B.innst.S.nr.12 (2002-2003)
Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2003 vedkommende Utdannings- og forskningsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet

3. Komiteens hovedprioriteringer innenfor rammeområde 17

3.1 Innledning

       Komiteen, medlemmene fra Høyre, Ine Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, Raymond Robertsen og Søren Fredrik Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Eva M Nielsen og Karita Bekkemellem Orheim, fra Fremskrittspartiet, Ursula Evje og Arne Sortevik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lena Jensen og lederen Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad og Elsa Skarbøvik, fra Senterpartiet, Rune J Skjælaaen, fra Venstre, Trine Skei Grande, og representanten Jan Simonsen, vil innledningsvis vise til de respektive partiers merknader i B.innst.S.nr.I (2002-2003), B.innst.S.nr.I Tillegg nr. 1 (2002-2003) og Stortingets behandling 2. desember 2002.

3.2 Avtale om statsbudsjettet for 2003

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at disse partier har inngått budsjettavtale om statsbudsjettet for 2003, jf B.innst.S.nr.I Tillegg nr. 1 (2002-2003). Avtalen innebærer at Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens budsjettforslag i finansdebatten og ved avstemmingen i Stortinget i den forbindelse, med de endringer som fremkommer av avtalen. For rammeområde 17 innebærer avtalen en utgiftsøkning på 156,3 mill. kroner.

       I tillegg er flertallet blitt enig om enkelte andre endringer i forhold til Regjeringens forslag. Flertallet viser til merknader under de respektive kapitler og til forslag med tilslutning fra representanten Simonsen, jf oversikten over endringsforslag under punkt 7.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer felles forslag i innstillingen og viser til oversikten over endringsforslag under punkt 7.

3.3 Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at økt satsing på utdanning og kompetanse er avgjørende for å gi livskvalitet, øke verdiskapningen, bevare velferden og sikre en forsvarlig ressursforvaltning. Gjennom utdanning skal samfunnet tilføres verdier, holdninger og kunnskaper for å løse fremtidens utfordringer. Kunnskap, kompetanse og kreativitet gir også trygghet og evne til å mestre utfordringer og omstillinger i et samfunn der forandringene skjer raskere enn tidligere. Kunnskap er en forutsetning for å kunne danne seg egne meninger og forstå verden omkring seg.

       Disse medlemmer er derfor tilfreds med at Regjeringen i budsjettforslaget for 2003 følger opp Sem-erklæringens mål om øket satsing på kunnskap og kompetanse - med særlig vekt på bedre kvalitet og øket fleksibilitet gjennom hele utdanningssystemet. Et ledd i denne satsingen er Regjeringens forslag om å bevilge ca 380 mill. kroner til kvalitetsutviklingen i grunnopplæringen (grunnskolen og videregående opplæring). Ordningen med bonus- og demonstrasjonsskoler vil bli utvidet, kombinert med en bred satsing for å styrke opplæringen i viktige basisfag som norsk og matematikk. Disse medlemmer slutter seg til disse prioriteringene, og støtter også arbeidet for å gi den enkelte skole større frihet innenfor rammen av nasjonale fagplaner og mål for opplæringen, slik at man i større grad kan tilpasse ressursbruken til den enkelte skoles behov.

       En ny OECD-rapport, « Education at a Glance », viser at Norge er blant de land som bruker mest penger på skole. Årsaken er høy lærertetthet, og det er positivt siden lærerne er den viktigste innsatsfaktoren i skolen. Forskning viser imidlertid at man ikke kan se klare resultater av mer ressurser til skolen, når man først har passert et visst ressursnivå.

       Disse medlemmer støtter Regjeringens prioritering av det holdningsskapende arbeid i skolen, både når det gjelder verdiformidling generelt og kampen mot mobbing spesielt. Disse medlemmer viser også til at Stortinget nylig har vedtatt nye lovregler om skolemiljøet, bl.a med sikte på å bedre elevenes psykososiale miljø.

       Disse medlemmer støtter også forslaget om å bevilge 8 mill. kroner til forebyggende tiltak for å hindre frafall i videregående opplæring, og er tilfreds med at det vil bli åpnet for praktiske opplæringsløp som legger til rette for at mindre motiverte elever kan komme raskere ut i arbeidslivet.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen i sesjonen 2001-2002 har nedlagt et stort arbeid for å forberede gjennomføringen av kvalitetsreformen i høyere utdanning. Viktige ledd i dette arbeide er ny lov om universiteter og høyskoler, klargjøring av uavklarte spørsmål vedrørende gradsstrukturen for en rekke studier og nytt opplegg for lærerutdanning. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringens budsjettforslag gjør det mulig å gjennomføre hovedelementene i Kvalitetsreformen fra høsten 2003.

       En bedre studiefinansiering er en viktig del av Kvalitetsreformen. Disse medlemmer viser til at stipendandelen er økt og Regjeringen i sitt budsjettforslag har lagt inn en årsvirkning på 900 mill. kroner. I videregående opplæring foreslo Regjeringen en omlegging av ordningen fra låneopptak til stipend for elever fra familier med lav inntekt. Gjennom en budsjettavtale i Stortinget sikres lik rett til utdanning ved at en viderefører reisestipendet til studenter og opprettholder nivået på borteboerstipendet for elever i videregående skole.

       Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag om en betydelig opptrapping av forskningsinnsatsen - med ca 640 mill. kroner i 2003. I tillegg blir kapitalen i Forskningsfondet øket med 3 mrd. kroner - til 30 mrd. kroner. Disse medlemmer slutter seg til forslaget om utvidelse av ordningen med skattefradrag for FoU-investeringer i næringslivet.

       Disse medlemmer viser til at forslaget til kirkebudsjett innebærer en økning på 127 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2002. Regjeringen viderefører 30 nye prestestillinger (opprettet fra 1. juli 2002) og 10 diakonstillinger (tidligere finansiert med tilskudd fra Opplysningsvesenets fond). Disse medlemmer støtter forslaget om opprettholde ordningen med direkte tilskudd til de kirkelige fellesrådene, og er tilfreds med forslaget om å styrke av dåpsopplæringen i Den norske kirke.

       Disse medlemmer viser for øvrig til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, og til de budsjettendringer og øvrige forslag som følger av denne avtalen, kfr. merknader under de relevante kapitler. Disse medlemmer konstaterer med tilfredshet at budsjettsamarbeidet har gjort et godt budsjett for skole og utdanning enda bedre.

3.4 Arbeiderpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at den offentlige skolens framtid er avhengig av felles løft og prioritering, en sterk offentlig skole er en forutsetning for utvikling av velferdsstaten. Disse medlemmer er svært bekymret for situasjonen for det offentlige utdanningstilbudet, og mener at Regjeringens budsjettforslag er en nedprioritering av skole og utdanning. Disse medlemmer mener det er uansvarlig av Regjeringen å spare inn penger på den offentlige skoles bekostning, gjennom kutt i flere viktige tiltak som skolefritidsordningen, IKT-tiltak og avvikling av fjernundervisning. Disse medlemmer mener at det ikke er noen tvil om at dersom kvaliteten i norsk skole blir dårligere, vil et privat marked vokse fram. Resultatet i dag er en prioritering av skatt men ikke skole.

       Disse medlemmer har merket seg at regjeringspartienes budsjettavtale med Fremskrittspartiet innebærer at de fleste usosiale kutt blir opprettholdt. Disse medlemmer ønsker å rette opp en rekke av Regjeringens forslag til kutt og avviklinger. Dette gjelder blant annet kutt i skolefritidsordningen, i helsetilbudet for studenter, i musikk og kulturtilbudet for elever og i fjernundervisningen. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag til alternativt budsjett for 2003.

       Disse medlemmer har merket seg regjeringspartienes budsjettavtale med Fremskrittspartiet. Disse medlemmer mener at denne avtalen forsterker statsbudsjettets usosiale profil, der de som har mest får mer, og de som har lite får mindre. Disse medlemmer viser til at avtalen prioriterer avgiftslettelser på motorsykler og brennevin, og opprettholder blant annet kuttet på SFO, avviklingen av norskopplæring for asylsøkere og hovedfagsavskrivingen.

       Disse medlemmer vil understreke at opplæringen i skolen skal motvirke ulikheter og gi et likeverdig grunnlag for alle, samtidig som opplæringen skal skape vekst og muligheter for den enkelte. Disse medlemmer viser til at det helper lite at en rekke offentlige utdanningstilbud er lovfestet, når Regjeringen velger å kutte drastisk i statsstøtten. Grunnskolen skal være gratis for alle, derfor vil Arbeiderpartiet sikre at blant annet at alle barn får gratis leirskole, og at SFO-tilbudet fortsatt opprettholdes gjennom statsstøtten.

       Disse medlemmer viser til at voksenopplæringen også er en lovfestet rett. Disse medlemmer mener at lik rett til utdanning også gjelder de voksne, og at prinsippet om livslang læring må vernes. Disse medlemmer vil opprettholde støtten og ordningen med fjernundervisning.

       Disse medlemmer viser til kvalitetsreformen og fokus på studiefinansiering som forutsetning for lik rett til utdanning. Disse medlemmer vil understreke at en god studiefinansiering er en av forutsetningene for kvalitetsreformen. Disse medlemmer viser til at utdanningsstipendet, etter forslag fra regjeringen Stoltenberg, ble økt fra 30 % til 40 %. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringens budsjettforslag i stor grad velger å kutte i ordninger som letter studentenes økonomi.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen ikke gir universitetene kompensasjon for faktisk endring i lønns- og prisøkning. Disse medlemmer mener at dette vil hindre universitetene å følge opp Kvalitetsreformen, og foreslår å gi universitetene kompensasjon for dette.

       Disse medlemmer viser til at målsettingen om likestilling i norsk forskning ikke er nådd. Disse medlemmer viser også til vedtak fra fjorårets statsbudsjett, med øremerking av professorat for kvinner. Disse medlemmer mener at arbeidet med likestilling i norsk forskning krever helhjertet innsats både fra utdanningsinstitusjoner, forskerforbund, interesseorganisasjoner og ikke minst fra Regjeringens side. Disse medlemmer mener at dette er et viktig satsingsområde, og har merket seg at regjeringen ikke har foreslått å videreføre øremerking.

       Disse medlemmer har merket seg at stat og kirke-utvalget har levert sin innstilling. Disse medlemmer viser til at kirka fortsatt betyr mye for mange mennesker ikke bare for de som deltar mest aktivt, men også for det brede lag av befolkningen. Disse medlemmer mener at Stortingsmeldingen om dåpsopplæring ( St.meld. nr. 7 (2002-2003)), både når det gjelder finansiering og innhold, bør behandles av Stortinget før eventuelle bevilgninger foreslås.

3.5 Fremskrittspartiet og representanten Simonsen

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Regjeringens budsjettfremlegg som etter disse medlemmers oppfatning inneholder en del svakheter. Disse medlemmer har gjennom forhandlinger fått rettet opp noen av svakhetene som budsjettet representerer på rammeområde 17. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har lykkes i forhandlingene med regjeringspartiene med å øke bevilgningene til toppidrettsgymnaset, Kongshaug Musikkgymnas, Oslo Merkantile Høyskole, Menighetssøsterhjemmets helsesøsterutdanning og NAROM. Videre har disse medlemmer lykkes i å gjeninnføre reisestipendet for studentene og øke utlånsrammen for oppussing av skoler med 1 mrd. kroner. Disse medlemmer er tilfreds med at ressursene til leirskoleopplæring nå blir øremerket, og at partene er enig i at likebehandling mellom offentlige og private skoler er ønskelig.

       Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett der det ble funnet rom for en ytterligere styrking av private utdanningsinstitusjoner, større satsing på forskning, og en mer målrettet ressursbruk på en rekke områder innenfor UTD sitt område. I tillegg vil disse medlemmer understreke viktigheten av å legge økonomisk til rette for at kvalitetsreformen i høyere utdanning kan gjennomføres etter intensjonene. Dette tok disse medlemmer høyde for i sitt alternative budsjett der pris- og lønnskompensasjonen er finansiert. Disse medlemmer vil understreke at det er et betydelig innsparingspotensiale innenfor rammeområde 17 når det gjelder utdanning og kirkens løyvinger. Disse medlemmer viser videre til at de midlene som er avsatt til forskning bør utnyttes mer hensiktsmessig, med kvalitetskriterier som grunnlag for tildeling av ressurser. Når det gjelder bevilgninger til kjøp av utstyr eller tjenester som kan kjøpes i utlandet, vil disse medlemmer vise til Fremskrittspartiet utenlandsbudsjett. Bevilgningene på dette budsjettet har ikke innvirkning på norsk økonomi på samme måte som penger brukt i innenlandsøkonomien. Med tanke på at det er behov for en storstilet investering på flere områder innenfor rammeområde 17, er disse medlemmer av den oppfatning at utenlandsbudsjettet kunne medført sårt tiltrengte investeringer i skole- og forskningssektoren. Problemet er slik disse medlemmer ser det at det politiske flertall ikke prioriterer investeringer, og dette medfører større og større etterslep for hvert år som går. Disse medlemmer er villig til å prioritere nødvendige investeringer og ser alvorlig på at andre partier ikke støtter dette. Disse medlemmer viser til at det alternative budsjettforslaget hadde en innsparing på ca 121,5 mill. kroner på ramme 17 sammenlignet med Regjeringens fremlegg.

Utdanning

Grunnskolen

       Disse medlemmer er av den oppfatning at kunnskap og utdanning er grunnstenen for fremtidens samfunn, og selve nøkkelen til at Norge skal lykkes i globaliseringens tidsalder. Disse medlemmer setter elevens behov i sentrum og ønsker en sterk foreldredeltakelse og innflytelse i skolen. Prinsippene om valgfrihet og kvalitet, likebehandling av offentlige og private skoler, samt nulltoleranse som utgangspunkt for skolereglement i skolen og bekjempelse av mobbing er for disse medlemmer essensielt. En god utdanning er en forutsetning for at forskningen som utføres i privat og offentlig regi er av høy internasjonal kvalitet. Etter disse medlemmers oppfatning vil kunnskapskapital være den viktigste ressursen for landet i fremtiden. Dersom Norge skal greie å hevde seg internasjonalt når det gjelder læringsresultater og kvalitet på utdanningen, må en reversere den utviklingen som hele det norske utdanningssystemet er inne i. Disse medlemmer vil sterkt understreke behovet for en systemendring i norsk skole der det vises villighet til å gjøre omfattende endringer, istedenfor å lappe på det bestående skolesystemet som flertallet av politikerne etter disse medlemmers oppfatning gjør i dag.

       Disse medlemmer er sterkt bekymret over svake læringsresultater i norsk skole, et læringsmiljø preget av mye uro, økende grad av mobbing og skolebygg som ikke en forsvarlig arbeidsmiljømessig standard. Disse medlemmer er videre bekymret over ressurssituasjonen innenfor grunnskolen og videregående skole. Kommunenes økonomiske problemer fører til et sterkt varierende læringstilbud fra kommune til kommune, og fra skole til skole. I mange tilfeller når ikke de pengene som er lagt inn i rammetilskuddet til kommuner/fylkeskommuner frem til skolen og elevene. Dette er med på å understreke behovet for å legge om skolesystemet, og la pengene følge eleven. Skolen har etter disse medlemmers oppfatning behov for å få styre seg selv både organisatorisk og økonomisk. Skolen i Norge er sammenlignet med andre land utsatt for en sterk statlig og sentral styring med lite rom for lokale tilpasninger. Dette medfører slik disse medlemmer ser det til at vi har et svært rigid og lite fleksibelt skolesystem. For å få endringer i systemet som gir fleksibilitet og valgfrihet til den enkelte borger vil disse medlemmer understreke behovet for omfattende lovendringer som løser opp i den sterke statlige styringen av skolesektoren.

       Disse medlemmer viser til at innslaget av private skoler i Norge er sterkt begrenset. Bakgrunnen for dette er et regelverk som gir små åpninger når det gjelder å få starte privatskole. Resultatet er slik disse medlemmer ser det at elevenes og foreldrenes valgfrihet er sterkt begrenset. Den offentlige skolen er svært ensartet og statlig styrt når det gjelder hvilken pedagogisk innfallsport som skal brukes i undervisningen, og dette er betenkelig fordi undersøkelser tyder på at en rekke elever ikke har tilstrekkelig utbytte av den undervisningen som gis. Disse medlemmer ønsker at skolens brukere selv skal kunne velge skole, og da er forutsetningen slik disse medlemmer ser det at de har flere pedagogiske alternativer å velge mellom. Per i dag er det Steiner- og Montessori-skolene, samt skoler med et sterkt religiøst fundament som er alternativene. Disse medlemmer vil understreke at en får en organisatorisk likebehandling av offentlige og private skoler ved å innarbeide privatskoleloven i opplæringsloven. Når både private og offentlige skoler får like rettigheter og plikter får brukerne en reell valgfrihet som disse medlemmer ønsker. Det må imidlertid slik disse medlemmer ser det være noen kriterier som legges til grunn for at det skal være anledning til å starte opp skoledrift. Dette må være nasjonale kriterier som utarbeides, og som må oppfylles for det skal gis anledning til å starte opp en skole. Kriteriene skal selvsagt slik disse medlemmer ser det ta utgangspunkt i kvalitetskrav slik at useriøse aktører som ikke kan dokumentere kvalitet ikke får anledning til å starte opp skole og gi norske skolebarn mangelfull undervisning. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vil legge frem forslag til ny privatskolelov, men dette tilfredsstiller ikke disse medlemmers ønske om en felles lovgivning.

       På bakgrunn av dette ber disse medlemmer Regjeringen legge frem forslag om en felles lovgivning for offentlige og private skoler slik at det åpnes for fri etablering av skoler basert på nasjonal godkjenningskriterier.

       Valgfrihet er et uttrykk for menneskets selvstendige mulighet til å styre sitt eget liv og ta egne valg. Valgfrihet står svært sentralt i Fremskrittspartiets politikk. Disse medlemmer viser til at likebehandling mellom offentlige og private skoler er avgjørende for at elever og foreldre skal ha reell valgfrihet når det gjelder hvilken skole de ønsker å benytte seg av. Likeverdige betingelser mellom offentlige og private skoler, både når det gjelder økonomi og organisering, vil etter disse medlemmers oppfatning føre til at brukerne får flere pedagogiske tilbud å velge mellom. Videre vil dette etter disse medlemmers syn opprettholde gratisprinsippet for alle elever enten de velger offentlige eller private skoler. Ved at pengene følger eleven til den skolen vedkommende ønsker å benytte seg av, stykkprisfinansiering, vil skolene komme i en konkurransesituasjon som videre etter disse medlemmers syn vil føre til kvalitetsheving i hele skolesektoren. Systemet som råder i dag fører til at foreldrenes økonomi avgjør hvorvidt en elev kan benytte seg av private skoler, og dette er et system som disse medlemmer finner svært urettferdig, og dessuten i strid med menneskerettighetene. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vil fremme en sak der stykkprissystemet brukes aktivt som finansieringsmodell. Regjeringen legger imidlertid opp til at stykkprisen utbetales av kommunen og ikke staten, og dette er etter disse medlemmers syn ikke tilfredsstillende.

       På bakgrunn av dette ber disse medlemmer Regjeringen legge frem sak der stykkpris innføres som finansieringsmodell, og pengene utbetales av staten til den enkelte skole.

       Dagens offentlig eide skoler er slik disse medlemmer ser det overstyrt av de politiske organer både sentralt og lokalt. Etter disse medlemmers syn er det ønskelig og nødvendig å gi brukerne mer innflytelse over hvordan den enkelte skole driftes. Den enkelte skole må få mer innflytelse og gis anledning til å styre seg selv i større grad. For å få til dette slik disse medlemmer ønsker det, er det nødvendig at dagens offentlig eide skoler fristilles ved at det etableres selvstendige og ansvarlige driftsstyrer ved den enkelte skole. Her må foreldrene og elevene, altså brukerne, være i flertall i styret slik disse medlemmer ser det. Ved å ha et selvstendig og ansvarlig driftsstyre ved den enkelte skole kan de aktørene som er involvert i skolens hverdag og som kjenner til styrker og svakheter ved skolen, ha anledning til å utvikle skolen i den retning som er ønskelig og nødvendig. Gjennom et slikt system vil en i tillegg etter disse medlemmers oppfatning, få et mer fleksibelt skolesystem med åpning for større lokale tilpasningsmuligheter.

       På bakgrunn av dette ber disse medlemmer Regjeringen legge frem sak der dagens offentlig eide skoler fristilles, og med forslag til hvordan selvstendige og ansvarlige driftsstyrer med elever og foreldrerepresentanter i styret kan etableres og organiseres.

       For å lykkes må det være stor grad av fokus på kvalitet og i tillegg må elevens resultater måles basert på kvalitetskriterier. Det må slik disse medlemmer ser det stilles klare krav til kvaliteten ved den undervisningen som gis elevene ved de forskjellige skolene. Dette bør etter disse medlemmers syn delvis gjøres ved en utstrakt bruk av prøver og eksamen. I tillegg er det nødvendig å ha et uavhengig evalueringsorgan som basert på objektive og klart definerte kriterier vurderer læringsresultater ved den enkelte skolen.

       Det er en allmenn oppfatning at barn og ungdom skal ha mulighet til utdanning og opplæring etter sine evner og anlegg. Da trengs det etter disse medlemmers syn en instans som kan påse at opplæringstilbudet som gis ved den enkelte skole ivaretar dette prinsippet. Ved at det opprettes et skoletilsyn kan en slik disse medlemmer ser det holde kontroll med at de institusjonene som tilbyr grunnskoleopplæring er seriøse aktører, og videre fjerne de useriøse aktørene. Disse medlemmer vil understreke at Statens utdanningskontor som har oppgaven med å kontrollere skolene i dag, ikke har gjort dette på en tilfredsstillende måte. Det er derfor slik disse medlemmer ser det nødvendig å overføre denne myndigheten til et uavhengig tilsyn.

       I tillegg til det statlige tilsynet er det etter disse medlemmers oppfatning nødvendig å opprette et godkjenningsorgan, som skal ha mandat til å avgjøre hvorvidt søknader om å opprette nye skoler skal innvilges. Slik disse medlemmer ser det må dette organet ikke være knyttet opp til det statlige tilsynet, og det må i tillegg være uavhengig. Godkjenningsorganet skal etter disse medlemmers syn arbeide i forhold til klart definerte kriterier basert på kvalitet. Behovet for et godkjenningsorgan er nært knyttet opp til disse medlemmers ønske om en juridisk likebehandling av offentlige og private skoler. Slik disse medlemmer ser det vil dette forhåpentligvis føre til en oppblomstring av private utdanningstilbud. Ved å få på plass to ulike organer, uavhengig av hverandre, vil en etter disse medlemmers oppfatning ha fokus på kvalitet i hele skolesystemet.

       På bakgrunn av dette ber disse medlemmer Regjeringen legge frem sak om hvordan et godkjenningsorgan for nye skoler og et skoletilsyn som sikrer kvalitet kan organiseres.

       En rekke skolebygg rundt om i landet er i en elendig forfatning. Manglende vedlikehold gjennom en årrekke har medført at tusener av elever har et arbeidsmiljø på skolen som er under enhver kritikk. Etter disse medlemmers oppfatning har mange kommuner unnlatt å prioritere vedlikehold av skolebygninger i tilstrekkelig grad. Med den økonomiske situasjonen som mange kommuner er i, stiller disse medlemmer seg tvilende til at de er i stand til å ivareta oppgaven med å ruste opp skolebygningene. Disse medlemmer er opptatt av at en får plassert ansvaret hos én instans, istedenfor at flere instanser kan skylde på hverandre når oppgaven med å renovere skolebyggene ikke følges opp. Av denne grunn ønsker disse medlemmer at staten skal påta seg ansvaret for å sette i stand skolebyggene. Ansvaret skal være av midlertidig omfang. Staten har slik disse medlemmer ser det et større økonomisk handlerom til å få utført arbeidet enn enkelte kommuner. For disse medlemmer er det hensynet til elevene som kommer først, og ønsket om at hver enkelt skoleelev skal ha en fysisk ramme rundt undervisningen som er akseptabel.

       På bakgrunn av dette ber disse medlemmer Regjeringen fremme forslag om midlertidig statlig overtakelse av skolebygg, og en fremdriftsplan som skisserer hvordan dette arbeidet skal gjennomføres og organiseres.

       For å ivareta elevenes rettigheter til et godt skolemiljø mener disse medlemmer at arbeidsmiljøloven er et egnet instrument med de tilpasninger som er nødvendig. Disse medlemmer har merket seg at flertallet i Stortinget var av en annen oppfatning. Videre anser disse medlemmer at Arbeidstilsynet er det tilsynsorganet som kan ivareta elevens rettssikkerhet på en best mulig måte når det gjelder arbeidsmiljø. For at elevene skal oppnå ønskede og forventede gode læringsresultater er det etter disse medlemmers syn viktig at læringsmiljøet er godt. I den sammenheng vil disse medlemmer understreke behovet for å innføre nulltoleranse i skolen. Mobbing har blitt et stort og omfattende problem som må tas mer alvorlig enn det som er tilfellet i dag. Disse medlemmer mener at disiplin og ro i klasserommet er en forutsetning for å forebygge mobbing og fremme et godt læringsmiljø. I den sammenheng vil disse medlemmer peke på lærerens rolle som voksenperson og lederskikkelse i skolen, og vil videre understreke at hver enkelt lærer må ta ansvar for å ivareta den enkelte elevs rettigheter. I tillegg vil disse medlemmer peke på at skolereglementene som utarbeides i norske kommuner og ved norske skoler må ha nulltoleranse som utgangspunkt.

       For disse medlemmer er det avgjørende at den faglige utdanningen i skolen er av høy internasjonal kvalitet. Et rikt land som Norge har slik disse medlemmer ser det de forutsetningene som er nødvendig for å få til dette. I tillegg til en styrking av den faglige undervisningen er det etter disse medlemmers syn behov for å i sterkere grad samarbeide med hjemmet for å bidra til å utvikle elevenes ansvarsfølelse, dannelse og selvtillit. Både når det gjelder skolens faglige og sosiale kunnskapsformidling spiller læreren etter disse medlemmers oppfatning en nøkkelrolle. Hvorvidt den enkelte lærer har tilstrekkelig kompetanse for å kunne formidle faglig og sosial kunnskap, er i dag opp til den enkeltes lærers bakgrunn og personlighet slik disse medlemmer ser det. Slik blir elevens undervisning gjenstand for tilfeldigheter og i altfor stor grad avhengig av hvor heldig en er med læreren en får.

       For å ivareta den faglige og sosiale delen av opplæringen på en bedre måte er det behov for å utvide lærerutdanningen, samt gjøre denne innholds- og kvalitetsmessig mye bedre enn det tilbudet som gis i dag. Etter disse medlemmers oppfatning er læreren den viktigste faktoren for å gi elevene en god utdanning. Disse medlemmer vil peke på at lærerutdanningen er mangelfull da den ikke tar for seg lærerens rolle som leder og heller ikke formidler i tilstrekkelig grad hvordan læreren skal takle vanskelige elever og hendelser i skolehverdagen. Disse medlemmer mener at lærerutdanningen må inkorporeres i det nye gradssystemet, og at kravene til læreren økes etter hvert som elevene blir eldre. Disse medlemmer viser til dagens praksis der lærere med allmennlærerutdanning og samme utgangspunkt kan undervise både på barnetrinnet og ungdomstrinnet, noe disse medlemmer finner uhensiktsmessig. Behandlingen av St.meld. nr. 16 (2001-2002) bar etter disse medlemmers syn preg av at det ikke ble gjort noen skikkelige grep og definering i forhold til kvalitet, men en lapping på det bestående. Etter disse medlemmers oppfatning er det nødvendig å foreta en ny og helhetlig gjennomgang av lærerutdanningen, der fokuset er på kvalitet og læreren som lederskikkelse i klasserommet er det bærende element. I første omgang er det slik disse medlemmer ser det viktig å utvide lærerutdanningen med ett år for å styrke lærernes faglige og sosiale kompetanse.

       På bakgrunn av dette ber disse medlemmer Regjeringen legge frem sak der lærerutdanningen innarbeides i den nye gradsstrukturen.

       Disse medlemmer har merket seg gjennom ulike rapporter at utvidelsen av grunnskolens lengde fra 9 til 10 år som ble innført fra 1997, ikke har gitt bedre læringsresultater, snarere tvert imot. Dette tilsier slik disse medlemmer ser det for det første at kvaliteten på utdannelsen er for dårlig, og for det andre at grunnskolens lengde bør reduseres til 9 år igjen. Disse medlemmer vil peke på at en kan spare i overkant av 3 mrd. kroner på å redusere grunnskolens lengde. Disse medlemmer er videre for at skolestart skal være 6 år som i dag. Imidlertid ønsker disse medlemmer å se om det kan lages ordninger som gir foreldrene større innflytelse på når deres barn skal begynne på skolen, uten at dette går utover de svakeste individene. Ved at en sparer inn betydelige pengebeløp på å fjerne et klassetrinn kan disse midlene brukes til å styrke undervisningen på de 9 årene som grunnskolen utgjør.

       Disse medlemmer vil understreke at det første året på skolen skal ha et helt annet omfang og innhold enn i dagens system. Lese-, skrive- og regneopplæring skal slik disse medlemmer ser det påbegynnes umiddelbart etter skolestart, og tilpasses den enkelte elevs utviklingsnivå. Ingen elever skal i disse medlemmers modell holdes igjen i læringsprosessen hvis de har kommet lenger i sin utvikling enn sine medelever. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig å ta vare på de svake elevene i skolen, men vil peke på nødvendigheten av at fokuset også blir rettet mot de som mestrer skolens opplæring.

       På bakgrunn av dette ber disse medlemmer Regjeringen fremme forslag om at grunnskolen reduseres fra 10 til 9 år. Læreplanene må i denne sammenheng gjennomgås og forandres i forhold til dette med sikte på å styrke den faglige opplæringen i de ulike fagene.

Videregående skole

       Disse medlemmer vil vise til at Fremskrittspartiets politikk når det gjelder den videregående opplæringen er bygget på de samme prinsippene som partiets politikk på grunnskolens område. Dette betyr for disse medlemmer at valgfrihet, stykkpris og krav til en høy internasjonal kvalitet i opplæringen er viktig også i den videregående skolen.

       Disse medlemmer har merket seg at undersøkelser viser synkende kvalitet i den videregående allmennfaglige studieretningen etter at Reform 94 ble innført. Grunnen til dette er slik disse medlemmer ser det innføringen av den lovfestede retten til videregående opplæring. Disse medlemmer vil understreke at det er sterkt ønskelig at kvaliteten i den videregående skolen holder et høyt internasjonalt nivå. For å få til dette er det etter disse medlemmers oppfatning nødvendig med en systemendring i den videregående skolesektoren, der de samme prinsippene som for grunnskolen legges til grunn.

       Disse medlemmer vil understreke betydningen av den yrkesrettede opplæringen, som etter disse medlemmers oppfatning ikke er tilstrekkelig tilrettelagt i forhold til elevens og næringslivets behov. Disse medlemmer ser det som viktig at samarbeidet mellom de videregående skolene som tilbyr yrkesfaglig utdanning og næringslivet blir styrket. Det er hensiktsmessig og ønskelig at utdanningen i yrkesfag blir mer yrkesrettet og mindre teoretisk basert. Disse medlemmer har registrert at undersøkelser viser at mange elever er misfornøyd med utdanning da teorien er for omfattende i det første året. I tillegg vil disse medlemmer presisere nødvendigheten og viktigheten av at det til enhver tid er tilstrekkelig med lærlingeplasser tilgjengelig for elevene for at utdanningen skal bli kvalitetsmessig best mulig. Disse medlemmer har merket seg at behovet for yrkesfaglig utdannet arbeidskraft er stort allerede i dag, og vil øke i årene som kommer. På bakgrunn av dette vil disse medlemmer påpeke at det er viktig å gjøre ungdom oppmerksom på muligheten som åpner seg ved å ta en yrkesfaglig utdanning.

       Disse medlemmer tar sterk avstand fra den oppfatning som enkelte partier har prøvd å feste i vårt samfunn, om at en akademisk utdannelse er av større betydning enn en yrkesfaglig utdanning. Disse medlemmer likestiller allmennfaglig og yrkesfaglig studieretninger og viser til nødvendigheten av at begge utdanninsretningene må være av høy internasjonal kvalitet.

       På bakgrunn av dette ber disse medlemmer Regjeringen legge frem sak der det åpnes opp for fri etablering av private skoler innenfor godkjente kvalitetskrav, stykkprisfinansiering, etablering av selvstendige driftsstyrer ved den enkelte skole og valgfrihet i den videregående skolen.

Høyere utdanning

       Disse medlemmer vil peke på at høyere utdannelse, i langt sterkere grad enn tidligere, vil fremstå som en nødvendighet i forhold til arbeidslivet i fremtidens samfunn som vil være basert på kunnskap og teknologi. Denne samfunnsutviklingen, som vi allerede er inne i, vil stille langt høyere krav til kvalitet på alle trinn. Dette betyr at høyere utdannelse er avhengig av at både grunnskolen og den videregående opplæringen gir en kvalitetsmessig god opplæring. Det må videre kunne dokumenteres på en etterprøvbar måte, basert på objektive kriterier. En slik objektiv og etterprøvbar kavlitetssikring finnes ikke innen grunnutdannelsene i dag. Alle internasjonale undersøkelser, utført både av OECD og FN dokumenterer dette forholdet.

       Kvalitetsreformen innen høyere utdanning er for disse medlemmer et viktig instrument for å få høynet kvaliteten på undervisningen ved universiteter og høyskoler, men det er åpenbart at denne reformen alene ikke vil høyne det generelle kvalitetsnivået i vesentlig grad. Det norske utdanningssystemet er sterkt preget av en desentralisering som disse medlemmer ser klare betenkeligheter ved. Disse medlemmer har merket seg at undersøkelser tyder på at kvaliteten på undervisningen som gis også ved høyere norske utdanningsinstitusjoner er varierende.

       Ved små institusjoner kan det slik disse medlemmer ser det være vanskelig å bygge opp sterke og gode fagmiljøer, basert på flertallets overordnede ønske om at all høyere utdanning skal være forskningsbasert. Denne overordnede filosofi kan slik disse medlemmer ser det være med å skape kvalitetsmessige problemer fordi kapasiteten på antallet forskere av høyt internasjonalt nivå innen alle utdanningsfelt, ikke samsvarer med behovet på den enkelte institusjon. Det samsvarer heller ikke med ønske om å opprettholde og bygge ut den institusjons- og oppgavefordelingsstruktur som vi har i dag. I den anledning vil disse medlemmer peke på at en klarere arbeidsdeling mellom høyskoler og universiteter må gjennomføres som et ledd i kravet om internasjonal deltakelse basert på kvalitet. Det betyr at f.eks. doktorgradsstudier etter disse medlemmers syn bør forbeholdes institusjoner som allerede i dag kan dokumentere sine ferdigheter innen fagområdet. Dette betyr at universitetene i langt sterkere grad må stille høyere krav ved inntak til studier, og at en ser vitenskapelige høyskoler i sammenheng med det spesialiserte tilbud som gis ved det enkelte fakultet. Dette betyr etter disse medlemmers oppfatning at institusjonene må ta et vesentlig ansvar for at studentenes kompetanse ved opptak er tilfredsstillende. I en slik modell kan også studenten ansvarliggjøres i forhold til egen innsats. Krav til objektivitet og etterprøvbarhet i forhold til kvalitet er av overordnet betydning både innen næringslivet og ikke minst innen utdanning på alle nivå. Disse medlemmer føler seg ikke tilfredse med flertallets vedtak og den innretning som NOKU har fått. Disse medlemmer viser til at ikke alle studieretninger er tilpasset den nye gradsstrukturen. For en del utdanninger er dette hensiktsmessig, men spesielt når det gjelder lærerutdanningen er disse medlemmer svært kritisk til at denne ikke er innlemmet i den vedtatte strukturen med en tilfredsstillende fagkrets som ivaretar vårt moderne samfunns behov.

       Disse medlemmer vil understreke at forskningen som gjennomføres ved høyere utdanningsinstitusjoner alltid vil være svært viktig. Det er avgjørende for kvaliteten innen utdanning at forskningens holder en faglig høy internasjonal kvalitet. Derfor finner disse medlemmer det påkrevet å understreke at bevilgninger til utstyr, hensiktsmessige lokaliteter og forskning må være slik at alle forhold blir ivaretatt. Midlene må kanaliseres dit hvor kvaliteten er dokumentert og av høy internasjonal kvalitet.

Forskning

       Disse medlemmer viser til at forskning er en vesentlig forutsetning for at Norge skal kunne videreføre sin økonomisk velstand etter at oljen tar slutt. Investering i forskning er en investering i både nåtid og fremtid slik disse medlemmer ser det.

       Disse medlemmer viser til at grunnforskning er et fellesgode som er av stor betydning for samfunnet, og den anvendte forskning som ved riktig utnyttelse vil gi varige arbeidsplasser i næringslivet. Disse medlemmer vil understreke at det er et offentlig anliggende å sørge for at norsk grunnforskning får gode rammevilkår. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har lagt opp til en økning i bevilgningene til forskningsformål. Imidlertid viser undersøkelser at de norske bevilgningene er lavere enn de land vi sammenligner oss med. Dette betyr at Norge sakker akterut i forhold til de uttalte mål om at Norge skal komme opp på OECD-nivå, målt ved den andelen av BNP som går til forskning, innen 2005. Dette ser disse medlemmer svært alvorlig på, men er ikke forbauset i det blant annet NHO påpekte dette forhold. Disse medlemmer har i sitt alternative budsjettforslag økt bevilgningene til forskning betydelig, og vil spesielt vise til økte bevilgninger til forskningsfondet og til kjøp av helt nødvendig utstyr.

       Disse medlemmer ser det som viktig at det blir et langt tettere og bedre samarbeid mellom næringslivet og forskningsinstitusjonene for å sikre spesielt næringslivets spesifikke behov og behovet for en økt innsats innen anvendt forskning. Det er svært viktig at den næringsrettede forskningen som blir utført i størst mulig grad nyttes i produksjonssammenheng for en gjensidig utnyttelse av ressursene. Disse medlemmer ha merket seg at Regjeringens fremlegg innebærer bedre og sterkere skatteincentiver for bedriftene. Imidlertid vil disse medlemmer understreke behovet for ytterligere å styrke denne ordningen slik at næringslivet finner det hensiktsmessig og økonomisk forsvarlig å satse økonomisk på forskning. I tillegg må det slik disse medlemmer ser det også settes inn andre virkemidler som i tilstrekkelig grad dekker næringslivets behov for risikokapital. Disse medlemmer er åpen for at det kan gis offentlig støtte til anvendt forskning, spesielt med tanke på at Norge har et unikt økonomisk handlerom. Ved at det satses betydelig på forskning mener disse medlemmer at en legger til rette for å få skape et fremtidig inntektsgrunnlag for landet.

       Disse medlemmer vil understreke at bevilgninger til forskning må være basert på kvalitetsmessige kriterier. Tildelinger fra departementer og Norsk forskningsråd bør etter disse medlemmers oppfatning være fordelt til de som kan dokumentere høy internasjonal kvalitet. På denne måten vil en slik disse medlemmer ser det få et maksimalt utbytte av midlene som brukes både til grunnforskning, anvendt forskning og FoU. Videre vil disse medlemmer vise til at forskningens fremtidige forutsetninger blant annet har en nær sammenheng til kvaliteten i skolesystemet fra grunnskole til høyere utdanning. Disse medlemmer vil understreke at forskningen har behov for rekruttering av personer med god kompetanse. Norsk forskning må etter disse medlemmers oppfatning være av høy internasjonal kvalitet dersom vi skal kunne hevde oss i den stadig sterkere globaliserte verden. Kunnskap frembragt av og gjennom forskning av høy kvalitet er i dag et meget interessant objekt i en internasjonal økonomi. Dette vil etter disse medlemmers oppfatning forsterkes ytterligere i fremtiden.

       Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, der forskningsfondet er styrket med ytterligere 3 mrd. kroner, noe som vil frigjøre mer penger til forskning.

Kirke

       Disse medlemmer viser til at kirken er vår fremste representant når det gjelder å ta vare på kristne grunnverdier og kristne tradisjoner som vårt samfunn er bygget på. Dette er verdier og tradisjoner som disse medlemmer setter stor pris på og som må videreføres. I det flerkulturelle samfunn som har vokst frem har disse tradisjonene og verdiene, slik disse medlemmer ser det blitt utfordret, og en del av de andre partiene har bidratt til at blant annet skolen har gitt slipp på videreformidlingen av disse verdiene i den form som tidligere var praksis. Dette ser disse medlemmer svært alvorlig på.

       Disse medlemmer har med tilfredshet registrert innstillingen fra Bakkevig-utvalget som konkluderer med å anbefale et skille mellom stat og kirke. Dette har disse medlemmer i lengre tid tatt til orde for. Disse medlemmer ønsker at kirken selv skal styre seg selv, uten innblanding fra staten og politikerne. På denne måten mener disse medlemmer at kristne tradisjoner og verdier best kan ivaretas. Disse medlemmer ønsker en snarlig fremdrift i saken som vedrører et skille mellom stat og kirke, innenfor de formelle regler som gjelder for denne omfattende endringen som krever inngripen i Grunnloven. Disse medlemmer ønsker å få igangsatt nødvendige utredninger om medlemskap, eiendeler og fremtidig finansiering så raskt dette lar seg praktisk gjøre.

       På bakgrunn av dette ber disse medlemmer Regjeringen igangsette nødvendige utredninger når det gjelder medlemskap, eiendeler og fremtidig finansiering, med tanke på et fremtidig skille mellom stat og kirke.

       Disse medlemmer er sterkt uroet over den dårlige forfatningen som mange kirkebygg er i pr. dags dato. Forfallet på kirkene føyer seg inn i rekken over de mange byggene som ikke har blitt ivaretatt på en tilstrekkelig måte av kommunene fordi vedlikehold har vært nedprioritert. Disse medlemmer vil understreke at mange kirkebygg er å betrakte som nasjonale kulturskatter og er også svært viktig i lokalsamfunnene rundt omkring i landet. Det er slik disse medlemmer ser det behov for å få en oversikt over kirkebyggene og den forfatning disse er i. Staten bør etter disse medlemmers oppfatning engasjere seg økonomisk for å ta vare på de viktigste byggene for kommende generasjonene.

       På bakgrunn av dette ber disse medlemmer Regjeringen legge frem sak der det blir foretatt en vurdering av kirkebyggenes forfatning, definere hvilke kirker som bør prioriteres, og lage en fremdriftsplan for hvordan en skal ta vare på disse byggene for kommende generasjoner.

       Disse medlemmer vil videre vise til at prestenes boplikt er svært uheldig da enkeltindivider innenfor en bestemt yrkesgruppe blir tvunget til å bosette seg på eiendommer som er eid av andre. I dagens samfunn er det viktig at alle får muligheten til å kjøpe og skape sitt eget private hjem, noe som boplikten for prester etter disse medlemmers oppfatning vanskeliggjør.

       På bakgrunn av dette ber disse medlemmer Regjeringen legge frem en sak med sikte på å avvikle presters boplikt.

Omtale av alternativt budsjett

       Disse medlemmer viser til dagens budsjettbehandlingssystem i Stortinget og det faktum at faginnstillingene ikke lenger styrer budsjettprosessen innen sitt fagfelt. Under dette systemet kan disse medlemmer vanskelig legge frem sitt alternative budsjettforslag, da den vedtatte rammen er betydelig høyere enn disse medlemmers bevilgninger innenfor rammeområde 17. Disse medlemmer mener at den rammen som Stortinget har vedtatt for komiteens område er for store i forhold til behovet. Disse medlemmer forutsetter i forbindelse med sitt budsjettfremlegg de systemendringene som er skissert i det foregående.

       Disse medlemmer har på bakgrunn av dette ikke villet legge frem et selvstendig tallbudsjett innenfor Stortingets vedtatte økonomiske ramme for rammeområde 17. For å synliggjøre Fremskrittspartiets prioriteringer på kirke-, utdannings- og forskningssektoren har disse medlemmer valgt å legge inn forslagene i sitt alternative budsjett i sine generelle merknader, se nedenfor.

3.6 Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at det er avgjørende å satse på utdanning og forskning for å gjøre Norge til en ledende kunnskapsnasjon. Å gi alle en god utdanning er det viktigste vi kan gjøre for å bekjempe klasseskiller og skape mer rettferdighet. Satsing på forskning og en høyt utdannet befolkning er også den beste garantien for å bevare velferdsstaten, fordi det vil kunne skape et næringsliv vi kan leve av etter at oljen tar slutt. Dette er bakgrunnen for at disse medlemmer øker satsingen på utdanning og forskning. Det vises til finansinnstillingen ( B.innst.S.nr.I (2002-2003)) og Sosialistisk Venstrepartis merknader i denne. Sosialistisk Venstreparti foreslo å øke rammesummen på rammeområde 17 til 34.692.524.000 kroner, en økning på 2.945.000.000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer mener det er på tide med store endringer og forbedringer i skolen, både når det gjelder de utvendige rammer og skolens innhold og kvalitet. Det handler om å sikre alle barn oppvekstvilkår som gir dem trygghet og utviklingsmuligheter og som setter dem i stand til å utnytte sine evner. Disse medlemmer mener at elevene har krav på skoler som gir dem et godt inneklima og muligheter for fleksible læringsformer. Skolen må være krevende og utfordrende og skal være en del av verden omkring. Opplevd kunnskap er kunnskap som sitter, og egen erfaring er det beste møtet med kunnskap.

       Disse medlemmer viser til at om lag halvparten av norske skoler ikke tilfredsstiller kravene til forsvarlige skolebygninger. Forfalne klasserom med dårlig inneklima ødelegger for elevenes helse, læring og trivsel. Disse medlemmer mener låneordningen for opprustning av skolebygg, med en utlånsramme på 15 mrd. kroner over 8 år, ikke er egnet til å få fortgang i den nødvendige opprustningen av skolene. Mange kommuner har ikke råd til å betale avdrag på slike lån, selv om rentene dekkes av staten. For å få fortgang i opprustningen av norske skolebygninger, slik at alle skoler raskt skal tilfredsstille offentlige krav til forsvarlig bygninger og inneklima, foreslår Sosialistisk Venstreparti en tilskuddsordning, der kommunene får kompensert sine utgifter til opprustning av skolebygg.

       Disse medlemmer viser Dok.nr.8:02 (2002-2003) der Sosialistisk Venstreparti foreslår å innføre en minstestandard for hvor mye driftsmidler skolene skal ha krav på å motta fra kommunen til undervisning, læremateriell og utstyr. I dag er kvaliteten på opplæringen avhengig av hvilken kommune en bor i. Ved å innføre en slik minstestandard vil alle skoler sikres et forsvarlig og forutsigbart økonomisk grunnlag til å gi en opplæring som er tilpasset hver enkelt elev, med tilgang på oppdatert læremateriell og nok utstyr i undervisningen.

       Disse medlemmer mener at en økning i antallet private skoler vil svekke det offentlige utdanningstilbudet, og at det ikke skal være en prioritert offentlig oppgave å støtte etablering av private utdanningstilbud. Disse medlemmer går derfor i mot Regjeringens forslag om å øke tilskuddet til private skoler, som vil bety en økning på om lag 20.000 kroner per elev i private skoler. Selv om økningen begrunnes med endringer i innrapporteringsrutiner, mener disse medlemmer det er uakseptabelt å øke støtten til denne lille elevgruppen så kraftig framfor å satse på den offentlige skolen der behovene er store og der det store flertallet av elevene går.

       Disse medlemmer reagerer sterkt på Regjeringens forslag om å kutte over halvparten av tilskuddet til skolefritidsordningen (SFO), og å legge tilskuddet til SFO inn i rammetilskuddet til kommunene fra 1. august 2003. Disse forslagene vil føre til økt egenbetaling, og vil særlig ramme fattige barnefamilier som får enda større problemer med å benytte seg av tilbudet. Disse medlemmer mener skolefritidsordningen må styrkes, og at foreldrebetalingen må reduseres.

       Disse medlemmer mener at prinsippet om gratis skolegang bør utvides til også å gjelde videregående opplæring. Dersom retten til videregående utdanning skal bli reell, må gode stipendordninger sørge for at alle skal ha råd til å ta en videregående utdanning. Både borteboerstipend og læremiddelstipend er viktige virkemidler i denne sammenheng. Disse medlemmer mener Regjeringens forslag til nytt støttesystem for videregående utdanning er et skritt i feil retning, og er glad for at budsjettavtalen med Fremskrittspartiet slo fast at borteboerstipendet ikke skulle reduseres. Videre viser disse medlemmer til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der de foreslår at alle elever i videregående skole skal få et bokstipend, et eget stipend øremerket læremateriell fra høsten 2003. Stipendet skal dekke utgiftene til læremateriell for alle elever i videregående skole. Disse medlemmer mener at stipendet skal graderes for å fange opp variasjoner i utgiftene for ulike studieretninger.

       Disse medlemmer går i mot Regjeringens forslag om å kutte hele tilskuddet til kvalitetsutvikling av kulturskolene. Disse medlemmer vil peke på målsetningen Stortinget har satt om at 30 % av elevene i grunnskolen skal omfattes av tilbudet langt fra er nådd, at etterspørselen er stor og ventelistene lange på mange plasser. Målet må være å gi alle som ønsker plass i musikk- og kulturskolene, et tilbud. Disse medlemmer viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der partiet gikk inn for å øke tilskuddet til kulturskolene med 41 mill. kroner totalt. Dette går til å øke tilskuddssatsen fra 74 til 100 kroner per time, og til å gjeninnføre tilskuddet til kvalitetsutvikling av kulturskolene, som Regjeringen har foreslått å kutte.

       Disse medlemmer viser til at kvalitetsreformen for høyere utdanning iverksettes fra høsten 2003. Universitetene og høyskolene må tilføres midler til omstilling og til økte utgifter for å gi studentene tettere oppfølging og jevnlig evaluering underveis i studiene, slik reformen legger opp til. Disse medlemmer viser til at Regjeringen ikke har kompensert universitetene for lønns- og prisøkning. Disse medlemmer mener universiteter og høyskoler må kompenseres for faktisk, og ikke forventet, lønns- og prisøkning. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der partiet foreslo å styrke tilskuddet til universiteter og høyskoler med til sammen 280 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti i fjorårets budsjett fikk gjennomslag for en betydelig styrking av studiefinansieringen. En god studiefinansiering sikrer lik rett til høyere utdanning, og er også en viktig betingelse for å få til en vellykket kvalitetsreform. Studentene må få økonomisk trygghet til å kunne satse på studiene og ikke være avhengig av å jobbe mye ved siden av. Disse medlemmer viser Regjeringens forslag om å kutte reisestipendet, og til budsjettavtalen mellom Regjeringen og Fremskrittspartiet, der tilskuddet til reisestipend ble økt med 70 mill. kroner igjen. Disse medlemmer mener reisestipendet er et viktig bidrag til å sikre lik rett til utdanning, uavhengig av geografiske forhold. Disse medlemmer går derfor inn for å opprettholde reisestipendet, og oppheve aldersgrensen på 25 år som Regjeringen innførte i fjor. Disse medlemmer vil også beholde ordningen med at studenter får avskrevet deler av studielånet ved gjennomført høyere grad, som Regjeringen foreslår å avvikle. Videre viser disse medlemmer til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der partiet i tillegg foreslo å prisjustere studiestøtten, slik at det maksimale støttebeløpet øker til 81.800 kroner per år. Disse medlemmer mener utbyggingstakten for studentboliger har vært for lav for å kunne gi studentene et akseptabelt boligtilbud. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der partiet foreslo å øke tilskuddsrammen til studentboliger slik at det neste år kan bygges 1.000 boliger.

       Disse medlemmer viser til at etter forslag fra Sosialistisk Venstreparti har Stortinget vedtatt at Norge innen år 2005 skal være minst på OECDs gjennomsnittsnivå når det gjelder forskningsinnsats. Norge bruker i dag i underkant av 1,7 % av bruttonasjonalproduktet til forskning og utvikling (FoU), mens gjennomsnittet for OECD-landene er på om lag 2,1 %. Den totale FoU-innsatsen må økes med 10-11 mrd. kroner innen 2005 for å nå målet. Fram til 2005 må det offentlige heve nivået på forskningsinnsatsen med rundt 5 mrd. kroner, forutsatt av statens andel utgjør knapt 50 %. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der partiet foreslo å øke bevilgningen til Forskningsrådet med 280 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til de gode erfaringene med statlige tilskudd til bedrifter øremerket forskning og utvikling. Ordningene forutsatte at statlige tilskudd skulle utløse bevilgninger fra næringslivet. Ordningen som for 2001 hadde en økonomisk ramme på 200 mill. kroner, ble for 2002 erstattet med en skatteincentivordning. Disse medlemmer mener at en tilskuddsordning er mer treffsikker i forhold til prioriterte forskningsområder. Dessuten er tilskudd en likviditetsordning og treffer bedre virksomheter som ikke er i skatteposisjon. Disse medlemmer foreslår derfor å omfordele skatteincentivordningen til en tilskuddsordning med samme økonomiske ramme.

       Disse medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt en kompetansereform for etter- og videreutdanning. For at denne skal kunne gjennomføres, er det avgjørende å tilby fleksible undervisningsopplegg som er tilpasset ulike livssituasjoner og bosteder. Derfor går Sosialistisk Venstreparti mot Regjeringens forslag om å kutte hele tilskuddet til fjernundervisning, som gir mange en mulighet for å ta kompetansegivende utdanning. Sosialistisk Venstreparti foreslår også å avsette midler til å tilby voksne grunnskoleopplæring, som de etter Stortingets vedtak har rett på.

       Disse medlemmer viser til at en del skoler i Nord-Norge sliter med å rekruttere kvalifisert undervisningspersonale, og at enkelte skoler har opptil 50 % ukvalifiserte lærere. Virkemiddelordningen for Nord-Norge gir mulighet til å tildele lærere med godkjent utdanning et lønnstillegg på om lag 10 % ved skoler i Nord-Norge som har spesielt stor mangel på kvalifiserte lærere. Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å opprettholde denne ordningen for å sikre rekrutteringen av lærere med godkjent utdanning.

3.7 Senterpartiet

       Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke at de viktigste utfordringene i skolen kun kan løses ved å sette skoleeierne; kommuner og fylkeskommuner økonomisk i stand til å oppfylle forventningene til en god skole. Dette medlem vil peke på at den økonomiske situasjonen i Norge preges av kommunal fattigdom og privat rikdom. Til tross for dette legger Regjeringen opp til fortsatt vekst i privat konsum på 3,5 %, mens veksten i offentlig konsum er anslått til kun å stige med 0,5 %. Dette medlem vil understreke at dette er en ønsket utvikling fra Regjeringen sin side og frykter at det over tid bidrar til å tvinge fram konkurranseutsetting og privatisering av sentrale velferdstilbud som skole og omsorg. Dette medlem viser til at Senterpartiets alternative opplegg for statsbudsjett for 2003 innebar en styrking av kommunenes inntekter med i overkant av 6 mrd. kroner. Av dette utgjør økningen av fri frie inntektene om lag 5 mrd. kroner. Senterpartiet er av den oppfatning at finanspolitikken må innrettes slik at den bidrar til å skape rom for økt offentlig konsum, slik at kommunene kan settes i stand til å utvikle en god skole.

       Dette medlem har merket seg at mange av de forslag Regjeringen fremmer i sitt budsjettforslag innebærer en svekkelse av universelle ordninger og at flere kostnader lempes over på elever og foresatte. I en slik kontekst reagerer dette medlem på Regjeringens forslag om å legge til rette for etableringen av flere privatskoler med offentlig støtte og fremmet derfor forslag om å redusere bevilgningen til dette formålet med 100 mill. kroner i partiets alternative statsbudsjett.

       Dette medlem vil peke på skolefritidsordningen (SFO) som et viktig tilbud til elever i grunnskolen som mange familier er avhengig av for å få hverdagen til å gå i hop. For å forhindre en stor prisøkning, ønsker dette medlem å reversere det kuttet som Regjeringen legger opp til i sitt budsjettforslag ved å øke bevilgningen med 217 mill. kroner. Dette medlem er kritisk til en innlemming av det øremerkede tilskuddet til SFO i rammetilskuddet til kommunene fra 1. august 2003.

       Dette medlem viser til at musikk- og kulturskolene har befestet seg som et meget populært og etterspurt kulturtilbud blant barn og ungdom. Med et statstilskudd som ikke oppfyller statens forpliktelser, kostnadsøkning som følge av lønnsstigning kombinert med en stadig dårligere kommuneøkonomi, veltes kostnadene over på elevene. Dette medlem mener Regjeringens signalisering om å vurdere å oppheve taket på foreldrebetalingen er et skritt i feil retning. Som et ledd i en opptrapping foreslo Senterpartiet å øke bevilgningen med 75 mill. kroner utover Regjeringens forslag, inkludert de utviklingsmidler som Regjeringen har foreslått avviklet.

       Dette medlem mener Regjeringen ikke har lagt inn tilstrekkelig midler til å kompensere for at det ikke lenger er anledning til å kreve egenbetaling ved leirskoleopphold. Dette medlem vil sikre fortsatt drift av leirskolene og viser til at Senterpartiet la inn 100 mill. kroner i øremerkede midler til dette formålet i partiets alternative statsbudsjett, slik at kommunene settes i økonomisk stand til å gi alle grunnskoleelever et gratis leirskoletilbud.

       Dette medlem viser til at de aller fleste 16-19 åringer benytter seg av sin rett til videregående opplæring. For mange familier innebærer kjøp av bøker og annet læremateriell store kostnader. Dette medlem viser til at Senterpartiet i flere år har arbeidet for en generell stipendordning som på sikt kan gjøre den videregående skolen gratis. Som en opptrapping fram til en fullstipendiert videregående skole har Senterpartiet, i partiets alternative statsbudsjett, lagt inn forslag om å bevilge 100 mill. kroner i 2003 til innføring av et generelt læremiddelstipend til elever i videregående skole i tillegg til det behovsprøvde stipendet som innføres fra samme tid.

       Dette medlem reagerer kraftig på Regjeringens forslag om å avvikle reisestipendet innen Norge og Norden. Dette vil ramme ca 70.000 studenter og spesielt studenter bosatt i distriktene som har store reisekostnader også innad i Norge. I Senterpartiets alternative statsbudsjett foreslås det derfor å opprettholde reisestipendet ved å legge inn 83 mill. kroner til formålet.

       Dette medlem finner Regjeringens forslag om å redusere borteboerstipendet for elever i videregående skole fra 3.450 kroner/måned til 2.215 kroner/måned svært uheldig. I en tid der stadig flere elever tvinges til å flytte på hybel som følge av at videregående skoler nedlegges, vil dette særlig ramme ungdom i distriktene. Derfor vil har Senterpartiet foreslått, i partiets alternative statsbudsjett, å øke bevilgningen med 148 mill. kroner slik at botilskuddet kan opprettholdes på dagens nivå.

       I partiets alternative statsbudsjett er det også foreslått å bevilge 0,5 mill. kroner for å opprettholde ANSAs rådgivningstjeneste for norske studenter i utlandet.

       Dette medlem vil peke på den vanskelig økonomiske situasjonen for de kirkelige fellesrådene. I partiets alternative statsbudsjett ble det derfor foreslått å øke bevilgningen med 20 mill. kroner for 2003.

       Dette medlem viser til Regjeringens forslag om å avvikle tilskuddet til fjernundervisningsinstitusjonene fra 2003. Studietilbud i regi av fjernundervisningsinstitusjonene er for mange voksne eneste mulighet til kompetanseheving, fordi tilbudet her er fleksibelt i forhold til arbeidssituasjon og omsorgsoppgaver. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der partiet prioriterte å videreføre tilskudd til dette formålet. Dette medlem vil understreke verdien av det arbeidet som utføres i regi av studieforbundene når det gjelder studieringer og andre kompetansegivende tilbud innen et stort spekter av emner og organisasjoner. Dette medlem viser til at støtten til studieforbundene er blitt kraftig redusert over flere år, og reagerer kraftig på at Regjeringen bidrar til en ytterligere reduksjon i sitt forslag til statsbudsjett, og at regjeringspartiene i tillegg reduserer bevilgningen med 20 mill. kroner mer i avtalen med Fremskrittspartiet. Dette er et anslag mot den innsatsen som frivillige organisasjoner har bidratt med i når det gjelder folkeopplysning gjennom mange år.