B.innst.S.nr.11 (2002-2003)
Innstilling fra sosialkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2003 vedkommende Sosialdepartementet (rammeområde 15) og Helsedepartementet (rammeområde 16)

Rammeområde 15 Sosial

Regjeringens budsjettforslag

Stortingets vedtak om budsjettramme 15

       Ved vedtak i Stortinget 2. desember 2002 er netto utgiftsramme for rammeområde 15 fastsatt til 168.266.245.000 kroner.

Generelt

       Sosialdepartementets samlede budsjettforslag for 2003 er på om lag 172 mrd. kroner. Folketrygdens utgifter på om lag 168 mrd. kroner utgjør en dominerende andel med nærmere 98 % av de samlede utgiftene på Sosialdepartementets budsjett.

       Budsjettforslaget innebærer en vekst i utgiftene på 13,4 mrd. kroner eller 8,5 % sammenliknet med saldert budsjett for 2002 målt i løpende priser. For å komme fram til et anslag for den underliggende realveksten i budsjettet, må det korrigeres for virkningen av økt grunnbeløp i folketrygden fra 1. mai 2002 og antatt pris- og lønnsvekst fra 2002 til 2003. Av veksten på 13,4 mrd. kroner bidrar disse forholdene til sammen med om lag 8,6 mrd. kroner, hvorav økningen i grunnbeløpet alene forklarer nærmere 6,5 mrd. kroner. Budsjettframlegget innebærer dermed en underliggende realvekst på om lag 4,8 mrd. kroner eller vel 3 % fra saldert budsjett 2002 til forslag 2003. Etter saldert budsjett er det vedtatt endringer i bevilgningene for 2002 bl.a i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

Generelle merknader fra Høyre og Kristelig Folkeparti

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, og fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Magne Aarøen, er enig med Regjeringen i at politikken må og skal sette det enkelte mennesket i sentrum. Videre er disse medlemmer enig med Regjeringen i at målet for sosialpolitikken må være å skape trygghet for enkeltmennesket, skape nye muligheter for mennesker som har falt utenfor, og legge til rette for aktivitet og deltagelse for alle. Disse medlemmer mener det er riktig at sosialpolitikken skal bygge på folks naturlige ønske om å klare seg selv og legge til rette for at flest mulig skal kunne forsørge seg selv og sine gjennom arbeid og egen inntekt. Disse medlemmer støtter opp under Regjeringens mål om å føre en politikk som gir den enkelte frihet til å velge. Disse medlemmer mener at det enkelte mennesket har et ansvar for eget liv. Å stille krav er et uttrykk for respekt og tro på enkeltmennesket. Disse medlemmer mener det er positivt at Regjeringen vil arbeide for et inkluderende samfunn, hvor deltakelse gjennom familie, nærmiljø og frivillig engasjement, utdanning eller annen aktivitet vektlegges.

       Disse medlemmer slutter opp om Regjeringens utgangspunkt om at den offentlige hjelpeinnsatsen skal ta utgangspunkt i den enkeltes behov, og at tjenestene skal tilpasses brukeren og ikke omvendt.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen som den første regjering i moderne tid, har lagt frem en egen tiltaksplan mot fattigdom der det er varslet at innsatsen for de mest vanskeligstilte skal styrkes. Disse medlemmer mener det er riktig av Regjeringen, og mer enn hva som er gjort tidligere, å målrette innsatsen slik at man i større grad når de som trenger hjelp. Dette arbeidet får disse medlemmers fulle støtte.

       Det er særlig viktig å styrke arbeidslinjen og målrette velferdstilbudet. Felles for mange som opplever fattigdom, er at de ikke omfattes av det ordinære arbeidsliv. Disse medlemmer støtter Regjeringens arbeid for å få så mange som mulig tilbake i arbeid, det være seg i heltids- eller deltidsstillinger. Det viktigste er at flest mulig får anledning til å arbeide det de selv klarer, og etter egen evne.

       Disse medlemmer viser videre til Regjeringens forslag om å innføre en omfattende omlegging av trygdereglene for å få flere i arbeid. Disse medlemmer mener det er fornuftig å skille mellom de som er varig uføre, og de som er uføre for en kortere periode. Disse medlemmer støtter også opp under Regjeringens målsetting om et mer inkluderende arbeidsliv og ser frem til det fremkommer positive resultater når avtalen skal evalueres.

       Mange som i dag faller utenfor, lever i en hverdag preget av rusproblemer. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at Regjeringen har lagt frem en handlingsplan mot rusmiddelproblemer der tiltak rettet mot ungdom og de mest belastede rusmiddelbrukerne er prioritert. En helhetlig ruspolitikk er et viktig skritt i riktig retning.

       Folketrygden er velferdsstatens viktigste sikkerhetsnett, og den står overfor store fremtidige utfordringer blant annet som en følge av de fremtidige pensjonsforpliktelsene. Disse medlemmer vil vise til pensjonskommisjonens arbeid og den foreløpige rapporten som ble lagt frem 4. september 2002. Disse medlemmer støtter Regjeringens målsetting om en bredt forankret trygghetsreform som sikrer et mer økonomisk bærekraftig pensjonssystem, og som i større grad legger til rette for å stå lengre i arbeid.

       Disse medlemmer viser til at Stortinget vedtok å avslutte handlingsplanen for eldreomsorg i juni med en tilsagnsramme på 38.400 sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at Regjeringen nå vil flytte fokus fra bygg og bolig til kvalitet og tjenesteinnhold. Videre mener disse medlemmer at gode tjenester av høy kvalitet og som i størst mulig grad er tilpasset den enkeltes ønsker og behov, må være en målsetting. Disse medlemmer ser frem til at den varslede Stortingsmelding om kvalitet på de kommunale helse- og sosialtjenestene blir lagt frem i løpet av 2003.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen har besluttet å sette ned et utvalg for å vurdere behovet for en lov mot diskriminering av personer med funksjonsnedsettelse og eventuelt utarbeide et lovforslag. Selv om det er mange utfordringer av ulik art og karakter innenfor dette området, mener likevel disse medlemmer at det er en rekke - og kanskje altfor mange - menneskeskapte barrierer og hindringer i samfunnet som det bør være enkelt å gjøre noe med. Disse medlemmer finner det svært positivt at Regjeringen nå tar tak i dette slik at vi kan finne gode løsninger på de utfordringer som finnes. Disse medlemmer viser for øvrig til Regjeringens øvrige politikk for et inkluderende samfunn og støtter Regjeringens arbeid for å oppnå dette.

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, mener det alltid vil være viktig å utforme en politikk for sosial og økonomisk utjevning, bekjempelse av fattigdom og utvikling av grunnleggende velferdsgoder for alle. Disse medlemmer erkjenner at Norge har et fattigdomsproblem og har ressurser nok til å avskaffe økonomisk nød. Dette betinger en helhetlig politikk med tiltak på en rekke samfunnsområder der hovedinnsatsen må foregå på tre områder samtidig: arbeidslivspolitikken, boligpolitikken og et velfungerende offentlig sikkerhetsnett.

       Disse medlemmer understreker at Arbeiderpartiet har og fortsatt vil føre en politikk som har som resultat at en svært stor andel av befolkningen er i jobb. Disse medlemmer viser til at selv om det er ulike grunner til at noen er fattige, er de fleste fattige utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Arbeid til alle er derfor jobb nr. 1 også i fattigdomsbekjempelsen.

       Disse medlemmer vil understreke at retten til arbeid og dermed full sysselsetting fortsatt må være et overordnet mål for den økonomiske politikken. Disse medlemmer mener at en politikk for full sysselsetting ikke bare kan ta utgangspunkt i arbeidsmarkedets behov for visse typer kvalifisert arbeidskraft, men må etablere tiltak på bakgrunn av befolkningens ressurser og forutsetninger. Vi kan ikke akseptere situasjoner med knapphet på arbeidskraft samtidig som mange mennesker ufrivillig er arbeidsløse.

       Arbeidslinjen innebærer at arbeid skal være førstevalget og forutsetter at muligheten for den enkelte til å velge arbeid er reell. Disse medlemmer vil at personer, som er i stand til å arbeide, skal kunne delta i yrkeslivet eventuelt i kombinasjon med trygd. Oppfølging av sykemeldte og yrkesrettet attføring skal hindre uførepensjonering. Restarbeidsevne skal kombineres med fleksible ordninger. Alle må få prøve seg og delta etter evne i arbeidslivet i yrkesaktiv alder. Disse medlemmer understreker at dersom arbeidslivet skal bli åpent for alle typer arbeidskraft, uavhengig av funksjonsnivå, krever det helhetstenkning og aktiv innsats fra myndighetenes side på ulike nivåer. Det er ikke tilstrekkelig å satse på individuelt kompenserende tiltak. Det er nødvendig å legge forholdene til rette i arbeidslivet slik at alle kan delta ut fra ulike premisser. Disse medlemmer understreker at når kravene til effektivitet og produktivitet øker, blir det vanskelig for stadig flere mennesker å henge med i forhold til arbeidstempo og omstillingsevne. Disse rammebetingelsene må påvirkes.

       Disse medlemmer ser intensjonsavtalen som et viktig redskap i arbeidet med å skape et inkluderende arbeidsliv. En solid oppfølging av virkemidlene i avtalen er nødvendig. I tillegg hadde disse medlemmer ønsket en gjennomgang av hele helsepolitikken med det siktemål å prioritere forskning og behandling som kan bidra til lavere sykefravær og mindre varig utstøting fra deltakelse i arbeidslivet. Disse medlemmer understreker at intensjonsavtalen må følges opp med aktiv satsing på virkemidler i forhold til avtalens tre hovedmål, og understreker at resultatene først kan forventes og måles realistisk etter at virkemidlene har hatt en reell sjanse til å bli prøvet ut i et større omfang.

       Disse medlemmer mener at den andre hovedsatsingen må være boligpolitikken. Alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Dette er ikke situasjonen i dag. Undersøkelser viser at det er om lag 6.000 bostedsløse i Norge. Ikke alle klarer å finansiere bolig på egen inntekt. Tall fra 1998 viser at 88.000 husstander mottok bostøtte og at 24.000 husstander mottok både sosialhjelp og bostøtte. Innvandrere, flyktninger og funksjonshemmede er overrepresentert i gruppene som mottar bostøtte og sosialhjelp.

       Disse medlemmer vil understreke at Husbankens ordning med lån til oppføring av nye boliger er et av de viktigste tiltakene for å sikre høy boligbygging og unngå ytterligere press på boligprisene. Disse medlemmer er kjent med at mange får problemer med å betale husleia fordi bostøtten utbetales etterskuddsvis for fire måneder av gangen. Disse medlemmer viser til forslag i kommunalkomiteen om en månedlig utbetaling av bostøtten. Det vil hjelpe husholdninger med svak økonomi og er dermed et sosialt treffsikkert virkemiddel.

       Familier i etableringsfasen er av de som sliter tyngst med store boutgifter. Disse medlemmer mener at ved å heve inntektstaket for å motta bostøtte vil den økonomiske situasjonen for mange småbarnsfamilier bli bedret. Disse medlemmer viser til slikt forslag om å øke bostøtten rettet mot barnefamilier med 63 mill. kroner. Disse medlemmer understreker at enslige forsørgere også vil få nytte av et slikt tiltak. Disse medlemmer mener at manglende betalingsevne kan avhjelpes gjennom tildeling av boligtilskudd. Boligtilskudd kan gis til utbygging av utleieboliger eller lavinnskuddsboliger og skal avskrives over tid. Dette er derfor et viktig bidrag for å sikre utbygging av lavinnskudds- og utleieboliger. Disse medlemmer viser til forslag om å øke tilskuddene til å bygge utleieboliger for unge og vanskeligstilte og lavinnskuddsboliger med 112 mill. kroner.

       For det tredje understreker disse medlemmer at vi har bygd opp et velferdssamfunn som har fellesskapsløsninger som omfatter alle.

       Disse medlemmer mener det er avgjørende at fellesskapet sikrer unge utdanning slik at de får jobb og sikrer trygt barnetilsyn gjennom barnehagen, mens foreldre er på jobb. Disse medlemmer mener at fellesskapet skal bidra til at alle kan bygge økonomisk selvstendighet. Ingen av oss vet om og når vi får behov for fellesskapet, men gjennom fellesskapet har alle sykelønnsordning, arbeidsledighetstrygd, uføretrygd og alderspensjon.

       Disse medlemmer bygger på den sosialdemokratiske visjon om å skape et samfunn som ikke skaper fattigdom. Virkeliggjøringen av en slik visjon utelukker ikke målretting av virkemidler. Disse medlemmer understreker at det ikke er forslagene i Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom som er problemet; de er det fornuftig å gjennomføre. Problemet er at de nye tiltakene finansieres gjennom å svekke fellesskapets evne til å forhindre at ny fattigdom skapes.

       Disse medlemmer understreker at målretting må komme som et tillegg til de brede fellesskapsløsningene. Rettigheten skal være der for alle, men bruken av rettigheten skal tilpasses den enkelte.

       Disse medlemmer vil påpeke at verken sluttføring av handlingsplanen for eldre eller arbeidet mot fattigdom kan sikres uten at kommunene og helseforetakene har realistiske rammer å forholde seg til, som gir rom for økt satsing.

       Disse medlemmer vil opprettholde folketrygden som en sikring av generelle støtteordninger i alle livets faser både under sykdom og ved gravferd. Disse medlemmer understreker at ytelser ved funksjonssvikt må opprettholdes. Disse medlemmer kan ikke akseptere et samfunn der utgifter for å fungere i dagliglivet skal belastes med skatt og egenandeler, mens arveavgift og skatt på utbytte av kapital reduseres.

Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet lederen John I Alvheim og Harald T Nesvik, er av den klare oppfatning at den sosiale profilen i regjeringen Bondeviks forslag til statsbudsjett må sies å være svært lite tilfredsstillende. Når en ser på både Helsedepartementets og Sosialdepartementets forslag til budsjett, så er det etter disse medlemmers syn foreslått er rekke kutt og nedprioriteringer av brukergrupper som ikke er akseptable. Man skulle tro at Norge befant seg i en situasjon med stor krise og underskudd i statsregnskapet. Situasjonen er derimot en helt annen. Statsbudsjettet for 2003 legger opp til at en skal oppnå et enormt overskudd i statsregnskapet for dette året også slik som det har vært tilfelle de senere år.

       Disse medlemmer frykter at fjerningen av den generelle gravferdsstøtten som det legges opp til i Sosialdepartementets forslag til budsjett, vil kunne føre til en stigmatisering av dem som har rett til den behovsprøvde ordningen, og på den måten vil dette kunne føre til at forbruket reduseres ytterligere på bekostning av de svakeste brukerne.

       Disse medlemmer vil peke på at det er nødvendig å øke innsatsen i sykehjemmene. Det er blant annet en realitet at de fleste sykehjem har for lav legedekning. Disse medlemmer mener det er svært problematisk at pasienter i sykehjem har vanskelig for å oppnå regelmessig tilsyn av lege. Disse medlemmer er klar over at hovedtyngden av pasienter i norske sykehjem i dag er sterkt pleietrengende og ofte har alvorlige lidelser. Det er, slik disse medlemmer ser det, et sterkt behov for bedre legetjenester for å unngå feilbehandling og -medisinering og for en høyere pleiefaktor for å sikre forsvarlige arbeidsforhold for de ansatte slik at de i neste omgang har tid og krefter til å kunne yte en tilstrekkelig omsorg. I dagens situasjon er de som får plass i et sykehjem, betydelig mer pleietrengende enn tidligere, og det er dermed påkrevet med høyere bemanning for å kunne dekke pasientenes basisbehov og sørge for en tilstrekkelig og verdig omsorg. Disse medlemmer mener at det også er nødvendig å påpeke at det fremdeles er mer enn 10.000 personer som venter på sykehjemsplass, og kapasiteten må derfor økes ytterligere. Disse medlemmer vil i den sammenheng peke på at forholdet mellom antall sykehjemsplasser og omsorgsboliger ikke speiler det reelle behovet slik situasjonen er i dag.

       Disse medlemmer mener at det er nødvendig å styrke innsatsen overfor funksjonshemmedes og pensjonistenes organisasjoner. Disse organisasjonene representerer grupper som ofte ikke har de samme muligheter som yngre og funksjonsfriske til å kunne ivareta sine interesser. Slik disse medlemmer ser det, gjør disse organisasjonen en fantastisk og uerstattelig innsats hva angår samfunnsnyttig innsats. Dette er et område som det er viktig å styrke slik at de har rom for å kunne fortsette dette arbeidet i fremtiden samtidig som en også kan få til en ytterligere styrking av dette arbeidet i tiden fremover. Dersom nye frivillige organisasjoner ønsker å bidra til samfunnsnyttig sosialt arbeid overfor svake grupper, må dette ikke føre til at andre allerede etablerte hjelpetiltak får dårligere betingelser. Disse medlemmer mener at det i fremtiden vil være et stort behov for den innsatsen som disse organisasjonene yter, samtidig som det også vil være viktig å bedre legge til rette for en økt bruk av likemannsarbeid. Skal en få dette til å fungere, må en også legge økonomisk til rette for at frivillige organisasjoner skal kunne ha den nødvendige handlefrihet.

       Det er etter disse medlemmers mening i dag altfor mange personer og grupper i Norge som mangler muligheten til å kunne få en verdig tilværelse og som samtidig er avhengig av ytelser fra det offentlige. Det må jo være et paradoks da begrensningen i mulighetene til å kunne hjelpe de som trenger det, ligger i at Norge er et så rikt land at flertallet i Stortinget er mer opptatt av å forholde seg til « handlingsregelen » enn til det faktum at det fortsatt er grupper i det norske samfunnet som har behov for hjelp.

