B.innst.S.nr.9 (2000-2001)
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2001 vedkommende Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet

1. Rammeområde 12 - Olje og energi

Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 12. 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

1.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 12 Olje og energi

1.1.1 Innledning

       Komiteen har ved Stortingets vedtak 19. oktober 2000 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf Innst.S.nr.2 (2000-2001). Ved Stortingets vedtak 28. november 2000 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til kr 86.936.800.000, jf B.innst.S.nr.I (2000-2001).

1.1.2 Arbeiderpartiets hovedprioriteringer

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Aud Blattmann, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Anders Hornslien, lederen Tore Nordtun og Torny Pedersen, mener naturressurser og miljø må forvaltes på en forsvarlig måte i et langsiktig perspektiv. Olje- og gassressursene skal gi landet langsiktig verdiskaping og bidra til å trygge velferd og sysselsetting og utvinnes slik at hensynet til helse, miljø og sikkerhet ivaretas.

       Energiproduksjon står for en betydelig del av klimagassutslippene i Europa. Forskning på teknologi som kan redusere CO₂ -utslippene fra gasskraftverk er et bidrag til en renere kraftproduksjon i Europa. Og disse medlemmer har merket seg den økte satsingen regjeringen legger opp til på dette området. Bare en liten del av gassen vi produserer blir brukt i Norge. Målsettingen må være å øke denne andelen. Gass er et miljøvennlig alternativ til andre og mer forurensende energikilder. Aktuelle bruksområder vil eksempelvis være i transportsektoren til drivstoff på ferjer, busser og andre kjøretøy, til oppvarming i fjernvarmeanlegg og andre systemer for vannbåren varme. Naturgass må inngå som råstoff i annen industriell virksomhet, og dermed bidra til økt verdiskapning langs kysten. En forutsetning for å øke det innenlandske forbruket av gass er en utbygging av infrastruktur for distribusjon. Statlig støtte er i mange tilfeller nødvendig for å realisere slike prosjekt, og disse medlemmer gir sin tilslutning til dette, slik statsbudsjettet for 2001 legger opp til og mener slike prosjekt må tildeles støtte over kommende års budsjett.

       Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 29 (1998-1999) Energimeldingen og Stortingets behandling av denne. Meldingen viser at det norske forbruket av elektrisk kraft i et normalår vil være større enn produksjonen. Og forbruket vil øke i årene fremover. Det må derfor satses på tiltak som reduserer veksten i kraftforbruket. El-avgift er et av flere virkemidler. Det ligger også store potensialer i ulike ENØK-tiltak. Potensialet er også stort ved å ta i bruk spillvarme til fjernvarmeanlegg. Det er derfor viktig med gode støtteordninger og at avgiftsinnretninger stimulerer til bygging av slike anlegg. Større nybygg må bygges med systemer for vannbåren varme. Utover å gi tilskudd til konkrete prosjekt må det statlige ENØK-arbeidet organiseres på en mer fremtidsrettet måte som i sterkere grad målretter tiltakene i tråd med de politiske prioriteringer. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår å opprette et eget ENØK-organ, og at den vil legge frem en egen sak for Stortinget. Etter disse medlemmers oppfatning vil det være et viktig bidrag til å bedre arbeidet med ENØK-arbeidet i framtiden.

       Disse medlemmer viser til at norsk olje- og gassindustri er den største eksportnæringen i Norge. Næringen sysselsetter mange og er en avgjørende faktor for vårt velferdssamfunn. Det vil være olje- og gassressurser på sokkelen i flere tiår fremover. Men næringen står fremfor store utfordringer. For disse medlemmer er det viktig å sikre at virksomheten på norsk sokkel fortsatt bidrar til industriell utvikling i Norge, både når det gjelder lete- og produksjonsvirksomhet, utbygginger, drift og vedlikehold, landbasert bearbeiding av olje og gass, teknologi-utvikling og forskning. Norsk leverandørindustri er en viktig del av det samlede norske oljemiljøet, og mye av den teknologiske utviklingen skjer nettopp i samspillet mellom leverandørene og oljeselskapene.

       Disse medlemmer mener at Norge fortsatt skal ha en konkurransedyktig og lønnsom olje- og gassindustri, som bidrar til sysselsetting og økt verdiskaping, og som kan hevde seg i konkurransen om oppgaver både her hjemme og i utlandet. Oljevirksomheten har betydelige muligheter for industriell videreutvikling, økt konkurransekraft og internasjonal deltakelse. Det er viktig at erfaring, kompetanse og etablerte markedsposisjoner blir videreutviklet slik at Norge beholder sin stilling som en ledende energinasjon, ved at både de norske oljeselskapene og leverandørindustrien får et solid grunnlag for å etablere sterkere posisjoner i de internasjonale energimarkedene.

1.1.3 Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstres hovedprioriteringer

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Hilde Frafjord Johnson og Bror Yngve Rahm, fra Senterpartiet, Magnar Lussand, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, legger stor vekt på en langsiktig og forsvarlig forvaltning av energiressursene. For Norge er det også viktig å kombinere rollen som en stor energiprodusent med å være foregangsland innen miljøpolitikken. De store inntektene fra petroleumsvirksomheten kommer fra en felles ressurs og må derfor forvaltes slik at de kommer hele samfunnet til gode. Disse medlemmer vil også påpeke at det er siktemål å sikre et stabilt aktivitetsnivå på norsk sokkel som tar hensyn til velferds-, miljø- og langsiktighetsperspektivet.

       Disse medlemmer mener det bør utredes et nytt prissystem på elektrisitet som ivaretar miljødifferensiering. Avgift på produksjon må vurderes som alternativ til forbruksavgift.

       Disse medlemmer mener det er viktig at Norge som energinasjon i større grad legger opp til å bruke og utvikle nye fornybare energikilder. Tiltak for en mer effektiv energibruk og energiøkonomisering står også sentralt i en miljøvennlig energipolitikk. Det vises i denne sammenheng til St.meld. nr. 29 (1998-1999) fra regjeringen Bondevik og Innst.S.nr.122 (1999-2000) hvor flertallet på Stortinget legger opp til økt satsing på ENØK og nye fornybare energikilder. Disse medlemmer viser til budsjettkompromisset mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet hvor el-avgiften økes. Forbruket av elektrisk kraft blant vanlige forbrukere er voksende, og det er nødvendig med økte incentiver til energiøkonomisering. Økt el-avgift vil stimulere til energiøkonomisering og utvikling av nye fornybare energikilder. For å unngå uheldige fordelingsvirkninger av økt el-avgift, gjennomføres det bedringer i bostøtten og heving av bunnfradraget i personskatten. Disse medlemmer vil spesielt understreke betydningen av at bevilgningene til ENØK og alternative fornybare energikilder økes med 60 mill. kroner som følge av budsjettforliket.

       Disse medlemmer viser for øvrig til merknad i B.innst.S.nr.I (2000-2001) kap. 9.3.

1.1.4 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, mener det skal være fri konkurranse mellom de forskjellige former for energibærere, uten noen form for subsidiering. Vi vil heller ikke bruke av skattebetalernes penger til andre tiltak som har som målsetting å endre energiforbruket, og heller ikke bruke av økte avgifter som virkemiddel for å endre eller redusere forbruket.

       Disse medlemmer tar avstand fra den myten som er skapt om at man i Norge sløser med energi. Rapporter fra NVE, ENFO og NELFO viser klart at man i Norge ikke har større energiforbruk i husholdninger enn andre land vi normalt sammenligner oss med.

       Det er i dag ingen mangel på energi i Norge, men mangel på politisk vilje og handlekraft til å utnytte våre enorme energiressurser har medført at vi fra tid til annen må importere kraft.

       Disse medlemmer ser positivt på at vi har fått til et nytt kraftregime for industrien som tar sikte på å avvikle de politisk bestemte kraftkontraktene mot et markedsrettet system. Den kraftkrevende industri har langt på vei kommet i forkant av det politiske miljø, og trader i dag kraft i stadig større grad i markedet, noe vi ser på som positivt.

