevilgningene til kalking av vassdag med 19,9 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår - med utgangspunkt i vedtatt ramme 13 - å redusere post 01 Driftsutgifter med 15 mill. kroner, og å øke post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål med 20 mill. kroner, slik at kap. 1406 bevilges med 287.890.000 kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er kjent med at det reelle behovet for kalking ligger langt over forslaget i budsjettet fra Regjeringen. Som et eksempel kan nevnes at handlingsplanen for kalkingsvirksomheten mot år 2000 foreslår at det skal brukes 50 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag. Med de svært positive resultat kalkingen har for livet i vann og vassdrag, er det uforståelig at ikke dette, heller ikke i år, i sterkere grad følges opp. Dette medlem finner det frustrerende at dette tilsynelatende må poengteres ved hver eneste budsjettbehandling, og ikke minst at Regjeringen synes å være ute av stand til å se behovet og gjøre noe med det.

       Dette medlem minner også om det store behovet for bekjempelse av lakselusen Gyrodactylus salaris, slik det også pekes på i budsjettet. Men da må budsjettposten styrkes. Hvis ikke vil problemet med manglende kalking bli enda større. Det må derfor avsettes en egen flerårig tiltakspakke (minimum 7 år) til Gyrodaktylus salaris-bekjempelse. Dette medlem foreslår - med utgangspunkt i vedtatt ramme 13 - å øke post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål med 10 mill. kroner, slik at kap. 1406 bevilges med 292.289.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:« Stortinget ber Regjeringen avsette midler til flerårige tiltakspakker for bekjempelse av Gyrodactylus salaris. »

Kap. 1406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1.000 kr)

Kap. 4406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene

       Det budsjetteres med 8,587 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 11,9 % i forhold til 1999.

Kap. 1410 Miljøvernforskning

       Det foreslås bevilget 219,713 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en reduksjon på 2,7 % i forhold til 1999.

       Komiteen har merket seg at bevilgningene til forskningsprogrammer m.m. har en økning på 5,7 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett 1999. Dette er i hovedsak bevilgninger til oppfølging av igangværende programmer.

       Miljøvernforskning skal bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for et effektivt miljøvernarbeid og for en bærekraftig ressursforvaltning og samfunnsplanlegging.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, vil bemerke at Regjeringen heller ikke i budsjettframlegget for 2000 har funnet plass for økninger av basisbevilgningene til miljøinstituttene.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er derfor bekymret for den forskningsflukt som blant annet skjer innenfor NINA. Dette flertallet er kjent med at allerede ved etableringen av NINA i 1988 har det vært en forutsetning at NINA skulle ha rollen som det nasjonale kompetansesenteret for rovvilt.

       Dette flertallet er orientert om de satsingsområdene NINA forsker på i forbindelse med store rovdyr. Dette gjelder blant annet forholdet mellom mennesker og rovdyr, med særlig vekt på ulv, forebyggende tiltak, konfliktforståelse med strategier og virkemidler for konfliktdemping, og effekter av kvotejakt.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen mellom partiene om omprioritering innenfor ramme 13, og foreslår i tråd med dette å øke post 51 Forskningsprogrammer m.m. med 2 mill. kroner, slik at kap. 1410 bevilges med 221.713.000 kroner.

       Flertallet ser rovdyrforskning som et viktig område for å få økt kunnskap om rovdyr og rovdyrforvaltning, og ønsker derfor at økningen på post 51 går uavkortet til forskning av store rovdyr gjennom NINA.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre merker seg at midlene til miljøforskning totalt sett har økt, men at bevilgningen over Miljøverndepartementets budsjett er noe lavere grunnet overføring av post 71 til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i B.innst.S.nr.I (1999-2000) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder langt bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden, samt reduksjon på kjøp av varer og tjenester innenfor miljøforskningsinstituttene. Disse medlemmer går imot kjønnsdiskriminerende stipendordninger, slik som rekrutteringsstipend til kvinnelige miljøforskere. Disse medlemmer viser til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår - med utgangspunkt i vedtatt ramme 13 - å øke post 50 Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene med 3,2 mill. kroner, å øke post 51 Forskningsprogrammer med 5 mill. kroner, og å redusere post 52 Rekrutteringsstipend til kvinnelige miljøvernforskere med 3,2 mill. kroner, slik at kap. 1410 bevilges med 224.713.000 kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter miljøforskning av flere årsaker, men vil peke på at grundig kunnskap om miljøets mekanismer og effekten av menneskelig virksomhet som helt grunnleggende for å kunne bestemme en fornuftig forvaltning av de naturlige ressursene. Derved får vi et godt grunnlag til å bestemme en miljøpolitikk som er innenfor de bærekraftige rammene. Miljøforskning er dessuten et område hvor vi må bidra internasjonalt om vi skal holde på en viss troverdighet i miljøpolitikken.

       Dette medlem ønsker å minne om den bratte lærekurven Norge har befunnet seg på siden etableringen av oppdrettsnæringen, en næring som fortsatt skaper betydelige problemer, ikke minst i forhold til villlaksen. Dette medlem er opptatt av å få til en statlig andel på et større forskningsprosjekt med oppdrett på land, men vil komme tilbake til dette og andre problemstillinger knyttet til villaksen i egen sak om denne. Det er et faktum at vi allerede har betalt en høy pris for et altfor høyt tempo i utviklingen av oppdrettsnæringen, og at dette må forhindres i kommende næringer som havbruk og oppdrett av skjell.

       Dette medlem er opptatt av at vi kommer problemene i forkjøpet, og skaffer oss kunnskapen om hvordan denne potensielt store og viktige næringen skal drives på en bærekraftig måte - og ikke gjennom den samme prøving og feiling, men gjennom en satsing på forskning i hvordan næringen skal utvikles fra det relativt beskjedne omfanget den har i dag, til det nivået den har potensial til å nå - uten at miljøet må betale prisen.

       Videre vil dette medlem peke på den rapporten som ble lagt frem tidligere i år om sammenhengen mellom intensivt utmarksbeite og en reduksjon av det biologiske mangfoldet. Dette er svært foruroligende, ettersom dette er en meget viktig næring for store deler av landet, og dessuten en næring som tradisjonelt har vært betraktet som bærekraftig.

       Norge har forpliktet seg internasjonalt til å bevare sitt biologiske mangfold, men innehar også en forpliktelse til de mange tusen menneskene i Norge som lever og er avhengige av å ha sau på utmarksbeite. Dette medlem peker på at den omtalte rapporten er kontroversiell, og at det derfor er behov for større kunnskap på dette området.

