B.innst.S.nr.1 (2000-2001)
Innstilling fra finanskomiteen om skatte-, avgifts- og tollvedtak for 2001, nytt vedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 2000, rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner for 2001, tilfeldige utgifter/inntekter i statsbudsjettet for 2001 og statsbudsjettets kapitler som gjelder utbytte m.v. for 2001

14. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til St.meld. nr.1 (2000-2001), St.prp. nr. 1 (2000-2001) og til det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt

A Rammeområde 19

       På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

B Rammeområde 20

I.

       På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

II.

       Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet utarbeider et opplegg for å spare inn 75 mill. kroner under de statlige innkjøpsordningene i 2001.

       Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter, med 75 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 75 mill. kroner til kap. 2309.

III.

a.

       Inntekter ved tildeling av konsesjoner (kap. 5309)

§ 1.

       For 2001 kan departementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for:

§ 2.

       Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet skal innbetales til statskassen.

§ 3.

       Departementet gir forskrifter om innbetaling og oppkreving av beløpet.

b.

       Stortinget ber Regjeringen snarest legge fram for Stortinget nærmere retningslinjer for innkreving av inntektene.

C Rammeområde 23

I.

       På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

II. Skatte-, avgifts- og tollvedtak

1. Om Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2001

Kapittel 1 - Generelt

§ 1-1. Vedtakets anvendelsesområde

       Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og endelig utskriving av skatt på inntekt og formue.

       Utskriving av statsskatt skjer for skattyterne etter de satser som følger av dette vedtak.

§ 1-2. Forholdet til skattelovgivningen

       Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

§ 1-3. Klasseansettelse

       Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 15-4 gjelder tilsvarende for skatt etter dette vedtaket.

       Personer og boer som ikke har krav på personfradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme regler som personer bosatt i Norge.

§ 1-4. Forskuddsutskriving

       Skattyter som nevnt i skattebetalingsloven § 1, jf § 2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til staten for inntektsåret 2001. Ved beregningen og innbetalingen gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.

       Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v, og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

       Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt omfatter også person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat.

Kapittel 2 - Formuesskatt til staten og kommunene

§ 2-1. Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo

       Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 120.000 kroner i klasse 0 og 1 og 150.000 kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven § 6-80 til § 6-83 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 2-11.

       Formuesskatten beregnes etter disse satsene (kroner):

§ 2-2. Formuesskatt til staten - upersonlig skattyter

       Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 %. Formue under 10.000 kroner er skattefri.

§ 2-3. Formuesskatt til kommunene

       Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 120.000 kroner. Når skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i skatteloven § 6-90 første og tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formuesskatten til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 % og ikke lavere enn 0,4 %. Høyeste sats gjelder når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen.

Kapittel 3 - Inntektsskatt til staten

§ 3-1. Toppskatt

       Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 % for den delen av inntekten som overstiger 289.000 kroner i klasse 0 og 1 og 342.200 kroner i klasse 2, og med 19,5 % for den delen av inntekten som overstiger 793.200 kroner i klasse 0, 1 og 2.

       Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 % av hele den delen av inntekten som overstiger 289.000 kroner i klasse 0 og 1 og 342.200 kroner i klasse 2, og med 19,5 % for den delen av inntekten som overstiger 793.200 kroner i klasse 0, 1 og 2.

       Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.

§ 3-2. Fellesskatt

       Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene. Satsen for fellesskatt skal være:

§ 3-3. Skatt til staten for selskaper og innretninger

       Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28 % av inntekten, fastsatt etter reglene i skatteloven.

§ 3-4. Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

       Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt med 27 %

§ 3-5. Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

       Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 % av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.

       Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo ellers i § 3-2 annet ledd, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-28 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.

       Person som ikke har bopel i riket og som er aksjonær i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap skattepliktig etter skatteloven § 2-2 første ledd eller § 2-3 første ledd, og som innen riket eller på områder nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 1, deltar aktivt i driften av selskapet, skal svare toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd av personinntekt fastsatt av selskapets inntekt etter skatteloven kapittel 12.

       Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 % eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

§ 3-6. Skatt til staten på honorar til utenlandske artister m.v.

       Skattepliktig etter lov om skatt på honorar til utenlandske artister m.v, skal svare skatt til staten med 15 % av inntekten.

