| |
| (i 1000 kr) | Utbetalt pga. tap i 2000 | Samlet garantiansvar 31.12.20001 | Samlet fullmakt i 2001 for nye og gamle garantier2 | Samlet fullmakt i 2002 for nye og gamle garantier2 |
|---|
| 1. Grunnkapital fratrukket innbetalt kapital fra Den nordiske investeringsbank | - | 5.894.854 | 5.701.187 | 5.701.187 |
| 2. Prosjektinvesteringslån gjennom Den nordiske investeringsbank | - | 2.807.549 | 2.715.311 | 2.715.311 |
| 3. Miljølån til Nordens nærområder gjennom Den nordiske investeringsbank | - | 160.553 | 155.279 | 505.651 |
| Sum garantier under Finansdepartementet | - | 8.862.956 | 8.571.797 | 8.922.169 |
| 1 | Omregnet fra euro 29. desember 2000 (kurs 8,2335) |
| 2 | Omregnet fra euro 4. september 2001 (kurs 7,9630) |
Den nordiske investeringsbank (NIB) har som oppgave å yte lån og stille garantier til bankmessige vilkår til finansiering av prosjekter i og utenfor Norden. Hovedtyngden av bankens virksomhet skjer i form av ordinære utlån og garantier. Disse omfatter investeringslån til samarbeidsprosjekter mellom to eller flere nordiske land, finansiering av miljø- og infrastrukturinvesteringer i Norden, samt utenlandske investeringer i Norden. Styret har for øvrig vedtatt at banken i visse tilfelle kan yte ordinære lån til prosjekter i Baltikum. Foruten ordinære utlån og garantier yter banken lån til prosjektinvesteringer utenfor Norden (PIL) og miljølån til Nordens nærområder (MIL), jf omtale nedenfor.
Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2002 for Norges andel av NIBs grunnkapital fratrukket innbetalt kapital innen en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 715.959.651 euro, jf forslag til romertallsvedtak IV, pkt. 1.
Komiteen slutter seg til forslaget om garantifullmakt, jf forslag til vedtak II nr. 1 under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.
Formålet er å støtte nordiske prosjektinvesteringer. Det vil si å gi lån til å finansiere eksport av kapitalvarer fra nordiske land til land med relativt god kredittverdighet, først og fremst i Asia, Midtøsten, Sentral- og Øst-Europa, Latin-Amerika og Afrika. Det kan også gis støtte til lokale prosjektkostnader og import fra ikke-nordiske land mv.
Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2002 for lån fra NIB i forbindelse med PIL innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 340.991.000 euro, jf forslag til romertallsvedtak IV, pkt. 2. Det vises for øvrig til omtale av avsetning til tapsfond for prosjektinvesteringslån under kap. 1670 post 51.
Komiteen slutter seg til forslaget om garantifullmakt, jf forslag til vedtak II nr. 2 under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.
Lånene kan etter beslutning i NIBs styre bevilges til miljøprosjekter av nordisk interesse i Nordens nærområder. Nordens nærområder utgjør under ordningen følgende land og regioner: Polen, Kaliningrad-området, Estland, Latvia, Litauen, Nordvest-Russland inkludert St. Petersburg og Den karelske republikk samt Barentsregionen. Miljøprosjekter er av nordisk interesse når de reduserer miljøbelastningen til Norden fra nærområdene.
Styret i NIB har overfor de nordiske finans- og økonomiministrene foreslått å øke MIL-rammen fra 100 mill. euro til 300 mill. euro. Økningen skal dekke bankens finansieringsbehov til miljøformål de neste fem årene. Forslaget innebærer at Norges andel av det samlede garantiansvaret utvides til 63,5 mill. euro eller om lag 500 mill. kroner med valutakurs primo september. Styret foreslår videre at definisjonen av nærområde utvides slik at ordningen også kan anvendes i de russiske fylkene Vologda, Novgorod og Psekov, samt de deler av Ukraina og Hviterussland som ligger innenfor nedbørsfeltet til Østersjøen eller på annen måte kan påføre Norden alvorlige forurensninger. Forslaget vurderes av regjeringene i de nordiske landene.
Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2002 for lån fra NIB under MIL innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 63.500.000 euro, jf forslag til romertallsvedtak IV, pkt. 3. Utvidelsen av garantirammen forutsetter at det er tilslutning fra de nordiske landene til styrets forslag.
Det vises for øvrig til omtale av avsetning til tapsfond for miljølåneordningen under kap. 1670 post 50.
Komiteen slutter seg til forslaget om garantifullmakt, jf forslag til vedtak II nr. 3 under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.
For å sikre og følge opp krav i konkursbo som ledd i det offentlige innkrevingsarbeidet, ble det for 2001 gitt fullmakt til å stille nye, betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil 7 mill. kroner. Ved utgangen av 2000 forelå betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for ca 6,6 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten er knyttet til kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 1618 Skatteetaten post 21 Spesielle driftsutgifter.
