B.innst.S.nr.8 (2002-2003)
Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2003 vedrørende rammeområde 9 Nærings- og handelsdepartementet, rammeområde 10 Fiskeridepartementet og rammeområde 11 Landbruksdepartementet

4. Fiskeridepartementet (rammeområde 10)

4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

       90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet

4.2 Rammevedtak rammeområde 10

       Ved Stortingets vedtak av 2. desember er netto utgiftsramme for rammeområde 10 fastsatt til kr 426.595.000. Dette er en reduksjon på kr 7.500.000 i forhold til framlegget fra regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2002-2003), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (2002-2003) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 12 (2002-2003).

4.3 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

4.3.1 Høyre og Kristelig Folkeparti

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens forslag til budsjett som er et budsjett for økt verdiskaping i fiskerisektoren, bl.a gjennom økt innsats til forskning. Disse medlemmer viser til at bevilgningen til Norges forskningsråd økes med 15,5 mill. kroner. Veksten skal dekke økt grunnbevilgning til fiskeriforskning, økt satsing på torsk og transportrettet forskning og utvikling (FoU). Disse medlemmer understreker behovet og viktigheten av å utvikle torsk som oppdrettsart. Derfor har torskeoppdrett fått en særlig plass i neste års budsjett. Norges forskningsråd har hovedansvaret for forskning på torsk. Det øremerkes minimum 15 mill. kroner til forskning på torsk i 2003. Innsatsen knyttet til marked, miljø og fiskehelse intensiveres. Det bevilges også 10 mill. kroner til et innovasjonsprogram i regi av SND, der torskeoppdrett er et prioritert område. Disse medlemmer viser til at torskesatsingen tar sikte på rask kommersialisering ved å stimulere til samarbeid mellom forskningsmiljø og næringsaktører. Satsingen skal koordineres gjennom en samlet plan som utarbeides av Regjeringsutvalget for marin verdiskaping.

       Disse medlemmer viser til at det i forslag til budsjett for 2003 er satt av midler til å etablere en nasjonal marin biobank i Tromsø. Norge har bare i begrenset grad kartlagt og systematisert sine marine forekomster. En biobank vil derfor være et meget viktig bidrag til at Norge skal kunne sikre en verdiskaping basert på ressurser fra vår egen økonomiske sone. Materialet fra marine miljø til bl.a medisinske og andre kommersielle formål har dessuten stadig voksende internasjonal interesse. Disse medlemmer ser at biobanken vil bli av stor betydning for fremtidig forskning og næringsutvikling.

       Disse medlemmer har merket seg at Fiskeridepartementet for første gang har en egen post på budsjettet som er øremerket kystkultur. Bevilgningen til kystkultur følger opp det delansvaret Fiskeridepartementet har for kystkultur og kulturminner. Disse medlemmer understreker at det er viktig å finne balansen mellom vern og en levende og aktiv bruk av kystkulturen.

4.3.2 Arbeiderpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter hovedprioriteringene i Fiskeridepartementets budsjett som innebærer en tilrettelegging for økt verdiskaping, styrket sjøsikkerhet og modernisering, effektivisering og forenkling i offentlig sektor. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiregjeringen i sitt langtidsprogram, St.meld. nr. 30 (2000-2001), fremhevet marin sektor som en av fire sektorer hvor Norge har særlige fortrinn som vi må bygge opp under. Disse medlemmer vil peke på at Stoltenberg-regjeringen fulgte opp dette i sitt forslag til statsbudsjett for 2002 gjennom å øke satsingen på marin forsking og utvikling og bevilge penger til næringsutvikling i marin sektor over SND. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II kuttet store deler av disse bevilgningene i inneværende års budsjett.

       Disse medlemmer viste i sitt opprinnelige budsjettforslag til at satsing på innovasjon og marin forskning og utvikling er en helt nødvendig forutsetning for å hente ut verdiskapingspotensialet i marin sektor, og foreslo å øke bevilgningen til SNDs program for innovasjon og maritim forskning med 20 mill. kroner utover Regjeringen forslag.

4.3.3 Fremskrittspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, er overbevist om at den marine sektoren relativt sett vil ha større betydning for Norges økonomi, samfunnsliv og næringsliv i årene som kommer. Dette krever imidlertid at det legges til rette for en bærekraftig utnyttelse av fisk, skalldyr, sjøpattedyr, skjell, tang og alger m.m.

