B.innst.S.nr.I (2001-2002)
Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 2002 og forslaget til statsbudsjett medregnet folketrygden for 2002

8. Andre merknader og forslag fremsatt under komiteens behandling

8.1 Endring i statlige eierposter

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det statlige eierskapet i norsk næringsliv er for omfattende. I mange tilfeller oppstår det konflikter mellom statens rolle som eier og kontrollmyndighet. Flertallet går inn for at staten rydder opp i sitt eierskap i næringslivet og definerer hva man vil med eierskapet i hvert enkelt tilfelle. Statens fremtidige eierskap må begrenses til selskaper av forvaltningsmessig karakter, og selskaper der eierskapet har en klar politisk begrunnelse. Slike begrunnelser for direkte offentlig eierskap kan være å ivareta økonomisk virksomhet markedet ellers ikke kan løse, f.eks. særlige infrastrukturoppgaver, forvaltning av viktige fellesverdier, hovedkontorfunksjoner og forsknings- og utviklingsinnsats. For flere statsselskaper vil det være positivt å få private inn på eiersiden, og få mulighet til å skaffe seg strategiske partnere.

       Flertallet støtter derfor Regjeringens forslag om å gi økte fullmakter til Nærings- og Handelsdepartementet for å redusere statens eierandeler i enkelte av selskapene staten forvalter.

       Flertallet er enige med Regjeringen i at det ikke foreligger noen særlige hensyn som tilsier at staten skal fortsette som eier i følgende selskaper: Arcus AS, A/S Olivin, Moxy Trucks AS, og SND Invest as. Flertallet støtter derfor Regjeringens forslag om at staten selger seg helt ut av disse selskaper dersom, og eventuelt når, de forretningsmessige forhold ligger til rette for det.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter Regjeringens forslag om å selge seg ned til 34 % i følgende selskaper: Cermaq ASA, Norsk Hydro ASA, NOHA AS, Kongsberg Gruppen ASA, Telenor ASA, Raufoss ASA og Nammo AS.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet påpeker at etter tre uker i posisjon er Regjeringen klar til å selge ut statlige eierandeler i en rekke helt sentrale norske bedrifter. Dette gjelder for eksempel Telenor, Norsk Hydro, SND Invest, m.fl. Det forventes at Stortinget tar stilling til dette i løpet av en svært hektisk budsjettprosess.

       Dette er spørsmål som er av stor samfunnsmessig betydning, som disse medlemmer sterkt framhever at fortjener en grundigere behandling. Samtidig er det ingenting i dagens situasjon som tilsier at det haster å selge ut statlige eierandeler. Aksjekursene er på et lavt nivå og tilgangen på kapital i Norge er svært lav. Når ikke statens behov for å realisere verdier er spesielt påtrengende, blir det uforsvarlig å kjøre gjennom i et slikt tempo.

       Disse medlemmer vil derfor be om at disse elementene i budsjettet trekkes, og fremmes på nytt som egen sak. På den måten får Stortinget mulighet til å gi disse spørsmålene en skikkelig behandling - noe som bør være i alles interesse, uavhengig av holdning til statlig eierskap.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen trekke tilbake forslag om endring i statlige eierposter, jf romertallsvedtak XII i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002), og komme tilbake til dette på egnet måte. »

8.2 Luftfartsverket

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepartiog Senterpartiet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av Luftfartsverkets økonomi, og vurdere behov for tilleggsbevilgninger eller andre tiltak i 2002 på bakgrunn av Luftfartsverkets svært usikre inntektsgrunnlag. Gjennomgangen forutsettes også å omfatte forholdet mellom administrasjon og drift i Luftfartsverket. Regjeringen bes om å komme tilbake til dette til Stortinget på egnet måte så raskt som mulig, og senest i vårsesjonen 2002. »

8.3 Opprettelse av et eget utenlandsbudsjett

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den norske stat er i en økonomisk svært gunstig situasjon og har over tid bygget opp en enorm petroleumsformue som er saltet ned i utlandet. Samtidig er det mange områder i Norge som bør styrkes og forbedres, men fordi Regjeringen og Finansdepartementet har en fastlåst holdning til hvordan penger kan brukes i Norge, og til enhver tid skaper et feilaktig skremmebilde om økt prisstigning og rente hvis vi bruker mer av vår formue til å forbedre og effektivisere ulike deler av norsk økonomi, kan det være hensiktsmessig å vise at økt statlig pengebruk ikke nødvendigvis betyr økt statlig pengebruk i Norge.

