Lenke til Stortingets hovedside  

B.innst.S.nr.1 (2002-2003)
Innstilling fra finanskomiteen om skatte-, avgifts- og tollvedtak for 2003, endring av Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002, rammetilskudd til kommunesektoren mv. for 2003, tilfeldige utgifter og inntekter i statsbudsjettet for 2003 og statsbudsjettets kapitler som gjelder utbytte mv. for 2003


oversikt første forrige neste

15. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til St.meld. nr. 1 (2002-2003), St.prp. nr. 1 (2002-2003), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 -14 (2002-2003) og til det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

A. Rammeområde 19
Rammetilskudd mv. til kommunesektoren

       På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:

Utgifter
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
571   Rammetilskudd til kommuner (jf kap. 3571)    
  21 Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet 5.195.000  
  60 Innbyggertilskudd 33.268.723.000  
  62 Nord-Norge-tilskudd 1.077.719.000  
  63 Regionaltilskudd 582.838.000  
  64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 3.069.700.000  
  65 Hovedstadstilskudd 152.609.000  
  67 Storbytilskudd 70.000.000  
  68 Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd 941.216.000  
572   Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf kap. 3572)    
  60 Innbyggertilskudd 12.567.542.000  
  62 Nord-Norge-tilskudd 406.524.000  
  64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 1.181.300.000  
  65 Hovedstadstilskudd 69.634.000  
    Totale utgifter    53.393.000.000


B. Rammeområde 20
Tilfeldige utgifter og inntekter
I

       På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:

Utgifter
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
2309   Tilfeldige utgifter    
  1 Driftsutgifter 7.822.718.000  
    Totale utgifter   7.822.718.000


Inntekter
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
5309   Tilfeldige inntekter    
  29 Ymse 1.610.989.000  
    Totale inntekter   1.610.989.000


II
Inntekter ved tildeling av konsesjoner

§ 1

       For 2003 kan departementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for:

d.Oppdrett av laks og ørret.
e.Frekvenser knyttet til etablering og drift av tredjegenerasjons mobilkommunikasjonssystem (UMTS).
f.Riksdekkende, reklamefinansiert radio.

§ 2

       Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet skal innbetales til statskassen.

§ 3

       Departementet kan gi forskrifter om innbetaling og oppkreving av beløpet.

C. Rammeområde 23
Skatter og avgifter
I

       På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:

Inntekter
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
5501   Skatter på formue og inntekt    
  70 Toppskatt mv. . 22.000.000.000  
  72 Fellesskatt 109.440.000.000  
5506   Avgift av arv og gaver    
  70 Avgift 1.430.000.000  
5507   Skatt og avgift på utvinning av petroleum    
  71 Ordinær skatt på formue og inntekt 39.000.000.000  
  72 Særskatt på oljeinntekter 63.000.000.000  
  73 Produksjonsavgift 700.000.000  
  74 Arealavgift mv. 600.000.000  
5508   Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen      
  70 Avgift 3.300.000.000  
5511   Tollinntekter    
  70 Toll 1.488.000.000  
  71 Auksjonsinntekter fra tollkvoter 12.000.000  
5521   Merverdiavgift og avgift på investeringer mv.    
  70 Avgift 132.900.000.000  
5526   Avgift på alkohol    
  71 Produktavgift på brennevin, vin m.m. . 4.873.000.000  
  72 Produktavgift på øl 3.666.000.000  
5527   Vinmonopolavgiften m.m.    
  72 Gebyr på statlige skjenkebevillinger 300.000  
  73 Vinmonopolavgiften 23.700.000  
5531   Avgift på tobakkvarer    
  70 Avgift 7.474.000.000  
5536   Avgift på motorvogner m.m.    
  71 Engangsavgift på motorvogner m.m. . 12.943.000.000  
  72 Årsavgift 5.823.000.000  
  73 Vektårsavgift 327.000.000  
  75 Omregistreringsavgift 1.655.000.000  
  76 Avgift på bensin 8.737.000.000  
  77 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) 3.895.000.000  
5537   Avgifter på båter mv.    
  71 Avgift på båtmotorer 125.000.000  
5541   Avgift på elektrisk kraft    
  70 Forbruksavgift 6.868.000.000  
5542   Avgift på mineralolje mv.    
  70 Avgift på mineralolje 800.000.000  
  71 Avgift på smøreolje 84.000.000  
5543   Miljøavgift på mineralske produkter mv.    
  70 CO2 -avgift 3.632.000.000  
  71 Svovelavgift 86.000.000  
5545   Miljøavgifter i landbruket    
  71 Miljøavgift, plantevernmidler 40.000.000  
5546   Avgift på sluttbehandling av avfall    
  70 Avgift på sluttbehandling av avfall 560.000.000  
5547   Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier    
  70 Trikloreten (TRI) 4.000.000  
  71 Tetrakloreten (PER) 2.000.000  
5548   Miljøavgift på klimagasser    
  70 Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK) 90.000.000  
5555   Sjokolade- og sukkervareavgift    
  70 Avgift 879.000.000  
5556   Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.    
  70 Avgift 979.000.000  
5557   Avgift på sukker    
  70 Avgift 220.000.000  
5559   Avgift på drikkevareemballasje    
  70 Grunnavgift på engangsemballasje 421.000.000  
  71 Miljøavgift på kartong 17.000.000  
  72 Miljøavgift på plast 32.000.000  
  73 Miljøavgift på metall 91.000.000  
  74 Miljøavgift på glass 44.000.000  
5565   Dokumentavgift    
  70 Avgift 3.369.000.000  
5571   Totalisatoravgift    
  70 Avgift 92.500.000  
5577   Avgift til staten av apotekenes omsetning (jf kap. 751)    
  70 Avgift 131.300.000  
5578   Avgift på farmasøytiske spesialpreparater (jf kap. 750)    
  70 Registreringsavgift 58.298.000  
  71 Kontrollavgift 44.363.000  
5583   Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser    
  70 Inntekter fra telesektoren 114.000.000  
5700   Folketrygdens inntekter    
  71 Trygdeavgift 62.300.000.000  
  72 Arbeidsgiveravgift 84.300.000.000  
    Totale inntekter   588.670.461.000


II
Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2003
Kapittel 1 - Generelt

       § 1-1. Vedtakets anvendelsesområde

       Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og endelig utskriving av skatt på inntekt og formue.

       Utskriving av statsskatt skjer for skattyterne etter de satser som følger av dette vedtak.

       § 1-2. Forholdet til skattelovgivningen

       Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

       § 1-3. Klasseansettelse

       Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 15-4 gjelder tilsvarende for skatt etter dette vedtaket.

       Personer og boer som ikke har krav på personfradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme regler om klasseansettelse som personer bosatt i Norge.

       § 1-4. Forskuddsutskriving

       Skattyter som nevnt i skattebetalingsloven § 1, jf § 2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til staten for inntektsåret 2003. Ved beregningen og innbetalingen gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.

       Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

       Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt omfatter også person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat.

Kapittel 2 - Formuesskatt til staten og kommunene

       § 2-1. Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo

       Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 120.000 kroner i klasse 0 og 1 og 150.000 kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven § 6-80 til § 6-83 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 2-11.

       Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

  Klasse 0 og 1 Klasse 2
0,2 % av de første 420.000 430.000
0,4 % av det overskytende beløp      


       § 2-2. Formuesskatt til staten - upersonlig skattyter

       Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 %. Formue under 10.000 kroner er skattefri.

       § 2-3. Formuesskatt til kommunene

       Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 120.000 kroner. Når skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i skatteloven § 6-90 første og tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formuesskatten til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 % og ikke lavere enn 0,4 %. Høyeste sats gjelder når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen.

Kapittel 3 - Inntektsskatt til staten

       § 3-1. Toppskatt

       Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 % for den delen av inntekten som overstiger 340.700 kroner i klasse 0 og 1 og 364.000 kroner i klasse 2, og med 19,5 % for den delen av inntekten som overstiger 872.000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

       Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 % av hele den delen av inntekten som overstiger 340.700 kroner i klasse 0 og 1 og 364.000 kroner i klasse 2, og med 19,5 % for den delen av inntekten som overstiger 872.000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

       Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

       § 3-2. Fellesskatt

       Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

       Satsen for fellesskatt skal være:

-For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 8,5 %
-For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 12,0 %

       § 3-3. Skatt til staten for selskaper og innretninger

       Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28 % av inntekten, fastsatt etter reglene i skatteloven.