       Disse medlemmer viser til at Norge har naturgitte forhold som muliggjør høsting av marine ressurser på en god og effektiv måte. Disse medlemmer har som målsetning å gi næringen så gode rammevilkår at offentlige overføringer ikke blir nødvendig.

       Disse medlemmer mener dereguleringen og liberaliseringen av fiskerinæringen går langsomt. Hva som burde vært en effektiv og frittstående næring er fortsatt hindret på grunn av offentlige tiltak, reguleringer og lovpålegg. Disse medlemmer erkjenner imidlertid at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen og dagens mengde av reguleringer, forskrifter og regler. Fremskrittspartiet mener det er behov for omfattende endringer for at rike fiskefelt kan utnyttes på en måte som gir bedre lønnsomhet. Disse medlemmer mener et system med omsettelige kvoter innen den tradisjonelle fiskerinæringen vil avklare hvor mange arbeidsplasser det er grunnlag for. En øvre grense for årsfangsten fastsatt for å sikre fiskebestandene, fordeles til næringsutøverne i form av kvoter. Et slikt system vil oppmuntre til en tilpasning som gir størst mulig fortjeneste av den begrensede mengde fisk det er tillatt å ta opp. Et omsettelig system vil etablere et marked som vil avdekke hvor mange det er plass til i næringen, hvis den skal gi både aktørene og samfunnet tilfredsstillende avkastning. Dette vil føre til kostnadseffektivitet i fangstleddet samt gi bedre samsvar mellom investering og ressursgrunnlag. Disse medlemmer ønsker at råfiskloven og deltakerloven liberaliseres.

       Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram for 2001-2005 om endringer i fiskeripolitikken og innføring av omsettelige kvoter i fiskerinæringen. Forslagene muliggjør gjennomføringen av en helhetlig fiskeripolitikk som består i at næringen behandler ressursene så effektivt som mulig.

Sjøpattedyr

       Disse medlemmer ser viktigheten av en bærekraftig høsting av denne ressursen. Sjøpattedyrene er en del av det økologiske systemet. En fornuftig beskatning vil ha positive konsekvenser for bestanden av en rekke fiskeslag. Bestanden av sel blant annet i Øst- og Vestisen er nå blitt så stor at den er i ferd med å bli en trussel for enkelte fiskebestander. Derfor vil Fremskrittspartiet arbeide for en økning av selfangsten blant annet gjennom å etablere en avtale med Russland om dette.

       Disse medlemmer viser til at den norske vågehvalfangsten er en fullt lovlig og bærekraftig næringsvei. Fangsten bidrar til å skape lønnsomme arbeidsplasser for fangere, produsenter og tilhørende næringer langs kysten. Disse medlemmer minner om Fremskrittspartiets forslag, Dok.nr.8:79 (1999-2000) om å be Regjeringen omgående oppheve Norges selvpålagte eksportforbud av produkter fra vågehval som har blitt vedtatt.

Havbruk/oppdrett

       Disse medlemmer mener det er for strenge vilkår for tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett og at dette virker negativt for næringen. Fremskrittspartiet mener derfor primært at konsesjonsordningen skal fjernes og at begrensningene kun skal være de som følger av forurensning og veterinære hensyn.

       Disse medlemmer vil arbeide for at de kommuner som har naturgitte forhold for havbruk/oppdrett, skal tilrettelegge i sine reguleringsplaner for slik næringsvirksomhet. Videre mener Fremskrittspartiet at forkvoter innen havbruk/oppdrettsnæringen er et utidig inngrep i den enkelte bedrift og derfor må bringes til opphør.

       Disse medlemmer mener at dagens reguleringer med hensyn til volumbegrensninger i oppdrettsanlegg er for strenge og vil derfor overlate til den enkelte næringsdrivende å bestemme størrelse på sitt anlegg så lenge veterinær- og forurensningshensyn ikke tilsier noe annet.

       Disse medlemmer ser behovet for å skille mellom konsesjoner for laks og ørret. Fremskrittspartiet mener videre at det må legges til rette for oppdrett av andre maritime arter som f.eks kveite, torsk, skjell, piggvar m.m. Disse medlemmer ser i den sammenheng behovet for å kanalisere en større del av dagens forskningsmidler til fiskeri og oppdrettsnæringen.

       Disse medlemmer vil arbeide for at myndighetene tilrettelegger forholdene for næringen på en måte som muliggjør en målrettet satsning på miljøforbedringer. Fremskrittspartiet ser at en økt teknologiutvikling på sikt vil gi store økonomiske og miljømessige besparelser. Disse medlemmer vil også arbeide for at rømming av oppdrettsfisk skal behandles som punktutslipp.

