| |
Statsbankenes utlånsvirksomhet har enten vært styrt av innvilgningsrammer (rammer for nye innvilgninger av lån til låntakerne) eller av ramme for bankenes netto utlånsvekst (rammer for hvor mye bankens utestående lånemasse kan øke med i løpet av budsjettåret). Husbanken, Landbruksbanken og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (grunnfinansieringsordningen, lavrisikoordningen og risikolåneordningene) styres i 1999 av innvilgningsrammer, mens Kommunalbanken styres av en ramme for netto utlånsvekst. Til forskjell fra de øvrige statsbankene har ikke Lånekassen for utdanning noen eksplisitt ramme knyttet til utlånene. Nye innvilgninger av lån i Lånekassen for utdanning følger av bl.a studenttall, kostnadsnorm og stipendandel.
I år 2000 foreslås det innvilgningsrammer for Husbanken, Landbruksbanken og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Det legges til grunn at innvilgningsrammen for Landbruksbanken videreføres selv om banken avvikles som egen institusjon, jf Innst.S.nr.89 (1998-1999). Det foreslås ingen ramme for netto utlånsvekst for Kommunalbanken, siden banken omdannes til aksjeselskap i 1999, jf Ot.prp.nr.44 (1998-1999) og Innst.O.nr.76 (1998-1999).
Alle statsbankene finansierer sine utlån ved å låne fra staten i 2000. Bevilgningene til statsbankene er ført under kapitler på de respektive fagdepartementenes budsjetter. Det vises til bevilgningsforslag i proposisjonene til Kommunal- og regionaldepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Landbruksdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.
Komiteen tek Regjeringa si omtale til orientering.
For 2000 legges det til grunn en total ramme for statsbankene på 20.466 mill. kroner. Tabellen nedenfor viser faktiske innvilgninger av lån i 1998, rammene for 1999 og forslag til rammer for 2000 for de statsbanker med utlånsramme i 2000.
Statsbankenes innvilgninger 1998.
Innvilgningsrammer for 1999. Forslag til innvilgningsrammer for år 2000.
Mill. kroner.
| Statsbank | 1998 | 1999 | 2000 |
|---|
| Lånekassen for utdanning | 6.418 | 6.542* | 6.786* |
| Husbanken | 8.004 | 9.000 | 11.000 |
| Landbruksbanken | 249 | 400 | 400 |
| SND | 1.443 | 2.224 | 2.280 |
| - Grunnfinansieringsordningen, fiskeriformål | 500 | 800 | 800 |
| - Lavrisikoordningen | 400 | 800 | 800 |
| - Risikolåneordningen | |||
| Distriktsrettet | 308 | 464 | 440 |
| Landsomfattende | 235 | 160 | 240 |
| Sum | 16.114 | 18.166 | 20.466 |
* Anslag for innvilgninger
Kilde: Finansdepartementet
Lånekassens anslag på innvilgninger av nye lån i år 2000 er på 6.786 mill. kroner. Anslaget er noe høyere enn anslaget for 1999 og faktiske innvilgninger i 1998.
For Husbanken legges det til grunn en total innvilgningsramme på 11.000 mill. kroner, som er 2.000 mill. kroner høyere enn rammen for inneværende år. Fra 1998 er Husbankens ramme økt med 3 mrd. kroner, eller 38 %. Økningen medfører at Husbanken kan øke sin innsats når det gjelder bygging av nøkterne boliger som har god kvalitet både funksjonelt og miljømessig. Videre vil de behovsprøvde låneordningene bli styrket. Det legges til grunn en total innvilgningsramme på 400 mill. kroner for Landbruksbanken, som innebærer en nominell videreføring av rammen for 1999. Regjeringen legger til grunn at SND får en innvilgningsramme på 800 mill. kroner til grunnfinansieringslån knyttet til fiskeriformål og 800 mill. kroner til lavrisikolån i 2000. Dette innebærer en videreføring av rammene fra inneværende år. Innvilgningsrammene for SNDs risikolåneordning fastsettes ved bevilgning til tapsfond. Tapsfondprosenten angir tapsfondets størrelse som andel av innvilgningsrammene, og gir uttrykk for hvilket risikonivå SND i gjennomsnitt skal legge til grunn. Tapsprosenten foreslås satt til 25 % i år 2000, som innebærer en videreføring av tapsprosenten fra 1999. Regjeringen foreslår en bevilgning på 110 mill. kroner til tapsfond for den distriktsrettede risikolåneordningen, og en tapsfondsbevilgning på 60 mill. kroner for den landsdekkende risikolåneordningen. Dette gir en innvilgningsramme på 440 mill. kroner for den distriktsrettede ordningen og på 240 mill. kroner for den landsdekkende ordningen i 2000.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til Regjeringa si omtale. Fleirtalet er svært nøgde med utvidinga av Husbanken sine rammer, og viser elles til pkt. 4.12 og 4.13 i budsjettavtalen med Arbeidarpartiet under avsnitt 3.1.2 i denne innstillinga.
