B.innst.S.nr.6 (2001-2002)
Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2002 vedrørende rammeområde 21 (eksportgarantier mv.), enkelte kapitler under Nærings- og handelsdepartementet, rammeområde 22 (finansadministrasjon), enkelte kapitler under Finansdepartementet, enkelte garantier under Finansdepartementet, statsbudsjettets 90-poster og kapitlene som gjelder overføring til eller fra Statens petroleumsfond

2. Rammeområde 22 Finansadministrasjon

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 22

2.1 Utgifter

2.1.1 Kap. 1600 Finansdepartementet (jf kap. 4600)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002)

       Fra 1. januar 2002 overføres forvaltningen av Statens Bankinvesteringsfond fra Finansdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet. Som følge av overføringen foreslås 150.000 kroner overført fra kap. 1600 post 1 til kap. 900 post 1.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil innenfor den ramme som flertallet har vedtatt prioritere innsatsen mot svart økonomi i Finansdepartementets ytre etater. Disse medlemmer vil derfor redusere Finansdepartementets driftsbudsjett med 13,8 mill. kroner, og fører i sitt forslag for ramme 22 opp kr 184.850.000 på kap. 1600 post 1. Disse medlemmer går ut fra at dersom Finansdepartementet ikke makter å løse sine oppgaver tilfredsstillende uten denne budsjettøkningen så vil Regjeringen prioritere å styrke departementets driftsbudsjett i sitt forslag til Revidert budsjett 2000.

2.1.2 Kap. 1602 Kredittilsynet (jf kap. 4602)

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.1.3 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten (jf kap. 4610)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002)

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 2.3, og vil innenfor den vedtatte ramme slutte seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg og foreslår å bevilge 808,3 mill. kroner på post 1, som er 3 mill. kroner mer enn forslaget fra regjeringen Bondevik II.

       Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil peike på det viktige arbeidet Toll- og avgiftsetaten gjer mot illegal omsetnad av brennevin. Desse medlemene vil understreke at dette arbeidet er svært viktig for å oppretthalde støtta i folket når det gjeld den norske alkoholpolitikken. Ein føresetnad for dette er at dei politiske virkemidla har effekt. Ein kombinasjon av lågare brennevinsavgifter og sterkar kontrollinnsats vil vere dei mest effektive i denne samanhengen.

2.1.4 Kap. 1618 Skatteetaten (jf kap. 4618)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002)

Komiteens merknader

Post 1

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på problemet med det store omfanget av svart økonomi i samfunnet. Mens den svarte økonomien for noen år siden ble anslått til 5-6 % av BNP, antas den nå å være det dobbelte. Svart arbeid og skatteunndragelser er et moralsk problem. Det undergraver oppslutningen om folks skatteforpliktelser, og virker konkurransevridende og urettferdig overfor de mange næringsdrivende som overholder sine skattemessige forpliktelser. De som sniker seg unna skattlegging oppnår konkurransefortrinn i forhold til sine hederlige konkurrenter. For å unngå at de som unndrar seg beskatning på denne måten vinner frem, må kontrollene med skatteinnkrevingen være effektiv.

       Disse medlemmer vil imidlertid peke på at problemet med svart økonomi ikke lar seg løse med kontroll alene. Skatteunndragelser må også sees i sammenheng med at et høyt skatte- og avgiftsnivå, i kombinasjon med et komplisert regelverk, gjør det lønnsomt å unndra seg beskatning. Det er viktig å ha et skattesystem og et skattenivå som blir forstått og som har allmenn aksept i befolkningen. Disse medlemmer mener derfor det bør gjennomføres en skattereform hvor det legges vekt på et flatere og mer rettferdig skattesystem med redusert avstand mellom skatt på arbeidsinntekt og skatt på kapitalinntekt, og hvor det er lettere å føre kontroll med skatteinngangen. Bedriftsbeskatningen må være internasjonalt konkurransedyktig både når det gjelder sats og skattegrunnlag.

       Disse medlemmer går derfor inn for et enklere skattesystem med et lavere skatte- og avgiftstrykk, samtidig som skatteetaten har tilstrekkelige ressurser til at den effektivt kan føre kontroll med skatteinnkrevingen. Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag for ramme 22 om å bevilge 3.090.100 kroner under kap. 1618 post 1.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til sine merknader under punkt 2.3, og vil innenfor den vedtatte ramme slutte seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg og foreslår å bevilge 3.103,6 mill. kroner på post 1, som er 13,5 mill. kroner mer enn forslaget fra regjeringen Bondevik II.