       Disse medlemmer vil vise til at det i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene er blitt foretatt en betydelig underregulering av grunnbeløpet i folketrygden sett i forhold til den utviklingen som har funnet sted for den yrkesaktive delen av befolkningen. Dette har medført at pensjonistene de senere år har hatt en betydelig dårligere utvikling i sin kjøpekraft enn det lønnsmottakere har hatt. Denne situasjonen har også medført at den økonomiske hverdagen for mange pensjonister stadig har blitt vanskeligere. Dette er en utvikling som disse medlemmer sterkt vil påpeke at ikke kan fortsette. Disse medlemmer vil derfor også i fremtiden fremme forslag om at retningslinjene for trygdeoppgjøret må endres slik at det fastslås at reguleringen av grunnbeløpet minst skal reguleres i takt med lønnsutviklingen for yrkesaktive. Disse medlemmer vil også i forbindelse med trygdeoppgjøret for 2003 fremme forslag om at grunnbeløpet økes slik at både dette blir ivaretatt samtidig som en også tar inn igjen noe av det etterslepet som er oppstått de senere år.

       Disse medlemmer vil påpeke at Fremskrittspartiet siden 1989 har fremmet forslag om at den avkortingen som blir foretatt av grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister som følge av de har valgt å leve sammen, må fjernes over en periode på fire år. En avkortning av den enkelte pensjonist sin pensjon bare som følge av at vedkommende er gift med eller samboende med en annen pensjonist er etter disse medlemmer for offentlig tyveri å regne. Disse medlemmer har som målsetting å fjerne hele den avkortingen som finner sted grunnet valg av samlivsform. Disse medlemmer ser på den enkeltes pensjon som en opparbeidet rettighet gjennom innbetalinger til folketrygden gjennom et langt liv. Det er derfor en stor seier for Fremskrittspartiet at en nå endelig har fått gjennomslag for at i alle fall størrelsen på den avkortingen av grunnpensjonen som finner sted, må endres. I forhandlingene med regjeringspartiene klarte Fremskrittspartiets representanter å få til en opptrappingsplan for grunnpensjonen fra dagens 1,5 grunnbeløp (G) til 1.6 G fra 1. mai 2003, 1.65 G i 2004 og 1.7 G i 2005 for gifte og samboende pensjonister. Selv om en foreløpig ikke har nådd målet om hver sin fulle og rettmessige pensjon for alle, uavhengig av om en er gift eller ikke, så er dette i alle fall en god begynnelse.

       Disse medlemmer vil støtte en omlegging av systemet for uførepensjon for å sikre at flere kan bli stående i arbeid - helt eller delvis. Disse medlemmer ser det som en fordel for de aller fleste mennesker å kunne delta i yrkeslivet og få anledning til å bidra og å skaffe seg den sosiale kontakt og det nettverk som er nødvendig for å kunne leve et fullverdig liv. Disse medlemmer viser til at Ot.prp.nr.102 (2001-2002) om tidsbegrenset uførestønad, som ligger til behandling i sosialkomiteen, ikke vil bli behandlet før i vårsesjonen, og at eventuelle endringer i uførepensjonen derfor må forbli uendret frem til man kan få oversikt over helheten og endringene i en ny ordning. Å behandle en så stor endring som å fjerne uførepensjonisters mulighet til å kunne tjene inntil 1 G i tillegg til trygden uavhengig av denne proposisjonen og uten en tilstrekkelig behandling vil ikke være ansvarlig. Dette vil kunne føre til stor frustrasjon og redusert livskvalitet for mange pensjonister.

       Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger frem sitt forslag til alternativt sosialbudsjett for 2003 og vil peke på at øvrige merknader finnes under de respektive kapitler i innstillingen.

       Når det gjelder kap. 600, vil disse medlemmer anser det mulig å foreta en effektivisering av departementets oppgaver og arbeid og reduserer kapitlet med 5 mill. kroner.

       Når det gjelder kap. 2600, vil disse medlemmer viser til at Bladet « Velferd » som utgis av stiftelsen Sosial Trygd, er et godt og anerkjent tidsskrift som i år kan feire 90-årsjubileum. « Velferd » er slik disse medlemmer ser det, en unik møteplass for brukere, samfunnsforskere og ansatte i velferdsstaten. Det økonomiske grunnlaget for å opprettholde driften av bladet « Velferd » har vært at Rikstrygdeverket frem til nå har abonnert på bladet til sine ansatte og det til en kostnad for Rikstrygdeverket på cirka 1,6 mill. kroner. Rikstrygdeverket har imidlertid nå sagt opp abonnementet til sine ansatte fra 1. januar 2003, og dermed faller driftsgrunnlaget for bladet « Velferd » bort, og bladet må gå inn. Disse medlemmer viser til at bladet « Velferd » også var i store vanskeligheter i 1992 da Stortinget vedtok å fjerne posten i statsbudsjettet til bladet « Sosial Trygd » gjennom Trygdekontorenes landsforening og overføre informasjonsmidler til Rikstrygdeverket i stedet. Regjeringen uttalte i den sammenheng i Ot.prp. nr. 5 (1991-1992) følgende:

       Disse medlemmer mener at det fortsatt er dekning innenfor RTVs budsjett til å dekke disse utgiftene til bladet for sine ansatte. Disse medlemmer mener at det er særdeles viktig å opprettholde bladet « Velferd » som kan sette kritiske søkelys også på Rikstrygdeverkets interne og eksterne arbeid. Disse medlemmer mener også at bladet « Velferds » avtale med Rikstrygdeverket om støtte, ved å tegne abonnement for de ansatte, så sent som i 2001 ble reforhandlet og Rikstrygdeverket uttalte den gang følgende:

       Disse medlemmer sier seg fullt ut enig i denne vurderingen fra Rikstrygdeverket i 2001 og stiller seg uforstående til hvorfor Rikstrygdeverket nå, ett år etterpå, sier opp avtalen med bladet « Velferd ».

       Til kap. 2600 post 26 vil disse medlemmer vise til at trygghetsalarmer er et viktig hjelpemiddel som gir trygghet for den enkelte bruker og utsetter tidspunktet for innleggelse i pleie- og omsorgsinstitusjon, noe som igjen sparer samfunnet for betydelige beløp til pleie og omsorg. Disse medlemmer finner det urimelig at trygghetsalarmene stort sett må bekostes av den enkelte bruker. For mange brukere med lav inntekt, eksempelvis minstepensjonister og eldre, uføre, føles utgiftene til trygghetsalarm svært belastende og disse medlemmer mener derfor at staten ved Rikstrygdeverket må ta kostnadene ved både anskaffelse og drift av trygghetsalarmer. Disse medlemmer ber om at det blir sørget for at utgiftene til trygghetsalarmer i sin helhet bekostes av Rikstrygdeverket.

       Når det gjelder kap. 2655, ønsker disse medlemmer å gi gifte pensjonister hver sin fulle og rettmessige grunnpensjon. Disse medlemmer vil forslå at denne reformen innføres over en 4-årsperiode og fremmer derfor forslag om at grunnpensjonen økes fra 75 % for hver av pensjonistene til 81,25 % av G fra 1. mai 2003.

       Når det gjelder kap. 2661 post 74, vil disse medlemmer peke på at flertallet, ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2001-2002), vedtok en økning av gjenanskaffelsestiden fra 9 til 10 år. Disse medlemmer gikk imot økningen av brukstiden og kan ikke akseptere at den skal økes ytterligere, bare ett år etter. Disse medlemmer mener at brukstiden må regnes fra bilen er ny, ikke fra det tidspunktet en trygdet overtar en allerede brukt bil. Når gjenanskaffelsestiden økes vil dette ytterligere føre til store utgifter til vedlikehold og reparasjoner for den trygdede.

       Disse medlemmer støtter overgangen til Gruppe 1 og Gruppe2-biler, men mener at beløpsgrensen for Gruppe 1 biler, kr 128.400, er for lavt og vil foreslå at beløpsgrensen beholdes som i dagens ordning med kr 159.400.

       Når det gjelder kap. 2670, vil disse medlemmer vise til sine merknader under kap. 2655 post 70 om gifte pensjonister og øker denne posten tilsvarende.

       Til kap. 2683 anser disse medlemmer at enslige foreldre bør skaffe seg utdanning på linje med andre som må ta opp lån i Statens lånekasse for utdanning og ønsker ikke noen utdannelsesmessig særbehandling av denne gruppen. Disse medlemmer fjerner utdanningsstønaden ved utgangen av skoleåret 2003.

       Under kap. 2690 ønsker disse medlemmer ikke å frata nordmenn i utlandet retten til trygdedekning for utgifter til helse og ønsker å beholde dagens ordning.

Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti. Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, viser til rapporten « Forskjells-Norge 2002 » som Sosialistisk Venstreparti la fram våren 2002, og som tegner et bilde av økende forskjeller i Norge, først og fremst fordi de aller rikeste har fått kraftige inntektsøkninger. Regjeringas forslag til statsbudsjett vil øke gapet mellom rike og fattige i åra som kommer.

       Disse medlemmer ønsker å minske forskjellene som et mål i seg sjøl fordi dette skaper et bedre samfunn. I tillegg er omfordeling et viktig virkemiddel for at vi skal være i stand til å ta det økonomiske løftet som trengs for å fjerne fattigdommen i Norge.

       Disse medlemmer vil understreke at alle som kan jobbe, skal ha en plass i arbeidslivet. Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv er etter disse medlemmers oppfatning et viktig virkemiddel for å nå dette målet. Det er likevel slik at noen av en eller annen grunn ikke kan delta i arbeidslivet og på den måten ikke kan forsørge seg og sin familie gjennom yrkesdeltakelse. Disse personene skal etter disse medlemmers mening sikres et trygt økonomisk fundament gjennom ulike ordninger.

       Disse medlemmer vil opprettholde uføretrygdedes mulighet til å tjene inntil 1 G uten trekk i trygdeytelsene. Dette er etter disse medlemmers syn en viktig stimulans både for eventuelt å kunne vende tilbake til arbeidslivet på mer permanent basis og for å kunne utnytte den arbeidsevnen de har.

       I forslaget til statsbudsjett er det mange såkalte økonomiske incentiver til deltakelse i arbeidslivet som bærer preg av å skulle tvinge folk tilbake til arbeidslivet ved å kutte enda mer i allerede magre inntekter og trygdeordninger. Dette er en tilnærming disse medlemmer tar sterke avstand fra.

       Disse medlemmer vil være åpne for en ordning der noen av dem som blir uføretrygdet, kan få sin medisinske tilstand og eventuelle arbeidsevne vurdert etter en tid, men vil ikke være med på kutt i stønadsnivået for dem som skal være mottakere av en tidsbegrenset uførestønad, slik Regjeringa legger opp til.

       Disse medlemmer vil:

       Disse medlemmer registrerer en relativt sterk økning i trygdeetatens driftskostnader i Regjeringas forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer er oppmerksom på trygdeetatens viktige rolle i arbeidet med et mer inkluderende arbeidsliv, men registrerer samtidig en betydelig kostnadsvekst i trygdebyråkratiet knytta til andre oppgaver. Disse medlemmer forutsetter at det også i det statlige byråkratiet er et potensiale for effektivisering på linje med det betydelige effektiviseringskravet som de seinere åra er blitt stilt til kommunal sektor. Frigjorte midler gjennom en slik effektivisering ønsker disse medlemmer å bruke til en utvidelse av ordningen med kjøp av helsetjenester for personer i helsekø. Disse medlemmer ønsker at dette skal være en ordning for alle - ikke bare for dem med tilknytning til arbeidslivet. Den betydelige økningen disse medlemmer foreslår, vil likevel, sammen med effekten av intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, gi grunnlag for å beregne en noe mindre økning i utbetalingene til sykepenger enn det Regjeringa beregner i sitt forslag.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringa foreslår økt egenbetaling på en rekke områder innafor helse- og sosialområdet. Egenbetaling knytta til slike forhold er, slik disse medlemmer ser det, skatt på sykdom. Det vil i tillegg være medvirkende til å øke den økonomiske belastninga på grupper som fra før har trange økonomiske kår og dermed fattigdomsutviklinga og skape nye fattige mennesker og familier. Disse medlemmer vil gå imot slike forslag og ønsker i stedet økt skatt på rikdom.

       Disse medlemmer vil:

Generelle merknader fra Senterpartiet

       Komiteens medlem fra Senterpartiet, Ola D Gløtvold, vil arbeide for et sosialt og humant samfunn med omsorg og omtanke for de svakeste. Den overordnede målsettingen må være å sikre et godt og likeverdig tilbud om behandling og pleie/omsorgstjenester uavhengig av bosted, sosial bakgrunn og økonomisk evne.

       Dette medlem vil peke på de økende forskjellene i landet vårt. Særlig er det uverdig for de mange barna som lever under dårlige økonomiske kår. Dette medlem har i den sammenheng merket seg at Regjeringen har lagt fram en tiltaksplan mot fattigdom. Det blir likevel et paradoks når den samme regjering øker de fleste egenandelene for syke og uføre, noe som nettopp vil ramme gruppen med de vanskeligst stilte. Disse er heller ingen sterk politisk pressgruppe. Derfor vil dette medlem ta bort økningene av egenandelene og si nei til innføring av nye egenandeler for syke, eldre og uføre. Dette medlem vil opprette mulighet for uføretrygdede til å tjene inntil folketrygdens grunnbeløp uten trekk i trygdeytelsene. Mulighet til å tjene noen kroner ekstra samt egenrealisering og anledning til sosial kontakt som dette ofte gir, vil lette tilværelsen for mange uføre.

       Dette medlem vil i tillegg gjeninnføre gravferdsstøtten framfor Regjeringens forslag som vil føre til stigmatisering og vanskeligheter for mange.

       Dette medlem vil øke bevilgningene til kommunesektoren for å sette kommunene i stand til å løse problemene mens de ennå er små, ikke minst i forhold til barn og unge. Etter dette medlems mening vil dette være den beste forebygging, og kunne spare både samfunnet og den enkelte for store reparasjonsutgifter og lidelser senere.

       Dette medlem vil peke på at livsstilsykdommer er et økende problem i samfunnet. Et sunt kosthold og mer fysisk aktivitet er viktig for å forebygge helseplager. Dette medlem ser det som en utfordring å bevisstgjøre folk om ansvar for egen helse. Gode kostvaner etableres tidlig i livet. Da vil en ordning med gratis frukt og grønt i skolen virke forebyggende. Samtidig vil Senterpartiet fremme forslag om å utrede en ordning med nullmoms på frukt og grønsaker, noe som også vil være helseforebyggende.

       Dette medlem foreslår å øke tilskuddet til frivillighetssentralene med 12 mill. kroner. Ideen om at stat og kommune skulle gå sammen i en offentlig dugnad sammen med frivillige har vist seg å være en suksess.

       Dette medlem vil øke tilskuddet til personlige assistenter for funksjonshemmede. Brukerstyrt personlig assistanse er en alternativ organisering av praktisk og personlig hjelp for brukere som har behov for hjelp i dagliglivet i og utenfor hjemmet. Antallet brukere har økt sterkt. Da er det viktig å følge opp bevilgningene til dette formålet.

       Dette medlem er opptatt av å få ned de lange køene som venter på operasjon eller annen behandling. Over 7.000 årsverk går tapt årlig ved slik venting. Sykepengene til disse er på nær 2 mrd. kroner, og produksjonstapet er tett oppunder samme beløp. Dette medlem vil derfor øke bevilgningene til trygdekontorene med 100 mill. kroner for at de skal kunne kjøpe operasjoner, annen behandling og opptrening hos private, i det offentlige eller i utlandet.

       Dette medlem vil peke på at det fremdeles bor mange unge funksjonshemmede på eldreinstitusjoner. Dette medlem er klar over at Regjeringen ved fjorårets budsjettbehandling ble bedt om å utarbeide en handlingsplan for å få alle unge som ønsket det, ut av eldreinstitusjon innen utgangen av 2005. Dette medlem vil følge dette arbeidet nøye framover.

       Dette medlem viser for øvrig til Senterpartiets alternative budsjettforslag:

Merknader til de enkelte kapitler

       For så vidt gjelder de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til de framlagte budsjettforslag.

Kap. 600 Sosialdepartementet

       Det foreslås bevilget 72,6 mill. kroner for 2003 mot 74,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2002. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2002 73,5 mill. kroner. Det er overført 2,9 mill. kroner fra 2001 til 2002. For 2003 foreslås det omdisponert midler til kap. 706.

       Komiteen viser til at det tidligere Sosial- og helsedepartementet pr. 1. januar 2002 er delt i Helsedepartementet og Sosialdepartementet. Sosialdepartementet er organisert i tre avdelinger: Administrasjons- og budsjettavdelingen, Sosialpolitisk avdeling og Trygdeavdelingen. Sosialdepartementet er ansvarlig for følgende nemnder og utvalg: Klagenemnd for Vinmonopolet, Pensjonskommisjonen, Yrkesskadeutvalget, Fiskeripensjonsutvalget.

       Komiteen forutsetter at delingen av det tidligere Sosial- og helsedepartementet vil føre til større effektivitet i departementet med redusert saksbehandlingstid og en sterkere utadrettet tjeneste til brukerne. Komiteen har merket seg at det i driftsbudsjettet for Sosialdepartementet er tatt høyde for lønnsoppgjøret i 2002.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at administrative utgifter også føres opp ved de enkelte prosjekter. Disse medlemmer mener det er mulig å effektivisere sentralforvaltningen noe og fremmer forslag om at kap. 600 post 01 reduseres med 2 mill. kroner og bevilges med 67,9 mill. kroner.

Kap. 620 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

       Kapitlet er nytt og omfatter poster fra tidligere kap. 614, 673, 675 og 2600. Det foreslås bevilget 195,8 mill. kroner for 2003.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

       Komiteen viser til at bevilgningen under denne budsjettposten dekker diverse utredningsoppgaver og lignende knyttet til departementets politikkutvikling. Det gjelder bl.a spørsmål knyttet til seniorpolitikk og funksjonshemmede, fattigdom, rusmiddelpolitikk og oppgaver knyttet til kvalitetsutvikling på disse områdene. Komiteen har merket seg at Regjeringen vil utvikle et system for sosial rapportering, iverksette evaluering av enkelttiltak og legge til rette for en systematisk gjennomgang av eksisterende velferdsordninger som et ledd i gjennomføringen av tiltaksplan mot fattigdom. Dette slutter komiteen seg til. Komiteen viser til Regjeringens forslag om å styrke den rusmiddelrelaterte forskningen i tilknytning til Senter for studier av problemadferd og innovative løsninger ved Universitetet i Oslo.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at på slutten av Norges formannskapsår 2002 på Nordisk råds møte i Helsingfors ble Nordisk ministerråd enstemmig oppfordret til å samordne arbeidet med å utvikle metoder og sosiale tjenester til hjelp for barn og unge som er brutt ut at isolerte trossamfunn. Flertallet har merket seg at såvel Barne- og familiedepartementet som Kirke- og undervisningsdepartementet har støttet et prosjekt i Redd Barnas regi som har arbeidet med samme målgruppe.