Av så vel innfordringsmessige som allmennpreventive grunner, anser Finansdepartementet ordningen som viktig. Ansvaret for å treffe avgjørelser om nye tilsagn ble i 1998 delegert til Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet. Ordningen foreslås videreført i 2002 ved at Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet gis fullmakt til å stille nye, betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil 8 mill. kroner innenfor en samlet fullmakt for nye og gamle tilsagn på 21,557 mill. kroner, jf forslag til romertallsvedtak V. Finansdepartementet vil på grunnlag av forventet behov foreta en nærmere fordeling mellom de to direktoratene.
Komiteen slutter seg til forslaget om fullmakt til fortsatt bobehandling, jf forslag til vedtak III under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.
Det oppstår fra tid til annen differanser i regnskapet hos regnskapsførerne. Enkelte av disse differansene blir ikke oppklart til tross for en betydelig innsats i å finne ut av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme at beløp blir anvist og postert feil i statsregnskapet, og at feilen først oppdages etter at årsregnskapet er avsluttet.
Oppretting av slike feil ved motsatt postering i et senere års regnskap vil på grunn av ettårsprinsippet medføre at også senere års regnskap blir feil. Etter Finansdepartementets vurdering er det mest korrekt at uoppklarte differanser og andre feil korrigeres i det sentrale statsregnskapet ved posteringer over konto for forskyvninger i balansen. Da vil disse posteringene ikke påvirke bevilgningsregnskapet det året korrigeringen gjøres. Det forutsetter at dette skjer etter posteringsanmodning fra vedkommende departement og i) etter at det er gjort hva som er mulig for å oppklare differansen og ii) når feilposteringen ikke kan korrigeres på annen måte.
Det må innhentes hjemmel fra Stortinget i den enkelte sak før posteringsanmodning kan sendes Finansdepartementet. For mindre beløp bør Finansdepartementet ha fullmakt.
Stortinget vedtok ved behandling av Innst.S.nr.252 (1997-1998), jf St.prp. nr. 65 (1997-1998), å gi Finansdepartementet slik fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 1998. Denne fullmakten har årlig blitt gjentatt i budsjettdokumentene. Det foreslås at Finansdepartementet gis samme fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 2002, jf forslag til romertallsvedtak VI.
Komiteen slutter seg til forslaget om fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap, jf forslag til vedtak V under C. Vedtak utenfor rammeområdene i kapittel 8 nedenfor.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har en ekstern finansiert oppdragsvirksomhet (markedsoppdraget) i tillegg til statsoppdraget. Markedsoppdragsvirksomheten motsvares av tilsvarende inntekter og er spesifisert under utgiftskapittel 1620 Statistisk sentralbyrå post 21 Spesielle driftsutgifter og under inntektskapittel 4620 Statistisk sentralbyrå post 2 Spesialoppdrag.
Det er knyttet usikkerhet til markedsoppdragets størrelse på det tidspunkt budsjetteringen foretas. På denne bakgrunn foreslås en merinntektsfullmakt, jf forslag til romertallsvedtak II. Det er en forutsetning at markedsoppdragsvirksomheten fortsatt skal utgjøre en begrenset del av den totale virksomhet.
Komiteen slutter seg til forslaget om merinntektsfullmakt, jf forslag til vedtak IV under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.
Statens innkrevingssentral har utgifter i forbindelse med tjenester som utføres for eksterne oppdragsgivere. I all hovedsak gjelder dette innkreving av misligholdt kringkastingsavgift. Finansdepartementet ber om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1634 Statens innkrevingssentral post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4634 Statens innkrevingssentral post 2, jf forslag til romertallsvedtak II.
Komiteen slutter seg til forslaget om merinntektsfullmakt, jf forslag til vedtak V under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.
Det foreslås en fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1618 post 1 med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4618 post 2. Post 2 omfatter inntekter fra salg av tjenester til andre statsinstitusjoner og kommuner, og tilfeldige inntekter. Bevilgningsforslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet opprettholdes uendret, men på grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene foreslås merinntektsfullmakt.
Komiteen slutter seg til forslaget om merinntektsfullmakt, jf forslag til vedtak VI under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.
Kredittilsynets utgifter dekkes i sin helhet av de institusjoner som er under tilsyn, jf kredittilsynsloven § 9. På grunn av at beregningen og betalingen av den enkelte tilsynsenhets bidrag skjer etterskuddsvis, vil ikke de budsjetterte inntektene for 2002 bli inntektsført før i 2003, jf forslag til romertallsvedtak VII.
Komiteen slutter seg til forslaget om mindreinntektsfullmakt, jf forslag til vedtak VII under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.