§ 3-7. Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

       Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale til bo som omhandlet i skatteloven § 5-40 sjette ledd skal være 45 %

§ 3-8. Skattefri inntekt

       Inntekt under 1.000 kroner er skattefri. I utlandet bosatt aksjonær (parthaver) i aksjeselskap, allmennaksjeselskap og dermed likestilt selskap ilignes skatt når inntekten - fastsatt under ett for samtlige aksjonærer - utgjør minst 100 kroner.

Kapittel 4 - Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.

§ 4-1. Ordinære skatter

       Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v, skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

       Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 %. De regler som ellers gjelder for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.

       Av inntekt svares skatt med 28 % med mindre det skal svares skatt på inntekten etter § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.

§ 4-2. Særskatt

       Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 5, skal det svares særskatt med 50 %

§ 4-3. Terminskatt

       Terminskatt for inntektsåret 2001 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

§ 4-4. Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

       Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 % av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Kapittel 5 - Tonnasjeskatt

§ 5-1. Tonnasjeskatt

       Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf skatteloven § 8-16, etter følgende satser:

0 kroner for de første 1.000 nettotonn, deretter

72 kroner pr. dag pr. 1.000 nettotonn opp til 10.000 nettotonn, deretter

48 kroner pr. dag pr. 1.000 nettotonn opp til 25.000 nettotonn, deretter

24 kroner pr. dag pr. 1.000 nettotonn.

       Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf skatteloven § 8-16 første ledd.

Kapittel 6 - Skattested

§ 6-1. Skattested for forskuddsutskrivingen

       Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune hvor den forskuddspliktige er bosatt, jf skatteloven § 3-1. Her medtas også forskudd på skatt av formue og inntekt som nevnt i skatteloven § 3-3. For boer gjelder bestemmelsene i skatteloven § 3-1 fjerde ledd.

       For person som ikke er bosatt i riket, skal den kommunen som er angitt i skatteloven § 3-4 første, fjerde eller femte ledd eller i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 6 nr. 2, utskrive skatten.

       Første og annet ledd gjelder i den utstrekning annet ikke er bestemt i medhold av skattebetalingsloven § 8 nr. 4 og § 18 nr. 4.

       Utskriving av forskudd som omhandlet i § 1-4 tredje ledd foretas i Oslo.

§ 6-2. Skattested for ligningen

       Statsskatteligningen for personer og dødsbo foregår i den kommune hvor skattyteren etter bestemmelsene i skatteloven § 3-1 og § 3-4 blir å iligne kommuneskatt. Ved ligningen medtas formue og inntekt som skattlegges etter bestemmelsene i skatteloven § 3-3 og § 18-7.

       Statsskatteligningen for selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, foregår i kontorkommunen, jf skatteloven § 3-2.

       Ved utligning av skatt for skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v, gjelder § 6 i denne loven.

       I utlandet hjemmehørende mottaker av godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fra selskap eller innretning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 3-4 tredje ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har sitt kontor (hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme gjelder selskap eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl.

       Skattlegging av inntekt som nevnt i § 3-5 annet ledd foretas i Oslo.

Kapittel 7 - Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser m.v.

§ 7-1. Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling)

       Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 12-13 tredje ledd skal være maksimalt 10,0 %.

§ 7-2. Normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold

       Normalrentesatsen som nevnt i skatteloven § 5-12 fjerde ledd skal være 6,0 %.

§ 7-3. Minstefradrag

       Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32 skal ikke settes lavere enn 4.000 kroner og ikke høyere enn 40.300 kroner. Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd a, c, d eller e eller annet ledd skal likevel ikke settes lavere enn 31.800 kroner. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.

§ 7-4. Foreldrefradrag

       Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25.000 kroner for ett barn og 30.000 kroner for to eller flere barn.

§ 7-5. Personfradrag

       Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 28.800 kroner i klasse 1 og 57.600 kroner i klasse 2.

§ 7-6. Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

       Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 76.800 kroner for enslige og 125.400 kroner for ektepar og samboere som går inn under skatteloven § 2-16.

Kapittel 8 - Forskriftskompetanse m.v.

§ 8-1. Avrundingsregler og utfyllende regler

       Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts- og formuesposter, samt fradragsposter.

§ 8-2. Adgang til å fravike reglene i vedtaket

       Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 5.

2. Om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 2001

       Med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr.14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 15-2 fastsettes:

       I inntektsåret 2001 skal

       De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.

3. Om CO₂ -avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2001

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO₂ -avgift til statskassen etter følgende satser:

4. Om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2001

§ 1.

       Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, skal det fra 1. januar 2001 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtaket.

§ 2.

       Fradrag etter loven § 15 annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til 25.000 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.

       Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.

       Fradrag etter loven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til 25.000 kroner pr. år.

§ 3.

       Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1000.

§ 4.

       Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

§ 5.

       Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

5. Om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 2001

       Med hjemmel i folketrygdloven § 23-2, § 23-3 og § 23-9 fastsettes:

       For året 2001 svares folketrygdavgifter etter følgende satser:

§ 1. Arbeidsgiveravgift

       Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard på formue og inntekt.

§ 2. Trygdeavgift

       Næringsinntekt er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i forskrift gitt av Finansdepartementet 5. oktober 1970 nr. 2 om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk.

§ 3. Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven § 23-9 annet ledd

§ 4. Forskriftsfullmakt

       Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgiften og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden. Departementet gir regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 1 bokstavene g, h og i.

6. Om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2001

       Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd fastsettes:

       I 2001 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår:

       Produktavgiften skal være 3,8 % for 2001.

       Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3 . Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår utenom salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet.

7. Om konjunkturavgift på investeringer i nye næringsbygg for budsjetterminen 2001

       I henhold til lov 19. mai 1933 nr.11 om særavgifter skal det betales konjunkturavgift til staten med 10 % av avgiftsgrunnlaget etter dette vedtaket.

       Avgiftsplikten gjelder erverv i 2001 av nyoppført næringsbygg og påkostning på slike som går inn under skatteloven § 14-41 første ledd bokstavene g og h. Avgiftsgrunnlaget er den kostpris ved slikt erverv og påkostning som skal aktiveres på foran nevnte saldogrupper.

       Avgiftsplikten påhviler skattepliktig erverver av nytt næringsbygg og skattepliktig eier av påkostet eldre næringsbygg.

       Unntatt fra avgiftsplikten er

       Departementet gir forskrift til utfylling og gjennomføring av dette vedtak, herunder om avgrensning av avgiftsfritak, avgiftsoppgjør, avgiftsmyndighet, betaling, opplysningsplikt, kontroll og klageordning.

8. Om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 2001

I.

§ 1.

§ 2.

       Fra og med 1. juli 2001 skal det betales 12 % avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:

       Departementet kan gi nærmere forskrifter om avgrensning av avgiftsplikten.

§ 3.

       Fra 1. januar 2001 til og med 30. juni 2001 gjelder ikke unntaket i merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 2 for omsetning av statens postselskapsbilbudtjenester. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om avgrensing av avgiftsplikten.

II.

§ 1.

       Fra 1. januar 2001 skal det betales 7 % avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 67 om avgift på investeringer m.v.

§ 2.

       Avgift skal ikke betales av bygninger, anlegg og andre driftsmidler til bruk

       Departementet avgjør med bindende virkning hva som skal anses som « fabrikkmessig produksjon » og « bergverk ».

§ 3.

       Bestemmelsene i § 2 gjelder ikke for

       Unntatt fra bestemmelsen i første ledd bokstav c er produksjon av damp og varmt vann som prosessvarme og produksjon av mottrykkskraft til egen bruk som nevnt i § 2. Det samme gjelder utnyttelse av spillvarme i den utstrekning spillvarmen kommer fra driftsmidler som nevnt i § 2.

§ 4.

       Det skal ikke betales avgift ved anskaffelser som hovedsakelig er til bruk i jordbruk, husdyrhold, hagebruk, gartneri og skogbruk.

§ 5.

       Fiskere er fritatt for å svare avgift ved anskaffelse av linebruk, nøter, snurrevad, trål av alle slag og garn for sjøfiske.

§ 6.

       Avgift skal ikke betales av kommunale kloakkrenseanlegg og kloakkledningsnett.

§ 7.

       Avgift skal ikke betales av nærmere angitte miljøinvesteringer i avfallshåndteringsanlegg. Det skal heller ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer i lokale mottaks- og lagringsanlegg og de sentrale behandlingsanlegg for spesialavfall. Fritaket i første punktum gjelder også for anlegg for håndtering av ombruksemballasje til bruk ved distribusjon av drikkevarer.

§ 8.

       Det skal ikke betales avgift av arbeid på bygninger og faste anlegg i Finnmark og Nord-Troms. Fritaket gjelder også varer som inkorporeres i bygning eller fast anlegg i forbindelse med slikt arbeid.