       Etter disse medlemmers oppfatning vil en vesentlig og delvis avgjørende vektlegging av etterspørselssiden og « finanspolitiske indikatorer » ved behandlingen av statsbudsjettet legge en klar begrensning på offentlige utgifter, og dermed på hvor mye penger staten tilsynelatende kan bruke.

       I dagens budsjettsystem med tabeller og indikatorutregninger regnes alle foreslåtte endringer av Regjeringens forslag til budsjett å ha tilnærmet nøyaktig samme finanspolitiske virkning, helt uavhengig av den reelle situasjon. Dette er en åpenbar svakhet som både hindrer fornuftig pengebruk og en nyansert finanspolitisk debatt. Slik budsjettet i dag er satt opp, skilles det ikke mellom kjøp av varer og tjenester fra utlandet og kjøp av varer og tjenester innenlands. For Norge er dette nå en betydelig hindring for en fornuftig disponering av den økonomiske velstand i et langsiktig perspektiv.

       Disse medlemmer foreslår derfor å etablere et eget budsjett for kjøp av varer og tjenester i utlandet som så ikke inngår i de tabeller og beregninger som foretas i budsjettet for å beregne « stramhet » og « slakkhet » i finanspolitikken. Dette budsjettet vil selvsagt måtte få inntekter på samme måte som gjennom det øvrige systemet, altså teknisk overført fra Petroleumsfondet til utenlandsbudsjettet.

       For at et slikt budsjett skal kunne virke etter hensikten, må det etableres klare regler for hvilke typer utgifter som skal kunne betales fra dette budsjettet.

       Etter disse medlemmers vurdering bør utenlandsbudsjettet ikke omfatte:

       Disse medlemmer mener at utenlandsbudsjettet eller «Avdelingen for kjøp av varer og tjenester fra utlandet» skal inneholde de utgifter som påløper i utlandet for kjøp av varer og tjenester i tillegg til den ordinære statlige virksomheten og som i sin natur er av ekstraordinær art og som kan avvikles uten problemer i løpet av en tid på maksimalt 3 år. På sikt bør det imidlertid være et mål å sørge for en mer gjennomarbeidet endring av bevilgningsreglementet som medfører at også ordinære utgifter som ikke medfører noen virkning for innenlandsøkonomien, blir holdt utenom alle de makroøkonomiske beregninger for virkningen på norsk innenlandsøkonomi. Foreløpig kan imidlertid kun utgifter som betales til leverandører i andre land for kjøp av varer og tjenester belastes utenlandsbudsjettet som tillegg til det mer ordinære statsbudsjett. Det forutsettes også at Riksrevisjonen sørger for den ordinære kontroll med at disse retningslinjer følges.

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer forslag til tillegg i bevilgningsreglementet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I Bevilgningsreglementet § 5 Utgiftene gjøres følgende endring:

Nytt punkt 5 skal lyde:

       Avdelingen for kjøp av varer og tjenester fra utlandet »

       Disse medlemmer forutsetter også at det opprettes et eget rammeområde for utenlandsbudsjettet som gis et eget kapittel, men da det i budsjettforslaget fra Regjeringen ikke eksisterer et slikt rammeområde med forhåndsbestemte kapitler, kan Stortingets vedtak om rammer og kapitler kun gis en tilføyelse med et nytt rammeområde. Det fremmes derfor også forslag til endring av vedtaket om rammer.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « I Stortingets vedtak av 26. oktober 2001 om statsbudsjettets fordeling til komiteene gjøres følgende endring/tillegg under finanskomiteen: Rammeområde 25 (Utenlandsbudsjett). »

       Disse medlemmer foreslår at utenlandsbudsjettet for 2002 skal omfatte følgende områder:

Politiet

       Politiet har mange gamle biler som følge av at regelen for utskiftning ble strammet inn for noen år siden. Tidligere kunne en bil byttes ut når den hadde gått i to år eller 200.000 km, men nå er det først etter tre år eller 300.000 km. Årsaken var en vanskelig økonomisk situasjon og resultatet er mange trafikkfarlige politibiler, eller så store reparasjonskostnader at politiet må la biler stå ubrukt som følge av mangel på driftsmidler til nødvendig reparasjon. Politiet trenger også sambandsutstyr, verneutstyr og lignende som kan kjøpes fra utlandet uten inflasjonsvirkning for norsk innenlandsøkonomi.

