B.innst.S.nr.6 (2002-2003)
Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2003 vedrørende rammeområde 21 (eksportgarantier mv.), rammeområde 22 (finansadministrasjon), enkelte tema under Finansdepartementet, enkelte garantier under Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, statsbudsjettets 90-poster, kapitlene som gjelder overføring til eller fra Statens petroleumsfond og fullmakt til å ta opp statslån mv.

4. Rammeområde 22 - Finansadministrasjon

4.1 Innledning

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 22
(90-poster behandles utenfor rammesystemet, jf kapittel 5 i innstillingen)

       Komiteen viser til merknader nedenfor, i B.innst.S.nr.I (2002-2003) punkt 3.2.22 og B.innst.S.nr.I Tillegg nr. 1 (2002-2003).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1600 post 1 er redusert med 10.740.000 kroner. Kap. 1610 post 1 er redusert med 45.957.000 kroner. Kap. 1620 post 1 er redusert med 17.805.000 kroner. Kap. 1634 post 1 er redusert med 7.784.000 kroner. Kap. 1650 post 1 er redusert med 600.000 kroner. Disse reduksjonene tilsvarer ca 5 %. Disse medlemmer viser til at det er betydelige effektiviseringsgevinster å hente ut her, og mener at de foreslåtte kutt må ansees å være svært moderat og dermed uproblematisk å gjennomføre.

       Disse medlemmer viser også til sitt alternative budsjett - kap. 1618 post 1 er foreslått satt til 2.952.135.000 kroner. Dette er 300.000.000 kroner mindre enn Regjeringen sitt forslag, noe som tilsvarer ca 9,2 %. Disse medlemmer mener at det er betydelige effektiviseringsgevinster å hente ut her, og mener at det foreslåtte kutt må kunne gjennomføres uten store negative konsekvenser. Disse medlemmer viser også til sitt alternative budsjett der det er foreslått forenklinger og betydelige skattekutt, noe som igjen medfører at det blir mindre attraktivt å unndra seg beskatning. Dette betyr igjen at disse medlemmer sitt alternative budsjett krever mindre resurser til bekjempelse av f.eks. svart arbeid enn dersom man vedtar et budsjett med et betydelig høyere skattenivå. Disse medlemmer viser også til at det er foretatt store investeringer i IT utstyr for å få bedre effektiviteten innenfor skatteetaten. Disse medlemmer forventer nå at en del av denne effektiviteten kan taes ut i form av lavere driftsutgifter.

       Når det gjelder subsidiær stemmegivning viser disse medlemmer til merknader under kapitlene 4.2 og 4.3.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett der det er foreslått å styrke Skatteetaten med 25 mill. kroner over kap. 1618 post 1 for å intensivere kampen mot svart økonomi. Dette medlem har i B.innst.S.nr.I Tillegg nr. 1 (2002-2003) akseptert et kutt på 40 mill. kroner til IT-prosjektet i Skatteetaten.

4.2 Utgifter

4.2.1 Kap. 1600 Finansdepartementet (jf kap. 4600)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg subsidiært til forslaget fra Regjeringen, og viser for øvrig til sitt primære budsjettforslag slik dette er presentert i denne innstillingens kap. 4.1.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at Finansdepartementet har fått ansvaret for å administrere det viktige arbeidet med å utvikle en Nasjonal Agenda 21. Det er viktig at dette blir en bred og inkluderende prosess, som bygger på arbeidet som er gjort i forhold til å utvikle Lokal Agenda 21 mange steder. Dette arbeidet ser ikke ut til å være spesielt høyt prioritert av Regjeringen. Derfor foreslår disse medlemmer å øke bevilgningene til dette arbeidet med 5 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser for øvrig til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett også har satt av midler til dette arbeidet på Miljøverndepartementets budsjett.

       Disse medlemmer foreslår et kutt i de øvrige driftsmidlene til Finansdepartementet med 20 mill. kroner.

4.2.2 Kap. 1602 Kredittilsynet (jf kap. 4602)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.2.3 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten (jf kap. 4610)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at driftsbudsjettet for Toll- og avgiftsetaten vart monaleg styrka i 2002, og at denne styrkinga er ført vidare i 2003.

       Komiteen viser til punkt 2.1.3 i denne innstillinga, der dei ulike partia omtaler omorganiseringa av Toll- og avgiftsetaten. Komiteen viser til Innst.O.nr.27 (2002-2003) kapittel 12 når det gjeld omtale av endringar i reglane om registrering av småbåtar.