§ 9.

       Avgift skal ikke betales av nærmere angitte tilskuddsberettigede energiøkonomiseringstiltak.

§ 10.

       Det skal ikke betales avgift av lastebiler og trekkbiler for semitrailere. Det skal heller ikke betales avgift av tilhengere hovedsakelig innrettet for transport av gods til bruk for slike kjøretøyer.

       Fritaket i første ledd gjelder ikke for kjøretøyer som ikke er registrert for bruk på offentlig veg.

§ 11.

       Det skal ikke betales avgift av hogstutstyr til bruk for felling, kvisting, kapping o.l. i forbindelse med avvirking av skog.

       Avgift skal heller ikke betales av lassbærer anskaffet for transport av tømmer i skogen.

§ 12.

       Det skal ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer m.v. i vindkraftanlegg, bioenergianlegg og varmepumper. Det samme gjelder for fjernvarmeanlegg, tidevannsanlegg, vannkraftanlegg, solenergianlegg og geovarmeanlegg.

§ 13.

       Det skal ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer i distribusjonsnett for naturgass.

§ 14.

       Det skal ikke betales avgift av flyverksteders, herunder tekniske divisjoner og baser, anskaffelse av varer og tjenester til bruk som driftsmiddel ved ombygging, reparasjon eller vedlikehold av luftfartøyer som nevnt i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 17 første ledd nr. 1 bokstav c.

§ 15.

       Det skal ikke betales avgift av ombruksemballasje til bruk ved distribusjon av drikkevarer. Det samme gjelder for slike driftsmidler anskaffet for utleie til slik bruk.

§ 16.

       Departementet kan

       1. gi nærmere forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§ 1-15 og kan herunder bestemme at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter den sats som er nevnt i § 1, selv om driftsmidlet er til bruk som nevnt i § 2,

       2. når særlige forhold foreligger bestemme at visse driftsmidler skal være fritatt for avgiftsberegning, selv om driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i § 2.

III.

       Fra 1. april 2001 skal II § 10 første ledd lyde:

       Det skal ikke betales avgift av varebiler, lastebiler, trekkbiler for semitrailere og tilhengere hovedsakelig innrettet for transport av gods til bruk for slike kjøretøyer. Det skal heller ikke betales avgift av personkjøretøy til bruk i yrkesmessig utleievirksomhet.

9. Om avgift på alkohol

I.

§ 1.

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 10. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 19. juni 1964 nr. 1 (alkoholtilvirkningsloven) betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl m.v. med følgende beløp:

       Departementet kan gi forskrifter om den avgiftspliktige alkoholstyrken. Alkohol i essenser som innføres, avgiftsbelegges etter de satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol, jf § 2 bokstav d. Departementet kan bestemme at det også skal betales avgift på alkoholen også i andre varer til fortæring m.v. som innføres.

       Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.

       Departementet kan gi forskrifter om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2.

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3.

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

10. Om avgift på tobakksvarer

§ 1.

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

       Departementet kan gi forskrifter om en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2.

       Varer som er ment - eller som departementet finner er tjenlig - som erstatning for forannevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1 for tilsvarende tobakkvare.

§ 3.

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4.

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i § 1 og § 2.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

11. Om avgift på motorvogner m.m.

A - I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 1.

       Fra 1. januar 2001 til og med 31. mars 2001 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk tilvirking av motorvogner i henhold til følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

Avgiftsgruppe b:

Avgiftsgruppe c:

Avgiftsgruppe d:

Avgiftsgruppe e:

Avgiftsgruppe f:

Avgiftsgruppe g:

       Beltemotorsykler (snøscootere):

       30 % av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe h:

       Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:

       40 % av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe i:

       Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

       kr 2.262.

Avgiftsgruppe j:

§ 2.

       Av motorvogner i avgiftsgruppe a-d og g-j skal det i tillegg til avgiften under § 1 svares en vrakpantavgift på kr 1.300 pr kjøretøy. Avgiften inngår i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift.

§ 3.

       Ved beregning av avgift basert på slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes i forbindelse med kjøretøyets typegodkjenning og/eller skal framkomme i kjøretøyets norske vognkort.

       Vektavgiftsgrunnlaget er den egenvekt som er fastsatt i forbindelse med kjøretøyets typegodkjenning, med eventuelt tillegg av ekstrautstyr. Departementet kan gi forskrifter om ekstrautstyr og om beregning av avgift på dette.

       Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlandsk tilvirking prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien.

       Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende grupper:

       Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse av avgiften for disse grupper og regler om fradrag for bruk o.l.

§ 4.

       Ved vurderingen av hvilken avgiftsgruppe motorvogner skal henføres under, legges definisjonene av kjøretøygruppene i Vegdirektoratets forskrift 25. januar 1990 nr. 91 om krav til kjøretøy til grunn så langt de passer og ikke annet er bestemt. Hvor slik definisjon mangler kan departementet fastsette nærmere bestemmelser.

       Oppstår det avgiftsmessig sett tvil om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.

§ 5.

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrifter om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift hvor det:

§ 7.

       Når motorvogn uten å ha vært i bruk her i landet utføres til utlandet, enten direkte eller via tollopplag, kan betalt særavgift og merverdiavgift refunderes, når det ikke er gått over 3 år mellom fortollingen og gjenutførselen.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrifter om avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som skal anses som slik endring.

       Departementet kan gi forskrifter om avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogns grunnlag for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.

§ 9.

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 10.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 11.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning.

§ 12.

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

A - I B. Avgift ved registrering av motorvogner som er bygd opp her i landet

§ 1.

       Fra 1. januar 2001 til og med 31. mars 2001 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved registrering av motorvogn, herunder motorsykler, som er innført i deler fra utlandet og som er avgiftspliktig etter vedtak om engangsavgift. Avgift skal også betales ved registrering av oppbygging vedrørende motorvogn som tidligere er registrert her i landet, når nytt registreringsdokument må opprettes som følge av oppbyggingen.

       Avgiften skal så vidt mulig svare til summen av toll og avgifter som oppkreves ved innførselen av en tilsvarende motorvogn i oppbygd stand.

§ 2.

       Departementet avgjør i tvilstilfeller hva som er oppbygging av motorvogn og hva som er tilsvarende motorvogn i oppbygd stand.

       For motorvogner av serier, fabrikat, typer eller modeller som ikke tidligere har vært innført eller som ikke er gjenstand for ordinær innførsel, fastsettes avgiften av departementet.

       Toll og avgifter som ved tollkvitteringer legitimeres å være betalt ved innførsel av deler til den oppbygde motorvogn, går til fradrag i avgiften. Fradragsrett gjelder dog ikke merverdiavgift som gir rett til fradrag etter merverdiavgiftsloven.

§ 3.

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på oppbygginger på grunn av skader på motorvogn. Registreres motorvognen etter oppbyggingen på en annen enn den som sto som registrert eier av vognen på skadetidspunktet, skal det svares avgift etter post IV (omregistreringsavgift).

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4.

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

B - I. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 1.

       Fra 1. april 2001 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen:

§ 2.

       Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

Avgiftsgruppe b:

       Varebiler klasse 2:

       20 % av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe c:

       Campingbiler:

       28 % av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d:

       Kombinerte biler med totalvekt inntil 5.000 kg:

       55 % av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe e:

       Beltebiler:

       36 % av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe f:

Avgiftsgruppe g:

Avgiftsgruppe h:

       Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:

       40 % av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe i:

       Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

       kr 2.804.

Avgiftsgruppe j:

       Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen:

       35 % av avgiften under avgiftsgruppe a.

§ 3.

       Av motorvogner i avgiftsgruppe a-d og g-j skal det i tillegg til avgiften under § 2 svares en vrakpantavgift på kr 1.300 pr. motorvogn. Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

§ 4.

       Ved beregning av avgift basert på slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes i forbindelse med motorvognens typegodkjenning og/eller skal framkomme i motorvognens norske vognkort.

       Vektavgiftsgrunnlaget er den egenvekt som er fastsatt i forbindelse med motorvognens typegodkjenning, med eventuelt tillegg av ekstrautstyr. Departementet kan gi forskrifter om ekstrautstyr og om beregning av avgift på dette.

       Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende grupper:

       Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse av avgiften for disse grupper og om fradrag for bruk o.l.

§ 5.

       Departementet kan gi forskrifter om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under.

       Oppstår det avgiftsmessig sett tvil om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.

§ 6.

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrifter om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift hvor det:

§ 8.

       Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som skal anses som slik endring.

       Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.

§ 9.

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 10.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 11.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning.

§ 12.

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

B - II. Årsavgift

§ 1.