       Disse medlemmer tar sterkt avstand fra Regjeringens forslag om å innføre el-avgift på kraft til industrien. Vår kraftkrevende industri trenger langsiktighet og forutsigbarhet, da de opererer i et internasjonalt marked. Et resultat av dette vil være at vi får færre investeringer i Norge og flere i utlandet. En oversikt fra Prosessindustriens Landsforening viser at el-avgiften får dramatiske konsekvenser for denne type industri. El-avgiften alene vil utgjøre økte kostnader på 35.000 kroner pr. arbeidsplass i aluminiumsindustrien, og et smelteverk får faktisk økte kostnader på 93.000 kroner pr. arbeidsplass.

       Det sier seg selv at det er de færreste som kan overleve med slike kostnadsøkninger.

       Disse medlemmer mener at Norge som energinasjon må satse på en bedre utnyttelse av våre gassressurser i samfunnet generelt, i tillegg til kraftproduksjon.

       Dagens oljepriser og dollarkurs i tillegg til relativt høy oljeproduksjon medfører at denne viktige næring tilfører landet store inntekter. Det er imidlertid viktig at vi hele tiden fokuserer på denne næringens rammebetingelser og sikrer langsiktighet og forutsigbarhet, slik at vi står bedre rustet ved et eventuelt kraftig fall i oljeprisen.

       Norsk sokkels konkurransekraft var svekket før oppgangen i oljeprisen, og dette må tas alvorlig.

       Teknologiutviklingen innen oljebransjen har vært og er meget bra og vi må derfor legge forholdene til rette for å hindre oppsplitting av de teknologi- og kompetansemiljøer det har tatt tre tiår å bygge opp. Vi må også legge forholdene til rette for større mangfold på norsk sokkel, og vi registrerer med glede at flere mindre selskaper finner vår sokkel interessant med hensyn til nisje- og haleproduksjon.

       Disse medlemmer vil som tidligere arbeide for å redusere/fjerne bruttoskattene på sokkelen, samtidig som vi vil arbeide for et mer rettferdig skattesystem som i større grad fordeler både oppsider og nedsider, noe som vil bidra til å sikre aktiviteten på sokkelen også ved lavere oljepriser.

       Disse medlemmer mener at tiden er overmoden for en delprivatisering og børsnotering av selskapene Statoil og Statkraft, og viser til Dok.nr.8:52 (1998-1999) fra representantene Øyvind Vaksdal, Øyvind Korsberg og Siv Jensen om Statoil som ble nedstemt i Stortinget i vårsesjonen 2000, samt flere forslag fra Fremskrittspartiet om delprivatisering og børsnotering av Statkraft som heller ikke har oppnådd flertall i Stortinget.

       Disse medlemmer finner det svært uheldig at i en tid med store internasjonale omstruktureringer og sammenslåinger innen oljebransjen, så er Norge som verdens nest største oljeeksportør politisk handlingslammet i disse spørsmål.

       Tabellen nedenfor viser Fremskrittspartiets budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2000-2001):

1.1.5 Høyres hovedprioriteringer

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Jan Tore Sanner og Bent Høie, viser til at Norge fra naturens side har alle muligheter til å bli Vest-Europas ledende energileverandør. I tillegg har norske fagfolk og bedrifter utviklet kompetanse i verdensklasse innenfor utvinning og utnytting av energiressurser. Disse medlemmer understreker at forvaltningen av energiressursene spiller en viktig rolle i verdiskapningen og dermed i utbyggingen av det norske velferdssamfunn. Høyre ønsker å sikre at Norges energirikdom også i fremtiden blir utnyttet til å sikre verdiskapning og velferd. Disse medlemmer vil understreke at hensynet til senere generasjoner og langsiktig balanse i økonomien må vektlegges ved utnyttelsen av olje- og gassressursene. For at Norge skal kunne utvikle seg som energinasjon er det nødvendig å sikre petroleumsindustrien og kraftsektoren forutsigbar og konkurransedyktige rammevilkår. Disse medlemmer mener at det er nødvendig med et bredt og mangfoldig olje- og kraftmiljø med sterke private innslag.

       Disse medlemmer viser til at endringene i internasjonal oljeindustri og liberaliseringen av elektrisitets- og gassmarkedene i EU, skaper store forretningsmessige muligheter for Norge som energinasjon. I denne situasjonen er det omfattende offentlige eierskapet en hemsko. Høyre vil redusere statens eierandeler i energi- og petroleumsindustrien. For å øke den samfunnsmessige utnyttelsen av energiressursene ønsker Høyre å åpne for privat kapital i Statoil, Statskraft og Statsnett. Høyre ønsker en modernisering av kraftbransjen og vil påskynde en styrking av norsk sokkels konkurranseevne.

       Disse medlemmer viser til at Høyre ønsker en utbygging av gasskraftverk for å befeste Norges posisjon som en energinasjon, og sikre Norge avkastning av gassreservene. Dersom det ikke skjer en utbygging av gasskraft i Norge kan det paradoksale resultatet bli at Norge importerer elektrisitet fra gasskraftverk på kontinentet som har fått gassen i rør fra Norge. I tillegg har naturgass store miljømessige fortrinn i forhold til kull når det gjelder utslipp av SO₂ , CO₂ , NO_x og partikler. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig at det kommer på plass et internasjonalt kvotehandelssystem som kan bidra til å sikre utnyttelse av norske gassressurser, samtidig som det reduserer de globale CO₂ -utslipp.

       Disse medlemmer mener at frem til alternative kraftkilder blir tilstrekkelig lønnsomme bør energibruken vris mer i retning av renere fossile brensler som naturgass. Disse medlemmer ønsker å øke støtten til forskning som har som formål å redusere forurensingen fra gasskraftverk.

       Disse medlemmer viser til at Norge har store muligheter til å ligge i forkant når det gjelder utvikling av kompetanse og ny teknologi på energisektoren. Høyre foreslo derfor i sitt alternative budsjett å styrke forskningsinnsatsen til petroleums- og energisektoren med 10 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til at så godt som all gass fra norsk sokkel i dag blir eksportert til utlandet. Disse medlemmer mener at naturgass i større grad må benyttes til innenlands verdiskapning og til å erstatte mer forurensende energikilder. Gass kan brukes både som energikilde og som råstoff til industrien. Disse medlemmer mener det er behov for en offensiv satsning på distribusjon og bruk av naturgass innenlands. Regjeringen har foreslått 20 mill. kroner til et pilotprosjekt for bruk av naturgass i Bergensområdet. Høyre støtter dette initiativet, men Høyre ønsker en langt sterkere satsning, og vil derfor foreslå at det settes av 70 mill. kroner til prosjekter for innenlands bruk av naturgass i Norge. Dette medfører at det også kan settes i gang prosjekter flere steder som f.eks. i Rogaland og Trøndelag.

       Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor Høyre reduserte bevilgninger på til sammen 38 mill. kroner til OED, Oljedirektoratet, og NVE i forhold til Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer viser til at Høyre går imot en økning av el-avgiften på 2,5 øre pr. kWh som vil øke kostnadene for husholdningene og næringslivet. Resultatet blir dyrere strøm til forbrukerne som rammer tilfeldig uavhengig av inntekt og formue. Arbeiderpartiregjeringens forslag om innføringen av el-avgift på industrien og en ny konjunkturavgift, ville gitt kraftkrevende industri et dobbelt skattesjokk. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett ønsket å fjerne tilskuddet til utjevning av overføringstariffer. Likevel ville alle strømforbrukere ha kommet bedre ut med Høyres forslag.