       Disse medlemmer vil understreke betydningen av at skatteetaten har mulighet for å sikre korrekt og effektivt fastsettelse og innbetaling av skattene, og å yte god service. Videre vil disse medlemmer peke på at skatteetaten må ha ressurser til å hindre skatteunndragelser.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil innenfor den ramme som flertallet har vedtatt prioritere å styrke skatteetatens evne til å bekjempe svart økonomi. Disse medlemmer peker på at det store omfanget av svart økonomi i samfunnet er en trussel mot finansieringen av velferdsstaten og undergraver oppslutningen om folks skatteforpliktelser. Mens den svarte økonomien for noen år siden ble anslått til 5-6 % av BNP, antas den nå å være det dobbelte. Dette vil i så fall tilsvare opp mot 135 mrd. kroner.

       Skatteunndragelser undergraver statens finansieringsevne og rammer dermed innbyggerne, enten gjennom svekket velferdstilbud eller gjennom høyere skattesatser. Ikke minst er omfanget av svart økonomi urettferdig overfor de mange næringsdrivende som overholder sine skattemessige forpliktelser. De som sniker seg unna skattlegging oppnår konkurransefortrinn i forhold til sine hederlige konkurrenter. For å unngå at de som snylter på fellesskapet vinner fram, og for å hente inn midler som med fordel kunne vært benyttet av det offentlige, må kontrollene økes. Regjeringens forslag til driftsbudsjett gir ikke rom for en slik økning.

       Disse medlemmer understreker at å øke utgiftene til skatteetatens kontrollvirksomhet er en utgift som i neste omgang gir inntekter. Effektive kontroller vil gi inntekter som langt overstiger disse ekstra utgiftene.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår på bakgrunn av dette å avsette 15 mill. kroner til innsats mot svart økonomi. Det oppnås delvis ved en innsparing på etatens øvrige drift med 2,2 mill. kroner, og delvis ved å styrke driftsbudsjettet med 12,8 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser i tillegg til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg, og foreslår å tilbakeføre kuttet på 13,5 mill. kroner som regjeringen Bondevik foretok. Disse medlemmer fører i sitt forslag for ramme 22 totalt opp kr 3.116.400.000 under kap. 1618 post 1, som er 26,3 mill. kroner mer enn regjeringen Bondevik.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil avsette 10 mill. kroner til tiltak mot svart økonomi. Disse medlemmer vil oppnå dette ved å bruke 10 av de 12,5 mill. kronene Senterpartiet har bevilget mer enn regjeringen Bondevik II til tiltak mot svart økonomi. Disse medlemmer foreslår å bevilge 3.102,6 mill. kroner på post 1 driftsutgifter, som er 12,5 mill. kroner mer enn regjeringen Bondevik.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil særlig peke på betydningen av at den regnskapskontroll og skatteoppkreving som foretas av den enkelte kommune eller av interkommunale kontrollorgan. Erfaringene viser at den lokale kontrollen har de minste restansene. Dette er dokumentert av ECON i rapport 69/99 Kvalitet på skatteinnfordring der restansene var i størrelsesorden 1 % på ansvarsområder til den lokale kontroll og innkreving, og 3 % der fylkesskattekontorene har ansvaret. Disse medlemmer antar at årsaken kan være at en lokal kontroll er mer synlig og derved også best forebygger unndragelser og feilrapporteringer.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil samtidig peke på at kommunene kan være fristet til å redusere ressursene til skatteoppkreving og kontroll når økonomien er trang samtidig som den direkte gevinst av å drive god kontroll og effektiv innkreving er liten. Disse medlemmer mener staten må legges økt vekt på å belønne god innsats på dette område.

       Disse medlemmer mener dette forhold er et godt argument for at selskapsskatten igjen må bli kommunal.

Post 21, 22 og 45

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Omorganisering av ligningsforvaltningen

       Komiteen har merket seg at Finansdepartementet har fastsatt ny kontorstruktur med distriktskontor i 99 kommuner og etatskontor i 199 kommuner. Etaten vil være representert gjennom samarbeid med andre offentlige etater i 134 kommuner. Komiteen viser til at komiteens flertall i B.innst.S.nr.6 (2000-2001) bl.a uttalte:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet er kjent med at finansministeren i pressemelding datert 22. juni 2001 har fulgt opp dette ved å skrive:

       Disse medlemmer er fornøyd med denne oppfølging.

