B.innst.S.nr.4 (2001-2002)
Innstilling fra justiskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2002 vedkommende rammeområde 5, Justis- og politidepartementet

4. Merknader til de enkelte kapitler

       For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader, og slutter seg til det fremlagte bevilgningsforslag fra regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002).

       For hvert kapittel gis innledningsvis en oversikt over vedtatt bevilgning for inneværende år som inkluderer endringer foretatt frem til og i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett i juni 2001, og fremsatt bevilgningsforslag for 2002 fra regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002). Det angis også endringer i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

Kap. 61 Høyesterett

       Forslaget fra regjeringen Bondevik II innebærer en økning i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg med kr 1.165.000.

       Komiteen viser til at Høyesteretts hovedmål er å arbeide for rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling der prinsipielle rettsspørsmål og retningsgivende avgjørelser blir det viktige.

       Komiteen registrerer at det i det fremlagte forslag er tatt høyde for den kostnadsøkning som lønn og andre administrative forhold representerer.

Kap. 400 Justisdepartementet

       Forslaget fra regjeringen Bondevik II er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

       Komiteen viser til at Justisdepartementet har satt opp følgende hovedmål for arbeidet i 2002:

       Komiteen slutter seg til disse hovedmålene.

       Komiteen vil videre peke på at terrorangrepet på USA 11. september 2001 har medført behov for å sette fokus på samfunnssikkerhet og beredskap, noe Regjeringen følger opp gjennom ulike forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002).

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår å redusere bevilgningen til Justisdepartementet, kap. 400 Justisdepartementet post 1 Driftsutgifter med kr 1.000.000 i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere bevilgningen på kap. 400 Justisdepartementet post 1 med 1,5 mill. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det vil være mulig å ta ut en effektiviseringsgevinst fra Justisdepartementets administrasjon tilsvarende 2 %, hvilket utgjør ca 4 mill. kroner. Kap. 400 Justisdepartementet post 1 foreslås derfor redusert med 4 mill. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II.

       Disse medlemmer støtter subsidiært forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti.

Kap. 405 Lagmannsrettene

       Forslaget fra regjeringen Bondevik II innebærer en økning i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg med kr 9.021.000.

       Komiteen vil peke på at det er viktig med en rask behandling av ankesaker av hensyn til partene. I den sammenheng vil det være viktig å fokusere på måltall for behandlingstid. Komiteen merker seg at Regjeringen ønsker en hurtigere gjennomsnittlig behandlingstid.

       Komiteen merker seg videre at Regjeringen ikke ønsker at måltallene skal fremstå som krav eller være noen form for instruks. En bør kunne bruke måltallene som et utgangspunkt for budsjettmessige styringssignaler.

       Komiteen vil påpeke at økte ressurser er ett av flere virkemidler for å få til raskere saksavvikling. Nye arbeidsmetoder, endrede arbeidsrutiner og regelverksutvikling kan også bidra positivt.

       Komiteen slutter seg til synspunktet fra Regjeringen om behovet for flere stillinger og økte ressurser til domstolene dersom en skal hindre restanseoppbygging av saker, og nærme seg måltallene. Det vises i den forbindelse til brev fra Justisdepartementet til komiteen av 15. november 2001 der det bl.a heter:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen til lagmannsrettene, kap. 405 Lagmannsrettene post 1 Driftsutgifter med kr 2.000.000 ut over forslaget fra regjeringen Bondevik II.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at konkrete forslag til oppfølging av de synspunkter som fremkommer i departementets brev av 15. november 2001, gjennom en tilføring av ressurser utover lønns- og priskompensasjon, ikke er foreslått for neste år.

       Disse medlemmer viser til at det i alternativt statsbudsjett fra Fremskrittspartiet er foreslått en vesentlig økning av bevilgningene til herreds- og byrettene og lagmannsrettene. Selv om den vedtatte ramme for justissektoren er lavere enn det Fremskrittspartiet foreslo, ser disse medlemmer behovet for å øke bevilgningene til domstolene også innenfor den vedtatte rammen. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 405 Lagmannsrettene post 1 Driftsutgifter økes med 3 mill. kroner i forhold til budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II.

       Disse medlemmer støtter subsidiært forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti.

Kap. 410 Herreds- og byrettene

       Forslaget fra regjeringen Bondevik II innebærer en økning i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg med kr 12.066.000.

       Komiteen viser til at det er vedtatt store endringer i strukturen for herreds- og byrettene med utgangspunkt i domstolsreformen for første instans. Det vil være ønskelig at denne prosessen gjennomføres på en smidig måte slik at den ønskede effektiviseringen og de forventede kvalitetsmessige fordeler kan bli nyttiggjort på et så tidlig tidspunkt som mulig.

       Komiteen vil peke på at til tross for at domstolene er blitt raskere til å behandle straffesaker, bygger det seg opp restanser. Derfor må det i framtidige budsjetter sørges for en balansert og fleksibel ressurstilførsel til de ulike ledd.

       Komiteen er positiv til utvidelsen av forsøksordningen med rettsmekling i sivile saker i ytterligere fire domstoler fra 1. januar 2002.

       Komiteen vil for øvrig vise til sine merknader under kap. 405 Lagmannsrettene.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, foreslår å øke kapasiteten ved domstolene gjennom å øke bevilgningen på kap. 410 Herreds- og byrettene post 1 Driftsutgifter med 13 mill. kroner ut over forslaget fra regjeringen Bondevik II, slik at ventetiden ved domstolene kan kortes ned. Hoveddelen av midlene bør tilfalle Oslo-domstolene.

       For å redusere ventetiden i domstolene, og da først og fremst i Oslo, foreslår komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti innenfor den vedtatte ramme på rammeområde 5 Justis å øke bevilgningen under kap. 410 Herreds- og byrettene post 1 Driftsutgifter med 8 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag.

Kap. 3410 Rettsgebyr

       Forslaget fra regjeringen Bondevik II er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

       Komiteen merker seg at grunnsatsen for rettsgebyret foreslås økt. Komiteen ser det som viktig at rettsgebyrets størrelse ikke skal virke ekskluderende for muligheten til å benytte seg av rettssystemet. Komiteen viser i den forbindelse også til det fremlagte forslag om differensiering av rettsgebyrene ved hovedforhandlinger, jf Ot.prp.nr.3 (2001-2002).

Kap. 430 Kriminalomsorg

       Forslaget fra regjeringen Bondevik II innebærer en økning i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg med kr 5.000.000.