       Tabellen nedenfor viser Høyres budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2000-2001):

1.1.6 Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H Langeland, er oppteken av at olje- og energipolitikken skal følgje dei overordna miljølinene i norsk politikk. I realiteten vil dette seia at petroleums- og energipolitikken skal medverke til at Noreg som nasjon kan nå dei internasjonale lovnadene vi har teke på oss ansvaret for. Reint konkret dreier dette seg om å redusere bruken av energi generelt, i tråd med Brundtland-kommisjonen sine tilrådingar, i tillegg til dei pliktene Noreg har gjennom Kyotoprotokollen. I samsvar med denne skal utsleppet av drivhusgassar i Noreg ikkje vere meir enn 1 % høgare i perioden 2008-2012 enn det var i 1990. Denne medlemen minner om at utsleppa av drivhusgassar allereie har auka med 9 % mellom 1990 og 1998, og denne trenden må snuast. Utan at det skjer, kan Noreg ikkje vere noko føregangsland når det gjeld oppfølging av Kyotoprotokollen. Det meiner denne medlemen at Noreg, som ein av verdas rikaste nasjonar, er forplikta til å vere.

       I direkte forlenging av det, ser denne medlemen både det naudsynte og det gunstige i ei storstila satsing på fornybare energiformer og energieffektiv teknologi. Dette har ein klar samanheng med dei problemstillingar vi står ovanfor i det nye århundret, med krav om redusert utslepp frå m.a energisektoren, og behov for å redusere den totale energibruken. Denne medlemen er overtydd om at ny alternativ energiteknologi, både for produksjon og forbruk, vil bli eit av dei store vekstområda i åra som kjem. Med Noreg sin bakgrunn som energi- og kompetansenasjon ser ikkje denne medlemen nokon grunn til at Noreg ikkje kan verte ein del av denne energirevolusjonen, når den skjer. Ikkje minst vil dette vere positivt for dei grupper av norsk arbeidsliv som vert skadelidande når aktiviteten i petroleumsverksemda vert redusert.

       Denne medlemen ønskjer ei langt sterkare satsing på dei fornybare energikjeldene, enn det regjeringa og budsjettforliket legg opp til. Ikkje minst vil det vere behov for ein auke av forskninga på ny teknologi utover det Regjeringa og budsjettforliket legg opp til.

       Det er framleis langt fram til at framlegga i forliket mellom Regjeringa og sentrumspartiene dekkar det omsøkte behov for å ta i bruk alternativ fornybar energi, og fleire rapportar peikar på at potensialet innan andre teknologiområder - m.a varmepumper - er svært stort. For at målet om redusert energibruk skal verta nådd, er det viktig at dette potensialet vert realisert.

       Tabellen under viser Sosialistisk Venstreparti sitt budsjettalternativ samanlikna med Regjeringa sitt framlegg i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

1.1.7 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 12.

Oppsummering av partienes standpunkter innenfor vedtatt ramme

Tabellen viser de kapitler og poster hvor minst en fraksjon har forslag til bevilgning under rammeområde 13 som avviker fra Regjeringens forslag slik det fremkommer i St.prp. nr. 1 (2000-2001). Avvikene fremgår av tallene i parentes. For de øvrige kapitler og poster gis det tilslutning til Regjeringens forslag til bevilgning. Kapittelsummene inkluderer alle poster unntatt eventuelle 90-poster under det aktuelle kapitlet.

1.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler under rammeområde 12

       For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

       Det foreslås bevilget 152.175 mill. kroner på dette kapitlet for 2001 som er en økning på 22,3 % i forhold til 2000. Økningen skyldes i hovedsak ny post 22 Beredskapslagre for drivstoff, som erstatter tidligere kap. 1891 post 30 og delvis post 1.

       Post 21 ble i Stortinget 16. juni 2000 vedtatt økt med 10 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen mellom Regjeringen og sentrumspartiene og omtale av denne i B.innst.S.nr.I (2000-2001). Flertallet foreslår i tråd med denne å redusere post 22 Beredskapslagre for drivstoff med 1 mill. kroner, slik at kap. 1800 bevilges med 151.175.000 kroner.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber Regjeringen gi en omtale i et egnet dokument omkring fremtidig organisering og drift av Norsk Oljemuseum.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at post 1 Driftsutgifter er økt med 6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2000, og har videre merket seg at departementet har knyttet deler av økningen til økt bemanning bl.a i forbindelse med oppfølgingen av energimeldingen. Disse medlemmer mener disse oppgaver burde kunne utføres av den eksisterende bemanning og har derfor beskåret økningen med 4 mill. kroner.

       Disse medlemmer mener at post 21 Spesielle driftsutgifter som skal benyttes til eksterne utredninger og analyser, uavhengige vurderinger og evalueringer, beslutningsstøtte og annen støtte av tidsbegrenset karakter, er for høy. Disse medlemmer mener departementet i større grad må bruke den kompetanse en selv har bygget opp gjennom flere tiår, og reduserer post 21 med 4 mill. kroner.

       Disse medlemmer mener selvfølgelig at internasjonalisering av oljevirksomheten er viktig, men at dette først og fremst er selskapenes eget ansvar. Post 70 Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten reduseres derfor med 2 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår at kap. 1800 bevilges med i alt 142.175.000 kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Petrad gjennom kurs, seminarer og møter på høyt nivå, formidler norsk erfaring og kompetanse på organisering og administrasjon av effektiv petroleumsvirksomhet samt teknologi og tjenester som tilbys av norske selskaper. Petrad supplerer Intsoks virksomhet på en god måte gjennom at stiftelsen har en mer nøytral, ideell, ikke-kommersiell profil. På denne måte bidrar Petrad til at det knyttes bånd mellom næringslivet i Norge og samarbeidslandene. Flertallet er bekymret for den negative vurderingen av Petrads virksomhet som kommer frem i proposisjonen. Flertallet vil vise til at Petrad fortsatt ivaretar sine oppgaver, innenfor en stram økonomisk ramme, på en god måte. Virksomheten får jevnlig gode tilbakemeldinger fra bedrifter og samarbeidspartnere.

       Flertallet viser til at en strukturell omlegging av Petrad er under vurdering. Flertallet vil understreke viktigheten av at en i dette arbeidet ivaretar Petrads egenart og at en kommer frem til en finansieringsmodell som sikrer en stabil og høy aktivitet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener at Regjeringens forslag til bevilgning er for liten i forhold til de mulighetene Petrads virksomhet betyr for samarbeidslandene og norsk næringsliv.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke betydningen av det arbeidet Intsok og Petrad gjør for å internasjonalisere den norske leverandørindustrien. Med de ambisjonene myndighetene har for den norske petroleumsklyngen er det ikke tilstrekkelig at statens satsing gjennom Intsok utgjør en tidel av hva staten Alberta i Canada bruker på internasjonalisering av sin petroleumsvirksomhet.

       Disse medlemmer vil i tråd med dette - med utgangspunkt i vedtatt ramme - øke post 70 Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten med 5 mill. kroner, fordelt med 2,5 mill. kroner til Intsok og 2,5 mill. kroner til Petrad.

       Disse medlemmer foreslår videre med utgangspunkt i vedtatt ramme 12 - å redusere post 1 Driftsutgifter med 2,8 mill. kroner.

       Kap. 1800 bevilges med 154.375.000 kroner.

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti er positiv til at OD, som medstiftar til Petrad, leverar viktige bidrag til opplærings- og kompetansebyggjande verksemd for statar som ikkje har utvikla dette godt nok sjølve. Denne medlemen meiner dette arbeidet må styrkast og utviklast. Denne medlemen ber om at det ikkje vert teke omsyn til den amerikanske blokaden av Cuba, men at dette landet også blir invitert til å delta. Det vert i denne samanheng synt til at den norske Regjeringa no har offisielle samband med landet.

       Denne medlemen auker tilskotet til Petrad med 2 mill. kroner. Denne medlemen foreslår at kap. 1800 bevilges med 154.175.000 kroner.

