B.innst.S.nr.7 (2001-2002)
Innstilling fra forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2002 vedkommende Forsvarsdepartementet mv.

1. Oversikt over budsjettkapitlene i rammeområde 8

1.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 8

       (90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

1.2 Sikkerhetspolitiske hovedtrekk

       Omleggingen av Forsvaret må ses i lys av NATOs fundamentale rolle for europeisk sikkerhet og stabilitet, og de behov, krav og forpliktelser Norges NATO-medlemskap medfører. Sikkerhet og stabilitet i Europa, og dermed norske sikkerhetsinteresser, er fortsatt sterkt avhengig av NATO og de transatlantiske forbindelsene. Terroranslaget mot USA i september 2001 viser at alle allierte land er direkte berørt av trusler og angrep som rammer ett av dem. Sikkerhet må sees i bred sammenheng. Nye utfordringer vil prege det allierte samarbeidet i årene framover.

       Norske bidrag til den løpende tilpasningen av NATO og til NATO-ledede operasjoner gir stor erfaring av betydning for evnen til nasjonalt forsvar i en allianseramme. Sikkerhetspolitisk samarbeid i Europa utvikles både i dybden og bredden. Norge må ta del i denne prosessen, som er av vesentlig betydning for norsk sikkerhet. Det er også viktig at Norge deltar aktivt i utviklingen av en europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk i regi av EU. Samtidig vil forskjellen i militære ressurser mellom Norge og Russland, foruten konsentrasjoner av betydelige militære styrker på Kola-halvøya, fortsatt prege norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Norge har forvaltningsansvar i store ressursrike havområder i nord. Det er derfor sentralt at Norge er i stand til å håndheve sine suverene rettigheter dersom disse skulle bli utfordret.

       På denne bakgrunnen vil Regjeringen i 2002 gi høy prioritet til NATO-samarbeidet. Dette innebærer at Norge aktivt deltar når alliansemedlemskapet krever det. Det medfører også at Norge aktivt må medvirke til å videreføre NATOs rolle for sikkerhet og stabilitet i Europa, at Norge bidrar til alliansens operasjoner med ressurser som alliansen samlet har behov for. En slik medvirkning vil også styrke evnen til forsvar av norsk territorium og norske sikkerhetsinteresser. Det må videre legges stor vekt på å opprettholde evne til å håndtere militære oppgaver i Norge og Norges nærområder.

1.3 Budsjettets hovedprofil - Mål og virkemidler

a. St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg

       Fokus for Forsvarets virksomhet i perioden 2002 - 2005 vil være gjennomføringen av en grunnleggende omlegging av Forsvaret (jf St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf Innst.S.nr.342 (2000-2001)). Hovedmålsettingen er å få etablert en ny forsvarsstruktur som gir en betydelig forbedring av den operative evne. Dette krever bl.a en ny innretting og prioritering av Forsvarets investeringer. En forutsetning for å få dette til er at nivået på driftsutgiftene for Forsvaret reduseres med minimum 2 mrd. kroner sammenlignet med et alternativ uten omlegging. For at dette skal oppnås må blant annet følgende gjennomføres:

       I 2002 vil derfor gjennomføringen av betydelige omleggingstiltak være hovedfokus for Forsvarets virksomhet. En betydelig omstrukturering og nedbemanning av den øverste forsvarsledelse vil utgjøre en helt sentral del av omleggingen. Det forberedes nedleggelse av Forsvarets overkommando, samlokalisering av departement og den nye Forsvarsstaben, og den derav følgende reduksjon i den samlede øverste forsvarsledelse med netto 50 %. En ny kommandostruktur skal etableres - med 40 % netto årsverksreduksjoner som ett av resultatene, og det vil bli gjennomført betydelige endringer i forsvarsgrenenes struktur og organisering.

       I tillegg til omleggingstiltakene skal aktivitet innen kjernevirksomheter opprettholdes. Forsvaret skal opprettholde den nødvendige kapasitet til:

       Forsvaret skal også opprettholde den styrkeproduksjon som er nødvendig for å kunne etablere den fastsatte styrkestrukturen etter omleggingen, samt sørge for at tilstrekkelig personell med kritisk kompetanse forblir i Forsvaret. Et redusert personellkorps vil være en avgjørende faktor for å redusere Forsvarets driftsutgifter. Samtidig vil det satses betydelig på det gjenværende personellets kompetanse og motivasjon.

       Stortinget sluttet seg ved behandlingen av langtidsplanen for Forsvaret til hovedmålene i St.prp. nr. 45 (2000-2001) - driftsinnsparinger på minimum 2 mrd. kroner pr. år og bemanningsreduksjoner på minimum 5.000 årsverk. Stortinget vedtok imidlertid en større struktur enn det proposisjonen la opp til. Skal hovedmålene nås må derfor ytterliggere tiltak gjennomføres. Fordi Stortinget understreket at en slik måloppnåelse er av overordnet betydning, har Regjeringen til hensikt å legge fram forslag til supplerende tiltak for Stortinget i en egen proposisjon neste vår, med sikte på at forslagene skal kunne behandles i løpet av vårsesjonen. Regjeringen ser meget alvorlig på de eksisterende ubalanser, og har som overordnet målsetting å sikre omleggingen av Forsvaret og samtidig sikre balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurstilgang. De nevnte forslag til supplerende tiltak vil nettopp ha dette siktemål.