Forskning

       Norges forskningsråd påpeker at utstyr til nødvendig og ønskelig forskning kan anskaffes fra utlandet uten inflasjonspress på norsk innenlandsøkonomi. Man trenger heller ikke nytt personell for å utnytte utstyret. Tvert imot er fagfolkene på plass, men de får ikke gjort jobben sin på grunn av utstyrsmangel. I følge Forskningsrådet er situasjonen nå den at mange kvalifiserte personer i forskningsmiljøene bruker tid på å reparere foreldet utstyr fremfor å forske. Investering i nytt utstyr vil raskt gi et løft i norsk forskning.

       Forskning er etter Fremskrittspartiets oppfatning en investering i fremtidig livskvalitet og velferd. Forskningen har stor betydning for den økonomiske utviklingen, og er derfor viktig for fremtidige generasjoner. Fremtidig vekst vil henge sammen med at eksisterende næringer blir mer kunnskapsintensive og at det skapes nye kunnskapsintensive bedrifter.

       Det er nødvendig med en kraftig økning i forskningsbudsjettene de neste årene hvis man skal nå målsetningen bare å komme opp på gjennomsnittlig OECD-nivå.

Helikopter

       Både redningstjenesten og politiet har behov for flere helikoptre for å styrke sitt arbeid med å redde liv og forebygge og etterforske kriminalitet, samt pågripe forbrytere på flukt. Politiet bør disponere eget helikopter i Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. For å styrke redningsberedskapen bør redningstjenesten anskaffe ytterligere to helikoptre. Helikoptre produseres ikke i Norge, og må følgelig kjøpes i utlandet. Dermed medfører ikke dette inflasjonspress på norsk innenlandsøkonomi.

Sykehusutstyr

       Mye moderne og høyteknologisk utstyr til sykehusene må kjøpes fra leverandører i andre land da det ikke produseres i Norge. Derfor er det mulig å forsere programmet for anskaffelse av sykehusutstyr slik at pasientbehandlingen kan bli sikrere og bedre, samt gi en økning i produktiviteten ved våre sykehus. Når det er en viss mangel på personell ved mange sykehus, er det fornuftig å sørge for at de som arbeider der kan tildeles det mest moderne utstyr, slik at personellressursene gir størst mulig nytte.

IKT-utstyr til utdanningssektoren

       IKT er et viktig virkemiddel til å fornye og effektivisere offentlig sektor med sikte på å styrke tilbudet av tjenester til befolkningen. Men da må man bort fra industrisamfunnets hierarkiske tenkemåter og forstå hvordan de nye teknologiene kan utnyttes til å organisere helt nye og langt mer kostnadseffektive løsninger. Allerede i dag er det mulig å få tilgang på nettbaserte undervisningstilbud i form av web-basert undervisning, nesten uansett hvor man bor i landet. Men dette krever lang studieerfaring og trening. For å kunne yte tilbud til folk flest må det derfor legges til rette for mer organiserte undervisningsformer gjennom forelesninger, veiledning, gruppediskusjoner og samvær med andre elever. Dette kan oppnås gjennom en landsomfattende utbygging av elektroniske klasserom.

       Nettbasert undervisning gjennomført som en kombinasjon av undervisning gjennom elektroniske klasserom og web-basert undervisning innebærer både en effektivisering av offentlig sektor og et styrket og rimeligere undervisningstilbud til alle. Det forutsetter imidlertid at det bygges ut et nett av elektroniske klasserom over hele landet. Hvert slik klasserom har en kostnad på 1-3 mill. kroner. På større steder kan det være mulig å bygge slike klasserom på kommersielt grunnlag i samarbeid mellom kommunen og næringslivet. På mindre steder er dette ikke mulig.

       Norske ungdomsskoler og videregående skoler, samt høyskoler og universiteter bør være i verdenstoppen når det gjelder tilgang til og bruk av IKT-utstyr for å sikre den best mulige kvalitet i utdanningstilbudet. Satsning på utdanning vil være å investere i landets fremtid.