       Flertallet understreker betydningen av at kunnskap og erfaringer fra dette prosjektet videreføres og utvikles i det nasjonale hjelpeapparat såvel som i en nordisk sammenheng. Flertallet ber om på egnet måte bli informert om hvordan dette arbeidet utvikler seg.

       Flertallet viser til at Nordisk råd gjennom mange år har arbeidet for å fjerne grensehindrende elementer slik at nordiske statsborgere fritt skal kunne studere, arbeide og etablere seg på tvers av landegrensene.

       Flertallet er kjent med at man i Norges formannskapsår 2002 spesielt fra Sosialdepartementets side har hatt et fokus på fjerning av grensehindringer for funksjonshemmede.

       Flertallet vil vise til at språk ofte er et grensehinder som de nordiske land søker avhjulpet gjennom en nordisk språkkonvensjon som forplikter de nordiske land til å bistå enkeltborgere på deres eget morsmål når de er i kontakt med myndigheter. Flertallet vil i den sammenheng peke på at tegnspråk ikke er omfattet av språkkonvensjonen, og at dette spørsmålet er blitt reist i Nordisk råd , der det er blitt bedt om en utredning om hva som skal til for at tegnspråk kan inntas i språkkonvensjonen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig å se arbeidet for sosial og økonomisk trygghet i en vid sammenheng. Disse medlemmer vil gjennomgå sosiallovgivningen med sikte på fornyelse og sikre at de som er i en vanskelig situasjon, får nødvendig hjelp. Disse medlemmer viser til den mulighet som gis til en grundig gjennomarbeiding av feltet ved behandling av St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at mange trygdemottakere og sosialhjelpsmottakere tilhører de grupper som sliter tyngst økonomisk i landet vårt. Mye tyder på at mange av trygdeytelsene og satsene for økonomisk sosialhjelp i svært mange tilfeller ikke er tilstrekkelige for å sikre en grunnleggende økonomisk trygghet for disse gruppene. Slik disse medlemmer ser det, vil et høyere nivå på trygdeytelser og økonomisk sosialhjelp være et viktig tiltak i bekjempelse av fattigdommen i Norge.

       Disse medlemmer er kjent med at regjeringa Stoltenberg innførte et system med veiledende sosialhjelpssatser. Etter disse medlemmers oppfatning har ikke dette systemet i særlig grad bidratt til at sosialhjelpssatsene har gitt mottakerne bedre økonomi. Det er derfor, slik disse medlemmer ser det, nødvendig å innføre et system med minstenormer for økonomisk sosialhjelp. Samtidig er behovet til stede for å vurdere nivået på trygdeytelsene sett i relasjon til mottakernes totale levekostnader. Det bør derfor nedsettes et utvalg som skal se på nivået på trygdeytelser og sosialhjelpsytelser med sikte på å heve dette.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa sette ned et utvalg som skal vurdere nivået på trygdeytelser og sosialhjelpsytelser med sikte på å heve dette, og der målet også skal være å innføre bindende minstesatser for økonomisk sosialhjelp. SIFOs levekostnadsberegninger må være med å danne grunnlag for dette arbeidet. Resultatet av arbeidet legges fram for Stortinget på egnet måte og innafor ei tidsramme som gjør at eventuelle endringer kan innarbeides i statsbudsjettet for 2004. »

       Komiteens medlem fra Senterpartiet vil komme nærmere tilbake til en bedre utjevningspolitikk med større rettferdighet og sikkerhet for de som er vanskeligst stilt, i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 6 (2002-2003). Men dette medlem vil også vise til fremleggingen av St.meld. nr. 50, (1999-2000), Utjamningsmeldinga, og behandlingen av denne som ga klare signaler for en bedre utjevningspolitikk, men som ikke i tilstrekkelig grad er fulgt opp til nå.

EU/EØS

       Komiteen mener det er positivt at Norge deltar i ulike forskningsprogrammer, som for eksempel EUs handlingsprogram for å fremme samarbeid mellom medlemsstatene til bekjempelse av sosial utstøting. Komiteen er enig i at norsk deltakelse i programmet vil gi utvidede muligheter til kunnskapsoverføring, for samarbeid om utvikling av felles indikatorer som gir grunnlag for sammenligning av effekter av ulike tiltak, og til utveksling av synspunkter over landegrensene. Komiteen er videre kjent med at Norge deltar i EUs Narkotikaovervåkingssenter (EMCDDA), narkotikaforebyggingsprogrammet innenfor EUs Folkehelseprogram og i Europakommisjonens rådgivende embetsmannsgruppe for spørsmål som gjelder funksjonshemmede.

Post 60 Prøveløslatelse

       Komiteen viser til at staten skal dekke utgifter knyttet til prøveløslatelse fra forvaring, varetektssurrogat og sikring (psykisk utviklingshemmede) i kommunene. Komiteen har merket seg at det i 2001 ble betalt ut tilskudd med i alt 47,9 mill. kroner for 29 psykisk utviklingshemmede, og at antall personer som er aktuelle for tilskudd over denne ordningen, er ventet å øke.

Kap. 621 Tilskudd til kommunale tjenester, organisasjoner mv.

       Kapitlet er nytt og omfatter poster fra tidligere kap. 614, 670, 673, 674, 675 og 676. Det foreslås bevilget 1.720,1 mill. kroner for 2003.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

       Komiteen har merket seg at det i løpet av 2003-2004 vil bli gjennomført et prosjekt som skal foreta systematisk kartlegging av hvilke tiltak som er planlagt og igangsatt med forebyggende hjemmebesøk til eldre i norske kommuner.

       Komiteen slutter seg til at prosjektperioden for Undervisningssykehjemsprosjektet, som ble utformet under Nasjonalt geriatriprogram, forlenges med ett år til ut år 2003.

       Komiteen har videre merket seg at arbeidet med IKT videreføres i tråd med handlingsplan for elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren « Si@ ». Komiteen slutter seg til at prosjekt knyttet til IKT-basert undervisning, veiledning og faglig nettverksbygging videreføres i 2003.

       Komiteen mener det er svært viktig at rekrutteringskampanjen som har til hensikt å rekruttere flere ungdom til helse- og sosialfag i den videregående opplæring, videreføres og støtter Regjeringen i dette.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens arbeid med å videreføre kvalitetsutviklingen. Hensikten med dette arbeidet må være å sette den enkeltes behov og ønsker i sentrum, samt å styrke rettssikkerheten til enkelte grupper, som for eksempel demente og psykisk utviklingshemmede.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil vise til at det over en årrekke funnet sted en utvikling der en rekke nordmenn har valgt å bosette seg i bl.a. Spania av ulike årsaker. Noen har valgt dette av rene helsemessige årsaker, mens andre igjen har valgt det av mer bekvemmelighetsårsaker. Flertallet vil i den forbindelse vise til at det virker som om man i stor grad etablerer seg innenfor noen få begrensede geografiske områder, slik at man har muligheten til å ha en kontakt med andre nordmenn som har valgt å bosette seg i disse områdene over kortere eller lengre tid av året. Mange av de som har valgt denne formen for bosetting, er eldre personer som er ferdig med sin yrkesmessige karriere, men det finnes også en rekke yngre personer som har valgt en slik bosettingsløsning av forskjellige årsaker.

       Flertallet er innforstått med at når vi får den relativt store bosettingen av nordmenn i et annet land, så er det heller ikke til å komme bort fra at det melder seg ulike problemstillinger og behov. Flertallet er kjent med at det blant disse personer som har valgt å flytte, finnes de samme problemene som de ville hatt i Norge. Eksempler på dette er alkoholproblemer, ensomhet, saker som i Norge ville hørt inn under barnevernet, sosial trygghet, hjelp i forbindelse med dødsfall etc. Flertallet er av den formening at det ikke er statens oppgave å løse alle disse problemene for nordmenn all den tid de etter eget ønske har valgt denne formen for bosetting selv, men en kan ikke etter flertallets mening totalt fraskrive seg ethvert ansvar all den tid dette er norske statsborgere innenfor svært begrensede områder langs kysten av Spania.

       Flertallet ønsker at det skal iverksettes en prøveordning med en diakonstilling i for eksempel Costa Blanca området slik at en kan forsøke å få til en ordning der denne personen kan være det bindeleddet og den hjelpen som skal til for å kunne løse en del kinkige situasjoner. Slik flertallet ser det, vil også en slik stilling kunne brukes i forbindelse med for eksempel en persons bortgang eller når noen rett og slett trenger noen å snakke med i en vanskelig livssituasjon. Flertallet viser til at Menighetssøsterhjemmet kan stå for organiseringen av dette tilbudet.

       Flertallet viser til den fremforhandlede avtalen for rammene 15 og 16 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og fremmer forslag om at kap. 621 post 21 økes med 0,5 mill. kroner til en diakonstilling for eldre i Spania og bevilges med 95,1 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at utlendinger som oppholder seg permanent i et land, bør søke å integrere seg i det landet de kommer til, både gjennom å lære seg det språket som snakkes i landet, og gjennom å gjøre seg kjent med lokale kulturer og skikker. Disse medlemmer mener også at de generelle velferdstilbudene som er i et land, må gjøres tilgjengelig for hele befolkningen i landet, uavhengig av hvor lang tid man har bodd i landet, så lenge man er gitt oppholdstillatelse i landet, og man er gitt rett til å bo der. Dersom de generelle velferdstilbudene, levestandarden og sosial- og helsetjenestetilbudet oppfattes av den enkelte som bedre i hjemlandet enn det landet utlendingen har flyttet til, må det etter disse medlemmers syn også være den enkeltes frie rett å dra tilbake til det landet man kom fra, for dermed både å kunne nyttiggjøre seg disse tilbudene, samt gjennom arbeid, skatt og avgifter kunne bidra til at de kan opprettholdes.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialdepartementet har en viktig rolle i utøvelsen av sosialpolitikken. Disse medlemmer vil spesielt peke på den viktige oppgaven som ligger i å bygge opp kompetanse for sjeldne funksjonshemninger og kompetansesenteret for autisme.

       Disse medlemmer ønsker å styrke dette arbeidet og vil derfor foreslå at kap. 621 post 21 økes med 1 mill. kroner og bevilges med 95,6 mill. kroner.

Post 60 Tilskudd til omsorgstjenester

       Komiteen har merket seg at fylkesmennene våren 2002 har kontrollert at hver enkelt kommune har oppnådd den forutsatte personellveksten i perioden 1998-2001, og at kravene for omsorgstjenestetilskudd dermed er oppfylt.

       Komiteen mener at brukerorientering, tjenestekvalitet, bedre rammer for individuell og organisatorisk læring, samt ny teknologi og nye metoder er viktige virkemiddel for endringer i helse- og sosialsektoren. Komiteen mener videre at engasjement fra ledere og ansatte er en forutsetning for å få bedre kvalitet i omsorgen, og har merket seg at Regjeringen vil legge økt vekt på personalpolitikken og på ledelse i offentlig sektor.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens satsing på personalpolitikk, kvalitetsutvikling og ledelse i offentlig virksomhet, og at det tilrettelegges for ytterligere personelløkning i kommunene. Komiteen støtter Regjeringen i at 41,4 mill. kroner videreføres på nytt kap. 621 ny post 60, og at midlene forutsettes brukt til reell styrking av pleie- og omsorgstjenesten, og den nye rekrutteringsplanen 2002-2003.

       Komiteen viser til at utbyggingen av sykehjemsplasser og omsorgsboliger knytta til handlingsplanen for eldreomsorg vil være gjennomført i løpet av 2005. De største utfordringene innafor pleie- og omsorgstjenestene i kommunene i åra framover vil etter komiteens mening ligge i å yte tjenester av god kvalitet og i stort nok omfang i forhold til et økende behov. Komiteen viser i den sammenheng til at Regjeringa har varsla en Stortingsmelding om disse utfordringene i 2003.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at de to største utfordringene for å kunne tilby pleie- og omsorgstjenester i stort nok omfang og av høy kvalitet, dreier seg om å klare å rekruttere et tilstrekkelig antall godt kvalifisert personell og sørge for at norske kommuner er i økonomisk stand til å takle de betydelige utgiftsøkningene dette medfører. Flertallet viser i denne sammenheng til den nye rekrutteringsplanen 2002-2006 fra Regjeringa.

       Flertallet mener at et planmessig arbeid for rekruttering av pleie- og omsorgspersonell og en gjennomføring av en handlingsplan for kvalitet og innhold i eldreomsorgen må inneholde en forpliktende finansieringsplan som synliggjør statens medvirkning i de økonomiske virkemidlene knytta til gjennomføringen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er behov for en styrking av legetjenestene i våre omsorgsinstitusjoner. Disse medlemmer finner det svært lite tilfredsstillende at eldre pleietrengende personer i sykehjem og omsorgsboliger blir henvist til å kontakte sin fastlege ved behov for legehjelp.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil derfor i sitt forslag til alternativt budsjett for 2003 styrke legetjenesten i institusjonene med 300 legeårsverk gjennom en opptrappingsplan over tre år. For 2003 økes med 50 årsverk. Resten fordeles på 2004 og 2005.

       Disse medlemmer viser til at det stadig avdekkes uverdige forhold i våre sykehjem og omsorgsinstitusjoner som kan føres tilbake til for dårlig bemanning. Disse medlemmer vil derfor i sitt forslag til alternativt budsjett for 2003 gjenta tidligere forslag om å øke denne posten tilsvarende 500 omsorgsarbeidere/hjelpepleiere.

       Disse medlemmer viser imidlertid til forhandlingene mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og vil støtte Regjeringens forslag.

       Komiteen vil vise til at eldre er en sårbar og utsatt gruppe når det gjelder vold og overgrep. Komiteen er kjent med at tiltaket « vern for eldre » har gjort et godt arbeid i Oslo, men har samtidig avdekket mangel på fagkunnskap i det sosiale hjelpeapparatet. Kompetansentret for vold gjør et godt arbeid bl.a gjennom sine regionkonferanser.

       Komiteen vil vise til at frivillige hjelpeorganisasjoner som for eksempel Norsk folkehjelp, Røde Kors, Kirkens bymisjon har bidratt til å dra i gang viktige hjelpeprosjekter for å forebygge og hindre vold mot eldre. Komiteen vil blant annet vise til slike prosjekter i Oslo og Drammen og vil understreke behovet for denne type tiltak også i andre byer.

       Komiteen ber derfor om at slike prosjekt kan etableres og videreutvikles innenfor rammen.

       Komiteen er kjent med at om lag 100.000 mennesker her i landet har tungt belasta omsorgsoppgaver, mens bare vel 6.000 av disse mottar omsorgslønn. En undersøkelse av dette viste også store ulikheter mellom kommunene i bruken av omsorgslønn samt store ulikheter i nivået på utbetalinger til den enkelte. Komiteen mener at omsorgslønn er et rettferdighetskrav for alle dem som tar seg av sine omsorgstrengende hjemme.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener at det også sparer samfunnet for store utgifter. Disse medlemmer mener at en statlig medfinansiering av omsorgslønnsordningen vil kunne sette fortgang i dette.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet vil komme tilbake med bevilgningsforslag i senere budsjetter.

       Komiteen vil ellers vise til at det nå er i gang et større forsøk (NOVA) med omsorgslønn til familier med funksjonshemmede barn. Dette vil bli framlagt for Stortinget til våren.

Post 61 Tilskudd til vertskommunene mv.

       Komiteen vil bemerke at gruppen psykisk utviklingshemmede også etter hvert blir eldre brukere av tjenestene. Komiteen viser til at kommuner med mange eldre får kompensasjon for dette.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil framholde at når det gjelder vertskommunene og deres kompensasjon for psykisk utviklingshemmede, har man til nå ikke tatt i betrakting at disse også etter hvert blir eldre og mer omsorgstrengende. Flertallet ber om at dette må tas med i betraktningen når videre kompensasjon skal vurderes.

       Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at vertskommunetilskuddet foreslås lønns- og prisjustert og videreført med 917,1 mill. kroner, og støtter således dette.

       Dette flertallet viser til at tilskuddet vertskommunene får er vesentlig større enn den kompensasjon andre kommuner får for psykisk utviklingshemmede innbyggere, og at psykisk utviklingshemmede som går inn under vertskommuneordningen, også teller med på vanlig måte som eldre etter kriteriene i inntektssystemet for kommunene. Dette flertallet viser til at kommunene også kan søke midler over tilskuddsordningen for ressurskrevende brukere.

Post 63 Tilskudd til rusmiddeltiltak

Tiltak for bostedsløse

       Komiteen ser det som viktig at utviklingsarbeidet for å forebygge og bekjempe bostedsløshet fortsetter. Komiteen ser det som helt nødvendig at det planlegges tiltak overfor ungdom, enslige og for barnefamilier med innvandrerbakgrunn.

       Stramt og dyrt leiemarked tvinger bl.a eneforsørgere til hospitsene. Komiteen mener at det ikke er akseptabelt at barn skal vokse opp under slike forhold.

       Komiteen ser det som positivt at arbeidet med å systematisere erfaringer som gjøres i deltakerkommunene i Prosjekt bostedsløse, fortsetter. Komiteen er enig i at dette danner en viktig del av grunnlaget for utvikling av nasjonal strategi for å forebygge bostedsløshet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen i Tiltaksplan mot fattigdom foreslår å styrke og utvikle oppfølgingstjenester i bolig i storbykommunene med 30 mill. kroner. Flertallet er enig med Regjeringen i at de åpne misbrukermiljøene må løses opp med forsterkede, individuelle bolig- og oppfølgingsopplegg i tråd med prosjekt bostedsløse. Flertallet viser til at Regjeringen har sendt forslag til kvalitetsstandarder for hospitsene på høring, og at det i disse heter at hospits ikke skal benyttes for barn.

       Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til den fremforhandlede avtalen for rammene 15 og 16 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og fremmer forslag om at kap. 621 post 63 økes med 3 mill. kroner til økt oppfølging og rehabilitering av narkomane og bevilges med 171,2 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at hospits fortsatt brukes som botilbud for barn. Disse medlemmer betrakter dette som overgrep mot barn som ikke kan aksepteres - heller ikke som en nødløsning. Det finnes alternativer som for eksempel hotell som må kunne benyttes dersom kommunene ikke har andre alternativer i akutte situasjoner. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at Stortinget ved flere anledninger har sagt at hospits ikke skal brukes som botilbud for barn.

       Disse medlemmer mener derfor at det må innføres et forbud mot at kommuner kan tilby hospits som oppholdssted for bostedsløse med barn.

Kompetansesentre for rusmiddelspørsmål

       Komiteen ser det som svært viktig å styrke fagkunnskapen innenfor hele rusfeltet. Stadig nye rusmidler blir tatt i bruk, og blanding av ulike rusmidler er økende. Dette krever forskning og mer kunnskap. Komiteen ser det derfor som veldig viktig at tilskuddene til drift av de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål og til stimulering av forebyggende tiltak i kommunene fortsetter og videreføres.

       Komiteen mener det er svært viktig at kompetansesentrene i det forebyggende arbeidet særlig skal ha oppmerksomheten rettet mot nye grupper av unge misbrukere, herunder misbrukere av amfetaminlignende stoffer.

       Komiteen er enig i at hovedinnsatsen i det forebyggende arbeidet må rettes inn mot skole, arbeidsliv og fritid. Komiteen mener videre at dette må gjøres i tett samarbeid med familien, lokalpolitiske, tverrfaglige og frivillige krefter. Komiteen mener det er svært viktig å forsterke innsatsen for å hindre nyrekruttering av nye unge rusmiddelmisbrukere.

       Komiteen er enig i at tilskuddene til drift av de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål og til stimulering av forebyggende tiltak i kommunene videreføres. Komiteen mener det er svært viktig å forsterke innsatsen for å hindre nyrekruttering av unge til rusmiddelmisbruk. Komiteen er positiv til at det etableres en landsdekkende « urotelefon » der ungdom, foreldre og andre får lett tilgang til informasjon og veiledning. Komiteen viser i den forbindelse til at Landsforeningen mot Stoffmisbruk (LMS) også har en tilsvarende telefon, men der målgruppen er misbrukernes pårørende. Det er etter komiteens mening viktig at man ser disse to tilbudene i sammenheng og vurderer muligheten for et samarbeid.

       Komiteen viser til at den offentlige innsatsen mot narkotika er tredoblet i løpet av nittitallet uten at nyrekrutteringen er synlig redusert. Komiteen er særlig bekymret over at det rapporteres om mer liberale holdninger til narkotika blant unge der misbruken av ecstasy alt har vist seg å føre til store og langvarige psykiske skader hos mange unge. Komiteen vil trekke fram det sterke behovet for forebyggende arbeid i kommunene, der godt oppvekst- og livsmiljø kombineres med riktig behandling og ettervern.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at kap. 621 post 63 økes med 4 mill. kroner og bevilges med 172,2 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets budsjett der det foreslås at kap. 621 post 63 økes med 38 mill. kroner.

Forsøk med samordning av tjenester i offentlige servicekontorer overfor vanskeligstilte

       Komiteen viser til at den eksisterende forsøksordningen med å etablere felles rådgivnings- og oppfølgingstjeneste overfor vanskeligstilte brukere videreføres. Komiteen ser frem til at det på bakgrunn av stortingsvedtak vil legges frem en utredning om endret organisering av trygdeetat, Aetat og sosialetat i form av en Stortingsmelding i løpet av 2002, slik det varsles i denne proposisjonen.

       Komiteen vil understreke at den varsla Stortingsmeldinga må inneholde en utredning som omhandler sammenslåing av trygdeetaten, Aetat og sosialetaten til én offentlig etat.

Post 66 Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede

       Komiteen har merket seg at det i 2002 var 174 nye brukere av assistenter for funksjonshemmede. Komiteen vil bemerke at dette er positivt.

       Komiteen mener at brukerstyrt personlig assistanse er et meget godt alternativ for hver enkelt bruker til å få en lettere og mer uavhengig hverdag. Komiteen ser det som svært viktig at sterkt funksjonshemmede som har behov for bistand i dagliglivet både i og utenfor hjemmet, får muligheten til å benytte seg av brukerstyrt personlig assistanse.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker at flere funksjonshemmede skal få mulighet til personlig assistanse. Disse medlemmer mener brukerstyrt personlig assistanse er et verdifullt bidrag til å gjøre livssituasjonen til mange funksjonshemmede bedre, og disse medlemmer har derfor i sitt forslag til alternativt budsjett økt kapitlet med 5 mill. kroner. Dette vil gi ca 100 nye assistenter.

       Disse medlemmer viser imidlertid til den inngåtte avtale om budsjettet mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og vil støtte Regjeringens forslag til bevilgning på denne posten.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet vil øke tilskuddet til personlige assistenter for funksjonshemmede. Brukerstyrt personlig assistanse er en alternativ organisering av praktisk og personlig hjelp i dagliglivet i og utenfor hjemmet. Antallet brukere har økt sterkt. Det gjør det viktig å følge opp bevilgningene til dette formålet. Dette medlem viser til Senterpartiets budsjett der det foreslås at kap. 621 post 66 økes med 10 mill. kroner.

Ny post 67 Tilskudd til utskriving av unge funksjonshemmede

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at det fremdeles bor mange unge funksjonshemmede på eldreinstitusjoner. Disse medlemmer er klar over at Regjeringen ved fjorårets budsjettbehandling ble bedt om å utarbeide en handlingsplan for alle unge som ønsket det, ut av eldreinstitusjon innen utgangen av 2005. Disse medlemmer vil følge dette arbeidet nøye framover.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er behov for ytterligere midler til dette formålet for neste år.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser i den forbindelse til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets budsjett der det foreslås at kap. 621 ny post 67 bevilges med 30 mill. kroner.

Post 70 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv.

       Komiteen vil vise til at det ytes tilskudd til mange organisasjoner og private stiftelser som gjør en stor innsats og nedlegger et betydelig arbeid for svakstilte grupper. Komiteen vil peke på at det frivillige arbeidet som gjøres, i hovedsak omfatter institusjonsbehandling og ulike former for individrettet hjelp i nærmiljøene, som bolig og overnattingstilbud, møtesteder og nettverksbygging. Dette gjelder Frelsesarmeen, Stiftelsen Pinsevennens Evangeliesenter, Stiftelsen KRAFT, Stiftelsen Rus-nett, Blå Kors i Norge, Kristenfolkets edruskapsråd, Natthjemmet for prostituerte, Brukerforeningen i Tønsberg og stiftelsen Landsforeningen Rettferd for Taperne. Komiteen viser til at disse gjør en stor innsats for mange av de svakeste i samfunnet, som bostedsløse, tunge rusmiddelmisbrukere og mange med sammensatte, vanskelige og langvarige problemer.

       Komiteen mener også at Velferdsalliansen gjør en innsats for de aller fattigste i samfunnet.

       Komiteen er kjent med at de frivillige organisasjoner og lag allerede gjør en viktig og imponerende innsats for å bekjempe fattigdom og avhjelpe problemene for dem som har liten inntekt å leve av. Organisasjonene er etter komiteens oppfatning viktige både som talerør for de som lever i fattigdom, de er viktige leverandører av tjenester og de utfører viktig likemannsarbeid og selvhjelpsarbeid. Komiteen er positiv til at Regjeringen vil legge til rette for at de skal kunne spille en enda mer sentral rolle på disse områdene.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg således til at Regjeringen som et ledd i tiltaksplan mot fattigdom foreslår å styrke bevilgningen med 2,5 mill. kroner.

       Flertallet viser videre til den fremforhandlede avtalen for rammene 15 og 16 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og fremmer forslag om at kap. 621 post 70 økes ytterligere med 7 mill. kroner til frivillig rusmiddelforebyggende arbeid og bevilges med 113 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår at kap. 621 post 70 økes med 5 mill. kroner og bevilges med 111 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at kap. 621 post 70 økes med 8 mill. kroner og bevilges med 114 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets budsjett der det foreslås at kap. post 70 økes med 2 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til det nødvendige arbeid stiftelsen Landsforeningen Rettferd for Taperne utfører, og forutsetter at organisasjonen i 2003 kan opprettholde sitt aktivitetsnivå innenfor de samme økonomiske rammer som bevilget for 2002.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil vise til Rusfeltets samarbeidsorgans Europa-arbeid. Organisasjonen har eget kontor i Brussel, som er svært viktig i arbeidet med å skaffe til veie informasjon om de prosesser som er i gang i EU-systemet, og for å søke å hevde norske interesser i Europa på dette området. Dette flertallet vil derfor peke på viktigheten av at Brussel-kontoret fortsatt gis økonomisk støtte.

Post 71 Tilskudd til frivillig arbeid

       Komiteen ser på arbeidet til frivillighetssentralene som svært viktig og viser til at sentralene skal fungere som en møteplass og være et viktig bindeledd mellom folk som ønsker å gjøre en frivillig innsats. Lokale frivillige organisasjoner, menigheter og kommuner er viktige for at frivillighetssentralene skal ha et sterk lokalt engasjement og god lokal forankring. Komiteen har merket seg at 246 sentraler nå er i drift.

       Komiteen vil vise til at opprettelse og drift av frivillighetssentralene har vært en suksess siden starten i 1994. Ideen om at stat og kommune skulle gå sammen i en offentlig dugnad sammen med frivillige, har vist seg å være svært vellykket. Komiteen vil peke på at frivillighetsarbeidet har stor betydning, ikke minst for å fremme brukernes interesser og synspunkt. Det er viktig å styrke dette arbeidet samtidig som flere sentraler må kunne opprettes. Komiteen vil dessuten vise til at hver tilsatt i dette arbeidet utløser 2,5 årsverk i tillegg. Dette er frivillige ildsjeler som gjør store og små tjenester for enkeltmennesker og andre hele året uten noen form for godtgjørelse. Komiteen vil fastholde at ikke minst i forhold til forebygging og trivsel er dette arbeidet viktig også samfunnsmessig.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet vil framholde at med økte rammer er det også mulig at antallet sentraler kan økes over hele landet og dessuten gi mulighet for flere sentraler i større byer. Dette medlem viser til Senterpartiets budsjett der det foreslås at kap. 621 post 71 økes med 12 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til døvblinde og døve

       Komiteen er kjent med at det statlige kompetansesystemet for døvblinde består av en Sentral koordinerende instans (SKI), 4 regionale kompetansesentre og 3 sentre med landsdekkende oppgaver. Komiteen viser til at det i 2003 vil bli arbeidet med å videreutvikle kompetanse og koordinering av tjenestetilbudet. Dette er komiteen positiv til. Komiteen er også positiv til at det vektlegges samarbeid med øvrige komptansesentre for sjeldne og lite kjente funksjonshemninger.

Post 74 Tilskudd til pensjonistenes og funksjonshemmedes organisasjoner mv.

       Komiteen viser til at mange organisasjoner har behov for ytterligere bevilgninger, og understreker at det er viktig at det gis rom for noen nye eller noe økt støtte til brukerorganisasjoner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår at kap. 621 post 74 økes med 3 mill. kroner og bevilges med 116,4 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at kap. 621 post 74 økes med 5 mill. kroner og bevilges med 118,4 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets budsjett der det foreslås at kap. 621 post 74 økes med 3 mill. kroner.

       Komiteen viser til at tilskuddet til Foreningen Norges Døvblinde (FNDB) har blitt redusert med ca 25 % i perioden 1995-2002. Komiteen vil understreke at det er viktig at Regjeringen følger opp Stortingets intensjon om at FNDB i motsetning til andre organisasjoner skal være 100 % statsstøttefinansiert.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med at de reduserte bevilgningene gjennom den statlige driftsstøtteordningen allerede har ført til nedskjæring av viktige aktiviteter og service til medlemmene. Flertallet vil understreke at døvblindhet vanskelig kan sammenlignes med noe annen funksjonshemming. Flertallet mener derfor at hjelpe- og tilretteleggingsbehovet er veldig stort, og at det medfører store vanskeligheter og store kostnader å drive rent organisasjonsarbeid i en slik organisasjon.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at bevilgningen til Foreningen Norges Døvblinde blir justert til om lag samme nivå som den var i 1995, og at støtten i 2003 gis et tillegg på 550.000 kroner. »

       Komiteen viser til at 86 organisasjoner mottar likemannsmidler i 2002, og 31 organisasjoner mottar midler til likemannsarbeid i forhold til yrkesrettet attføring og arbeid og andre formål. Komiteen støtter denne prioriteringen.

       Komiteen viser til at formålet til tilskuddsordningen til funksjonshemmedes organisasjoner er å styrke de funksjonshemmedes organisasjoners mulighet til å drive interessepolitisk arbeid samt å gi service til deres medlemmer.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, støtter Regjeringens forslag om å videreføre ordningen på samme nivå og med samme regelverk som i 2002.

       Komiteen viser til at formålet til tilskuddsordningen til pensjonistenes organisasjoner er å styrke pensjonistenes organisasjoners mulighet til å drive interessepolitisk arbeid samt å gi service til deres medlemmer.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til den fremforhandlede avtalen for rammene 15 og 16 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og fremmer forslag om at kap. 621 post 74 økes med 4,5 mill. kroner til pensjonistenes og de funksjonshemmedes organisasjoner og bevilges med 117,9 mill. kroner. Av disse er 0,5 mill. kroner øremerket til styrking av Ryggforeningens arbeid.

Post 76 Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med særskilte behov

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker betydningen av at eldre med særskilte behov gis gode livsvilkår i forbindelse med institusjonsopphold, slik intensjonen med denne bevilgningsposten er. Flertallet viser til at det er også andre grupper enn adventister og jøder som har spesielle behov og som ikke får den pleie og omsorg de burde ha krav på fordi kommunen velger å ikke kjøpe plasser ved spesialinstitusjoner.

       Flertallet viser til at mange eldre døve ikke får et godt tilbud og lever i ensomhet på institusjoner fordi få eller ingen beboere eller ansatte behersker deres språk. Flertallet er blitt gjort kjent med at institusjoner for eldre døve vanskelig kan opprettholde sine tilbud, og at eldre døve som ønsker plass på slike spesialinstitusjoner, ikke får det fordi deres kommunen mener slike plasser blir for dyre. Flertallet ber derfor Regjeringen utrede og innlemme institusjonsopphold for eldre døve i tilskuddsordningen i Revidert nasjonalbudsjett for 2003.

       Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det i dag ikke er egne institusjoner for eldre døve som er avhengige av å kommunisere ved hjelp av tegnspråk, men enkelte institusjoner for døve gir også et tilbud til eldre døve, som Conrad Svendsen Senter i Oslo og Nøkkelbo i Andebu. Dette flertallet er kjent med at enkelte kommuner også har tilrettelagte plasser og enheter for å kunne dekke denne gruppens behov. Dette flertallet mener at tilskuddsordningene til kommunene må legge til rette for at kommunene kan ta sitt ansvar for denne brukergruppen. Dette flertallet viser til at man i dag har en spesiell tilskuddsordning for kostnadskrevende brukere over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett som er innrettet på å dekke utgifter til enkeltpersoner, og at det for tiden pågår et arbeid med å endre og forbedre tilskuddsordningen. Det vises til at Regjeringen tar sikte på å fremme forslag til endringer i ordningen våren 2003 i kommuneøkonomiproposisjonen for 2004. Dette flertallet mener spørsmål knyttet til endringer i finansieringen av tilbud i kommunene for denne gruppen må vurderes i forbindelse med dette forslaget når det foreligger.

Kap. 622 Statens institutt for rusmiddelforskning

       Bevilgningen har tidligere vært oppført under kap. 612. Det foreslås bevilget 27,4 mill. kroner for 2003 mot 23,1 mill. kroner på kap. 612 i saldert budsjett for 2002. For 2003 foreslås det omdisponert midler fra kap. 707.

       Komiteen vil understreke at forskningsarbeidet som Statens institutt for rusmiddelforskning utfører, er svært viktig. Komiteen er enig i at forskningsresultater, statistikk og fagmateriale fra forskningen er av stor betydning for viktige målgrupper som bl.a de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål, kommunene og skolehelsetjenesten.

       Komiteen er enig i at økt kompetanse og kunnskap rundt rusmiddelmarkedet er svært viktig, og vil understreke at det forebyggende arbeidet må baseres på at en i fremtiden raskere enn i dag fanger opp barn og unge som er i faresonen. Det er viktig å komme tidligere på banen med både forebygging, behandling og omsorg. Komiteen er derfor fornøyd med at SIRUS spesielt skal styrke sitt arbeid med sikte på å kunne vurdere effekten av ulike forebyggende tiltak. Komiteen støtter også Regjeringen i at det er særlig påkrevet å belyse faktorer som bidrar til overdoser av narkotika.

       Komiteen viser til at et flertall i Stortinget har vedtatt at det skal åpnes for forsøk med sprøyterom, og er kjent med at SIRUS i 2003 skal foreta en evaluering av forsøket samtidig med at effekten av de forebyggende tiltak som inngår i Handlingsplan mot rumiddelproblemer, også evalueres.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at aktiviteten med sprøyterom ikke er kommet i gang enda, og antar derfor at det ikke vil påløpe så høye utgifter til evaluering i 2003. Disse medlemmer fremmer forslag om at kap. 622 post 01 reduseres med 1 mill. kroner og bevilges med 26,4 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil understreke at den reduserte bevilgningen ikke skal føre til at forsøkene med sprøyterom blir utsatt.