       Disse medlemmer viser videre til at fraksjonens primære standpunkt vil fremgå i særmerknadene til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene til innstillingen.

4.3.4 Sosialistisk Venstreparti

       Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og den næringspolitiske satsinga der.

       Desse medlemene viser til at fiskerinæringa er grunnlaget for busetjing langs kysten. Om næringa blir forvalta ut frå omsyn til økonomisk og økologisk berekraft, vil fiskeria også i framtida vere berebjelken i kystsamfunna. Tendensen til overbeskatning av viktige fiskeressursar som ein har sett dei siste åra, er ein av dei største truslane mot dette. Desse medlemene meiner derfor den sentrale utfordringa i fiskeripolitikken er omlegging til eit meir kystnært fiske. Dette er viktig av omsyn til ressursforvaltninga, men og i forhold til busetjing og verdiskaping på land. Busetjinga i distrikta er i stor grad avhengig av næringsutviklinga.

       Det har i den seinare tida vore merksemd rundt forgubbing av fiskerinæringa. Desse medlemene ønskjer å vise til at det viktigaste tiltaket for at ungdom skal sjå det likt å finne seg levebrød i fiskeria, er at dei faktisk har rett til å drive med fiske. Dei fiskeripolitiske grepa som har vore tatt - og ikkje tatt - sia fartøykvoteordninga vart innført for kystflåten, går i feil retning. Det er derfor nødvendig å gjere grep i forhold til rekrutteringa til fiskerinæringa. Rekruttering er ikkje utelukkande eit offentleg ansvar, men fellesskapet må vere med å ta ansvar om ein verkeleg meiner dette er framtidsnæringar. Regjeringa sitt forslag om å halvere bevilginga til Fiskerinæringens Kompetansesenter (FINKO), er eit steg i feil retning i så måte. Desse medlemene har i sitt opprinnelege budsjett foreslått å vidareføre bevilgingane til FINKO på 2001-nivå, som inneber ein auke på 9 millionar i forhold til forslaget frå Regjeringa.

       Desse medlemene meiner at om den norske havbruksnæringa skal vere verdsleiande i framtida, må det satsast på kunnskap. Næringa er eksportorientert og avhengig av tillit i marknaden, og dermed sårbar. Ei havbruksnæring som i større grad tar omsyn til miljøet, er derfor nødvendig for å trygge arbeidsplassane.

       Det er knytt ein del miljørelaterte utfordringar til næringa, som rømming, sjukdommar og liknande. Kommunane har dessutan utgifter knytt til utarbeiding av kystsoneplanar. Desse medlemene er lei for at stortingsfleirtalet gjekk inn for ei konsesjonsavgift som går rett i statskassen, og vil også i framtidige konsesjonsrundar legge vekt på at lokale ressursar skal gi lokal avkastning.

       Desse medlemene viser til den vanskelege situasjonen som fiskeri- og havbruksindustrien er inne i for tida. Sterk krone og høg rente rammar desse eksportretta næringane hardt. I tillegg må ein erkjenne at marknadssituasjonen er ei utfordring. Desse medlemene viser i denne samanhengen til omtalen av Sosialistisk Venstrepartis finans- og pengepolitikk og øvrige næringspolitiske satsingar. Fiskeri- og havbruksnæringa er særs konjunkturavhengige næringar, og desse medlemene vil åtvare mot å presentere kortsiktige løysingar som svar på dei problema fiskerinæringa er inne i no. Verken EU-medlemskap eller ei oppheving av Råfiskloven vil tene fiskerinæringa på sikt.

       Desse medlemene viser til at dei marine næringane er spådd ei framtid som nasjonale vekstnæringar. Skal dette skje, må vi forvalte ressursane våre rett. Fiskeri- og havbruksnæringa står samtidig overfor ei rekkje utfordringar. Fiskeri- og havbruksnæringa er spådd ei lysande framtid. Politikarar og embetsverk har tatt næringane inn i varmen igjen, og desse næringane må i dag kunne seiast å vere politisk trendy. Altfor sjeldan blir likevel premissen for at denne veksten skal bli realitet nemnt: Nemleg intensivt forsknings- og utviklingsarbeid. Desse medlemene meiner følgjande område bør prioriterast i dette FoU-arbeidet:

       Desse medlemene viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har funne rom for ei ekstra satsing på fiskeri- og havbruksretta FoU på til saman 200 mill. Ei slik satsing er ein føresetnad for at ein berekraftig vekst skal bli realitet.

