B.innst.S.nr.1 (2001-2002)
Innstilling fra finanskomiteen om skatte-, avgifts- og tollvedtak for 2002, endring av Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2001, endring av trygdevedtaket for 2001, rammetilskudd til kommunesektoren mv. for 2002, tilfeldige utgifter og inntekter i statsbudsjettet for 2002 og statsbudsjettets kapitler som gjelder utbytte mv. for 2002

7. Rammeområde 24

7.1 Avkastningskrav og utbyttepolitikk mv.

Sammendrag fra Gul bok

       Statens samlede inntekter fra utbytte er budsjettert til 9.394 mill. kroner for 2002. Dette er en reduksjon i forhold til anslag på regnskap for 2001 på 712 mill. kroner. Reduksjonen skyldes blant annet at det er budsjettert med redusert utbytte fra Statoil som en følge av at statens eierandel er redusert. Videre er det budsjettert med en vesentlig reduksjon i utbytte fra Statnett og avkastning på kapital i Statens bankinvesteringsfond. Det forventes imidlertid en økning i utbytte fra Statkraft. I forhold til det som følger av den fastsatte utbyttepolitikken på 50 % av årsresultatet, økes utbyttet med 250 mill. kroner for Statkraft og 20 mill. kroner for Statnett. Tabellen under viser budsjetteringen av utbytte fra de enkelte selskapene. Det vises for øvrig til nærmere omtale i de enkelte departementers budsjettproposisjoner.

       Det vises til avsnitt 7.7.1 i Gul bok for nærmere omtale av hovedlinjer for statens eierstyring ved bruk av avkastningskrav, utbyttepolitikk mv.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at det er viktig med et mest mulig profesjonelt statlig eierskap som over tid kan bidra til å styrke næringslivet. Flertallet slutter seg derfor til Regjeringens mål om å gå kritisk gjennom omfanget og organiseringen av alt statlig eierskap og understreker at det er viktig med en gjennomgang av eierskapspolitikken. Flertallet understreker at for selskaper der staten fortsatt er en betydelig eier må det legges opp et klart skille mellom statens rolle som eier og som myndighetsutøver.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, peker videre på Regjeringens forslag om å flytte eierskapet av flere statlige selskaper til Nærings- og handelsdepartementet og slutter seg til forslaget. Flertallet peker også på Regjeringens forslag om å utvide fullmaktene til å endre statens eierandeler i de selskaper som ligger under Nærings- og handelsdepartementet og slutter seg til dette. Flertallet fremholder videre at endringer må bygge på forretningsmessige vurderinger, generell markedsutvikling, utvikling i børskurser og de strategiske forhold i hvert enkelt selskap. Flertallet vil videre peke på at statens investerte kapital må gjøres til gjenstand for en risikovurdering og være gjenstand for et avkastningskrav som sikrer at selskapet forvalter statens kapital på en måte som tar hensyn til statens behov for midler til andre prioriterte områder.

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil peike på at forslag om å auke utbyttet frå statlege selskap for å saldere auka utgifter på statsbudsjettet, ikkje er ein god politikk. Fleirtalet vil understreke at dette vil gjere det vanskeleg å få til ein seriøs, langsiktig drift av offentleg eigde verksemder. Særleg alvorleg vert det når det omfattar selskap som er inne i ein omstrukturering.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet mener det er betenkelig at så mange og store eierandeler og selskaper flyttes over til Nærings- og handelsdepartementet før den nødvendige avklaring om forvaltningen av det framtidige statlige eierskapet har funnet sted. Disse medlemmer mener det må vurderes å samle eierandeler i virksomheter som i hovedsak har et kommersielt formål i et eiendomsselskap med eget styre og administrasjon. Disse medlemmer kan ikke se det er åpenbart at et evt. slikt selskap skal rapportere til NHD.

7.2 Regjeringens forslag til bevilgninger

       Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 24 (90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet).