       § 3-4. Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

       Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt med 27 %

       § 3-5. Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

       Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 % av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.

       Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-28 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.

       Person som ikke har bopel i riket og som er aksjonær i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap skattepliktig etter skatteloven § 2-2 første ledd eller § 2-3 første ledd, og som innen riket eller på områder nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 1, deltar aktivt i driften av selskapet, skal svare toppskatt som nevnt i dette vedtaket § 3-1 første ledd av personinntekt fastsatt av selskapets inntekt etter skatteloven kapittel 12.

       Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 % eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

       § 3-6. Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv.

       Skattepliktig etter lov om skatt på honorar til utenlandske artister mv., skal svare skatt til staten med 15 % av inntekten.

       § 3-7. Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

       Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 sjette ledd, skal være 45 %

       § 3-8. Skattefri inntekt

       Inntekt under 1.000 kroner er skattefri. I utlandet bosatt aksjonær (parthaver) i aksjeselskap, allmennaksjeselskap og dermed likestilt selskap ilignes skatt når inntekten - fastsatt under ett for samtlige aksjonærer - utgjør minst 100 kroner.

Kapittel 4 - Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

       § 4-1. Ordinære skatter

       Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

       Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 %. De regler som ellers gjelder for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.

       Av inntekt svares skatt med 28 %, med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.

       § 4-2. Særskatt

       Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 50 %

       § 4-3. Terminskatt

       Terminskatt for inntektsåret 2003 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

       § 4-4. Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

       Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 % av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Kapittel 5 - Tonnasjeskatt

       § 5-1. Tonnasjeskatt

       Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf skatteloven § 8-16, etter følgende satser:

-0 kroner for de første 1.000 nettotonn, deretter
-72 kroner pr. dag pr. 1.000 nettotonn opp til 10.000 nettotonn, deretter
-48 kroner pr. dag pr. 1.000 nettotonn opp til 25.000 nettotonn, deretter
-24 kroner pr. dag pr. 1.000 nettotonn.

       Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf skatteloven § 8-16 første ledd.

Kapittel 6 - Skattested

       § 6-1. Skattested for forskuddsutskrivingen

       Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune hvor den forskuddspliktige er bosatt, jf skatteloven § 3-1. Her medtas også forskudd på skatt av formue og inntekt som nevnt i skatteloven § 3-3. For boer gjelder bestemmelsene i skatteloven § 3-1 fjerde ledd.

       For person som ikke er bosatt i riket, skal den kommunen som er angitt i skatteloven § 3-4 første, fjerde eller femte ledd eller i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 6 nr. 2, utskrive skatten.

       Første og annet ledd gjelder i den utstrekning annet ikke er bestemt i medhold av skattebetalingsloven § 8 nr. 4 og § 18 nr. 4.

       Utskriving av forskudd som omhandlet i dette vedtaket § 1-4 tredje ledd foretas i Oslo.

       § 6-2. Skattested for ligningen

       Statsskatteligningen for personer og dødsbo foregår i den kommune hvor skattyteren etter bestemmelsene i skatteloven § 3-1 og § 3-4 blir å iligne kommuneskatt. Ved ligningen medtas formue og inntekt som skattlegges etter bestemmelsene i skatteloven § 3-3 og § 18-7.

       Statsskatteligningen for selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, foregår i kontorkommunen, jf skatteloven § 3-2.

       Ved utligning av skatt for skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., gjelder § 6 i denne loven.

       I utlandet hjemmehørende mottaker av godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fra selskap eller innretning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 3-4 tredje ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har sitt kontor (hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme gjelder selskap eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl.

       Skattlegging av inntekt som nevnt i dette vedtaket § 3-5 annet ledd foretas i Oslo.

Kapittel 7 - Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.

       § 7-1. Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling)

       Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 12-13 tredje ledd skal være maksimalt 10,0 %

       § 7-2. Normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold

       Normalrentesatsen som nevnt i skatteloven § 5-12 fjerde ledd skal være 6,5 %

       § 7-3. Minstefradrag

       Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32 skal ikke settes lavere enn 4.000 kroner og ikke høyere enn 45.700 kroner. Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd a, c eller d eller annet ledd skal likevel ikke settes lavere enn 31.800 kroner. Tilsvarende gjelder for tidsbegrenset uførestønad, rehabiliterings- og attføringspenger. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.

       § 7-4. Foreldrefradrag

       Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25.000 kroner for ett barn og 30.000 kroner for to eller flere barn.

       § 7-5. Personfradrag

       Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 31.600 kroner i klasse 1 og 63.200 kroner i klasse 2.

       § 7-6. Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

       Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 85.200 kroner for enslige og 138.300 kroner for ektepar og samboere som går inn under skatteloven § 2-16.

Kapittel 8 - Forskriftskompetanse mv.

       § 8-1. Avrundingsregler og utfyllende regler

       Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts- og formuesposter, samt fradragsposter.

       § 8-2. Adgang til å fravike reglene i vedtaket

       Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 5.

III

       Fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 2003

       Med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 15-2 fastsettes:

       I inntektsåret 2003 skal

1.Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer være minimum 0,0 %, maksimum 3,2 %
2.Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer være minimum 9,2 %, maksimum 12,8 %

       De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.

IV

       CO2 -avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2003

       Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2 -avgift til statskassen etter følgende satser:

a)for gass 75 øre pr. standardkubikkmeter,
b)for olje eller kondensat 75 øre pr. liter.

       For mineralske produkter som omfattes av bokstav b, og som er avgiftsbelagt etter Stortingets vedtak om CO2 -avgift på mineralske produkter, skal satsen være 46 øre pr. liter.

V

Avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2003

§ 1

       Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, skal det fra 1. januar 2003 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtaket.

§ 2

       Fradrag etter arveavgiftsloven § 15 annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til 35.000 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.

       Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.

       Fradrag etter arveavgiftsloven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til 50 000 kroner pr. år.

§ 3

       Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1.000.

§ 4

       Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

Av de første 200.000 kroner intet
Av de neste 300.000 kroner 8 %
Av overskytende beløp 20 %


§ 5

       Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Av de første 200.000 kroner intet
Av de neste 300.000 kroner 10 %
Av overskytende beløp 30 %


VI

Fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2003

       Med hjemmel i folketrygdloven § 23-2, § 23-3 og § 23-9 fastsettes:

       For året 2003 svares folketrygdavgifter etter følgende satser:

§ 1 Arbeidsgiveravgift
a)Når arbeidstakeren i inntektsåret 2003 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i sone V: 0,0 %. Denne sonen omfatter:
-i Finnmark fylke, alle kommuner,
-i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen.
       Samme sats skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.
b)Når arbeidstakeren i inntektsåret 2003 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i sone IV: 5,1 %. Denne sonen omfatter:
-i Troms fylke, de kommuner som ikke er nevnt under bokstav a første ledd,
-i Nordland fylke, alle kommuner,
-i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka,
-i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Hitra, Frøya, Åfjord, Roan, Osen,
-i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla.
c)Når arbeidstakeren i inntektsåret 2003 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i sone III: 6,4 %. Denne sonen omfatter:
-i Nord-Trøndelag fylke, kommunen Snåsa,
-i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Røros, Holtålen, Tydal,
-i Møre og Romsdal fylke, kommunene Surnadal, Rindal, Aure, Halsa, Tustna,
-i Oppland fylke, kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang,
-i Hedmark fylke, kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os.
d)Når arbeidstakeren i inntektsåret 2003 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i sone II: 10,6 %. Denne sonen omfatter:
-i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Meråker, Frosta, Leksvik, Mosvik, Verran,
-i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Ørland, Agdenes, Rissa, Bjugn, Rennebu, Meldal, Midtre Gauldal, Selbu,
-i Møre og Romsdal fylke, kommunene Vanylven, Sande, Herøy, Norddal, Stranda, Stordal, Rauma, Nesset, Midsund, Sandøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Haram, Aukra, Eide,
-i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,
-i Hordaland fylke, kommunene Etne, Ølen, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Kvam, Modalen, Fedje, Masfjorden, Bømlo,
-i Rogaland fylke, kommunene Hjelmeland, Suldal, Sauda, Kvitsøy, Utsira, Vindafjord, Finnøy,
-i Vest-Agder fylke, kommunene Åseral, Audnedal, Hægebostad, Sirdal,
-i Aust-Agder fylke, kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle,
-i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje, Nome,
-i Buskerud fylke, kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Sigdal, Rollag, Nore og Uvdal,
-i Oppland fylke, kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Søndre Land, Nordre Land,
-i Hedmark fylke, kommunene Nord-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Trysil, Åmot.
e)Når arbeidstakeren i inntektsåret 2003 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en annen kommune enn de som omfattes av bokstav a til d ovenfor, skal satsen være 14,1 %. Dette området kalles sone I.
f)Satsen i bokstav e skal også legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel i § 4 nedenfor, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd.
g)Satsen i bokstav e skal videre legges til grunn for følgende foretak, uansett til hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig, med mindre foretaket er hjemmehørende på Svalbard:
1.foretak som produserer elektrisitet skapt ved vannkraft,
2.foretak som utvinner råolje eller naturgass,
3.foretak som yter en eller flere av følgende tjenester tilknyttet utvinning av olje eller gass:
-prøve- eller produksjonsboring på kontrakt,
-servicevirksomhet i forbindelse med olje- og gassutvinning,
-bore- eller brønnservice på kontrakt. Denne bestemmelsen omfatter ikke tjenesteyting tilknyttet letevirksomhet, eller drift og bruk av innretninger i den utstrekning de brukes til letevirksomhet.
4.foretak som bryter metallholdig malm, med unntak av jernmalm og jernmalm med innhold av mangan,
5.foretak som utvinner industrimineralene nefelinsyenitt eller olivin,
6.foretak som bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy. Med slikt fartøy forstås følgende:
-fartøy på minst 100 BRT for transport av passasjerer eller gods,
-fartøy på minst 100 BRT til særlige formål,
-slepebåt på minst 365 kW,
-fiskefartøy på minst 100 BRT bestemt for eksport til land utenfor EØS-området,
-flytende og flyttbart uferdig skrog av ovennevnte fartøy. Denne bestemmelsen omfatter også foretak som foretar vesentlig ombygging av fartøy som nevnt ovenfor, dersom fartøyet er over 1.000 BRT.
7.foretak som produserer EKSF-stål,
8.foretak som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 1-4 eller verdipapirhandelloven § 7-1, jf § 1-2 første ledd, dersom foretaket har filial, driver grenseoverskridende virksomhet, eller har etablert datterforetak som driver tilsvarende virksomhet, i andre stater innen EØS-området.
9.foretak som utfører godstransport på vei og som i 2002 hadde mer enn 50 årsverk. Som godstransport regnes ikke egentransport etter samferdselsloven § 8. Bestemmelsen i dette punktet omfatter ikke tilfeller der godstransporten kun finner sted innenfor et lokalt avsperret næringsområde.
10.foretak som produserer telekommunikasjonstjenester.
h)For foretak som har klar regnskapsmessig atskillelse mellom virksomhet som omfattes av bokstav g og annen type virksomhet, kan det kreves at arbeidsgiveravgiften fastsettes etter satsen i bokstav e for lønn og annen godtgjørelse knyttet til den delen av virksomheten som omfattes av bokstav g, og etter satsene i bokstavene a til e for lønn og annen godtgjørelse knyttet til den øvrige del av virksomheten. Oppfylles ikke kravet om regnskapsmessig atskillelse, skal arbeidsgiveravgiften fastsettes etter satsen i bokstav e for hele foretaket.
i)Arbeidsgiveravgiften skal fastsettes etter bestemmelsene i bokstav g først når differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av reglene i bokstavene a til e og den arbeidsgiveravgift som ville følge av reglene i bokstav g overstiger 270.000 kroner for foretaket i 2003. Dersom bestemmelsen i bokstav h kommer til anvendelse, skal differansen beregnes i forhold til den samlede lønn og annen godtgjørelse knyttet til den eller de deler av virksomheten som omfattes av bokstav g. Bestemmelsen i denne bokstaven kommer ikke til anvendelse for virksomhet som nevnt i bokstav g nr. 7 og nr. 9.
j)
1.Det skal betales arbeidsgiveravgift etter følgende satser for lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som har fylt 62 år og som er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i
       sone IV: 1,1 %,
       sone III: 2,4 %,
       sone II: 6,6 %,
       sone I: 10,1 %
2.For foretak som nevnt under bokstav g skal satsen være 10,1 % for arbeidstakere som har fylt 62 år.
3.Beregning av arbeidsgiveravgift etter pkt. 1 og 2 ovenfor, skjer fra og med første hele avgiftstermin etter at arbeidstakeren har fylt 62 år.
k)Når arbeidstaker fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 2003 på mer enn 16 ganger gjennomsnittet av grunnbeløpet i folketrygden i 2003, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særskilt avgift etter en sats på 12,5 % på det overskytende.

§ 2 Trygdeavgift
a)Av pensjon, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6-47 bokstav c, utbetalinger etter innskuddspensjonsloven og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1: 3,0 %
b)Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2: 7,8 %
c)Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 10,7 %
d)Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk som overstiger 7,8 % av inntekten, skal dekkes med tilskudd knyttet til jordbruksoppgjøret.

       Næringsinntekt er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i forskrift gitt av Finansdepartementet 5. oktober 1970 nr. 2 om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk.

§ 3 Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven § 23-9 annet ledd
a)I kommuner: 0,0 %
b)I fylkeskommuner: 0,0 %

§ 4 Forskriftsfullmakt

       Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden. Departementet gir regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 1 bokstavene g, h og i.

VII

Produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2003

       Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd fastsettes:

I

       I 2003 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår:

1.Trygdeavgift over 7,8 % av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.
2.Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.
3.Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere.
4.Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.
5.Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.

II

       Produktavgiften skal være 3,4 % for 2003.

       Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3 . Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår utenom salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet.

VIII

Merverdiavgift for budsjetterminen 2003

§ 1
1.Fra 1. januar 2003 skal det betales 24 % avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.
2.Fra 1. januar 2003 skal det betales 11,11 % avgift av omsetning som nevnt i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 39 og godtgjørelse som nevnt i samme lov § 41.

§ 2

       Fra 1. januar 2003 skal det betales 12 % avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for:

1.Næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:
e)legemidler,
f)vann fra vannverk,
g)tobakksvarer,
h)alkoholholdige drikkevarer.
2.Kringkastingsselskap under utøvelse av allmennkringkasting som er finansiert av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingsloven § 6-4.

       Departementet kan gi nærmere forskrifter om avgrensing av avgiftsplikten.

IX

Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003

1. Avgift på alkohol

§ 1

       Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende beløp:

1.Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol; kr 6,11 pr. volumprosent og liter.
2.Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol; kr 3,55 pr. volumprosent og liter.
3.Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og under 15 volumprosent alkohol; kr 3,55 pr. volumprosent og liter.
4.Drikk med alkoholstyrke;
a)til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,
b)over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,43 pr. liter,
c)over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 9,18 pr. liter,
d)over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 15,89 pr. liter.

       Departementet kan gi forskrifter om den avgiftspliktige alkoholstyrken. Alkohol i essenser som innføres, avgiftsbelegges etter de satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol, jf § 2 bokstav e. Departementet kan bestemme at det skal betales avgift på alkoholen også i andre varer til fortæring mv. som innføres.

       Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.