Generelt

       Komiteen er opptatt av at samfunnet skal ha en kriminalomsorg med målsetting om å hjelpe de straffedømte tilbake til et velfungerende liv etter endt soning samt minske antall gjengangere i strafferettsapparatet, for på den måten å redusere kriminaliteten i samfunnet. Kriminalomsorgen må ha høy kvalitet både når det gjelder kyndig bemanning og veiledning, individuelle program og lokaliteter.

       Komiteen er av den oppfatning at ressurssituasjonen i straffesakskjeden nå fordrer økt satsing på kriminalomsorg. Økt kriminalitet og økt oppklaring gir press på kriminalomsorgen. Komiteen ser derfor med glede på styrkingen av driftsbudsjettet med 5 mill. kroner. Komiteen mener fremtidens budsjetter vil kreve mer for å imøtekomme økt aktivitetsnivå både med hensyn til antallet personer inne til soning, og det tilbud disse skal ha.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at en utvidelse av fengselskapasiteten blant annet bør baseres på at private gis mulighet til å bygge/ombygge og leie ut til kriminalomsorgens drift. Det forutsettes at byggene utformes etter myndighetenes spesifikasjoner for å sikre oppsatte mål i straffegjennomføringen. Flertallet ber videre om at Regjeringen i en overgangsfase vurderer muligheten for å benytte sivilforsvars- og eventuelt forsvarsanlegg til å redusere soningskøen, spesielt vurderes Vardåsen leir i Kongsvinger.

       For å styrke kriminalomsorgens arbeid med å motvirke fremtidig kriminalitet foreslår komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti innenfor den vedtatte ramme på rammeområde 5 Justis å øke bevilgningene under kap. 430 Kriminalomsorg post 1 Driftsutgifter med 20 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondeviks forslag, herunder ønskes en styrking av kriminalomsorg i frihet.

       Disse medlemmer er imot at private kan drive fengsler i Norge. Denne type maktutøvelse må være en offentlig oppgave, bl.a for å sikre den nødvendige kontroll med tvangsbruken.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i dag er store køer av straffedømte som venter på å få sone. Utnyttelsen av soningskapasiteten er høy, men likevel mangler kriminalomsorgen soningsplasser. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen legge til rette for at private kan drive fengsler i Norge. Disse medlemmer ber Regjeringen også vurdere muligheten for kjøp av soningsplasser i utlandet.

Bemanningssituasjonen

       Komiteen vil presisere at det arbeidet som er satt i gang for å styrke arbeidsmiljøet i kriminalomsorgen er et viktig arbeid som må fortsette, slik at personellsituasjonen kan bedres. Videre mener komiteen at utdanningsbehovet er stort fordi det behøves mer kvalifisert personell, det er øket kompleksitet i behandling og oppfølging av fangene, og det er stor gjennomtrekk av ansatte med liten eller ingen etatsutdannelse. Komiteen er derfor tilfreds med at rekrutteringen til KRUS nå har tatt seg opp og økt med 33 % i forhold til opptak i år 2000.

Særreaksjoner

       Komiteen legger stor vekt på at det arbeidet som gjøres for å forberede iverksettelsen av de nye strafferettslige særreaksjoner prioriteres, både med tanke på domfelte som er strafferettslig utilregnelige og straffedømte - spesielt forvaringsdømte - som har psykiske lidelser. Komiteen viser for øvrig til Innst.O.nr.113 (2000-2001). Komiteen peker på at straffedømte som har psykiske lidelser vil være en utfordring både for helsemyndighetene og kriminalomsorgen. Komiteen mener det er uheldig at det fortsatt er noe lang ventetid for innleggelser av innsatte som trenger psykiatrisk behandling men ikke regnes som akuttpasienter, med de ulemper det medfører for den straffedømte og kriminalomsorgen generelt.

       Likeså vil komiteen presisere helsevesenets til dels vanskelige ansvar for at domfelte som vurderes som farlige, og som er dømt til overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg, ikke slippes ut fra døgnopphold i institusjon dersom de utgjør en sikkerhetsrisiko for samfunnet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, ber Regjeringen påse at det inngås hensiktsmessige og kostnadseffektive driftsavtaler med private behandlingsinstitusjoner som nyttes som supplement til behandling i offentlige institusjoner for personer som overføres til § 12-soning, eller er dømt til overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg. Flertallet mener at det faglige tilsynsansvar og det økonomiske ansvaret fremdeles skal være statlig, men at private bør være med å videreutvikle eksisterende tilbud til disse grupper domfelte.

Åpen anstalt

       Komiteen er positiv til det arbeidet som gjøres i skogforlegningen i Fyresdal. Ressurser fra skogforlegningen under Skien fengsel er nå overført til skogforlegningen under Arendal fengsel slik at tilbudet er utvidet og rustet opp. Dette medførte at det ikke ble opprettet en skogspatrulje slik Justisdepartementet foreslo i St.prp. nr. 1 (2000-2001) og som justiskomiteen har stilt seg positiv til.

       Komiteen ber om en evaluering av arbeidet i skogforlegningen i løpet av første halvår 2003.

Iverksettelse av dommer

       Komiteen legger vekt på arbeidet med å få ned soningskøene. Komiteen har merket seg departementets redegjørelse for hvorfor det er en økende soningskø. Komiteen merker seg videre at det nå jobbes på flere fronter for å bidra til en nedbygging av soningskøene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil spesielt peke på at man i sterkere grad kan bruke samfunnsstraff og åpen soning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at dette egner seg best for lovbrytere i starten av en kriminell løpebane. Volds- og seksualforbrytelser vil imidlertid som hovedregel bety fengselsstraff og lukket soning.

Rusproblemer i kriminalomsorgen

       Komiteen vil påpeke at svært mange av gjengangerne i norske fengsler har et rusproblem. Komiteen ønsker derfor at man ser på ulike soningsformer for i størst mulig grad å kunne hjelpe straffedømte med rusproblemer til et kvalitativt bedre liv. For samfunnet ville dette innebære en betydelig lettelse både menneskelig og økonomisk.

       Komiteen ønsker en kriteriebasert tildeling av midler til frivillige organisasjoner. Komiteen mener departementet må kreve klare måloppnåelser og systematisk oppfølging for hvert enkelt prosjekt på linje med kravene til egen måloppnåelse.