       Tabellen under viser partienes standpunkter til kap. 1800 Olje- og energidepartementet.

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1.000 kr)

Kap. 1810 Oljedirektoratet

       Det foreslås bevilget 306.500 mill. kroner på dette kapitlet for 2001 som er en økning på 8,7 % i forhold til 2000.

       Komiteen har med interesse merket seg det omstillingsprosjekt som har pågått en tid, og som har som målsetning å sette Oljedirektoratet i stand til å møte nye utfordringer mot år 2005-2010. Komiteen ser positivt på den nye produktorienterte organisasjonsmodellen som skal iverksettes fra 1. januar 2001, med en flatere organisasjonsstruktur enn dagens, og med et system med løpende oppretting og nedlegging av produktlag sammensatt av ulike fagfolk som skal fremme rotasjon, fleksibilitet og nytenking i organisasjonen.

       Komiteen ser positivt på Oljedirektoratets fokusering på sikkerhetsnivået på norsk kontinentalsokkel, med oppfølging av aktørene slik at man kan forhindre ulykker, skader og andre uønskede handlinger, samt gi aktørene den nødvendige grad av forutsigbarhet i forhold til sikkerhets- og arbeidsmiljøregelverk.

       Komiteen er oppteken av at Noreg skal vere eit føregangsland i omsynet til helse, miljø og tryggleik (HMS) i petroleumsverksemda, slik også Oljedirektoratet (OD) sjølv har formulert dette i sine hovud- og resultatmål. Komiteen viser til at OD er særs klar på at risikonivået har auka den siste tida, og at selskapa er dårlegare til å følge opp ulykker og hendingar. Komiteen viser til, og er positiv til at kommunal- og regionalministeren nå har kome i møte Dok.nr.8:90 (1999-2000) frå Karin Andersen og Hallgeir H Langeland, om eigen melding om m.a tryggleiken, men vil åtvare mot å vente med tiltak til denne meldinga kjem.

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti viser til at skal OD klare dette, samt styrke ulike kontrollfunksjonar, må driftsmidla på dette området aukast.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen mellom Regjeringen og sentrumspartiene og omtale av denne i B.innst.S.nr.I (2000-2001). Dette flertallet foreslår i tråd med denne å redusere post 1 Driftsutgifter med 1 mill. kroner, slik at kap. 1810 bevilges med 305.500.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at post 1 Driftsutgifter foruten lønn og ordinære driftsutgifter også dekker utredningsprosjekter og konsulenttjenester. Posten er øket med 5,3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2000, og dette skyldes virkningen av lønnsoppgjøret for 2000 og ordinær prisjustering. Disse medlemmer reduserer posten med 8 mill. kroner, og forutsetter at dette i hovedsak går utover utredningsprosjekter og konsulenttjenester.

       Disse medlemmer har merket seg at post 21 Spesielle driftsutgifter er øket med hele 17,7 mill. kroner. Disse medlemmer reduserer posten med 10 mill. kroner og forutsetter at reduksjonen fordeles mellom Undersøkelser m.v og Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, men ikke Tilsyn med petroleumsvirksomheten.

       Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold er foreslått økt med 1,5 mill. kroner til 6,5 mill. kroner. Disse medlemmer reduserer posten med 1 mill. kroner, da vi ikke finner noen god begrunnelse for økningen.

       Disse medlemmer foreslår at kap. 1810 bevilges med i alt 287.500.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår med utgangspunkt i vedtatt ramme 12 å redusere post 1 Driftsutgifter med 10 mill. kroner, slik at kap. 1810 bevilges med 296.500.000 kroner.

       Komiteen sitt medlem frå Sosialistisk Venstreparti ønskjer å styrke OD sitt tilsyns- og kontrollarbeid, og avset 4 mill. kroner til dette formålet under post 1 Driftsutgifter. Denne medlemen foreslår at kap. 1810 bevilges med 310 500.000 kroner.

Kap. 1810 Oljedirektoratet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1.000 kr)

Kap. 4810 Oljedirektoratet

       Det budsjetteres med 104,700 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning på 10,3 % i forhold til 2000.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

       Det foreslås bevilget 314,525 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning på 12,7 % i forhold til 2000.

       Post 30 ble i Stortinget 16. juni 2000 vedtatt redusert med 3,5 mill. kroner.

       Komiteen har merket seg at Norges vassdrags- og energidirektorat har utarbeidet ny målstruktur, og at den strategiske planen er revidert for fem nye år. Komiteen har videre merket seg at det overordnete mål for energi- og vannressursforvaltningen er at den skal være « effektiv, miljø- og brukervennlig ». Komiteen slutter seg til dette målet.

       Komiteen viser til at Regjeringen har varslet en odelstingsproposisjon med forslag om endringer i energiloven som blant annet medfører ny finansiering og organisering av arbeidet med omlegging av energibruk og energiproduksjon, og at det i den forbindelse vil legges frem forslag om etablering av et nytt statlig organ som skal ta seg av arbeidet med omleggingen. Denne omleggingen vil få konsekvenser for NVE. Komiteen har merket seg at NVE er forberedt på dette.

       Komiteen vil understreke viktigheten av at NVE prioriterer å få ned saksbehandlingstiden ved konsesjonssaker.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det bør utredes et system for prising av miljøkostnader i produksjonen av elektrisk kraft.

       Flertallet vil i denne sammenheng vise til arbeidet med et pliktig grønt sertifikatmarked som er under utvikling i EU, der det settes krav til leveranse av en viss andel fornybar energi til sluttbruker. Flertallet vil be Regjeringen utrede et tilsvarende system med grønne sertifikater tilpasset norske og nordiske forhold.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen mellom Regjeringen og sentrumspartiene og omtale av denne i B.innst.S.nr.I (2000-2001). Dette flertallet foreslår i tråd med denne å redusere post 1 Driftsutgifter med 0,5 mill. kroner, slik at kap. 1820 bevilges med 314.025.000 kroner.

       Dette flertallet vil understreke betydningen av el-avgiften som et incentiv til å spare strøm og legge om energiforbruket. Kraftprisen har det siste året ligget lavt, og følgelig har incentivene til å spare strøm vært lite. Dette flertallet vil derfor øke el-avgiften ytterligere med 1 øre. Avgiftsøkningen innebærer økte utgifter for en normalhusholdning, men for de aller fleste vil det være mulig å redusere sitt strømforbruk, og dermed unngå økte utgifter.

       Dette flertallet vil i denne sammenheng vise til at det er enighet om å øke tilskuddene til omlegging av energibruk og energiproduksjon under kap. 1825 med 60 mill. kroner. Kombinert med økt el-avgift vil dette stimulere til energisparing og økt bruk av nye energikilder.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil peke på betydningen av at det ikke skal straffe seg økonomisk å bruke lite strøm, men tvert i mot lønne seg. Derfor mener disse medlemmer det bør vurderes hvorvidt energiverkene fremdeles skal ha adgang til å justere tariffen for forskjeller i brukstid mellom ulike kundegrupper.

       Disse medlemmer mener derfor det bør vurderes om fastbeløpet på strøm til hytter, fritidsboliger og lignende kundegrupper med et lavere energiforbruk og lavere brukstid enn husholdningene, fortsatt skal kunne prises forskjellig fra husholdningene av energiverkene. Dette gjelder blant annet spørsmål om energiverkene fortsatt skal kunne benytte kundespesifikke kostnader knyttet til måleravlesning, tilsyn m.v som argument for høyere pris på fastbeløpet til disse kundegrupper.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det under post 1 Driftsutgifter foreslås en økning på hele 18,7 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2000. Disse medlemmer foreslår en reduksjon på 12 mill. kroner, og at den resterende økningen skal dekke husleieøkning og virkningen av lønnsoppgjøret. Det forutsettes videre at det gjennomføres effektiviseringstiltak.

