| |
Tabellen nedenfor viser
innvilgningsrammer i saldert budsjett for 2001 og forslag til
innvilgningsrammer for 2002 for både regjeringen Stoltenberg (Gul bok) og
regjeringen Bondevik II (
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002)).
Tabell 4.1. Lånerammer for Statsbankene i 2001 og 2002
| Statsbank | Saldert budsjett 2001 | Forslag 2002 | |
|---|---|---|---|
| Regjeringen Stoltenberg | Regjeringen Bondevik II |
| Statens lånekasse for utdanning | 8.069 | 10.610 | 8.430 |
| Husbanken | 13.000 | 15.000 | 13.000 |
| SND | 2.640 | 2.640 | * |
| Grunnfinansieringsordningen | 800 | ||
| Lavrisikoordningen (inkl. lån til landbruksformål) | 1.200 | ||
| « Ny » lavrisikolåneordning | 2.000 | 1.000 | |
| Risikolåneordningene | |||
| - Distriktsrettede | 400 | 400 | * |
| - Landsdekkende | 240 | 240 | * |
| Sum | 23.709 | 28.250 | * |
Kilde: Finansdepartementet
* Se brev fra finansministeren av 14. november 2001 som er gjengitt nedenfor.
Komiteen viser til at det i
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) ikke er anslått rammer SNDs
distriktsrettede og landsdekkende risikolåneordninger. Komiteen viser til
at finansminister Per-Kristian Foss i brev til komiteen har gitt følgende
svar på spørsmål i forbindelse med saksordfører Siv Jensen:
| « SNDs risikolåneordninger |
| Jeg
viser til brev fra Finanskomiteen av 14. november 2001, der det bes om en oppdatering
av anslagene for landsdekkende og distriktsrettede risikolån under tabell 5.1
i Gul bok Låneramner for statsbankene, jf Samarbeidsregjeringens nye forslag
til bevilgninger i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 . |
| Svar: |
| I St.meld. nr. 36 (2000-2001) SND: Ny giv, ny vekst, nytt næringsliv, ble det foreslått å samle flere av SNDs låne-, tilskudds- og garantiposter i én budsjettpost for landsdekkende og én for distriktsrettet innovasjon. Dette er fulgt opp i St.prp. nr. 1 (2001-2002) med bevilgningsforslag under kap. 2420, post 55 for landsdekkende og kap. 2425, post 50 for distriktsrettet ordning. Innenfor gitt bevilgningsramme for de to nye postene kan SND yte tilskudd og gi risikolån og garantier. Ved utstedelse av lån og garantier belastes bevilgningene med 25 % av låne- og garantirammen som tapsfond (tapsprosent på 25). |
| Hensikten med omleggingen er i større grad enn tidligere å gi SND mulighet til selv å utnytte ramnen på best mulig måte og tilpasse SNDs tilbud til bedriftenes behov. Det er opp til SND å avgjøre hva som vil være mest hensiktsmessig støtte i hvert enkelt prosjekt - enten tilskudd, lån, garanti eller en kombinasjon av de tre finansieringsformene. I pkt. 5.1 i Gul Bok framgår det derfor at beløpene for SNDs distriktsrettede og landsdekkende risikolån som er oppfan i tabell 5,1 med hhv. 400 og 240 mill. kroner (til sammen 640 mill. kroner), ikke er bindende, men kun anslag for 2002. |
| I budsjettforslaget fra Samarbeidsregjeringen er kap. 2420, post 55 landsdekkende innovasjonsordning redusert fra 175 til 89 mill. kroner, dvs. med 86 mill. kroner sammenlignet med Gul bok. Videre er kap, 2425, post 50 Bedrifts- og næringsutvikling i distriktene foreslått redusert fra 870 til 773,5 mill. kroner, dvs. med 96,5 mill. kroner. Dette gir et kutt på til sammen over 180 mill. kroner. |
| SND
har i pressemeldinger anslått at bevilgningsreduksjonene vil innebære at omfanget
av risikolån totalt, dvs. både landsdekkende og distriktsrettede, vil bli redusert
med til sammen ca 400 mill. kroner, dvs. at anslagene vil reduseres fra 640 til
240 mill, kroner, SND baserer sitt anslag på at rammen til tapsfond vil stå for
til sammen 100 mill. kroner av det totale kuttet på 180 mill. kroner under kap.