       Komiteen er opptatt av at iverksatte tiltak mot narkotika, alkohol og medikamenter har effekt. Ekstern behandling av innsatte med avhengighetsproblemer anses av komiteen som et viktig bidrag til kriminalomsorgen. Målsettingen om individuelle behandlingsformer i kriminalomsorgen betyr at det må tas utgangspunkt i de innsattes forutsetninger og personlige behov. Frivillige organisasjoner og medarbeidere bør trekkes aktivt med og støttes med statlige midler.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, peker på at et eksempel er prosjektet « Nytt Liv » på Modum som kan bli et supplement i denne sammenheng. Flertallet ber derfor departementet vurdere dette og liknende prosjekter med tanke på eventuell støtte.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er positivt med frivillig innsats innen rehabilitering og rusomsorg. Disse medlemmer ønsker seg imidlertid en gjennomgang av kriteriene og rutinene ved tildeling av midler og oppfølging av prosjekter i regi av frivillige organisasjoner. Disse medlemmer er bekymret for at fremveksten av religiøse tilbud i sum kan gi mindre valgfrihet til brukerne, samt at det offentlige ansvar uthules og svekkes ved at midler som kunne vært brukt til å styrke eksisterende tilbud blir brukt til opprettelse av nye.

Kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

       Forslaget fra regjeringen Bondevik II er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

       Komiteen ser de store utfordringene kriminalomsorgen vil få med et økende antall straffedømte. Komiteen ser derfor viktigheten av at den økte aktiviteten ved KRUS opprettholdes og videreføres. Komiteen er tilfreds med at departementet viderefører fjorårets økning i antall nye studenter, og legger opp til et opptak av 150 nye aspiranter også i 2002.

       Komiteen mener videre at arbeidet med å få de straffedømte integrert i samfunnet etter endt soning er en av de viktigste oppgavene til kriminalomsorgen. Komiteen slutter seg derfor til en etter- og videreutdanning ved KRUS som vektlegger individuelle vurderinger av fangene etter den såkalte « utslusingsmodellen ». Etter- og videreutdanningen og forskningen ved KRUS forutsettes dessuten å være i tråd med føringene i Innst.S.nr.6 (1998-1999), jf St.meld. nr. 27 (1997-1998) om kriminalomsorgen.

       Komiteen ser også positivt på at KRUS skal drive mer med oppsøkende skolering ved tjenestestedene ved bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

       Komiteen mener det er en fordel for kriminalomsorgen at KRUS intensiverer arbeidet med å rekruttere aspiranter med flerkulturell bakgrunn.

       Komiteen har merket seg at en arbeidsgruppe har foreslått at KRUS i fremtiden bør tilknyttes det ordinære høyskolesystemet, og at gruppens innstilling er til oppfølging i departementet. Komiteen imøteser en snarlig oppfølging av saken.

Kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

       Forslaget fra regjeringen Bondevik II innebærer en økning i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg med kr 54.000.000. Samtidig foreslås 1,8 mill. kroner overført fra post 1 Driftsutgifter til post 70 Tilskudd.

Innledning

       Komiteen vil vise til at økningen i budsjettet for 2002 skyldes en økning i bevilgningene til terrorberedskap, full årsvirkning av 90 nye politistillinger og oppfølging av et særskilt prosjekt for bekjempelse av bakmenn innen organisert kriminalitet.

       Komiteen er opptatt av at økte bevilgninger til politiet resulterer i et tryggere samfunn og at forbrytelser avsløres og forhindres. Så langt synes det som politi- og lensmannsetatens innsats de senere år har gitt målbare resultater. Oppklaringsprosenten har økt og saksbehandlingstiden er på vei ned. Likevel tar saksbehandlingen for lang tid ved de fleste politidistrikter. Komiteen vil vise til at Justisdepartementet er i gang med et omfattende arbeid for å redusere saksbehandlingstiden og mener det er mulig å redusere denne uten at det går ut over kvaliteten på etterforskningen og oppklaringsprosenten.

       Komiteen mener det er mulig å bruke ressursene til politiet mer effektivt. Gjennomføringen av politireformen muliggjør en mer effektiv ressursbruk ved forenkling av administrative og forvaltningsmessige gjøremål. Dette frigjør midler til mer operativ polititjeneste.

       Komiteen har merket seg at økte kostnader til IKT i forbindelse med politireformen er lagt inn i budsjettet. Imidlertid er beregningene av de øvrige kostnader knyttet til reformen enda ikke ferdig. Komiteen mener det er viktig at identifiseringen av kostnader både til tekniske installasjoner, prosjektkostnader og utgifter i forbindelse med omstilling blir lagt inn i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002.

       Komiteen vil vise til at politi- og lensmannsetatens biler ikke har avgiftsfritak slik andre utrykningskjøretøy har. Dessuten er mange av bilene på leasing. Komiteen ber departementet vurdere avgiftsfritak samt ressursbruken ved bruk av leasing i stedet for innkjøp av biler.

       Komiteen viser til B.innst.S.nr.4 (2000-2001) hvor departementet ble bedt om å vurdere ulike alternativer for å dekke politiets behov for bruk av helikopter. St.meld. nr. 51 (2000-2001) Helikopter i politiet ligger nå til behandling i komiteen.

Terror- og beredskapstiltak

       Komiteen viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) fra regjeringen Bondevik II hvor det foreslås en økning i bevilgningen til beredskapstiltak på 140 mill. kroner som en følge av de tiltakene som var nødvendig å sette i verk etter terroraksjonen mot USA 11. september 2001. Komiteen peker på at 110 mill. kroner er en oppfølging av de forslag som ble fremmet i St.prp. nr. 7 (2001-2002), og som Stortinget enstemmig ga sin tilslutning til. I tillegg foreslås det en ytterligere økning på 30 mill. kroner. Komiteen har forståelse for at det er et omfattende arbeid å få en samlet oversikt over ressursbehovet til sivilt beredskap og politiets nødvendige beredskapstiltak. Komiteen er tilfreds med at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en ny vurdering av det samlede ressursbehovet i 2002, eventuelt i tilknytning til stortingsproposisjonen som Forsvarsdepartementet vil legge fram våren 2002. Komiteen merker seg også at på bakgrunn av den nye terrorsituasjonen foreslår Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) å innkalle 600 mannskaper fra politireserven i 2002 til nødvendig kurs og opplæring, og at det for kommende år legges opp til å øve om lag 15.000 mannskaper i Sivilforsvarets innsatsgrupper (IG).

       Komiteen har også forståelse for at ressurssituasjonen i Politiets overvåkningstjeneste fremdeles er uavklart med bakgrunn i hendelsen i USA 11. september 2001, og at det i denne omgang kun fremmes tiltak for å løse de mest prekære behov.

