B.innst.S.nr.7 (2000-2001)
Innstilling fra forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2001 vedkommende Forsvarsdepartementet m.v.

1. Oversikt over budsjettkapitlene i rammeområde 8

1.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 8

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet

1.2 Sikkerhetspolitiske hovedtrekk

       Norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk står overfor en rekke utfordringer. I løpet av de senere år har det utviklet seg en dobbel ubalanse. På den ene siden mellom Forsvarets oppgaver og ressurser, og på den andre siden en ubalanse mellom investeringer i ny struktur, drift og vedlikehold av strukturen. Samtidig som behovet for invasjonsforsvar er sterkt redusert etter den kalde krigen, har andre oppgaver - spesielt innenfor internasjonal krisehåndtering - fått langt større betydning. Den rådende sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa tilsier at landene i større grad orienterer sine forsvarsressurser utad. Erfaringer har vist at det internasjonale samfunnet må planlegge for å kunne møte utbrudd av mindre regionale væpnede konflikter i og utenfor Europa. FN og særlig FNs sikkerhetsråd har det overordnede ansvar for dette arbeidet.

       Multinasjonalitet vil være et viktig stikkord for hvordan de nasjonale forsvarsorganisasjonene blir innrettet i framtida. NATO gjennomgår kontinuerlige endringer for å tilpasse seg nye sikkerhetspolitiske oppgaver. 2001 vil bli et viktig år for å iverksette ny kommandostruktur og nødvendige tiltak for å bedre NATOs forsvarsevne. Man vil også gjennomføre tiltak for å styrke samarbeidet i alliansen generelt. Konkret handler det om å gjøre alliansens styrker mer strategisk mobile, effektive og utholdende. I tillegg skal styrkenes egenbeskyttelse økes. Multinasjonalitet i militære operasjoner blir stadig viktigere, noe som også gjenspeiles i forbindelse med omstillingen av vårt eget forsvar fra å være hovedsakelig invasjonsbasert, til å bli enda bedre egnet også for engasjement i internasjonale operasjoner. Utviklingen av en militær krisehåndteringsevne innenfor EU-samarbeidet kan også få stor betydning for evnen til å møte sikkerhetsutfordringer i Europa. Norge har sagt seg villig til å bidra til dette.

       Regjeringens syn er at forsvars- og sikkerhetspolitikken må gjenspeile de rammebetingelsene som gjelder for landet og dets nærområder. Innen NATO-alliansen har vi et selvstendig ansvar for dette. Norsk territorium og tilstøtende områder er fremdeles strategisk, politisk og økonomisk viktig. Dette innebærer at landet må ha en tilstrekkelig evne og kompetanse til å ivareta viktige interesser, oppgaver, rettigheter og forpliktelser.

1.3 Budsjettets hovedprofil og struktur

       Regjeringen foreslår en samlet bevilgning til Forsvaret på 27.225 mill. kroner, hvorav 1.850 mill. kroner utgjør tillegg til internasjonale operasjoner. Den ordinære forsvarsrammen, som er på 25.375 mill. kroner (dvs. uten tillegget for internasjonale operasjoner), øker reelt med 1,2 %, hovedsakelig pga. et øremerket tilskudd til anskaffelsen av nye fregatter.

       Prioriteringene for 2001 budsjettet følger i hovedsak de mål og retningslinjer som Stortinget har sluttet seg til ved behandlingen av St.meld. nr. 22 (1997-1998), som gjelder virksomheten i perioden 1999-2002. Flere forutsetninger for Forsvarets virksomhet har endret seg underveis. Sett i forhold til Forsvarets oppgaver og organisasjon i dag, har den reelle ressurstilgangen til Forsvaret gjort det nødvendig å vurdere mål og virkemidler svært nøye for å skape samsvar mellom budsjettnivå, virksomhet og investeringsprogrammer. Behovet for omstilling har blitt forsterket. Planlagt omstilling i 2001 er imidlertid innenfor rammene av hovedretningslinjene for Forsvarets virksomhet og utvikling som Stortinget sluttet seg ved behandlingen av St.meld. nr. 22 (1997-1998).

       I påvente av kommende langtidsproposisjon, som først iverksettes i 2001, vil ressursene kanaliseres mest mulig mot områder og virksomhet som sannsynligvis vil bestå etter dette.

       Kapittelstrukturen er den samme som for 2000 for Finansdepartementet. Bevilgningene til sivilt beredskap som tidligere var plassert under kap. 481 er nå overført til nytt kap. 451 (jf nytt kap. 3451).

1.4 Resultat og virksomhetsområder

       Det foreslås ikke større endringer i Forsvarets styrkestruktur for 2001 i påvente av de utredninger som er satt i gang om Forsvarets fremtidige oppgaver, virksomhet og organisasjon.