Kap. 2600 Trygdeetaten

       Det foreslås bevilget 4.872,8 mill. kroner for 2003 mot 4.531,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2002. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2002 4.519,4 mill. kroner. Det er overført 155,3 mill. kroner fra 2001 til 2002. For 2003 foreslås det omdisponert midler til kap. 620.

       Komiteen viser til at en av trygdeetatens viktige oppgaver er å bidra til å hindre utstøting fra arbeidslivet og sikre enkeltmenneskers rettigheter gjennom forvaltning av trygdelovgivningen. Komiteen har merket seg at denne målsettingen er fulgt opp gjennom utvikling av forenklinger og kvalitetforbedringsprogrammer knyttet til IT, til ulike administrative rutiner og til samarbeid med andre offentlige kontorer.

       Komiteen har videre merket seg arbeidet som er blitt gjort med hensyn til å følge opp intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv og arbeidet med å forbedre kvaliteten i oppfølgingen av sykmeldte.

       Komiteen konstaterer at ordningen med kjøp av helsetjenester synes å virke etter intensjonen om å redusere ventetiden på behandling, bidra til økt friskmeldingsgrad, raskere retur til arbeidet og reduksjon i sykepengeutbetalingen.

       Komiteen konstaterer at antall mottakere av overgangsstønad ble redusert med 14.299 blant annet på bakgrunn av opphør av overgangsordningen etter lovendringen 1. januar 1998. Komiteen vil imidlertid understreke behovet for å følge med i utviklingen av levekårene til enslige forsørgere og for at tiltakene overfor denne gruppen fortsatt evalueres.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg at fastlegeordningen synes å fungere tilfredsstillende ved at 78 % av innbyggerne meldte ønske om fastlege, og at ni av ti fikk den fastlegen de ønsket, og at bare 0,5 % valgte å stå utenfor ordningen.

       Komiteen ser positivt på etatens arbeid med kompetanseutvikling og dens samarbeid med høyskolesystemet med tanke på å utvikle et velferdsfag basert på høyskolemoduler som kan inngå i en gradstruktur ved høyskolene.

       Komiteen deler Regjeringens syn på at det er en høyt prioritert oppgave å få bukt med det økende sykefraværet og det økende antall uføretrygdede. Komiteen stiller således store forhåpninger til realisering av intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv og til oppfølging av de virkemidler som er beskrevet i avtalen. Komiteen er innforstått med at avtalen forutsetter endrede organisasjonsrammer og endrede og til dels mer krevende arbeidsmetoder for trygdeetaten. Komiteen har tro på arbeidslivssentrene som en nøkkelvirksomhet for den praktiske gjennomføring av intensjonsavtalen. Komiteen har registrert at per 5. september 2002 hadde 935 bedrifter inngått avtale om å være IA-virksomheter, og at dette omfatter ca 277.000 arbeidsplasser. Komiteen vil understreke at offentlige virksomheter, statlige såvel som kommunale, har et spesielt ansvar for å følge opp intensjonsavtalen og i den sammenheng inngå avtaler som IA-virksomheter.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er imidlertid bekymret over manglende progresjon i gjennomføringen av intensjonsavtalen og viser til at fylkeskontorene i oktober (jf spørretimen 23. oktober 2002) meldte at 95 % av tilretteleggingstilskuddet til bedrifter for å tilbakeføre sykemeldte og funksjonshemmede til arbeidslivet sto ubrukt.

       Disse medlemmer har også merket seg at forutsetningene i statsbudsjettet for 2002 om opprettelse av 600 nye stillinger i A-etaten heller ikke er fulgt opp. Per i dag er det opprettet 315 stillinger i arbeidslivssentrene hvorav 86 er overført fra A-etat.

       Disse medlemmer tar til orientering sosialministerens svar på spørsmål vedrørende opptrappingsplanen (brev av 5. november 2002 til Arbeiderpartiets gruppe):

       Komiteen legger til grunn sosialministerens vurdering om at trygdeetatens budsjettrammer vil være tilstrekkelig for nødvendig opptrapping og fremdrift i gjennomføring av intensjonsavtalen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at staten følger opp sine forpliktelser knyttet til intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Trygdeetaten har etablert arbeidslivssentre i alle fylker, og disse har en bemanning som er tilstrekkelig til å yte god service til virksomhetene som har inngått avtale.

       Flertallet viser til at det 1. april 2002 ble innført en ordning med tilretteleggingstilskudd som skal kompensere for virksomhetenes merutgifter knyttet til konkrete tilretteleggingstiltak internt i bedriften. Flertallet viser til at bruken av den nye ordningen er økende. Utbetalinger etter ordningen skjer etterskuddsvis slik at det vil ta noe tid fra tiltak settes i verk til utbetaling finner sted. Flertallet vil også peke på at Rikstrygdeverket har lagt opp til en liberal praksis for bruk av tilretteleggingstilskuddet innenfor de rammer som er gitt, og at det arbeides aktivt for å gjøre ordningen bedre kjent.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at det har tatt lang tid å komme i gang med de konkrete tiltakene, og at avtalen til nå ikke har hatt de rammevilkårene som var forutsatt, og vil understreke Regjeringens ansvar for å sikre at staten etterlever sin del av intensjonsavtalens forpliktelser.

       Disse medlemmer viser til at avtalen skal evalueres etter ett år. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at konsekvenser eller resultatene av intensjonsavtalen først kan måles realistisk etter at intensjonsavtalens rammer og virkemidler har hatt en reell sjanse til å bli prøvd ut.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser at tiltakene knyttet til intensjonsavtalen er satt i verk og gjort tilgjengelige for virksomhetene i tråd med den tidsplan Stortinget sluttet seg til gjennom behandlingen av Ot.prp.nr.29 (2001-2002), som Regjeringen la frem 14. desember 2001.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet registrerer en relativt sterk økning i trygdeetatens driftskostnader i forslaget til statsbudsjett. Disse medlemmer er oppmerksomme på trygdeetatens viktige rolle i arbeidet med et mer inkluderende arbeidsliv, men vil også understreke at den aller viktigste innsatsen knytta til IA-avtalen skal foregå i den enkelte bedrift av partene i arbeidslivet.

       Disse medlemmer registrerer samtidig en betydelig kostnadsvekst knytta til andre oppgaver i trygdeetaten. Disse medlemmer forutsetter at det også i det statlige byråkratiet er et potensiale for effektivisering, og viser i denne sammenheng til det betydelige effektiviseringsarbeidet som har pågått i kommunal sektor de seinere åra.

       Disse medlemmer forutsetter at en effektivisering i trygdeetaten vil frigjøre midler til en utvidelse av ordningen med kjøp av helsetjenester for personer i helsekø. Disse medlemmer ønsker at denne ordningen skal gjelde alle - ikke bare for personer med tilknytning til arbeidslivet. Den betydelige ressursøkningen disse medlemmer foreslår til dette tiltaket vil likevel, sammen med effekten av IA-avtalen, gi grunnlag for å beregne en noe lavere vekst i utbetalingene til sykepenger enn det Regjeringa anslår i sitt budsjettforslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er et effektiviseringspotensiale tilsvarende 150 mill. kroner på kap. 2600 post 01 og ønsker at 250 mill. kroner på samme post skal brukes i en ordning med kjøp av helsetjenester der alle pasienter skal inngå, ikke bare personer med tilknytning til arbeidslivet.

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer forslag om at kap. 2600 post 01 økes med 100 mill. kroner og bevilges med 4.817,7 mill. kroner.

       Disse medlemmer ønsker i tillegg å bruke 50 mill. kroner til oppfølging av sykemeldte direkte inn mot den enkelte arbeidsplass ved at trygdemidler stilles til rådighet for bedriftsinterne omstillingstiltak som muliggjør at den enkelte arbeidstaker raskere kan vende tilbake til arbeidet i en arbeidssituasjon som er tilpasset arbeidstakerens helsemessige begrensninger.

       Komiteen har merket seg at til tross for økte utgifter og Europas beste legedekning er det 260.000 i helsekøer. Hver nordmann er borte fra jobb i gjennomsnitt en måned i året på grunn av sykdom. Dette igjen utgjør 220.000 årsverk. Komiteen har også registrert at hver tiende nordmann er uføretrygdet, og at det blant unge under 35 år er en tredobling av uførepensjoner bare fra 1992.

       Komiteen er opptatt av de lange køene som venter på operasjon eller annen behandling. Over 7.000 årsverk går tapt årlig ved slik venting. Sykepengene til disse er på nær 2 mrd. kroner og produksjonstapet tett oppunder samme beløp.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet vil derfor øke bevilgningene til trygdekontorene for at de skal kunne kjøpe operasjoner, annen behandling og opptrening hos private, i det offentlige eller i utlandet.

       Dette medlem viser til Senterpartiets budsjett der det foreslås at kap. 2600 post 01 økes med 102 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at forsøksordningen med arbeids- og utdanningsreiser til funksjonshemmede bare har fått virke i kort tid. Flertallet vil vise til intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv og betydningen av å tilrettelegge for funksjonshemmede. Flertallet ser transporttilbud til funksjonshemmede som viktige virkemidler i den sammenheng.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er uenig i Regjeringens forslag om å redusere ordningen og viser til B.innst.S.nr.I (2002-2003) med forslag om økning på 2 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at reduksjonen i bevilgningen skyldes justert prognose for bruken av ordningen, og at dette ikke vil føre til en reduksjon i ordningen.

       Komiteen viser til at i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002 ble taket på antall tolketimer til dagliglivets gjøremål for hørselshemmede opphevd. Komiteen viser til at ordningen ikke nå omfatter tolking i arbeidslivet, og at det dermed fortsatt er en takbegrensing. Komiteen ber Regjeringen vurdere også å oppheve taket i forbindelse med tolking i arbeidslivet og ber om at en kommer tilbake til dette i Revidert nasjonalbudsjett for 2003.

       Komiteen understreker betydningen av langsiktig oppbygging av kompetanse og miljøer som kan bidra med forskningsbasert kunnskap til sektoren, og tar til etterretning av Sosialdepartementet vil videreføre finansieringen av trygdeforskerstillinger ved universitet og høyskoler.

       Komiteen har merket seg at departementet vil sette i gang prosjekter knyttet til organisering og forvaltning av velferdssektoren, blant annet som et ledd i oppfølgingen av Stortingsmeldingen om samordning av trygdeetat, sosialetat og arbeidsmarkedsetat. Komiteen vil i den forbindelse peke på betydningen av samarbeidet trygdeetaten har med høyskolene om utvikling av et modulbasert velferdstudium. Komiteen vil anta at det ut fra et samordningsperspektiv ville være nyttig at også sosialetaten og arbeidsmarkedsetaten blir involvert i et slikt samarbeid, og ber om at dette blir vurdert.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at trygghetsalarmer er et viktig hjelpemiddel som gir trygghet for den enkelte bruker og utsetter tidspunktet for innleggelse i pleie- og omsorgsinstitusjon, noe som igjen sparer samfunnet for betydelige beløp til pleie og omsorg. Disse medlemmer finner det urimelig at trygghetsalarmene stort sett må bekostes av den enkelte bruker. For mange brukere med lav inntekt, eksempelvis minstepensjonister og eldre uføre, føles utgiftene til trygghetsalarm svært belastende, og disse medlemmer mener derfor at staten ved Rikstrygdeverket må ta kostnadene ved både anskaffelse og drift av trygghetsalarmer.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ber om at det blir sørget for at utgiftene til trygghetsalarmer i sin helhet bekostes av Rikstrygdeverket.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at utgifter til anskaffelse og drift av trygghetsalarmer dekkes av Rikstrygdeverket fra og med 2004. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil vise til at kommunene har valgt ulike løsninger når det gjelder organisering av trygghetsalarmtjenesten, tildeling av alarmer og egenbetaling. I noen kommuner er alarmene og tjenestene gratis, mens andre kommuner har ordninger med egenbetaling. Flertallet mener at forskjellen mellom kommunene når det gjelder egenandeler, gjør at det er grunn til å se nærmere på praktiseringen av dagens ordning med trygghetsalarmer. Flertallet vil vise til at departementet i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund vurderer f.eks. innkjøpsrutiner og også muligheten for å samordne innkjøpene for å redusere kommunenes kostnader knyttet til innkjøp av alarmer.

       Flertallet vil videre vise til at departementet er i gang med å utarbeide en veileder til kommunene som omhandler trygghetsalarmer i pleie- og omsorgstjenesten.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at i denne vil en også se på praktiseringen av egenbetalinger i kommunene. Denne veilederen vil være klar neste år.

       Disse medlemmer viser for øvrig til at det under behandlingen av budsjettet i 1999 ble slått fast at trygghetsalarmer skulle være en kommunalt ansvar. Det alternativet som ble vurdert, var å overføre ansvaret til folketrygden og hjelpemiddelsentralene.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at trygghetsalarmer har stor betydning for den enkeltes velferd og opplevelse av trygghet. Disse medlemmer mener at separate egenandeler på trygghetsalarmer er urimelig når dette inngår som en del av den kommunale omsorgstjenesten. Dersom kommuner likevel tar egenandel vil disse medlemmer i forbindelse med behandling av Ot.prp.nr.4 (2002-2003) foreslå at Regjeringen senest i forbindelse med budsjettet for 2004 legger fram en sak om hvilke kommunale tjenester som kan innlemmes i egenandels tak 2. Disse medlemmer finner det da rimelig at trygghetsalarmer er med i en slik ordning.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til behovet for en kontinuerlig kritisk debatt av vårt velferdssamfunn. Spesielt er dette viktig i en tid der en står overfor store strukturelle endringer både når det gjelder organisasjon og tjenesteutforming. Flertallet har fulgt de faglige diskusjonene i bladet Velferd med interesse og mener det fyller en viktig rolle i velferdsdebatten. Flertallet ser derfor med bekymring på at Rikstrygdeverket har sagt opp sitt kollektive abonnement, noe som har ført til økonomisk usikkerhet omkring bladets fortsatte eksistens. Flertallet vil understreke betydningen bladet har for at det føres en kritisk velferdsdebatt i Norge, og at det derfor bør sikres tilstrekkelig økonomiske rammevilkår.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan en kan sikre det økonomiske grunnlaget for bladet Velferd. »

       Flertallet er redd for at mange ikke får den hjelp, den informasjon og de opplysninger de har krav på ved sitt trygdekontor. Særlig har flertallet mottatt mange henvendelser fra foreldre med syke barn som har krav på trygdeytelser, men som ikke får informasjon om sine rettigheter eller bare får mangelfull informasjon. Dette gjelder slik flertallet ser det, også enkelte andre grupper av befolkningen med rett til trygdeytelser. Flertallet er oppmerksomme på at lov om folketrygd med retningslinjer og forskrifter er komplisert og vanskelig å ha oversikt over. Nettopp dette gjør at det er viktig at brukerne får all den informasjon de trenger i forhold til rettigheter til trygdeytelser og muligheter som ordninger med trygd og attføring innebærer. Flertallet vil understreke trygdevesenets ansvar når det gjelder saklig informasjon om rettigheter og muligheter, og ber om at det blir lagt vekt på tiltak som kan bedre informasjonen til de grupper som har krav på dette fra trygdevesenets side.

Kap. 2603 Trygderetten

       Det foreslås bevilget 45,3 mill. kroner for 2003 mot 42,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2002. Det er overført 0,8 mill. kroner fra 2001 til 2002.

       Komiteen viser til at sakstilgangen til Trygderetten har vist en sterkt stigende tendens de siste årene. Antall saker er nesten fordoblet i løpet av fem år samtidig som Trygderetten har hatt tilnærmet uendret bemanning. Komiteen er tilfreds med at det i så måte synes å ha skjedd en vesentlig produktivitetsøkning de siste tre år, og at Trygderetten er godt innenfor de målene som er satt. Komiteen har merket seg at Trygderetten vil prioritere tiltak som kan effektivisere driften og saksbehandlingen, og kvalitetstiltak som praksiskoordinering og utarbeidelse av retningsgivende kjennelser.

       Komiteen er enig med Regjeringen i at hovedprioriteringen i 2003 er å holde saksbehandlingstiden på dagens nivå og å øke andelen kjennelser hvor det blir gitt nærmere begrunnelser.

       Komiteen har merket seg at det er noe usikkerhet knyttet til hvilke konsekvenser en eventuell innføring av tidsbegrenset uførestønad vil få for ankehyppigheten til Trygderetten. Komiteen er i den forbindelse tilfreds med at dette vil bli nøye fulgt opp.

       Komiteen er enig i at et faglig kompetent og motivert personale er viktig, og mener det er riktig at det satses på utvikling og oppbygging av personalets kompetanse.

       Komiteen viser til arbeidet med å samordne eventuelt sammenslå trygde-, arbeidsmarkeds- og sosialetaten (SATS) også kan få betydning for trygderettens arbeid. Komiteen kan se konturene av et bredere ansvarsområde for dagens trygderett Komiteen mener derfor at parallelt med SATS-utredningen vil det være behov for å utrede trygderettens funksjon i en slik større velferdspolitisk sammenheng.

Kap. 2650 Sykepenger

       Det foreslås bevilget 29.305,0 mill. kroner for 2003 mot 25.114,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2002. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2002 26.214,5 mill. kroner. For 2003 foreslås det omdisponert midler fra kap. 2790.

       Komiteen ser med bekymring på det økte sykefraværet. Komiteen mener at å redusere sykefraværet er viktig både for den enkelte, for samfunnet og for å frigjøre midler til andre velferdsgoder.

       For å redusere sykefraværet viser komiteen til intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Regjeringen har fulgt opp forpliktelsene som ligger i avtalen, ved å ha opprettet arbeidslivssenter og kontaktpersonordning for IA-virksomheter i alle fylker, innført en ordning med tilretteleggingstilskudd, økt bevilgningene til kjøp av helsetjenester, la folketrygden dekker utgifter til sykepenger i arbeidsgiverperioden ved svangerskapsrelatert fravær, endret folketrygdloven med hensyn til større vekt på funksjonsevne, innført honorar til bedriftshelsetjenesten for arbeid med oppfølging og tilrettelegging, og satt ned arbeidsgiveravgiften for arbeidstakere over 62 år. 400.000 arbeidstagere, dvs. 20 % av arbeidsstyrken, og 1.446 bedrifter er omfattet av avtalen per 1. november 2002. Avtalen om et inkluderende arbeidsliv skal evalueres etter annet kvartal 2003.