Kap. 1410 Miljøvernforskning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1.000 kr)

Kap. 4410 Miljøvernforskning

       Det budsjetteres med 5,868 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er det samme som for 1998.

Kap. 1422 Biomangfold, friluftsliv og kulturminner

       Det foreslås bevilget 12,679 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 45,8 % i forhold til 1999.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i B.innst.S.nr.I (1999-2000) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder langt bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden, samt reduksjon på kjøp av varer og tjenester. Disse medlemmer viser til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår - med utgangspunkt i vedtatt ramme 13 - å redusere post 01 Driftsutgifter med 1 mill. kroner, slik at kap. 1422 bevilges med 11.679.000 kroner.

Kap. 1422 Biomangfold, friluftsliv og kulturminner: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1.000 kr)

Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak

       Det foreslås bevilget 90,500 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 3,3 % i forhold til 1999.

       Komiteen viser til økningen på postene 70 Tilskudd til fiskeformål og 71 Tilskudd til viltformål, og forutsetter at når fondsmidler benyttes i arbeidet med driftsplanprosessen skal allmennheten og brukersiden ved lokale jeger- og fiskeforeninger være representert.

       Komiteen viser til sine merknader i B.innst.S.nr.9 (1997-1998) og B.innst.S.nr.9 (1998-1999), hvor komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti uttalte følgende:

       Komiteen vil understreke at det er av stor betydning at den varslede omlegging under kap. 1425 og kap. 4425, og forslag til endringer i viltloven, framlegges snarest.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har merket seg at Miljøverndepartementet nå har sendt ut et forslag om endringer i viltloven på en bred høring. Dette forslaget innebærer blant annet etablering av kommunale viltfond der inntekter fra fellingsavgifter for elg og hjort inngår og at det åpnes for etterskuddsvis innbetaling av fellingsavgift. Disse medlemmer er kjent med at forslag om nødvendige endringer i viltloven blir fremmet for Stortinget i løpet av vårsesjonen 2000.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i B.innst.S.nr.I (1999-2000) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder langt bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden, samt reduksjon på kjøp av varer og tjenester. Disse medlemmer viser til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår - med utgangspunkt i vedtatt ramme 13 - å redusere post 01 Driftsutgifter med 2 mill. kroner, slik at kap. 1425 bevilges med 88.500.000 kroner.

Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1.000 kr)

Kap. 4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond

       Det budsjetteres med 90,500 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 3,3 % i forhold til 1999.

Kap. 1426 Statens naturoppsyn

       Det foreslås bevilget 64,065 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 5,3 % i forhold til 1999.

       SNO (Statens naturoppsyn) ble etablert i 1997, og komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, ser seg tilfreds med at SNO allerede nå er i gang med å etablere et samlet grep om statens oppsynsinnsats.

       Komiteen har merket seg budsjettøkningen som i hovedsak dreier seg om en forsøksordning med lokal forvaltning i Setesdal Vesthei.

       Komiteen ønsker en evalueringsrapport når forsøksordningen er avsluttet.

       Komiteen vil spesielt peke på tilskuddsordningen til oppsynsaktiviteter i regi av frivillige organisasjoner. Dette er et viktig supplement til aktiviteter som utføres av Statens naturoppsyn.

       Komiteen har også merket seg det overordnede ansvar SNO har for oppfølgingen av skjærgårdstjenesteordningen. Komiteen mener det er viktig å ha en høy standard på drift og skjøtsel av skjærgården og friluftsområdene langs kysten.

       Komiteen mener at beløpet under post 32 Skjærgårdsparker m.v. skal deles slik at Vestkystparken blir behandlet på linje med de andre skjærgårdsparkene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at en forutsetning ved etablering av SNO var at det skulle etableres et samarbeid mellom de ulike oppsynsordningene, og at det ble understreket at ordninger som fungerte utmerket skulle fortsette. Flertallet viser imidlertid til at Norges Fjellstyresamband i innspill til komiteen har uttrykt bekymring for at SNO tar ansvar og oppgaver fra fjelloppsynet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener videre at det vil være i strid med Stortingets forutsetninger. På denne bakgrunn vil disse medlemmer be departementet om å foreta en tydeligere avklaring av ansvar og oppgaver mellom SNO og fjelloppsynet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i B.innst.S.nr.I (1999-2000) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder langt bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden, samt reduksjon på kjøp av varer og tjenester. Disse medlemmer viser til tabell i partiets hovedprioriteringer hvor dette fremgår.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre var kritisk til opprettelsen av SNO fordi man fryktet at SNO ville innebære en byråkratisering og fortrenge eksisterende oppsynsordninger. Disse medlemmer legger vekt på at oppsynet skal ha en lokal forankring bygget på god lokal kunnskap og legitimitet i lokalmiljøene. Disse medlemmer ser derfor positivt på at det foreslås satt av midler til frivillig oppsyn. Det vises til at Høyre i sitt alternative budsjett har foreslått å øke bevilgningen fra 500.000 kroner til 3 mill. kroner. Disse medlemmer erkjenner behovet for en koordinering av oppsynsordningene og mener at SNO kan virke positivt. Disse medlemmer mener imidlertid at SNO ved å prioritere sine oppgaver og samarbeide med private og frivillige vil kunne klare seg med et lavere bevilgningsnivå.

       Disse medlemmer foreslår - med utgangspunkt i vedtatt ramme 13 - å redusere post 01 Driftsutgifter med 5 mill. kroner og å øke post 70 Tilskudd til naturoppsyn med 2,5 mill. kroner, slik at kap. 1426 bevilges med 61.565.000 kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til arbeidet med å utvikle Vestkystparken og innspill fra Friluftsrådenes Landsforbund om å bringe denne på nivå med øvrige forvaltningsordninger for kystfriluftsområder. Dette medlem ber om at dette følges opp i samsvar med prinsippet om ansvarsdeling, slik at den statlige andelen utgjør 50 % og den lokale finansiering 50 %, og at dette også gjelder for Vestkystparken f.o.m. budsjettet for år 2000.

       Dette medlem foreslår - med bakgrunn i vedtatt ramme 13 - at post 01 Driftsutgifter reduseres med 3 mill. kroner, post 32 Skjærgårdsparker m.v. økes med 1,5 mill. kroner og post 70 Tilskudd til naturoppsyn økes med 0,5 mill. kroner, slik at kap. 1426 bevilges med 63.065.000 kroner.

Kap. 1426 Statens naturoppsyn: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1.000 kr)

Kap. 4426 Statens naturoppsyn

       Det budsjetteres med 0,491 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en reduksjon på 20,0 % i forhold til 1999.