       Forsvaret vil satse på utviklingen av et helhetlig styringssystem for særlig å effektivisere fredsorganisasjonen. Forsvaret vil bl.a samle flere administrative IT-systemer i et « fellesintegrert forvaltningssystem » og samle ledelse, styring og organisering av logistikkvirksomheten.

       Avdelinger som skal tjenestegjøre i internasjonale operasjoner, grensevaktavdelinger og HM Kongens garde vil ha høyest prioritet på utstyr og trening. Deretter vil kampfartøyer, kampfly og 6 Divisjon prioriteres. Kystvaktens virksomhet til havs skal prioriteres, men den gjeldende ressurssituasjonen betyr at øvrig sjømilitært nærvær i våre havområder vil måtte reduseres. Redningstjenestens virksomhet skal videreføres på samme nivå som for 2000.

       De viktigste investeringene vil være fregatter og tilhørende prosjekter, IT-infrastruktur og prosjekter som anses nødvendig for deltakelse i internasjonale operasjoner.

       Redusert ressurstilgang har gjort det nødvendig å prioritere hardt mellom ulike tiltak for å redusere kostnadene i 2001. Det viktigste tiltaket for å gi en langvarig og stor effekt, er å redusere personellmengden i fredsorganisasjonen. Andre tiltak vil være å redusere lagre for drivstoff og reservedeler. Nødvendig ammunisjon til utdanning og trening vil holdes på et absolutt minimum. Øvelsesaktiviteten er redusert slik at samvirkekompetansen blir opprettholdt på et minimumsnivå. Vernepliktskontingent 08/00 vil måtte førtidsdimitteres ytterligere 2 til 5 uker tidligere enn forutsatt. Forsvaret vil ikke sette av ressurser til å bygge opp avdelinger som sannsynligvis vil utgå i fremtidig struktur.

       Reduksjon av drivstoff, reservedeler, ammunisjon og trening m.m., vil over tid få stor betydning for den operative evnen til avdelingene i Forsvaret. Dette innebærer at det er et presserende behov for å redusere omfanget på strukturen, slik at de gjenværende avdelingene har en tilfredsstillende evne til å løse pålagte oppdrag. En videre konsekvens vil være at omfanget av Forsvarets oppdrag vil måtte reduseres i forhold til dagens ambisjonsnivå. Dette vil Regjeringen komme tilbake til i kommende langtidsproposisjon.

       I 2001 vil Forsvaret redusere sin innsats i internasjonale fredsoperasjoner noe. Bidraget i KFOR vil imidlertid opprettholdes på noenlunde samme nivå, men med en endring av styrkesammensetningen. Det vil omfatte sjef for KFOR, vesentlige deler av KFOR-hovedkvarteret, og en bataljon. Innsatsen i KFOR er høyt prioritert da det anses som et svært viktig bidrag i arbeidet for å nå våre sikkerhetspolitiske mål. Norges bidrag til SFOR vil bli trukket tilbake i løpet av 2000. Den høye innsatsen i KFOR medfører at Forsvaret vil ha svært begrensede muligheter for å påta seg nye FN-oppdrag, med mindre man reduserer innsatsen tilsvarende i allerede pågående operasjoner.

1.5 Stortingets vedtak om netto rammesum

       Ved Stortingets vedtak 28. november 2000 er netto utgiftsramme fastsatt til kr 26.667.881.000, jf B.innst.S.nr.I (2000-2001).

1.6 Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunnar Halvorsen Tore Nordseth Anne Helen Rui og Åge Tovan, fra Fremskrittspartiet, lederen Hans J Røsjorde og Per Ove Width, fra Kristelig Folkeparti, Lars Rise og Anne Brit Stråtveit, fra Høyre, Gunn Marit Helgesen og fra Senterpartiet, Gudmund Restad, har merket seg at ordinær forsvarsramme i budsjettforslaget i proposisjonen er oppgitt til 25,375 mrd. kroner og innebærer en reell økning på 1,2 %. I nevnte beløp er inkludert 1.057 mill. kroner (tilsvarende 1000 millioner 1998-kroner) til delvis finansiering av fregattprosjektet som etter Stortingets forutsetning skal komme i tillegg til den ordinære forsvarsrammen. I tillegg kommer en foreslått bevilgning til internasjonale operasjoner på 1.850 mill. kroner, slik at samlet bevilgningsforslag blir på 27.225 mill. kroner.

       Komiteen viser for øvrig til merknader under de påfølgende hovedpunkter.

       Komiteen har to avvikende forslag til fordeling av rammeområde 8.