2420, post 55 og kan. 2425, post 50. Siden postene kan benyttes til både tilskudd,
risikolån og garantier og man ikke har noen erfaring med den nye ordningen, er
det vanskelig å gi noe kvalifisert anslag på de nye rammene for landsdekkende
og distriktsrettede risikolån i 2002. Det legges imidlertid til grunn at de distriktsrettede
virkemidlene skal vris mot økt bruk av risikolån i stedet for tilskudd. » |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at samarbeidspartiene i sitt
justerte budsjettforslag foreslår å øke lavrisikolåneordningen i SND med 500
mill. kroner i forhold til
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002), og vil fremme forslag i samsvar
med dette i fagkomiteinnstillingene. Disse medlemmer slutter seg for øvrig
til Regjeringens opplegg til lånerammer for statsbankene for 2002, og viser
til behandlingen av statsbankopplegget i de respektive
fagkomiteinnstillingene under de aktuelle kapitler og poster.
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet viser til regjeringen Stoltenbergs opplegg for statsbankene
med betydelig bedre rammebetingelser for boligfinansiering, næringssatsing i
distriktene og utdanningsfinansiering. Disse medlemmer viser til omtale
under de enkelte rammeområdet i denne innstilling, og i innstillingen fra de
aktuelle fagkomiteene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke Regjeringens forlag om å utsette konverteringsordningen under Statens lånekasse for utdanning. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i B.innst.S.nr.12 (2001-2002).
Disse medlemmer viser også til sine merknader i B.innst.S.nr.5 (2001-2002) vedrørende Den Norske Stats Husbank.
Disse medlemmer viser for øvrig til
samarbeidspartienes justerte opplegg når det gjelder SNDs
lavrisikolåneordning, og slutter seg til endringene i det justerte
opplegget.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til merknad under avsnitt 4.3.2. Disse medlemmer mener at Husbankrammen for 2002 bør være 15 mrd. kroner, og at lånerammen for lavrisikolån i SND bør være 2 mrd. kroner.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1999-2000) Om overføring av Landbruksbankens oppgaver til SND m.m, ble det lagt opp til å harmonisere bankenes låneordninger for å oppnå besparelser og økt effektivitet og service.
Lån til landbruksformål som er gitt før 2001, blir i 2001 administrert av SND til samme vilkår som tidligere, dvs. til rentevilkår som til enhver tid gjelder i Husbanken. Utgifter til administrasjon, låneprovisjon til staten, tapsavsetninger og rentesubsidier for denne porteføljen av landbrukslån blir i 2001 som tidligere dekket over statsbudsjettet. Nye lån til bolig- og næringsformål i landbruket ble fra og med 2001 integrert i SNDs lavrisikolåneordning og tilbys til samme vilkår som øvrige næringslån.
Regjeringen legger til grunn at lån til landbruksformål inngått før 2001 tilbys til samme vilkår som nye lån til landbruksformål og øvrige næringslån fra 1. januar 2002. Dette innebærer at alle utgifter til administrasjon, låneprovisjon til staten og tapsavsetninger dekkes innenfor rentemarginen istedenfor over statsbudsjettet. Dette medfører om lag 0,6 % høyere rentemargin for disse kundene, og vil innebære effektivisering og besparelser på statsbudsjettet på om lag 28 mill. kroner i 2002, og i overkant av 200 mill. kroner i nåverdi i løpet av låneporteføljens levetid.
Komiteen tar dette til etterretning.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at den viste besparelsen på 28 mill. kroner på statsbudsjettet representerer en tilsvarende merutgift for landbruket. Dette medlem forutsetter derfor at dette blir tatt hensyn til under jordbruksforhandlingene.