7.3 Kommunalbanken AS

7.3.1 Garantiprovisjon, kap. 5316 post 70

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kommunal- og regionaldepartementet

       Kommunalbanken har siden 1996 betalt garantiprovisjon til staten av bankens innlån. Etter omdanningen betaler Kommunalbanken AS bare garantiprovisjon på lån opptatt før omdanningen 1. november 1999. Innbetaling av garantiprovisjon skjer etterskuddsvis. Med en sats på garantiprovisjonen i 2001 på 0,1 %, er det anslått at det vil bli innbetalt 16,8 mill. kroner i garantiprovisjon i 2002, jf forslag til vedtak VIII i Gul bok under Kommunal- og regionaldepartementet.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til sats for garantiprovisjon fra Kommunalbanken i 2001, jf forslag til vedtak II under rammeområde 24. Komiteen slutter seg videre til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5316 post 70 på 16,8 mill. kroner.

7.3.2 Aksjeutbytte, kap. 5616 post 81

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kommunal- og regionaldepartementet

       Aksjeutbytte som Kommunalbanken AS skal betale til staten i 2002 blir fastsatt med utgangspunkt i avkastningskrav og utbyttepolitikk som er omtalt nærmere i proposisjonen. Utbytte betales etterskuddsvis, det vil si på basis av bankens regnskap for 2001. Det budsjetteres med aksjeutbytte på 29,2 mill. kroner i 2002.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5616 post 81 på 29,2 mill. kroner.

7.4 Innskuddskapital i Posten Norge BA, kap. 5618 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Samferdselsdepartementet

       Det har vært lagt til grunn at det skal utbetales et utbytte på 30 % av selskapets overskudd etter skatt. Forslaget til utbytte for 2002 (for driftsåret 2001) er basert på gjeldende utbyttepolitikk for Posten Norge BA. Endelig utbytte vil bli fastsatt av selskapets generalforsamling.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

       Hittil i 2001 har Posten levert gode resultater ikke minst som følge av eiendomssalg, som indikerer at det kan bli grunnlag for økt statlig utbytte fra selskapet. Endelig utbytte vil bli fastsatt av generalforsamlingen i selskapet. Utbyttet i Posten Norge BA foreslås satt til 224 mill. kroner, mot tidligere foreslått 124 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil gå imot Samarbeidsregjeringa sitt forslag om auka utbytte frå Posten Norge BA. Desse medlemene vil fastsetje eit utbytte for Posten Norge BA på 124 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til justeringen av Regjeringens budsjett omtalt i B.innst.S.nr.I (2001-2002) og foreslår en bevilgning for Posten Norge BA på 300 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet viser til økte overskudd i Posten Norge BA og foreslår et utbytte på 100 mill. kroner ut over regjeringen Stoltenbergs forslag på 124 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at det er betydelig lavere enn det utbytte som regjeringspartiene foreslår.

7.5 Renter og utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, kap. 5620

7.5.1 Renter, risikolåneordningen (post 81) og renter, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen (post 86)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Nærings- og handelsdepartementet

       SND kan foreta innlån fra statskassa til valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer renten på statspapirer med tilsvarende løpetid for å finansiere sine utlån. Statens renteinntekter fra innlån knyttet til risikolåneordningen er anslått til 180 mill. kroner, mens renteinntektene på innlån som finansierer SNDs grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen, foreslås budsjettert med 735 mill. kroner i 2002. Begge anslagene er noe høyere enn de tilsvarende for 2001. Dette skyldes høyere anslåtte rentesatser i 2002 enn det som er lagt til grunn for 2001. Anslagene er usikre, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendringer i forbindelse med revidert budsjett våren 2002 eller ved endring av budsjettet høsten 2002.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Post 86

       Det vises til omtale av lavrisikoordningen og SNDs innlånsbehov knyttet til ordningen under kap. 2420 post 92. Forslaget om å redusere lånerammen for ordningen med 1 mrd. kroner vil innebære at utestående låneportefølje blir noe redusert i løpet av 2002. På dette grunnlag foreslås renteinntektene fra ordningen redusert med 35 mill. kroner, fra 735 til 700 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, foreslår at det bevilges 180 mill. kroner under post 81 og 717,5 mill. kroner under post 86.

       Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går imot Regjeringa sitt forslag om reduksjon på 1 mrd. kroner i SND si låneramme, og dermed reduksjon på renteinntekter på 35 mill. kroner.

       Desse medlemene ynskjer ei god blanding av næringstypar over hele landet. Å legge til rette for etablering av små- og mellomstore verksemder i utkantstrøk er avgjerande for å få til ei slik utvikling. Vidare er desse medlemene opptekne av at staten skal føre ein politikk som medverkar til utvikling der trongen er størst. Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond (SND) er sentrale i arbeidet for innovasjon og nyskaping i distrikta, og desse medlemene er difor svært kritiske til samarbeidsregjeringa sitt forslag om ytterlegare reduksjonar i SND sine rammer. Desse medlemene vil peike på at dette vil redusere SND sitt høve til å sikre arbeidsplassar i distrikta og til å kunne legge til rette for, og medverke til, verdiskaping i distrikta.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at samarbeidspartiene i sitt justerte budsjettforslag foreslår å øke lavrisikolåneordningen i SND med 500 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002).

       Komiteens medlemmer fra Kystpartiet slutter seg til Regjeringen forslag om å bevilge 180 mill. kroner under post 81 og 700 mill. kroner under post 86.

7.5.2 Utbytte, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen (post 83)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Nærings- og handelsdepartementet

       Det alt vesentlige av SNDs innskuddskapital er knyttet til grunnfinansieringsordningen. Innskuddskapitalen utgjør ca 629,8 mill. kroner. SND skal betale utbytte til staten på denne kapitalen. Utbyttet av grunnfinansieringsordningen er fastsatt til 75 % av årsresultatet, begrenset oppad til statens gjennomsnittlige innlånsrente i løpet av året multiplisert med innskuddskapitalen. Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på 5-års statsobligasjoner. For regnskapsåret 2000 betalte SND et utbytte til staten på 39 mill. kroner i 2001, som er maksimalt utbytte som staten kan ta etter gjeldende retningslinjer. Statens utbytte i 2002 for regnskapsåret 2001 foreslås satt til 30 mill. kroner. Dette er et anslag basert på forventet årsresultat. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett 2002.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

       Det vises til omtale av lavrisikolåneordningen og SNDs innlånsbehov knyttet til ordningen under kap. 2420 post 92. Forslaget om å redusere lånerammen for ordningen med 1 mrd. kroner vil innebære at utestående låneportefølje og forventet overskudd under ordningen blir noe redusert i løpet av 2002. På dette grunnlag foreslås utbyttet for ordningen redusert med 2,5 mill. kroner, fra 30 til 27,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, foreslår at det bevilges 28.750.000 kroner under post 83.

       Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet går imot Regjeringa sitt forslag om reduksjon i utbyttet for ordninga med 2,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at samarbeidspartiene i sitt justerte budsjettforslag foreslår å øke lavrisikolåneordningen i SND med 500 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002).

       Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil vise til merknad under kap. 7.5.1.

7.5.3 Utbytte fra SND Invest AS (post 84)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Nærings- og handelsdepartementet

       SND Invest hadde pr. 31. desember 2000 en aksjekapital på 1.810 mill. kroner og en forvaltningskapital på om lag 2,6 mrd. kroner. Styret har vedtatt at SND Invest skal ha en likviditetsreserve som utgjør minst 20 % av forvaltningskapitalen, dvs. minst 500 mill. kroner. Ved utgangen av 2000 var denne reserven på 1.180 mill. kroner. Likviditetsreserven har som formål å gjøre selskapet i stand til å gjennomføre nye investeringer og følge opp investeringer i eksisterende bedrifter selv om det skulle oppstå en kortsiktig nedgang i aksjemarkedet.

       Utbyttet til staten fra SND Invest er fastsatt til 75 % av årsresultatet, begrenset oppad til grunnkapitalen multiplisert med statens gjennomsnittlige innlånsrente i løpet av året. For regnskapsåret 2000 betalte SND Invest i 2001 et utbytte til staten på 112,2 mill. kroner. Statens utbytte i 2002 for regnskapsåret 2001 foreslås budsjettert med 90 mill. kroner. Dette er et anslag basert på forventet årsresultat. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett 2002.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 90 mill. kroner.

       Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil peike på at SND Invest i stor grad har fokusert på næringsutvikling i sentrale strøk. Desse medlemene ynskjer å selje ut delar av SND Invest si portefølgje, og reinvestere dette gjennom SND sine ordningar for risikokapital. Desse medlemene vil kome attende til dette.

7.5.4 Rentemargin, risikolåneordningen (post 85)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Nærings- og handelsdepartementet

       SNDs innlån for å finansiere utlån under risikolåneordningen følger renten på statspapirer med tilsvarende løpetid. SND skal normalt oppnå en positiv rentemargin. Innenfor denne marginen skal administrasjonsutgifter dekkes. Nettobeløpet, etter at administrasjonsutgiftene er dekket, skal tilbakeføres til statskassa. I 2001 er det inntektsført 13,3 mill. kroner i netto rentemargin for regnskapsåret 2000. Netto rentemargin for regnskapsåret 2001 foreslås budsjettert med 5 mill. kroner i statsbudsjettet for 2002. Dette er et anslag, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett 2002.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 5 mill. kroner.

7.6 Aksjer i SAS AB, kap. 5623 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Samferdselsdepartementet

       Den norske staten eier samme antall aksjer i SAS AB som den tidligere eide i SAS Norge ASA. For 2000 mottok staten i 2001 et utbytte fra SAS Norge ASA på 98,7 mill. kroner. SAS AB har pr. 8. august 2001 lagt frem resultat for første halvår 2001, og varsler der at årsresultatet kan ventes å bli på om lag samme nivå som i 2000. På denne bakgrunn har en valgt å legge til grunn et utbytte fra SAS AB i 2002 for 2001 i samsvar med utbyttet for 2000 fra SAS Norge ASA. Det understrekes at faktisk utbytte fra SAS AB vil bli fastsatt av selskapets generalforsamling.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

       Regjeringen legger til grunn at Nærings- og handelsdepartementet med virkning fra 1. januar 2002 skal overta ivaretagelsen av statens eieransvar i SAS AB fra Samferdselsdepartementet, jf omtale under kap. 1300 i tilleggsproposisjonen.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) er foreslått at Nærings- og handelsdepartementet skal overta aksjeposten i SAS AB og at bevilgningen derfor flyttes til kap. 5656 post 80. Komiteen viser derfor til merknader i punkt 7.11 nedenfor.

7.7 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as, kap. 5630 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Justis- og politidepartementet

       Det er besluttet en utbyttepolitikk for selskapet hvor utbyttet fastsettes til 80 % av årsoverskuddet. Ifølge prognose pr. 30. juni 2001 anslås årsoverskuddet til å bli om lag 6,3 mill. kroner. Dette gir et forventet utbytte for regnskapsåret 2001 på om lag 5 mill. kroner. Endelig vedtak om utbytte for 2001 blir truffet på ordinær generalforsamling i 2002.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norsk Eiendomsinformasjon AS er et statlig aksjeselskap, heleiet av Justisdepartementet, med formål å drive, forvalte og vedlikeholde Grunnboken. Disse medlemmer viser videre til at denne driftsoppgaven gir selskapet monopol på tjenesten, og ser ingen som helst grunn til at gebyrene publikum betaler for selskapets tjenester skal måtte inneholde monopolistisk profitt til staten i form av utbytte på 80 % av årsoverskuddet. Selskapet får heller prise sine tjenester lavere.

7.8 Aksjer i AS Vinmonopolet, kap. 5631

7.8.1 Statens overskuddsandel, post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Sosial- og helsedepartementet

       Det foreslås at statens andel av overskuddet som tas som inntekt under denne posten i 2002 - ved eget vedtak - fastsettes til 40 % av resultatet i 2001, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgift.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at statens andel av overskuddet i A/S Vinmonopolet skal være 40 % av resultatet i 2001, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgift, jf forslag til vedtak III under rammeområde 24.

