B.innst.S.nr.5 (2001-2002)
Innstilling frå kommunalkomiteen om løyvingar på statsbudsjettet for 2002 vedkomande rammeområde 6 Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Finans- og tolldepartementet mv. og rammeområde 7 Folketrygda

2. Rammeområde 6 Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid

       Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 6. 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet

       St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1 -Tillegg nr. 2 viser budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg. St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1 -Tillegg nr. 4 viser budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II.

       Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2002 kan:

       Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2002 i forbindelse med videreutvikling av regionale utviklingsprogrammer i Hedmark og Oppland fylkeskommuner, får adgang til å omdisponere mellom følgende bevilgninger:

       Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2002 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

       Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2002 kan inngå avtaler om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger med varighet utover 2002. Dersom behovet for mottaksplasser for asylsøkere og flyktninger blir større enn antatt i budsjettet for 2002, samtykker Stortinget i at Kommunal- og regionaldepartementet kan øke antall plasser i statlige mottak innenfor gjeldende rammer for etablering og drift av det statlige mottaksapparatet, selv om det medfører et bevilgningsmessig merbehov under kap. 520 Utledningsdirektoratet post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak.

       Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2002 kan:

       Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2002 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

       Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2002 kan ettergi rente- og avdragsfrie lån gitt til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede der dette blir vurdert som nødvendig for å sikre den videre driften.

2.1 Disponering av rammeområde 6

2.1.1 Innleiing

       Komiteen har ved Stortingets vedtak 26. oktober 2001 fått tildelt kapittel under rammeområde 6 Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Finans- og tolldepartementet, jf Innst.S.nr.2 (2001-2002). Ved vedtak i Stortinget 28. november 2001 er netto utgiftsramme for rammeområde 6 fastsett til kr 10.216.567.000, jf B.innst.S.nr.I (2001-2002).

       Komiteen viser til at i samsvar med forretningsordenen § 19 femte ledd, jf Innst.S.nr.243 (1996-1997), skal berre dei forslaga som summerer seg til ramma for rammeområde 6, som er vedtatt ved handsaminga av B.innst.S.nr.I (2001-2002), takast opp til votering ved handsaminga av denne innstillinga.

       Komiteen viser til at det går fram av tabell 1 at forslaget frå Høgre, Fremskrittspartiet og Kristeleg Folkeparti, summerer seg til den nettosum som er vedteken for rammeområde 6 ved handsaminga av B.innst.S.nr.I (2001-2002).

       Komiteen viser til at forslaget frå Høgre, Fremskrittspartiet og Kristeleg Folkeparti er ført opp under komiteen si tilråding under kap. 6 i innstillinga.

Tabell 1. Forslag til disponering av ramme 6

Tabellen viser det justerte budsjettforslaget frå Høgre, Fremskrittspartiet og Kristeleg Folkeparti. Avvik frå forslag til beløp frå regjeringa Bondevik II i parentes. Berre kapittel med avvik frå Regjeringa sitt forslag er med. Tal i tusen kroner.

2.1.2 Forliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil vise til enighet mellom sine respektive fraksjoner i komiteen om disponering av midlene innenfor rammeområdene 6 og 7 i statsbudsjettet for 2002. Forliket mellom partiene innebærer omdisponeringer i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II og B.innst.S.nr.I (2001-2002).

       Disse medlemmers forslag til disponering av ramme 6 fremgår av tabell 1 ovenfor. I tillegg er disse medlemmer enige om følgende:

       Disse medlemmer viser til forslag og merknader foran under kap. 1.6.2 og 1.6.10.

2.1.3 Merknader frå fleirtalet i komiteen

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, konstaterer at den vedtatte ramme for rammeområde 6 i så vesentlig grad avviker fra det disse partier mener er en nødvendig innsats for å sikre hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, motvirke arbeidsledighet og bedre boligtilbudet at det ikke gir et rimelig bilde av partiets politikk å fremme forslag om fordeling av rammen. Dette er en ramme som regjeringspartiene bare kunne få støtte til fra Fremskrittspartiet. Det er da også naturlig at de partiene som står bak de vedtatte innstrammingene også foreslår innretningen av dem.

