B.innst.S.nr.9 (2001-2002)
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2002 vedkommende Olje- og energidepartementet (unntatt Del IV Gjennomgang av Statnett SFs organisering og oppgaver) og Miljøverndepartementet

1. Rammeområde 12 - Olje og energi

       Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 12 i St.prp. nr. 1 (2001-2002), fremmet av regjeringen Stoltenberg, og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002), fremmet av regjeringen Bondevik II. 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

1.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 12 Olje og energi

1.1.1 Innledning

       Komiteen har ved Stortingets vedtak 19. oktober 2001 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf Innst.S.nr.2 (2001-2002). Ved Stortingets vedtak 28. november 2001 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til kr 73.849.420.000, jf B.innst.S.nr.I (2001-2002).

1.1.2 Høyre og Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri A Meling og Leif Frode Onarheim, og fra Kristelig Folkeparti, Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm, mener energipolitikken skal fremme verdiskaping, samtidig som den baseres på målet om en bærekraftig forvaltning av energiressursene. For Norge er det også viktig å kombinere rollen som en stor energiprodusent med å være foregangsland innen miljøpolitikken. De store inntektene fra petroleumsvirksomheten kommer fra en felles ressurs og må derfor forvaltes slik at de kommer hele samfunnet til gode. Disse medlemmer vil også påpeke at det er et siktemål å sikre et stabilt aktivitetsnivå på norsk sokkel som tar hensyn til velferds-, miljø- og langsiktighetsperspektivet.

       Disse medlemmer mener det er viktig at Norge som energinasjon i større grad legger opp til å bruke og utvikle nye fornybare energikilder. Tiltak for en mer effektiv energibruk og energiøkonomisering står også sentralt i en miljøvennlig energipolitikk. Disse medlemmer er derfor tilfredse med økningen på 10 mill. kroner til energiomlegging.

       Disse medlemmer ser på klimautfordringen som en av de største miljøutfordringene vi står overfor. For å redusere utslippene av miljøødeleggende klimagasser, må det satses på energiøkonomisering, nye fornybare energikilder, ny teknologi og miljøvennlig samferdsel og bedre kollektivtransport. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II har lagt opp til en offensiv satsing på energiforskning. Med en økning på 30 mill. kroner i 2002 til totalt 65 mill. kroner til forskning på ny renseteknologi for gasskraftverk, inkl. 15 mill. kroner over Miljøverndepartementets budsjett, har Regjeringen fulgt opp Sem-erklæringen. Denne legger opp til en økning på 100 mill. kroner over to år.

       Disse medlemmer vil understreke viktigheten av en økt fokus på havmiljøet. Derfor er det et svært viktig arbeid som igangsettes av Regjeringen, når den nå ønsker å konsekvensvurdere helårig petroleumsaktivitet i Barentshavet.

       Disse medlemmer viser til regjeringen Bondevik IIs forslag til budsjett for Olje- og energidepartementet for 2002 og støtter forslaget.

1.1.3 Arbeiderpartiets hovedprioriteringer

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sylvia Brustad, Synnøve Konglevoll og Rolf Terje Klungland, har merket seg regjeringen Stoltenbergs prioriteringer i Olje- og energidepartementets budsjett. Disse medlemmer mener det er positivt at støtten til internasjonaliseringen av petroleumssektoren øker med om lag 50 %. Dette vil bidra til å sikre norske arbeidsplasser i næringen.

       Den foreslåtte tiltakspakken på til sammen 20 mill. kroner, inkludert bevilgningen over AADs budsjett, for å bedre sikkerhetsnivået i petroleumssektoren er et viktig og helt nødvendig tiltak. Etter disse medlemmers mening er det nødvendig med større fokus på sikkerheten i sektoren og en styrking av Oljedirektoratets innsats på dette området er også nødvendig.

       Satsingen på energiøkonomisering og omlegging til mer miljøvennlig energibruk blir betydelig styrket med opprettingen av ENOVA SF. Virksomheten skal finansieres med midler fra et nyopprettet energifond som tilføres midler over statsbudsjettet, og gjennom påslag i nettariffen på 0,3 øre som tidligere har gått til nettselskapenes lovpålagte oppgaver. Regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett la opp til at ENOVA kan disponere om lag 470 mill. kroner til ulike tiltak innenfor området. I finansinnstillingen B.innst.S.nr.I (2001-2002) har flertallet bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti gått inn for en styrking på 10 mill. kroner slik at det totalt er satt av 480 mill. kroner til dette formålet i 2002.

       Økt bruk av naturgass innenlands er et viktig bidrag til en mer miljøvennlig energibruk og vil være et viktig bidrag for at vi skal nå våre forpliktelser i Kyoto-avtalen. Disse medlemmer er glad for at støtten til infrastrukturtiltak som ble innført for budsjettet for 2001, økes fra 20 mill. til 30 mill. kroner, og at det foreslås en tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner. Dette muliggjør en videreføring av pilotprosjektet i Bergensområdet, samt at bevilgningen også kan gi rom for støtte til andre prosjekter.

       Disse medlemmer er tilfreds med at det i regjeringen Stoltenbergs budsjett foreslås en økning i posten til energiforskning på 39 mill. kroner, slik at det samlet sett kan brukes 239 mill. kroner til dette formålet. Disse medlemmer har merket seg at forskningen på renseteknologi for gasskraftverk derfor kan økes til totalt 35 mill. kroner, inkludert bevilgninger over Miljøverndepartementets budsjett. Disse medlemmer har også merket seg at flertallet bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i B.innst.S.nr.I (2001-2002) foreslår en økning på ytterligere 30 mill. kroner til formålet. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at midler som går til forskning på dette området brukes effektivt og i nært samarbeid med industrien og forskningsmiljøene. Det er videre nødvendig å få etablert et pilotanlegg for « CO₂ -frie gasskraftverk » innen 2005, slik St.meld. nr. 54 Norsk klimapolitikk legger opp til.

1.1.4 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, viser til at Fremskrittspartiet ser på energi som en hvilken som helst annen handelsvare som fritt skal kunne omsettes i markedet, og som fritt skal kunne brukes av de aktører som til enhver tid kjøper energien i markedet, uten noen innblanding fra det offentliges side.

       Disse medlemmer mener det skal være fri konkurranse mellom de forskjellige former for energibærere, uten noen form for subsidiering. Vi vil heller ikke bruke av skattebetalernes penger til andre tiltak som har som målsetting å endre energiforbruket, og heller ikke bruke av økte avgifter som virkemiddel for å endre eller redusere forbruket. Eventuelle ENØK-tiltak må baseres på den enkeltes økonomiske gevinst.

       Disse medlemmer tar avstand fra den myten som er skapt om at man i Norge sløser med energi. Rapporter og statistikk viser klart at man i Norge ikke har større energiforbruk i husholdninger enn i andre land vi normalt sammenligner oss med.