Fleirtalet fremmar følgjande forslag:
« Statsbankenes rammer og rammer for
netto utlånsvekst for 2000 fastsettes i tråd med flertallets merknader i
B.innst.S.nr.I
(1999-2000). »
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet viser til disse medlemmers forslag vedrørende SND. Disse
medlemmer mener at næringslivets behov for kreditt må løses innenfor et
fritt, privat kapitalmarked. Videre må distriktspolitikken ikke være
selektiv i den forstand at det gis støtte til enkeltbedrifter og spesielle
næringer. Disse medlemmer mener at SND bør avvikles. Deler av virksomheten
kan eventuelt overtas av private banker. Disse medlemmer vil under
budsjettbehandlingen også foreslå å redusere overføringene til Husbanken.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er ønskelig at en større del av finansieringsbehovet for bedrifter og privat dekkes gjennom det ordinære kredittmarkedet, fremfor gjennom statlige særordninger. Offentlige finansieringsordninger bør ikke være en generell finansieringskilde for store deler av samfunnet, men være rettet mot konkrete områder der samfunnet er tjent med at det ytes finansieringsbistand til formål som ikke blir dekket gjennom det ordinære kredittmarked.
På denne bakgrunn foreslår derfor disse medlemmer å redusere Husbankens ramme med 2 mrd. kroner, rammen for SNDs risikolåneordning med 340 mill. kroner og rammen for SNDs grunnfinansierings- og lavrisikolåneordning med 800 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Statsbankenes innvilgningsrammer og
rammer for netto utlånsvekst for 2000 fastsettes i tråd med Høyres merknader
i
B.innst.S.nr.I
(1999-2000). »
Disse medlemmer slutter seg for øvrig
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Sosialistisk Venstreparti gikk mot omdanningen av Kommunalbanken til AS.
Dette medlem vil vise til at Statsbankenes lånerammer har hatt en avtagende betydning for finansiering av viktige samfunnsoppgaver. Spesielt har Husbankens viktige funksjon som finansieringskilde til sosial og miljøvennlig boligbygging blitt kraftig svekket. Prisnivå på leie- og eierboliger har økt kraftig. Mange unge, nyutdannede og andre med små og vanlige inntekter kommer ikke inn på boligmarkedet, eller de får store gjeldsproblemer. Lånerammen i Husbanken er blitt utsatt for kraftige kutt i annen halvdel av 90-tallet. Fra 1991 til 1994 var lånerammen over 12 mrd. kroner. Når en tar hensyn til de økte byggekostnadene de siste årene, er økningen opp til 11 mrd. kroner i 2000 ennå langt unna nivået fra tidlig i 90-årene. En økning i låneramma vil ikke koste staten penger i form av subsidier, og det er derfor uforståelig at ikke lånerammene har vært holdt opp.
Dette medlem vil påpeke at lånerammen i Husbanken har vært sprengt de siste årene. På grunn av meget knappe rammer er mange omsorgsboligprosjekter blitt henvist til Kommunalbanken. Dette fører til høyere renteutgifter, forsinkelser og komplikasjoner rundt kommunal garanti.