       Flertallet vil ut fra dette ikke fremme egne forslag til rammedisponering, men viser til de forslag som er fremmet av sine respektive partifraksjoner i finansinnstillingen.

2.1.4 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til budsjettopplegget fra regjeringen Stoltenberg og til finansinnstillingen, B.innst.S.nr.I (2001-2002), hvor Arbeiderpartiets økonomiske politikk er presentert. Arbeiderpartiets forslag vedrørende finansinnstillingen rammeområde 6 framgår av tabell 2.

       Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets økonomiske opplegg gir en vesentlig sterkere satsing for å sikre hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, motvirke arbeidsledighet og bedre boligtilbudet enn det som følger av det økonomiske opplegget til regjeringen Bondevik II og regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

       Regjeringen Bondevik II foreslo å redusere bevilgningene til distriktspolitiske virkemidler med 350 mill. kroner i forhold til opplegget fra regjeringen Stoltenberg. Sentrale virkemidler foreslås avviklet helt. Bevilgningene til kommunale næringsfond kuttes helt. Bevilgningene til regionale samordningstiltak kuttes helt. Bevilgningene til program for vannforsyning kuttes helt. Andre virkemidler svekkes vesentlig. Bevilgningene til distriktspolitiske tiltak gjennom Statens nærings- og distriktsutviklingsfond kuttes kraftig. Bevilgningene fra Nærings- og handelsdepartementet og Fiskeridepartementet til utviklingsprogrammer av stor betydning for næringsutvikling i distriktene, bl.a til utvikling av mulighetene i marin sektor, kuttes helt. Bevilgningene fra Landbruksdepartementet til landbruksavtalen kuttes med 300 mill. kroner før forhandlinger er gjennomført. Bevilgningene fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet til fraktutjamning i distriktene kuttes helt. Arbeiderpartiet har ved behandlingen av det økonomiske opplegget i finanskomiteen gått imot disse alvorlige kuttene, og foreslått bevilgninger i tråd med forslaget fra regjeringen Stoltenberg.

       Samarbeidsregjeringens budsjettopplegg innebærer en klar omlegging av de hovedlinjene i distriktspolitikken som det har vært bred enighet om mellom Arbeiderpartiet, sentrumspartiene og Sosialistisk Venstreparti. Opplegget fra regjeringen Bondevik II er i strid med hovedlinjene i den distriktspolitikken som et flertall i Stortinget bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti sto bak ved behandlingen av Stortingsmeldingen om distrikts- og regionalpolitikken for et halvt år siden. Disse medlemmer finner det derfor nødvendig å fremme forslag hvor Stortinget ber Regjeringen legge stortingsflertallets syn til grunn i distrikts- og regionalpolitikken. Disse medlemmer viser til at de samme partiene fortsatt utgjør et klart flertall i Stortinget.

       Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II også foreslo en svekkelse av virkemidlene i boligpolitikken. Husbankens utlånsramme ble redusert med 2 mrd. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Stoltenberg. Boligtilskudd ble redusert. Dette gjør at det ikke kan bygges så mange utleieboliger for vanskeligstilte, bl.a bostedsløse, som foreslått av regjeringen Stoltenberg.

       Disse medlemmer viser til at tiltak for å bedre boligtilbudet og arbeidstilbudet er helt sentralt i regjeringen Stoltenbergs opplegg for økt økonomisk og sosial trygghet. I sitt budsjettframlegg har regjeringen Bondevik II lagt fram nye anslag som gir økt økonomisk handlingsrom i budsjettet. Regjeringen Bondevik II har i vesentlig grad brukt dette handlingsrommet til skattelettelser. Arbeiderpartiet foreslår å bruke størsteparten av det utvidede handlingsrommet til en økt innsats overfor de vanskeligst stilte. Arbeiderpartiet foreslår derfor økte bevilgninger til botilskudd og bostøtte. Regjeringspartiene har ikke gitt støtte til disse forslagene.