       Det er i dag ingen mangel på energi i Norge, men mangel på politisk vilje og handlekraft til å utnytte våre enorme energiressurser har medført at vi fra tid til annen må importere kraft.

       Disse medlemmer er fornøyd med det nye kraftregimet for industrien som tar sikte på å avvikle de politisk bestemte kraftkontraktene mot et markedsrettet system. Den kraftkrevende industrien har langt på vei kommet i forkant av det politiske miljø, og trader i dag kraft i stadig større grad i markedet, noe vi ser på som positivt.

       Disse medlemmer mener at Norge som energinasjon må satse på en bedre utnyttelse av våre gassressurser i samfunnet generelt, i tillegg til kraftproduksjon. Disse medlemmer vil derfor legge forholdene bedre til rette for bruk av gass innenlands, og har støttet forslag om at Regjeringen skal komme til Stortinget med en helhetlig strategi for innenlands bruk av naturgass. Disse medlemmer vil også gi økonomisk støtte til bygging av infrastruktur for naturgass, og øker derfor denne budsjettposten.

       Oljenæringen er, og vil i mange år fremover være svært viktig for norsk økonomi. Det er imidlertid viktig at vi hele tiden fokuserer på denne næringens rammebetingelser og sikrer langsiktighet og forutsigbarhet, slik at vi står bedre rustet ved et eventuelt kraftig fall i oljeprisen.

       Teknologiutviklingen innen oljebransjen har vært og er meget bra, og vi må derfor legge forholdene til rette for å hindre oppsplitting av de teknologi- og kompetansemiljøer det har tatt tre tiår å bygge opp. Forholdene er nå i større grad enn tidligere lagt til rette for mer mangfold på norsk sokkel, og vi registrerer med glede at flere mindre selskaper finner vår sokkel interessant med hensyn til nisje- og haleproduksjon.

       Disse medlemmer vil som tidligere arbeide for å redusere/fjerne bruttoskattene på sokkelen, samtidig som vi vil arbeide for et mer rettferdig skattesystem som i større grad fordeler både oppsider og nedsider, noe som vil bidra til å sikre aktiviteten på sokkelen også ved lavere oljepriser.

Tabellen viser Fremskrittspartiets budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes).

1.1.5 Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H Langeland og Ingvild Vaggen Malvik, mener at budsjettet for 2002 bør innlede en ny retning for norsk energipolitikk, og Sosialistisk Venstrepartis foreslåtte reduksjoner og økninger reflekterer dette.

       I tillegg har det oppstått en helt ny situasjon internasjonalt.

       Den 11. september 2001 opplevde den vestlige verden en sårbarhet av helt ny karakter. Dette var en dag og en hendelse som påvirker en rekke politiske områder, og energiområdet er intet unntak. Et moderne samfunn er avhengig av en pålitelig energiforsyning, og tradisjonelle energiløsninger baserer seg i stor grad på sentralisert produksjon. Dette er anlegg som derfor lett kan slås ut av terrorister, mens nye og fornybare energiformer som solceller, solvarmeanlegg, varmepumper, vindmøller og mikrokraftverk har en langt mindre grad av sårbarhet.

       Flere møter i den internasjonale klimakonvensjonen og FNs klimapanel IPCC har bekreftet kunnskapen om klimaproblemet og behovet for å redusere utslippene av CO₂ og andre drivhusgasser. Etter det siste møtet om klimakonvensjonen i Marrakesh vil Kyoto-protokollen etter all sannsynlighet tre i kraft innen neste år. Dette er meget positivt, men det stiller imidlertid verden overfor en meget stor utfordring: Hvordan kan vi legge om vår energipolitikk i en mer miljøvennlig og bærekraftig retning?

       Norge er i en unik situasjon vedrørende energiproduksjon, energiressurser og energibruk. Vi har mer energi enn de aller fleste landene vi kan sammenligne oss med, vi bruker mer energi enn de fleste land vi kan sammenligne oss med og vi produserer mer energi enn de fleste land vi kan sammenligne oss med.

       Innen alle disse områdene er det rom for bedring.

       Disse medlemmer er opptatt av at statlige midler skal brukes til den viktige omleggingen av energiproduksjonen og -bruken, og går derfor imot bruk av penger til tiltak som bør kunne finansieres av ressurssterke private bedrifter. Videre er disse medlemmer opptatt av at endrede bevilgninger skal være begrunnet av økte eller reduserte behov, ikke at inntekts- eller utgiftskilden økes eller minskes. Dette er uoversiktlig og bør unngås.

       Norge er et langstrakt land med store forskjeller i vilkår, og det er bred politisk enighet om at det er et gode med desentralisert bosetting. Dette forutsetter imidlertid en vilje til å jevne ut vilkårene i de ulike deler av landet, og disse medlemmer foreslår derfor bevilgninger som ikke gjør elektrisiteten langt dyrere ett sted i forhold til mer sentrale strøk.

       Når det gjelder omleggingen av energiproduksjonen i mer miljøvennlig retning og å bedre effektiviteten i bruken, ser disse medlemmer potensial for stor bedring i forhold til tidligere år. Etableringen av det nye ENOVA-senteret gir håp om at dette arbeidet kan få langt bedre vilkår. Imidlertid mener disse medlemmer at bevilgningene til det nye senteret ikke representerer økt støtte og vil ikke utløse det potensialet som ligger i etableringen.

       En helt sentral del av en omlegging av energipolitikken er behovet for ny teknologi. Energisikkerhet er å ha flere ben å stå på. Det er også fornuftig næringspolitikk. Når Kyoto-protokollen trer i kraft vil markedet for ny og fornybar energiteknologi vokse kraftig, og etter disse medlemmers mening er det sentralt at Norge forbereder seg på en virkelighet der olje og gass kan komme til å spille en langt mindre viktig rolle. Dette er bakgrunnen for at disse medlemmer går inn for en kraftig økning i bevilgningene til energiforskning, og imot fortsatt satsing på introduksjon av naturgass.

       En naturlig forlengelse av dette synet er at disse medlemmer ikke går inn for en fortsatt vekst i bruken av ressurser til leting etter ikke-fornybare ressurser på norsk sokkel. Dette er midler som både trenges andre steder, og som fra et fremtidsrettet og miljøorientert standpunkt ikke kan forsvares. Etter disse medlemmers syn bør disse midlene heller anvendes til å finne gode og bærekraftige energialternativer.

Tabellen viser Sosialistisk Venstrepartis budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes).

1.1.6 Senterpartiets hovedprioriteringer

       Komiteens medlem fra Senterpartiet, Inger S Enger, legger stor vekt på langsiktig og forsvarlig forvaltning av energiressursene. Det er viktig at Norge klarer å kombinere rollen som stor energiprodusent og samtidig være i front når det gjelder miljøpolitikk. Inntektene fra petroleumsvirksomheten er en felles ressurs som må forvaltes slik at den kommer hele samfunnet til gode. Det må være et mål å sikre et stabilt aktivitetsnivå på norsk sokkel hvor langsiktighet, velferd og miljø blir viktige stikkord.