       Komiteen slutter seg videre til Regjeringens forslag om at Statens andel av overskuddet fra 2001 er budsjettert til 33,1 mill. kroner.

7.8.2 Utbytte, post 81

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Sosial- og helsedepartementet

       AS Vinmonopolets aksjekapital utgjorde ved utgangen av 2000 kr 50.000. Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til 5 % av aksjekapitalen og utgjør kr 2.500.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5631 post 81.

7.9 Aksjer i selskap under Landbruksdepartementet, kap. 5651 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Landbruksdepartementet

Cermaq ASA

       Selskapet ble 1. juli 2001 ført over til Nærings- og handelsdepartementet. Utbytte fra selskapet er derfor budsjettert under Nærings- og handelsdepartementet.

Norsk Kornforedling A/S

       Aksjene som Cermaq ASA eier i selskapet (51,1 %) vil i løpet av høsten 2001 bli overført til staten ved Landbruksdepartementet. Selskapet står for foredling og prebasis av bedre kornsorter tilpasset norske og nordiske forhold. Det er igangsatt et arbeid for å utvikle Norsk Kornforedling til et bredere selskap som omfatter planteforedling av aktuelle planteslag i Norge.

Statens skogplanteskoler AS

       Begge datterselskapene, Sønsterud skogplanteskole AS og Reiersøl og Lyngdal skogplanteskoler AS, er solgt. Statens skogplanteskoler AS vil bli avviklet så raskt som mulig.

Veterniærmedisinsk oppdragssenter AS (VESO)

       VESO er en kunnskapsbedrift med faglig fundament i norske veterinærmedisinske og beslektede miljø.

       VESO er i dag et statsaksjeselskap. Stortinget har gitt departementet fullmakt til å selge inntil 66 % av aksjene i selskapet. Gjennom salget ønsker Landbruksdepartement å få inn langsiktige strategiske eiere som kan være med og vitalisere og utvikle selskapet videre. En legger opp til at aksjesalget blir gjennomført i to runder, der en i første runde selger 49 % av aksjene, jf St.prp. nr. 84 (2000-2001).

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at Nærings- og handelsdepartementet har overtatt aksjeposten i Cermaq ASA pr. 1. juli 2001 og at bevilgningen derfor er flyttet til kap. 5656 post 80. Komiteen viser derfor til merknader i punkt 7.11. Komiteen slutter seg videre til at det fra VESO budsjetteres med et utbytte på 0,75 mill. kroner i 2002.

7.10 Innskuddskapital i Statskog SF, kap. 5652 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Landbruksdepartementet

       Konsernet hadde i 2000 driftsinntekter på 221 mill. kroner og et driftsresultat på 11,4 mill. kroner. Årsresultatet etter finansposter og skatter viser et overskudd på 8,1 mill. kroner. Bokført totalkapital i konsernet pr. 31. desember 2000 var 264,6 mill. kroner og egenkapitalen utenom skogavgiftsfondet 189 mill. kroner. Forrenting av bokført egenkapital har i årene 1998-2000 vært henholdsvis 7,4 %, 9,0 % og 4,2 %. Utbyttet for 2000 er fastsatt til 6,1 mill. kroner.

       Departementet legger til grunn følgende avkastnings- og utbyttepolitikk for Statskog SF:

       For perioden 2001-2003 er avkastningskravet satt til 7 % av bokført egenkapital i konsernet. Utbyttet blir satt til 75 % av årsresultatet i konsernet inntil utbyttet tilsvarer statens innlånsrente multiplisert med konsernets gjennomsnittlige bokførte egenkapital. Utbyttepolitikken kan vurderes på nytt dersom eksterne forhold eller omstillinger i Statskog SF skulle kreve det.

       Det er budsjettert med et utbytte fra selskapet i 2002 på 8,5 mill. kroner. Endelig vedtak om utbytte blir gjort på ordinært foretaksmøte våren 2002.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 8,5 mill. kroner i 2002.