Varetekt

       Komiteen mener at gjennomsnittstiden for varetektsopphold i politiarrestene i hhv. Bergen og Oslo politidistrikter er for lang. Dette kan være i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Komiteen ber om at det settes inn tiltak for å redusere varetektsoppholdet i politiarresten.

Tiltak mot vold mot kvinner

       Komiteen mener det er svært positivt at man nå har startet oppfølgingen av den vedtatte handlingsplanen « Vold mot kvinner II 2000-2003 ». Handlingsplanen forplikter politi og rettsvesen til å prioritere arbeidet for å styrke kvinners rettssikkerhet gjennom ulike tiltak. Komiteen forventer at kompetansen på dette området økes bl.a når de nye politidistriktene får ansatte med spisskompetanse på familievold. Komiteen vil med dette uttrykke et spesielt ønske om at det så snart som mulig opprettes familievoldskoordinatorer ved alle de nye politidistriktene, samt at bl.a Riksadvokatens publikasjoner nr. 2 for 2001 om etterforskning og iretteføring av seksuallovbrudd følges opp.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er glad for arbeidet som gjøres for å utrede en hjemmel for politiet til å fjerne voldsutøvere fra eget hjem, slik at ofrene kan bli boende hjemme.

Skjenkebevillinger

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til at politiet er høringsinstans i lokale skjenkespørsmål. I de fleste kommuner velger politiet kun å uttale seg om formelle spørsmål blant annet vedrørende partenes vandel. Imidlertid har politiet også hjemmel for å uttale seg om realiteten i saken. Flertallet vil vise til at det er en nær sammenheng mellom skjenking og kriminalitet, og mener politiet i større grad bør bruke det handlingsrom det har til også å uttale seg om realiteten i den enkelte sak.

Forslag fra de enkelte fraksjoner

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at man vil komme tilbake til en oversikt over det samlede ressursbehovet for sivil beredskap og politiet, inkludert POT, når det gjelder beredskapstiltak.

       Disse medlemmer er tilfreds med budsjettforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i B.innst.S.nr.I (2001-2002), der det foreslås bevilget ytterligere 20 mill. kroner til øket bemanning ved politikamrene. Det økte antall stillinger bør sikre at alle politistudenter som går ut fra Politihøgskolen i 2002 får tilbud om arbeid i politiet.

       Disse medlemmer forutsetter at departementet gjennomgår kostnadene ved uttransportering av asylsøkere, og ber om at departementet kommer tilbake til Stortinget med forslag om nødvendig tilleggsbevilgning dersom både antall og kostnader ved uttransportering av asylanter øker ut over det som er beskrevet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002). Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen til uttransportering av asylsøkere på kap. 440 med 15 mill. kroner, fordelt med 10 mill. kroner på post 1 Driftsutgifter og 5 mill. kroner på post 21 Spesielle driftsutgifter.

       Disse medlemmer foreslår etter dette totalt å øke bevilgningen til driftsmidler på kap. 440 innenfor den vedtatte rammen med kr 10.000.000 ut over forslaget fra regjeringen Bondevik II.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår innenfor den vedtatte ramme på rammeområde 5 Justis å bevilge 1,8 mill. kroner til Alternativ til Vold i Oslo ved en økning på kap. 440 post 70 Tilskudd. Disse medlemmer foreslår videre å øke bevilgningen på kap. 440 post 1 Driftsutgifter med 3,2 mill. kroner til familievoldskoordinatorer ved de fem største politidistriktene. Samtidig foreslås det å redusere posten med 10 mill. kroner, dvs. en netto reduksjon med 6,8 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår videre å redusere post 21 Spesielle driftsutgifter med 5 mill. kroner.

       Det vises i denne forbindelse til komiteens generelle merknader, under pkt. 3.4 om tiltak mot voldskriminalitet og disse medlemmers merknad under pkt. 3.6.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kjent med at tross økning i bevilgningen til politi- og lensmannsetaten de senere år sliter mange politidistrikter med stramme driftsbudsjetter; blant annet som en følge av veksten i straffesaksutgifter (obduksjon, DNA og narkotikaanalyser).

       Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslo en styrking av politiet med 300 mill. kroner. Den vedtatte rammen for justissektoren gir ikke rom for en slik økning. Uansett ser disse medlemmer behovet for å øke politiets driftsbudsjett, og vil derfor foreslå en økning også innenfor den vedtatte rammen på kap. 440 post 1 Driftsutgifter med 25 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag.

       Disse medlemmer støtter subsidiært forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti.

Fangetransport

       Komiteen er oppmerksom på at politiet har store utgifter til fangetransport, men vil også peke på at både fengselsansatte og politiansatte foretar fangetransporter slik at disse utgiftene dekkes over begge budsjettene. Fengselsvesenet har hjemmel for å be politiet om bistand i tilfeller hvor det er fengselsvesenet som i utgangspunktet har ansvaret for fangetransporten. Komiteen vil vise til brev til komiteen fra departementet av 15. november 2001 hvor det bl.a sies:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener det bør gjennomføres en prøveordning hvor fangetransport settes ut på anbud. En slik prøveordning må være under politiets ledelse og kontroll. Flertallet mener det også bør igangsettes andre tiltak for å redusere politiets ressursbruk til fangetransport, som for eksempel økt bruk av sivilt ansatte i politiet. Flertallet fremmer forslag i samsvar med dette.

       På bakgrunn av den redegjørelse som gis i departementets brev til komiteen av 15. november 2001 mener komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti at det er naturlig å beholde dagens arbeidsdeling mellom politi og fengselsvesen når det gjelder fangetransport. Disse medlemmer ber imidlertid departementet vurdere å omgjøre utgiftene til framstilling og transport til en overslagsbevilgning.

       Disse medlemmer mener fangetransport er en myndighetsoppgave. Disse medlemmer er av den oppfatning at behandlinger av personer i politiets varetekt, herunder fangetransport, er en offentlig oppgave hvor det må stilles strenge krav til opplæring, erfaring og vandel for de personer som skal utføre denne tjenesten. Disse medlemmer mener likevel at det ikke er nødvendig at det til enhver tid er politiutdannet personell som utfører denne oppgaven, og viser til ordningen med ansatte arrestforvarere som utfører fangetransport. Disse medlemmer mener dette er en god løsning som frigjør utdannet politi til andre oppgaver. Disse medlemmer mener dette er en ordning som bør brukes i større grad enn i dag.

