B.innst.S.nr.12 (1999-2000)
Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2000 vedkommende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet

5. Merknader til budsjettkapitler på kirkens område

5.1 Den norske kirke

       Programkategori 07.90 Den norske kirke omfatter de regionale og sentralkirkelige møter og råd, preste- og katekettjenesten, Det praktisk-teologiske seminar, overføringer fra Opplysningsvesenets fond, samt tilskudd til ulike kirkelige formål som Sjømannsmisjonen, kirkens undervisning og diakoni, døvemenighetene m.v, og tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene.

       Ansvaret for prestetjenesten i fengslene blir overført fra Justisdepartementet til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

       Komiteen anser Den norske kirke som den sentrale forvalter av vår kristne kulturarv, og den har solid fotfeste i det norske folk og samfunn. Komiteen legger vekt på at Den norske kirke er en åpen, inkluderende og evangelisk folkekirke. Komiteen vil minne om at ansvaret for å utvikle en strategi for vår folkekirke i første rekke ligger til kirkens egne organer.

       Komiteen legger videre vekt på at vi fremdeles har en statskirke, og at staten derfor har et ansvar for ressurssituasjonen i kirken. I vurderingen av ressurssituasjonen legger komiteen særlig vekt på hensynet til folkekirken, arbeidsmiljøet til de ansatte og en god forvaltning av eiendom og økonomiske verdier.

       Komiteen viser til B.innst.S.nr.12 (1998-1999) og har merket seg at Regjeringen vil legge fram en egen Stortingsmelding om kirkens økonomiske situasjon etter innføring av ny kirkelig lovgivning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at et enstemmig Kirkemøte i november 1997 fattet blant annet følgende vedtak i saken om homofile i kirken:

       Flertallet ser den pågående debatt om homofili i Den norske kirke som et viktig bidrag til en åpen og romslig folkekirke, som inkluderer alle medlemmer av kirken.

       Flertallet vil påpeke det viktige arbeid som organisasjonen Åpen Kirkegruppe gjør i den sammenheng. Flertallet ser det som positivt at Kirkerådet ga noe økonomisk støtte i 1999 til Åpen Kirkegruppes informasjonstiltak, og forventer at departementet drøfter med Kirkerådet om fortsatt støtte til dette arbeidet.

Kap. 294 Kirkelig administrasjon

       Departementet foreslår en bevilgning på kr 267.825.000 under dette kapitlet.

       Komiteen viser til at departementet har satt i gang arbeidet med en bemanningsplan for Den norske kirke. Komiteen mener dette arbeidet bør forseres. Sammenlignet med andre nordiske land, har Den norske kirke lav bemanning i forhold til befolkningen som skal betjenes. Derfor blir arbeidsbelastningen stor og behovet for vikarer stort.

       Komiteen vil minne om det arbeidsgiveransvar Den norske Kirke har for sine ansatte, spesielt når det gjelder arbeidsforhold. Komiteen mener det er viktig at departementet følger med på hvordan dette ansvaret utøves, og om nødvendig fremmer forslag om tiltak som kan bedre situasjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser i denne sammenheng til sitt forslag om å styrke kap. 295 med 8,720 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at verdien av norske kirker antas å ligge mellom 30 og 40 mrd. kroner. Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon har i møte med komiteen gjort rede for at forsikringspremien på norske kirker ligger på om lag 25 mill. kroner pr. år, hvorav om lag 20 % går tilbake til forsikringsselskapene, og de ser nå en tendens til at premiene øker. Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon foreslår overfor komiteen at forsikringsordningen for landets kirker løses ved en modell der staten eventuelt i samarbeid med andre eiere, som f.eks. kommunene, er selvassurandør. Flertallet ber om at dette blir vurdert.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre vil peke på at kirkebygg ifølge lovgivningen er et kommunalt ansvar. En vurdering av staten som selvassurandør må også drøftes i forhold til lovens arbeidsdeling mellom kommune, kirke og stat.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil advare mot en ordning der staten er selvassurandør. Det latente ansvaret på statens hånd vil være betydelig. Disse medlemmer vil imidlertid ikke motsette seg en assuranseordning knyttet til Opplysningsvernets fond, og ber om at dette vurderes.

       Komiteen viser til kirkens diakonale rolle og det viktige sosiale engasjement mange menigheter viser. En styrking av diakonitjenesten vil også utløse øke frivillig innsats.

       På denne bakgrunn vil komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, øke tilskuddet til diakonitjenesten med kr 1.280.000 til nye stillinger.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil øke tilskuddet til diakonitjenesten over post 71 med 2 mill. kroner.

       Komiteen merker seg at tilskuddet til Den norske Sjømannsmisjon/Norsk kirke i utlandet nå omfatter full dekning av lønns- og personalkostnader for ansatte i utearbeidet i tråd med Stortingets vedtak, jf Innst.S.nr.295 (1996-1997). Komiteen er tilfreds med at tilskuddet dermed har nådd det forutsatte nivå.