       Dette medlem mener det er viktig at Norge som energinasjon i større grad legger opp til å bruke og utvikle nye fornybare energikilder. Tiltak for effektiv energiøkonomisering må stå sentralt i en miljøvennlig energipolitikk. Her må det sees på flere muligheter. Dette medlem mener at et gradert prissystem på strøm bør utprøves - lav sats for et forbruk under 18.000 kWh - høg sats for merforbruk. Dette medlem viser til at Senterpartiet i finansinnstillingen foreslo en avgiftssats på 8,3 øre for husholdninger med et forbruk under 18.000 kwh, mens for husholdninger med et forbruk over 18.000 kWh foreslo Senterpartiet en avgift på 14 øre. Et slikt gradert prissystem er etter dette medlems oppfatning et viktig initiativ for å redusere energibruken. Dette tiltaket vil oppfordre til strømsparing, dessuten vil det nødvendigvis bli mer fokus på alternative energikilder. Dette medlem mener at deler av inntektene fra el-avgiften bør tilbakeføres til ENØK-arbeid, slik at arbeidet kan sikres en stabil og langsiktig finansiering.

       Dette medlem går inn for å øke bevilgningene til ENØK-tilskudd med 40 mill. kroner, samt å utvide tilsagnsrammen med 100 mill. kroner. I tillegg vil dette medlem redusere overføringstariffene ved å øke bevilgningene med 10 mill. kroner. Dette vil bidra til å redusere forskjeller i overføringstariffene som følge av naturgitte forhold og høge overføringskostnader.

Tabellen viser Senterpartiets budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes)

1.1.7 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster innenfor vedtatt rammeområde 12

Oppsummering av partienes standpunkter innenfor vedtatt ramme

1.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler under rammeområde 12

       For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 (2001-2002), med de endringer som er foreslått i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002).

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

       Det foreslås bevilget 158,650 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, jf St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette er en økning på 4,9 % i forhold til 2001.

       Regjeringen Bondevik II foreslår i tillegg 4,080 mill. kroner, jf St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002). Post 1 Driftsutgifter foreslås redusert med 0,550 mill. og post 21 Spesielle driftsutgifter økt med 4,630 mill. kroner, i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002). Økningen på post 21 skal gå til en utredning som ser på konsekvensene av petroleumsvirksomheten i de nordlige havområdene.

       Komiteen viser til at regjeringen Bondevik II foreslår en økning på dette kapitlet for 2002, og at økningen i hovedsak skyldes at regjeringen Bondevik II ønsker å iverksette en konsekvensutredning av helårlig petroleumsaktivitet i Barentshavet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, registrerer og er enig i, at Regjeringen foreslår en økning i budsjettet for å konsekvensutrede helårlig petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Dette fordi Barentshavet er et svært sårbart område, og utredningen skal være et sentralt bidrag til utformingen av en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet. Denne konsekvensutredningen må ses i sammenheng med den varslede havmiljømeldingen fra Miljøverndepartementet.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, forutsetter at utredningen kan utføres raskt og derved ikke skape forsinkelser i en naturlig fremdrift, og spesielt i forhold til Snøhvitprosjektet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser på Petrads virksomhet som et positivt bidrag både for de utviklingsland som gjennom virksomheten får overført kompetanse til næringsutvikling og for norsk petroleumsbasert industri. Fortsatt drift av Petrad fordrer at man finner en hensiktsmessig organisering og finansiering for stiftelsen.

       Flertallet viser videre til at Olje- og energidepartementet sammen med Utenriksdepartementet og NORAD vil arbeide aktivt for at det etableres en langsiktig finansiell- og organisasjonsmodell for denne type virksomhet.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at som en følge av budsjettforliket mellom partiene er kap. 1800 post 21 Spesielle driftsutgifter, kuttet med 2 mill. kroner. Dette kuttet er knyttet opp til konsekvensutredning av nordområdene.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser positivt på at Regjeringen foretar konsekvensutredning av petroleumsvirksomheten i Barents- og Norskehavet. Forutsetningen for slike utredninger er imidlertid at det tas hensyn til de resultater som fremkommer. I forbindelse med Snøhvit-feltet er konklusjonen, etter det disse medlemmer forstår, allerede gitt. Det skal bygges ut, uavhengig av utredningens konklusjoner. Denne framgangsmåte er svært uheldig, og kombinert med Sem-erklæringens løfte om « en helhetlig gjennomgang av forvaltningen av havmiljøet gjennom en egen Stortingsmelding » (s.19), blir rekkefølgen det legges opp til å ta politiske beslutninger i, i det minste uvanlig. Når vi i tillegg vet at Snøhvit-utbyggingen inkluderer bygging av gasskraftverk med store klimagassutslipp, blir dette ikke i samsvar med Regjeringens positive fokusering på og viktige bidrag til å få Kyoto-avtalen i havn. På denne bakgrunn er det naturlig at Regjeringen samordner sin politikk, og klargjør hva som egentlig er Regjeringens prioriteringer. Basert på Samarbeidsregjeringens miljø- og ressurspolitiske mål, må derfor klima- og havmiljøpolitikken komme før en endelig konklusjon på Snøhvit-prosjektet.

       Disse medlemmer forslår derfor følgende:

       « Stortinget ber Regjeringen om å tilrettelegge for en politisk behandling av saker knytta til havmiljø og klimapolitikk, slik at de behandles i samsvar med Samarbeidsregjeringens mål om en bærekraftig utvikling, samt målet om å følge føre var-prinsippet. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er betenkt over at en nå skal iverksette en konsekvensutredning, noe som kan føre til en ytterligere utsettelse av igangsettelse av gass- og petroleumsvirksomheten i nordområdene.

       Disse medlemmer har merket seg at post 1 er redusert med 3,35 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2001, og at dette bl.a har sammenheng med nedjustering av husleieutgiftene. Disse medlemmer mener det er mulig med effektiviseringstiltak og bedre ressursutnyttelse, og foreslår å redusere posten med ytterligere 2,45 mill. kroner.

       Disse medlemmer mener at post 21 som skal benyttes til eksterne utredninger og analyser, uavhengige vurderinger og evalueringer, beslutningsstøtte og annen støtte av tidsbegrenset karakter, er for høy. Disse medlemmer mener departementet i større grad må bruke den kompetanse en selv har bygget opp gjennom flere tiår, og foreslår å redusere posten med 8,63 mill. kroner.

       Disse medlemmer mener selvfølgelig at internasjonalisering av oljevirksomheten er viktig, men at dette først og fremst er selskapenes eget ansvar. Post 70 Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten foreslås derfor redusert med 12 mill. kroner.

       Disse medlemmer mener at tilskuddet til Norsk Oljemuseum ikke skal være en statlig oppgave og kutter derfor post 71 Tilskudd til Norsk Oljemuseum i sin helhet.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningen til Petrad med 1 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til at driftstilskuddet til Norsk Oljemuseum ikke er i samsvar med de forutsetninger Stortinget har lagt for driften ved museet og hever driftstilskuddet med 3. mill. kroner.