       Disse medlemmer foreslår et kutt på 8 mill. kroner på post 22 Forbygningsarbeider og opprydningstiltak. Disse medlemmer mener 35,950 mill. kroner er tilstrekkelig til å dekke de tiltak som er nevnt i begrunnelsen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at store oppgaver når det gjelder omlegging av energibruk og energiproduksjon er foreslått overført fra NVE til et nytt organ i løpet av 2001, og at departementet vil komme tilbake til bevilgningsmessige endringer som følge av at oppgaver overføres fra NVE til det nye organet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2001.

       Det ligger i sakens natur at denne omleggingen vil medføre større eller mindre endringer i behovet for finansiering av NVEs virksomhet, avhengig av formen og oppgavene det nye organet vil bli gitt, men under alle omstendigheter mindre. Dette medlem finner det underlig at driftsutgiftene til NVE foreslås økt med 18,7 mill. kroner i lys av dette, og at organet ennå ikke har funnet sin form. Dette medlem foreslår derfor at bevilgningene til denne posten legges på fjorårets nivå, og endelig gjøres opp ved det reviderte budsjettet for 2001 når flere detaljer for driften er på plass.

Tilskudd til utjevning av overføringstariffer

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer i sin helhet i likhet med i fjor. Dette tilskudd skal bidra til en reduksjon i overføringstariffene for sluttbrukere tilknyttet distribusjonsnettet i områder av landet med høyest overføringskostnader. Det viste seg ved innføringen av dette i budsjettet for 2000, at det krevdes 60 til 80 mill. kroner for å få til en eventuell utjevning av tariffene. Disse medlemmer vil heller ta til orde for en total gjennomgang av overføringstariffene jf partiets merknader i Energimeldingen for å få til et selvfinansierende utjevningssystem, alternativt et system der en betaler for den « veistrekning » en bruker i nettet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen foreslår å bevilge 10 mill. kroner for å redusere overføringstariffene for sluttbrukere tilknyttet distribusjonsnettet i områder av landet med høyest overføringskostnader. Ifølge budsjettproposisjonen vil til sammen 27.000 sluttbrukere omfattes av ordningen. Disse vil få en gjennomsnittlig reduksjon i strømregningen på om lag 370 kroner. Samtidig foreslår Regjeringen å øke forbruksavgiften på elektrisk kraft med 1,5 øre/kWh. I forliket mellom sentrum og Ap har det blitt ytterligere 1 øre i økt avgift. Dette kommer i tillegg til fjorårets økning på 2,5 øre/kWh. Den foreslåtte økningen vil innebære at en vanlig husholdning vil få en økning i strømregningen på ca 500 kroner. Regjeringens forslag vil føre til at det store flertall av husholdninger får høyere strømregning. Disse medlemmer viser til at Høyre går imot å øke forbruksavgiften på elektrisk kraft. Med Høyres opplegg er det derfor ikke behov for å videreføre subsidieordningen. Husholdninger som bor i strøk med høye overføringstariffer vil jevnt over komme bedre ut med Høyres forslag sammenlignet med Arbeiderpartiet og sentrumspartienes opplegg.

       Disse medlemmer foreslår med utgangspunkt i vedtatt ramme 12 - å redusere post 1 Driftsutgifter med 10 mill. kroner og post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer med 10 mill. kroner, slik at kap. 1820 bevilges med 294.525.000 kroner.

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti er positiv til at det er sett av midlar til å jevne ut skilnadene i overføringstariffane. Det er særs urimeleg at det er ca 2.500 kroner dyrare i året for ein sluttbrukar i Namsskogan enn ein i Oslo. Skal tariffane vere like er avsetnaden til Regjeringa for lita og må aukast.

       Denne medlemen foreslår å auke post 73 med 35 mill. kroner, og å redusere post 1 Driftsutgifter med 18,7 mill. kroner, slik at kap. 1820 bevilges med 330.825.000 kroner.

       Denne medlemen viser for øvrig til Sosialistisk Venstreparti sitt heilhetlige budsjettforslag og til B.innst.S.nr.9 (1999-2000).

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1.000 kr)

Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

       Det budsjetteres med 66,100 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning på 46,9 % i forhold til 2000.

Kap. 2490 NVE Anlegg

       Det foreslås bevilget 9.210 mill. kroner på dette kapitlet for 2001. Kapitlet er nyopprettet i 2001.

Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

       Det foreslås bevilget 287,200 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en reduksjon på 15,5 % i forhold til 2000.

       Post 72 ble i Stortinget 16. juni 2000 vedtatt redusert med 57 mill. kroner.

       Komiteen viser til Stortingets vedtak i forbindelse med behandling av St.meld. nr. 29 (1998-1999) Om energipolitikken, hvor Stortinget ba Regjeringen utarbeide en helhetlig strategi for bruk av naturgass i Norge. Komiteen viser til del III, kap. 7, Innenlands bruk av naturgass og til Nasjonal Transportplan kap. 7.4.1. om ferjer med naturgass som drivstoff. Utover dette vil komiteen be Regjeringen utarbeide en egen Stortingsmelding om helhetlig strategi for bruk av naturgass i Norge.

       Komiteen mener at Norsk Gassforum bør trekkes med i dette arbeidet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er positiv til ønsket om økt bruk av gass innenlands, og støtter derfor i prinsippet forslaget om et større pilotprosjekt i Bergensområdet.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at det arbeides med tilsvarende prosjekter flere steder i landet. Det er viktig å videreføre og realisere planlagte og nye prosjekter, som resulterer i økt bruk av gass innenlands.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at valg av framtidige prosjekter derfor må være avhengig av hvilke prosjekt som er først realiserbare og at likeverdige prosjekter behandles likt fra statens side.

       Komiteen viser også til at det innenlandske forbruket av gass er svært lite i forhold til gassen vi produserer. Naturgass er et miljøvennlig alternativ i forhold til mer forurensende energikilder som olje og kull. Det må derfor stimuleres til økt innenlandsk bruk av naturgass i systemer for vannbåren varme og i transportsektoren der dette lar seg gjøre, herunder ferjer. Komiteen viser til at dette for transportsektorens vedkommende vil innebære at det etableres et stabilt og forutsigbart marked for bruk av LNG, noe som bl.a er forutsetningen for å gjøre denne type investeringer økonomisk regningssvarende.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener det kan synes underlig at det ikke satses på å videreutvikle den satsingen som allerede er foretatt i Haugesundsområdet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til de mulighetene som eksisterer for bruk av naturgass på land. På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå at 70 mill. kroner av totalt 223 mill. kroner til dette formålet knyttes til bruk av naturgass på land.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, stiller seg positiv til arbeidet med omlegging av energiproduksjon og -bruk. Det er et stort behov for å frigjøre kraft, både av økonomiske og miljømessige grunner. Å erstatte energibehov med andre energikilder og/eller mer effektiv bruk av den kraften som allerede er produsert, er en av de billigste og mest rasjonelle måtene å gjøre dette på. Flertallet ønsker imidlertid økt satsing på flere områder, i lys av den lille mengden varmepumper i Norge sammenlignet med vårt naboland Sverige, som har de samme klimatiske forholdene. Flertallet ønsker derfor en økt satsing på varmepumper.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil peke på at med dagens priser og prisprognoser på elektrisk kraft, er det helt nødvendig at produksjonsstøtten til vindkraft vedvarer over en periode for at utbygger skal ta sjansen på investering. Flertallet mener at for at nasjonale målsetninger skal nås, må utbygger sikres en større grad av sikkerhet og forutsigbarhet for at produksjonsstøtten vedvarer over en viss tidsperiode.

       Flertallet viser til St.meld. nr. 29 (1999-2000) Om energipolitikken og Stortingets behandling av denne. Meldingen viser at energiforbruket i Norge øker og at vi i et normalår vil være avhengig av importert kraft. Veksten i kraftforbruket må reduseres. For å klare dette må ENØK-arbeidet styrkes og vi må utvikle og ta i bruk alternative energikilder. Flertallet viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene, der kapitlet økes med 60 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Dette medfører at det kan gis støtte til flere prosjekter i 2001.