       Komiteen viser til at Toll- og avgiftsetaten, etter oppmoding frå EU hausten 2000, starta eit omfattande kontroll av om norske fiskeeksportørar kan dokumentere sine eigne prov for opphavet for kvitfisksendingar til EU. Komiteen meiner det er urovekkjande at ein har funne upålitelege prov på opphavet av fisken hos halvparten av dei kontrollerte verksemdene. Komiteen understrekar at det er likevel er eit mindretal som vel fusk som snaraste veg mot rask forteneste, då kontrollen viser at det var 4 verksemder som stod for 97 % av feila. Det er likevel heile næringa som må betale, gjennom tapt truverd. Komiteen vil òg understreke at slik ulovleg praksis er med på å undergrave forvaltningsregimet, og er nøgd med at Toll- og avgiftsetaten vektlegg samarbeid med Fiskeridirektoratet og eit enno tettare samarbeid med næringa sjølv, i det vidare arbeidet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og foreslår at post 1 økes med 11 mill. kroner, til 930,15 mill. kroner, i forhold til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Regjeringens forslag til statsbudsjettet, og foreslår at kap. 1610 post 1 bevilges med 919.150.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den økte bevilgningen, som følge av budsjettavtalen, er begrunnet i behov for økt grensekontroll mht. smugling.Disse medlemmer slutter seg subsidiært til forslaget fra regjeringspartiene, og viser for øvrig til sitt primære budsjettforslag slik dette er presentert i denne innstillingens kap. 4.1.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin innstilling til omorganiseringen av Toll- og avgiftsetaten, der Sosialistisk Venstreparti går inn for å opprettholde enkelte distriktsenheter, og legger derfor inn 3 mill. kroner til dette.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår, som regjeringspartiene, å øke post 1 med 11 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til at det på grunn av økt turisme, mobilitet, innvandring og Schengen-samarbeidet er et stort behov for et effektivt tollvesen. Dette medlem viser til den siste tidens metanol-skandaler. Dette medlem viser til at det derfor er et stort behov for flere stillinger innenfor tollvesenet. Dette medlem viser også til at hver tollkontrollør i gjennomsnitt bringer inn 14 ganger mer i inntekt til staten enn statens bruttokostnader ved stillingen. Dette medlem foreslo i B.innst.S.nr.I (2002-2003) at det ble opprettet 200 nye stillinger innen tollvesenet. Dette ville kostet om lag 110 mill. kroner på årsbasis, og det forventes at disse stillingene vil økte tollinntektene med minst 550 mill. kroner.

       Dette medlem viser til at den vedtatte totalramme for rammeområde nr. 22 er satt betydelig under det dette medlem foreslo i B.innst.S.nr.I (2002-2003), og at det innenfor den vedtatte ramme ikke er rom for hele vår bevilgning til kap. 1610.

       Dette medlem foreslår at kap. 1610 post 1 økes med kr 44.400.000 i forhold til Regjeringens forslag.

4.2.4 Kap. 1618 Skatteetaten (jf kap. 4618)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og foreslår at post 22 reduseres med 40 mill. kroner, til 288,2 mill. kroner, i forhold til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag til en bevilgning på 3,252 mrd. kroner under kap. 1618 post 1.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Skatteetaten har et samlet driftsbudsjett på over 3,2 mrd. kroner. Disse medlemmer mener at det bør være rom for en innsparinger i Skatteetaten på rundt en 1/2 %, og foreslår derfor å redusere kap. 1618 post 1 med 21 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg subsidiært til forslaget fra regjeringspartiene, og viser for øvrig til sitt primære budsjettforslag slik dette er presentert i denne innstillingens kap. 4.1.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti peker på at det store omfanget av svart økonomi i samfunnet er en trussel mot finansieringen av velferdsstaten og undergraver oppslutningen om folks skatteforpliktelser. Bevilgningene til skatteetaten må derfor økes. Etaten trenger dessuten midler til å møte nye utfordringer knyttet til økonomisk internasjonalisering og internettbasert næringsvirksomhet. Vi kan regne med at skatteyterne vil bli mer mobile og at skatteplanleggerne får større kompetanse i årene som kommer.

       Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene til drift i Skatteetaten med 12 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett der det er foreslått å styrke Skatteetaten med 25 mill. kroner over kap. 1618 post 1 for å intensivere kampen mot svart økonomi. Dette medlem har også akseptert et kutt på 40 mill. kroner på kap. 1618 post 22.

       Dette medlem mener at tilnærmet alle argumenter taler for fortsatt kommunalt og lokalt ansvar for skatteinnkreving og arbeidsgiverkontroll. Erfaringene viser at den kommunale kontrollen har de minste restansene. Dette er dokumentert av ECON i rapport 69/99 Kvalitet på skatteinnfordring, der restansene var i størrelsesorden 1 % på ansvarsområder til den lokale kontroll og innkreving, og 3 % der fylkesskattekontorene har ansvaret. Dette medlem mener skatteinnkrevingen lokalt er effektiv pga. samordning mellom innkreving av skatt og innkreving av kommunale avgifter med tilhørende fakturering. En statliggjøring vil medføre helt unødvendige etablerings- og driftskostnader og konkurranse mellom kommune og stat om innkreverkompetansen.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at det er viktig å desentralisere statsadministrasjonen. Dette medlem har vært og er fremdeles imot den sentraliseringen som skjer innenfor skattevesenet. Dette medlem viser til at Kystpartiet går inn for at det må være et likningskontor i hver kommune. Dette medlem ønsker også at skatteetaten tilføres nødvendige midler til å gjennomføre en tilfredsstillende kontroll ut fra lokalkjennskap.

       Dette medlem vil derfor foreslår bevilgningen til kap. 1618 Skatteetaten post 1 Driftsutgifter økes med kr 25.000.000 ut over Regjeringens forslag.

4.2.5 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå (jf kap. 4620)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg subsidiært til forslaget fra Regjeringen, og viser for øvrig til sitt primære budsjettforslag slik dette er presentert i denne innstillingens kap. 4.1.

4.2.6 Kap. 1630 Tiltak for å styrke den statlige økonomiforvaltning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.2.7 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger under kap. 1632.

       Flertallet viser for øvrig til merknader i B.innst.S.nr.1 (2002-2003) under punkt 4.10 når det gjelder post 70 og punkt 4.6 når det gjelder post 71.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til forslag om å innføre nullsats i mva-systemet for NRKs allmennkringkasting, og at dette medfører at NRK oppnår forbedring i sin økonomi på 200 mill. kroner på årsbasis uten momskompensasjon fra staten. Dette medlem går derfor mot bevilgningen på 150 mill. kroner på kap. 1632 post 71.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til at den vedtatte totalramme for rammeområde 22 er satt betydelig under det dette medlem foreslo i B.innst.S.nr.I (2002-2003). Dette medlem mener man innenfor den vedtatte ramme ikke har rom for kompensasjonsordningen vedrørende NRK. Dette medlem viser også til at man med en innføring av nullsats i mva-systemet vil komme like godt, om ikke bedre ut for NRK. Dette medlem viser til sitt opphavlige forslag til bevilgningen til kap. 1623 i sitt alternative statsbudsjett for 2003 var satt til 150 mill. kroner, jf B.innst.S.nr.I (2002-2003).

       Dette medlem foreslår at kap. 1623 post 71 sløyfes og settes til kr 0, som er kr 150.000.000 lavere enn Regjeringens forslag.

4.2.8 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral (jf kap. 4634)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg subsidiært til forslaget fra Regjeringen, og viser for øvrig til sitt primære budsjettforslag slik dette er presentert i denne innstillingens kap. 4.1.

4.2.9 Kap. 1637 EU-opplysning

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til at den vedtatte totalramme for rammeområde 22 er satt betydelig under det dette medlem foreslo i B.innst.S.nr.I (2002-2003). Dette medlem mener at tilskuddet til EU-opplysning er for lavt til i det hele tatt å være med på å dekke utrednings- og informasjonsbehovet som en fortsatt og forsterket EU-tilpassing medfører. Derfor bør bevilgningen dobles i forhold til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2003. Dette medlem mener man selv innenfor den vedtatte ramme må prioritere arbeidet og bevilgningene til EU-opplysning.

       Dette medlem foreslår at kap. 1637 post 70 bevilges kr 4.000.000, som er kr 2.000.000 høyere enn Regjeringens forslag.

4.2.10 Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m. (jf kap. 5606)

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg subsidiært til forslaget fra Regjeringen, og viser for øvrig til sitt primære budsjettforslag slik dette er presentert i denne innstillingens kap. 4.1.