Regjeringen har foretatt en teknisk gjennomgang av beregningene av de faste og flytende rentene i Husbanken, Statens lånekasse for utdanning og tidligere Landbruksbanken/lån til landbruksformål. Problemstillingen knyttet til beregningsgrunnlaget for flytende rente i disse statsbankene er omtalt i St.prp. nr. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2001.
I tråd med Innst.S.nr.83 (1995-1996) om endringer i Husbankens rente- og avdragsvilkår vedtok Stortinget at den flytende renten i Husbanken fra 1996 skulle fastsettes på bakgrunn av gjennomsnittlig rente på kortsiktige statspapirer. Dette ble også innført for Landbruksbanken fra 1996, og for Statens lånekasse for utdanning fra 1998. Da utlånssystemet ble etablert, ble det lagt til grunn at observasjoner av renteserier for effektiv rente på de aktuelle statspapirene skulle omregnes til kvartalsvis nominell rente (etterskuddsrente). Ved bruk av korrekte renteobservasjoner og beregningsmetoder skal den kvartalsvise renten som fastsettes innebære at staten dekker sine lånekostnader. Deretter legger den enkelte statsbank til en rentemargin.
I St.prp. nr. 84 (2000-2001) ble Stortinget informert om at renteseriene som i flere år hadde blitt benyttet for fastsettelse av den flytende renten i Husbanken, Statens lånekasse for utdanning og Landbruksbanken har vært nominelle renter og ikke effektive renter, slik en la til grunn da systemet ble etablert. Årsaken til dette er at Norges Bank i 1996 la om denne rentestatistikken uten å informere brukerne. Dette har medført at de ovennevnte statsbankene har priset lånene til kunder med flytende rente for lavt.
Et flertall av kundene i de nevnte statsbankene er ikke berørt bl.a fordi lån til fastrente har vært korrekt priset hele tiden. Lån med flytende rente har dermed også blitt priset for lavt sammenlignet med fastrentelånene.
I budsjettet er det lagt til grunn det samme tekniske beregningsgrunnlaget som ble forutsatt ved innføringen av rentesystemet, dvs. at statens innlånskostnader skal dekkes ved at bankene får låne til like gunstige vilkår som staten.
Bevilgningene på statsbudsjettet til renteutgifter og renteinntekter er basert på at statens innlånskostnader er dekket når staten låner inn penger som lånes ut igjen til statsbankene.
Rentefastsettelsen skjer kvartalsvis etterskuddsvis slik at rentefastsettelsen fra 2. kvartal 2002 baserer seg på renteobservasjoner i 4. kvartal 2001. En kan derfor ikke nå fastslå eksakt hva som vil være renten for flytende lån fra mars 2002. Kunder med fastrentelån vil uansett ikke bli berørt av eventuelle justeringer. For fastrentelån har rentefastsettelsen vært gjennomført i tråd med de opprinnelige forutsetningene. Regjeringen vil ut fra renteobservasjonene i 4. kvartal vurdere spørsmålet nærmere.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet tar
dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Husbanken er statens viktigste virkemiddel i boligpolitikken og har stor betydning for at folk kan skaffe seg bolig. At renten i Husbanken ligger vesentlig under markedsrenten, bidrar til å bringe bokostnadene ned for mange mennesker. Selv om det er tilskuddene i Husbanken som betyr mest for mange av dem som har problemer med å skaffe seg bolig, så er oppføringslånene en nødvendig basis i byggingen av de fleste sosiale boligprosjekt. Husbanken er også svært viktig for distriktene. Panteverdien er i enkelte tilfeller for lav for det private finansmarkedet. Husbanken finansierer 60-70 % av nybygg i Nord-Norge. Dette medlem mener derfor at Husbank-rammen for 2002 bør være 15 mrd. kroner. Dette medlem har merket seg at Regjeringen vil komme tilbake til dette spørsmålet i RNB 2002.