       Komiteen har merket seg at posten er noe redusert, og at det skyldes reduksjoner i forventede inntekter fra oppdragsvirksomheter og salg av nasjonalparkprodukter. Utgiftene under kap. 1426 post 01 er tilsvarende redusert.

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning

       Det foreslås bevilget 277,901 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 8,5 % i forhold til 1999.

       Post 33 ble i Stortinget 18. juni 1999 vedtatt redusert med 7 mill. kroner og post 73 ble økt med 20,4 mill. kroner.

       Komiteen viser til at Direktoratet for naturforvaltning (DN) har som overordnet mål å bevare biologisk mangfold og å verne og styrke allemannsretten. Presset øker på den uberørte naturen, og DN er derfor et viktig redskap for å ta vare på vår naturarv.

       Komiteen viser til Stortingets intensjoner om å ivareta våre nasjonale forpliktelser med hensyn til rovdyrvern, samtidig som utmarksressursene skal kunne utnyttes i utmarksøyemed. Dette stiller store krav til rovdyrforvaltningen.

       Komiteen registrerer at det fortsatt er problemer med forvaltningen av jerv både i Sør- og Nord-Norge. Det er også viktig å finne nye tiltak for å begrense skadeomfanget fra ulv.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener hovedlinjene i rovdyrpolitikken skal ligge fast. Imidlertid må myndighetene fortsatt bidra aktivt til å dempe konfliktnivået.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at vi fremdeles mangler kunnskaper om rovdyrbestandenes størrelse, og henstiller til Regjeringen å følge opp handlingsplanen for bestandsregistrering.

       Videre mener dette flertallet at mer og bedre informasjon om rovdyrenes adferd gjennom et godt samarbeid med forskningsmiljøene vil gi oss nyttige kunnskaper om rovdyr i Norge.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, mener derfor at staten må ha større ansvar for felling av store rovdyr for å sikre en effektiv regulering av de ulike bestander av ulv, jerv og bjørn i framtiden. Dette vil være konfliktdempende og gi en balansert forvaltning.

       Flertallet ser det som nødvendig at Direktoratet for naturforvaltning så snart som mulig etablerer et korps med noen få, men erfarne jegere som kan utgjøre en kjernekompetanse i arbeidet med å sikre en effektiv regulering av de ulike bestander av rovdyr.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har gjennom Innst.O.nr.88 (1998-1999) bedt Miljøverndepartementet å vurdere alternative organisasjonsmodeller for arbeidet med skadedokumentasjon, og henstiller til departementet at dette arbeidet er fullført i god tid før beitesesongen i 2000.

       Dette flertallet ser med bekymring på den klare dokumentasjon på at fjellrevbestanden er svært truet, selv om den har vært fredet siden 1930. NINA skriver i sin Oppdragsmelding (575):

       Med bakgrunn i dette ber dette flertallet om at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett (1999-2000) skisserer tiltak, tidspunkt og finansieringsordning, slik at dette flertallet kan være sikker på at fjellreven fortsatt er en del av vår fauna.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, har merket seg at konkurransen om arealene i strand- og kystsonen øker. Folks muligheter til å bruke disse områdene er under sterkt press. Gjennom den liberale dispensasjonspraksis for 100-metersbeltet langs sjøen er tidligere attraktive friluftsområder gjort utilgjengelig for allmennheten.

       Flertallet ser positivt på at Regjeringen vil se nærmere på dispensasjonspraksisen, og flertallet støtter tiltak for å skjerpe praksisen.

       Flertallet mener det er viktig å styrke arbeidet med å utvikle skjærgårdsparker og sikre strandområder for fri ferdsel. De viktigste områdene er fra svenskegrensa til og med Telemark.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, presiserer at det er et nasjonalt ansvar å bidra til at de planlagte nasjonalparksentra blir realisert i tråd med St.meld. nr. 62 (1991-1992).

       Dette flertallet ser positivt på at Regjeringen har satt ned en interdepartemental arbeidsgruppe (noe komiteen ba om i forbindelse med B.innst.S.nr.9 (1998-1999)) for å se hvordan man kan øke og samordne det statlige investeringstilskuddet til etablering av nasjonalparksentra.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen som er inngått og foreslår i tråd med dette å øke post 01 Driftsutgifter med 2,8 mill. kroner, slik at kap. 1427 bevilges med 280.701.000 kroner. De ekstra midlene skal benyttes til juridisk bistand til kommunal sikring av allemannsretten.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at de forebyggende tiltak som er iverksatt fra departementets side for inneværende beitesesong har vist positive resultater. Disse medlemmer ser det derfor som viktig at det også for de kommende år følges opp med forebyggende tiltak for å dempe konfliktnivået i rovdyrforvaltningen. Disse medlemmer anser det videre som viktig at satsingen på bestandsregistrering følges opp. I tillegg er det viktig at det legges til rette for effektivt uttak av skadedyr når fellingstillatelse er gitt. I den forbindelse er det viktig at staten vil bidra til opplæring og trening av jegere.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i B.innst.S.nr.I (1999-2000) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder langt bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden, samt reduksjon på kjøp av varer og tjenester.

       Disse medlemmer ønsker å begrense statens muligheter til å overta privat eiendom ved erverv og båndlegging, og motsetter seg inngrep i den private eiendomsretten, slik som konfiskering og sosialisering. Disse medlemmer mener at de private eierne best forvalter sine eiendommer og den verdi som eiendommene representerer. Dersom man i helt spesielle tilfeller båndlegger privat eiendom, skal dette gjennomføres med så høy erstatning at den private eiendomsbesitter ikke lider noen tap.

       Disse medlemmer viser til at konflikten mellom bufe og rovdyr bare øker, og at situasjonen flere steder i landet nå er svært vanskelig med hensyn til sauehold og reindrift. Disse medlemmer viser til at resultatet av behandling av St.meld. nr. 35 (1996-1997) Om Rovdyrforvaltning, har vært en enorm belastning for enkelte saue- og reineiere i form av enorme tap. Etter disse medlemmers syn bør Regjeringen legge frem en strategi for å få redusert konfliktnivået, samt at man får tatt de kvoter som er satt, spesielt når det gjelder gaupe og jerv. Etter disse medlemmers syn bør uttak av skadedyr skje mest mulig effektivt, gjerne med bruk av helikopter og snøscooter. Disse medlemmer har liten tro på at økte bevilgninger til forebyggende rovviltskader og omstillingstiltak vil hjelpe, men at det må felles flere rovdyr med bakgrunn i at alle de fire rovdyrstammene er i kraftig vekst.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er et stort potensiale for besparelser gjennom en sterkere prioritering av arbeidsoppgaver og en mer rasjonell arbeidsdeling mellom de ulike natur- og miljøvernetatene.