4.3.5 Senterpartiet

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til alternativt budsjett fra Senterpartiet og B.innst.S.nr.I (2002-2003) hvor det ble foreslått at rammeområde 10 settes til 521.595.000 kroner, som er 82,5 mill. utover Regjeringens budsjettforslag.

       Dette medlem vil understreke den betydning fiskerinæringen har for sysselsetting og bosetting i distriktene. Dette medlem ønsker å legge til rette for videre vekst i fiskerinæringen samtidig som det tas vare på det beste i vår ressursforvaltning på dette området. Verdiene i havet er en fornybar ressurs som må forvaltes på en bærekraftig måte og i et generasjonsperspektiv. Norge bør intensivere sitt internasjonale engasjement for en bedre global ressursforvaltning.

       Dette medlem viser til den tradisjonelt sterke stilling fiskeri- og havbruksnæringen har for norsk økonomi. Betydningen av marin verdiskaping vil øke betydelig hvis Norge satser mer offensivt på kunnskapsutvikling for å utvikle marin og biomarin sektor. Det er også nødvendig med målrettede tiltak over et bredt spekter for å bedre konkurransesituasjonen for fiskeindustrien, som nå er inne i en krisesituasjon. Skal vi lykkes i å nå disse målsetningene, forutsetter det økt satsing på fiskeri- og havbruksnæringen over Fiskeridepartementets budsjett og på et aktivt forsknings- og utviklingsarbeid i hele marin sektor. Suksessen innenfor havbruk er frukten av en bred satsing med betydelig offentlig støtte.

       Dette medlem konstaterer at Samarbeidsregjeringens reduksjon i bevilgninger til SND og lave ambisjonsnivå for marin sektor, har gått ut over SNDs og forskningsmiljøenes mulighet til å bidra til innovasjon og framtidig verdiskaping. Dette har falt sammen med et vanskelig år for næringen og svak investeringsvilje i aksjemarkedet. Konsekvensen for næringen, og spesielt for kunnskapsbedrifter i oppstartsfasen, er kapitaltørke og mangel på risikokapital.

       Dette medlem er overbevist om at investeringer i kunnskapsutvikling i marin sektor vil gi høy avkastning og viser til at Senterpartiet av den grunn øker bevilgningen til disse formålene med 142,5 mill. kroner. Satsingen skjer dels over forskningsbudsjettet.

       Dette medlem vil i budsjettet for 2003 prioritere forskning, utvikling og kommersialisering i marin og biomarin sektor, utvikling av nye marine arter, på kompetansetiltak, samt på å bedre rammevilkår og på å utvikle bedre produkter for landindustrien. Målsetningen er blant annet å utvikle torsk, skjell og andre marine arter til kommersielle oppdrettsformål, samt å gjøre fiskeindustrien mer konkurransedyktig. Det må satses på utvikling av ny teknologi som øker kvaliteten på fisk fra hav til marked, og på å få fram flere enkle og forbrukervennlige produkter. FoU-midler må også investeres slik at det kan gjøres bruk av biprodukter fra fisk som i dag i stor grad er en ubenyttet ressurs.

       Dette medlem vil for øvrig peke på at det bør åpnes for økt høsting av bestandene av sel og hval for å øke matfiskbestanden.

       Dette medlem mener videre at dagens konsesjonsavgift bør fjernes og erstattes med en arealavgift til den kommunen som stiller sine areal til disposisjon for oppdrettsnæringen. Lokalsamfunnet bør ha noe igjen for å gjøre sitt areal tilgjengelig.

       Dette medlem viser også til at Senterpartiet vil heve fiskernes inntekter gjennom å heve fiskerfradraget til 100.000 kroner.

4.3.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10

       Tabellen viser budsjettforslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme, jf B.innst.S.nr.I Tillegg nr. 1 (2002-2003) og primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slik de framkommer i finansinnstillingen. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

4.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 10

       For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2002-2003) med de endringer som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (2002-2003) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 12 (2002-2003).

       Den enkelte fraksjon slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (2002-2003) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 12 (2002-2003), hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

4.4.1 Kap. 1000 og kap. 4000 Fiskeridepartementet

       Det foreslås bevilget kr 75.350.000 på kap. 1000 og kr 10.000 på kap. 4000.

       Komiteen har merket seg det initiativ som er tatt for å etablere et nasjonalt havbrukssenter, Ægir, på Hitra. Planene har full tilslutning fra havbruksnæringens organisasjoner, og skal etableres som en stiftelse opprettet av FHL havbruk og Kystmuseet i Sør-Trøndelag. Komiteen ber om at Regjeringen avklarer den statlige ansvarsfordelingen.