       I samsvar med profilen om redusert tempo, langsiktighet og miljø- og klimapolitiske hensyn i olje- og gasspolitikken, kutter disse medlemmer i driftsbudsjett og INTSOK, slik at kap. 1800 bevilges med 148.230.000 kroner.

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1.000 kr)

Kap. 1810 Oljedirektoratet

       Det foreslås bevilget 314,500 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, som er en økning på 2,9 % i forhold til 2001.

       Komiteen er opptatt av at Oljedirektoratet skal bidra til å skape størst mulig verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten med forankring i forsvarlig ressursforvaltning, sikkerhet og miljø. Det er også nødvendig med en videreutvikling av det konsesjonspolitiske rammeverket.

       Komiteen viser for øvrig til den økte fokus som har vært på helse-, miljø og sikkerhet knyttet til arbeid på norsk sokkel. Flere ulykker og nestenulykker gjør at dette arbeidet må prioriteres enda høyere.

       Komiteen er opptatt av at Oljedirektoratet skal bidra til å skape størst mulig verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten med forankring i forsvarlig ressursforvaltning, sikkerhet og miljø.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, legger også stor vekt på at arbeidet med 17. konsesjonsrunde prioriteres.

       Komiteen viser til at Regjeringen har varslet at det kommer en ny sikkerhetsmelding, og regner med at den vil inneholde forslag om organisering og styrking av bl.a tilsynsfunksjoner på norsk sokkel.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag om styrking av kontroll- og tilsynsfunksjoner på norsk sokkel i forbindelse med den bebudede sikkerhetsmeldingen. »

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Miljøverndepartementets varslede melding om havmiljø. Dette flertallet vil understreke viktigheten av å konsekvensutrede de nordlige havområder.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at enkelte oljeselskap krever at man må bosette seg i Stavanger-området for å få tilbud om arbeid. Disse medlemmer har også fått signaler om at selskapene ikke gir lærlingekontrakter til personer som har bosted mer enn en halv time fra « basen ».

       Dette er en praksis som begrenser muligheten for ansettelse, samt at skatteinntekter forsvinner fra Distrikts-Norge.

       Disse medlemmer vil peke på at olje- og gassressursene er en nasjonal eiendom. Det må derfor reageres mot en praksis der skatteinntekter og muligheten for å ta arbeid sentraliseres. Disse medlemmer ber Regjeringen følge opp dette.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg foreslo en tiltakspakke på til sammen 20 mill. kroner, inkludert bevilgningen over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett, for å bedre sikkerhetsnivået i petroleumssektoren. Disse medlemmer mener at dette er et viktig og nødvendig tiltak. Etter disse medlemmers mening er det nødvendig med større fokus på sikkerheten i sektoren, og en styrking av Oljedirektoratets innsats på dette området er derfor nødvendig.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom partiene og øker kap. 1810 post 21 Spesielle driftsutgifter med 2 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at post 1 foruten lønn og ordinære driftsutgifter også dekker utredningsprosjekter og konsulenttjenester. Posten er øket med 12,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2001, og dette skyldes pris- og lønnsjustering, samt innføringen av merverdiavgift på tjenester. Disse medlemmer foreslår å redusere post 1 Driftsutgifter med 6 mill. kroner, og forutsetter at dette i hovedsak går utover utredningsprosjekter og konsulenttjenester.

       Disse medlemmer foreslår i tillegg at post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold reduseres med 1 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke kontroll- og tilsynsvirksomheten med 3 mill. kroner. Som et resultat av lavere aktivitet på letevirksomheten, samt lavere og mer miljøvennlig utvinningstempo, kuttes drift- og spesielle driftsutgifter, slik at kap. 1810 bevilges med 286,5 mill kroner.

Kap. 1810 Oljedirektoratet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1.000 kr)

Kap. 4810 Oljedirektoratet

       Det budsjetteres med 100,800 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, som er en reduksjon på 3,7 % i forhold til 2001.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

       Det foreslås bevilget 326,650 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, som er en økning på 4 % i forhold til 2001.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter ønsket om å redusere forskjeller i overføringstariffene som følge av naturgitte forhold og høye overføringskostnader, og ber om at satsingen videreføres.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det på post 1 Driftsutgifter foreslås en økning på 2,8 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2001. Disse medlemmer foreslår en reduksjon på post 1 Driftsutgifter på 8 mill. kroner, da arbeidsoppgavene knyttet til omlegging av energibruk og energiproduksjon er bortfalt. Det forutsettes videre at det gjennomføres effektiviseringstiltak.

       Disse medlemmer foreslår et kutt på 4 mill. kroner på post 22 Forbygningsarbeider og opprydningstiltak. Dette vil likevel være en økning på 7,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2001, og vil være tilstrekkelig for å dekke opptrapping av programmet for økt sikkerhet mot leirskred.

       Disse medlemmer foreslår å fjerne post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer i sin helhet i likhet med i fjor. Dette tilskudd skal bidra til en reduksjon i overføringstariffene for sluttbrukere tilknyttet distribusjonsnettet i de områder av landet med høyest overføringskostnader. Det viste seg ved innføringen av dette i budsjettet for 2000, at det krevdes 60 til 80 mill. kroner for å få til en eventuell utjevning av tariffene. Disse medlemmer vil heller ta til orde for en total gjennomgang av overføringstariffene, jf Fremskrittspartiets merknader i innstillingen til Energimeldingen, for å få til et selvfinansierende utjevningssystem, alternativt et system der en betaler for den « veistrekning » en bruker i nettet.

       For å redusere forskjellene mellom by og land foreslår komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti å øke post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer med 70 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er behov for å redusere prisforskjellene på overføringstariffene mellom by og land og foreslår å øke post 73 med 10 mill. kroner.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1.000 kr)

Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

       Det budsjetteres med 68,200 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, som er en økning på 3,2 % i forhold til 2001.

Kap. 2490 NVE Anlegg

       Det foreslås bevilget 11,300 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, som er en økning på 22,7 % i forhold til 2001.

Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

       Det foreslås bevilget 308,500 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, jf St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette er en reduksjon på 11,1 % i forhold til 2001.

       Regjeringen Bondevik II foreslår i tillegg 10,000 mill. kroner, jf St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002). Post 50 Overføring til energifondet foreslås økt med 10,000 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, stiller seg positive til arbeidet med omlegging av energiproduksjon og -bruk. Det er et stort behov for å frigjøre kraft, både av økonomiske og av miljømessige grunner. Å erstatte elektrisitet med andre former for energi, for eksempel overgang til vannbåren varme til oppvarmingsformål, samt å få til mer effektiv bruk av den elektrisiteten som alt blir produsert, er en av de billigste og mest rasjonelle måtene å gjøre dette på.