7.11 Aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning, kap. 5656 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Nærings- og handelsdepartementet

       Det budsjetteres med 1.586,5 mill. kroner i utbytte i 2002 på statens aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning. Beløpet omfatter forventet aksjeutbytte for regnskapsåret 2001 i Norsk Hydro ASA, Telenor ASA og Cermaq ASA.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

       Som følge av at Nærings- og handelsdepartementet overtar eierandelene i SAS AB, Statens Bankinvesteringsfond, Statkraft SF og SIVA fra 2002, foreslås at utbytte fra disse foretakene, totalt 3.428 mill. kroner, bevilget under kap. 5656 post 80.

       Oppsummert foreslås bevilgningen under kap. 5656 post 80 økt med 3.428 mill. kroner, fra 1.568,5 til 4.996,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at forslagene til utbytte fra SAS AB, Statens Bankinvesteringsfond og Statkraft SF fra 2002 er omtalt nærmere i hhv. punkt 7.6, 7.16, og 7.14.2.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til regjeringen Stoltenbergs omtale av utbyttepolitikken og til merknader i punkt 7.1. Disse medlemmer mener regjeringen Bondevik II fører en uforutsigbar utbyttepolitikk i forhold til Statskraft. En slik utbyttepolitikk hadde blitt ansett som uforsvarlig i de fleste private konkurranseutsatte virksomheter.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til justeringen av Regjeringens budsjett omtalt i B.innst.S.nr.I (2001-2002) og foreslår å øke utbyttet fra Statkraft SF med 190 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Disse medlemmer foreslår dermed en bevilgning under kap. 5656 post 80 på i alt 5.186,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at forutsetningene for utbyttet fra Statkraft er omtalt i svarbrev fra finansministeren på spørsmål fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe av 10. november 2001. Disse medlemmer legger til grunn at en økning i utbyttet fra Statkraft ut over regjeringen Stoltenbergs forslag kan forsvares, bl.a med bakgrunn i noe høyere overskudd og det forventede økte resultatanslaget grunnet kompensasjonen for stans av utbyggingene i Beiarn mv.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår på denne bakgrunn et utbytte fra Statkraft for 2002 på 2 417 mill. kroner, det er 667 mill. kroner mer enn regjeringen Stoltenbergs forslag.

       Disse medlemmer foreslår en bevilgning under kap. 5656 post 80 på 4.914 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning under kap. 5656 post 80 på 4.996,5 mill. kroner.

       Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under punkt 7.1, og går imot å auke utbytteprosenten ut over 50 % som Stortinget har vedtatt. Desse medlemene foreslår at utbyttet aukar til halvparten av auka anslag på selskapet sitt overskott, 125 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår på denne bakgrunn et utbytte fra Statkraft i 2002 på 2 015 mill. kroner, det er 265 mill. kroner mer enn regjeringen Stoltenbergs forslag.

       Dette medlem foreslår en bevilgning under kap. 5656 post 80 på 4.511,5 mill. kroner.

7.12 Renter og utbytte fra Entra Eiendom AS, kap. 5670

7.12.1 Renter av lån til Entra Eiendom AS, post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Arbeids- og administrasjonsdepartementet

       I forbindelse med etableringen av selskapet ble det gitt et statslån på vel 1,564 mrd. kroner. Lånet skal tilbakebetales innen 30. juni 2003.

       Anslaget for 2002 er beheftet med usikkerhet siden renten er basert på NIBOR, og låntaker kan tilbakebetale lånet før utløpet av avtalen.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 110 mill. kroner for 2002.

7.12.2 Utbytte fra Entra Eiendom AS, post 81

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Arbeids- og administrasjonsdepartementet

       Beløpet omfatter forventet aksjeutbytte for regnskapsåret 2001.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 80 mill. kroner for 2002.

7.13 Renter og utbytte fra BaneTele AS, kap. 5671

7.13.1 Renter, post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Samferdselsdepartementet

       Ved omdanningen av BaneTele til aksjeselskap 1. juni 2001 ble det samtidig gitt et statslån pålydende 196 mill. kroner (jf kap. 4350 post 91 Nedbetaling av lån til BaneTele AS) med ett års løpetid. Det ble ved stortingsbehandlingen av St.prp. nr. 80/Innst.S.nr.274 (2000-2001) forutsatt at lånet skulle gis til markedsbetingelser og det ble samtidig budsjettert med innbetalinger på 7,5 mill. kroner over denne posten i 2001. Beløpet er videreført i 2002.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 7,5 mill. kroner.