       Komiteen helsar Regjeringa si nye løyving til kystkultur velkommen. Dette er eit positivt tiltak, sjølv om potten i første omgang er beskjeden. Komiteen har merka seg at 1 mill. kroner av totalt 2 mill. kroner er øyremerka NORVEG, som no har store investeringsbehov.

       Komiteen viser til det arbeidet Fiskerimuseenes Nettverksråd gjer for å samordne og utvikle interessene til kyst- og fiskerimusea. Komiteen synest det er naturleg at nettverket og musea blir tilgodesett med løyvingar over kap. 1000 post 71 Tilskott til kystkultur, slik at dette arbeidet kan vidareførast.

       Innenfor den knappe rammen som er vedtatt av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ønsker komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, å prioritere næringsutøverne.

       Flertallet foreslår derfor å bevilge 69.850.000 kroner på kap. 1000 post 1. Dette er 3 mill. kroner mindre enn det Regjeringen har foreslått.

       Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil på denne bakgrunn be Regjeringa om å auke løyvingane til kap. 1000 Fiskeridepartementet post 71 Tilskott til kystkultur i Revidert nasjonalbudsjett for 2003.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener rasjonalisering, effektivisering og sterkere prioritering av departementets arbeidsoppgaver gir rom for besparelser. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1000 post 1 med kr 6.000.000, fra kr 72.850.000 til kr 66.850.000.

       Disse medlemmer viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, jf B.innst.S.nr.I Tillegg nr. 1 (2002-2003). Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

4.4.2 Kap. 1001 Deltagelse i internasjonale organisasjoner

       Det foreslås bevilget kr 6.900.000 på kap. 1001.

       Komiteen viser til at Norges deltakelse i internasjonale fiskeri- og forskningsorganisasjoner og institusjoner er viktig for utformingen av norsk fiskeri- og kystforvaltning. Komiteen anser det også som viktig at Norge engasjerer seg aktivt i internasjonale fiskeriforum, hvor Norge kan utøve innflytelse og påvirkning. Dette gjelder spesielt behovet for økt internasjonal forståelse for spørsmål som ressurskontroll, bærekraftighet, miljøkriminalitet og fangst av sjøpattedyr. Komiteen anser det som svært viktig å opprettholde en sterk norsk posisjon i disse organer.

4.4.3 Kap. 1030 og kap. 4030 Fiskeridirektoratet

       Det foreslås bevilget kr 309.700.000 på kap. 1030 og kr 51.645.000 på kap. 4030.

       Komiteen viser for øvrig til at omorganiseringen av Fiskeridirektoratet og etableringen av Mattilsynet vil bli fremmet i en egen komitéinnstilling til Stortinget, og til de respektive fraksjoners merknader som vil gå fram i den sammenhengen.

       Innenfor den knappe rammen som er vedtatt av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ønsker komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, å prioritere næringsutøverne.

       Flertallet foreslår derfor å bevilge 302.600.000 kroner på kap. 1030 post 1. Dette er 5,5 mill. kroner mindre enn i Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene og til det justerte forslaget fra regjeringspartiene i tillegget til finansinnstillingen ( B.innst.S.nr.I Tillegg nr. 1 (2002-2003)) og vil på denne bakgrunn fremme forslag om å bevilge kr 305.600.000 på kap. 1030 post 1. Dette er 2,5 mill. kroner mindre enn Regjeringens forslag.

4.4.4 Kap. 1040 Til gjennomføring av fiskeriavtalen

       Det foreslås bevilget kr 70.000.000 på kap. 1040.

       Komiteen viser til at fiskerinæringen spiller en viktig rolle for norsk økonomi og har et stort potensial for økt verdiskaping og økt lønnsomhet. Komiteen viser til at fiskerinæringen i dag er selvbærende, men at det er stor variasjon i lønnsomhet mellom ulike flåtegrupper og i de ulike fiskeriene. Særlig har sildesektoren fått forbedret lønnsevne og arbeidsgodtgjørelse, mens lønnsomhetsutviklingen for den minste flåten har vært svakere enn øvrige fartøygrupper.

       Komiteen har merket seg at Norges Fiskarlag ber om at det må legges til rette for økt uttak av sjøpattedyr og vil peke på muligheten av at Stortinget får seg forelagt en melding som belyser problemer og utfordringer i forhold til bestanden av sjøpattedyr.