Kap. 3440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

       Forslaget fra regjeringen Bondevik II innebærer en økning i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg med kr 15.000.000, idet det foreslås en økning av passgebyrene fra 3/4 R til 5/6 R.

       Komiteen går imot den foreslåtte økningen av passgebyret, og foreslår å redusere kap. 3440 Politi-direktoratet politi- og lensmannsetaten post 1 Gebyrer med 15 mill. kroner.

Kap. 441 Oslo politidistrikt

       Forslaget fra regjeringen Bondevik II innebærer en økning i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg med kr 39.000.000.

       Komiteen viser til de særlige sikkerhetsoppgaver Oslo politidistrikt har som følge av Oslos funksjon som hovedstad. Terroraksjonene i USA har gitt Oslo politidistrikt økte utgifter til blant annet vakthold og sikringstiltak. Komiteen støtter forslaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) om å øke bevilgningene under kap. 441 post 1 med 39 mill. kroner. Dette skal dekke merutgiftene det økte vaktholdet og de øvrige sikkerhetstiltakene påfører politidistriktet første halvår 2002.

Kap. 442 Politihøgskolen

       Forslaget fra regjeringen Bondevik II er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

       Komiteen har merket seg at grunnutdanningen ved Politihøgskolen gir et bredt og solid grunnlag for generalisten i politiet, mens etter- og videreutdannelsen gir muligheter for å ajourføre, videreutvikle og utvide kompetansen innen forskjellige fagområder og ledelse.

       Komiteen merker seg videre at studenttallet ved Politihøgskolen må revurderes som følge av organisasjonsendringene i politi- og lensmannsetaten, og at kapasiteten i utdanningen må tilpasses den aktuelle bemanningssituasjonen. Komiteen vil understreke at kapasiteten må opprettholdes på et nivå som både sikrer nødvendig rekruttering og den faglige kvaliteten.

       Komiteen er enig i at en etablering av et masterstudium bør være en viktig oppgave for høgskolen i årene som kommer.

       Komiteen vil understreke at arbeidet med å rekruttere studenter med flerkulturell bakgrunn er svært viktig.

Kap. 443 Oppfølging av innsynsloven

       Forslaget fra regjeringen Bondevik II er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

       Bevilgningen er delvis overslag og er ment å dekke driftsutgifter til oppfølging av innsynsloven og krav om erstatning. Komiteen legger til grunn at bevilgningen er tilstrekkelig til å dekke administrasjon av ordningen, og også til å dekke erstatninger i henhold til loven.

Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet

       Forslaget fra regjeringen Bondevik II er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

       Komiteen har merket seg og tiltrer målsettingen også for den høyere påtalemyndighet. Ved blant annet å sikre en hurtig og effektiv straffesaksavvikling vil man kunne oppnå reduksjon i kriminaliteten. Komiteen vil understreke at raskere straffesaksavvikling ikke må gå på bekostning av kvaliteten på arbeidet. Hurtigheten kan tvert imot avstedkomme en heving av kvaliteten da bl.a bevis kan innsamles umiddelbart og vurderingene om påtale foretas raskt.

       Komiteen har merket seg den vekst som foreligger i budsjettkapitlet, og mener dette er nødvendig for å sikre at den høyere påtalemyndighet får iverksatt og gjennomført arbeidet med å omgjøre sikringsdommer til forvaringsdommer hvor dette er nødvendig i henhold til særreaksjonsreformen. Komiteen understreker behovet for å gi dette arbeidet prioritet, da dette i høy grad angår samfunnets beskyttelsesbehov.

Kap. 446 Kontrollen med den militære påtale- og disiplinærmyndighet

       Forslaget fra regjeringen Bondevik II er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

       Komiteen er enig i at for å oppnå en effektiv håndhevelse av disiplinærsaker, er det viktig at klager på refselser ikke medfører unødvendige forsinkelser.

       I straffesaker går det fortsatt vel ett år fra den straffbare handling er begått til pådømmelse og soning. Denne tiden bør reduseres, og komiteen merker seg at departementet vurderer ytterligere lovendringer med tanke på videre effektivisering.

       Komiteen merker seg videre at de målene som er satt for behandlingstid for disiplinære klagesaker ikke ble nådd i 2000.

       Komiteen merker seg også at saker som springer ut av norsk militær deltagelse i fredsoperasjoner utenlands medfører spesielle behov. Slik den internasjonale situasjonen er, er dette et forhold vi må regne med vil bestå og muligens bli ytterligere aktualisert i årene som kommer. Det er derfor viktig at dette vies spesiell oppmerksomhet.

Kap. 448 Grensekommissæren

       Forslaget fra regjeringen Bondevik II er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

       Komiteen viser til at stillingen som grensekommissær er en åremålstilling over tre år med anledning til tre års forlengelse. Grensekommissæren har som hovedoppgave å overholde grenseavtalen med Russland i samarbeid med garnisonen i Sør-Varanger, og å forebygge eller avgrense mulige brudd på grenseavtalen. Garnisonen i Sør-Varanger utfører og støtter grensekommissæren i hans oppgaver, og det er dermed i praksis militært personell som har kontinuerlig oppsyn med hele grensestrekningen mellom Norge og Russland, mens eventuelle grensekrenkelser skal rapporteres gjennom grensekommissæren eller politiet. Komiteen viser til at grensekommissæren er bindeleddet til landets øvrige myndigheter når det gjelder forholdene langs grensen, også i forhold hvor politiet er involvert, og støtter forslaget til bevilgning.

       Komiteen viser til Innst.S.nr.241 (2000-2001), der justiskomiteen gikk imot departementets forslag om å overføre grensekommissærens oppgaver til det lokale politidistrikt i forbindelse med Politireform 2000. Et flertall i komiteen uttalte bl.a at

       Komiteen forutsetter at departementet følger opp saken på egnet måte.

Kap. 450 Sivile vernepliktige

       Forslaget fra regjeringen Bondevik II er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

       Komiteen mener at hvis sivil verneplikt skal fylle sin hovedfunksjon, er det viktig at flest mulig av mannskapene gjør sin sivile verneplikt uten unødvendig ventetid, og noenlunde samtidig med sine jevnaldrende vernepliktige i Forsvaret.