       Departementet kan gi forskrifter om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,
b)selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
c)fra tilvirkers eller importørs lager
1.utføres til utlandet,
2.leveres som proviant mv. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
3.legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
d)brukes ved framstilling av essenser i tilfelle som nevnt i punkt c,
e)leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk,
f)bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,
g)brukes som råstoff eller hjelpemiddel ved fremstilling av alkoholholdige ferdigvarer. Fritaket gjelder kun avgift på alkohol i essenser mv. som innføres,
h)selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,
i)fremstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Fritaket gjelder kun øl og vin til eget bruk.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

2. Avgift på tobakkvarer

§ 1

       Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

a)Sigarer: kr 1,74 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.
b)Sigaretter: kr 1,74 pr. stk. Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.
c)Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,20 pr. gram av pakningens nettovekt.
d)Skråtobakk: kr 0,56 pr. gram av pakningens nettovekt.
e)Snus: kr 0,56 pr. gram av pakningens nettovekt.
f)Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,026 pr. stk. av innholdet i pakningen.

       Departementet kan gi forskrifter om en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

       Varer som er ment - eller som departementet finner er tjenlig - som erstatning for forannevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1 for tilsvarende tobakkvare.

§ 3

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b)Selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.
c)Fra/til tilvirkers eller importørs lager
1.utføres til utlandet,
2.leveres som proviant mv. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
3.legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,
4.kommer i retur.
d)Kvalitetsprøves og forbrukes i fabrikker eller på lager.
e)Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
f)Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende måte også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i § 1 og § 2.

§ 8

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

3. Avgift på motorvogner mv.
I. Engangsavgift på motorvogner mv.

§ 1

       Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen:

1.ved første gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret,
2.når betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering ikke lenger er oppfylt,
3.når en motorvogn som ikke tidligere er registrert her i landet urettmessig tas i bruk uten slik registrering,
4.når oppbygget motorvogn tas i bruk før ny registrering.

§ 2

       Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

1. Personbiler,

2. varebiler klasse 1 og

3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser:

kr 33,40 pr. kg av de første 1.150 kg av egenvekten,
kr 66,80 pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten,
kr 133,61 pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 155,38 pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:  
kr 9,86 pr. cm3 av de første 1.200 cm3 av slagvolumet,
kr 25,82 pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,
kr 60,73 pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet,
kr 75,86 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:  
kr 129,01 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,
kr 470,53 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,
kr 941,36 pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,
kr 1593,01 pr. kW av resten (motoreffektavgift).


Avgiftsgruppe b:

Varebiler klasse 2:

20 % av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe c:

Campingbiler:

13 % av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d:

Kombinerte biler med totalvekt inntil 6.000 kg:

55 % av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe e:

Beltebiler:

36 % av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe f:

Motorsykler:

kr 8.869 pr./stk. (stykkavgift),
dessuten:  
kr 0 pr. cm3 av de første 125 cm3 av slagvolumet,
kr 30,47 pr. cm3 av de neste 775 cm3 av slagvolumet,
kr 66,80 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:  
kr 0 pr. kW av de første 11 kW av motoreffekten,
kr 394,71 pr. kW av resten (motoreffektavgift).


Avgiftsgruppe g:

Beltemotorsykler (snøscootere):

kr 12,50 pr. kg av de første 100 kg av egenvekten,
kr 25,00 pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 49,99 pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:  
kr 2,61 pr. cm3 av de første 200 cm3 av slagvolumet,
kr 5,21 pr. cm3 av de neste 200 cm3 av slagvolumet,
kr 10,41 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:  
kr 33,33 pr. kW av de første 20 kW av motoreffekten,
kr 66,65 pr. kW av neste 20 kW av motoreffekten,
kr 133,30 pr. kW av resten (motoreffektavgift).


Avgiftsgruppe h:

       Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:

       40 % av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe i:

       Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

       kr 2.920.

Avgiftsgruppe j:

       Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen:

       35 % av avgiften under avgiftsgruppe a.

§ 3

       Av motorvogner i avgiftsgruppe a - d og g - j skal det i tillegg til avgiften under § 2 svares en vrakpantavgift på kr 1.300 pr. motorvogn. Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

       Departementet kan gi forskrifter om refusjon av vrakpantavgift for motorvogn som utføres til utlandet.

§ 4

       Ved beregning av avgift basert på egenvekt, slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes i forbindelse med motorvognens typegodkjenning og/eller skal fremkomme i motorvognens norske vognkort.

       Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlandsk tilvirkning prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien.

       Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende grupper:

1.Motorvogner som har vært registrert i utlandet før registrering her i landet.
2.Motorvogner som benytter stempeldrevet forbrenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler) til framdrift. For slike motorvogner inngår verken effekten knyttet til den elektriske motoren eller vekten av elektromotor og batteripakke i avgiftsgrunnlaget.

       Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse av avgiften for disse grupper og om fradrag for bruk o.l.

§ 5

       Departementet kan gi forskrifter om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under.

       Oppstår det avgiftsmessig tvil om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.

§ 6

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på:

1.Motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.
2.Motorvogner registrert på Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.
3.Motorvogner som registreres på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
4.Lett pansrete motorvogner til offentlig bruk.
5.Motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurukonkurransekjøring.
6.Ambulanser, herunder leilighetsambulanser.
7.Begravelseskjøretøy.
8.Beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal nytte kjøretøyet i ambulansetjeneste.
9.Motorvogner som bare bruker elektrisitet til framdrift.
10.Busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på:
a)innehaver av løyve etter §§ 3 eller 7 i lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel, unntatt turvogner,
b)institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede mv.
11.Motorvogner som innføres som arvegods.
12.Beltevogner til Forsvaret.
13.Spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 7

       Departementet kan gi forskrifter om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift hvor det:

1.innen 3 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av bil som drosje eller for transport av funksjonshemmede, jf § 2 avgiftsgruppe h,
2.innen 1 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av buss i tilfelle som er gitt avgiftsfritak etter § 6 nr. 10.

§ 8

       Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som skal anses som slik endring.

       Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.

§ 9

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 10

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 11

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning.

§ 12

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II. Årsavgift
§ 1

       For 2003 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter avgift til statskassen med:

1.kr 2.360 av:
a)personbiler,
b)varebiler,
c)campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12.000 kg,
d)busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser),
e)kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 6.000 kg,
f)årsprøvekjennemerker for kjøretøy.
2.kr 1.205 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg.
3.kr 1.860 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge.
4.kr 1.370 av:
a)følgende kjøretøy med tillatt totalvekt fra 3.500 kg inntil 12.000 kg:
-lastebiler
-trekkbiler,
b)kombinerte biler med tillatt totalvekt fra 6.000 kg inntil 12.000 kg,
c)busser med tillatt totalvekt mindre enn 12.000 kg som ikke faller inn under nr. 1 bokstav d.

§ 2

       Unntatt fra avgiftsplikt er:

a)Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.
b)Motorvogn som er registrert på Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.
c)Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 7 i lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede.
d)Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 3 i lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel som rutevogn.
e)Motorvogn som er godkjent og registrert som ambulanse (herunder leilighetsambulanse) eller registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå o.l.
f)Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn.
g)Kjøretøy som er 30 år eller eldre.
h)Kjøretøy som dokumenteres levert senest innen avgiftens forfall til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.
i)Kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
j)Kjøretøy som drives kun med elektrisk strøm (el-biler).

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

       For kjøretøy som er registrert pr. 1. januar eller som blir registrert i 1. halvår, og for årsprøvekjennemerker som er tildelt pr. 1. januar eller som blir tildelt i 1. halvår, skal det svares full avgift.

       På vilkår departementet kan fastsette, skal det svares halv avgift på kjøretøy som:

1.dokumenteres levert til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging i 1. halvår, men etter avgiftens forfall,
2.registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker i 2. halvår.

§ 4

       Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. Departementet kan gi forskrifter om innkreving av tilleggsavgiften.