       Disse medlemmer er meget overrasket over at sentrumsregjeringen foreslår å kutte i bevilgningen til sikring av friluftsområder. Det er særlig overraskende med tanke på det sterke fokus som har vært på behovet for å sikre områder i strandsonen. Sikring av friluftsområder er et effektivt virkemiddel for å sikre almenhetens adgang til naturområder, samtidig som virkemidlet er konfliktdempende. Disse medlemmer viser til at departementet begrunner kuttet med at « utbetalingene på tidligere gitte tilsagn over posten går noe saktere enn forventet ». Disse medlemmer viser til at bl.a. Friluftsrådenes Landsforbund i høringer med komiteen har tilbakevist at behovet for statlige midler vil gå ned i år 2000. Disse medlemmer mener det er behov for en økning av tilskuddene for å sikre verdifulle natur- og friluftsområder og for å fremme friluftsliv. I Høyres alternative statsbudsjett foreslår derfor disse medlemmer å øke bevilgningene til båndlegging av friluftsområder med 5 mill. kroner, tilskuddet til interkommunale friluftsråd med 1 mill. kroner og til friluftslivstiltak med 1 mill. kroner.

       Disse medlemmer foreslår - med utgangspunkt i vedtatt ramme 13 - å redusere post 01 Driftsutgifter med 10 mill. kroner, å øke post 30 Statlig erverv, båndlegging av friluftsområder med 5 mill. kroner, å øke post 62 Tilskudd til interkommunal friluftsråd med 1 mill. kroner, og å øke post 74 Tilskudd til friluftslivstiltak med 1 mill. kroner, slik at kap. 1427 bevilges med 274.901.000 kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at vanlige menneskers tilgang til utmark og naturområder reduseres jevnlig, blant annet grunnet en stadig utbygging av områder til boliger, veier og andre formål. Dette medlem er derfor opptatt av å sikre allemannsretten i flere områder og foreslår bl.a en styrking av tilskudd til kommunale friluftsråd og tilskudd til friluftstiltak, og en styrking av posten « Statlig erverv, båndlegging av friluftsområder ». Ikke minst er dette viktig idet utbetalingene på tidligere gitte tilsagn over posten går noe saktere enn forventet. Dette krever en akselerasjon i arbeidet og økte, ikke reduserte bevilgninger.

       Dette medlem ønsker å vise til merknaden under kap. 1410, som omtalte behovet for å forske nærmere på de økologiske konsekvensene av intensivt utmarksbeite på biologisk mangfold. Den omtalte rapporten, som riktignok er kontroversiell, peker nettopp på fjellreven som et av ofrene for intensivt utmarksbeite.

       Dette medlem er videre opptatt av - i forbindelse med den klare erkjennelse av behovet for en styrking av arbeidet med biologisk mangfold - at barskogvern økes. Dette medlem blir bekymret når Regjeringen i budsjettforslaget varsler at arbeidet med barskogvern blir dyrere og tar lenger tid enn beregnet, og ønsker derfor en øket satsing også på dette området for å fremskynde arbeidet. Vern og bruk av skog, utmark og naturområder krever at menneskene føler en nærhet og intimitet til naturen. I erkjennelsen av dette, og at en følelse av tilhørighet ikke kommer automatisk, men krever stimuleringstiltak og holdningsskapende arbeid, ønsker dette medlem å øke bevilgningene til dette formålet. Utfordringene i rovdyrpolitikken er store og økende. Mye tyder på at man vet for lite om hvordan rovdyrbestanden lever og vokser, noe den raske veksten i ulvebestanden har vist, og mer forskning og kunnskap på dette området er nødvendig. Problemene reflekteres også i de sterkt økte utbetalinger til erstatninger. Erstatninger kan imidlertid aldri bli mer enn nettopp det - nemlig en erstatning for en virksomhet storsamfunnet ønsker, som utmarksbeite og bærekraftig drift av bufe. Dette medlem er derfor opptatt av at vi gjør det vi kan for å redusere erstatningene gjennom nye forsøk, basert på erfaringer fra andre steder med tilsvarende problemer, for eksempel i Italia. I Abruzo i Italia har myndighetene satset stort på forebygging. Her har en systematisk over mange år arbeidet for at rovdyr, bufe og mennesker skal kunne fungere sammen. Området, som hadde vært fraflyttingstruet, opplevde en betydelig oppblomstring ved at blant annet ungdom flyttet tilbake. Dette medlem ønsker at en trekker erfaringer fra slike prosjekter, plukker ut ett eller to områder i Norge og tilfører betydelige ressurser for å drive forebyggende og forskningsbasert arbeid. Et slikt prosjekt ville kunne bety ny kunnskap om rovdyrspørsmål, samtidig som det kunne være en spennende distriktssatsing av interesse for blant annet ungdom.

       Dette medlem foreslår - med bakgrunn i vedtatt ramme 13 - å redusere post 01 Driftsutgifter med 3 mill. kroner, slik at kap. 1427 bevilges med 274.901.000 kroner.

       Dette medlem framsetter følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utvikle et forsøksprosjekt med forebyggende og forskningsbasert arbeid i rovdyrutsatte områder, basert blant annet på erfaringene fra tilsvarende problemområder i andre land. »

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1.000 kr)

Kap. 4427 Direktoratet for naturforvaltning

       Det budsjetteres med 11,336 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 22,7 % i forhold til 1999.

Kap. 1429 Riksantikvaren

       Det foreslås bevilget 171,999 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 4,8 % i forhold til 1999.

       Post 01 ble i Stortinget 18. juni 1999 vedtatt økt med 2 mill. kroner og post 72 ble økt med 3,5 mill. kroner.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unntatt medlemene frå Framstegspartiet, viser til at Regjeringa i Ot.prp.nr.50 (1998-1999), under kapitel 5, antar at istandsetjing- og vedlikehaldsbehov vil auka med 10 - 12 mill. kroner dersom lova vert vedteke.

       Fleirtalet vil òg vise til St.prp. nr. 1 (1999-2000) der det vert slått fast at

       Fleirtalet vil be Regjeringa i samband med neste års budsjett komma tilbake med ein opptrappingsplan som syner korleis ein skal nå resultatmålet om å « bevare et representativt utvalg av kulturminner i en tilstand som tilsvarer 1998-nivået, og at fredede bygninger og anlegg skal ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen år 2010 ».