2.1.5 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå (jf kap. 4620)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002)

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 2.3, og vil innenfor den vedtatte ramme slutte seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg og foreslår å bevilge 312,95 mill. kroner på post 1, som er 1,5 mill. kroner mer enn forslaget fra regjeringen Bondevik II.

2.1.6 Kap. 1630 Tiltak for å styrke den statlige økonomiforvaltning

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.1.7 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1632.

       Komiteen viser for øvrig til merknader i B.innst.S.nr.1 (2001-2002) under punkt 3.4.4.3.

2.1.8 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral (jf kap. 4634)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002)

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 2.3, og vil innenfor den vedtatte ramme slutte seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg og foreslår å bevilge 169,2 mill. kroner på post 1, som er 2 mill. kroner mer enn forslaget fra regjeringen Bondevik II.

2.1.9 Kap. 1635 Oppgjør av skattefordelingstvist mv.

Sammendrag

       I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 84 (2000-2001) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for 2001 ble det bevilget midler til et forenklet oppgjør av en skattesak for Norsk Hydro ASA og Norsk Hydro Produksjon AS, jf omtalen i St.prp. nr. 84 (2000-2001) s. 221. Saken er av ekstraordinær karakter, og berører foruten selskapene også staten og flere kommuner og fylkeskommuner.

       Saken er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet. Regjeringen anser saken som avsluttet med de likningsvedtak som i dag foreligger, både i forhold til berørte kommuner og fylkeskommuner og i forhold til Hydroselskapene.

Komiteens merknader

       Komiteen tar omtalen i proposisjonen til orientering.

2.1.10 Kap. 1637 EU-opplysning

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet peker på at gjennom EØS-avtalen fattes mange avgjørelser som gjelder for Norge i fora der norsk innflytelse formelt og reelt er liten. Dette er også prosesser som den norske allmennheten har små muligheter til å følge. Kompleksitet i saksfelt og system sammen med en mer restriktiv holdning til åpenhet, betyr i realiteten at beslutningene fattes uten at den norske allmennhet har satt seg inn i saken, langt mindre har innflytelse over den.

       Disse medlemmer understreker at de frivillige organisasjonene Nei til EU og Europabevegelsens informasjonsvirksomhet om EU er et bidrag til å rette opp litt av denne skjevheten, og foreslår derfor å øke bevilgningen til dette arbeidet med 1 mill. kroner til 3 mill. kroner.

2.1.11 Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m. (jf kap. 5606)

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.1.12 Kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.2 Inntekter

2.2.1 Kap. 4602 Kredittilsynet (jf kap. 1602)

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til punkt 4.3.2 når det gjelder forslaget om mindreinntektsfullmakt.

2.2.2 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten (jf kap. 1610)

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser ikke det nasjonale register for fritids- og småbåter som nødvendigvis en offentlig oppgave. Disse medlemmer mener det viktigste er at registeret drives så kostnadseffektivt som mulig, og mener derfor at driften av registeret bør søkes konkurranseutsatt.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at disse medlemmer tidligere har gitt uttrykk for sin kritiske holdning og motstand mot det nasjonale register for fritids- og småbåter. Disse medlemmer ser på dette registeret som både unødvendig og byråkratisk. I tillegg til merarbeid for båteierne, påfører dette registeret eiere av fritids- og småbåter totalt 13.700.000 kroner i ekstra kostnader.

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem en avviklingsplan for det nasjonale register for fritids- og småbåter. »

2.2.3 Kap. 4618 Skatteetaten (jf kap. 1618)

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til punkt 4.3.2 når det gjelder forslaget om merinntektsfullmakt.

2.2.4 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå (jf kap. 1620)

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til punkt 4.3.2 når det gjelder forslaget om merinntektsfullmakt.

2.2.5 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral (jf kap. 1634)

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til punkt 4.3.2 når det gjelder forslaget om merinntektsfullmakt.