Støtte til hjemsendelse av flyktninger

       Det hevdes at mange flyktninger fra Bosnia, Kosovo, Sri Lanka, Somalia og andre land nå kan reise hjem fordi det er trygt, men at dette hindres som følge av store problemer med reetablering med tilgang til bolig, arbeid og utgifter til livsopphold i en overgangsperiode. Utgifter til hjelp av flyktninger med slike forbehold berører ikke norsk innenlandsøkonomi, og det bør derfor igangsettes et program med assistanse for flyktninger som returnerer til sine hjemland.

Omsorgsboliger og sykehjem

       Fremskrittspartiet viser til forslaget om å etablere « Den Norske stats omsorgsselskap » (Statomsorg) for å etablere et tilbud av omsorgsboliger og sykehjemsplasser i varme land rundt Middelhavet og på Kanariøyene Dok.nr.8:74 (1999-2000). Hvis en del norske pensjonister med rehabiliteringsbehov og pleietrengende eldre kunne gjøre bruk av et tilbud om opphold i omsorgsboliger og sykehjem i andre land i kortere eller lengre perioder, vil det virke etterspørselsdempende for norsk innenlandsøkonomi, og i tillegg være helsebringende og bedre livskvaliteten for de berørte. Det er voksende etterspørsel etter sykehjemsplasser ved sykehjem i varmere land fra mange kommuner. Fremskrittspartiet vil derfor foreslå at det igangsettes et program hvor omsorgsboliger og sykehjemsplasser i utlandet tilbys til pensjonister med rehabiliteringsbehov og pleietrengende eldre.

Veibygging utført av utenlandske entreprenører

       Behovet for veibygging og veivedlikehold i Norge er meget stort, og langt større enn det norske entreprenører har kapasitet til å påta seg neste år. En betydelig bedring av infrastrukturen i form av et langt bedre veinett vil være en fornuftig langsiktig investering for Norge, og det bør derfor, i tillegg til de ordinære veibevilgninger også bevilges midler over utenlandsbudsjettet som kan benyttes til kjøp av tjenester fra utenlandske entreprenører som må benytte medbrakt arbeidskraft og utstyr. Dette kan særlig benyttes ved kjøp av tjenester fra svenske, danske og finske entreprenørbedrifter til bygging av veianlegg i nærheten av grensen. Konstruksjon av en firefelts motorvei fra Oslo til Gøteborg vil særlig være en fordel for norsk næringsliv og for nordmenn, og hvis pengemangel på de ordinære svenske og norske budsjetter er hindringen, kan dette betales over utenlandsbudsjettet til svenske entreprenører for å få frem en radikal fremskynding av planene. Danske eller tyske entreprenører kan muligens påbegynne byggingen av en firefelts motorvei fra Kristiansand til Oslo, fordi det ikke er uvanlig at anleggsarbeidere også arbeider som ukependlere med lange skiftordninger på lik linje med det som skjer på sokkelen i Nordsjøen. Bruk av midler over utenlandsbudsjettet til veibygging utført av utenlandske entreprenører åpner muligheten for en vesentlig forsering av den nødvendige utbygging av det norske veinettet.

Lufthavnutstyr

       Det er hevdet at norske lufthavner er dårlig utstyrt når det gjelder elektronisk sikkerhetsutstyr og flyledningsutstyr som kan kjøpes fra andre land. Anskaffelse av slikt utstyr til norske flyplasser vil både bedre sikkerheten og regulariteten, og når de ordinære budsjetter ikke gir rom for dette bør det benyttes midler over utenlandsbudsjettet til slik anskaffelse fordi det ikke vil medføre press i innenlandsøkonomien.

Reklame for Norge som turistland

       Kapasiteten for turister i Norge er langt fra utnyttet da det er ledig kapasitet i reiselivsnæringen. Det er mangel på kunder som er problemet, og derfor vil det i enhver henseende være fornuftig å bedre kapasitetsutnyttelsen av det eksisterende næringsliv. Mange slike små og mellomstore bedrifter befinner seg i distriktene, og dette vil derfor også være god distriktspolitikk. Staten bør derfor kunne iverksette en omfattende reklamekampanje for Norge som turistland i utlandet. Kjøp av reklametjenester og TV-kampanjer i andre land vil således bare medføre fordeler.