§ 5

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

III. Vektårsavgift

§ 1

       Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 12.000 kg etter følgende satser (kroner):

1. Vektgradert årsavgift

A. Motorkjøretøyer

Avgiftsgruppe Luftfjæring Annet fjæringssystem
2 aksler      
12.000 - 12.999 kg 0 272
13.000 - 13.999 kg 272 755
14.000 - 14.999 kg 755 1.062
15.000 - og over 1.062 2.406
3 aksler    
12.000 - 14.999 kg 0 0
15.000 - 16.999 kg 272 474
17.000 - 18.999 kg 474 974
19.000 - 20.999 kg 974 1.264
21.000 - 22.999 kg 1.264 1.948
23.000 - og over 1.948 3.028
Minst 4 aksler    
12.000 - 24.999 kg 1.264 1.282
25.000 - 26.999 kg 1.282 2.002
27.000 - 28.999 kg 2.002 3.177
29.000 - og over 3.177 4.713


B. Kombinasjoner av kjøretøy (vogntog)

Avgiftsgruppe Luftfjæring Annet fjæringssystem
2 + 1 aksler    
12.000 - 13.999 kg 0 0
14.000 - 15.999 kg 0 0
16.000 - 17.999 kg 0 123
18.000 - 19.999 kg 123 280
20.000 - 21.999 kg 280 658
22.000 - 22.999 kg 658 851
23.000 - 24.999 kg 851 1.536
25.000 - 27.999 kg 1.536 2.694
28.000 kg og over 2.694 4.727
2 + 2 aksler    
16.000 - 24.999 kg 263 613
25.000 - 25.999 kg 613 1.009
26.000 - 27.999 kg 1.009 1.484
28.000 - 28.999 kg 1.484 1.791
29.000 - 30.999 kg 1.791 2.941
31.000 - 32.999 kg 2.941 4.082
33.000 kg og over 4.082 6.197
2 + minst 3 aksler    
16.000 - 37.999 kg 3.248 4.521
38.000 - 40.000 kg 4.521 6.145
Over 40.000 kg 6.145 8.348
Minst 3 + 1 aksel    
16.000 - 24.999 kg 263 613
25.000 - 25.999 kg 613 1.009
26.000 - 27.999 kg 1.009 1.484
28.000 - 28.999 kg 1.484 1.791
29.000 - 30.999 kg 1.791 2.941
31.000 - 32.999 kg 2.941 4.082
33.000 - og over 4.082 6.197
Minst 3 + 2 aksler    
16.000 - 37.999 kg 2.870 3.986
38.000 - 40.000 kg 3.986 5.513
Over 40.000 kg 5.513 8.155
Minst 3 + minst 3 aksler    
16.000 - 37.999 kg 1.633 1.976
38.000 - 40.000 kg 1.976 2.949
Over 40.000 kg 2.949 4.697


       og

2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy

   Avgasskravnivå
Vekstklasser Ikke EURO EURO I EURO II EURO III
12.000 - 19.999 kg 5.781 3.212 2.248 0
20.000 kg og over 10.278 5.888 4.175 0


§ 2

       Departementet kan gi forskrifter om hvilke fjæringssystemer som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse av avgasskravnivå, herunder om krav til dokumentasjon for registreringsår og avgasskravnivå.

       Departementet kan også gi forskrifter om etterberegning av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de krav til avgassutslipp som lå til grunn for beregning av avgiften.

§ 3

       Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.

§ 4

       Grunnlaget for avgiften er den vekt som er oppgitt som tillatt totalvekt i motorvognregisteret, for semitrailere den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Departementet kan gi forskrifter om at avgiftsgrunnlaget kan settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt.

       Hvis kjøretøyets totalvekt ikke direkte går frem av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.

§ 5

       Følgende kjøretøy er fritatt for vektgradert og miljødifferensiert årsavgift:

a)traktorer,
b)kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,
c)motorredskaper,
d)kjøretøy som er registrert på innehaver av løyve etter §§ 3 eller 7 i lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel som personrutevogn, kombinert rutevogn eller turvogn samt demonstrasjonsbusser i samme bevillingskjøring. Som turvogn menes i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser i tillegg til førersete og tillatt totalvekt over 5.000 kg,
e)kjøretøy som er 30 år eller eldre. Fritaket gjelder ikke tilhengere,
f)kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport),
g)kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 6

       Departementet kan gi forskrifter om utskriving av avgiften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.

       Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift basert på en dagsats på 2 % av full vektårsavgift med et fastsatt minstebeløp.

§ 7

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 8

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 9

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 10

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

IV. Omregistreringsavgift

§ 1

       Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nedenfor nevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

      Registreringsår
      2003 og 2002
kr
2001
kr
2000
kr
1999 til 1992
kr
1991 og eldre
kr
a.   Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsyker          
  1. Mopeder 540 540 540 540 540
  2. Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm3 slagvolum 1.541 1.541 1.541 1.541 1.343
  3. Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm3 slagvolum 2.569 2.569 2.569 2.569 1.343
b.   Personbiler. Busser          
    Egenvekt (typegodkjent):          
  1. t.o.m. 800 kg 7.547 5.717 4.309 2.880 1.343
  2. over 800 kg t.o.m. 1.200 kg 10.305 8.014 5.931 4.112 1.343
  3. over 1.200 kg t.o.m. 1.600 kg 14.817 11.509 8.415 5.717 1.343
  4. over 1.600 kg 19.190 14.817 10.834 7.395 1.343
c.   Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler          
    Egenvekt (typegodkjent):          
  1. t.o.m. 1.000 kg 6.129 4.716 3.699 2.356 1.343
  2. over 1.000 kg t.o.m. 2.000 kg 9.357 7.601 5.658 3.907 1.343
  3. over 2.000 kg t.o.m. 3.000 kg 15.406 12.322 9.148 6.258 1343
  4. over 3.000 kg t.o.m. 4.000 kg 21.208 16.958 12.719 8.543 8.543
  5. over 4.000 kg t.o.m. 5.000 kg 27.267 21.754 16.353 10.904 10.904
  6. over 5.000 kg 32.920 26.390 19.725 13.265 13.265
d.   Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt over 350 kg          
    Egenvekt (typegodkjent):          
  1. over 350 kg t.o.m. 1.000 kg 6.124 4.716 3.699 2.356 2.356
  2. over 1.000 kg t.o.m. 2.000 kg 7.071 5.658 4.309 2.762 2.762
  3. over 2.000 kg t.o.m. 3.000 kg 10.706 8.617 6.461 4.309 4.309
  4. over 3.000 kg t.o.m. 4.000 kg 14.238 11.306 8.704 5.658 5.658
  5. over 4.000 kg t.o.m. 5.000 kg 20.068 16.156 12.119 8.014 8.014
  6. over 5.000 kg 26.492 20.801 15.556 10.368 10.368


§ 2

       Det gis fritak eller refusjon av avgift ved omregistrering av kjøretøy:

1.ved ren navneendring (bevilling for/registrering av navnebytte må foreligge),
2.på ektefelle,
3.mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte),
4.som er 30 år eller eldre,
5.som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen,
6.som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,
7.på NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,
8.som registreres på kjøretøy tilhørende Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
9.som har vært registrert på samme eier i 2 måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),
10.som tas tilbake av selger som følge av hevet kjøp etter kjøpslovens bestemmelser,
11.ved fusjon mellom aksjeselskaper,
12.ved omdannelse av virksomheter når tidligere og ny(e) eier(e) er identiske,
13.ved sletting av registrert eier eller medeier i motorvognregisteret.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 5

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

V. Avgift på bensin

§ 1

       Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

a)for blyholdig bensin: kr 4,72,
b)for blyfri bensin: kr 3,89.

       Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales i henhold til Stortingets vedtak om CO2 -avgift på mineralske produkter.

       Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen. Departementet kan videre gi forskrifter om at det skal betales avgift av annet flytende brennstoff som anses anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva som er anvendelig som motordrivstoff.

§ 2

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på bensin til følgende anvendelsesområder:

a)Utførsel.
b)Fly, unntatt Forsvarets fly.
c)Diplomater m.m.
d)Nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet.
e)Teknisk og medisinsk formål.
f)Som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk terriorialgrense.
g)Båter og snøscootere i veiløse strøk.
h)Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
i)Reisegods og reiseutstyr.
j)Motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper.
k)Bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).
l)NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

       I tilfelle misbruk kan departementet nekte avgiftsfritak eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 4

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

VI. Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)

§ 1

       Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 3,17 pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn. For mineralolje til framdrift av motorvogn som inneholder 0,005 % vektandel svovel eller mindre, betales avgift med kr 2,83 pr. liter.

       Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

       Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales i henhold til Stortingets vedtak om CO2 - og svovelavgift på mineralske produkter.

§ 2

       Når oljer er merket i samsvar med forskrift fastsatt av departementet, skal det ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd.

       Departementet kan i særskilte enkeltstående tilfeller bestemme at:

a)fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn bruk av merket olje, eller
b)avgift skal betales ved bruk av merket olje.

§ 3

       På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje:

1.I følgende motorvogner:
a)traktorer,
b)motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,
c)motorredskaper,
d)tilhørende fremmede lands diplomatiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt. Det samme gjelder for mineralolje til framdrift av motorvogn som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land,
e)tilhørende Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
f)motorvogn tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
2.Til annen bruk enn framdrift av motorvogn.

§ 4

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på autodiesel som bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

4. Avgift på båtmotorer

§ 1

       Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved import og innenlandsk tilvirking av båtmotorer (framdriftsmotorer) med kr 129,50 pr. hk. Som båtmotor anses også motorblokker til slike.

       Avgiftsplikten gjelder båtmotorer på minst 9 hk.

       Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen.

§ 2

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på båtmotorer som:

a)Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b)Er nødvendig for Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet.
c)Fra tilvirkers, importørs eller forhandlers lager
1.utføres til utlandet,
2.legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,
3.leveres til bruk i fartøy registrert i fiskebåtregisteret (dog ikke utenbordsmotorer og hekkaggregater),
4.leveres til bruk i fartøy mv. registrert i skipsregisteret, med unntak av fritidsbåter.
d)Innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innledende bestemmelser § 11 pkt. 10, 12, 13 eller 14 e.
e)Benyttes i Forsvarets marinefartøy.
f)Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

5. Forbruksavgift på elektrisk kraft

§ 1

       Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 9,5 øre pr. kWh.

       Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen. Fritaket omfatter kun elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen.

       Departementet kan gi forskrifter om avgiftsmessig avgrensing av industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen samt om praktiseringen av fritaket.

       Avgift oppkreves ikke for Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

§ 2

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på kraft som:

a)Leveres i direkte sammenheng med produksjonen av elektrisk kraft.
b)Er produsert ved energigjenvinningsanlegg.
c)Er produsert i mottrykksanlegg.
d)Er produsert i aggregat med generator som har mindre merkeytelse enn 100 kVA.
e)Er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet.
f)Er produsert og forbrukt i transportmidler.
g)Leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
h)Leveres til bruk i driften av verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
i)Leveres til bruk i produksjon av fjernvarme. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.
j)Leveres til Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet.

§ 3

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

6. Grunnavgift på fyringsolje mv.

§ 1

       Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,398 pr. liter.

§ 2

       Unntatt fra avgiftsplikt er:

a)flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,
b)olje som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift).

§ 3

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på mineralolje til følgende anvendelsesområder:

1.Utførsel.
2.Skip i utenriks fart.
3.Gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart.
4.Fiske og fangst i nære farvann.
5.Fiske og fangst i fjerne farvann.
6.Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
7.Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
8.Benyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.
9.Innføres som reisegods eller reiseutstyr.
10.Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
11.NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
12.Treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien.
13.Nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

7. Miljøavgifter på mineralske produkter mv.
A. CO2 -avgift på mineralske produkter

§ 1

       Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2 -avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

1.Generell sats
a)Mineralolje: kr 0,50 pr. liter.
b)Bensin: kr 0,75 pr. liter.
2.Redusert sats, jf § 2
a)Mineralolje: kr 0,29 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,25 pr. liter.
b)Bensin: kr 0,27 pr. liter.

       Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

       Det skal betales redusert sats, gis refusjon eller tilskudd i henhold til § 1 nr. 2 til følgende anvendelsesområder:

1.Mineralolje til bruk i
a)Fly som flyr mellom norske flyplasser.
b)Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
c)Godstransport i innenriks sjøfart.
2.Bensin til bruk i
a)Fly som flyr mellom norske flyplasser, unntatt Forsvarets fly.
b)Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

1.Generelle fritak for produkter som
a)Utføres.
b)Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1. Dette gjelder ikke når det skal betales avgift etter § 2.
c)Innføres som reisegods og reiseutstyr.
d)Benyttes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn den benyttede mengde råstoff skulle tilsi.
e)Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
f)Selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken for offisiell virksomhet.
2.Mineralolje til bruk i
a)Skip i utenriks fart.
b)Fiske og fangst i fjerne farvann.
c)Fiske og fangst i nære farvann.
d)Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
e)Fly i utenriks fart.
3.Bensin til bruk for
a)Diplomater m.m.
b)Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.
c)Tekniske og medisinske formål.
d)Motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper.
e)Bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).
f)Fly i utenriks fart.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

       Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritaket.

§ 5

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

       Departementet kan ved overtredelse av §§ 2 eller 3 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 7

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

B. Svovelavgift

§ 1

       Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen på følgende mineralske produkter etter følgende satser:

1.Generell sats 7 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 % vektandel svovel i olje som inneholder over 0,05 % vektandel svovel.
2.Redusert sats, jf § 2 2,8 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 % vektandel svovel i oljen. Avgift skal ikke svares for olje som inneholder 0,05 % vektandel svovel eller mindre.

       Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

       Det skal betales redusert sats, gis refusjon eller tilskudd i henhold til § 1 nr. 2 for mineralolje til følgende anvendelsesområder:

a)Fly som flyr mellom norske flyplasser.
b)Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

1.Generelle fritak
a)Utførsel.
b)Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1. Dette gjelder ikke når det skal betales avgift etter § 2.
c)Reisegods og reiseutstyr.
d)Utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn det som svovelinnholdet i de benyttede produkter skulle tilsi.
e)Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
f)NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
g)Nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet.
2.Mineralolje til bruk i
a)Skip i utenriks fart.
b)Fiske og fangst i fjerne farvann.
c)Fly i utenriks fart.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

       Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

       Departementet kan ved overtredelse av §§ 2 eller 3 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 7

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

C. Avgift på smøreolje mv.

§ 1

       Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på smøreolje mv. med kr 1,56 pr. liter.

       Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på smøreolje mv. til følgende anvendelsesområder:

a)Utførsel.
b)Utenriks fart.
c)Fiske og fangst i fjerne farvann.
d)Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
e)Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
f)Er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved innførsel eller utførsel.
g)Fly, unntatt olje til Forsvarets fly.
h)Råstoff i industriell virksomhet som i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.
i)Omsettes i detaljforpakninger med innhold mindre enn 0,15 liter.
j)Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
k)NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

       Departementet kan i tilfelle overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 5

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

8. Avgift på sluttbehandling av avfall

I

§ 1

       Fra 1. januar til og med 30. juni 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på avfall som er innlevert til sluttbehandling etter følgende satser:

1.opplagsplasser for avfall (fyllplasser); kr 327 pr. tonn
2.anlegg for forbrenning av avfall;
a)grunnavgift kr 82 pr. tonn
b)tilleggsavgift kr 245 pr. tonn.

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for tilleggsavgift for anlegg med energiutnyttelse.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på avfall som:

a)Innleveres til særskilt behandling etter forskrift 19. mai 1994 nr. 362 om spesialavfall.
b)Innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering for gjenvinning.
c)Består av uorganisk materiale og som legges på særskilt opplagsplass.
d)Er restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien.
e)Består av forurensede jord- og løsmasser, herunder avfall fra nedlagte avfallsdeponi.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

       Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp eller tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II

§ 1

       Fra 1. juli 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen for sluttbehandling av avfall etter de satser som framkommer av § 2 og § 3. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av reglene i disse bestemmelsene.

§ 2

       Ved innlevering av avfall til deponi skal det betales avgift etter følgende satser pr. tonn avfall:

1.kr 327 for anlegg
a)som oppfyller kravene til dobbel bunn- og sidetetting i forskrift 21. mars 2002 nr. 375 om deponering av avfall (deponiforskriften) vedlegg I punkt 3.1 - 3.3, eller
b)der det etter en risikovurdering er lempet på kravene til bunn- og sidetetting i henhold til deponiforskriften vedlegg I punkt 3.4.
2.kr 427 for anlegg som ikke oppfyller kravene i nr. 1.