       Flertallet viser til St.prp. nr. 19 (2000-2001) Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2000 m.m under Olje- og energidepartementet, der Regjeringen foreslår at eventuelle gjenværende bevilgninger over statsbudsjettet for 2001 vil bli overført til et energifond som Regjeringen vil legge frem forslag om for Stortinget i løpet av året.

       Flertallet vil peke på at man som en del av forliket har blitt enige om å skille ut 20 mill. kroner i midler til støtte til naturgass under kapittel 1825. Det opprettes derfor en ny budsjettpost Naturgass.

       Flertallet vil be Regjeringen om å øke taket for støtte til fjernvarmeprosjekter i tråd med økningen i bevilgningen, og at årsbegrensningen for støtte til fjernvarmeprosjekter fjernes, og vil understreke betydningen av å satse på fjernvarme som et system for å ta i bruk nye og mer miljøvennlige energikilder.

       Flertallet viser til at budsjettavtalen innebærer en økt el-avgift på 2,5 øre i forhold til inneværende år. El-avgift er et av flere virkemidler for å redusere kraftforbruket, men det ligger også store potensialer i ulike ENØK-tiltak. Potensialet er også stort ved å ta i bruk spillvarme til fjernvarmeanlegg. Det er derfor viktig med gode støtteordninger og at avgiftsinnretninger stimulerer til bygging av slike anlegg. Større nybygg må inkludere systemer for vannbåren varme.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at utover å gi tilskudd til konkrete prosjekter må det statlige ENØK-arbeidet organiseres på en mer fremtidsrettet måte som i sterkere grad målretter tiltakene i tråd med de politiske prioriteringer.

       Komiteen har merket seg innspill til komiteen om at effektiviteten av de offentlige midlene til omlegging av energibruken ikke gir resultater i form av lavere energibruk i et omfang som står i forhold til de midlene som anvendes. En årsak som anføres er at de fleste statlige midler benyttes til sentralt utviklede prosjekter og programmer som ikke klarer å engasjere de mange aktører i byggenæringen og i eiendomsbransjen, som daglig fatter beslutninger av vidtrekkende betydning for energibruken i norske yrkesbygg.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, har merket seg høringsuttalelser og forslag som er fremmet av Stiftelsen Vekst. De går ut på at en del av de statlige ENØK-midler bør gå til støtte av prosjektforslag som fremmes nedenfra av markedsaktører. Flertallet vil be departementet om å vurdere en slik modell.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at Regjeringen varsler at de vil komme tilbake med en sak om oppretting av et nytt organ som skal ivareta målsettingene om omleggingen av energisektoren. Dette flertallet vil ta stilling til oppretting av og oppgaver til et nytt ENØK-organ når denne saken fremmes for Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har merket seg at Regjeringen foreslår å opprette et eget ENØK-organ, og at den vil legge frem en egen sak om dette for Stortinget. Etter disse medlemmers oppfatning vil det være et viktig bidrag til å bedre ENØK-arbeidet i framtiden.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil minne om at organet både i energimeldingen (jf. St.meld. nr. 29 (1998-1999)) og i innstillingen fra komiteen ( Innst.S.nr.122 (1999-2000)) omtales med tanke på satsing på nye fornybare energikilder og energiøkonomisering. Det er derimot ikke uttalt at det skal gis støtte til gassprosjekter innenfor rammen på 5 mrd. kroner over 10 år.

       Disse medlemmer vil presisere at gass ikke er en fornybar energikilde, og derfor ikke bør finansieres under tilskuddsposten til denne.

       Disse medlemmer mener det nye organets hovedoppgave bør være satsing på nye fornybare energikilder. Disse medlemmer vil peke på at bygging av infrastruktur for gass skjer i direkte konkurranse med utbygging av fjern- og nærvarmenett. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av å ha overordnede miljøpolitiske mål for organet som sikrer at man ikke får en parallellsatsing der fossile energikilder favoriseres. Disse medlemmer vil minne om at bygging av infrastruktur for gass er svært kapitalkrevende og mener derfor det må sikres at en eventuell satsing ikke skjer på bekostning av mer miljøvennlige løsninger.

       Disse medlemmer mener at valg av naturgassprosjekter derfor må være avhengig av hvilke prosjekter som er først realiserbare etter mengden av reduksjon av klimagassutslipp, og at likeverdige prosjekter behandles likt fra statens side.

       Disse medlemmer mener at det er ugunstig om satsingen på økt gassbruk innenlands blir en del av arbeidet til det nye organet, fordi det over tid kan ta store ressurser fra arbeidet med energiøkonomisering. Disse medlemmer ønsker derfor disse midlene avsatt under en egen post, og organisert i et eget organ. Dette vil skille mellom effektivisering av elektrisitetsbruk (ENØK) og omlegging av energibruk fra elektrisitet til varme produsert ved hjelp av gass, og synliggjøre hvor de billigste, mest miljømessige og effektive innsparingene ligger.

       Disse medlemmer ønsker at det skal etableres et nasjonalt senter for gass, og finner det naturlig at dette lokaliseres til Haugesundsområdet. Det utarbeides egen sak om dette, og disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Det etableres et eget nasjonalt senter for landbasert bruk av gass i Haugesundsområdet. »

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til merknad i innstillinga til Energimeldinga ( Innst.S.nr.122 (1999-2000) der det heiter følgjande:

       Flertallet vil vise til at forskningsmiljøet og norsk industri har bidratt aktivt til å følge opp vedtaket og at SINTEF Energiforskning, Institutt for energiteknikk og NTNU har etablert et femårig forskningsprogram for vindkraft.

       Flertallet forutsetter at Regjeringen bevilger de nødvendige midler slik at senteret på Valsneset kan etableres i 2001.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det under post 21 foreslås en økning på 4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2000. Det foreslås totalt en bevilgning på 62 mill. kroner for 2001, og dette skal dekke bl.a opprettelsen av et nytt statlig organ utenfor Oslo, som skal forvalte midlene og tiltakene rettet mot omlegging av energibruk og energiproduksjon. Disse medlemmer vil gå imot opprettelsen av et slikt nytt statlig organ, da hele hensikten med dette organ etter disse medlemmers mening er helt unødvendig. Disse medlemmer mener vi må ha fri konkurranse mellom de forskjellige energikilder, da dette sikrer et fritt marked som kommer forbrukerne til gode. Posten kuttes på bakgrunn av dette med 42 mill. kroner, og de resterende 20 mill. kroner benyttes til avvikling av igangsatte tiltak, samt opplysningsvirksomhet.

       Disse medlemmer har merket seg at post 72 Tilskudd i sin helhet går til investeringsstøtte til varmeanlegg og vindkraftanlegg, samt tilskudd til effektiv bruk av energi i bygningssektoren og industrien. Disse medlemmer vil ikke bruke skattebetalernes penger på å subsidiere noen former for energiproduksjon til fordel for andre, men stimulere til fri konkurranse mellom de forskjellige former for energi. Disse medlemmer mener det er galt at en energistormakt som Norge, med en total energiproduksjon på nærmere 3.000 TWH, skal bruke penger på energiproduksjon som ikke kan stå på egne ben økonomisk. Post 72 Tilskudd reduseres derfor med 183 mill. kroner, og de resterende 40 mill. går til avvikling av igangsatte tiltak.

       Disse medlemmer kutter post 73 Produksjonsstøtte til vindkraft i sin helhet, da vi skal ha fri konkurranse mellom energikilder uten støttetiltak fra det offentlige.