       Komiteen ber departementet innenfor fiskeriavtalen sørge for økt prioritering av selfangst og oppbygging av selfangstkapasiteten.

       Komiteen har merket seg at Norges Fiskarlag har bedt om å bli tilført midler til å opprettholde aktivitetsnivået ved Fiskerinæringens kompetansesenter samt tilskudd til oppfølging av arbeidet med biprodukt.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at Stortinget gjennom de overordnede fiskeripolitiske målsetninger har gitt fiskerinæringen en særskilt rolle i nærings- og distriktspolitikken. Flertallet viser til at det er inngått en fiskeriavtale mellom staten og Norges Fiskarlag for 2003 med en økonomisk ramme på 70 mill. kroner, og tar avtalen til etterretning.

       Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merka seg at det er sett av eit føringstilskott på 33.000.000 kroner som i fjor. Norges Råfisklag har allereie meldt at dette er for lite på grunn av problema i fiskeindustrien. Dette fleirtalet forventar at staten vil bidra positivt ut over den inngåtte avtalen om det avsette beløpet til føringstilskott skulle vise seg å vere for lite.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet ønsker å avvikle offentlige støtteordninger til de forskjellige næringer, og heller gi gode generelle rammebetingelser til næringslivet som helhet. Fiskerinæringen vil være en av de næringer som vil nyte godt av Fremskrittspartiets generelle næringspolitikk, med lavere skatter og avgifter og færre reguleringer enn det som er tilfellet i dag. Fiskerinæringen er en av de næringer i Norge som har et meget stort vekst- og lønnsomhetspotensial. Unødvendige subsidieordninger vil kun bidra til å hemme denne utviklingen. Fremskrittspartiet ønsker videre å oppheve de fleste reguleringer innenfor fiskerinæringen slik at aktørene kan ta ut den nødvendige avkastning uten reguleringer fra det offentlige. Disse medlemmer vil derfor gå imot å bevilge store summer over en fiskeriavtale. Disse medlemmer ser imidlertid at det er behov for tilskudd til selfangst, slik at bestanden av sel kan reduseres og vil derfor foreslå at det avsettes 10 mill. kroner til dette formålet i 2003, i tillegg til de ubrukte midler fra 2002. Disse medlemmer foreslo derfor å redusere bevilgningen på kap. 1040 post 70 med kr 60.000.000 til kr 10.000.000.

       Disse medlemmer viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, jf B.innst.S.nr.I Tillegg nr. 1 (2002-2003). Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

       Komiteen sine medlemer frå Sosialistisk Venstreparti tar til etterretting at staten og Norges Fiskarlag har vorte samde om ei ramme på 70.000.000 kroner til gjennomføring av fiskeriavtalen. Desse medlemene har merka seg at ramma for fiskeriavtalen har vorte gradvis men kraftig redusert. Fiskerinæringa er ei lønsam næring og representerer ein stor del av dei samla eksportinntektene til landet. Likevel er næringa sårbar for svingingar i ressurs- og marknadssituasjonen. I lys av dagens ressurssituasjon ønskjer desse medlemene å gi uttrykk for at ein ikkje kan forvente at yrkesutøvarane åleine skal bere kostnadene når lønsomheita i næringa går ned på grunn av lågare kvotar.

4.4.5 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

       Det foreslås bevilget kr 13.500.000 på kap. 1050.

Post 71 Sosiale tiltak

       Det foreslås bevilget kr 3.000.000 på post 71.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter den foreslåtte bevilgningen som benyttes til delfinansiering av velferdsstasjoner for fiskere.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil gå imot tiltak under departementets ansvarsområde som ikke er av næringspolitisk karakter. Disse medlemmer vil understreke betydningen av å ha et næringsperspektiv på fiskerinæringen og at andre forhold må vurderes uavhengig av næring. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1050 post 71 med kr 3.000.000 til kr 0.

       Disse medlemmer viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, jf B.innst.S.nr.I Tillegg nr. 1 (2002-2003). Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Post 73 Tilskudd til Fiskerinæringens kompetansesenter

       Det foreslås bevilget kr 5.000.000 på post 73.