7.13.2 Utbytte, post 81

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Samferdselsdepartementet

       Regjeringen foreslår at det budsjetteres med 8 mill. kroner i utbytte fra BaneTele AS i 2002, jf nærmere omtale av avkastningskrav og utbyttepolitikk under andre saker. Utbyttebeløpet går til direkte fradrag på utestående beløp fra tilleggsbevilgningen til terminering av Telenoravtalen som forutsettes tilbakebetalt krone for krone, jf omtale i St.prp. nr. 27 (1998-1999). Etter den budsjetterte utbytteutbetalingen gjenstår 156,1 mill. kroner av denne tilleggsbevilgningen, se for øvrig omtale i St.prp. nr. 80 (2000-2001).

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 8 mill. kroner i 2002.

7.14 Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet, kap. 5680

7.14.1 Utbytte, Statnett SF, post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Olje- og energidepartementet

       Statnetts gjeldende utbyttepolitikk for regnskapsårene 1999 til 2002 er 50 % av årsresultatet etter skatt, jf St.prp. nr. 1 (1999-2000).

       Basert på siste resultatanslag for regnskapsåret 2001 tilsvarer dette et utbytte på 60 mill. kroner for 2002. For regnskapsåret 2001 økes utbyttet med 20 mill. kroner, i tillegg til den fastsatte utbyttepolitikken. Totalt utbytte for Statnett for regnskapsåret 2001 som utbetales i 2002 vil da utgjøre 80 mill. kroner, basert på siste resultatanslag. Det er betydelig usikkerhet knyttet til anslaget. Endelig vedtak om utbytte fastsettes i foretaksmøte våren 2002 basert på faktisk resultat for 2001. Eventuelle endringer av utbyttet vil bli presentert i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning i 2002 på 80 mill. kroner.

7.14.2 Utbytte, Statkraft SF, post 81

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Olje- og energidepartementet

       Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2000-2001) sluttet Stortinget seg til at langsiktig utbyttepolitikk for regnskapsårene 2001-2003 settes til 50 % av konsernets årsresultat etter skatt. Da Statkraft konsern etter hvert har oppnådd betydelige eierandeler i andre selskap, det vil si mellom 50 og 100 %, inkluderes disse selskapene i sin helhet inn i resultatregnskapet til Statkraft konsern. Dette medfører at Statkraft konsern sitt årsresultat inkluderer minoritetsandeler som eies av andre enn Statkraft. Disse minoritetsandelene trekkes derfor ut fra årsresultatet for å vise hva Statkrafts andel av konsernets årsresultat er. Statens utbytte fra Statkraft fastsettes ut fra Statkrafts andel av konsernets årsresultat. Basert på siste resultatanslag for regnskapsåret 2001 tilsvarer dette et utbytte på 1.500 mill. kroner. For regnskapsåret 2001 økes utbytte med 250 mill. kroner, i tillegg til den fastsatte utbyttepolitikken. Totalt utbytte for Statkraft for regnskapsåret 2001 som utbetales i 2002 vil da utgjøre 1.750 mill. kroner, basert på siste resultatanslag. Det er betydelig usikkerhet knyttet til anslaget.