       Disse medlemmer forslår at kap. 1825 bevilges med 60.000.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at det ikke er bevilgningsnivå, men resultater, som må være suksesskriteriet både når det gjelder målet om å begrense energibruken og målet om å fremme økt produksjon av ny fornybar energi. Disse medlemmer er i tvil om resultatene i dag står i forhold til bevilgningsnivå. Disse medlemmer mener at det er et krav at den varslede omleggingen fra Regjeringens side innebærer en avbyråkratisering og mer markedsorientert virkemiddelbruk. Disse medlemmer mener at bevilgningene i større grad må tilgodese prosjekter med større potensial. Det bør være en omlegging til mer markedsorienterte ENØK-virksomheter, gjennom at en del av midlene knyttes til prosjekter som fremmes nedenfra av markedsaktører.

       Disse medlemmer vil gå imot forslaget om produksjonsstøtte til vindmøller. Disse medlemmer foreslår - med utgangspunkt i vedtatt ramme 12 - å redusere post 73 Produksjonsstøtte til vindkraft med 2,2 mill. kroner, slik at kap. 1825 bevilges med 285.200.000 kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å redusere elektrisitetsbruken i tillegg til utslippene av drivhusgasser i Norge og andre land, og ønsker dermed å styrke utviklingen og bruken av fornybare energiformer, med det formål å vri energikildene i en mer miljømessig retning. Videre er dette medlem opptatt av det store potensialet som ligger i fornybare energiformer, og nødvendigheten av å legge om energiproduksjonen og energibruken til mer miljøvennlige varianter.

       Dette medlem noterer seg også utviklingen i de internasjonale klimaforhandlingene, hvor det arbeides hektisk med å finne frem til ordninger der handel med kvoter vil kunne finne sted mellom partene til klimakonvensjonen.

       Dette medlem presiserer at de land som har klart å redusere sine utslipp av drivhusgasser mest i forhold til basisåret, vil ha mest å tjene på ordningen når et handelsregime er på plass. Og fordi Norge, i motsetning til sine naboland som i stor grad benytter fossile kilder, produserer sin elektrisitet nesten utelukkende ved hjelp av fornybare energiformer som vannkraft, vil vi også ha mest å tjene på å redusere vår elektrisitetsbruk. Og den billigste måten å redusere det totale elektrisitetsnivået er å redusere forbruket gjennom mer effektiv bruk av det som allerede er produsert. Lavere totalbruk av elektrisitet vil også gjøre Norge mindre sårbart i perioder med lite nedbør.

       I lys av de store utfordringene for å legge om produksjon og effektivisere bruk av elektrisitet, foreslår derfor dette medlem å øke tilskuddet med 272,700 mill. kroner.

       Dette medlem stiller seg positiv til en liten satsing på innenlands bruk av gass, jf forslag om eget senter for landbasert bruk av gass i Haugesundsområdet. Dette medlem ønsker å bevilge 10 mill. kroner til en slik satsing, slik at kap. 1825 bevilges med 569,900 mill. kroner.

Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1.000 kr)

Kap. 4829 Konsesjonsavgiftsfondet

       Det budsjetteres med 116,900 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning på 3,0 % i forhold til 2000.

       Post 50 ble i Stortinget 16. juni 2000 vedtatt økt med 171,1 mill. kroner.

Kap. 1830 Energiforskning

       Det foreslås bevilget 202,700 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning på 3,2 % i forhold til 2000.

       Post 21 ble i Stortinget 16. juni 2000 vedtatt økt med 3,1 mill. kroner, post 50 ble vedtatt redusert med 5,8 mill. kroner og post 70 ble vedtatt økt med 800.000 kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at de foreslåtte midlene for dette budsjettkapitlet er tilsvarende det salderte budsjettet for 2000, inkludert prisstigningen. Flertallet har videre merket seg at det vises til forskning i skjæringsfeltet miljø og energi som ett av fire prioriterte områder som beskrevet i St.meld. nr. 39 (1998-1999) Forskning ved et tidsskille, samt behovet for forsert utvikling av CO₂ -fri gasskraftteknologi som beskrevet i St.meld. nr. 29 (1998-1999) Om energipolitikken.

       Flertallet viser til at det er store utfordringer på energifronten. I budsjettforslaget pekes det på hvordan verdien av den norske oljeformuen er avhengig av en økt utvinningsgrad for både olje og gass, til et nivå som ligger i overkant av hva tilgjengelig teknologi muliggjør i dag. Videre pekes det på hvordan kompetanse som er utviklet over mange år kan forvitre ved manglende oppgaver og utviklingsmuligheter. Samtidig kreves det ny teknologi for både anvendelse av fossile brennstoffer og for produksjon av energi, som varme og elektrisitet. Dette er noe oljeselskaper og forskningssentra over hele verden forsker på, og som det investeres store midler i utviklingen av. Eksempler på dette er brenselceller. Disse omdanner energi fra brennstoff til elektrisitet langt mer effektivt enn den konvensjonelle forbrenningsmotoren, og kan dermed anvende ikke-fossile brennstoffer til langt flere formål enn i dag.

       Flertallet er av den oppfatning at dette er en utvikling Norge bør være en selvfølgelig del av. Den foreslåtte satsingen er positiv, men flertallet ønsker å styrke innsatsen i forhold til Regjeringens forslag. Ikke minst gjelder dette satsing på CO₂ -frie gasskraftverk, som er et område der Norge har særlige fordeler fremfor andre land.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtalen mellom Regjeringen og sentrumspartiene og omtale av denne i B.innst.S.nr.I (2000-2001). Dette flertallet foreslår i tråd med denne å redusere post 21 Spesielle driftsutgifter med 0,5 mill. kroner og å redusere post 50 Norges Forskningsråd med 2 mill. kroner, slik at kap. 1830 bevilges med 200.200.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kutter post 21 Spesielle driftsutgifter med 4 mill. kroner, da de resterende 7,8 mill. kroner etter disse medlemmers mening er tilstrekkelig for å videreføre de målrettede oppgaver. Det tas sikte på å avvikle museumsprosjektet.

       Disse medlemmer foreslår et kutt i budsjettforslaget under post 50 på 40 mill. kroner av i alt 182,7 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at de resterende midler på 142,7 mill. kroner benyttes til forskning som har allmennyttig verdi for samfunnet.

       Disse medlemmer foreslår å kutte post 70 Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak med 3 mill. kroner, da hovedmålet med dette er å bidra til en effektiv reduksjon av energiforbruket og utvikling av ny fornybar energi og energiteknologi. Fremskrittspartiet tar avstand fra den myte som er skapt om at vi sløser så mye med energi i Norge.

       Disse medlemmer foreslår at kap. 1830 bevilges med 155.700.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til de ambisjonene Norge har som energinasjon, som blant annet er slått fast ved behandlingen av St.meld. nr. 29 (1998-1999) om energipolitikken. En utvikling av energinasjonen Norge krever en betydelig satsing på energiforskning. Disse medlemmer vil i tråd med dette - med utgangspunkt i vedtatt ramme - øke post 50 Norges forskningsråd med 35 mill. kroner, slik at kap. 1830 bevilges med 237.700.000 kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at satsingen på forskning innen energisektoren skal føre til kompetanseheving innen fornybare energiformer så vel som bedret teknologi innen for eksempel petroleumssektoren.

       Dette er viktig av to grunner: For det første er det bred politisk enighet om at energiproduksjonen må gjøres mindre avhengig av fossile brennstoffer, og det krever kommersiell tilgang på ny og alternativ energiteknologi. For det andre vil slik teknologi kunne komme til å spille en meget viktig rolle for bedrifter i en fremtid der miljøvennlig og fornybar energi er en etterspurt vare, og flere nasjoner vil konkurrere om å erobre dette markedet.