       Regjeringen Bondevik II anslår høyere arbeidsledighet neste år enn anslått av regjeringen Stoltenberg. Dette foreslår Regjeringen å møte gjennom øke bevilgninger til arbeidsledighetstrygd. Arbeiderpartiet mener det er behov for mer aktive tiltak for å motvirke økt ledighet og har derfor foreslått økt bruk av arbeidsmarkedstiltak. Både for å motvirke arbeidsledighet og for å utvikle et mer inkluderende arbeidsliv må Aetat spille en aktiv rolle. Arbeiderpartiet er derfor uenig i regjeringen Bondevik IIs forslag om å redusere bevilgningene til Aetat i forhold til forslaget fra regjeringen Stoltenberg.

       Under behandlingen i finanskomiteen foreslo Arbeiderpartiet i tråd med dette en netto utgiftsramme for rammeområde 6 som var 477,6 mill. kroner høyere enn forslaget fra regjeringspartiene, som var identisk med forslaget fra regjeringen Bondevik II.

       Disse medlemmer legger i denne innstilling til grunn den innretning innenfor rammeområde 6 som Arbeiderpartiet har redegjort for i finansinnstillingen. Disse medlemmer foretar følgende justering innenfor Arbeiderpartiets foreslåtte ramme:

       Under behandlingen i Stortinget fikk regjeringspartiene støtte til sitt forslag til netto utgiftsramme fra Fremskrittspartiet, etter at statsministeren hadde truet med å gå av dersom Regjeringen ikke fikk støtte til opplegget.

Ytterligere satsing på de vanskeligstilte

       Disse medlemmer ønsker å bruke en stor del av det økte handlingsrommet som følge av at Regjeringen la fram nye anslag for den økonomiske utviklingen til en ytterligere styrking av innsatsen for de som har det vanskeligst i samfunnet.

       Disse medlemmer vil øke boligtilskuddet med ytterligere 43 mill. kroner utover regjeringen Stoltenbergs budsjett til å bygge utleieboliger, slik at unge og vanskeligstilte lettere kan etablere seg i boligmarkedet. I tillegg vil disse medlemmer bevilge 77 mill. kroner mer i økt bostøtte gjennom å utvide boligavgrensningen for blant annet barnefamilier, slik at også de som bor i nøkterne boliger som ikke er husbankfinansiert, heretter kan få bostøtte.

       Disse medlemmer bevilger i sitt alternative budsjett 5 mill. kroner mer til et samarbeidsprosjekt mellom Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen og staten om bolighjelp i Bergen, Trondheim og Stavanger, jf sosialkomiteens budsjettinnstilling, slik at også disse byene kan delta, i tillegg til Oslo, som allerede har et slikt prosjekt.

       Disse medlemmer vil i sitt alternative budsjett øke arbeidsmarkedstiltakene med ytterligere 500 tiltaksplasser, utover regjeringen Stoltenbergs forslag. Dette er en nødvendig styrking av arbeidsmarkedstiltakene når Regjeringen har anslått økt arbeidsledighet for 2002. Disse medlemmer mener det ikke er tilstrekkelig med en økning i dagpengene, men at det også er nødvendig med flere tiltaksplasser.

       Disse medlemmer vil peke på at denne økte innsatsen kommer på toppen av den innsatsen regjeringen Stoltenberg foreslo for de vanskeligst stilte i sitt budsjettforslag.

       Disse medlemmer viser til merknader under 2.1.3 og vil ut fra dette ikke fremme egne forslag til rammedisponering.

2.1.5 Hovedprioriteringer fra Høyre og Kristelig Folkeparti

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Samarbeidsregjeringen viderefører regjeringen Stoltenbergs forslag til økning i budsjettet på innvandringsområdet. Utlendingsforvaltningen står foran betydelige utfordringer med et høyt antall asylsøkere og alt for lange saksbehandlingstider. Samtidig med at det nå stilles økte midler til disposisjon må det til en betydelig produktivitetsvekst og vilje til nytenking i hele forvaltningen. Det er viktig at oppfølgingen av rapporten som et konsulentfirma la fram 1. august 2001 blir fulgt opp.

       Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen vil vurdere oppmyking av regelverket for arbeidsinnvandring i året som kommer for å legge bedre til rette for rekruttering av etterspurt arbeidskraft.