For å unngå at mangel på lånemidler skal forsinke eller hindre nødvendig og planlagt boligbygging, vil dette medlem derfor fremme forslag om at inntil 60 % av rammen kan benyttes i første halvår 2000 og at lånerammen må vurderes øket i Revidert nasjonalbudsjett.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« Inntil 60 % av lånerammen i Husbanken
kan nyttes i første halvår 2000. Lånerammen vurderes økt i Revidert
nasjonalbudsjett etter en vurdering av søknadsinngangen til Husbanken i
første halvår. »
Dette medlem ønsker også å styrke risikoprofilen i SND. Etter dette medlems syn skal ikke SND konkurrerer med det øvrige kommersielle bankvesen, men ha som hovedoppgave å gi næringslivet høyrisikolån til gunstigere betingelser enn det øvrige bankvesen. Derfor foreslår dette medlem å overføre 400 mill. kroner fra lavrisikolåneordningen til risikolåneordningen. Som en konsekvens av øket risikoprofil bevilges 100 mill. kroner ekstra til SNDs tapsfond under kap. 2420.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
« SNDs innvilgningsramme og ramme for utlånsvekst for 2000 settes i tråd med Sosialistisk Venstrepartis merknad i B.innst.S.nr.I (1999-2000). »
I forbindelse med innføring av nytt utlånssystem i Husbanken fra og med 1996 stod det følgende i St.prp. nr. 16 (1995-1996) Om endringar i Husbankens rente- og avdragsvilkår:
| « Den foreslåtte omleggjinga er relativt omfattande og ein kan ikkje sjå bort frå at det kan vere føremålstenleg å gjere visse tekniske justeringar etter kvart som ein haustar erfaringar med det nye systemet. KAD får fullmakt til å justere retningslinjene undervegs med omsyn til val av kva statspapir ein skal knytte husbankrenta til, val av kva for en observasjonsperiode som skal nyttast for statspapirrenta og val av tidspunkt for justering av rentene. » |
Husbankens faste rente med 5-års bindingstid er i dagens system knyttet opp mot rentenivået for femårige statsobligasjoner tillagt en margin på 0,5 prosentpoeng. Renten for nye fastrentelån justeres hvert halvår, 1. juli og 1. januar. Selve observasjonsperioden er på seks måneder. Etter at observasjonsperioden er avsluttet, går det tre måneder før renteperioden begynner. Renten for 2. halvår 1999 er således basert på gjennomsnittet av obligasjonsrentene fra 30. september 1998 til 1. april 1999.
Regjeringen arbeider nå med en justering av systemet til et fastrentesystem der fastrenten endres hver måned, observasjonsperioden settes til en måned, og iverksettingsperioden settes til to måneder (tiden fra observasjonsperioden til renteperioden). Det tas sikte på at nytt system settes i drift fra 1. januar 2000.
Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (1999-2000) for Kommunal- og regionaldepartementet.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, tek Regjeringa si omtale til
orientering.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil fastholde sin motstand mot markedsstyrt rente i Statens Lånekasse for Utdanning. Lav rente i lånekassen er viktig for å stimulere alle til å ta utdanning og for å kunne gi nyetablerte akademikere en bedre levestandard.
Dette medlem foreslår derfor følgende:
« Stortinget ber Regjeringen om å
gjeninnføre politisk styrt rente i Statens lånekasse for utdanning. »
Videre vil dette medlem reise følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringa om å sørge for at renta i Statens Lånekasse settes til 4,5 % fra årsskiftet. »
Stortinget har vedtatt at Statens Landbruksbank skal avvikles som egen virksomhet. Forvaltningen av lån til landbruksformål som i dag ligger i Landbruksbanken, vil bli overført til SND fra 1. januar 2000.
Regjeringen arbeider med å forberede overføringen og vil i et tillegg til St.prp. nr. 1 (1999-2000) fremme de budsjettmessige, administrative og personalmessige konsekvenser knyttet til overføringen.
Komiteen tek Regjeringa si omtale til orientering.