       Flertallet er enig med Regjeringen i at dersom målene for redusert sykefravær ikke nås, må innstramminger i regelverket vurderes.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til intensjonsavtalen som er inngått mellom partene i arbeidslivet for å få ned sykefraværet. Disse medlemmer vil her peke på nødvendigheten av at partene bidrar aktivt til positive resultater i form av redusert sykefravær.

       Disse medlemmer vil understreke at det er mange signaler i samfunnet som peker mot et arbeidsliv med stadig økende krav om effektivisering, økt arbeidsinnsats, økende arbeidstid og krav om kreativitet og omstilling. I noen grad vil krav om arbeidsinnsats som blir møtt med ansvar og gode lønns- og arbeidsbetingelser, lenge kunne tilfredsstille den enkelte arbeidstaker. Disse medlemmer er likevel klar over at det er mange eksempler på at selv unge mennesker faller ut av arbeidslivet fordi kravene til prestasjon blir for store og arbeidstiden for lang og krevende. Mange føler også i disse tider med store omstillinger, trusler om flytting og nedleggelser av arbeidsplasser usikkerhet i jobben og for framtiden. Disse medlemmer vil peke på at dette er faktorer som utløser sykefravær og dermed bidrar til høye fraværstall. Disse medlemmer vil derfor advare mot å tolke eventuell manglende reduksjon av sykefravær entydig i retning av at målene i intensjonsavtalen ikke nås.

       Disse medlemmer viser til at intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv inneholder tre sidestilte målsettinger:

       Disse medlemmer understreker betydningen av intensjonsavtalen om å redusere sykefraværet, men vil samtidig peke på at det er ett av tre viktige mål i intensjonsavtalen, og at alle målsettingene må vurderes når resultatene av intensjonsavtalens virkemidler skal evalueres.

       Disse medlemmer legger vekt på arbeidet med å få ned sykefraværet, men vil samtidig peke på at målet om et inkluderende arbeidsliv også er et mål om å gi plass til arbeidstakere som under andre omstendigheter ville vært utestengt fra arbeidslivet.

       Disse medlemmer tar til etterretning at intensjonsavtalen har en forutsetning om at den skal evalueres etter ett år. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at resultatet av avtalen ikke kan få en reell evaluering før avtalens forutsetninger og virkemidler er på plass og har fått rimelig tid til å virke.

       Disse medlemmer vil i den forbindelse peke på at bare ca halvparten av de planlagte stillingene i trygdeetaten er besatt, og at ifølge fylkeskontorenes rapporteringer står 95 % av tilretteleggingstilskuddet fortsatt urørt etter 9 måneder. Ut fra slike forutsetninger mener disse medlemmer at en evaluering på slike premisser vil gi et feilaktig bildet av de potensielle muligheter intensjonsavtalens virkemidler har. Disse medlemmer mener derfor at en ikke bør forhaste seg med å trekke konklusjoner med hensyn til resultatoppnåelse.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen varsler at den vurderer innstramminger i sykelønnsordningen dersom målet om redusert sykefravær ikke nås. Disse medlemmer vil peke på den usikkerhet Regjeringen skaper blant arbeidstakere når den på denne måten truer med reduksjon i sykelønnsordningen. Disse medlemmer viser til at usikkerheten om Regjeringens motivasjon for intensjonsavtalen blir forsterket ved at Regjeringen ennå ikke har greidd å følge opp det offentlige ansvaret for tilrettelegging for avtalen.

       Disse medlemmer viser til intensjonsavtalens samlede målsettinger og er ikke enig i Regjeringens vurdering om at det bør foretas innstramminger i sykelønnsordningen dersom målene for sykefravær ikke nås. Disse medlemmer har ingen tro på at økonomiske sanksjoner løser problemet med økt sykefravær. Disse medlemmer vil tvert i mot verne om vår sykelønnsordning, idet disse medlemmer anser vår sykelønnsordning som en vesentlig kvalitet ved vårt velferdssamfunn.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i B.innst.S.nr.11 (2001-2002) når det gjelder avtale med LO/NHO om redusert sykefravær. Disse medlemmer viste til at dersom avtalen skulle være realistisk måtte man kunne forvente en virkning allerede i 2002. Disse medlemmer har merket seg at utviklingen har vært den motsatte, og at sykefraværet fortsatt øker.

       Disse medlemmer vil også peke på den skepsis disse medlemmer hadde ved inngåelsen av avtalen.

       Ifølge St.prp. nr. 1 (2002-2003) forventes at intensjonsavtalen begynner å virke i 2003. Disse medlemmer er av den oppfatning at dersom dette heller ikke i 2003 gir resultater, må det tas i bruk andre virkemidler for å oppnå en nedgang i sykefraværet.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under kap. 2600 Trygdeetaten hvor disse medlemmer legger opp til å utvide ordningen med kjøp av helsetjenester til personer i helsekø. Disse medlemmer vil bruke 200 mill. kroner ekstra til oppfølging av pasienter som venter på medisinsk behandling, men der midlene sikrer raskere behandling av alle som venter, også de som ikke er i et arbeidsforhold. I tillegg vil disse medlemmer bruke 50 mill. kroner til bedriftsinterne attføringstiltak av sykemeldte arbeidstakere på arbeidsstedet, slik at sykemeldte arbeidstakere lettere vil kunne ventes å vende tilbake i arbeid i en arbeidssituasjon som er tilpasset deres helseplager. Beskrevne tiltak ventes å gi en mindre vekst i sykefraværet og dermed reduserte utbetalinger sammenlignet med Regjeringens overslag for 2003 (svarende til en reduksjon i utbetalingene på 1,65 %).

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer forslag om at kap. 2650 post 70 reduseres med 419 mill. kroner og bevilges med 25.361 mill. kroner.

Kap. 2652 Medisinsk rehabilitering mv.

       Det foreslås bevilget 7.560,0 mill. kroner for 2003 mot 6.248,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2002 på kap. 2663 postene 70 og 71 som dekket tilsvarende bevilgning det året. Etter behandling av St.prp. nr. 72 (2001-2002) er bevilgningen for 2002 på kap. 2663 postene 70 og 71 6.476,1 mill. kroner.

       Komiteen er bekymret over økningen i sykefraværet og ser det som en stor utfordring å få flest mulig tilbake i arbeid. I den sammenheng er komiteen enig i at intensjonsavtalen for et inkluderende arbeidsliv kan være av stor betydning.

       Komiteen er også enig i at fokus på rehabilitering vil være en viktig del av et inkluderende arbeidsliv, og at redusert sykefravær på sikt vil kunne gi færre mottakere av rehabiliteringspenger. Komiteen støtter derfor Regjeringens konklusjon om at intensjonsavtalen og økt fokus på rehabilitering vil kunne bidra til at færre støtes ut av arbeidsmarkedet.

       Komiteen er positiv til utvidelsen av unntaksreglene for å kunne motta ytelsen utover 52 uker. Endringen gir mulighet for vedlikeholdsbehandling, egentrening og mestringstiltak og anses som aktiv behandling i forhold til lovens krav når det gjelder utsikt til bedring på noe lengre sikt. Komiteen er enig i at endringene bidrar til å hindre at personer blir vurdert som varig uføre for tidlig. Komiteen støtter Regjeringen i at det er viktig at det skjer en tett oppfølging av stønadsmottakerne.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens arbeid med å få til en helhetlig rehabilitering der flere etater og instanser samarbeider og bidrar med sine virkemidler, for å få flere tilbake i arbeid.

       Komiteen viser til at det fra 1. januar 2002 er innført ny stønadsrett for studenter som blir alvorlig syke, ved at de kan få rehabiliteringspenger etter å ha vært sammenhengende arbeidsufør i minst 20 uker på grunn av alvorlig sykdom. Komiteen har merket seg at denne retten er begrenset til studenter som er under 26 år.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at økonomiske problemer i forbindelse med alvorlig sykdom ikke bare rammer unge studenter og studenter under 26 år. Disse medlemmer mener derfor det er grunn til å vurdere om denne aldersgrensen bør endres eller eventuelt oppheves.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere om aldersgrensen for studenters rett til rehabiliteringspenger etter sykdom skal endres eller oppheves, og fremme forslag om dette overfor Stortinget. »

Kap. 2655 Uførhet

       Det foreslås bevilget 37.460,0 mill. kroner for 2003 mot 34.425,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2002 på diverse poster på kap. 2660, 2662 og 2663 som dekket tilsvarende bevilgning det året. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett og St.prp. nr. 72 (2001-2002) er bevilgningen for 2002 35.701,5 mill. kroner på de relevante postene.

       Stigningen i så vel antall sykemeldte som i antall uføretrygdede er blitt fulgt med bekymring, og komiteen viser til at dette var noe av bakgrunnen for Sandman-utvalgets arbeid og for intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen kommer med en rekke forslag til endringer og innstramminger av reglene vedrørende uførestønaden, men at de ikke antas å ha noen budsjettvirkninger for kommende år.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er imidlertid betenkt på en rekke av de foreslåtte endringene og vil allerede avvise flere av de varslede endringene.

       Komiteen viser til at prinsippet om å innføre en tidsbegrenset uførestønad er en oppfølging av arbeidet om et inkluderende arbeidsliv. Komiteen understreker i den forbindelse den sosiale og økonomiske betydningen av å ha et arbeid og mener det vil være positivt å få mulighet til å vende tilbake til et arbeid også etter en tid der en har vært uføretrygdet. Komiteen viser imidlertid til at problemet knyttet til sysselsetting av funksjonshemmede er sammensatt, og at det ikke lar seg løse gjennom enkle grep.

       Komiteen ser positivt på trydeetatens og Aetats arbeid med å få flere uførepensjonister tilbake i arbeid, og har merket seg at så langt er 10.000 uførepensjonister under 50 år blitt innkalt til samtale for å drøfte muligheten for å komme tilbake til arbeid, eventuelt å øke sin arbeidsinnsats. Komiteen har også merket seg at dette har gitt resultater, at 3.200 uførepensjonister har sagt at de vil forsøke å komme tilbake i arbeid helt eller delvis, og at 750 er kommet i arbeid eller har trappet opp sin arbeidsinnsats.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har ingen tro på at økonomiske sanksjoner overfor den enkelte er det som vil føre til at flere funksjonshemmede kommer i arbeid.

       I Sandman-utvalgets innstilling understrekes det at en tidsbegrenset uførestønad må « beregnes på samme måte som uførepensjon ». Men i forslaget fra Regjeringen er det foreslått å gjøre den tidsbegrensede uførestønaden betydelig lavere enn en uførepensjon. Disse medlemmer kan ikke støtte dette.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen fremmer forslag om å innskrenke uførepensjonistenes mulighet til friinntekt og reduserer den fra 1 G til 0,1 G. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringens argumentasjon for dette forslaget er at personer som kan yte arbeidsinnsats, ikke skal uføretrygdes på varig grunnlag, men bli mottakere av tidsbegrenset uførestønad. Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringen vil unnta uførepensjonister med politiske verv eller andre tillitsverv i frivillige organisasjoner fra forslaget om bortfall av muligheten til å tjene 1 G. Disse medlemmer betrakter dette som en erkjennelse av at mennesker som er 100 % uføre, faktisk kan yte en arbeidsinnsats.

       Disse medlemmer har ingen tro på at en slik økonomisk sanksjon vil føre til at flere uførepensjonister kommer i arbeid. Disse medlemmer er heller av den oppfatning at muligheten til å kunne tjene 1 G er mer i tråd med intensjonsavtalen og vil virke mer fleksibelt og kunne bidra til en viss kontakt med arbeidslivet.

       Disse medlemmer vil avvise Regjeringens forslag om å fjerne uføre pensjonistenes friinntekt.

       Disse medlemmer vil peke på de økte forskjeller i landet vårt. Disse medlemmer har i den sammenheng merket seg at Regjeringen har lagt fram en tiltaksplan mot fattigdom. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at dette kan virke som et paradoks når den samme regjering samtidig øker de fleste egenandelene for syke og uføre, noe som nettopp vil ramme gruppen med de vanskeligst stilte.

       Disse medlemmer mener at det er svært positivt for de fleste uføretrygdede å ha mulighet til å tjene noen kroner ekstra uten å få trekk i trygdeytelsene. Anledningen dette gir til både sosial kontakt og kontakt med arbeidslivet, vil lette tilværelsen for mange uføre. I tillegg gir det en egenrealisering som kan gjøre livet lettere på mange plan.

       Disse medlemmer vil ta avstand fra de innstramminger for uføretrygdede som foreslås fra Regjeringa. Dette gjelder både fjerningen av adgangen for uføretrygdede til å tjene 1 G uten avkorting i trygden og de lave ytelsene knytta til midlertidig uførestønad.

       Slik disse medlemmer ser det, er det stikk i strid med bl.a intensjonene i avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv og en generell politisk målsetting om å få flere mennesker tilbake til yrkeslivet å fjerne den motivasjon og mulighet til å prøve seg i arbeidslivet som muligheten til å tjene 1 G representerer. Disse medlemmer ønsker derfor å beholde dagens ordning med mulighet til å tjene opp til 1 G uten avkorting i trygden.

       Disse medlemmer er villige til åpne for en ordning med midlertidig uførestønad. Disse medlemmer vil derimot gå sterkt imot at ytelsene for dem som har en slik stønad, skal være lavere enn både ordinær uførestønad og også lavere enn ytelsene knytta til attføring. Disse medlemmer er spesielt kritiske til den kraftige reduksjonen i ytelsene til mottakere av midlertidig uførestønad som forsørger barn. Dette vil etter disse medlemmers mening kunne bidra til å skape ny fattigdom blant barn i Norge, noe disse medlemmer på ingen måte kan akseptere. Disse medlemmer har ingen tro på at trange økonomiske betingelser motiverer personer til å vende tilbake til arbeidslivet. Det vil, slik disse medlemmer ser det, tvert imot både virke demotiverende og være uverdig i en moderne velferdsstat. På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå inn for at midlertidig uføre får et stønadsnivå på linje med andre uføretrygdede.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om at kap. 2655 post 70 økes med 150 mill. kroner og bevilges med 14.500 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til Senterpartiets budsjett der det foreslås at kap. 2655 post 70 økes med 65 mill. kroner.

       Dette medlem viser ellers til sine merknader om at uførepensjonistenes friinntekt på 1 G beholdes. Med bakgrunn i dette vil dette medlem vise til Senterpartiets budsjett der det foreslås at kap. 2655 post 70 økes med totalt 215 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at bakgrunnen for Regjeringens forslag om å dele uførepensjonen i en tidsbegrenset uførestønad og en varig uførepensjon er målet om å redusere antall nye uførepensjonister og forebygge varig uførhet. Ved innvilgelse av tidsbegrenset uførestønad skal det fremkomme av vedtaket hva man antar kan forbedre seg, og gjennom oppfølging i stønadsperioden og eventuell tilrettelegging er målet at flest mulig skal komme seg tilbake til arbeid.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen gjennom Ot.prp.nr.102 (2001-2002) som skal behandles til våren, har fulgt opp Sandman-utvalgets forslag til reform av uførepensjonsordningen. Disse medlemmer viser til at Regjeringen gjennom dette også har fulgt opp den forpliktelsen staten har påtatt seg gjennom intensjonsavtalen om å fremme et slikt forslag, jf punkt J under kapittel 6 om statens forpliktelser i den avtalen Stoltenberg-regjeringen inngikk med partene i arbeidslivet 3. oktober 2001, og som samarbeidsregjeringen har tiltrådt. Disse medlemmer viser også til at Stoltenberg-regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2001-2002) om intensjonsavtalen viste til at Sandman-utvalget foreslo nye avkortingsregler for uførepensjonister med arbeidsinntekt, og varslet at « Regjeringen vil følge opp Sandman-utvalgets anbefalinger i forhold til uførepensjon ».

       Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til nye regler for kombinasjon av arbeid og trygd i tråd med Sandman-utvalgets innstilling. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet hvor det er enighet om at det ikke legges opp til endringer som får konsekvenser for friinntekten i 2003, og at man vil komme tilbake til disse spørsmålene under behandlingen av Ot.prp.nr.102 (2001-2002) til våren.

       Disse medlemmer vil fremheve det positive i at særreglene som gjelder for deltidsarbeidene kvinner, er foreslått avviklet, slik at kvinner og menn blir sikret en lik vurdering ved behandling av søknad om uførepensjon.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen legger opp til at det skal foretas relativt drastiske endringer når det gjelder ordningen med uførepensjon. De forslagene som det legges opp til at Stortinget skal gjøre vedtak om i proposisjonen, vil senere komme til behandling i komiteen i forbindelse med at Ot.prp.nr.102 (2001-2002) skal behandles våren 2003. På tross av dette har man lagt opp til at de eventuelle økonomiske konsekvenser skal behandles før man vet om det blir gjennomslag for selve lovendringene. Slik disse medlemmer ser det, er det særlig det foreslåtte punktet om at varig uføre bare skal kunne tjene inntil 0,1 G som det knytter seg størst usikkerhet til. Disse medlemmer har i sitt alternative budsjett tatt til orde for det vil være et svært negativt tiltak å begrense denne gruppens rett til å kunne tjene inntil 1 G dersom deres helsetilstand og mulighet tilsier det. Disse medlemmer er videre av den oppfatning at det vil være meningsløst å behandle deler av Ot.prp.nr.102 (2001-2002) i forbindelse med denne proposisjonen, mens selve saken med de eventuelle lovendringer ikke skal behandles før til våren. Disse medlemmer er derfor glade for at Fremskrittspartiet under sine forhandlinger med regjeringspartiene har fått gjennomslag for at det ikke gjennomføres noen begrensninger i uføres rett til å kunne tjene inntil 1 G uten avkortning av pensjonen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til de fremforhandlede avtalene for rammene 15 og 16 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet angående plan for opptrapping av grunnpensjonen for gifte og samboende og fremmer forslag om at kap. 2655 post 70 økes med 150 mill. kroner og bevilges med 14.500 mill. kroner.

Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

       Det foreslås bevilget 7.294,0 mill. kroner for 2003 mot 7.127,0 mill. kroner i saldert budsjett for 2002 på diverse poster på kap. 2660 og 2663 som dekket tilsvarende bevilgning det året.

Post 70 Grunnstønad

       Komiteen deler departementets vurdering om at der er et forbedringspotensiale i forhold til kvaliteten i saksbehandling i forhold til det å gi grunnstønad. Komiteen mener det er viktig at personer som kan vise til ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, må slippe at saksbehandlingen tar unødvendig lang tid.

Post 71 Hjelpestønad

       Komiteen finner det positivt at informasjon om hjelpestønad er bedret, og at bedringen spesielt kommer barn og unge til gode. Bedret informasjon letter hverdagen for familiene. Komiteen finner det uheldig at det er store fylkesvise variasjoner i tildeling og utmåling av hjelpestønad til barn og unge under 18 år, men finner det tilfredsstillende at det er utarbeidet en handlingsplan med konkrete tiltak for oppfølging av saksbehandlingen av søknader om hjelpestønad. Komiteen har tillit til at handlingsplanen følges opp og bidrar til å lette hverdagen for både bruker og familie.

Post 73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning

       Komiteen registrerer at utgiftene til attføringshjelp i form av hjelpemidler har økt med 25,7 % fra år 2000 til år 2001, og at det forventes en økning også kommende år. Komiteen ser behovet for økningen og er positiv til de tiltak som er foreslått for å stimulere bruken av hjelpemidler i arbeidslivet. Komiteen er positiv til at arbeidssentre i samarbeid med arbeidsplassene tilrettelegger og får på plass hjelpemidler slik at flere funksjonshemmede lettere kan bidra i arbeidslivet. Komiteen vil understreke betydningen av arbeidet med å organisere tolketjeneste for studenter i samarbeid med universiteter og høyskoler.

Post 74 Tilskudd til biler

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter seg til forslaget til forenkling av folketrygdens bilstønadsordning som vil innebære en betydelig forenkling for både brukere og trygdeetaten, herunder friere valg av bil, eierskap mv.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at de som bruker bil mye, nå vil kunne bytte bil tidligere, men er fremdeles bekymret for at noen funksjonshemmede vil måtte kjøre med lite trafikksikre biler grunnet regelverket om at bilene må være et visst antall år før de kan skiftes ut. Disse medlemmer mener det er særs viktig for funksjonshemmede å være trygge på at bilen er i god stand og ikke stadig må til reparasjon, da bilen er deres eneste fremkomstmiddel. På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer at Regjeringen vurderer å tillegge sikkerheten større vekt ved eventuell senere gjennomgang av regelverket.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at flertallet ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2001-2002) vedtok en økning av gjenanskaffelsestiden fra 9 til 10 år. Disse medlemmer gikk imot økningen av brukstiden og ønsker primært ikke å akseptere at den skal økes ytterligere, bare ett år etter. Disse medlemmer mener at brukstiden må regnes fra bilen er ny, ikke fra det tidspunktet en trygdet overtar en allerede brukt bil. Når gjenanskaffelsestiden økes, vil dette ytterligere føre til store utgifter til vedlikehold og reparasjoner for den trygdede.

       Disse medlemmer støtter overgangen til Gruppe 1- og Gruppe 2-biler, men mener primært at beløpsgrensen for Gruppe 1-biler, 128.400 kroner, er for lav og foreslår i sitt alternative budsjett for 2003 at beløpsgrensen beholdes som i dagens ordning med 159 400 kroner.

       Disse medlemmer vil imidlertid etter forhandlinger mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet støtte Regjeringens forslag subsidiært.

Post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

       Komiteens registrerer at der er en økning på området hjelpemidler i hjemmebasert omsorg. Komiteen oppfatter en slik økning som positiv, sett ut fra intensjonen om å styrke den hjemmebaserte omsorgen til glede for de mange som får hjelp til å kunne bo hjemme i egne boliger lengst mulig. Komiteen registrerer også at det er en stor vekst i antall brukere fra 7 til 19 år, og at det spesielt er knyttet til folketrygdens ansvar for skolehjelpemidler. Komiteen finner det svært viktig at tilbudet til denne gruppen ivaretas og videreutvikles. Komiteen er derfor tilfreds med at det opprettes to nye nasjonale faggrupper på hjelpemiddelområdet innenfor områder som hjelpemiddelsentralene skal prioritere i 2003: Barn og hjelpemidler og Arbeidsplasshjelpemidler. I tillegg er der under etablering en faggruppe for IKT.

       Komiteen er videre tilfreds med at det skal utvikles spisskompetanse som bidrar til at funksjonshemmede får økt mulighet til deltagelse i samfunnet, herunder data og kommunikasjon samt tjenester for døvblinde.

       Komiteen slutter seg til forslaget om å utvide dagens aldersgrense for barn og ungdoms rett til hjelpemidler til trening, stimulering og aktivisering fra 18 år til 26 år. Økningen i aldersgrensen vil bidra til at de som blir uføre i ungdommen, spesielt trafikkskadde, også vil få tilgang til denne typen hjelpemidler.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener forslaget går i riktig retning, men legger til grunn at alder ikke bør være et kriterium for om en skal ha rett til spesialprotese til trening og fritidsaktiviteter. Disse medlemmer vil be Regjeringen utrede om aldersgrensen kan fjernes.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter seg til forslaget om å endre stønadsordningen til standard datautstyr slik at støtten vil bli gitt i form av tilskudd der det foreslås at det settes en grense på inntil 12.000 kroner per stasjonære anlegg eller inntil 15.000 kroner til bærbare anlegg.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil gå imot forslaget om å endre stønadsordningen til standard datautstyr slik at det ikke lenger skal kunne lånes utstyr fra hjelpemiddelsentralen. Det blir nå foreslått å gi et tilskudd på inntil 12.000 kroner til kjøp av slikt utstyr. Begrunnelsen for denne omleggingen er at det utstyret som i dag som lånes ut av hjelpemiddelsentralen, er av for høy standard. Disse medlemmer kan ikke være med på en ordning som skal redusere standard og kvalitet på nødvendig datautstyr til personer som på grunn av sykdom, skade eller lyte trenger slike hjelpemidler for å bedre vedkommendes evne til å klare dagliglivets situasjoner, og der de som vil ha utstyr av høyere standard og kvalitet, må kjøpe dette sjøl.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til B.innst.S.nr.I (2002-2003) med forslag om å bevilge 57 mill. kroner for å sikre dette.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om at kap. 2661 post 75 økes med 69 mill. kroner og bevilges med 2.596 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Stortinget i forbindelse med behandling av St.meld. nr. 8 (1998-1999) Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede ba Regjeringen vurdere om høreapparater er å betrakte som tekniske hjelpemidler.

       Disse medlemmer er kjent med at det er vanskelig å få godkjenning av nytt utstyr for blinde og døvblinde, og at dette gjelder for eksempel nytt digitalt utstyr. Disse medlemmer henstiller til Regjeringen om å gå gjennom godkjenningsreglene for dette, slik at nytt utstyr kan tas i bruk.

Post 76 Bedring av funksjonsevnen, andre formål

       Komiteen finner det positivt at det etableres et kompetansenettverk for å styrke tilbudet til døvblitte og sterkt tunghørtblitte. Det tverretatlige samarbeidet vil bidra til å styrke og tilrettelegge slik at hørselshemmede i fremtiden lettere skal kunne gjennomføre utdanning, fungere i arbeid og i de daglige aktiviteter.

       Komiteen er tilfreds med at blinde og svaksynte får lese- og sekretærhjelp for bedre å kunne gjennomføre utdanning, opplæring/arbeidstrening, samt organisasjonsvirksomhet, politisk og sosialt arbeid.

       Komiteen viser til at taket på antall tolketimer til daglig for døve og døvblinde er fjernet etter behandling av revidert nasjonalbudsjett 2002, og ser det som positivt at ordningen med lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte til dagliglivets gjøremål, utvides. Komiteen har merket seg at det i 2002 ble utarbeidet en handlingsplan for å følge opp dette, og at tiltakene følges videre opp i 2003.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at taket på tolketimer til dagliglivets gjøremål for døve, døvblinde og døvblindblitte ble fjernet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002. Det er imidlertid fortsatt begrensing på tolketimer til arbeid. De få døvblinde som er i arbeid, har behov for tolk/ledsager for å kunne utføre jobben sin. Derfor kan ikke arbeid prioriteres lavere enn dagliglivets gjøremål.

       Komiteen mener at arbeid ikke bør prioriteres lavere en dagliglivets gjøremål, og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere å oppheve taket på tolketimer til arbeid for døve og døvblinde i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003. »

Post 77 Ortopediske hjelpemidler

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at stønad til spesialsko til fotsenger er foreslått tatt bort fra neste år. Videre viser disse medlemmer til at bestillingsordningen for ortopediske hjelpemidler der den enkelte lege kan bestille slike hjelpemidler direkte fra verksted uten å gå veien om trygdekontoret, er foreslått reversert. Disse medlemmer mener at dette vil føre til et dårligere tilbud til pasienter som er avhengig av spesialutstyr og proteser for å bedre sin funksjonsevne og dempe smerter.

       Disse medlemmer er opptatt av å støtte opp om ordninger på dette området som er lett tilgjengelige for den enkelte bruker, som er minst mulig byråkratiske og som kan gi brukerne en bedre hverdag og øke muligheten for yrkesdeltakelse. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at kap. 2661 post 77 økes med 40 mill. kroner og bevilges med 591 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er i tvil om det å gå tilbake til tidligere behandlingsform vil medføre reell innsparing. Disse medlemmer antar at de fleste som trenger ortopediske hjelpemidler, etter hvert vil få innvilget dette, og at innføring av de tidligere saksbehandlingsreglene i hovedsak blir en utsettelse av innvilgelse og utforming av nødvendige hjelpemidler. Disse medlemmer vil be om at Regjeringen vurderer konsekvensene for brukergruppen av ortopediske hjelpemidler nøye før forslaget iverksettes.

Kap. 2670 Alderdom

       Det foreslås bevilget 74.170,0 mill. kroner for 2003 mot 69.890,0 mill. kroner i saldert budsjett for 2002. Etter behandling av St.prp. nr. 72 (2001-2002) er bevilgningen for 2002 72.440,0 mill. kroner.

       Komiteen legger vekt på at folketrygden skal gi trygghet for at den enkelte skal sikres inntekt i alderdommen og gi sikkerhet for at pensjonsløfter blir innfridd. Folketrygdens intensjon er at såvel økonomisk grunntrygghet som en tilvant levestandard skal sikres gjennom det offentlige pensjonssystem.

       Komiteen viser til at en rekke samfunnsendringer og økonomiske forutsetninger tilsier en gjennomgang av vårt fremtidige pensjonsystem. Blant annet er det behov for å se vårt pensjonssystem i relasjon til et arbeidsliv der menn og kvinner deltar på lik linje og således opparbeider selvstendige pensjonsrettigheter. Komiteen mener bl.a at dagens samordningsregler bør vurderes ut fra slike forhold. Komiteen viser til det arbeidet som gjøres i den nedsatte Pensjonskommisjonen, og regner med at dette vil bli vurdert.

       Komiteen understreker betydningen av å ha større fleksibilitet i forhold til å kombinere trygd og inntekt, og mener dette kan motivere flere til å stå lenger i arbeid. Komiteen antar at regelendringene om å øke fribeløpet fra 1 G til 2 G vil virke i denne retning.

       Komiteen understreker Stortingets uttalte målsetting om at pensjonsnivået skal følge inntektsutviklingen i samfunnet, og nødvendigheten av at grunnbeløpet reguleres i takt med dette.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser i den forbindelse til Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av B.innst.S.nr.11 (2001-2002):

       Flertallet konstaterer at det er ulike meninger om hvorvidt Regjeringen etterlevde dette vedtaket i forbindelse pensjonistoppgjøret i mai 2002, og forstår dette på bakgrunn av at begrepene lønns- og prisutvikling kan være noe upresist og gi ulike tolkingsmuligheter.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil imidlertid sikre at oppgjøret for 2002 ivaretas slik retningslinjene bør forstås, og vil derfor be Regjeringen ta igjen etterslepet fra pensjonsoppgjøret i juni 2002 før trygdeoppgjøret i 2003.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil også understreke at når Stortinget har vedtatt at G skal reguleres « minst på linje med » lønnsutviklingen, så må etterslepet fra foregående år kompenseres. Deretter skal forventet lønnsutvikling i forhandlingsåret legges til. Flertallet forutsetter at trygdeoppgjøret for 2003 vil gjennomføres i tråd med en slik forståelse.

       Komiteen vil vise til at Stortinget ved behandlingen av trygdeoppgjøret for 2002 ba Regjeringen gjennomgå retningslinjene for trygdeoppgjøret og legge frem en sak om disse for Stortinget slik at eventuelle nye retningslinjer kan vedtas i forkant av trygdeoppgjøret i 2003.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ønsker å sikre at pensjonistene i forbindelse med trygdeoppgjøret for 2003 skal være sikret en pensjonsutvikling som minst er på linje med lønnsutviklingen i samfunnet, og vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden minst reguleres i tråd med lønnsutviklingen for yrkesaktive. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil komme tilbake til spørsmål knyttet til trygdeoppgjøret når egen sak om retningslinjer for oppgjøret foreligger.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at de mente at regjeringen Bondevik II ikke ga riktig kompensasjon for lønnsutvikling og etterslep i forbindelse med trygdeoppgjøret i mai 2002. Da drøftingsresultatet ga grunnlag for tolkingsmuligheter, ville ikke Arbeiderpartiet sette forhandlingsinstituttet om pensjonene til side ved å fremme et annet forslag i vår.

       Disse medlemmer vil sikre at oppgjøret for 2003 ivaretas slik retningslinjene bør forstås. Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.I (2002-2003) og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen ta igjen etterslepet fra pensjonsoppgjøret i juni 2002 før trygdeoppgjøret 2003. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret over at det virker som om flertallet av partier på Stortinget ikke har tatt inn over seg at grunnet den negative utviklingen som har funnet sted når det gjelder underreguleringen av grunnbeløpet i folketrygden, så har dette medført at pensjonistene har fått en dårligere utvikling i kjøpekraften enn det som har blitt den yrkesaktive delen av befolkningen til del. Disse medlemmer vil vise til at under årets trygdeoppgjør var det bare Fremskrittspartiet som foreslo å øke grunnbeløpet i tråd med det organisasjonene hadde bedt om. Det er derfor viktig at en i fremtiden sørger for at en får til både en utvikling av grunnbeløpet som minst er på linje med den utviklingen i kjøpekraft som blir yrkesaktive til del, samtidig som man henter inn igjen noe av det etterslepet som har oppstått. Det er også påkrevet, slik disse medlemmer ser det, at en får lagt en plan for å kunne oppfylle folketrygdens intensjon ved innføringen i 1967 om at pensjonen skulle utgjøre 66 % av lønnsinntekt. Disse medlemmer har tidligere fremmet forslag om en slik opptrappingsplan og vil komme tilbake til dette i forbindelse med trygdeoppgjøret for 2003.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til budsjettforliket med Fremskrittspartiet der det er besluttet å trappe opp grunnpensjonen for gifte og samboende pensjonister til 1,7 G innen 2005 slik at den i 2003 settes til 1,6 G, i 2004 til 1,65 G og i 2005 til 1,7 G. Disse medlemmer har merket seg at å øke utgiftene fra 1,5 G til 1,6 G koster 950 mill. kroner. Disse medlemmer vil peke på at OECD har anslått grunnutgiftene til en topersonhushold til om lag 1,7 ganger høyere enn for en enpersonshusholdning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at Fremskrittspartiet helt siden 1989 har forsøkt å stoppe den avkortingen av grunnpensjonen som har funnet sted for gifte og samboende pensjonister. Til å begynne med gjaldt avkortingen bare for de pensjonister som var gift, men da en kom til at det måtte skje en likebehandling av disse gruppene, så medførte det « selvfølgelig » ikke at de gifte skulle få det bedre, men at de som var samboende, skulle bli utsatt for det samme « offentlige tyveriet » som har blitt gifte pensjonister til del.

       Disse medlemmer mener at pensjonen er en opparbeidet ytelse gjennom et langt livs medlemskap i og innbetalinger til folketrygden. Disse medlemmer mener derfor at alle pensjonister skal få utbetalt sin fulle rettmessige pensjon uten at avkorting skal kunne finne sted som følge av at en er gift eller samboende. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til sine generelle merknader.

       Det er imidlertid gledelig å kunne konstatere at Fremskrittspartiet nå endelig ser ut til å få gjennomslag også på dette punktet. Gjennom forhandlingene med regjeringspartiene har Fremskrittspartiet fått gjennomslag for at det skal skje en opptrapping av den grunnpensjon som gifte og samboende pensjonister skal ha rett til fra 1,5 G i dag til 1,6 G fra 1. mai 2003, 1,65 G i 2004 og 1,7 G i 2005. Disse medlemmer ser det som en stor seier at en endelig har fått til en opptrappingsplan på dette området, men slik disse medlemmer ser det, så er en ikke i mål før alle pensjonister får sin fulle og rettmessige pensjon uten avkorting som følge av samlivsform.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til de fremforhandlede avtalene for rammene 15 og 16 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet angående plan for opptrapping av grunnpensjonen for gifte og samboende og fremmer forslag om at kap. 2670 post 70 økes med 485 mill. kroner og bevilges med 29.715 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at flere av folketrygdens ytelser er tilpasset et familiemønster der en mann forsørget kone og barn, og at dette mønster er videreført i folketrygdens pensjonssystem. Disse medlemmer mener dette ikke er et rimelig system for dagens situasjon der familie og yrkesliv er annerledes, bl.a ved at det i en familie normalt er to yrkesaktive som selvstendig betaler og opparbeider sine pensjonsrettigheter. Disse medlemmer viser til at dette er blant de forhold som Pensjonskommisjonen er bedt om å vurdere. Disse medlemmer vil imidlertid allerede nå ta konsekvensen av denne situasjonen ved å trappe opp grunnpensjonen for gifte og samboende pensjonister til 1,7 G innen 2005, og at den i 2003 settes til 1,6 G.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om at kap. 2670 post 70 økes med 485 mill. kroner og bevilges med 29.715 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er på tide at minstepensjonistene nå får det løftet de fortjener og trenger. Det er klart for alle at pensjonistene har hatt dårligere kjøpekraftsutvikling enn det som har blitt lønnsmottakere til del. Dette medlem er opptatt av at de gruppene som har sakket akterut i velstandsutviklingen de fleste har tatt del i, skal komme på linje med disse gruppene igjen.