       Fleirtalet vil òg syna til tidlegare vedtak om støtte til restaurering av krigsminnet Hestmanden. Det er viktig at båten vert sett i ein slik stand at den kan sjøsettjast. Fleirtalet reknar med at dette vert fylgt opp.

       Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, foreslår at kap. 1429 i alt vert løyvd med 179.199.000 kroner, ved at post 60 Regionale kulturminnetiltak vert auka med i alt 5,7 mill. kroner og post 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer med i alt 1,5 mill. kroner.

       Dette fleirtalet viser til at eit stort tal nye freda bygningar slik Ot.prp.nr.50 (1998-1999) legg opp til, vil auka arbeidsbøra på fylkeskommunane som regional forvaltar av kulturminnevernet. Dette fleirtalet finn det difor rett å auka løyvinga på post 60 Regionale kulturminnetiltak med 5,2 mill. kroner til dette formål.

       Dette fleirtalet viser til naudsynet for å registrere kulturminne bortetter vassdraga i hovudstaden og streker under at det vil vere i tråd med hovudtanken i Lokal Agenda 21 å utløyse frivillig innsats til dette, m.a. ved at det vert samarbeidd med velforeningar og historielag for å dokumentere lokalhistorie, restaurere dammar, setje opp skilt m.v. Dette fleirtalet gjer framlegg om at det vert løvyd kr 500.000 til Oslo Elveforum over kap. 1429 post 60 til dette formålet.

       Dette fleirtalet vil visa til at ein ligg langt etter Riksantikvaren sin handlingsplan for fartøyvernet (1996-2000). Dette fleirtalet vil difor auka løyvinga til fartøyvern (post 72) med 1 mill. kroner. Planperioden går no ut, og det er viktig at ein ny plan for fartøyvernet i Noreg vert basert på ein brei gjennomgang av dei erfaringar ein har gjort med gjeldande plan.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til store udekkede behov når det gjelder vedlikehold og restaurasjon av våre stavkirker, og mener det er viktig at dette arbeidet styrkes.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er spesielt opptatt av situasjonen for Heddal stavkirke, som representerer en av våre største stavkirker og som samtidig fortsatt nyttes regelmessig som menighetskirke. Det er derfor viktig at nødvendige reparasjonsarbeider kan videreføres, og dette flertallet foreslår derfor at det bevilges kr 500.000 til dette prosjektet på kap. 1429 post 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer.

       Dette flertallet vil syna til den vanskelege ordresituasjonen mange skipsverft er inne i. Dette flertallet er også kjent med at det finst ei rad restaureringsprosjekt knyta til gamle stålbåtar. Dette flertallet vil be Regjeringa vurdera om det gjennom arbeidsmarknadsetaten eller på anna vis er mogleg å kombinera situasjonen ved desse verfta med restaurering av gamle stålbåtar.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet viser til at det udekte investeringsbehovet ved fartøvernsentra er hovudproblemet i dag. Skal sentra kunna løysa dei store restaureringsoppgåvene som står i kø, må investeringstilskott innarbeidast i komande budsjett.

       For å ta vare på dei investeringar som alt er gjort i verneverdige skip/fartøy er det viktig at det vert oppretta ei ordning for godkjenning av desse som museum på line med landbaserte anlegg.

       Komiteen viser til merknadene om Vest-norsk industristadmuseum under kap. 4860 Statsforetak.

       Komiteen forutset at stønaden frå kulturstyresmaktane og Riksantikvaren vert om lag som i dag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil peke på at det ved revisjonen av kulturminneloven (jf Ot.prp.nr.50 (1998-1999) ikke er foretatt grep for å styrke stillingen for eierne av kulturminner. Vernemyndigheten kan, som før, pålegge private eiere plikter knyttet til istandsetting og vedlikehold, uten å gi kompensasjon for merkostnader ved antikvarisk arbeid. De økonomiske merbelastningene dette medfører kan i mange tilfeller ha den konsekvens at det ikke blir foretatt noe vedlikehold eller restaurering. Disse medlemmer vil styrke eiers rettsstilling ved vern av kulturminner for å sikre balanse mellom de plikter staten pålegger og de rettigheter eier av et kulturminne har. Sentralt i denne sammenheng vil være forslag som fokuserer på statens økonomiske ansvar ved fredning av privat eiendom.

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår - med utgangspunkt i vedtatt ramme 13 - å øke post 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer med 10 mill. kroner, slik at kap. 1429 bevilges med 181.999.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i B.innst.S.nr.I (1999-2000) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder langt bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden, samt reduksjon på kjøp av varer og tjenester.

       Disse medlemmer viser for øvrig til Dok.nr.8:14 (1999-2000) om kulturminner.

       Disse medlemmer vil vise til det kulturelle og økonomiske arbeidet som er foretatt både fra riksantikvaren og lokale krefter for å restaurere DS Skibladner tilbake til sin opprinnelige tilstand.

       Disse medlemmer viser til at dette arbeid kan gå tapt eller kraftig forringes da Skibladner mangler et vernehus/overbygg om vinteren.

       Disse medlemmer ber Regjeringen medvirke til at Skibladnerhuset får en hurtig løsning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til B.innst.S.nr.9 (1997-1998) der komiteens flertall viste til post 21 og ba Regjeringen vurdere om Riksantikvarens behov for kvalitetssikring av arbeidet kan sikres på andre måter enn ved at Riksantikvaren skal utføre tiltaket. Det ble understreket at direkte tilskudd til eiere av verneverdige anlegg og fartøyer i mange tilfeller vil være en mer effektiv måte å utnytte tiltaksmidler på. Disse medlemmer konstaterer at dette ikke er fulgt opp i inneværende budsjettår. Disse medlemmer forutsetter at departementet legger til grunn at dette skal følges opp.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere post 01 Driftsutgifter med 3 mill. kroner og å øke post 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer med 3 mill. kroner, slik at kap. 1429 bevilges med 171.999.000 kroner.

Kap. 1429 Riksantikvaren: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1.000 kr)

Kap. 4429 Riksantikvaren

       Det budsjetteres med 4,598 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 47,8 % i forhold til 1999.

Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn

       Det foreslås bevilget 588,215 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 2,4 % i forhold til 1999.

       Post 39 ble i Stortinget 18. juni 1999 vedtatt økt med 1 mill. kroner og post 72 ble redusert med 2 mill. kroner.

       Komiteen merker seg at økningen i budsjettet til SFT i hovedsak skyldes utvidelse av refusjonsordninger for spillolje, styrking av tilskuddet til biloppsamlingsplassene og satsing på energi og klimatiltak.