       For 2001 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter avgift til statskassen med:

§ 2.

       Unntatt fra avgiftsplikt er:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3.

       For kjøretøy som er registrert pr. 1. januar eller som blir registrert i 1. halvår, og for årsprøvekjennemerker som er tildelt pr. 1. januar eller som blir tildelt i 1. halvår, skal det svares full avgift.

       På vilkår departementet kan fastsette, skal det svares halv avgift på kjøretøy som:

§ 4.

       Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. Departementet kan gi forskrifter om innkreving av tilleggsavgiften.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

B - III. Vektårsavgift

§ 1.

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter til statskassen betales årsavgift på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 12.000 kg etter følgende satser (kroner):

1. Vektgradert årsavgift

A. Motorkjøretøyer

B. Kombinasjoner av kjøretøy (vogntog)

2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy

§ 2.

       Departementet kan gi forskrifter om hvilke fjæringssystemer som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse av avgasskravnivå, herunder om krav til dokumentasjon for registreringsår og avgasskravnivå.

       Departementet kan også gi forskrifter om etterberegning av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de krav til avgassutslipp som lå til grunn for beregning av avgiften.

§ 3.

       Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.

§ 4.

       Grunnlaget for avgiften er den vekt som er oppgitt som tillatt totalvekt i motorvognregisteret, for semitrailere den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Departementet kan gi forskrifter om at avgiftsgrunnlaget kan settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt.

       Hvis kjøretøyets totalvekt ikke direkte går fram av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.

§ 5.

       Følgende kjøretøy er fritatt for vektgradert- og miljødifferensiert årsavgift:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrifter om utskriving av avgiften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering. Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift basert på en dagsats på 2 % av full vektårsavgift med et fastsatt minstebeløp.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 8.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 9.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 10.

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

B - IV. Omregistreringsavgift

§ 1.

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av etternevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

§ 2.

       Det gis fritak eller refusjon av avgift ved omregistrering av kjøretøy:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 5.

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

B - V. Avgift på bensin - I.

§ 1.

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

       Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales i henhold til Stortingets vedtak om CO₂ -avgift på mineralske produkter.

       Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen. Departementet kan videre gi forskrifter om at det skal betales avgift av annet flytende brennstoff som anses anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva som er anvendelig som motordrivstoff.

§ 2.

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på bensin til følgende anvendelsesområder:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3.

       I tilfelle misbruk kan departementet nekte avgiftsfritak eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 4.

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

B - V. Avgift på bensin - II.

       Fra 1. juli 2001 skal avgiftssatsene i § 1 første ledd være:

B - VI. Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) - I.

§ 1.

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 3,04 pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn.

       Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

       Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales i henhold til Stortingets vedtak om CO₂ - og svovelavgift på mineralske produkter.

§ 2.

       Når oljer er merket i samsvar med forskrift fastsatt av departementet, skal det ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd.

       Departementet kan i særskilte enkeltstående tilfeller bestemme at:

§ 3.

       På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje:

§ 4.

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på autodiesel som bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5.

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

B - VI. Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) - II.

       Fra 1. juli 2001 skal § 1 første ledd ny siste setning lyde:

       For mineralolje til framdrift av motorvogn som inneholder 0,005 % vektandel svovel eller mindre betales avgift med kr 2,72 pr. liter.

12. Om avgift på båtmotorer

§ 1.

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved import og innenlandsk tilvirking av båtmotorer (framdriftsmotorer) med kr 124,00 pr. hk. Som båtmotor anses også motorblokker til slike.

       Avgiftsplikten gjelder båtmotorer på minst 9 hk.

       Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen.

§ 2.

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på båtmotorer som:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3.

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

13. Om forbruksavgift på elektrisk kraft

§ 1.

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 11,30 øre pr. kWh.

       Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen. Fritaket omfatter kun elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen.

       Departementet kan gi forskrifter om avgiftsmessig avgrensing av industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen samt om praktiseringen av fritaket.

       Avgift oppkreves ikke for Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

§ 2.

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på kraft som:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3.

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

14. Om grunnavgift på fyringsolje m.v.

§ 1.

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,382 pr. liter. Avgift skal også, etter departementets nærmere bestemmelser, svares av annen mineralolje dersom denne oljen kan nyttes som fyringsolje.

§ 2.

       Unntatt fra avgiftsplikt er:

§ 3.

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på mineralolje til følgende anvendelsesområder:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4.