       Komiteen vil vise til at et undervisningsopplegg for den voldsforebyggende tjenesten VOKT fortsatt skal tilbys i form av korte kurs og seminarer.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, registrerer at selv med en overgang til egenerklæringssystemet har antallet som velger sivil verneplikt sunket med over 30 % siden innføringen for to år siden. Imidlertid er søkermassen fortsatt høyere enn hva mottaksapparatet kan håndtere. Det er derfor etter flertallets mening en hovedutfordring å gjennomføre effektiviseringstiltak som innenfor de gjeldende budsjettmessige rammer kan bidra til å redusere køen av sivile vernepliktige som venter på å få avtjene siviltjeneste. Flertallet slutter seg derfor til regjeringen Stoltenbergs og regjeringen Bondeviks standpunkt vedrørende avviklingen av Forskolen for sivile vernepliktige.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår å redusere bevilgningen på kap. 450 Sivile vernepliktige post 1 Driftsutgifter med 0,5 mill. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker ikke å lette adgangen til å velge sivil verneplikt fremfor militærtjeneste, særlig med de følger det vil ha for utgiftene til sivil verneplikt.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det er særlig viktig å se sivile hjelperessurser i internasjonale konflikter i sammenheng med militære ressurser, og at internasjonalt hjelpearbeid utover militære operasjoner er en relevant type tjeneste å vurdere som del av verneplikten. En slik utredning må også sees i sammenheng med siviltjenesten, og vurdere grenseoppgang mellom siviltjeneste og en ny tredje tjeneste som nevnt i Innst.S.nr.342 (2000-2001).

       Dette medlem er noe i tvil om hvilke vurderinger departementet har lagt til grunn for beslutningen om å nedlegge Forskolen for sivile vernepliktige på Hustad. Dette medlem mener denne skolen har en nødvendig plass som opplæringstilbud til de sivile vernepliktige - ikke minst knyttet til VOKT-opplæringen, og også spiller en viktig rolle som samlingspunkt hvor tjenesteinnhold diskuteres og utvikles. Dette medlem ser imidlertid at det kan være behov for en prosess der skolens innhold og pedagogiske struktur revideres, og hvor de berørte parter tar aktivt del.

       Dette medlem er skeptisk til om man i praksis vil klare å gjennomføre kontinuerlig opplæring ved kursing og seminarer for vernepliktige fra et så vidt vidstrakt område som Hustad dekker hvis forskolen nedlegges. Dette medlem frykter at dette enten vil bli noe haltende eller at det vil bli svært dyrt dersom det gjennomføres. Dette medlem forutsetter for øvrig at departementet så langt som mulig tilstreber å ha en god dialog med etater og parter som direkte berøres i forkant av et forslag om organisatoriske endringer som følge av budsjettkutt.

       Dette medlem vil henstille til departementet om å se på muligheten for å redusere de sivile vernepliktiges tjenestetid til 12 måneder fra dagens 14. Med dette kan man oppnå en effektivisering og produksjonsøkning, samtidig som man fjerner det urimelige element som ligger i dagens forskjellsbehandling mellom de sivile vernepliktige og de militære vernepliktige.

Kap. 455 Redningstjenesten

       Forslaget fra regjeringen Bondevik II er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

       Komiteen er tilfreds med at departementet vil satse videre på en utvikling av redningstjenesten som gir den mulighet til å møte stadig nye utfordringer på en tilfredsstillende måte.

       Komiteen viser til St.meld. nr. 44 (2001-2002) Om redningshelikoptertjenesten i framtiden som ligger til behandling i komiteen. Sentralt i meldingen er forslaget om å etablere kortere reaksjonstid på redningshelikopterbasene, samt å etablere en redningshelikopterbase på Nordvestlandet.

       Komiteen ser fram til ny Stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap hvor Justisdepartementet vil se dette arbeidet i sammenheng med rapporten fra Sårbarhetsutvalget og Regjeringens handlingsplan for økt sikkerhet og beredskap langs kysten. Etter terroraksjonene i USA 11. september 2001 er det nødvendig å se på organiseringen av alt rednings- og beredskapsarbeid i forhold til definisjonene fred, krise og krig.

       Komiteen viser også til Redningsberedskapsutvalgets innstilling som ble overlevert justisministeren tidligere i høst. Blant de forhold som påpekes er at beredskapen mot terroranslag med ABC-stridsmidler hittil har vært lite tilfredsstillende.

       Komiteen ser positivt på at Hovedredningssentralen i Sør-Norge og Rogaland radio skal samlokaliseres. Det antas å være store operative og økonomiske gevinster å hente i en nærmere samordning og samlokalisering av nød- og sikkerhetstjenesten og hovedredningssentralene. Et ledd i dette er etablering av medlytt på hovedredningssentralene slik at de kan lytte på nødkommunikasjonen mellom fartøyer og kystradiostasjonene ved behov.

       Komiteen er tilfreds med at Justisdepartementet har tatt initiativ til å starte opp en interdepartemental utredning for å vurdere dagens organisering av nødmeldetjenesten, reduksjon i antall nødmeldesentraler samt eventuelt overgang til ett nødnummer. Utredningen vil foreligge primo 2002.

       Komiteen er videre tilfreds med at den norske redningstjeneste deltar i et omfattende internasjonalt samarbeid. Norge er blant annet part i en rekke internasjonale overenskomster og bi- og multilaterale avtaler, herunder det nordiske redningstjenestesamarbeidet, NORDRED. NORDRED bygger på en rammeavtale fra 1989 mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige om samarbeid over territorialgrensene for å hindre eller begrense skader på mennesker, eiendom eller miljøet ved ulykkeshendelser.

       Komiteen ser positivt på at det, basert på en sjøredningsavtale mellom Norge og Russland, årlig blir gjennomført redningsøvelser med Russland. Russland har tatt initiativ til å utvikle samarbeidet til også å gjelde redning og andre katastrofelignende hendelser på fastlandet, bl.a med bruk av ressurser fra Sivilforsvaret. Norske myndigheter har stilt seg positive til å inngå en slik avtale.

       Komiteen konstaterer at COSPAS-SARSAT, et internasjonalt satellittsystem som benytter polare lavbanesatellitter, gir hovedredningssentralen mulighet til å oppfatte signaler fra nødpeilesendere umiddelbart. Komiteen ser positivt på at det planlegges anskaffelse av denne teknologien i 2001-2002.

Kap. 456 TETRA - felles radiosamband for nødetatene

       Forslaget fra regjeringen Bondevik II er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

       Komiteen er kjent med at dagens analoge radiosamband som brukes av nødetatene og andre etater med beredskapsansvar, må skiftes ut med ny digital teknologi i løpet av 5-10 år.