2.2.6 Kap. 5350 Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond

Sammendrag

       Statens Banksikringsfond ble opprettet for å styrke soliditetsvernet for banknæringen, jf nærmere omtale i Ot.prp. nr. 20 (1990-1991) og Innst.O.nr.31 (1990-1991). Statens Banksikringsfond solgte i 2001 sin eierandel på 13,3 % av aksjene i Den norske Bank for 4.316 mill. kroner, mens Statens Bankinvesteringsfond fremdeles har en eierandel på 47,3 % av aksjene. Salgsinntektene fratrukket kostnader er overført statskassen i 2001. Statens Bankinvesteringsfond var tillagt forvaltningsoppgaver knyttet til Banksikringsfondets eiendeler i norske banker.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

2.2.7 Kap. 5351 Overføring fra Norges Bank

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.2.8 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

Sammendrag fra Gul bok

       Avskrivningsgrunnlaget er bokført kapital ved inngangen til budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med forventet levetid. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Avskrivningen må dermed også inntektsføres under kap. 5491 (post 30). Avskrivningene i 2002 beløper seg til om lag 701 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.2.9 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

Sammendrag fra Gul bok

       Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kap. 5603 post 80. Grunnlaget for renteberegning er den delen av bedriftenes investeringer som ikke finansieres ved avskrivninger, særskilte avsetninger til investeringsformål og andre investeringsinntekter. Dette regnes som lån fra statskassen. Rentesatsen for det enkelte års låneopptak er lik gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperiode fram til 30. september året før budsjettåret. Lånet forutsettes å ha en løpetid på 5 år, og må deretter eventuelt fornyes. Renter av statens kapital forventes å utgjøre om lag 67 mill. kroner i 2000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.2.10 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at samarbeidspartiene i sitt justerte budsjettforslag for 2002 foreslår å øke lavrisikolåneordningen i SND med 500 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002). Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at det bevilges kr 4.865.000.000 under post 86.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til samarbeidspartienes justerte opplegg.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg og til forslaget til bevilgning under kap. 2420 post 92 Lån til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen i denne innstillingen, der disse medlemmer foreslår å bevilge 500 mill. kroner mer til lavrisikolåneordningen enn flertallet.

       Disse medlemmer viser til at forslaget til bevilgning på post 86 er den samme som forslaget fra regjeringen Bondevik II, til tross for at disse medlemmer foreslår å bevilge en milliard mer til SNDs lavrisikolåneordning enn Regjeringen. Grunnen til dette er at regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) ikke har foreslått endret bevilgning på post 86. Endringen knyttet til lavrisikolåneordning er derfor ikke synliggjort i Regjeringens forslag. Dersom dette skyldes endringer på post 86 knyttet til nye anslag, er det ikke opplyst om dette. Disse medlemmer viser her til brev fra Finansdepartementet 13. november med svar på spørsmål 1 fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe. I spørsmål 1 ber stortingsgruppa om en oversikt over alle anslagsendringer i budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II fordelt på kapittel og post. I svaret er det ikke opplyst om noen endringer på kap. 5606 post 86. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) er det heller ikke gitt noen omtale av eventuelle endringer på denne posten.

       Disse medlemmer legger derfor til grunn at det ikke har vært anslagsendringer som det skal tas hensyn til etter at regjeringen Stoltenberg la fram sitt budsjett, at forslaget til bevilgning til SNDs lavrisikoordning er den samme som det regjeringen Stoltenberg foreslo og at bevilgningen på kap. 5605 post 86 derfor også må bli den samme. På denne bakgrunn slutter disse medlemmer seg til Regjeringens forslag.

2.3 Forslag til vedtak

       Komiteen viser til brev fra Stortingets presidentskap 28. november 2001 der det fremgår at Stortinget ved behandlingen av B.innst.S.nr.I (2001-2002) samme dag har fastsatt nettorammen under rammeområde 22 til 8.151.008.000 kroner.

Tabellen nedenfor viser de kapitler/poster der fraksjonene har ulike forslag til disponering av vedtatt ramme. Tall i parentes er avvik i forhold til Regjeringens forslag

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjettforslag, med forslag til rammesum for ramme 22 som er 199.135.000 kroner lavere enn den vedtatte rammesum. Innenfor dette primære opplegget har disse medlemmer fremhevet behovet for og mulighetene for å iverksette effektiviserende tiltak innenfor finansadministrasjonen.

       Disse medlemmer vil påpeke at Toll- og avgiftsetaten og Skatteetaten gjennom de siste 4 årene har fått øket sine netto driftsrammer med 28 %. Det er vanskelig å spore noe tilsvarende økt eller forbedret resultat av etatenes virksomhet.

       Disse medlemmer har derfor i sitt rammeforslag lagt til grunn et effektiviseringskrav fastsatt til ca 5 % av driftsutgiftene i de nevnte etater.

       Disse medlemmer vil innenfor den vedtatte budsjettramme slutte seg til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

       Komiteen viser til at forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har tilslutning fra et flertall i komiteen og dette forslaget er derfor ført opp som forslag til vedtak I under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.