       Disse medlemmer vil vise til at Samarbeidsregjeringen foreslår å øke bevilgningen til den statlige bostøtteordningen med 20 mill. kroner i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag. I bostøtteordningen får målgruppen alders-, uføre- og etterlattepensjonister med inntekt under minstepensjonen tillagt 30 %, dekket sine utgifter til lys og varme. Ordningen omfatter om lag 75.000 husstander. Denne forbedringen kommer i tillegg til økningen i boutgiftstaket. Den øvre grense for boutgifter er hevet med 5.000 kroner i storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger og gjelder fra første terminutbetaling i 2002.

       Disse medlemmer vil vise til forslaget om styrking av bostøtteordningen, som er et av mange tiltak i Regjeringens satsing på å bekjempe fattigdom.

       Disse medlemmer mener at utvikling og etablering av verdiskapende og variert næringsliv med produktive og lønnsomme arbeidsplasser er det beste grunnlaget for å opprettholde bosettingen i distriktene og sikre levedyktige lokalsamfunn i hele landet. Regjeringens forslag om forbedrede rammebetingelser for næringslivet vil komme næringslivet i distriktene til gode.

       Disse medlemmer vil vise til at i Samarbeidsregjeringens budsjettforslag blir det foreslått en rekke tiltak som gir bedre rammebetingelser for næringslivet, som fjerning av flypassasjeravgiften, fjerning av den ekstraordinære utbytteskatten og fradragsmulighet for forsknings- og utviklingstiltak. Samtidig foreslår Regjeringen en reduksjon i bevilgningene til distrikts- og regionalpolitikk under Kommunal- og regionaldepartementet.

2.1.6 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

       Disse medlemmer viser til sine merknader under de ulike programområdene i innstillingen og til oversikten over sitt alternative budsjett i tabell 2 nedenunder.

2.1.7 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til kap. 1.1.3 og til sine merknader under de ulike programområdene i innstillingen og til sitt alternative budsjett i tabell 2 nedenunder.

2.1.8 Hovedprioriteringer frå Senterpartiet

Innvandring

       Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner det er nødvendig med tiltak for å sikre at Utlendingsnemnda fungerer etter intensjonen. Denne medlemen viser til at det er avgjerande viktig for einslege mindreårige asylsøkjarar at dei får ei så god oppfølging som råd. Denne medlemen meiner difor mottak som har ansvar for denne gruppa, skal ha status som barnevernsinstitusjon og at kvar einskild skal vere ei bekymringssak i barnevernet.

       Denne medlemen viser elles til merknad under kap. 3.2 i innstillinga.

Regional og distriktspolitikken

       Denne medlemen meiner det er behov for ei heilskapleg og offensiv satsing på distriktspolitikken for å nytte ressursane i distrikta og bremse sentraliseringa av kunnskap, busetting og kapital. Denne medlemen ønskjer å gi folk reell valfridom i forhold til val av bustad, noko som krev ein brei distriktspolitikk. Det må setjast inn auka ressursar på samferdsel, næringsutvikling, kommunal velferd, breiband og tiltak for ungdom. Det er og eit stort behov for å tenke nytt i forhold til utflytting av statlege arbeidsplassar og korleis ein kan redusere avstandsulempene for bedrifter og personar i distrikta.

       Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett aukar løyvingane til regional utvikling med 300 mill. kroner i forhold til regjeringa Stoltenberg sitt budsjett og med 650 mill. kroner i forhold til Samarbeidsregjeringa sitt budsjett. I tillegg vert dei kutt som Samarbeidsregjeringa har gjort i ordningane under SND tilbakeført. Denne medlemen viser til ei styrking av løyvingane til lokale næringsfond og næringshagar, oppretting av ny post vedrørande ungdomssatsing i distrikta samt full kompensasjon til dei 14 kommunane som måtte betale høgare arbeidsgivaravgift frå 1999.

       Denne medlemen meiner det er nødvendig å sette fokus på deler av landet der det er behov for spesiell innsats. Denne medlemen ber også om at det kvart år vert lagt fram ein oversikt over den geografiske fordelinga av statlege investeringar.