       Komiteen er tilfreds med at det er innledet et formelt samarbeid mellom de tre nødetatene og startet opp et prosjekt for å utrede nærmere teknologiske, organisatoriske og økonomiske konsekvenser ved mulig innføring av et felles radiosamband for nød- og beredskapsetatene basert på TETRA-standarden. Det vil også være samfunnsmessig gunstig at de tre etatene samarbeider om å realisere utbyggingen. TETRA (TErresterial Trunked RAdio) er en leverandøruavhengig internasjonal standard for digitalt gruppeorientert radiosamband, spesielt utviklet for offentlige nød- og beredskapstjenester i et tett samarbeid mellom Schengenlandenes brukere og utstyrsprodusenter.

       Komiteen viser til utredningsprosjektet og et forsøk med TETRA-samband som startet opp i Trondheimsområdet i november 2000. Her brukes TETRA-radioer som erstatning for de gamle analoge sambandssystemene. Nærmere 600 brukere fra brann, politi og helse skal benytte systemet. Så langt er aktiviteter for 100 mill. kroner igangsatt.

       Komiteen vil vektlegge betydningen av bredest mulige erfaringer fra forsøksperioden ved utarbeidelse av kravspesifikasjonen for en nasjonal utbygging. Komiteen vil i denne sammenhengen vise til arbeidet med ny Stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap hvor Justisdepartementet vil se dette arbeidet i sammenheng med rapport fra Sårbarhetsutvalget og Regjeringens handlingsplan for økt sikkerhet og beredskap langs kysten.

Kap. 460 De særskilte etterforskningsorganene

       Forslaget fra regjeringen Bondevik II er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

       Komiteen har merket seg at antallet anmeldelser til SEFO har vært relativt stabilt, men at det er en tendens at ressurskrevende saker øker.

       Komiteen er opptatt av at kvaliteten på SEFOs arbeid skal være best mulig, og er derfor fornøyd med at Riksadvokaten og departementet vil følge opp arbeidet fra arbeidsgruppen som skal undersøke kvaliteten på SEFOs etterforskning.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at SEFOs legitimitet svekkes ved at dagens ordning i for stor grad fremstår som om politiet etterforsker seg selv. Dette medlem peker i den forbindelse også på at en svært liten andel av de sakene som anmeldes til SEFO leder til domfellelse.

Kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.

       Forslaget fra regjeringen Bondevik II er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

       Komiteen viser til at økningen i budsjettet for 2002 i det vesentlige kommer av at helårsvirkningen av moms på advokattjenester og økningen av salærsatsene i sin helhet er tatt inn i budsjettet. Saksutgiftene blir for øvrig bestemt av regler og saksmengde.

       Komiteen viser videre til at NOU 2001:12 om Rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker er lagt fram og nå er ute på høring. Komiteen mener det er viktig at Regjeringen følger opp tiltakene som er foreslått på en egnet måte.

Kap. 467 Norsk Lovtidend

       Forslaget fra regjeringen Bondevik II er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

       Komiteen viser til Lovdatas funksjon som informasjonskilde og har merket seg at det er inngått avtale med Lovdata som utgir og administrerer abonnementsordningen for Norsk Lovtidend. Komiteen finner det naturlig at driftsinntektene ved salg av Norsk Lovtidend tilsvarer driftskostnadene, jf justiskomiteens merknad i B.innst.S.nr.4 (2000-2001).

       Komiteen vil derfor avvise at abonnementsordningen skal ha et driftsmessig overskudd.

Kap. 470 Fri rettshjelp

       Forslaget fra regjeringen Bondevik II er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

       Komiteen ser fram til forslagene som vil komme fra Justisdepartementet om forenklinger av egenandelsordningen knyttet til lov om fri rettshjelp.

       Komiteen er svært tilfreds med at inntektsgrensen for å få fri rettshjelp er økt fra kr 150.000-170.000 til kr 200.000-210.000 slik at ca 370.000 flere personer kommer inn under den nye inntektsgrensen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at fri rettshjelp skal omfatte den del av befolkningen som har minst mulighet til å betale for juridisk bistand.

       Flertallet merker seg hovedpunktene i St.meld. nr. 25 (1999-2000), som vil føre til utvidelse av rettshjelpslovens saklige dekningsområde, endring av egenandelsordningen, forenkling av regelverket og bedre informasjon om fri rettshjelp. Flertallet understreker det viktige arbeidet med oppfølgingen av denne Stortingsmeldingen, der det er forslag til betydelige forenklinger i lov om fri rettshjelp.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil med dette sende et signal om at inntektsgrensen for å få fri rettshjelp bør heves ytterligere, da den heller ikke etter hevingen må sies å kunne samsvare med de reelle behov i befolkningen.

       Disse medlemmer vil også understreke at det ved en omlegging av egenandelsordningen bør legges vekt på en finansiering etter velferdsmessige prinsipper, i motsetning til en brukerfinansiert ordning. Disse medlemmer mener det ikke skal være slik at det er de økonomisk svakeste i samfunnet som skal være med på å finansiere en velferdsordning som har som målsetting nettopp å hjelpe målgrupper med svak økonomi.

       Disse medlemmer mener at et godt rettshjelpstilbud er et viktig redskap i kampen mot fattigdom. Jusstudentenes rettshjelpstiltak når fram til grupper med et udekket rettshjelpsbehov, som i liten grad har eller kan benytte seg av det ordinære rettshjelpstilbudet. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen på kap. 470 post 72 med 1 mill. kroner innenfor den vedtatte ramme på rammeområde 5 Justis til studentrettshjelpstiltak.

       Disse medlemmer viser til følgende merknad i Innst.S.nr.181 (1999-2000) om fri rettshjelp:

       Ofte består folks rettshjelpsbehov i å få en kort juridisk rådgivning for å få klarlagt sin rettslige posisjon. I nevnte innstilling slutter justiskomiteen seg til forslaget om å innføre en ordning med gratis førstegangskonsultasjon. Disse medlemmer mener det bør gis gratis førstegangskonsultasjon for alle, uavhengig av inntekt og sakstype.

       Disse medlemmer viser videre til at komiteens flertall, unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, ved behandlingen av rettshjelpsmeldingen gikk inn for at det eksisterende rettshjelpstilbudet skal suppleres med juridisk bistand fra offentlige rettshjelpskontorer. Disse medlemmer er glade for at Regjeringen vil vurdere i hvilken grad fri juridisk rådgivning kan knyttes til offentlige servicekontorer i alle kommuner, at andre løsninger i nært samarbeid med kommunene skal vurderes og at det i tillegg skal vurderes om jusstudenter i større utstrekning kan trekkes inn i lokal rettshjelp.