       Flertallet er opptatt av å redusere veksten i elektrisitetsforbruket, samt å redusere utslippene av klimagasser i Norge. Flertallet har merket seg at Kyoto-avtalen nå er klar for ratifisering, og at Regjeringen har signalisert at en vesentlig andel av reduksjonen av klimagassutslipp skal tas nasjonalt. Dette krever en omlegging av energibruken og produksjonen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser i denne sammenheng til miljøvernministerens redegjørelse 29. november 2001 om klimaforhandlingene i Marrakesh, og videre at det der ble orientert om at Regjeringen vil fremme en proposisjon om ratifisering av Kyoto-avtalen våren 2002.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti forutsetter at dette blir fulgt opp.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at nye tiltak og virkemidler i klimapolitikken også skal ta hensyn til industriens konkurranseevne.

       Flertallet vil peke på at den kraftforedlende industrien i Norge er den minst miljøskadelige i verden. Dette skyldes strenge rensekrav, og at energikilden i hovedsak er vannkraft.

       Flertallet mener at et nasjonalt kvotesystem må ta hensyn til at man ikke ønsker en nedbygging av industrien her i landet, for så å bygge opp slik industri andre steder i verden der rensekravene og energikildene er mer forurensende. En politikk som vil medføre en ensidig nedbygging av norsk industri vil belaste miljøet globalt.

       Flertallet viser videre til at det er et hovedmål å sikre en effektiv, konkurransedyktig og miljøvennlig energiforsyning. Flertallet vil i den sammenheng understreke viktigheten av å legge forholdene til rette for utvikling av hensiktsmessige løsninger og utnyttelse av fornybare energiressurser.

       Flertallet viser til at det norske kraftmarkedet er en del av det åpne, nordiske kraftmarkedet. Virkemidler for å øke utbygging av ny kapasitet fra fornybar energi må utformes slik at det blir økonomisk interessant å foreta investeringer innenfor dette området, samtidig som man må unngå utilsiktede konsekvenser og uheldig konkurransevridning i kraftmarkedet. Eksisterende virkemidler ivaretar ikke disse hensyn godt nok.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet foreslår:

       « Stortinget ber Regjeringen om snarest å igangsette utredning av et rammeverk for virkemiddelbruk til fremme av energi produsert fra fornybare energikilder, og hvor det legges fram forslag til tiltak som har til formål:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ønsker økt satsing både på varmepumper og på biobrensel.

       Flertallet har videre merket seg at Regjeringen foreslår at det bevilges 3,5 mill. kroner til produksjonsstøtte for vindkraft i 2002, basert på at det blir gitt støtte til vindkraftproduksjon tilsvarende halv el-avgift pr. produsert kWh vindkraft.

       For ytterligere å stimulere denne typen energiproduksjon, ønsker komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet å legge til grunn at det blir gitt støtte tilsvarende hel el-avgift pr. produsert kWh vindkraft innen 1. januar 2002.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti, ønsker å fremskynde utviklingen av fornybar energiproduksjon gjennom å innføre en tidsbegrenset støtteordning tilsvarende refusjon av hel el-avgift på 2002-nivå.

       Disse medlemmer viser også til at regjeringen Bondevik II vil innføre en tidsbegrenset støtteordning, og støtter dette, ut fra ønsket om å stimulere til utviklingen av fornybar energiproduksjon.

       Komiteen viser til at finanskomiteen i Revidert nasjonalbudsjett for 2001 ba regjeringen om å vurdere en modell som stimulerer investeringer i gjenvinningsanlegg som bl.a. Eramet Norway AS, Tinfos Jernverk AS og Elkem AS har planer om.

       Komiteen merker seg at regjeringen Stoltenberg ikke fikk sluttført slike vurderinger i sitt budsjettforslag, og ber regjeringen Bondevik II vurdere slike incentiver i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til finansinnstillingen S. nr. 1 (2001-2002), hvor det framkom støtte for bevilgningen til omlegging av energibruk og energiproduksjon.

       Flertallet er enig i forslaget til regjeringen Bondevik II om å øke bevilgningene på dette felt med 10 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å kutte post 73 Produksjonsstøtte til vindkraft i sin helhet, da vi skal ha fri konkurranse mellom energikilder uten støttetiltak fra det offentlige.

ENOVA

       Komiteen vil minne om at ENOVA både i energimeldingen (jf St.meld. nr. 29 (1998-1999)) og i innstillingen (jf Innst.S.nr.122 (1999-2000)) omtales med tanke på satsing på nye fornybare energikilder og energiøkonomisering, og vil understreke viktigheten av å ha overordnede miljøpolitiske mål for ENOVA.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen Stoltenberg i Ot.prp.nr.35 (2000-2001) foreslo en ny finansieringsmodell for arbeidet med omlegging av energiforbruk og energiproduksjon. Regjeringen gikk samtidig inn for å opprette en ny institusjon for forvaltning av midlene til energiomleggingen (ENOVA).

       Flertallet har merket seg at ENOVAs virksomhet skal finansieres gjennom et nyopprettet energifond, der et obligatorisk påslag på nettariffen, samt ordinær bevilgning over statsbudsjettet vil føre til at energifondet blir tilført om lag 480 mill. kroner på årlig basis.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at selskapet skal ta initiativ til og fremme mer effektiv energibruk, produksjon av ny fornybar energi og miljøvennlig bruk av naturgass. Dette flertallet mener at en omorganisering som ovenstående, vil føre til en mer effektiv utnyttelse av ressursene innefor energisektoren.

       Satsing på direkte bruk av gass bør utgjøre en begrenset del av porteføljen til ENOVA.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener på bakgrunn av dette at midlene under kap. 1825 post 74 skal disponeres av departementet, og ikke av ENOVA SF, inntil spørsmålet om innenlands bruk av naturgass er avklart i forbindelse med behandlingen av den varslede Stortingsmeldingen om bruk av naturgass.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det foreslås bevilget 279 mill. kroner til energifondet. I tillegg vil fondet på årsbasis få tilført om lag 200 mill. kroner gjennom påslaget i nettariffen. Fra 2002 forvaltes disse midler av ENOVA SF, som nå skal ta initiativ til og fremme mer effektiv energibruk, produksjon av ny fornybar energi, og gi økonomisk støtte til slike tiltak.

       Disse medlemmer viser til behandlingen av Ot.prp.nr.35 (2000-2001) hvor Fremskrittspartiet gikk imot opprettelsen av en ny institusjon, og imot å velte kostnadene for dette over på befolkningen. Disse medlemmer mener at vi må ha fri konkurranse mellom de forskjellige energikilder, da dette sikrer et fritt marked som kommer forbrukerne til gode. Disse medlemmer tar sterk avstand fra å bruke skattebetalernes penger på å subsidiere energiproduksjon som ikke kan stå på egne ben økonomisk. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at vi bor i et land som nærmest flommer over av energi, men at det dessverre har vært mangel på politisk handlekraft til å ta i bruk mer av våre enorme energiressurser.

