| |
Regjeringens overordnede mål for svalbardpolitikken er en konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten, korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten etterleves, bevaring av ro og stabilitet i området, bevaring av områdets særegne villmarksnatur og opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen.
Høsten 1999 oversendte Regjeringen til Stortinget en melding om Svalbard med sikte på en gjennomdrøftelse av norsk politikk for øygruppen, bl.a i betraktning av den utvikling svalbardsamfunnet har gjennomgått siden St.meld. nr. 40 (1985-1986) om Svalbard ble fremlagt i 1986.
Artikkel 8 i Svalbardtraktaten legger begrensninger på adgangen til å oppkreve skatter og avgifter på Svalbard, og på anvendelsen av disse midlene. Dette er bakgrunnen for at det er opprettet et eget svalbardbudsjett.
Samtidig tjener svalbardbudsjettet til å gi en samlet oversikt over statlige bevilgninger til Svalbardformål. Staten har årlig betydelige utgifter bl.a til støtte til næringsdrift og forskning til Svalbard og til nasjonale tiltak som sykehus og skoler i Longyearbyen. Slike utgifter bevilges over det ordinære statsbudsjettet under de enkelte fagdepartementers kapitler. Forslag til bevilgninger på øvrige departementers budsjetter for 2000 er omtalt i pkt. 1.5 og vedlegg 1 i proposisjonen.
Svalbardbudsjettet fremmes som en egen budsjettproposisjon fra Justisdepartementet, samtidig med statsbudsjettet. De virksomheter som finansieres over svalbardbudsjettet angår i hovedsak den statlige administrasjonen av Svalbard. Dette er dels virksomhet på Svalbard underlagt Justisdepartementet og dels virksomhet underlagt andre fagdepartement.
Det er nær sammenheng mellom svalbardbudsjettet og statsbudsjettet. Hvert år gis et tilskudd fra statsbudsjettet til dekning av underskuddet på svalbardbudsjettet, jf St.prp. nr. 1 (1999-2000) Justisdepartementet utgiftskapittel 480 og svalbardbudsjettet inntektskapittel 3035. Inntil 1970 balanserte svalbardbudsjettets inntekter fra Svalbard med utgiftene. Siden den gangen har det vært nødvendig med tilskudd for å dekke underskuddet for den virksomhet som finansieres over svalbardbudsjettet.
Det opplyses at budsjettrammen for Svalbardbudsjettet for 2000 er på 89.569.000 kroner. Dette er en økning på ca 3,4 mill. kroner eller vel 3,9 % i forhold til vedtatt budsjett for 1999.
Den største inntektsposten er tilskuddet fra statsbudsjettet, som dekker budsjettunderskuddet. I forslaget for 2000 er tilskuddet foreslått til 59.649.000 kroner. Dette utgjør 66,6 % av de samlede inntektene. I budsjettet for 1999 var tilskuddet 60.518.000 kroner. Dette utgjorde 70,2 % av de samlede inntektene.
Andre viktige inntektsposter er skatter og avgifter fra Svalbard. Kap. 3030 post 70 Skatter m.m. er for 2000 anslått til 25 mill. kroner. Dette er en økning på 5,0 mill. kroner eller 25,0 % i forhold til vedtatt bevilgning for 1999.
Det vises til at Svalbardbudsjettet i stor grad er et driftsbudsjett. De største utgiftspostene er Sysselmannens transporttjeneste som bl.a inkluderer utgifter til redningshelikopter, Sysselmannen og Statens bygninger i Longyearbyen.
Det opplyses at det for 2000 er foreslått bevilget totalt netto ca 412.000.000 kroner til Svalbardformål over statsbudsjettet. Dette tallet omfatter tilskuddet til svalbardbudsjettet over Justisdepartementets kap. 480 med tillegg av utgiftene til Svalbard som bevilges over de øvrige departementers budsjetter, og med fratrekk av inntektene fra Svalbard som går inn på de øvrige departementers budsjetter. Tilsvarende tall var i 1999 ca 360 mill. kroner.
Det opplyses videre at det for 2000 er foreslått å bevilge til sammen 178.400.000 kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S (SNSK), Svalbard Samfunnsdrift A/S (SSD), Svalbard Næringsutvikling A/S (SNU), Kings Bay A/S og Norsk Romsenters Svalsat-prosjekt. Dette er en økning på 43,0 mill. kroner sammenlignet med i 1999.