       Komiteen merker seg også at årets bevilgningsnivå vil bli lagt til grunn for budsjettering av statstilskudd i senere år, og at tilskuddet ikke automatisk skal reguleres i samsvar med faktisk økning i Sjømannsmisjonens lønns- og personalkostnader fordi disse i noen grad bestemmes av Sjømannsmisjonen selv. Komiteen deler dette syn, men vil likevel understreke at også Sjømannsmisjonen må få justeringer i budsjettet i tråd med lønns- og prisutviklingen for øvrig og ha mulighet til utvidet støtte ved eventuell ny virksomhet.

       Komiteen viser til at vedtaket i Innst.S.nr.295 (1996-1997) forutsetter støtte til dekning av administrative kostnader knyttet til virksomheten i utlandet. Komiteen merker seg at departementet mener dette kan gjøres innenfor en ramme på kr 500.000. Komiteen vil på bakgrunn av den generelle økning ikke foreslå endringer til dette, men mener departementet må vurdere behovet for justering av denne støtten i senere år.

Kap. 295 Presteskapet

       Departementet foreslår en bevilgning på kr 562.441.000 under dette kapitlet.

       Komiteen har merket seg at ansvaret for prestetjenesten i fengslene overføres fra Justisdepartementet til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fra 1. januar 2000.

       Komiteen viser til merknad under kap. 294 om bemanningssituasjonen i Den norske kirke. Komiteen viser til den arbeidsbelastning prestene i store menigheter har.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, mener det er behov for å styrke bemanningen i presteskapet, og foreslår å øke bevilgningen over post 01 med kr 1.720.000 til nye stillinger.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil øke bevilgningen med 3 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg hadde lagt inn en økning på 15 mill. kroner til kirkelige formål. Disse medlemmer har ingen mulighet for å opprettholde denne økningen under de vedtatte budsjettrammer, men vil allikevel opprettholde en økning på 10 mill. kroner for å markere behovet for en styrkelse av kirkebudsjettet. Disse medlemmer har merket seg at flertallet har maktet å finne 3 mill. kroner til styrkelse av kirkebudsjettet (diakon- og prestestillinger), til tross for at det i det opprinnelige budsjettforlik ikke var lagt inn noen økning på dette punkt. Disse medlemmer slutter seg selvsagt til flertallets forslag, og vil i tillegg bruke 7 mill. kroner til styrkelse av vikar- og etterutdannelsesbudsjettet for prestene.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer departementets bevilgningsforslag.

Kap. 297 Nidaros domkirke m.m.

       Departementet foreslår en bevilgning på kr 23.136.000 under dette kapitlet.

       Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, viser til at Nidaros Domkirke som den eneste kirken i landet får direkte støtte over statsbudsjettet. Flertallet mener det er riktig å gi slik støtte ut fra det verdifulle kulturminne domkirken representerer og fordi den er åpen for kulturformidling i vid forstand. Flertallet mener imidlertid at det må legges opp til en ordning hvor disse midlene går fra Opplysningsvesenets fond, og ber om at dette blir tatt opp når saken om kirkens økonomiske situasjon blir lagt fram for Stortinget.

       Flertallet viser også til at svært mange av våre kirker representerer store antikvariske og kulturelle verdier som står i fare for å forfalle dersom det ikke blir satt inn ressurser for å bevare dem. Det finnes 1.121 kirker i Norge som er over 90 år, hvorav 843 er bygget av tre. Flertallet vil be departementet vurdere hva som kan gjøres for å hindre at disse kirkene forfaller. I den forbindelse må det også vurderes om midler fra Opplysningsvesenets fond kan bidra i vesentlig grad.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil minne om lovgivningen som gjør kirkebyggene til et kommunalt økonomiske ansvar. Bruk av midler fra Opplysningsvesenets fond til vedlikehold av kirkebygg må også drøftes i lys av dette. Disse medlemmer vil videre peke på at gamle kirkebygg også representerer en viktig kulturskatt som bør ivaretas, og at staten også her har en forpliktelse.

Kap. 299 Opplysningsvesenets fond

       Departementet foreslår en bevilgning på kr 37.445.000 under dette kapitlet.

       Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at en større del av avkastningen av Opplysningsvesenets fond må brukes til kirkelige formål, og viser i den forbindelse til at Stortinget har bedt om en samlet vurdering av kirkens økonomiske situasjon hvor også kirkens ulike fond inngår.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre viser til at Stortinget har bedt om å få seg forelagt en samlet gjennomgang og vurdering av kirkens økonomi, herunder også disponeringen av fondsmidler bestemt for kirkelige formål. Så lenge Stortinget ikke har hatt anledning til å behandle en slik melding, virker det etter disse medlemmers syn lite rimelig å improvisere en ny praksis når det gjelder anvendelsen av avkastningen fra Opplysningsvesenets fond.