       På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å kutte post 72 Overføring til energifondet med 239 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet støtter etableringen av det nye energiorganet ENOVA.

       Disse medlemmer vil minne om at naturgass er en ikke-fornybar energikilde, og mener det er ugunstig om satsingen på økt gassbruk innenlands blir en del av arbeidet til ENOVA. Dette sikrer at man ikke får en parallellsatsing der fossile energikilder favoriseres.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil ha en sterkere satsing på alternative energikilder samt energieffektivisering, og ønsker derfor å øke bevilgningene til ENOVA med 1.140 mill. kroner.

       Disse medlemmer mener at i forhold til den enorme utviklingen vi står ovenfor når det gjelder omleggingen av energiforbruket, er dette et minimum av hva som er nødvendig. Disse medlemmer foreslår at økningen skal brukes til blant annet realisering av fjernvarmeutbygging og utbygging av toveiskommunikasjonsutstyr til større brukere av energi, ut fra at vi i Norge har et effektproblem som kan løses gjennom disse tiltakene.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å øke bevilgningene til ENOVA med 40 mill. kroner.

Bruk av naturgass

       Komiteen registrerer Regjeringens ønske om å sikre at en større del av våre gassressurser skal tas i bruk innenlands.

       Komiteen viser til Stortingets vedtak i forbindelse med forslag oversendt fra Odelstingets behandling av Innst.O.nr.59 (2000-2001):

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har registrert Regjeringens ønske om å legge til rette for økt bruk av naturgass innenlands. Det er satt av støtte til videreføring av pilotprosjekt i Bergensområdet, og Regjeringen vil at bevilgningen og tilsagnsfullmakten også skal kunne benyttes til andre prosjekter, for eksempel vurdering av naturgass ført til Grenlandsområdet, basert på mål om effektiv bruk av offentlige midler og best mulig resultat av gass-satsingen.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener det vil være naturlig å se på etablering og lokalisering av innovasjonssenter for naturgass i forbindelse med behandlingen av den kommende gassmeldingen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at i Grenland finnes allerede Norges største industrikonsentrasjon. Bedriftene der er i dag store kraftforbrukere og brukere av gass. I dag skipes gassen inn til en langt dyrere pris sammenliknet med andre steder i Europa som er tilknyttet gassnettet. Dersom gass ilandføres i Grenland kan dette bidra til å opprettholde og utvikle industrimiljøet.

       I tillegg viser flertallet til at det med basis i teorier om økonomiske klyngedannelser argumenteres for mer konsentrert satsing på næringsklynger der vi har særlige forutsetninger. Naturgass vil kunne utgjøre en slik klynge, og dette kan styrke eksisterende næringsklynger som dem vi har i Grenland, på Sør/Vestlandet, i Møre/Trøndelag og på Helgeland, dersom det utbygges rørledninger for gass.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Stortingets vedtak i forbindelse med forslag avsendt fra Odelstingets behandling av Innst.O.nr.59 (2000-2001), og vil i den forbindelse fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere opprettelse av selskap som sikrer en nødvendig teknologiutvikling og kommersialisering innen området naturgass. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Norge er en ung gassnasjon. Likevel har Norge nå produsert naturgass for eksport i 24 år, og landet har nå vokst til å bli den 3. største produsenten av naturgass i Europa. Samtidig er Norge den største eksportøren av gass utenom Russland. Flertallet mener at Norge som gassnasjon fortsatt vil eksportere størsteparten av gassen direkte. Gasseksport fra Norge til andre land er med på å redusere globale utslipp fra mer forurensende energikilder. Som et viktig potensial for økt verdiskaping bør Norge i tillegg ta sikte på å anvende en viss mengde av naturgassen innenlands.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at for å styrke innovasjonen og utviklingen av miljøvennlig energi basert på naturgass, må det opprettes et selskap som sikrer at den nødvendige teknologiutviklingen forseres og gjøres kommersiell. Dette selskapet skal alene og sammen med andre miljøer initiere forsknings- og utviklingsprosjekter, produktutvikling og kommersialisering av teknologi som sikrer en optimal miljøvennlig utnyttelse av naturgass til ulike energiformål. Selskapet bør blant annet ha disse 4 satsingsområder:

       Disse medlemmer viser til at i denne sammenheng er det viktig at teknologien utvikles for en mest mulig effektiv utnyttelse av gassressursene. Det må legges til rette for at investeringer skjer i lokale og regionale prosjekter sammen med private og eventuelt andre offentlige aktører enn staten.

       Faktorer som er viktige for en videre satsing finnes bl.a i Grenland: Relevant kompetanse, FoU, øvrig råstofftilgang for en industriell utvikling og et internasjonalt miljø. Tilførsel av naturgass til området vil være en nøkkelfaktor for å utløse de investeringer som må til for at regionen igjen skal bli tilstrekkelig kostnadseffektiv og konkurransedyktig. Disse medlemmer vil peke på at det med all sannsynlighet er nær sammenheng mellom utvikling av industriklyngen i Grenland og tilførsel av gass. Tilførsel av gass vil også redusere utslippene fra prosessindustrien betydelig.

       Disse medlemmer vil med dette som bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opprettelse av et selskap som sikrer at den nødvendige teknologiutviklingen for bruk av naturgass i Norge forseres og gjøres kommersiell. Dette selskapet skal alene og sammen med andre miljøer initiere forsknings- og utviklingsprosjekter, produktutvikling og kommersialisering av teknologi som sikrer en optimal miljøvennlig utnyttelse av naturgass. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har videre merket seg regjeringen Bondevik II sin innstilling til å støtte gassrør til industriutvikling. Disse medlemmer vil peke på at regjeringen Bondevik II i Sem-erklæringen sier:

       Videre sies det:

       Disse medlemmer viser til arbeidet med å få etablert infrastruktur for bruk av naturgass i Trøndelag. Dette er betinget av et hovedrør til Skogn med påkoplingspunkter for grenrør til planlagte industriprosjekter i regionen Orkanger-Verdal.

       Disse medlemmer vil peke på at infrastruktur som hovedrør og grenrør må sees i sammenheng og gjennomføres som et helhetlig prosjekt. Dette vil etter disse medlemmers mening forutsette en statlig medfinansiering.

       Disse medlemmer viser til Regjeringens forutsetning i Sem-erklæringen der man presiserer at det ikke er aktuelt å subsidiere gasstransport til konvensjonelle gasskraftverk. I denne sammenheng vil disse medlemmer peke på at kapasiteten på hovedrør til Skogn må økes. Dette tiltaket er i tråd med Sem-erklæringens målsetting. Disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen vil følge opp arbeidet med å sikre nødvendig kapasitet i den planlagte rørledningen inn Trondheimsfjorden.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil arbeide for å legge forholdene bedre til rette for økt bruk av gass innenlands. Dette kan oppnås bl.a ved forenkling av regelverk og større imøtekommenhet fra sentrale myndigheters side. Dette er imidlertid ikke nok, så disse medlemmer vil også ta i bruk økonomiske virkemidler for å støtte byggingen av infrastruktur for naturgass. Post 74 Naturgass økes derfor med 20 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til at bygging av infrastruktur for gass skjer i direkte konkurranse med utbygging av fjern- og nærvarmenett. Disse medlemmer vil minne om at bygging av infrastruktur for gass er svært kapitalkrevende, og mener derfor det må sikres at en eventuell satsing ikke skjer på bekostning av mer miljøvennlige løsninger.