4.2.11 Kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteen viser til punkt 6.1 nedenfor når det gjelder forslag om garantifullmakter.

4.3 Inntekter

4.3.1 Kap. 4600 Finansdepartementet (jf kap. 1600)

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.3.2 Kap. 4602 Kredittilsynet (jf kap. 1602)

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.3.3 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten (jf kap. 1610)

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen viser til Innst.O.nr.27 (2002-2003) kapittel 12 når det gjeld omtale av endringar i reglane om registrering av småbåtar.

       Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

4.3.4 Kap. 4618 Skatteetaten (jf kap. 1618)

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til punkt 6.3.2 når det gjelder forslaget om merinntektsfullmakt.

4.3.5 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå (jf kap. 1620)

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til punkt 6.3.2 når det gjelder forslaget om merinntektsfullmakt.

4.3.6 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral (jf kap. 1634)

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til punkt 6.3.2 når det gjelder forslaget om merinntektsfullmakt.

4.3.7 Kap. 5343 Statens varekrigsforsikring

Post 50 Avvikling

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Nærings- og handelsdepartementet

       Regjeringen foreslår å avvikle tilbudet i Statens varekrigsforsikring med virkning fra 1. januar 2003. Det foreslås tilbakeført 1.150 mill. kroner til staten fra Statens Varekrigsforsikring til inntekt under kap. 5343 post 50.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.3.8 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf kap. 2445-2490)

Post 30 Avskrivninger

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Gul bok

       Avskrivningene beregnes på grunnlag av bokført kapital pr. 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med forventet levetid. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Sum avskrivninger i 2003 beløper seg til om lag 638 mill. kroner. Inkludert i summen er nedskrivning av bokført verdi av eiendommer som foreslås solgt av Statsbygg i 2003.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til salget av eiendommer i Statsbygg på 120 mill. kroner som er inntektsført dels på kap. 5309 post 1 og dels på kap. 5491, og vil derfor foreslå å øke kap. 5491 post 30 med 49,6 mill. kroner. Flertallet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 638,178 mill. kroner under kap. 5491 post 30.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg subsidiært til forslaget fra regjeringspartiene, og viser for øvrig til sitt primære budsjettforslag slik dette er presentert i denne innstillingens kap. 4.1.

4.3.9 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf kap. 2445-2490)

Post 80 Renter av statens faste kapital

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Gul bok

       Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kapittel 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegning er bedriftenes brutto investeringer fratrukket avskrivninger og bedriftenes egne avsetninger til investeringsformål. Dette regnes som lån fra statskassen. Rentesatsen for det enkelte års låneopptak er lik gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperioden fram til 30. september året før budsjettåret. Lånet forutsettes å ha en løpetid på 5 år, og må deretter eventuelt fornyes. Renter av statens kapital forventes å utgjøre om lag 23 mill. kroner i 2003.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 23,413 mill. kroner.

4.3.10 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under 5.1.19 og vil foreslå å bevilge 3.716 mill. kroner på kap. 5605 post 86, en reduksjon på 32 mill. kroner i forhold til forslaget fra Regjeringen.

4.4 Forslag til vedtak

       Komiteen viser til brev fra Stortingets presidentskap 2. desember 2002 der det fremgår at Stortinget ved behandlingen av B.innst.S.nr.I (2002-2003) og B.innst.S.nr.I Tillegg nr. 1 (2002-2003) samme dag har fastsatt nettorammen under rammeområde 22 til 17.921.890.000 kroner.

       Tabellen nedenfor viser de kapitler/poster der fraksjonene har ulike forslag. Tall i parentes er avvik i forhold til Regjeringens forslag.

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 22.

       Komiteen viser til at forslagene fra medlemmene fra henholdsvis Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fraviker fra den ramme Stortinget vedtok 2. desember 2002. Disse forslagene føres derfor ikke opp som mindretallsforslag, jf Stortingets forretningsorden § 19 femte ledd.

       Komiteen viser til at forslagene fra medlemmene fra henholdsvis Arbeiderpartiet og Kystpartiet er ført opp under kapittel 10 Forslag fra mindretall.

       Komiteen viser til at forslaget fra medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har tilslutning fra flest medlemmer i komiteen og dette forslaget er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg subsidiært til forslaget fra regjeringspartiene.