       Komiteen merker seg at driftsutgiftene reduseres bl.a som følge av at driftsutgiftene til oljevernberedskap, miljøovervåkning og miljødata er overført til kap. 1443 post 01.

       Komiteen slutter seg til at driftstilskuddet til biloppsamlingsplassene for 2000 økes fra 175 til 337 kroner pr. vrak. Dette skal sikre en forsvarlig gjennomgang av de miljøoperasjonene biloppsamlingsplassene er pålagt å utføre og et tilstrekkelig nivå på helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ved oppsamlingsplassene.

       I forhold til refusjon av smøreoljeavgiften har komiteen merket seg at Regjeringen legger opp til å gi samme refusjon for all spillolje som samles inn uavhengig av om det er avgiftsfri eller avgiftspliktig smøreolje. Dette skal bidra til en høyere innsamlingsgrad.

       Komiteen viser til at det i Revidert nasjonalbudsjett (1998-1999) ble bevilget 1 mill. kroner til oppryddingsarbeider i Sulitjelma etter 104 år med gruvevirksomhet.

       Komiteen har merket seg at disse pengene blir disponert av grunneier som er Statskog.

       Komiteen ber departementet følge opp miljøarbeidet i Sulitjelma. Komiteen viser til at staten var siste eier og derfor har et ansvar for å videreføre påbegynt arbeid gjennom kap. 1441 post 39 Oppryddingstiltak i samsvar med bevilgningen i Revidert nasjonalbudsjett.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at etter at tilskotsordninga for kommunal beredskap mot akutt forureining vart teken vekk, har dette arbeidet blitt nedprioritert mange stadar. Dette formålet har ikkje nådd opp i kampen om kommunale midlar. Fleirtalet vil be departementet kartleggja situasjonen, vurdera gjeninnføring av støtteordninga eller eventuelt gi kommunane høve til å nytta hamneavgiftene for å få inn midlar til dette formålet.

       Fleirtalet ber om at det vert gjort greie for situasjonen i neste års budsjett.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og omtale av denne i B.innst.S.nr.I (1999-2000). Dette flertallet foreslår i tråd med avtalen at post 01 Driftsutgifter reduseres med 1 mill. kroner, post 72 Tilskudd til utvikling av mer miljøeffektive produkter og bygg reduseres med 2,5 mill. kroner og post 63 Tilskudd til kommunale avløpstiltak reduseres med 3 mill. kroner, slik at kap. 1441 bevilges med 581.715.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i B.innst.S.nr.I (1999-2000) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder langt bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden, samt reduksjon på kjøp av varer og tjenester. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer ang. klima- og energispørsmål.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at SFT har myndighet til å gi tillatelse til virksomhet som medfører forurensning. Flertallet mener at systemet med konsesjonsbehandling av utslipp har gitt positive resultater. Det er imidlertid avslørt svakheter ved dagens system. Det vises bl.a til de problemstillingene miljøstiftelsen Bellona har reist knyttet til kvikksølvutslipp fra mangansmelteverkene. Flertallet mener det er behov for en gjennomgang av konsesjonssystemet for å effektivisere systemet og sikre større grad av likebehandling av bedrifter innenfor de ulike bransjene.

       Flertallet vil peke på at PCB-forurensing utgjør et av de største miljøproblemene nasjonalt og lokalt. Store mengder PCB er allerede sluppet ut i naturen, og mange produkter som fortsatt er i bruk inneholder PCB. Store deler av den PCB som er spredt finnes i sjøvann. Men det finnes også PCB i grunnen, innsjøer og i organismer. Flertallet viser til det verdifulle arbeidet Norges Naturvernforbund har gjort for å avdekke omfanget av PCB-forurensning. Flertallet er overrasket over hvilken passivitet sentrumsregjeringen viser i forhold til disse problemene.

       Flertallet viser til at det fortsatt deponeres store mengder PCB-holdig bygningsavfall på landets deponier. Det betyr at PCB-forurensningen øker. Grunnen til dette er at det ikke finnes tilfredsstillende behandlingsanlegg for dette avfallet. Tilskuddsordningen til utvikling av mer miljøeffektive produkter og bygg må derfor gi støtte til praktiske tiltak som bidrar til en utvikling av sikker destruksjon av PCB-holdig avfall.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at departementet har lagt fram en handlingsplan for å rydde opp i blant annet PCB-forurensning. Denne handlingsplanen er fulgt opp og blir fulgt opp.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å sette av 10 mill. kroner til PCB-opprydding.

       Disse medlemmer foreslår - med utgangspunkt i vedtatt ramme 13 - å redusere post 01 Driftsutgifter med 20 mill. kroner og å øke post 39 Opprydningstiltak med 10 mill. kroner og redusere post 72 Tilskudd til utvikling av mer miljøeffektive produkter og bygg med 1,5 mill. kroner, slik at kap. 1441 bevilges med 576.715 000 kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti minner om det store antall vrak som ligger langs kysten og utgjør en formidabel forurensingskilde, og ønsker å gjøre en innsats for å redusere denne. Dette medlem mener videre at dersom det skal bli større framdrift i avløps- og rensetiltak rundt om i landet, må staten ta en større del av ansvaret for å finansiere disse tiltakene. Fordi det er staten og ikke kommunene som har forhandlet fram internasjonale miljøavtaler og utslipp til Nordsjøen, og fordi det dessverre er et faktum at oppryddingen ikke fullt ut kan følge prinsippet om at ansvarlig forurenser skal betale, må også staten ta en stor del av ansvaret for å sørge for at de nødvendige rensetiltakene settes i gang.

       Dette medlem foreslår å redusere post 01 Driftsutgifter med 3 mill. kroner og å øke post 39 Opprydningstiltak med 10 mill. kroner og å redusere post 72 Tilskudd til utvikling av mer miljøeffektive produkter og bygg med 1,5 mill. kroner, slik at kap. 1441 bevilges med 593.715 000 kroner.

Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1.000 kr)

Kap. 4441 Statens forurensningstilsyn

       Det budsjetteres med 56,377 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 1,7 % i forhold til 1999.

Kap. 1442 Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet

       Det foreslås bevilget 58,587 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 19,4 % i forhold til 1999.