       Disse medlemmer mener at valg av naturgassprosjekter derfor må være avhengig av hvilke prosjekter som er først realiserbare etter mengden av reduksjon av klimagassutslipp, og at likeverdige prosjekter behandles likt fra statens side.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om at det i forbindelse med den varslede Stortingsmeldingen om landbasert bruk av naturgass legges frem en evaluering av klimapolitiske resultater av bruken av gass på land i Haugesund-området. »

       Disse medlemmer viser for øvrig til merknad og forslag under kap. 1830 Energiforskning.

Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1.000 kr)

Kap. 4829 Konsesjonsavgiftsfondet

       Det budsjetteres med 125 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, som er en økning på 6,9 % i forhold til 2001.

Kap. 1830 Energiforskning

       Det foreslås bevilget 239,100 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, jf St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette er en økning på 19,4 % i forhold til 2001.

       Regjeringen Bondevik II foreslår i tillegg å øke post 50 Norges forskningsråd med 30,000 mill. kroner, jf St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002). Økningen er knyttet til utvikling av renseteknologi for gasskraftverk.

       Komiteen har merket seg at regjeringen Bondevik II øker post 50, Forskning i regi av Norges Forskningsråd til utvikling av renseteknologi for gasskraftverk, med 30 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at dette er i tråd med St.meld. nr. 39 (1998-1999), forskning ved et tidsskille, og Stortingets samtykke til behovet for forsert utvikling av såkalt CO₂ -fri gasskraftteknologi, som beskrevet i St.meld. nr. 29 (1998-1999) Om energipolitikken.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at energiutvikling og forskning er inne i en spennende utvikling hvor bl.a ulempene av overskuddsvarme og avgasser fra gasskraftverkene kan reduseres vesentlig ved utnyttelse av disse til verdiskapende industrielt formål.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, støtter derfor Regjeringen i å utvikle planer for et forskningsmessig grunnlag for CO₂ -reduserende teknologi med sikte på å etablere et pilot/demonstrasjonsanlegg i 2004/2005. I denne sammenheng vil flertallet vise til at det fra flere miljøer er lansert forslag om at et slikt pilotprosjekt også bør inneholde merverdiskapende elementer for å utnytte avgasser og spillvann til industriell framstilling av for eksempel fiskefôr. Flertallet viser i denne sammenheng til lokalisering på Kollsnes og bevilgningen til gasstransportsystem til Bergen.

       Komiteen vil videre vise til de store utfordringene som ligger i en merverdiutnyttelse av den norske petroleumsformuen gjennom en økt utvinningsgrad.

       Komiteen vil i denne sammenheng peke på viktigheten av at olje- og gassreservene utvinnes på en optimal måte, og mener derfor at forskning på mulig økt utvinningsgrad må stimuleres og støttes.

       Komiteen ser positivt på at den brukerstyrte forskningen rettet mot petroleumssektoren, olje- og gassprogrammet, i større grad skal reflektere den nasjonale teknologisatsingen, OG21.

       Komiteen vil for sin del peke på at det i tillegg til direkte støtte over Norges Forskningsråds budsjett er viktig med gode incitamentordninger for næringslivet som gjør det attraktivt å investere i FoU-aktiviteter.

       I tillegg til forskning på å redusere CO₂ -utslipp vil komiteen be Regjeringen stimulere til forskning og tiltak som kan redusere NO_x -gasser fra fartøyer og stasjonære forbrenningsmotorer.

       Komiteen vil peke på det positive restaureringsarbeidet som har skjedd ved Norsk vasskraft- og industristadmuseum (NVIM) i Tyssedal.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at arbeidet skjer i et samarbeid mellom lokale, regionale og sentrale myndigheter, samt private interessenter, og at disse sammen dermed sikrer en ønskelig restaurering av dette viktige industrikulturminnet.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til de store behov NVIM har for å få fortgang i restaureringen, og viser til at desto lengre en venter med dette viktige arbeidet, desto større blir regningen. Situasjonen i dag er at det ikke foreligger en nødvendig finansiering. Disse medlemmer ser det derfor som nødvendig å øke bevilgningen til dette viktige industrikulturminnet med 5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst.S.nr.198 (2000-2001) hvor Fremskrittspartiet tok til orde for å ta finansieringen av energi- og petroleumsforskning ut av de årlige statsbudsjettene, og heller finansiere forskningen med avkastningen fra fond. Disse medlemmer mener at forutsigbarhet og grunnlag for langsiktig planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekter bedre kan sikres gjennom fondsavkastning, enn gjennom ordinær budsjettbehandling der midler til forskning må konkurrere med midler til annen virksomhet. Den modellen for å sikre forutsigbarhet og stabilitet som disse medlemmer vil foreslå, er derfor at det avsettes et forskningsfond på 10 mrd. kroner, der avkastningen av dette skal finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter. Det er særlig viktig at det skapes en stabil organisasjonsform for et slikt fond, der avkastningen skal gå til målrettet forskning bl.a for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt, bedre teknologien for oljeleting og annen energiforskning. Disse medlemmer mener at opprettelsen av et slikt fond vil medføre at staten tar sitt nødvendige ansvar for forskningen, og at dette i stor grad vil være utgifter til bedring av fremtidig inntekts ervervelse for staten.

       De foreslåtte bevilgninger til forskning på kap. 1830 Energiforskning kuttes som følge av dette totalt med 233,9 mill. kroner, og det gjenstår 35,2 mill. kroner som er forutsatt brukt i overgangsfasen til et fond er på plass.

       Disse medlemmer foreslår:

       « Stortinget ber Regjeringen opprette et energi- og petroleumsforskningsfond på 10 mrd. kroner, hvor avkastningen benyttes til teknologisk forskning for å bedre utvinningsgraden, økonomien og sikkerheten på kontinentalsokkelen, samt andre relevante energiforskningsprosjekter. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at statlig energiforskning primært fokuserer på bærekraftige teknologialternativer, og ser ikke CO₂ -frie gasskraftverk som eksempler på dette. Etter disse medlemmers mening er det motstridende signaler fra fagmiljøene om hvorvidt denne teknologien faktisk har kommet langt nok til å muliggjøre et pilotprosjekt, for ikke å snakke om å gjøre teknologien til et kommersielt godt alternativ til andre former for ny og fornybar energiteknologi.