§ 3

       Ved forbrenning av avfall skal det betales avgift ved utslipp av følgende stoffer etter følgende satser:

støv HF HCl Nox SO2 Hg Cd
kr 0,577
pr. gram
kr 20,40
pr. gram
kr 0,102
pr. gram
kr 0,015
pr. gram
kr 0,017
pr. gram
kr 27,60
pr. gram
kr 53,10
pr. gram


Pb Cr Cu Mn As Ni dioksiner
kr 63,40
pr. gram
kr 571,00
pr. gram
kr 0,307
pr. gram
kr 95,00
pr. gram
kr 9,71
pr. gram
kr 9,30
pr. gram
kr 2.350.000
pr. gram


       For utslipp av CO2 skal det betales avgift med kr 39 pr. tonn innlevert avfall. Anlegg som ikke brenner avfall som inneholder fossilt materiale skal ikke betale avgift for utslipp av CO2 .

§ 4

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på avfall som:

a)Innleveres til særskilt behandling etter forskrift 19. mai 1994 nr. 362 om spesialavfall.
b)Innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering for gjenvinning.
c)Består av uorganisk materiale og som legges på særskilt opplagsplass.
d)Er restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien.
e)Består av forurensede jord- og løsmasser, herunder avfall fra nedlagte avfallsdeponi.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

       Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp eller tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

9. Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER)

§ 1

       Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.

       For TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter, betales avgift av andelen TRI og PER. Avgift betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.

       Avgift svares etter følgende intervaller og satser:

Innhold TRI/PER kr pr. kg
Pst. TRI PER
1. Over 0,1 - t.o.m. 1   0,52
2. Over 1 - t.o.m. 5 2,71 2,71
3. Over 5 - t.o.m. 10 5,42 5,42
4. Over 10 - t.o.m. 30 16,05 16,05
5. Over 30 - t.o.m. 60 32,10 32,10
6. Over 60 - t.o.m. 100 53,55 53,55


       Ved beregning av avgift benyttes den høyeste av enten faktisk eller oppgitt andel TRI/PER.

       Departementet kan gi forskrifter om hva som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)Utføres.
b)Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
c)Gjenvinnes til eget bruk.
d)Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
e)Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

10. Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

§ 1

       Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Gjenvinning anses ikke som produksjon.

       Departementet kan gi bestemmelser om at avgiften på HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, fastsettes på annen måte enn etter vekt og at avgifter i slike tilfeller skal betales etter sjablonsatser.

§ 2

       Avgiften beregnes etter følgende satser:

Produkttyper Kjemisk formel Avgiftssats (kr/kg)
HFK:      
HFK-23 CHF3 2.106
HFK-32 C2 H2 117
HFK-41 CH3 F 27
HFK-43-10mme C5 H2 F1 0 234
HFK-125 C2 HF5 504
HFK-134 C2 H2 F4 180
HFK-134a CH2 FCF3 234
HFK-152a C2 H4 F2 25
HFK-143 C2 H3 F3 54
HFK-143a C2 H3 F3 684
HFK-227ea C3 HF7 522
HFK-236fa C3 H2 F6 1.134
HFK-245ca C3 H3 F5 101
PFK:    
Perfluormetan CF4 1.170
Perfluoretan C2 F6 1.656
Perfluorpropan C3 F8 1.260
Perfluorbutan C4 F1 0 1.260
Perfluorcyklobutan c-C4 F8 1.566
Perfluorpentan C5 F1 2 1.350
Perfluorhexan C6 F1 4 1.332


       Hvis produkttypen er ukjent benyttes den høyeste avgiftssats av de produkttyper det kan være. Ved gassblandinger beregnes avgiften for den enkelte produkttype i blandingen. Er blandingsforholdet ukjent benyttes satsen for produkttypen med høyest sats for hele vekten.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen.

§ 3

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)Utføres.
b)Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
c)Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
d)Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
e)Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
f)Selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

11. Avgift på sjokolade- og sukkervarer m.m.

§ 1

       Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer m.m. med kr 15,18 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktig sjokolade- og sukkervarer.

       Departementet kan gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a)Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b)Selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens virksomhet.
c)Fra/til tilvirkers eller importørs lager
1.utføres til utlandet, leveres som proviant mv. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll, legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
d)Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
e)Brukes som råstoff mv. ved fremstilling av varer.
f)Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

12. Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.

§ 1

       Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på:

a.alkoholfrie drikkevarer, pr. liter salgsvare: kr 1,55
b.sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l., pr. liter salgsvare: kr 9,47
c.kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges, pr. kg kullsyre: kr 62,87.

       Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, jf Stortingets vedtak om avgift på alkohol § 1 nr. 4 bokstav a.

§ 2

       Unntatt fra avgiftsplikten er følgende kullsyrefrie drikkevarer:

a.råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker, vann uten tilsetting av smaksstoffer, saft av frukt og bær samt konsentrat av disse,
b.melk, melkeprodukter,
c.drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette,
d.varer i pulverform.

§ 3

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

a.Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b.Selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.
c.Fra tilvirkers eller importørs lager
1.utføres til utlandet,
2.leveres som proviant mv. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
3.legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
d.Nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn drikkevarer.
e.Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
f.Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i § 1 og § 2.

§ 8

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

13. Avgifter på drikkevareemballasje

§ 1

       Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje og etter følgende satser pr. emballasjeenhet:

1.Miljøavgift
       Glass og metall kr 4,28
       Plast kr 2,58
       Kartong/papp
       kr 1,07

       Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

2.Grunnavgift
       Engangsemballasje kr 0,87

       Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

       Unntatt fra miljøavgiften er emballasje som inneholder følgende alkohol- og kullsyrefrie drikkevarer:

a)råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker, saft av frukt og bær samt konsentrat av disse,
b)melk, melkeprodukter,
c)drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette,
d)varer i pulverform.

       For grunnavgiften gjelder bokstavene b - d tilsvarende.

§ 3

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for miljø- og grunnavgift på drikkevareemballasje:

a)med rominnhold på minst 4 liter,
b)som selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,
c)som selges til eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
d)som fra registrert virksomhets eller importørs lager
1.utføres til utlandet,
2.leveres som proviant mv. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
3.legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
e)bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,
f)selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

       Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

§ 8

       Departementet kan vurdere overgangsordninger ved systemomlegging av avgiftene i enkelttilfeller og etter en særskilt vurdering.

14. Avgift på sukker mv.

§ 1

       Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker mv. med kr 5,88 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

§ 2

       Avgiftsplikten omfatter:

1.Sukker (roe- og rørsukker).
2.Sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer.

§ 3

       Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på sukker som:

a.Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b.Selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.
c.Fra tilvirkers eller importørs lager
1.utføres til utlandet,
2.leveres som proviant mv. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
3.legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
d.Nyttes til ervervsmessig fremstilling av varer.
e.Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
f.Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
g.Nyttes til biavl.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

       Departementet kan gi forskrifter om hvilken ervervsmessig fremstilling av varer som faller inn under § 3 bokstav d.

§ 5

       Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

       Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i § 1 - § 3.

§ 9

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

15. Dokumentavgift

§ 1

       Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 2,5 % av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250.

       Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med kr 1.000 pr. hjemmelsoverføring.

§ 2

       Fritatt for avgift er:

a.Gaveandel i dokument som inneholder gave, donasjon o.l. til det offentlige eller til offentlig godkjente stiftelser og legater, eller til foreninger med allmennyttige formål og med styresete her i landet.
b.Dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner.
c.Overføring av hjemmel til fast eiendom til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.
d.Egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie.
e.Overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller.
f.Arveandel etter loven ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentarv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel.
g.Overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg.
h.Overføring av hjemmel til fast eiendom til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av.
i.Overføring av hjemmel til fast eiendom mellom den krets av kongefamilien som har arve- og gaveavgiftsfritak, jf lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 1 femte ledd.

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

       Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.

§ 4

       Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

       Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

X.
Avgift på frekvenser

       Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2003 kan:

1.fastsette en avgift knyttet til disponering av frekvenser til drift av tredjegenerasjonssystem for mobilkommunikasjon (bl.a. UMTS),
2.fastsette en avgift knyttet til disponering av frekvenser til drift av andregenerasjons mobilkommunikasjonssystem,
3.forestå salg av femsifrede telefonnummer,
4.fastsette nærmere bestemmelser om beregning og oppkreving av avgiften.

XI
Tollavgifter for budsjetterminen 2003
I

       Tolltariffen slik den gjelder 31. desember 2002, herunder tolltariffens innledende bestemmelser, skal fortsatt gjelde fra 1. januar 2003 med følgende endringer:

A

       I tolltariffens innledende bestemmelser gjøres følgende endringer:

§ 2 nr. 3 første, annet og tredje ledd skal lyde:

3.Varer som er omfattet av en frihandelsavtale inngått mellom Norge og en fremmed stat eller gruppe av stater kan innenfor rammen av slike avtaler innføres med redusert toll, tollfritt eller med annen tollmessig justering. Preferansetollbehandling innvilges under forutsetning av at opprinnelsesreglene til den aktuelle frihandelsavtalen er oppfylt.
       Følgende frihandelsavtaler er virksomme 1. januar 2003:
-Avtalen om opprettelse av Det Europeiske Økonomiske Samarbeidsområde, EØS-avtalen
-Konvensjonen om opprettelse av Det Europeiske Frihandelsforbund
-Handelsavtalen EF - Norge
-Frihandelsavtalen EFTA - Tyrkia
-Frihandelsavtalen EFTA - Den tsjekkiske republikk (Tsjekkia)
-Frihandelsavtalen EFTA - Den slovakiske republikk (Slovakia)
-Frihandelsavtalen EFTA - Israel
-Frihandelsavtalen EFTA - Romania
-Frihandelsavtalen EFTA - Bulgaria
-Frihandelsavtalen EFTA - Ungarn
-Frihandelsavtalen EFTA - Polen
-Frihandelsavtalen EFTA - Slovenia
-Frihandelsavtalen EFTA - Estland
-Frihandelsavtalen EFTA - Latvia
-Frihandelsavtalen EFTA - Litauen
-Frihandelsavtalen Norge - Færøyene
-Interim frihandelsavtale EFTA - PLO på vegne av Den palestinske selvstyremyndighet
-Frihandelsavtalen EFTA - Marokko
-Frihandelsavtalen EFTA - Mexico
-Frihandelsavtalen EFTA - Makedonia
-Frihandelsavtalen EFTA - Jordan
-Frihandelsavtalen EFTA - Kroatia

       Tollpreferanser gis under samme forutsetninger også for varer som er omfattet av bilaterale eller unilaterale erklæringer inngått i tilknytning til disse frihandelsavtalene.

§ 4 skal lyde:

       Tollmessige beskyttelsestiltak kan iverksettes hvor en vare, som følge av en uforutsett utvikling, blir importert i slike økte mengder og under slike forhold at dette volder eller truer med å volde alvorlig skade for norske produsenter av tilsvarende eller direkte konkurrerende varer.

       Avtale om enhver form for handelskompensasjon kan iverksettes for negative virkninger av et tiltak nevnt i første ledd.

       Mottiltak, herunder opphevelse av tollmessige innrømmelser, kan iverksettes dersom norske produsenter rammes av beskyttelsestiltak iverksatt av andre land.

       Kongen kan, med de begrensninger som følger av avtale med fremmed stat, internasjonal organisasjon eller av folkeretten, iverksette tiltak som nevnt i denne paragraf.

       Vedtak om å iverksette tiltak etter denne paragraf skal meddeles Stortinget uten opphold med nærmere redegjørelse.

B

       For industrivarer som 31. desember 2002 er oppført i tolltariffen med høyere tollsats enn 2003-satsene i nedtrappingsplanen i henhold til WTO-avtalen, reduseres tollsatsene i samsvar med det som følger av Norges forpliktelser etter nedtrappingsplanen.

C

       Tollsatsene settes til null på de varenumrene i tolltariffen som er angitt i vedlegg 3 til St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

II

       Finansdepartementet gis fullmakt til å iverksette de tollmessige sider ved eventuelle frihandelsavtaler mellom EFTA-landene og henholdsvis Canada, Chile, Singapore, Tunisia og Egypt.

III

       Finansdepartementet gis fullmakt til å innarbeide tekniske endringer i tolltariffen.

XII

Avgift på legemiddelomsetning

       Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning for legemiddelgrossister i 2003 skal betales avgift tilsvarende 1,3 %

D. Rammeområde 24
Utbytte mv.
I

       På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:

Inntekter

Kap. Post Formål: Kroner Kroner
5316   Kommunalbanken AS    
  70 Garantiprovisjon 13.800.000  
5616   Renter og utbytte i Kommunalbanken AS    
  81 Aksjeutbytte 30.800.000  
5618   Innskuddskapital i Posten Norge AS    
  80 Utbytte 54.000.000  
5620   Renter og utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf kap. 2420)    
  81 Renter, risikolåneordningen 187.000.000  
  86 Renter, lavrisikolåneordningen 787.000.000  
5630   Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as    
  80 Utbytte 8.500.000  
5631   Aksjer i A/S Vinmonopolet    
  80 Statens overskuddsandel 22.700.000  
  81 Utbytte 2.000  
5651   Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet    
  80 Utbytte 750.000  
5652   Innskuddskapital i Statskog SF    
  80 Utbytte 8.500.000  
5656   Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning (jf kap. 950)    
  80 Utbytte 4.772.000.000  
5671   Renter og utbytte fra BaneTele AS    
  81 Utbytte 16.000.000  
5680   Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet    
  80 Utbytte, Statnett SF 450.000.000  
5685   Aksjer i Statoil ASA    
  80 Utbytte 5.045.000.000  
5692   Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank    
  80 Utbytte 59.000.000  
    Totale inntekter   11.455.052.000


II
Garantiprovisjon fra Kommunalbanken AS

       Stortinget samtykker i at Kommunalbanken AS i 2003 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1 % av bankens lån opptatt før 1. november 1999.

III

       Statens overskuddsandel i A/S Vinmonopolet

       Stortinget samtykker i at statens andel i 2003 av driftsoverskuddet i A/S Vinmonopolet fastsettes til 40 % av resultatet i 2002, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.

E. Andre vedtak

I

       Endring av Stortingets skattevedtak av 28. november 2001 for inntektsåret 2002

§ 7-3 skal lyde:

       Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32 skal ikke settes lavere enn 4.000 kroner og ikke høyere enn 43.000 kroner. Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd a, c, d eller e eller annet ledd skal likevel ikke settes lavere enn 31.800 kroner. Tilsvarende gjelder for rehabiliterings- og attføringspenger. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.

II

       Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen melding basert på innstillingen fra Skauge-utvalget.

Oslo, i finanskomiteen, den 20. november 2002

  Siv Jensen
leder
 
Steinar Bastesen
ordf. for kap. 5555 og 5557
Øystein Djupedal
ordf. for kap. 5542, 5543, 5546 og 5547
Svein Flåtten
ordf. for kap. 5316, 5616, 5618, 5620, 5630, 5631, 5651, 5652, 5656, 5671, 5680, 5685 og 5692
Svein Roald Hansen
ordf. for kap. 5506, 5507, 5527 og 5548
Torbjørn Hansen
ordf. for kap. 5537, 5541, 5545, 5556, 5559 og 5571
Morten Lund
ordf. for kap. 5521
Per Erik Monsen
ordf. for kap. 571, 572, 5508 og 5536
Tore Nordtun
ordf. for kap. 5501, 5577, 5578 og 5700 samt vedtak I under E. Andre vedtak
Heidi Grande Røys
ordf. for kap. 5511
Bjørg Tørresdal
ordf. for kap. 5526, 5531 og 5583
May Britt Vihovde
ordf. for kap. 5565
Ingebrigt S Sørfonn
sekretær og ordf. for kap. 2309 og 5309



oversikt første neste


Sist oppdatert 7. nov 2005 av Stortingets administrasjon