       Endelig vedtak om utbytte for 2002 fastsettes i ordinært foretaksmøte våren 2002 basert på faktisk resultat for 2001. Eventuelle endringer i utbytte vil bli presentert i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

       Regjeringen foreslår at det tas ut et utbytte på 75 % fra Statkraft for regnskapsåret 2001. Basert på en resultatprognose på 3.350 mill. kroner vil utbytteutbetalingen i 2002 utgjøre om lag 2 500 mill. kroner, en økning på 750 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002). I ovennevnte resultatprognose for 2001 er det beregnet utbetaling av kompensasjon fra staten til Statkraft. Kompensasjon er knyttet til avvikling av prosjektene i Beiarn, Bjellåga og Melfjord, jf St.meld. nr. 37 (2000-2001). Videre er det inkludert kompensasjon for langsiktige avtaler med kraftkrevende industri, jf St.prp. nr. 52 (1998-1999). Begge disse sakene vil bli fremmet for Stortinget senere i år ifm. endringer av budsjettet for 2001 under Olje- og energidepartementet.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) er foreslått at Nærings- og handelsdepartementet skal overta eieransvaret for Statkraft SF og at bevilgningen derfor flyttes til kap. 5656 post 80. Komiteen viser derfor til merknader i punkt 7.11 ovenfor.

7.15 Aksjer i Statoil ASA, kap. 5685 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Olje- og energidepartementet

       Forslag om utdeling av utbytte må fremsettes av styret, og aksepteres av bedriftsforsamlingen og generalforsamlingen.

       Da det ikke foreligger offentlig informasjon med foreløpig prognose for årsresultat, har ikke departementet beregnet anslag for eventuelt utbytte for regnskapsåret 2001 til utbetaling i 2002. I budsjettet for 2002 legges det foreløpig til grunn hva som ble utbetalt i utbytte i 2001 for regnskapsåret 2000, 5.668 mill. kroner, justert i henhold til statens nåværende eierandel på 81,8 %, avrundet til 4.600 mill. kroner. Det understrekes at dette ikke er et forventningsrettet estimat, men en teknisk fremskrivning. Vedtak om eventuelt utbytte fattes i ordinær generalforsamling våren 2002. Styrets eventuelle forslag til utbyttebetaling vil fremgå av selskapets årsrapport for 2001. Statens andel av styrets forslag til utbytte vil bli presentert i revidert budsjett 2002.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 4.600 mill. kroner i 2002.

7.16 Avkastning på bevilget kapital i Statens Bankinvesteringsfond, kap. 5691 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet

       Utbytte i DnB for regnskapsåret 2000 var på kr 2,25 pr. aksje. Dette utgjør 828 mill. kroner. Utbytte resultatføres i Bankinvesteringsfondet i 2001, og danner grunnlag for utbyttebetaling til staten i 2002.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) er foreslått at Nærings- og handelsdepartementet skal overta eieransvaret for Statens Bankinvesteringsfond og at bevilgningen derfor flyttes til kap. 5656 post 80. Komiteen viser derfor til merknader i punkt 7.11 ovenfor.

7.17 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank, kap. 5692 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet

       Den nordiske investeringsbank utbetaler utbytte i forhold til medlemslandenes innskutte kapital. Utbyttets størrelse vedtas av bankens styre på grunnlag av regnskapsmessige resultater av virksomheten foregående år. Basert på NIBs regnskap for 2000 ble det vedtatt et utbytte til den norske stat på 7,3 mill. euro i 2001 (mot et vedtatt utbytte på 6,5 mill. euro i 2000 basert på regnskapet for 1999). I budsjettforslaget for 2002 legges det til grunn et tilsvarende beløp som i 2001. Basert på valutakurser primo september 2001 foreslås det således avsatt 59 mill. kroner i 2002.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 59 mill. kroner i 2002.

7.18 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger

       Tabellen viser bevilgningsforslagene til de ulike fraksjonene under rammeområde 24. Avvikene er angitt i parentes i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II.

       Komiteen viser til at i samsvar med Stortingets forretningsorden § 19 femte ledd, jf Innst.S.nr.243 (1996-1997), skal bare de forslag som summerer seg til den rammen for rammeområdet som er vedtatt ved behandlingen av B.innst.S.nr.I (2001-2002) tas opp til votering ved behandling av nærværende innstilling.

       Komiteen viser til at ingen av forslagene har tilslutning fra et flertall i komiteen. Komiteen viser videre til at det er forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre som har tilslutning fra flest medlemmer i komiteen. Dette forslaget er ført opp under kapittel 14 Komiteens tilråding. De øvrige forslagene er ført opp under kapitlene 9 til 13.