Bustad og bumiljø

       Denne medlemen vil peike på at Husbanken er staten sin viktigaste reiskap i den sosiale bustadpolitikken og meiner at låneramma bør vere 15 mrd. kroner i 2002. Husbanken må oppretthaldast som ein allmenn bustadbank og ikkje gjerast om til ein bank for dei som etablerar seg for første gang.

       Denne medlemen meiner det er nødvendig å bygge opp ein skjerma marknad med utleigebustader og låginnskotsbustader for dei som skal inn på bustadmarknaden for første gang eller som av andre grunnar har problem med å skaffe seg bustad på den opne marknaden. For å få fart i dette arbeidet vil denne medlemen foreslå at inntektene frå dokumentavgifta vert øyremerket eit program for bygging av allmennyttige utleigebustader, låginnskotsbustader og andre subsidierte bustader underlagt prisregulering. Ungdom under 30 år bør få unntak frå å betale dokumentavgift.

       Dei bustadlause har eit særleg behov for hjelp til å finne bustad og denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett vil gje ei særskilt løyving på 150 mill. kroner til dette arbeidet.

       Denne medlemen viser til at einslege ofte har langt høgare buutgifter pr. person enn andre hushald samstundes som dei og kjem dårleg ut på andre område. Denne medlemen fremja derfor forslag om at det leggjast fram ei eiga sak for Stortinget om denne gruppa sin situasjon der særskilde bustadpolitiske tiltak blir vurdert.

       Denne medlemen meiner at bustøtta skal utbetalast kvar månad og vil og auke løyvingane.

       Denne medlemen meiner at eldresatsinga må vidareførast utover 2002 og fremjar forslag om at dei kommunane som har sendt inn godkjende søknader innan fristen 1. oktober, bør få klarsignal for å bygge.

       Denne medlemen meiner at låneordninga frå staten til kommunane for å rehabilitere skulebygg er godt meint, men at ordninga ikkje vil dekke det behovet kommunane har. Ei sanering av gjeld på 12 mrd. kroner slik Senterpartiet har foreslått vil vere eit mykje betre forslag.

Arbeidsmarknad

       Denne medlemen meiner samfunnet sitt behov for arbeidskraft i størst mogleg grad skal dekkjast gjennom omskolering og kvalifisering av arbeidskraftreserven og gjennom tiltak som oppmodar folk til å stå lenger i arbeidslivet. Det er positivt med ein viss grad av utveksling av arbeidskraft mellom land, men arbeidskraftinnvandring må byggje på lik handsaming av personar frå ulike land, og ikkje berre gjelde statsborgarar innan OECD- og EØS-området.

       Denne medlemen meiner at arbeidsmarknadstiltak er staten sitt ansvar. Denne medlemen er kritisk til den omlegginga som vart foreslått frå regjeringa Stoltenberg når det gjeld satsar for tilskot. Særleg dårleg ut kjem PV-verksemdene og omlegginga kan oppfattast slik at kommunane får eit økonomisk medansvar for desse verksemdene. Dette kan føre til at PV-verksemder vert lagt ned.

       Kvalifiserings- og formidlingstiltak for dei som ønskjer kome i arbeid har stor betydning, og denne medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett auker løyvinga med 100 mill. kroner.

Arbeidsmiljø og sikkerhet

       Denne medlemen meiner det er behov for å styrke arbeidet innan dette området. I dette arbeidet trengst eit lovverk som gir tryggleik for arbeid og inntekt, som hindrar diskriminering i arbeidet og som gir rett til demokrati og påverknad på eigen arbeidsplass. Denne medlemen ser det som naturleg med ei samla arbeidslivslovgivning til erstatning for dei spreidde lovar og reglar ein i dag finn.

Tabell 2 Oversikt over dei alternative budsjetta til fraksjonane

       I tabellen er det gjeve ei oversikt over dei alternative budsjetta til henholdsvis Arbeidarpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet på rammeområde 6 slik det framgår av B.innst.S.nr.I (2001-2002). Avvik frå forslaget frå regjeringa Bondevik II i parentes. Berre kapittel med avvik frå Regjeringa sitt forslag er med. Tal i tusen kroner.