Studieplasser i utlandet

       Høyere utdannelse i Norge legger beslag på innenlandske ressurser i form av arbeidskraft, bygninger og utstyr, og studentene på boliger. Denne etterspørsel vil kunne reduseres noe hvis noen flere norske studenter studerte i andre land. Norsk næringsliv og det norske samfunn vil også få en fordel hvis et noe høyere antall studenter, i tillegg til den rent faglige kompetansen, også fikk nære kunnskaper om andre lands språk, kultur, rettssystem, forvaltningssystem m.m. i den nye tid med omfattende globalisering. Det bør derfor innføres en vesentlig forbedring av mulighetene for norske studenter til å studere i andre land ved forbedringer av de økonomiske vilkårene som tilbys. Samtidig bør man langt mer aktivt hjelpe, stimulere og tilrettelegge forholdene for studenter som vil studere i utlandet.

Behandlingsreiser

       Mange norske pasienter eller personer som lider av kroniske sykdommer får god hjelp ved behandlingstilbud i varme land, og på det ordinære statsbudsjett bevilges det støtte til slike nødvendige behandlingsreiser. Kriterier for å få slik støtte er imidlertid, av økonomiske grunner, meget strenge, og det er mange som vil kunne forlenge sitt arbeidsliv, sin arbeidsinnsats eller bedret sin livskvalitet hvis tilgangen til behandlingsreiser ble forbedret. Utgifter til behandlingsreiser bør derfor forbedres og gjøres mer tilgjengelig ved bl.a reduksjon i egenandeler og ved anskaffelse av langt større kapasitet ved bevilgninger over utenlandsbudsjettet.

Høykommissæren for flyktninger

       Mange barn lider unødvendig mye som følge av ulike katastrofer og nødsituasjoner rundt om i verden. FNs høykommissær for flyktninger er 98 % finansiert av frivillige bidrag og sliter med manglende finansiering til flere av sine programmer. Fremskrittspartiet er opptatt av barns situasjon og fremmer forslag om å øke bevilgningene til høykommissæren.

Sel- og hvalfangst

       Behovet for sel- og hvalfangst, for å redusere disse dyrs beskatning av fiskeriressurser, er stort og voksende. For å sikre en bærekraftig fiskerinæring må vi beskatte både sel og hval, for å holde bestanden på et forsvarlig nivå. Den største hindring for en fornuftig beskatning er den internasjonale opinion og holdningene i den internasjonale hvalfangstkommisjon og diverse såkalte miljøorganisasjoner. Det er således et behov for en omfattende kampanje for å endre holdningene til en fornuftig og bærekraftig sel- og hvalfangst internasjonalt. Når Norge kunne lansere en kostbar og omfattende kampanje for prestisjeprosjektet om å få Norge inn i FNs sikkerhetsråd, bør det kunne organiseres en kampanje for økt forståelse for sel- og hvalfangst ved bruk av norske utenriksstasjoner og profesjonelle informasjonsfirmaer i flere land.

Norges Eksportråd

       Norges Eksportråd er en stiftelse med formål å bidra til å øke norske bedrifters konkurranseevne og lønnsomhet i internasjonale markeder, med særlig vekt på små og mellomstore bedrifter. Dette arbeidet er viktig for å gi norske bedrifter markedsadgang utenfor landets grenser.

       Disse medlemmer viser til forslag foran om å opprette et nytt rammeområde 25 Utenlandsbudsjett.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Under rammeområde 25 Utenlandsbudsjett bevilges for 2001 i henhold til oppstillingen nedenfor:

8.4 Kompensasjonsordningen for merverdiavgift

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag for å gjøre kompensasjonsordningen for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner generell. »

8.5 Reguleringsregnskap

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem et reguleringsregnskap for eksisterende lovreguleringer, slik at kostnaden ved reguleringen kan måles opp mot formålet samt en vurdering av å innføre offentlig betaling til bedrifter for arbeid med skjemaer som kun har statistisk verdi for det offentlige. »

8.6 Nytt system for hel- eller delfinansiering av pensjoner

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede et nytt system for hel- eller delfinansiering av pensjoner basert på avkastningen av folketrygdfondet og petroleumsfondet og, ved delfinansiering, forslag om innføring av øremerkede pensjons- og helsepremier som betales av arbeidsgivere og arbeidstagere. »