Det foreslås å bevilge 126.000.000 kroner til Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S (SNSK). I 1998 produserte SNSK til sammen netto 328170 tonn kull. Dette er 58270 tonn mindre enn i 1997. Prisnivået på kull var om lag 12 % lavere enn i 1997. Ved årsskiftet 1998-99 hadde selskapet 201 ansatte, mot 233 ansatte året før. SNSK hadde i 1998 driftsinntekter på ca 144 mill. kroner og et underskudd før statstilskudd på ca 52 mill. kroner. Tilsvarende tall i 1997 var 132 mill. kroner og 61 mill. kroner.
Det opplyses at det vil bli foretatt en bred vurdering av den norske kulldriften i den kommende Stortingsmeldingen om Svalbard.
Det er foreslått å bevilge 40 mill. kroner til Svalbard Samfunnsdrift A/S (SSD) og Svalbard Næringsutvikling A/S (SNU).
De største enkeltprosjektene for Svalbard Samfunnsdrift A/S (SSD) i 1998 var ny brannstasjon, høydebasseng, ombygging av barnehage, arealplanlegging og oppgradering av forsyningsnettet for vann og varme.
I 1998 var Svalbard preget av et høyt aktivitetsnivå, særlig i Longyearbyen, der det ble utført til sammen ca 960 årsverk. Dette er ca 240 flere årsverk enn i 1990.
Interessen for Svalbard som reisemål har vært høy de senere årene. Ifølge statistikk utarbeidet av SNU ble det registrert til sammen 46.200 gjestedøgn ved hoteller og gjestehus i Longyearbyen i 1998, mot 44.948 i 1997 og 48.001 i 1996.
Dette krever en planmessig styring og tilrettelegging av turisttrafikken, både for å oppnå en næringsmessig effekt av turismen og for å sikre at hensynet til miljøvern og lokalbefolkningens interesser blir ivaretatt. Det kan i den forbindelse nevnes at med virkning fra 1. januar 1998 er det vedtatt endringer i forskrift om turisme og annen reisevirksomhet på Svalbard av 18. oktober 1991 vedrørende regler om melde- og forsikringsplikt for å tilpasse regelverket til de erfaringer som er gjort i den tiden forskriften har vært i kraft. I tillegg har Sysselmannen iverksatt informasjonstiltak rettet mot turister, der man særlig har fokusert på isbjørnfaren.
Det er foreslått å bevilge 11.000.000 kroner til Kings Bay A/S til drift og investeringer. Ny-Ålesund er hovedsenteret for naturvitenskapelig forskningsvirksomhet på Svalbard. Kings Bay A/S eier grunn og anlegg i Ny-Ålesund, og har ansvar for infrastrukturen på stedet. Selskapet hadde 20 ansatte ved utgangen av 1998.
En nedlesestasjon for satellitter i polarbaner i nærhet av Longyearbyen (Svalsat-prosjektet) ble innviet i juni 1999. Prosjektet blir ledet av Norsk Romsenter og skal etter planen utføre tjenester for internasjonale satellittorganisasjoner, bl.a. Den europeiske meteorologiske satellittorganisasjonen (EUMETSAT) og NASA. Totalkostnadene for Svalsat ble anslått til 70 mill. kroner, hvorav en direkte statlig finansieringsandel på 28 mill. kroner ble forutsatt dekket ved øremerket tilskudd over Norsk Romsenters budsjett. For 2000 er det foreslått å bevilge 1,4 mill. kroner til Svalsat-prosjektet over kap. 922 Norsk Romsenter post 70 Tilskudd.
I 1996 nedsatte Regjeringen et lovutvalg for å utarbeide forslag til en egen miljølov for Svalbard. I St.meld. nr. 22 (1994-1995) la Regjeringen til grunn at miljøvernlovgivningen som utgangspunkt bør gi et minst like sterkt vern av miljøet på Svalbard som på fastlandet, og at det på grunn av Svalbards unike miljøverdier i enkelte tilfeller kan være behov for et strengere vern. Dette sluttet Stortinget seg til, jf Innst.S.nr.11 (1995-1996). Miljøvernlovutvalget for Svalbard la fram sin utredning 14. juni 1999.