       Videre gikk komiteen inn for utvidet dekning i barnevernssaker, saker overfor forvaltningen, særlig i sosial-, trygde- og skattesaker, og saker om tvunget psykisk helsevern. Disse medlemmer mener en ytterligere utvidelse av rettshjelpslovens saklige dekningsområde må vurderes.

       På denne bakgrunn ber disse medlemmer Regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak om fri rettshjelp der gratis førstegangskonsultasjon, fri juridisk rådgivning knyttet til offentlige servicekontor, jusstudenters rolle og utvidelse av rettshjelpslovens saklige dekningsområde behandles. Disse medlemmer fremmer forslag i tråd med dette.

Kap. 471 Statens erstatningsansvar

       Forslaget fra regjeringen Bondevik II er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

       Komiteen har merket seg overslagsbevilgningene hva angår erstatning til voldsofre og statens øvrige ansvar. Komiteen er enig i anslagene, og har med tilfredshet merket seg den økningen i anslaget som er et resultat av at maksimalgrensen for voldsofferstatning økes fra 200.000 kroner til 1 mill. kroner. Det forhold at ordningen nå innebærer at offeret får et rettskrav på erstatning fra det offentlige, sammenholdt med økningen i maksimalgrensen, bør resultere i en styrking av offerets situasjon.

Kap. 474 Konfliktråd

       Forslaget fra regjeringen Bondevik II er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

       Komiteen merker seg at departementets målsetting om kortere saksbehandlingstid for konfliktråd med lang saksbehandlingstid ikke er oppnådd. Komiteen ber departementet vurdere mulige tiltak for å få ned saksbehandlingstiden.

       Komiteen merker seg videre departementets tilrettelegging for erfaringsutveksling for konfliktrådsledere slik at man skal ha mulighet til å finne frem til mer standardiserte og tidsbesparende saksbehandlingsrutiner.

       Komiteen er tilfreds med utarbeidelsen av « Håndbok for meglere » samt forslag til ny opplæringsplan for konfliktrådsmeglere. Komiteen har videre merket seg at Norge blir ansett som et foregangsland i meglingssammenheng.

       Komiteen er opptatt av den positive funksjonen konfliktrådene fyller. Komiteen ser fordelen ved at ungdom som begår sin første kriminelle handling i mange tilfeller får avgjort sine saker uten at domstolene må bringes inn. På denne måten unngår en også at domstolene påføres ytterligere arbeidsbelastning.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, foreslår å styrke bevilgningene til konfliktråd på kap. 474, fordelt med 0,3 mill. kroner på post 1 Driftsutgifter og 2,7 mill. kroner på post 60 Overføring til kommunene.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at mekling i konfliktråd må komme inn som et vesentlig tiltak når mindreårige har begått straffbare handlinger, og foreslår derfor innenfor den vedtatte ramme på rammeområde 5 Justis å styrke kap. 474 med 4 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag, fordelt med 0,4 mill. kroner på post 1 Driftsutgifter og 3,6 mill. kroner på post 60 Overføring til kommunene.

Kap. 475 Bobehandling

       Forslaget fra regjeringen Bondevik II er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

       Komiteen viser til den foreslåtte økning på post 1 Driftsutgifter og ber departementet følge utviklingen nøye. Videre er komiteen positiv til at det gis en bevilgning som gjør det mulig å granske konkursbo der det mangler midler og hvor det foreligger mistanke om økonomisk kriminalitet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det er inngått forlik i Jahre-saken, jf St.prp. nr. 17 (2001-2002). Ut fra dette finner flertallet det forsvarlig å redusere bevilgningen til boet med 6,5 mill. kroner. Flertallet vil advare mot å svekke boet ut over dette da det fort kan oppfattes som svekket statlig interesse for å inndrive mer av betydelige utestående fordringer.

       Flertallet foreslår etter dette å redusere bevilgningen under kap. 475 post 21 Spesielle driftsutgifter med 6,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er avsatt 28,52 mill. kroner på post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av utgifter i forbindelse med behandlingen av Anders Jahres dødsbo. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet også de fire foregående år har sagt nei til å benytte offentlige midler til dette formålet.

       Disse medlemmer foreslår at post 21 reduseres med 25 mill. kroner, noe som vil føre til at posten for øvrig vil styrkes med 3,52 mill. kroner.

       Disse medlemmer støtter subsidiært forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti.

Kap. 477 Erstatning til nordmenn som satt i japansk fangenskap under 2. verdenskrig

       Forslaget fra regjeringen Bondevik II er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

       Komiteen er tilfreds med at det foreslås bevilget midler som gjør det mulig for ektefeller og barn av nordmenn som satt i japansk fangenskap under 2. verdenskrig å søke erstatning i tråd med Stortingets tidligere vedtak, jf Innst.S.nr.255 (2000-2001).

Kap. 1507 Datatilsynet

       Forslaget fra regjeringen Bondevik II er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

       Komiteen viser til at Datatilsynets oppgave er å drive kontroll og tilsyn med offentlige og private virksomheters behandling av personopplysninger. Komiteen viser til at dette kan være en stor utfordring i en tid hvor den teknologiske utviklingen går svært raskt. Komiteen mener det er viktig at Datatilsynet fortsatt følger utviklingen og deltar aktivt i debatten på dette feltet.

       Komiteen har merket seg at Datatilsynet har arbeidet med bruk av personvernombud i ulike sektorer, og at det også er innledet et samarbeid med en interesseorganisasjon om utvikling av bransjevise adferdsnormer.

       Komiteen er tilfreds med at Datatilsynet søker å overholde saksbehandlingstiden på seks uker, og at tilsynsvirksomheten vil bli tilført flere ressurser i tiden fremover.

       Komiteen vil understreke viktigheten av at Datatilsynet har et godt samarbeid med offentlige etater, og at tilsynet også deltar i internasjonalt samarbeid.

       Komiteen vil fremheve at de reduserte rammene til Datatilsynet kun er et resultat av at midler til Personvernnemnda er overført til kap. 1500. Komiteen forutsetter da at Datatilsynet som sådant sitter igjen med de økonomiske rammene som skal til for å kunne videreføre sitt nåværende viktige arbeid, herunder den omlegging som iverksettelsen av den nye personopplysningsloven har ført med seg.