       Dette medlem vil derfor vise til den opptrappingsplanen som Senterpartiet foreslo ved behandlingen av trygdeoppgjøret for 2002 ( St.prp. nr. 72 (2001-2002)). Her ble Regjeringen bedt om å komme tilbake til Stortinget med en plan for en opptrapping av minstepensjonistinntektene over en periode på fem år. Denne planen skulle legges fram slik at Stortinget kunne vedta denne før trygdeoppgjøret i 2003.

       Dette medlem har registrert at grunnbeløpet har vært underregulert over lang tid i forhold til lønns- og prisutviklingen for øvrig i samfunnet. Denne underreguleringen har ført til at verdien av grunnbeløpet ligger vesentlig lågere enn forutsatt da folketrygden ble innført i 1967. Dette medlem viser til at Senterpartiet under behandlingen av trygdeoppgjøret for 2002 derfor foreslo at grunnbeløpet skulle økes med 6 % i denne omgang for så å ta dette igjen i opptrappingsplanen.

       Dette medlem viser også til at Senterpartiet sammen med Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti stilte forslag under behandlingen av trygdeoppgjøret om at siktemålet med et slikt oppgjør må være å gi pensjonister en inntektsutvikling minst på linje med utviklingen for yrkesaktive og i tråd med de prinsipper og de mål som er lagt til grunn for gjennomføringen av det inntektspolitiske målet ellers. Dette medlem vil komme tilbake til dette i forbindelse med behandlingen av trygdeoppgjøret for 2003.

       Dette medlem viser til budsjettavtalen som ble inngått mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet der grunnpensjonen for gifte og samboende pensjonister trappes opp fra 2003 fra 1,5 G til 1,6 G. Dette medfører at det blir å fordele 485 mill. kroner på kap. 2670 post 70. Dette medlem viser til Senterpartiets budsjett og slutter seg til denne økningen.

Kap. 2680 Etterlatte

       Det foreslås bevilget 2.287,0 mill kroner for 2003 mot 2.229,0 mill. kroner i saldert budsjett for 2002. Etter behandling av St.prp. nr. 72 (2001-2002) er bevilgningen for 2002 2.309,0 mill. kroner.

       Komiteen viser til at folketrygdens ytelser skal sikre gjenlevende ektefeller en rimelig inntekt og samtidig stimulere flest mulig til å skaffe seg inntekt ved eget arbeid. Komiteen har merket seg at erfaring viser at personer som blir etterlatte i ung alder, og som ikke kommer i arbeid i løpet av en tiårsperiode, ofte blir avhengig av pensjon.

       Komiteen vil vise til at det høsten 2001 ble vedtatt å skjerpe kravet til forventet arbeidsinntekt for gjenlevende under 55 år. Komiteen har merket seg at det er lagt opp til en overgangsperiode på ett år slik at det ikke vil ha noen effekt før i 2003. Komiteen mener det er riktig at det legges opp til at den enkelte i størst mulig grad blir selvforsørgende, men vil peke på at det er viktig at den enkelte blir fulgt opp av trygdekontor og brukerkontakt.

Kap. 2683 Stønad til enslig mor eller far

       Det foreslås bevilget 4.657,5 mill kroner for 2003 mot 4.771,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2002. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett og St.prp. nr. 72 (2001-2002) er bevilgningen for 2002 4.851,6 mill. kroner.

       Komiteen viser til at omleggingen av stønadsordningen fra 1. januar 1998 bl.a tok sikte på å bedre den økonomisk situasjonen til enslige forsørgere med antatt svakest økonomi. Komiteen viser videre til at omleggingen tok sikte på å tilrettelegge for at enslige forsørgere bedre skulle kunne sikres en forsvarlig inntekt gjennom arbeid. Reformen med redusert stønadsperiode kombinert med økt stønadsnivå og forbedringer i stønad til barnetilsyn synes å ha virket. Komiteen viser i den forbindelse til at andel aleneforsørgere som er i arbeid, har økt med nær 6 % fra 1998 til 2001.

       Komiteen har merket seg at utdanningsstønaden i dag faller bort samtidig med overgangsstønaden, og at det skaper problemer for enslige forsørgere ved at stønaden ofte blir borte midt i et studieår. Komiteen er enig med departementet i at overgangsstønad og utdanningsstønad kan ytes ut påbegynte skoleår, og anser dette som en klar forbedring.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil imidlertid understreke at det fortsatt er grunn til å følge levekårsutviklingen blant enslige forsørgere, og viser til at det i desember 2000 fortsatt var 18,3 % av de med overgangsstønad som var på sosialhjelp, noe disse medlemmer anser som bekymringsfullt.

       Disse medlemmer har merket seg at trygdeetaten styrkes med 5 mill. kroner for at etaten selv i større grad skal drive motivasjons- og oppfølgingsarbeid overfor enslige forsørgere.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Senter for samfunnsforskning i Bergen på oppdrag fra departementet har vurdert effektene av at stønadsordningen ble lagt om fra 1. januar 1998. Konklusjonen deres er at reformen har virket godt for flertallet i målgruppen. Disse medlemmer mener det er viktig at det iverksettes tiltak som i størst mulig grad oppmuntrer den enkelte stønadsmottaker til utdannelse/attføring eller arbeid. Det fremlagte forslaget om at stønad kan mottas ut et skoleår, er positivt i så måte.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det er et problem for mange som har startet et utdanningsløp, at stønadsordningene opphører før et slikt utdanningsløp er fullført. Disse medlemmer mener derfor at reglene må endres for å unngå slike uheldige utslag.

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen endre reglene for utdanningsstønad slik at stønaden kan beholdes gjennom hele utdanningsløpet. »

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til undersøkelsen som tidligere ble utført av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), der det viser seg at de fleste enslige forsørgere har det vanskeligere nå enn for ti år siden. Det er særlig aleneforeldre med barn over tre år som i løpet av 90-tallet har fått kraftige reduksjoner og restriksjoner i stønadsordningene fra det offentlige. Dette har ført til at stadig flere enslige forsørgere må oppsøke sosialkontorene for å få hjelp. Dette medlem mener at en slik utvikling ikke kan fortsette.

       Dette medlem har merket seg at evalueringen av reformen som ble foretatt av Senter for samfunnsforskning i Bergen (SEFOS), konkluderer med at to tredjedeler av de spurte oppgir å ha problemer med å klare uforutsette utgifter. Det er fortsatt betalingsproblemer hos mange, slik det var før reformen. Dette medlem har ellers merket seg at økningen i stønadsnivå ikke har holdt tritt med kostnadsøkningen til bolig og andre faste utgifter.

       Dette medlem mener derfor at det med bakgrunn i opplysningene som kom fram under evalueringen, må fremmes tiltak for å nå målsettingen om å sikre denne gruppen et tryggere økonomisk fundament for å klare å forsørge seg selv.

Post 70 Overgangsstønad

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at omlegging av regelverket for overgangsstønad som fikk full virkning fra 2001, medførte en nedgang i antall personer med overgangsstønad på 35,4 % fra 2000 til 2001. Disse medlemmer viser videre til den evalueringen som SEFOS har gjort av reformen for enslige forsørgere på oppdrag fra Sosialdepartementet. Evalueringen viser bl.a at O av de spurte oppgir å ha problemer med å klare uforutsette utgifter, og at økningen i stønadsnivå ikke holdt tritt med kostnadsøkningen til bolig og andre faste utgifter. Evalueringen viser videre at mange har problemer med å fullføre utdanning. Slik disse medlemmer ser det, viser denne evalueringen at reformen har hatt en del uheldige sider som gjør det vanskelig for enslige forsørgere å skaffe seg utdannelse og skaffe seg en jobb som gir et trygt økonomisk fundament for å klare sine forpliktelser.

       Disse medlemmer mener derfor at det må foretas en fullstendig gjennomgang av reformen og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen på bakgrunn av evalueringen av reformen for enslige forsørgere vurdere behov for endringer i regelverk og stønadsformer og eventuelt fremme forslag slik at flere kan nå målsettingen om selvforsørgelse og kvalifisering. »

Post 72 Stønad til barnetilsyn

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at stønad til barnetilsyn gis til enslig mor eller far som må overlate nødvendig tilsyn med barn til andre på grunn av utdanning eller arbeid utenfor hjemmet. Disse medlemmer vil peke på at enslige forsørgere som er uføretrygdet og av den grunn må overlate tilsyn med barn til andre, ikke er berettiget til slik stønad slik regelverket er utforma i dag. Dette framstår for disse medlemmer som svært urimelig. Det vil være tilfeller der en enslig forsørger som er uføretrygdet, på grunn av sin uførhet ikke kan følge opp barnet med den ønskede aktivitet og stimulering som barn er avhengige av. Slik disse medlemmer ser det, er det derfor nødvendig å endre reglene i folketrygden § 15-11 slik at også enslige forsørgere som på grunn av uførhet må overlate nødvendig tilsyn med barn til andre , faller inn under dette regelverket.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere å endre folketrygdens regler om stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far slik at også uføre som på grunn av sin uførhet må overlate nødvendig tilsyn med barn til andre, også omfattes av dette regelverket. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til B.innst.S.nr.I (2002-2003) der Arbeiderpartiet forslår at stønaden til barnetilsyn holdes uendret. Disse medlemmer mener det ikke er forsvarlig av hensyn til barna å redusere mulighetene for stønad til barnetilsyn, men finner ikke rom for slik bevilgning innenfor rammen og foreslår at kap. 2683 post 72 reduseres med 30 mill. kroner og bevilges med 732 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til de fremforhandlede avtalene for rammene 15 og 16 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og fremmer forslag om at kap. 2683 post 72 reduseres med 40 mill. kroner til barnetilsyn og bevilges med 722 mill. kroner. Dette innebærer at tilskuddets prosentsats reduseres med 4 prosentpoeng.

Kap. 2686 Gravferdsstønad

       Det foreslås bevilget 93,0 mill. kroner for 2003 mot 246,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2002.

       Komiteen viser til at gravferdsstønad gis når et medlem av folketrygden dør, jf folketrygdloven kap. 7, og at formålet med gravferdsstønaden er å kompensere for utgifter til gravferd. Komiteen viser videre til at ordinær gravferdsstønad utgjør 4.000 kroner, og at dette beløpet har stått uendret siden 1982.

       Komiteen er også kjent med at en vanlig begravelse i dag koster om lag 15.000 kroner, og at den ordinære gravferdsstønaden dermed bare utgjør en liten del av de kostnader en begravelse beløper seg til.

       Komiteen registrerer at Regjeringa ønsker å ta bort den ordinære gravferdsstønaden og i stedet ønsker å øke den behovsprøvde stønaden til 15.000 kroner mot 12 250 kroner som er den øvre grensa for dagens behovsprøvde tillegg medregna det ordinære tilskuddet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ønsker å beholde gravferdsstønaden som en generell ordning som skal gjelde for alle som er medlemmer av folketrygden. Å fjerne en slik generell ordning til fordel for en behovsprøvd ordning vil kunne virke stigmatiserende og oppleves nedverdigende for mennesker i en vanskelig økonomisk situasjon som i forbindelse med den tunge opplevelsen det er å miste en av sine nærmeste, også skulle måtte utsettes for en vurdering av om man er verdig trengende i forhold til gravferdsstønad.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er et urimelig utgiftsnivå forbundet med gravferd. Disse medlemmer er uenige i Regjeringens forslag om å avvikle den universelle gravferdshjelpsordningen. Disse medlemmer ser Regjeringens forslag om behovsprøvd gravferdshjelp som et eksempel på dens fattigdomspolitikk, der allmenne velferdsordninger blir omgjort til behovsprøvde.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen viser til at det i dag er betydelige verdier i de fleste dødsbo, og at gravferdshjelpa vil være en støtte til arvingene, og mener dette er urimelig. Disse medlemmer har på denne bakgrunn noe overraskende merket seg at regjeringspartiene i budsjettforliket med Fremskrittspartiet for 2003 har inntatt et noe annet standpunkt og foreslått lempninger i arveavgiften.

       Disse medlemmer ønsker å beholde gravferdsstønaden som en generell ordning som skal gjelde for alle som er medlem av folketrygden.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til B.innst.S.nr.I (2002-2003) der det blir foreslått å bevilge 150 mill. kroner for å sikre dette.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om at kap. 2686 post 70 økes med 150 mill. kroner og bevilges med 243 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg at Regjeringen har fjernet den generelle gravferdsstønaden i budsjettet. Disse medlemmer mener at utgiftene til gravferd kan være en stor økonomisk belastning for mange pårørende, og viser til at ordinær gravferdsstønad har vært uendret siden 1982. Det betyr at den offentlige støtten til gravferd i realiteten har sunket gjennom de siste 20 åra. Disse medlemmer viser også til sitt forslag i forrige statsbudsjett om å be Regjeringen bidra til at den ordinære gravferdsstønaden ble hevet slik at den ble mer i samsvar med den generelle prisutviklingen.

       Disse medlemmer vil beholde gravferdsstønaden framfor Regjeringens forslag som vil føre til stigmatisering og vanskeligheter for mange. Disse medlemmer vil også få bemerke at når det er få som til nå har benyttet seg av den behovsprøvde stønaden, så kan det komme av flere ting. Eldre mennesker har ennå fattigkassa i friskt minne, og de som prøvde å få denne stønaden, oppnådde sjelden dette på sosialkontoret.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet vil med bakgrunn i dette beholde nåværende gravferdsstønad, og viser til Senterpartiets budsjett der det foreslås at kap. 2686 post 70 økes med 150 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens forslag om å bedre ordningen med gravferdsstøtten ved å øke tilskuddet til dem som har behov. Dagens universelle støtte på 4.000 kroner betyr lite for det enkelte dødsbo, og er dermed svært lite målrettet. Regjeringens forslag vil være en ekstra hjelp til de som har en vanskelig økonomi, ved at utgiftene til en verdig begravelse nå blir mulig å få dekket i sin helhet ved hjelp av den offentlige stønaden. Imidlertid er det viktig at ordningen gjøres godt kjent for de ulike grupper den omfatter, og disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Rikstrygdeverkets arbeid overfor begravelsesbyråene med sikte på å gjøre ordningen med behovsprøvet støtte mer kjent overfor pårørende.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner forslaget i statsbudsjettet om å kutte den generelle gravferdsstønaden på kun 4.000 kroner og dermed spare inn for staten 150 mill. kroner som ett av de mest ekstremt usosiale forslag i det foreliggende statsbudsjett. Disse medlemmer er overhodet ikke overrasket over at relativt få har benyttet den muligheten som i dag foreligger om å søke ekstra behovsprøvet stønad til begravelse utover de generelle 4.000 kroner. Om Regjeringen hadde vært opptatt av det sosiale og menneskelige aspektet i forbindelse med dødsfall, ville den ikke kuttet den generelle støtten, men heller øket den. Regjeringen går imidlertid den motsatte vei ut i fra en kald, økonomisk vurdering hvor man kutter den generelle støtten på 4.000 kroner og øker tilskuddet ved behovsprøvet søknad fra boet. Det man da sannsynligvis forutsetter, er at de offentlige utgifter til begravelse skal gå ytterligere ned.

       Når relativt få har benyttet det behovsprøvde tillegget som i dag eksisterer, skyldes det etter disse medlemmers skjønn at etterlatte med dårlig økonomi, men med stor selvrespekt og verdighet, ikke ønsker å bli stigmatisert ved å oppsøke fattigkassa for støtte til begravelse for sine kjære.

       Disse medlemmer ønsker primært å opprettholde dagens ordningen når det gjelder gravferdsstøtte og legger derfor i sitt forslag til alternativt budsjett inn igjen i budsjettet den påtenkte innsparingen på 150 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil imidlertid etter de gjennomførte forhandlinger med regjeringspartiene subsidiært måtte støtte forslaget i St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Kap. 2690 Diverse utgifter

       Det foreslås bevilget 130,0 mill. kroner for 2003 mot 153,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2002.

       Komiteen har merket seg bortfall av trygdedekning for turister for utgifter til sykebehandling for mennesker på midlertidig opphold i utlandet, og at denne endringen ikke gjelder rett til sykebehandling etter gjensidighetsavtaler. Slike utgifter er etter departementets mening forutsatt å bli dekket av reiseforsikringer.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringa vil endre dagens regler slik at folketrygden ikke lenger skal dekke utgifter til helsetjenester under midlertidig opphold i utlandet.

       Disse medlemmer er kjent med at slike utgifter normalt vil dekkes av den enkeltes reiseforsikring. Disse medlemmer mener likevel at det er riktig å beholde den sikkerheten som ligger i at folketrygden dekker slike utgifter. Det vil etter disse medlemmers mening være galt å påføre utenlandsreisende store utgifter til helsetjenester i de tilfeller hvor en reiseforsikring med dekning av denne type utgifter ikke foreligger.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor forslag om at kap. 2690 post 70 økes med 18 mill. kroner og bevilges med 118 mill. kroner.

Oversikt over bevilgningsforslag

       Sammenligning av forslag til fordeling av tildelt ramme for rammeområde 15 der det foreligger avvikende forslag til bevilgning. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.