For 2000 er det foreslått å bevilge 5.500.000 kroner over kap. 1410 Polarforskning, jf vedlegg 1 i proposisjonen. Det faktum at Svalbard er det lettest tilgjengelige høyarktiske området i verden, de klimatiske forholdene og den velutviklede infrastrukturen gjør øygruppen spesielt attraktiv for forskning. Interessen for forskning i polarområdene er stadig stigende, både nasjonalt og internasjonalt. Årsakene er i første rekke økt innsikt i den sentrale rollen polarområdene har for å forstå de globale miljøproblemene, deres ressurspotensiale og deres verdi som relativt urørte referanseområder. Svalbard utgjør et særlig verdifullt ressursgrunnlag for naturvitenskapelig grunnforskning.
Det er en norsk målsetting å utvikle Svalbard til en ledende internasjonal base for polarforskning, der Norge er både en viktig deltager i forskningen og vertskap for internasjonale forskningsmiljøer. Flere utenlandske forskningsinstitusjoner har etablert vitenskapelige stasjoner i Ny-Ålesund. Dette gjelder Tyskland, Storbritannia, Japan, Frankrike og Italia. Også Kina har vist interesse for å etablere forskningsvirksomhet her. Polen og Russland har egne forskningsstasjoner på Svalbard.
Norsk Polarinstitutt har et stort forskningengasjement på Svalbard, både gjennom egen forskningsvirksomhet og som tjenesteyter for andre forskere. Polarinstituttet driver en forskningsstasjon i Ny-Ålesund og et avdelingskontor og et stort feltlager i Longyearbyen. Avdelingen i Longyearbyen består av 18 medarbeidere og vil ligge på dette nivået også i 2000. Instituttet gjennomfører hvert år en stor sommerekspedisjon på Svalbard og en rekke mindre ekspedisjoner gjennom året. Sentralt i denne aktiviteten står bruken av forskningsfartøyet Lance, som også er viktig når det gjelder transport av utstyr og forskningspersonell til og fra Svalbard. Det er for 2000 anslått at ca 62.000.000 kroner av bevilgningen til Norsk Polarinstitutt over Miljøverndepartementets kap. 1471 Norsk polarinstitutt er relatert til Svalbard. I tillegg kommer tilskuddet fra svalbardbudsjettet.
Det opplyses i proposisjonen at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er en av de største bidragsyterne til polarforskning, først og fremst grunnforskning innenfor polare emner. Bevilgningen kanaliseres gjennom universitetenes generelle forskningsaktivitet og gjennom Norges forskningsråds bevilgninger til forskerinitiert forskning og forskningsprogrammet « Arktisk lys og varme ». For 2000 er det forslått 3.500.000 kroner til dette forskningsprogrammet. Videre har Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) utviklet seg til en tung forskningsinstitusjon. 60 % av arbeidsplikten til det vitenskapelige personalet ved UNIS er forskning. For 2000 er det foreslått bevilget 32.000.000 kroner fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett kap. 281 til utstyr og drift av UNIS. Departementet gir også grunnbevilgning til Fridtjof Nansens institutt (FNI).
Over Samferdselsdepartementets budsjett er det foreslått bevilget 18.830.000 kroner til driftsutgifter knyttet til Svalbard lufthavn, Longyear, og bevilget 8.900.000 kroner til investeringer ved flyplassen. Samtidig forventer en inntekter fra flyplassen på 16.824.000 kroner.
Det opplyses videre bl.a at det for 2000 over Sosial- og helsedepartementets budsjett foreslås bevilget 11.280.000 kroner til helsetjenesten på Svalbard. Samtidig er det forventet inntekter på ca 1.390.000 kroner knyttet til helsetjenesten på Svalbard.
Gjennom St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1999-2000) fremmer Regjeringen forslag om at overgangen til direkte refusjon av sykepenger som foreslått over statsbudsjettet også skal omfatte Sysselmannen på Svalbard. Den inndragningen av lønnsmidler som dette fører til under Sysselmannen betyr at behovet for tilskudd fra statsbudsjettet reduseres tilsvarende.