       Disse medlemmer kan se at denne teknologien, om den når en kommersiell kvalitet, kan representere et markedspotensial. Disse medlemmer mener likevel ikke det skal være et statlig ansvar å bruke midler til utvikling av teknologien.

       Disse medlemmer går derfor imot økingen på 30 mill. kroner, jf kap. 1825 post 74.

       Disse medlemmer viser til det inngåtte budsjettforliket og vil foreslå å øke satsingen på utvikling av ny miljø- og energiteknologi, samt å starte arbeidet med å etablere et internasjonalt senter for klimarelatert forskning. Disse medlemmer forslår at det foreløpig settes av 878 mill. kroner til formålet, hvorav 800 mill. kroner plasseres i fond, inntil det er fremmet en egen sak om disponeringen.

Kap. 1830 Energiforskning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1.000 kr)

Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

       Det foreslås bevilget 16.040,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, som er en reduksjon på 4,9 % i forhold til 2001.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til tidligere års forslag fra partiene om at øvre grense for de samlede investeringer med hensyn til utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel skal være 5 mrd. kroner pr. prosjekt, jf andre fullmakter, St.prp. nr. 1 (2001-2002) Olje- og energidepartementet, V.

       Disse medlemmer fremmer forslag i samsvar med dette.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er for øvrig opptatt av langsiktighet i olje- og gassvirksomheten, samt at klima- og miljøspørsmål får en mer sentral rolle. Disse medlemmer foreslår at post 30 investeringer reduseres med 1.500 mill. kroner.

Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1.000 kr)

Kap. 2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen

       Det foreslås bevilget 140,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, som er en reduksjon på 6,7 % i forhold til 2001.

Kap. 2443 Petoro AS

       Det foreslås bevilget 250,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2002. Kapitlet er nytt av året.

       Komiteen vil vise til at Petoro ble etablert på basis av anbefaling i St.prp. nr. 36 (2000-2001). I forbindelse med vedtaket om å endre eierstrukturen i Statoil, ble også forvaltningen av statens eierandeler (SDØE) overført til et nytt statsaksjeselskap. Forvalterselskapet, Petoro, ble pålagt å sikre en best mulig forvaltning av olje- og gassressursene, eierandeler i rørledninger og landanlegg, og evt. nye deltakerandeler, med sikte på høyest mulig avkastning for staten. Det ble under etableringen presisert at Petoro ikke skal bli et vanlig oljeselskap, og ikke utvikle seg til å bli operatør på oljefeltene. Sentrale oppgaver for selskapet skal være:

       Komiteen registrerer at selskapet tar sikte på en fast bemanning på 60 personer, og at det skal hente spisskompetanse fra andre miljøer.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, støtter Regjeringens forslag til bevilgning på kap. 2443 post 70, på 250 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Petoro er under etablering, men kan ikke se at det er forsvarlig å ha et så stort førsteårs forbruk, som det legges opp til i budsjettforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at kap. 2443 bevilges med 230 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår at kap. 2443 bevilges med 200 mill. kroner.

Kap. 2443 Petoro AS: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1.000 kr)

Kap. 4860 Statsforetak under Olje- og energidepartementet

       Det budsjetteres med 0 kroner på post 80 under dette kapitlet for 2002, jf St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette er en reduksjon på 80 mill. kroner i forhold til 2001. I alt budsjetteres det for 2002 med 825,200 mill. kroner under kap. 4860. Post 90 Avdrag Statnett og post 91 Avdrag Statkraft, behandles imidlertid av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

       Regjeringen Bondevik II foreslår å overføre post 91 under kap. 4860 til kap. 3961 Statsforetak under Nærings- og handelsdepartementet, jf St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002).

       Komiteen viser til at Statnett SF organisering og oppgaver blir behandlet som egen sak, jf Del IV, side 92, i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Olje- og energidepartementet.

       Komiteen viser til at regjeringen Bondevik II har varslet at den vurderer å overføre eierskapet i Statskraft til NHD for å skille energipolitiske vurderinger og utøvelse av eierskapet. Energi- og miljøpolitikken vil uansett ligge fast i OED.

       Komiteen ser frem til den varslede gjennomgang av statlig eierstruktur og styring av statsforetakene. Komiteen vil da ta sikte på å drøfte også de energi- og miljøpolitiske konsekvenser av en slik overføring.

       En beslutning om overføring til NHD vil innebære at kap. 4860 post 91 overføres til nytt kap. 3961.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er enig i at ansvarsfordelingen her ligger hos Regjeringen, men mener imidlertid denne overføringen bør avventes og ses i sammenheng med den varslede gjennomgang av statlig eierstruktur og styringen av dette. Dette ikke minst for at energi- og miljøkomiteen skal kunne drøfte om det bør ligge energi- og miljøpolitiske føringer i en eventuell overføring.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at ved å beholde Statkraft under OED kan den situasjonen som oppstod i forbindelse med Saltfjellutbyggingen, muligens unngås i fremtiden.

       Disse medlemmer mener det også bør foretas en gjennomgang og vurdering av om Statkraft kun skal legge forretningsmessige prinsipper til grunn når selskapet investerer internasjonalt, eller om det skal kunne legges f.eks. klima- og miljøpolitiske føringer.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil advare mot en utvikling innenfor kraftnæringen som gir Statkraft en dominerende stilling, som nærmer seg et reelt monopol. Disse medlemmer mener at det også burde vært foretatt en gjennomgang av konsesjonsreglene for kraftsektoren med sikte på en oppmykning, slik at andre norske og utenlandske aktører kan delta i restruktureringen av norsk kraftnæring.

       Disse medlemmer mener på den annen side at Statkraft SF bør få økt finansiell og kommersiell frihet. Dette er nødvendig for å sikre at selskapet skal kunne delta i et marked med økende internasjonal konkurranse. Disse medlemmer mener at dette best kan sikres ved at Statkraft omgjøres til et aksjeselskap og at det åpnes for privat kapital.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at Statkraft SF kan omgjøres til aksjeselskap og åpnes for privat kapital. »

Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

       Det budsjetteres med 99.800,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, jf St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette er en reduksjon på 4,7 % i forhold til 2001.

       Regjeringen Bondevik II anslår en ytterligere reduksjon på 8.500,000 mill. kroner, jf St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002). Reduksjonen er knyttet til en nedjustering av oljeprisen og gassprisen.

Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1.000 kr)

Kap. 5490 NVE Anlegg

       Det budsjetteres med 1,200 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, som er en reduksjon på 77,8 % i forhold til 2001. Dette har sammenheng med at post 30 og 90 er flyttet til kap. 5603.

Kap. 5608 Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet

       Det budsjetteres med 225,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, jf St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette er en reduksjon på 13,8 % i forhold til 2001.

       Regjeringen Bondevik II foreslår en ytterligere reduksjon på 138.000,000 mill. kroner, jf St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002). Reduksjonen er knyttet til at post 81 Renter, Statkraft SF overføres til nytt kapittel 5609 Renter av lån til statsforetak under Nærings- og handelsdepartementet.