       Komiteen har merket seg en økning på 9,5 mill. kroner, og at det i hovedsak går til økt satsning på informasjon om helse og miljøfarlige kjemikalier, samt en økning på 6 mill. kroner på klima og energitiltak. Det gis et tilskudd til GRID Arendal over post 70 på 4 mill. kroner. Dette tilskuddet ble tidligere gitt over kap. 1463 post 71.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og omtale av denne i B.innst.S.nr.I (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med denne å redusere post 70 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk med 4 mill. kroner, slik at kap. 1442 bevilges med 54 587.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i B.innst.S.nr.I (1999-2000) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder langt bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden, samt reduksjon på kjøp av varer og tjenester. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer ang. klima- og energispørsmål.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår - med utgangspunkt i vedtatt ramme 13 - å redusere post 01 Driftsutgifter med 2 mill. kroner og post 70 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk med 3 mill. kroner, slik at kap. 1442 bevilges med 53.587.000 kroner.

Kap. 1442 Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1.000 kr)

Kap. 1443 Miljøovervåking og akutt forurensning

       Det foreslås bevilget 99,308 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 76,1 % i forhold til 1999.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og omtale av denne i B.innst.S.nr.I (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med denne å redusere post 01 Driftsutgifter med 5,5 mill. kroner og post 21 Spesielle driftsutgifter med 1 mill. kroner, slik at kap. 1443 bevilges med 92.808.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i B.innst.S.nr.I (1999-2000) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder langt bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden, samt reduksjon på kjøp av varer og tjenester. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer ang. klima- og energispørsmål.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår - med utgangspunkt i vedtatt ramme 13 - å redusere post 01 Driftsutgifter med 6,5 mill. kroner, slik at kap. 1443 bevilges med 92.808.000 kroner.

Kap. 1443 Miljøovervåking og akutt forurensning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1.000 kr)

Kap. 1463 Regional og lokal planlegging

       Det foreslås bevilget 70,393 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 17,2 % i forhold til 1999.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til betydningen av at midlene fra Lokal Agenda 21 utløser frivillig innsats i lokalmiljøet. Dette er hovedtanken bak kap. 28 i Agenda 21. I den forbindelse vises det blant annet til de planer Oslo Elveforum har fremlagt når det gjelder engasjement av skoleklasser og velforeninger i opprustningen av Oslos syv elver.

       Flertallet viser til avtalen som er inngått, og foreslår i tråd med dette å redusere post 63 Lokal Agenda 21 og bærekraftig by- og tettstedutvikling med 1 mill. kroner, og post 74 Lokal Agenda 21 med 1 mill. kroner, slik at kap. 1463 bevilges med 68.393.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at det er kommunene som er de mest sentrale aktørene i Lokal Agenda 21. Disse skal jobbe i et samspill med frivillige organisasjoner og næringsliv. Men ansvaret for å sette i gang og drive prosessene vil ligge i kommunene. I denne sammenheng vil disse medlemmer påpeke viktigheten av at pådriveransvaret legges til kommunenes egen organisasjon. Disse medlemmer viser videre til at en omprioritering av Lokal Agenda 21-bevilgningen fra kommunene til frivillige organisasjoner vil medføre nedleggelser av regionale knutepunkt, noe som vil medføre svært uheldige konsekvenser for Lokal Agenda 21-arbeidet i de fylkene som blir berørt.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at komiteens flertall i B.innst.S.nr.9 (1998-1999) gikk imot en videre oppbygging av regionale knutepunkt finansiert med statlige midler.

       Disse medlemmer er imot å bruke statlige midler til å finansiere LA21-koordinatorer i fylkene, administrativt knyttet til Kommunenes Sentralforbund. Det vil øke byråkratiet og kommunalisere LA 21-arbeidet og redusere tilskuddsmulighetene til frivillige organisasjoner. Disse medlemmer vil gå imot at LA 21-midler skal kanaliseres gjennom Kommunenes Sentralforbund. Bevilgningen bør brukes til å stimulere det lokale arbeidet, særlig gjennom de frivillige organisasjonene. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:"Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordningen med LA-21-koordinatorer knyttet til Kommunenes Sentralforbund som er etablert i 13 fylker. Midlene stilles til disposisjon for de frivillige organisasjonene i tråd med intensjonene i LA-21. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg en økning på post 63 Lokal Agenda 21 og bærekraftig by- og tettstedutvikling, på 8,7 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1999. Disse medlemmer merker seg at økningen i hovedsak skyldes at det er lagt inn 7 mill. kroner ekstra som en del av Regjeringens pakke til klima og energitiltak. Disse medlemmer har videre merket seg at midlene skal benyttes til utvikling av klima og energiplaner i kommuner og fylkeskommuner, noe som er den største enkeltsatsingen under denne posten.

       Disse medlemmer har merket seg en økning på 4,5 mill. kroner under post 74 Lokal Agenda 21, og at økningen skyldes at det er satt av ekstra midler til de frivillige organisasjoners LA 21-arbeid. Disse medlemmer mener at midlene på denne posten i større grad må vris over på frivillige organisasjoner.

       Disse medlemmer viser til at gjennom organisatorisk justering har tilskudd til GRID Arendal blitt flyttet til kap. 1442.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at formålet med LA 21 er å fremme en bærekraftig utvikling gjennom å stimulere lokalt samarbeid og lokale prosesser hvor frivillige, næringsliv og kommunen deltar.

       Disse medlemmer understreke viktigheten av å bygge opp et sentralt kompetansesenter gjennom Idébanken. Disse medlemmer vil ikke avvise at det kan være et behov for en lokal eller regional koordinering av LA 21-arbeidet, men viser til at denne funksjonen må kunne ivaretas av miljøavdelingen i fylkeskommunen i samarbeid med fylkesmann og kommunene. Disse medlemmer foreslår - med utgangspunkt i vedtatt ramme 13 - å redusere post 74 Lokal Agenda 21 med 4,5 mill. kroner, slik at kap. 1463 bevilges med 65.893.000 kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at Norge oppfyller sine forpliktelser i henhold til Kyotoprotokollen, nemlig at utslippene av drivhusgasser i perioden 2008-2012 ikke er større enn i referanseåret 1990. Dessverre viser utviklingen at dette kan bli vanskelig - tall viser at utslippene i 1997 var 7,5 % høyere enn i referanseåret. Dette medlem mener derfor at vi må gjøre kraftigere grep for å sørge for at vi når målet.

       Ikke minst gjelder dette i lys av stadig nye, foruroligende rapporter. Nylig ble det rapportert om at tykkelsen på islaget over Arktis har blitt redusert med 40 % i løpet av de siste 30 år, og at denne reduksjonen etter all sannsynlighet skyldes den globale oppvarmingen.