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5.

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

15. Om miljøavgifter på mineralske produkter m.v.

A. CO₂ -avgift på mineralske produkter

§ 1.

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO₂ -avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

       Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2.

       Det skal betales redusert sats, gis refusjon eller tilskudd i henhold til § 1 nr. 2 til følgende anvendelsesområder:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3.

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4.

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5.

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6.

       Departementet kan ved overtredelse av § 2 eller § 3 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 7.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9.

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

B. Svovelavgift - I.

§ 1.

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen på følgende mineralske produkter og utslipp i henhold til følgende satser:

       Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter og utslipp som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

       Departementet kan videre gi forskrifter om at avgiften etter nr. 1 bokstav b og c skal ilegges produkter som forårsaker SO₂ -utslippet.

§ 2.

       Det skal betales redusert sats, gis refusjon eller tilskudd i henhold til § 1 nr. 2 for mineralolje til følgende anvendelsesområder:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3.

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4.

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

       Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5.

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6.

       Departementet kan ved overtredelse av § 2 eller § 3 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 7.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9.

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

B. Svovelavgift - II.

       Fra 1. juli 2001 skal § 1 nr. 1 bokstav a siste setning utgå.

C. Avgift på smøreolje m.v.

§ 1.

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på smøreolje m.v. med kr 1,50 pr. liter.

       Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2.

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på smøreolje m.v. til følgende anvendelsesområder:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3.

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4.

       Departementet kan i tilfelle overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

16. Om avgift på sluttbehandling av avfall

§ 1.

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på avfall som er innlevert til sluttbehandling etter følgende satser:

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for tilleggsavgift for anlegg med energiutnyttelse.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2.

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på avfall som:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3.

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4.

       Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp eller tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

17. Om avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER)

§ 1.

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.

       For TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter, betales avgift av andelen TRI og PER. Avgift betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.

       Avgift svares etter følgende intervaller og satser:

       Ved beregning av avgift benyttes den høyeste av enten faktisk eller oppgitt andel TRI/PER. Departementet kan gi forskrifter om hva som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2.

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3.

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

18. Om avgift på sjokolade- og sukkervarer m.m.

I.

§ 1.

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 14,17 pr. kg på sjokolade- og sukkervarer m.m. av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktige sjokolade- og sukkervarer.

       Departementet kan gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2.

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3.

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II.

       Fra 1. april 2001 skal avgiftssatsen i § 1 første ledd være kr 14,57 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

19. Om avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.

§ 1.

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på:

       Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol.

§ 2.

       Unntatt fra avgiftsplikten er følgende kullsyrefrie drikkevarer:

§ 3.

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4.

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i § 1 og § 2.

§ 8.

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

20. Om avgifter på drikkevareemballasje

§ 1.

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje og etter følgende satser pr. emballasjeenhet:

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

       Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2.

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for miljøavgiften på drikkevareemballasje:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3.

       For grunnavgiften gjelder § 2 første ledd bokstavene b til g og § 2 annet ledd tilsvarende.

§ 4.

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7.

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

§ 8.

       Departementet kan vurdere overgangsordninger ved systemomlegging av avgiftene i enkelttilfeller og etter en særskilt vurdering.

21. Om avgift på sukker m.v.

§ 1.

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker m.v. med kr 5,64 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

§ 2.

       Avgiftsplikten omfatter:

§ 3.

       Varer som inneholder sukker m.v. nevnt under § 2, og som er ment eller som departementet finner tjenlige som erstatning for avgiftspliktig vare, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1.

§ 4.

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på sukker som:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5.

       Departementet kan gi forskrifter om hvilken ervervsmessig fremstilling av varer som faller inn under § 4 bokstav c.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 7.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1-3.

§ 10.

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

22. Om dokumentavgift

§ 1.

       Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 2,5 % av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250.

       Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med kr 1.000 pr. hjemmelsoverføring.

§ 2.

       Fritatt for avgift er:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3.

       Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

23. Om avgift på flyging av passasjerer

I.

§ 1.

       Fra 1. januar 2001 til og med 31. mars 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging fra norsk lufthavn til utlandet og mellom Oslo og følgende steder: Bergen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim.

       Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som ervervsmessig flyging og om avgrensing av avgiftsplikten.

§ 2.

§ 3.

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6.

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II.

§ 1.

       Fra 1. april 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging fra norske lufthavner med kr 128 pr. passasjer.

       Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som ervervsmessig flyging og om avgrensing av avgiftsplikten.

§ 2.

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3.

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4.

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 5.

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

24. Om avgift på frekvenser

       Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2001 kan:

25. Om tollavgifter for budsjetterminen 2001

I.

       Tolltariffen slik den gjelder 31. desember 2000, herunder tolltariffens innledende bestemmelser, skal fortsatt gjelde fra 1. januar 2001, med følgende endringer:

A.

       I tolltariffens innledende bestemmelser gjøres følgende endringer:

§ 2 nr. 3 første, annet og tredje ledd skal lyde:

       Følgende frihandelsavtaler er virksomme 1. januar 2001:

       Tollpreferanser gis under samme forutsetninger også for varer som er omfattet av bilaterale eller unilaterale erklæringer inngått i tilknytning til disse frihandelsavtalene.

§ 11 nr. 32 skal lyde:

       Med maskiner forstås her alle maskiner, maskinanlegg, utstyr, apparater eller redskaper som er nevnt under posisjonene i kapittel 84 eller 85 i tolltariffen.

§ 11 ny nr. 33 skal lyde:

B.

       Oppdelingene og tollsatsene for hjortekjøtt endres som angitt i vedlegg 3.1 i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

C.

       Oppdelingene for levende roser og stauder endres som angitt i vedlegg 3.2 i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

D.

       For industrivarer som 31. desember 2000 er oppført i tolltariffen med høyere tollsats enn 2001-satsene i nedtrappingsplanen i henhold til WTO-avtalen og den særskilte Ministererklæringen om liberalisering av handel med informasjonsteknologiprodukter, reduseres tollsatsene i samsvar med det som følger av Norges forpliktelser etter nedtrappingsplanen.

E.

       Tollsatsene settes til 0 på de varenumrene i tolltariffen som er angitt i vedlegg 3.3 i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

II.

       Finansdepartementet gis fullmakt til å iverksette de tollreduksjoner som følger av frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Makedonia, samt eventuelle frihandelsavtaler mellom EFTA-landene og henholdsvis Canada, Kypros, Tunisia, Egypt og Jordan.

III.

       Stortinget samtykker i at Kongen kan gi tillatelse til opprettelse av frihavn i Kirkenes på de betingelser som departementet fastsetter, herunder begrensninger med hensyn til vareslag, bearbeidingsgrad og varighet. Fisk som vareslag unntas i sin helhet fra tillatelsen om opprettelsen av frihavnen. Tillatelsen til opprettelse av frihavn i Kirkenes gis som en forsøksordning og skal vurderes på nytt i lys av erfaringene.

IV.

       Finansdepartementet gis fullmakt til å innarbeide tekniske endringer i tolltariffen.

D Rammeområde 24

I.

       På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

II.

       Stortinget samtykker i at Kommunalbanken AS betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1 % av bankens lån opptatt før 1. november 1999.

III.

       Stortinget samtykker i at statens andel i 2001 av driftsoverskuddet i A/S Vinmonopolet fastsettes til 40 % av resultatet i 2000, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.

E Andre forslag

I.

       Stortinget ber Regjeringen om å evaluere og utrede engangsavgiftssystem for personbiler med sikte på forslag til konkrete endringer i løpet av 2003. Det forutsettes at forslag til omlegging tilpasses ny teknologi slik at optimale miljø- og sikkerhetsforbedringer oppnås. Det forutsettes videre at satsene i et nytt system utformes innenfor en provenynøytral ramme.

II.

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i skattelovens regler om gjelds- og gjeldsrentefordeling mellom Norge og utlandet, med virkning fra og med 2000 for etterskuddspliktige og 2001 for forskuddspliktige. Endringen forutsettes å avskjære fradragsretten for gjeldsrenter og gjeld når skattyter har fast eiendom eller utøver virksomhet i utlandet som er unntatt fra skattlegging i Norge etter overenskomst med fremmed stat. Videre innføres full fradragsrett for gjeldsrenter og gjeld når skattyter har inntekt og formue i utlandet som er skattepliktig Norge. Som følge av utvidet fradragsrett for gjeld, oppheves regelen i skatteloven § 2-1 syvende ledd andre setning og § 2-2 sjette ledd andre setning om at formue i fast eiendom og anlegg med tilbehør i utlandet er unntatt fra formuesskatt i Norge.