       En helt sentral del av omleggingen vil være å innrette og prioritere investeringene mot oppbygging og etablering av vedtatt struktur. Det er satt av 800 mill. kroner mer enn i 2001 til nasjonalfinansierte bygg- og anleggsprosjekter. Satsingen på IT-infrastruktur og styringsverktøy videreføres. Fokus i forhold til utviklingen av et helhetlig styringssystem vil være innføring av et system for økonomistyring og effektivisering av fredsorganisasjonen. Arbeidet pågår for fullt gjennom programmet Golf. Satsingen på nye fregatter videreføres. Investeringer til Forsvarets innsatsstyrke (FIST) er også gitt høy prioritet innenfor tilgjengelige rammer.

       Deltakelsen i KFOR vil i hovedsak videreføres. Denne operasjonen er et meget sentralt bidrag til arbeidet for å nå norske sikkerhetspolitiske mål, ved å demonstrere Norges evne og vilje til å bidra til NATOs største pågående operasjon i en flernasjonal ramme, og derigjennom ved å bidra til å styrke NATO som organisasjon.

       Forsvarets styrkeproduksjon, inkludert inntaket ved Forsvarets skoler, skal i 2002 ha som formål å videreutvikle den kompetanse som er nødvendig både for å kunne ivareta Forsvarets omlegging og for å kunne ivareta den styrkestruktur som Stortinget har vedtatt skal være på plass i 2005.

       Virksomheten i Heimevernet preges av overgang til ny struktur. For HV vil derfor trening av befal og spesialister bli søkt prioritert i 2002. Det totale øvingsnivået vil bli midlertidig redusert for å gi rom for tiltak som er av avgjørende betydning for omleggingen.

b. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) fra regjeringen Bondevik II

       Regjeringen Bondevik II foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2001-2002) ingen endringer i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra Forsvarsdepartementet.

       Forsvarsdepartementet vil våren 2002 fremme en egen proposisjon som tar for seg nødvendige endringer i forsvarsstrukturen og forslag til bevilgninger til finansiering av denne, samt ekstraordinære tiltak mot terrorfare. Regjeringen Bondevik II har ikke funnet det tilrådelig å fremme forslag om dette allerede nå, på grunn av den begrensede tid den har hatt til disposisjon.

       Det er i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2001-2002) for Justis- og politidepartementet fremmet endringer under kap. 451 Samfunnssikkerhet og beredskap. Samlet foreslås det å øke bevilgningene under kap. 451 post 1 med 19 mill. kroner og kap. 45 med 43 mill. kroner.

1.4 Økonomiske rammer

a. St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen Stoltenberg.

       Regjeringens budsjettforslag innebærer en forsvarsramme på 27.657 mill. kroner og en inntektsramme på 725 mill. kroner. Innenfor førstnevnte ramme er 1.242 mill. kroner avsatt til flernasjonale fredsoperasjoner. I tråd med gjeldende praksis er budsjetterte inntekter innarbeidet i utgiftsrammen.

       Den reelle reduksjonen i forsvarsrammen er på 0,3 %. Reell reduksjon på drift uten flernasjonale fredsoperasjoner er på 0,1 %, materiellinvesteringer er reelt redusert med 3,2 %. EBA-investeringer er fokusert og prioritert i forbindelse med omleggingen, og er av den grunn tilført midler både fra kap. 1792 Norske styrker i utlandet og fra kap. 1734 Heimevernet. EBA-investeringer er som følge av dette økt med hele 75,3 %. En slik fordeling av rammene viser klart den fokus som er lagt på omleggingen av Forsvaret.

b. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) fra regjeringen Bondevik II

Kap. 451 Samfunnssikkerhet og beredskap

       Samlet foreslås det med utgangspunkt i den aktuelle situasjonen å øke bevilgningene under kap. 451 post 01 med 19 mill. kroner.

       Forsvarsdepartementet vil våren 2002 fremme en egen proposisjon som tar for seg nødvendige endringer i forsvarsstrukturen og forslag til bevilgninger til finansiering av denne; samt ekstraordinære tiltak mot terrorfare.

1.5 Stortingets vedtak om netto rammesum

       Ved Stortingets vedtak 28. november 2001 er netto utgiftsramme fastsatt til kr 27.251.831.000, jf B.innst.S.nr.I (2001-2002).

1.6 Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunnar Halvorsen, Leif Lund og lederen Marit Nybakk, fra Høyre, Bjørn Hernæs og Åge Konradsen, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold og Per Ove Width, fra Kristelig Folkeparti, Åse Wisløff Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjetil Bjørklund og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser til merknader under de påfølgende hovedpunkter.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til St.prp. nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 -Tillegg nr. 4 (2001-2002).

       Komiteen har 3 avvikende forslag til fordeling av rammeområde 8.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til B.innst.S.nr.1 (2001-2002) hvor Sosialistisk Venstreparti gikk inn for å kutte totalt 2.817 mill. kroner, og ønsket å styrke blant annet internasjonal fattigdomsbekjempelse, freds- og forsoningsarbeid, miljøtiltak og internasjonalt samarbeid. Dette medlem mener at det fremdeles er rom for betydelig rasjonalisering av det norske forsvaret, men konstaterer at det ikke er flertall for Sosialistisk Venstrepartis forslag til ramme på dette kapitlet. Dette medlem vil derfor ikke fremme et forslag til rammefordeling, og vil stemme mot den foreliggende innstilling under votering.

       I henhold til Innst.S.nr.2 (2001-2002) vises det ellers til at statsbudsjettets 90-poster behandles av finanskomiteen.