       Dette medlem peker på drivhusproblemets unike karakter, ved at det ikke skyldes én eller flere store aktører, men summen av mange små. Til tross for at drivhuseffekten er et genuint globalt problem, er det samtidig et problem som krever stor grad av lokal handling. Dette er også reflektert i arbeidet med LA 21 og i det aktuelle budsjettkapittel. Dette medlem ser særlig arbeidet som utføres av lokale frivillige organisasjoner som spesielt viktig i denne sammenheng.

       Det er derfor positivt at Regjeringens forslag til bevilgninger til dette området er foreslått øket med over 10 mill. kroner. Dette medlem mener imidlertid at i lys av de få årene som er igjen før Norges utslipp av drivhusgasser må være kraftig redusert i forhold til i dag, og den tilnærmede stillstand som er i de internasjonale forhandlingene, bør dette arbeidet intensiveres ytterligere.

       Dette medlem foreslår - med utgangspunkt i vedtatt ramme 13 - å redusere post 01 Driftsutgifter med 1 mill. kroner og å øke post 74 Lokal Agenda 21 med 2 mill. kroner, slik at kap. 1463 bevilges med 71.393.000 kroner.

Kap. 1463 Regional og lokal planlegging: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1.000 kr)

Kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk

       Det foreslås bevilget 326,977 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 2,2 % i forhold til 1999.

       Komiteen viser til at kart utgjør en viktig del av nasjonens infrastruktur. Komiteen viser videre til B.innst.S.nr.9 (1998-1999) hvor en enstemmig komité understreket viktigheten av at arbeidet med å dekke hele kysten med moderne sjøkart dekkes senest innen år 2006. Komiteen forutsetter at dette mål kan nås.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Statens Kartverk er en statlig forvaltningsbedrift som delvis opptrer i konkurranse med private firmaer. Disse medlemmer mener at konkurransen må foregå på like vilkår og ber departementet legge til rette for det. For å oppnå like konkurransevilkår og unngå uheldige habilitetskonflikter mener disse medlemmer den forretningsmessige delen av Kartverkets virksomhet må skilles ut som egen virksomhet, omdannes til aksjeselskap og selges. Disse medlemmer viser til tidligere forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.9 (1998-1999) om utskilling og gradvis salg av Kartverkets forretningsmessige virksomhet.På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen skille ut den forretningsmessige virksomheten til Statens Kartverk som eget selskap. Det nye selskapet omdannes til aksjeselskap og selges. »

Kap. 2465 Statens kartverk

       Det foreslås bevilget 14,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en som er en økning på 7,7 % i forhold til 1999.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og omtale av denne i B.innst.S.nr.I (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med denne å redusere post 24.5 Reguleringsfondet med 1 mill. kroner og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold med 1 mill. kroner, slik at kap. 2465 bevilges med 12.000.000 kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår - med utgangspunkt i vedtatt ramme 13 - å redusere post 24.5 Reguleringsfondet med 1 mill. kroner og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold med 1 mill. kroner, slik at kap. 2465 bevilges med 12.000.000 kroner.

Kap. 2465 Statens kartverk: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1.000 kr)

Kap. 1470 Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning

       Det foreslås bevilget 69,513 mill. kroner på dette kapitlet for 2000, som er en økning på 5,7 % i forhold til 1999.

       Post 71 ble i Stortinget 18. juni 1999 vedtatt økt med 1,7 mill. kroner.

       Komiteen tar orienteringen om post 73 Miljøtiltak til nikkelverkene på Kola til orientering. Når det gjelder oppgradering av smelteverket i Nikel har komiteen merket seg at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av prosjektet og et eventuelt forslag til nødvendig bevilgning for å få moderniseringen gjennomført på en miljømessig, teknisk og økonomisk forsvarlig måte. Komiteen støtter Regjeringens vurderinger av de positive virkninger et slikt prosjekt også vil ha for Øst-Finnmark, og slutter seg til å opprettholde tilsagnsrammen på 270 mill. kroner for år 2000.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og omtale av denne i B.innst.S.nr.I (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med denne å redusere post 75 Støtte til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energitiltak med 1 mill. kroner, slik at kap. 1470 bevilges med 68.513.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærstandpunkter i B.innst.S.nr.I (1999-2000) med generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, herunder langt bedre ressursutnyttelse på personell- og innkjøpssiden, samt reduksjon på kjøp av varer og tjenester. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets hovedprioriteringer angående klima- og energispørsmål.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo en økning på 200 mill. kroner utover Regjeringens forslag til atomsikkerhetstiltak og samarbeidsprogrammer med Sentral- og Øst-Europa over Utenriksdepartementets budsjett.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke den fortsatte betydningen av internasjonalt samarbeid på miljøsiden. Dette kapittelet dekker utgifter i forbindelse med konsulentutredninger, bistand og prosjektarbeid i forbindelse med internasjonale miljøavtaler. Store oppgaver står foran Norge og andre land i året som kommer. Ikke minst gjelder dette innen klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen og kvoteutvalgets anbefalinger, samt arbeidet med bærekraftig produksjon og forbruk. Dette er sider som må fokuseres på i langt større grad dersom Norge skal bevege seg i retning av en bærekraftig politikk.

       Dessuten er arbeidet i Nordområdene viktig. Dette området er befengt med akutte problemer som alle må løses, og konsekvensene dersom de ikke løses vil være av stor betydning både globalt, regionalt og lokalt. Ikke minst sentralt står spørsmålet om radioaktivt avfall. En sviktende innsats på dette området vil selvsagt også kunne ha store konsekvenser for bl.a forvaltningen og høstingen av fiskeressursene i dette området, for ikke å snakke om de sosiale forholdene på norsk og russisk side av grensen.

       Dette medlem foreslår å redusere post 01 Driftsutgifter med 1 mill. kroner, slik at kap. 1470 bevilges med 68.513.000 kroner.

Kap. 1470 Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1.000 kr)

Kap. 2422 Statens miljøfond (unntatt post 90)

       Det foreslås bevilget 1,200 mill kroner under nyopprettet post 70 Rentestøtte på dette kapitlet for 2000.

       I alt foreslås det bevilget 151,200 mill. kroner for 2000 under kap. 2422, post 90 Statens miljøfond, lån, behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Kap. 5322 Statens miljøfond, avdrag

       Det budsjetteres med en post 91 Innbetaling av avdrag, under dette kapitlet for 2000. Denne posten behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Kap. 5621 Statens miljøfond, renteinntekter

       Det budsjetteres med 5,000 mill kroner på nyopprettet post 70 Statens miljøfond, rentestøtte under dette kapitlet for 2000.

       I alt budsjetteres det for 2000 med 151,200 mill. kroner under kap. 2422, post 90 Statens miljøfond, lån, behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.