8.7 Merverdiavgift på norsk ukepresse

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem en vurdering av grunnlaget for merverdiavgift på norsk ukepresse. »

8.8 Kraftverksbeskatning

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert budsjett 2002 legge frem sak om energibedrifter og konsernmessig samordning av grunnrenteskatten, innføring av tak på eiendomsskatten og tekniske skatteendringer slik at spottpris legges til grunn og ikke selskapets reelle inntekter. »

8.9 Svart økonomi

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til at omfanget av svart økonomi er urovekkende stort. En rapport fra Norges Bank angir at den omsetning som årlig unndras fra avgift og skatt kan være så stort som 100 mrd. kroner. På denne bakgrunn er det betenkelig at Regjeringen i svar på skriftlig spørsmål ikke kan legge fram en konkret plan for en betydelig reduksjon av slik ulovlig virksomhet. Det har heller ikke vært mulig å få svar på hvor store inntekter fellesskapet kunne vinne dersom det var mulig å få halvparten av nevnte påståtte omsetning inn i lovlige former. Disse medlemmer mener det vil være svært lønnsomt å forsterke tiltak mot svart økonomi betydelig, samtidig som kontrollen med de som driver lovlig burde kunne forenkles.

       Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen iverksette en aksjon for å kartlegge og bekjempe svart økonomi. »

8.10 Oppgjøret med fylkeskommunene om sykehusvirksomhet

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til merknader under avsnitt 2.2.2 foran og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen oppta forhandlinger med hver enkelt fylkeskommune om oppgjøret for eiendomsmassen og nivået for uttrekket av fylkeskommunens driftsutgifter i tråd med føringer lagt i merknaden under kap 2.2.2 i Innst.S.nr.326 (2000-2001).

       Det opprettes en voldgiftsordning for endelig fastsetting av oppgjør der det ikke oppnås enighet i forhandlingene. »

8.11 Solidaritetsfond

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad annet sted i innstillingen om opprettelse av et Solidaritetsfond for investeringer i verdens fattigste land og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen øremerke 5 mrd. kroner av Petroleumsfondet til investeringer i de 48 fattigste land i verden (de såkalte MUL-land). »

8.12 Utredning om distriktspolitikk

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under avsnitt 3.2.6.2.4 foran og fremmer følgende forslag:

       « Regjeringen pålegges å utrede de distriktspolitiske konsekvenser av alle vedtak i struktur- og regionalpolitikken. »

8.13 Økt tilgang på arbeidskraft

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under avsnitt 2.5.2 og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for økt tilgang på arbeidskraft, tidlig i 2002. »

8.14 Friere kommunalt skattøre

       Komiteens medlem av Senterpartiet vil, som ledd i sterkere lokalt selvstyre, gi kommunene et friere skattøre. Det vil innebære at kommuner i perioder kan øke skattleggingen for å gjennomføre viktige politiske prioriteringer. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen tilrettelegge for et friere lokalt skattøre, slik at kommuner i perioder kan øke skattleggingen for å gjennomføre viktige politiske prioriteringer. »

8.15 Sikring av norske sjøfolks konkurransedyktighet

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til tidligere behandlinger av refusjonsordningen for sjøfolk, senest ved næringskomiteens behandling av budsjettet for 2001. Et flertall i komiteen, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, avviste forslaget om å ta enkelte fartøygrupper ut av ordningen, og ba om at ordningen forble uendret inntil det ble lagt fram for Stortinget en totalvurdering av virkemidler for å sikre at norske sjømenn er konkurransedyktige.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett å legge fram forslag til et nytt system for å sikre at norske sjøfolk er konkurransedyktige. »

8.16 Utflytting av statlige arbeidsplasser fra Oslo

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram sak for Stortinget om utflytting av statlige arbeidsplasser fra Oslo. »

8.17 Geografisk fordeling av statlige investeringer

       Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram en årlig oversikt over den geografiske fordelingen av statlige investeringer. »

8.18 Innlandskommisjon

       Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen oppnevne en ny innlandskommisjon for å vurdere behovet for særlige virkemidler og politikkutforming for å opprettholde bosettingsmønsteret i innlandsdelen av Sør-Norge. »