       Dette medlem vil ikke at norsk industri skal stå utenfor når denne kaken skal lages og deles, og ønsker derfor en storstilet satsing på slik forskning allerede nå. Dette vil gi norsk industri både eierskap og kompetanse på produksjonen av fornybar energiteknologi når dette globale markedet tar av på alvor. Dette medlem ønsker derfor å øke kap. 1830 Energiforskning med 150 mill. kroner, og følge opp en slik satsing i årene fremover. Dette medlem foreslår - med utgangspunkt i vedtatt ramme 12 - å øke post 50 Norges forskningsråd med 150 mill. kroner, slik at kap. 1830 bevilges med 352.700.000 kroner.

Kap. 1830 Energiforskning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1.000 kr)

Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

       Det foreslås bevilget 16.870 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en reduksjon på 17,0 % i forhold til 2000.

       Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er post 30 økt med 2.200 mill. kroner og post 50 er redusert med 8 mill. kroner.

       Komiteen har merket seg en fortsatt reduksjon i investeringsnivået på sokkelen. SDØEs andel av investeringene forventes for 2001 å bli 16.200 mill. kroner. Dette er en reduksjon i investeringer på i alt 5.700 mill. kroner i forhold til revidert budsjett for 2000. De største prosjektene vedtatt utbygd i 2001 er Gullfaks (inkl. Satelitter), Troll Olje, Heidrun Oseberg Unit og Åsgard.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at grensen for investeringsnivået i petroleumssektoren for hvilke prosjekt som må godkjennes av Stortinget, ikke har vært endret siden 1993. Flertallet slutter seg til Regjeringens vurdering om å heve grensen for investeringsnivå for prosjekter til 10 mrd. kroner, og vil støtte forslaget om å heve grensen fra 5 til 10 mrd. kroner for hvilke prosjekter som kan godkjennes av Kongen i statsråd.

       Flertallet viser til at Regjeringen årlig vil legge frem en redegjørelse for Stortinget om kostnads- og lønnsomhetsutviklingen for de enkelte prosjekter. Dette vil gi Stortinget en god oversikt og mulighet for å følge de enkelte prosjekter nærmere.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til forslaget om å endre øvre grense for utbyggingsprosjekter, som skal godkjennes i Stortinget, til å utgjøre samlede investeringer på 10 mrd. kroner, jf IV 2. Disse medlemmer støtter ikke dette forslaget, og mener øvre grense fortsatt skal være samlede investeringer på 5 mrd. kroner.

       Disse medlemmer foreslår:

       Stortinget samtykker i at Kongen i 2001 kan godkjenne prosjekter på norsk kontinentalsokkel under følgende forutsetninger:

Kap. 2441 Petroleumsrettet teknologiutvikling

       Det foreslås bevilget 50,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en reduksjon på 28,6 % i forhold til 2000.

       Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 ble post 50 redusert med 20 mill. kroner.

       Komiteen har merket seg at interessen for Demo 2000 har vært betydelig og de offentlige midlene har utløst sterke multiplikatoreffekter i næringen. Bevilgningen i 1999 og 2000 har realisert pilotprosjekter for 600-800 mill. kroner i et spleiselag mellom myndighetene, oljeselskapene og leverandørindustrien.

       Komiteen har merket seg at post 50 er redusert med 20 mill. kroner i forhold til budsjett for 2000, men i samsvar med bevilgningene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at staten må satse videre på Demo 2000. Prosjektet har eksempelvis ført til at norske leverandører har opparbeidet 2-3 års forsprang innen undervannssystemer. Innenfor lett brønnintervensjon har igangsatte prosjekter et antatt potensial til å halvere kostnadene. Dette viser at også for staten som den største aktøren på norsk sokkel, er dette arbeidet av stor betydning. Disse medlemmer vil i tråd med dette - innenfor vedtatte ramme - øke post 50 med 50 mill. kroner, slik at kap. 2441 bevilges med 100 mill. kroner.

Kap. 2441 Petroleumsrettet teknologiutvikling: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1.000 kr)

Kap. 2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen

       Det foreslås bevilget 150.000 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning på 36,4 % i forhold til 2000.

       Komiteen viser til at Regjeringen i tråd med OSPAR-konvensjonen legger opp til å beslutte fjerning av undervannsinstallasjoner, flytende stålinstallasjoner, små faste stålinstallasjoner samt øverste del av store faste stålinstallasjoner og plattformdekk på betonginstallasjoner uten at sakene legges frem for Stortinget.

       Komiteen er enig i dette, men vil understreke viktigheten av at beslutning om disponeringsløsning for betonginstallasjoner og nederste del av store faste stålinstallasjoner forelegges Stortinget som forutsatt.

Kap. 4860 Statsforetak under Olje- og energidepartementet (Høie)

       Det budsjetteres med 80,.000 mill. kroner på post 80 under dette kapitlet for 2001, som er en reduksjon på 11,1 % i forhold til 2000.

       I alt budsjetteres det for 2001 med 905,200 mill. kroner under kap. 4860, post 90 Avdrag Statnett, og post 91 Avdrag Statkraft, behandles imidlertid av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

       Komiteen viser til at Regjeringen signaliserer gjennom budsjettframlegget at man i løpet av 2001 vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av Statnetts rolle.

       Komiteen vil imidlertid allerede nå presisere at Statnett skal utøve sin virksomhet på en nøytral og uavhengig måte i forhold til aktørene og deres ulike interesser i kraftmarkedet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, mener likevel at Brukerrådet ikke bør delta i styremøter hvor strategier i tilknytning til forhandlingsposisjoner om blant annet andre selskapers kjøp og salg av nettanlegg drøftes.

       Flertallet ber om at det utarbeides et mer presist mandat for Brukerrådets virksomhet, der rådet fortsatt gis tilstrekkelig innsyn og muligheter til å fremføre sitt syn overfor Statnetts styre i alle saker som har med monopolvirksomheten å gjøre, men der muligheten til å skaffe seg informasjon av strategisk karakter begrenses.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Statkraft ønsker å delta aktivt i restruktureringen av kraftnæringen, og at det planlegges nye investeringer på om lag 50 mrd. kroner frem til og med 2007. Statkraft mener videre at gjennomføringen av foretakets investeringsplan forutsetter tilførsel av egenkapital og utvidelse av låne- og garantirammen. Disse medlemmer vil advare mot en utvikling innenfor kraftnæringen som gir Statkraft en dominerende stilling, som nærmer seg et reelt monopol. Disse medlemmer mener at det også burde vært foretatt en gjennomgang av konsesjonsreglene for kraftsektoren med sikte på en oppmykning, slik at andre norske og utenlandske aktører kan delta i restruktureringen av norsk kraftnæring.

       Disse medlemmer mener på den annen side at Statkraft SF bør få økt finansiell og kommersiell frihet. Dette er nødvendig for å sikre at selskapet skal kunne delta i et marked med økende internasjonal konkurranse. Disse medlemmer mener at dette best kan sikres ved at Statkraft omgjøres til et aksjeselskap og at det åpnes for privat kapital.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at Statkraft SF kan omgjøres til aksjeselskap og åpnes for privat kapital. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer i tillegg følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en delprivatisering og børsnotering av Statoil. »

Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

       Det budsjetteres med 104.700.000 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en økning på 53,5 % i forhold til 2000.

       Ved Stortingets vedtak av 16. juni 2000 er post 24 økt med 30.500 mill. kroner, post 30 redusert med 400 mill. kroner og post 80 økt med 300 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis helhetlige budsjettforslag og til B.innst.S.nr.9 (1999-2000).

       Dette medlem ønsker å redusere lete- og feltutviklingsaktiviteten med 400 mill. kroner. Dette innebærer at kap. 5440 bokføres med 104.300.000.000 kroner.

Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1.000 kr)

Kap. 5490 NVE Anlegg

       Det budsjetteres med 5,410 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er et nyopprettet kapittel for 2001.

Kap. 5608 Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet

       Det budsjetteres med 261 mill. kroner på dette kapitlet for 2001, som er en reduksjon på 18,2 % i forhold til 2000.