       Komiteen mener det er viktig at fiskerinæringen selv intensiverer arbeidet med å skape attraktive arbeidsplasser og tar aktiv del i motivasjons- og rekrutteringsarbeidet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Fiskerinæringens kompetansesenter skal drive et strategisk og målrettet arbeid med rekruttering og kompetanseheving i fiskeri- og havbruksnæringen. Virksomheten skal bidra til økt verdiskaping gjennom kompetanseheving innenfor hele verdikjeden. Flertallet viser videre til at Fiskerinæringens Kompetansesenter skal bidra til rekruttering av kvinner og menn til utdanning og jobber i næringen, og at hovedsatsingsområdene også i 2003 vil være rekruttering, kompetanseheving og utdanning. Flertallet vil peke på at regjeringen Bondevik II i budsjettet for 2002 kuttet tilskuddet til kompetansesentret med 2,5 mill. kroner og i budsjettet for 2003 foreslo å kutte ytterligere 5 mill. kroner.

       Fleirtalet viser til at Regjeringa si grunngjeving for å kutte i bevilgingane til FINKO er at staten ønskjer å trekke seg ut av FINKO. Fleirtalet viser til den store betydninga fiskeri og havbruk har og vil ha for framtidas næringsutvikling og verdiskaping. Fleirtalet meiner dette er avhengig av eit stadig arbeid med rekruttering til næringa. Dette arbeidet kan ikkje utelukkande vere næringa sitt ansvar. Fleirtalet finn det dessutan merkverdig at departementet vil trekke seg ut av eit arbeid som i si tid var initiert frå staten si side. Fleirtalet tar til etterretning at næringa sjølv ikkje har finansiell styrke til å drive dette viktige rekrutteringsarbeidet på eiga hand.

       Flertallet viser til budsjettavtalen mellom Regjeringen og Fremskrittspartiet, hvor tilskuddet avvikles helt fra 2003. Flertallet viser til hvor viktig fiskeri- og havbruksektoren er for fremtidig verdiskaping for landet vårt. I en slik situasjon er rekruttering og kompetanse avgjørende viktig. Flertallet er uforstående til at Regjeringen ikke vil satse på kompetanse og rekruttering til denne fremtidsrettede og viktige næringa.

       Flertallet viser til sine opprinnelige budsjettforslag, som ville ha sikret videre statlig deltakelse i Fiskerinæringens kompetansesenter FINKO.

       Flertallet vil innenfor de stramme rammene som er lagt prioritere utøverne innenfor fiskerinæringa framfor økninger på administrative områder.

       Flertallet vil derfor omprioritere 5 mill. kroner fra Fiskeridepartementets og Fiskeridirektoratets drift til Fiskerinæringens Kompetansesenter FINKO. Disse medlemmer vil innenfor vedtatte rammer bevilge kr 5.000.000 på kap. 1050 post 73. Dette er 5 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtale mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og til de respektive partiers merknader.

       Disse medlemmer ber om at departementet i samråd med Norges Fiskarlag vurderer om midler bevilget til gjennomføring av fiskeriavtalen kan brukes til å opprettholde deler av aktivitetene ved Fiskerinæringens kompetansesenter (FINKO).

       Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene og til det justerte forslaget fra regjeringspartiene i tillegget til finansinnstillingen ( B.innst.S.nr.I Tillegg nr. 1 (2002-2003)) og vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningene på kap. 1050 med kr 5.000.000, til kr 0.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enig i at staten ikke lenger skal finansiere en like stor andel av kostnadene knyttet til kompetansesentret, og at næringen må overta et større ansvar for finansieringen av ordningen.

       Disse medlemmer mener andre forhold enn rene næringstiltak best ivaretas gjennom det ordinære virkemiddelapparat eller gjennom kurs og utdanningstilbud. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1050 post 73 med kr 5.000.000 til kr 0.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslo i sitt alternative budsjett å øke bevilgningen på kap. 1050 post 73 med 9 mill. kroner, til kr 13.000.000.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslo i sitt alternative budsjett å øke bevilgningen på kap. 1050 post 73 med kr 5.000.000, fra kr 5.000.000 til kr 10.000.000.

4.4.6 Kap. 2415 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

       Det foreslås bevilget kr 10.300.000 på kap. 2415.

       Komiteen støtter hovedprioriteringene i forslaget. Komiteen understreker at Norge har fortrinn innen fiskeri og havbruk gjennom naturgitte rammebetingelser, og videre at fiskeri- og havbruksnæringen har særlig betydning for verdiskapning og bosetting langs store deler av kysten.

       Komiteen vil understreke at Norge trenger flere bein å stå på etter hvert som inntektene fra oljevirksomheten blir mindre. Det er spesielt fire sektorer hvor Norge har særlige fortrinn og særlige næringsklynger som vi må bygge opp under, og marin sektor er en av dem. Komiteen viser til at Regjeringen foreslår 10 mill. kroner til et maritimt innovasjonsprogram under SND. Målet er å utvikle nyskapende og internasjonalt ledende produkter og produksjonsprosesser.

       Komiteen viser til program for Norsk Tradisjonsfisk for perioden 2003-2005 som er et program for innovasjon og nyskaping innenfor matkulturen på fiskerisektoren, nettverksbygging, produktutvikling og kvalitetsmerking av kystfisk og innlandsfisk.

       Komiteen ser positivt på programmets målsetting om økt verdiskaping og sysselsetting for kystdistriktene med bakgrunn i bearbeiding av kystfanget fisk og koblinger til tradisjoner og matkultur på fiskerisektoren.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser det som viktig at Norsk Tradisjonsfisk sikres midler til dette tiltaket i 2003.

       Flertallet mener også at markedsføringen av produkter fra norsk fiskeri- og havbruksnæring må bli langt bedre.

       Flertallet ser det derfor som viktig at det snarest blir iverksatt en opptrappingsplan for markedsføring av produkter fra norsk fiskeri og havbruk, slik at forbruket av fisk kan øke i forhold til andre typer matvarer.

       Flertallet ser det som svært viktig at staten tar del i et slikt markedsføringsarbeid for norske fiskeriprodukter.

       Flertallet viser til at skjelldyrking antas å bli sentral for utviklingen av de marine næringene. En rekke aktører har siden midten av 1990-tallet investert betydelige midler for å sikre at skjelldyrking skal utvikles til en lønnsom næringsvirksomhet, men nå viser det seg at skjellnæringen opplever at den offentlige innsatsen svekkes. Flertallet vil understreke behovet for offentlige bidrag i en tidlig fase og til innovasjon, og mener i den forbindelse at det er viktig å sikre skjellnæringa tilstrekkelige midler til utviklingsarbeid og samarbeidsprosjekter som kan bidra til at denne viktige næringa gis mulighet til vekst og lønnsomhet, samt videre satsing på å løse algegiftproblemene langs kysten.

       Flertallet vil peke på at Regjeringen i fjorårets budsjett kuttet 30 mill. kroner på næringsutvikling i marin sektor. Flertallet viser til at satsing på innovasjon og marin forskning og utvikling er en helt nødvendig forutsetning for å hente ut verdiskapingspotensialet i marin sektor, noe som vil gi økt verdiskapingstilskudd også i et nasjonaløkonomisk perspektiv. Flertallet viser til at en enstemmig komité ved budsjettbehandlingen for ett år siden ba Regjeringen følge næringsutviklingen i marin sektor nøye og komme tilbake til Stortinget med en vurdering av situasjonen i RNB (revidert nasjonalbudsjett). Flertallet vil peke på at norsk industri og også fiskeindustrien er inne i en vanskelig tid med nedleggelser og konkurser og at bransjen preges av behov for omstilling og nyskaping. Flertallet viser i den sammenheng til de respektive partiers merknader i B.innst.S.nr.I Tillegg nr. 1 (2002-2003).

       Flertallet viser til sine opprinnelige budsjettforslag, som ville ha gitt større muligheter innenfor næringsutvikling i marin sektor og til utvikling av nye arter og produkter.

       Flertallet vil innenfor de stramme rammene som er lagt likevel foreslå å omprioritere, slik at skjellnæringa tilføres 1 mill. kroner til utviklings- og samarbeidsprosjekter i næringa.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens bevilgning på 10,3 mill. kroner på kap. 2415. 10 mill. kroner er øremerket et innovasjonsprogram, der torskeoppdrett er et prioritert område. Disse medlemmer viser ellers til at bevilgningen til Norges forskningsråd økes med 15,5 mill. kroner. Veksten skal dekke økt grunnbevilgning til Fiskeriforskning, økt satsing på torsk og transportrettet forskning og utvikling (FoU). Norges forskningsråd har hovedansvaret for forskning på torsk. Det øremerkes minimum 15 mill. kroner til forskning på torsk i 2003. Innsatsen knyttet til marked, miljø og fiskehelse intensiveres også. Disse medlemmer mener derfor det er lite hensiktsmessig å se SNDs bevilgning separat, og mener det er helheten i virkemiddelapparatet som er viktig. Disse medlemmer viser til at budsjettet samlet sett gir en stor satsing på forskning og utvikling innen fiskerisektoren.

       Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett er funne rom for ei styrking av fiskeri- og havbruksretta forsking med 200.000.000 kroner.

4.4.7 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

       I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 10 på kapittel- og postnivå.

       I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Tabellen viser de kapitlene/postene der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes