B.innst.S.nr.5 (2003-2004)
Innstilling frå kommunalkomiteen om løyvingar på statsbudsjettet for 2004 vedkomande rammeområde 6 Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Finansdepartementet mv. og rammeområde 7 Folketrygda

3. Rammeområde 6 Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid

       Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 6. 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

       Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2004 kan:

       Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2004 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

       Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2004 kan inngå avtaler om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger med varighet utover 2004. Dersom behovet for mottaksplasser for asylsøkere og flyktninger blir større enn antatt i budsjettet for 2004, samtykker Stortinget i at Kommunal- og regionaldepartementet kan øke antall plasser i statlige mottak innenfor gjeldende rammer for etablering og drift av det statlige mottaksapparatet, selv om det medfører et bevilgningsmessig merbehov under kap. 520 Utlendingsdirektoratet post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak.

       Stortinget samtykker i at Stortingets vedtak av 12. juni 1972 om en ordning med bostøtte § 1 Støtteberettigede personer med senere endringer, får et nytt punkt:

       6. Deltakere i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere. Endringen skal gjøres gjeldende fra og med 3. termin 2004.

       Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2004 i samråd med Utdannings- og forskningsdepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Nærings- og handelsdepartementet i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i Oppland fylkeskommune får adgang til å omdisponere mellom bevilgningen under kap. 551 post 64 Utviklingsmidler til Oppland fylkeskommune på den ene siden og bevilgningene under:

       Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2004 kan:

       Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2004 kan:

       Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2004 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

       Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2004 kan ettergi rente- og avdragsfrie lån gitt til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede der dette blir vurdert som nødvendig for å sikre den videre driften.

       Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet gis fullmakt til å:

3.1 Hovedprioriteringar for rammeområde 6

3.1.1 Innleiing

       Komiteen har ved Stortinget sitt vedtak 9. oktober 2003 fått tildelt kapittel under rammeområde 6 Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Finansdepartementet, jf Innst.S.nr.2 (2003-2004). Ved Stortinget sitt vedtak 26. november 2003 er netto utgiftsramme for rammeområde 6 fastsett til kr 16.447 351.000, jf B.innst.S.nr.I (2003-2004).

       Komiteen viser til at i samsvar med forretningsordenen § 19 femte ledd, jf Innst.S.nr.243 (1996-1997), skal berre dei forslaga som summerer seg til ramma for rammeområde 6, som er vedtatt ved handsaminga av B.innst.S.nr.I (2003-2004), takast opp til votering ved handsaminga av denne innstillinga.

       Komiteen viser til at det går fram av tabell 1 at forslaget frå Høgre og Kristeleg Folkeparti summerer seg til den nettosummen som er vedteken for rammeområde 6 ved handsaminga av B.innst.S.nr.I (2003-2004).

       Komiteen viser til at forslaget frå Høgre og Kristeleg Folkeparti er ført opp under Tilråding frå komiteen under kapittel 7 i innstillinga.

Tabell 1 Forslag til disponering av ramme 6. Tabellen viser det justerte budsjettforslaget frå Høgre og Kristeleg Folkeparti. Avvik frå forslag til beløp i St.prp. nr. 1 (2003-2004) med Tillegg nr. 3 og Tillegg nr. 4 i parentes. Berre kapittel og tilsagnsfullmakter med avvik frå Regjeringa sitt forslag er med. Tal i tusen kroner.

       Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2004 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

3.1.2 Hovedprioriteringar frå Arbeidarpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, B.innst.S.nr.I (2003-2004) hvor Arbeiderpartiets økonomiske politikk er presentert. Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen vedrørende rammeområde 6 framgår av tabellen nedenfor. Disse medlemmer viser til oversikten nedenfor som viser avvikene mellom Arbeiderpartiets forslag og Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer vil understreke at det overordnede målet for Arbeiderpartiets økonomiske politikk er å sikre arbeid til alle. Disse medlemmer viser til at arbeidsledigheten har økt kraftig det siste året. Disse medlemmer viser til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) der det framgår at det i gjennomsnitt var 112.000 arbeidsledige høsten 2003. Dette er en økning på 21.000 personer siden samme tid ifjor. I dag er 4,7 % av arbeidsstyrken uten jobb, mot 3,8 % for ett år siden. Andelen langtidsledige har gått opp fra 20 til 23 % det siste året. Den gjennomsnittlige ledighetsperioden er økt fra 15,8 til 18,0 uker.

       Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det legges opp til en aktiv og målrettet næringspolitikk for nyskapning og satsing på næringer der vi har gode forutsetninger for å skape nye arbeidsplasser. Arbeiderpartiet vil bruke 4,8 mrd. kroner i en nærings- og tiltakspakke for å sikre arbeid til alle. I overkant av 2,1 mrd. kroner vil foreslåes til en aktiv politikk for å skape og sikre arbeidsplasser. 2,7 mrd. kroner foreslås til arbeidsmarkedstiltak for å øke de arbeidslediges mulighet til å skaffe seg jobb, og til bedringer av blant annet dagpengeytelsene. Mye av denne innsatsen vil ha stor betydning for næringsliv og arbeidsplasser i distriktene.

       Arbeiderpartiets alternative budsjett er beregnet å gi 24.000 flere mennesker jobb eller opplæring i 2004. Av disse vil halvparten delta på arbeidsmarkedstiltak, mens halvparten får ny jobb. 2.000 av arbeidsplassene er beregnet som et direkte resultat av en målrettet satsing på nyskaping gjennom SND. Økt aktivitet i kommunesektoren, i helseforetakene og i utbygging av infrastruktur bidrar til 10.000 nye arbeidsplasser.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår at det i 2004 skal være om lag 12.300 ordinære tiltaksplasser. Det betyr at det er mer enn sju ledige per tiltaksplass. Det er langt flere enn i tidligere ledighetsperioder. Disse medlemmer er kjent med at det i 1996 var like mange ledige som i dag, men at det var nesten 35.000 ordinære tiltaksplasser.

       Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås å opprette 12.000 nye tiltaksplasser, og hvor det er forelått følgende fordeling av tiltaksplassene:

       Disse medlemmer er kjent med tall fra AKU som viser at 20.000 funksjonshemmede arbeidstakere har forlatt arbeidsmarkedet i løpet av det siste året. Avgangen er sterkere enn i resten av befolkningen. Det er derfor viktig å legge til rette for at yrkeshemmede arbeidssøkere kan få jobb, og at yrkeshemmede arbeidstakere kan fortsette å være i jobb.

       Disse medlemmer legger til grunn at hovedmålet i distrikts- og regionalpolitikken er å sikre hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og skape likeverdige levekår over hele landet. Disse medlemmer mener at ordningen med den differensierte arbeidsgiveravgiften har vært et godt og målrettet distriktspolitisk virkemiddel. Disse medlemmer tar til etterretning at Regjeringen har tatt til følge ESAs pålegg om at ordningen må avvikles. Disse medlemmer mener det er viktig at dette gjøres på slik måte at målsettingen om arbeidsplasser og bosetting i distriktene ivaretas på best mulig måte. Omleggingen vil bety at arbeidskostnadene i mange virksomheter øker kraftig ved årsskiftet. Disse medlemmer mener at ordningen med gradert arbeidsgiveravgift må videreføres så langt det er mulig. Disse medlemmer mener at reduksjonen i el-avgift ikke skal inngå som kompensasjon for næringslivet i de soner som får økt arbeidsgiveravgift. Dette er en reduksjon som kommer næringsvirksomhet i hele landet til gode. Disse medlemmer viser derfor til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det legges opp til en økning i midler til kompenserende tiltak, tilsvarende reduksjonen i el-avgiften i sone 2-4 på 145 mill. kroner. Disse medlemmer vil understreke at de økte inntektene som følger av økt arbeidsgiveravgift, fullt ut skal benyttes til tiltak i de regioner hvor avgiften øker. Kompensasjonsbeløpet, utover videreføringen av gradert avgift så langt det er mulig, transportstøtte, bagatellmessig støtte og særskilte bransjemessige tiltak, bør overføres til den enkelte region gjennom fylkeskommunen som regional utviklingsaktør.

       Disse medlemmer viser til at fylkeskommunene har fått ansvar for å drive en aktiv politikk for regional utvikling, og at de må ha økonomiske rammer som gjør dette mulig. Arbeiderpartiet vil derfor øke bevilgningen til regional utvikling med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer mener at SIVA må få mulighet til å etablere nye inkubatorer, slik at nye bedrifter kan få tilbud om faglig rådgivning, kompetansenettverk og husleie/servicefunksjoner som er tilpasset bedriftenes økonomi. Disse medlemmer mener at det er viktig at SIVA gis mulighet til å etablere inkubatorer på steder der det er særlig behov for knoppskyting og et mer sammensatt næringsliv.

       Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås at bevilgningen til SIVA økes med 10 mill. kroner til økt satsning på inkubatorer, særlig de såkalte industriinkubatorene.

       Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil styrke Arbeidstilsynet med 10 mill. kroner. Disse medlemmer mener dette er et viktig grep for å møte de økte utfordringer som utvidelsen av EØS fra 1. mai 2004 vil gi for tilsynsapparatet.

       Disse medlemmer viser til at hovedmålet for Arbeiderpartiets boligpolitikk er at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet foreslår å øke boligbyggingen og å styrke boligtilbudet til ungdom og økonomisk vanskeligstilte. Arbeiderpartiet foreslår å øke utlånsrammen i Husbanken med 2,5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiet, i sitt alternative statsbudsjett, foreslår at lånerammen til skolebygg skal økes med 1 mrd. kroner utover Regjeringens forslag for å få fortgang i rehabilitering og vedlikehold av skolebyggene.

       Disse medlemmer viser til at bostøtteordningen ikke er godt nok innrettet for barnefamilier. Disse medlemmer viser til at Stortingets vedtak om å heve inntektsgrensa med 30.000 kroner ga langt flere barnefamilier rett til bostøtte. Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag om å reversere dette i framlegg til statsbudsjett er uheldig.

       Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der inntektsgrensa for å ha rett til bostøtte er foreslått hevet med 30.000 kroner i forhold til 2002-nivå.

       Disse medlemmer viser til at målet for flyktning-, innvandrings- og integreringspolitikk er regulert innvandring, beskyttelse av flyktninger, samt likestilling, deltakelse og integrering i samfunnet. Norsk asyl- og flyktningpolitikk må bygge på oppfyllelse av våre internasjonale forpliktelser, reell rettssikkerhet og en aktiv og inkluderende integreringspolitikk.

       Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har som mål å utvikle et bedre, mer rettferdig og tryggere samfunn for den samiske befolkning. Arbeiderpartiet vil føre en samepolitikk som skal tjene den samiske befolkning slik at samisk språk og samfunnsliv skal ha en sikker framtid i Norge.

       Disse medlemmer viser til sine merknader under de enkelte kapitler og poster.

       Disse medlemmer må konstatere at Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen om økt innsats innenfor rammeområde 6 ikke fikk flertall ved behandlingen i Stortinget.

       Disse medlemmer konstaterer at Stortingets vedtak til rammefordeling ikke gir rom for den satsing Arbeiderpartiet mener er riktig, og som Arbeiderpartiet hadde lagt opp til gjennom sitt prinsipale forslag.

       Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene. Disse medlemmer viser videre til at regjeringspartiene i samråd med Arbeiderpartiet i denne innstilling har omdisponert 6 mill. kroner til økt satsing på industriinkubatorer utover det nivået som fulgte av budsjettavtalen.

       Disse medlemmer vil ut fra dette stemme subsidiært for regjeringspartienes endrede forslag til rammedisponering.

3.1.3 Hovedprioriteringar frå Høgre og Kristeleg Folkeparti

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti slutter seg til Regjeringens hovedprioriteringer i regional- og distriktspolitikken:

       Disse medlemmer er enige med Regjeringen i at hovedutfordringen i regional- og distriktspolitikken i 2004 blir omleggingen av arbeidsgiveravgiften. Disse medlemmer er tilfreds med at nullsatsen blir videreført i tiltakssonen, men vil samtidig understreke viktigheten av at Regjeringen etablerer gode og treffsikre alternativer til differensiert arbeidsgiveravgift for de som blir berørt av omleggingen. Disse medlemmer viser til avtalen mellom regjeringspartiene og opposisjonspartiene som ble inngått i forbindelse med budsjettforhandlingene i finanskomiteen.

       Disse medlemmer støtter Regjeringen i at gode rammevilkår for næringslivet er den viktigste forutsetningen for å få fram lønnsomme og konkurransedyktige virksomheter som kan medvirke til økt verdiskaping. Mye av både den tradisjonelle og den nye eksportindustrien finner vi i byer og tettsteder og mindre sentrale strøk, utenfor storbyene. Disse medlemmer vil understreke at for disse næringene er det avgjørende at Regjeringen viderefører en stram økonomisk politikk som kan bidra til å holde kostnadsnivået, kronekursen og rentenivået nede. Samtidig viser disse medlemmer til at Stortinget, etter forslag fra Regjeringen, denne perioden har innvilget betydelige skattelettelser for næringslivet, både direkte og gjennom ordninger som SkatteFUNN, noe som har bidradd til lavere kostnader og lagt grunnlag for økt nyskapning.

       Disse medlemmer mener at et aktivt næringsliv er det viktigste for å fremme full sysselsetting. Disse medlemmer har merket seg at det er tegn til ny optimisme i næringslivet og en utflating av arbeidsledigheten.

       Disse medlemmer støtter Regjeringens strategi for å stimulere arbeidsledige til aktiv jobbsøking og at dette skal skje gjennom informasjon, rådgivning og tettere oppfølging av arbeidssøkerne og målrettet tiltaksbruk. Disse medlemmer viser for øvrig til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

       Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om ulike tiltak som bidrar til at personer på attføring raskere skal komme tilbake til arbeid, og som sikrer at flere får tilbud om aktive, arbeidsrettede tiltak på et tidligere tidspunkt enn i dag. Endringene gjenspeiler også at det ikke er dokumentert at lengre utdanningsløp på attføring bedrer overgangen til arbeid. Disse medlemmer støtter Regjeringens tydeliggjøring av at man for å få utdanning som et attføringstilbud må være i en vesentlig annen situasjon enn en person som tar utdanning på ordinær måte.

       Disse medlemmer støtter Regjeringens hovedmål om å sikre et velfungerende boligmarked, blant annet gjennom en rad endringer og forenklinger i plan- og bygningsloven, økt fokus på byggekostnader og en rekke boligpolitiske tiltak gjennom Husbanken. Disse medlemmer støtter Regjeringens prioritering av bostedsløse gjennom målrettede boligpolitiske virkemiddel i tråd med de sentrale føringer i tiltaksplanen mot fattigdom. Disse medlemmer er positive til at Regjeringen ønsker en videre satsing på bostøtten som et sentralt boligpolitisk virkemiddel for å hjelpe personer og familier slik at de kan beholde eller skaffe seg en tjenlig bolig, og viser til at Regjeringen foreslår å oppheve 40 m² grensen for barnefamilier i kommunale boliger samt heving av boutgiftstaket i de fire største byene. Disse medlemmer vil også støtte Regjeringens forslag om å innføre månedlig bostøtteutbetaling. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om å prioritere unge i etableringsfasen innenfor Husbanken sin låneramme og at Husbankens rolle som kompetansesenter for boligpolitikk styrkes. Disse medlemmer viser også til at Regjeringens politikk har bidratt til lavere rente, noe som reduserer kostnadene ved bolighold og gjør boligetablering lettere. Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen i den varslede boligmeldingen vil foreta en gjennomgang av de boligpolitiske virkemidlene.

       Disse medlemmer har merket seg at det har kommet svært mange asylsøkere med åpenbart grunnløse søknader hit til landet de siste årene og er på denne bakgrunn tilfreds med at de tiltak Regjeringen har iverksatt har gitt en kraftig reduksjon i antallet grunnløse asylsøknader. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vil videreføre sin politikk for å gjøre det enklere å rekruttere arbeidskraft fra utlandet når det er aktuelt. Disse medlemmer er av den oppfatning at større muligheter for arbeidsinnvandring kan bidra til at personer som først og fremst søker bedre levekår, bør komme hit som arbeidssøkere, ikke som asylsøkere. Det kan bidra til å minske noe av trykket på asylinstituttet. Disse medlemmer vil understreke at det er nødvendig med en effektiv utlendingsforvaltning for å nå målene for innvandrings-, flyktning- og integreringspolitikken - og for å verne om asylinstituttet. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen som et ledd i arbeidet med å redusere antall åpenbart grunnløse asylsøknader og utgiftene til statlige asylmottak, blant annet vil etablere en prosedyre for behandling av disse søknadene innen 48 timer. Disse medlemmer støtter Regjeringen når den i 2004 vil føre en aktiv integreringspolitikk der målet er at alle skal ha anledning til å delta i det norske samfunnet på like vilkår. Disse medlemmer har forventninger til at lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere og Regjeringens forslag om obligatorisk norskopplæring, som nå er på høring, vil bidra til måloppnåelse innen dette feltet.

       Disse medlemmer er positive til Regjeringens satsing på samisk språk og informasjon, særlig når det gjelder å legge til rette for bruk av samisk språk i IT-sammenheng. Disse medlemmer er opptatt av at dette blir gjort et nært samarbeid med Sametinget og det sivile samiske samfunnet. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen har foreslått en kraftig økning i bevilgningene til tospråklighetsarbeid i kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk.

       Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen vil videreutvikle samarbeidet og dialogen med de ulike minoritetsgruppene med tanke på å styrke organisasjoner og identitetsbygging og sikre rettigheter i samsvar med de forpliktelser Norge har påtatt seg.

3.1.4 Hovedprioriteringar frå Framstegspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative budsjettforslag som inneholder disse medlemmers prinsipielle bevilgningsforslag. Til grunn for forslagene ligger Fremskrittspartiets totale alternative økonomiske politikk. En politikk som gjennom aktiv statlig næringspolitikk øker den økonomiske veksten, og bidrar til økt verdiskapning og sysselsetting. Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiets modell for finansiering av kommunesektoren og grunnleggende velferdstjenester gir økt økonomisk handlerom i kommunene.

       Disse medlemmer mener det ikke bare er et inntekstproblem som gir dagens kommuner et stramt økonomisk handlerom. Mange kommuner lider også under et utgiftsproblem. Dels er de ofre av statlige pålegg og reformer som har vært underfinansiert, men mange kommuner lider og av å være lite innovative og nytenkende. Stadig flere kommuner viser stor evne til reorganisering som frigjør midler til velferdsproduksjon, men stadig flere kommuner viser og at grensen snart er nådd for hvor beskjeden staten kan være i sine overføringer. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie. Dette ville løftet ut store utgifter fra kommunene. Men innenfor dagens politiske konstellasjon, hvor dette foreløpig er en utenkt tanke for mange, erkjenner disse medlemmer at det er behov for en ytterligere satsing i kommuneøkonomien. Disse medlemmer viser derfor til sitt forslag om 1,5 mrd. kroners økning i forhold til Regjeringens forslag under behandlingen av St.prp. nr. 66 (2002-2003).

       Disse medlemmer ønsker å innføre en innvandringspolitikk i tråd med nyere europeiske trender. Norge er i ferd med å etablere seg som ett av de mest innvandringsliberale land innenfor Schengen-området. Dette er fakta som via profesjonelle menneskesmuglere spres så langt som til gatenivå i afrikanske byer. Dette understøttes av UDIs asylstatistikk som viser en høy andel av asylsøkere fra land hvor det er unaturlig at Norge velges som destinasjonssted, dersom man ikke har eksplisitt kjennskap om landets politikk. Disse medlemmer viser til at ledende politikere i regjeringspartiene har avvist og latterliggjort slike resonnementer, mens resonnementet støttes aktivt av faginstansene på så vel kontroll- som saksbehandlingssiden i asylspørsmål.

       Disse medlemmer mener at dagens politikk ikke kan sies å være positiv for verken asylsøkerne eller landet som helhet. Disse medlemmer vil endre norsk innvandringspolitikk i en retning hvor vi overholder alle internasjonale konvensjoner og avtaler, men samtidig sørger for innstramminger i et naivt regelverk. Dette for å forhindre at de som allikevel ikke kommer til å få opphold i landet, kommer i det hele tatt. Disse medlemmer ønsker også å arbeide for at Norge tar del i det internasjonale samarbeidet som er lansert for å opprette beskyttelsessoner i flyktningers nærområder. Disse medlemmer vil også arbeide for at Norge deltar i utredningsarbeidet for å avklare mulighetene for felles europeisk asylsaksbehandling utenfor EUs grenser.

       Disse medlemmer viser til at slike endringer vil føre til at Norge ikke blir et så attraktivt land for grunnløse asylsøkere, samtidig som vi tar det menneskelige og internasjonale politiske ansvaret for å hjelpe mennesker på flukt. På denne bakgrunnen kutter disse medlemmer i bevilgningene på utlendingsfeltet.

       Disse medlemmer er prinsipielt imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ, og mener derfor at Sametinget bør nedlegges. Disse medlemmer er klar over at dette ikke lar seg gjøre på ett år, derfor er foreslåtte reduksjoner i det alternative budsjettfremlegget et ledd i en nedtrapping. Disse medlemmer er av den grunnleggende oppfatning at alle innbyggere i Norge, uansett etnisk, kulturell eller religiøs tilhørighet, skal behandles likeverdig med hensyn til rettigheter og plikter i det norske samfunn. Praktisering av prinsippet om full likeverdighet i samfunnet kan vanskelig forenes med at utvalgte grupper i det norske samfunn ytes særbehandling fra den norske stat. Disse medlemmer sporer negative holdninger mellom ulike grupper blant annet tilbake til forskjellsbehandlingen fra staten.

       Disse medlemmer understreker viktigheten av å foreta seg noe mot den økende arbeidsledigheten. Høy og økende arbeidsledighet er utvilsomt det som nå preger Norge som samfunn som hardest. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets alternative økonomiske politikk fører til høyere økonomisk vekst, og derigjennom høyere sysselsetting. Disse medlemmer mener det må være viktigere å tilby de arbeidsledige arbeid i stedet for tiltak, og velger å prioritere midlene deretter. Og viser til sine konkrete forslag om satsninger på utvalgte samfunnsområder, for å stimulere til en tilbudssideorientert økonomi.

       Disse medlemmer mener det må ytes en særlig omsorg for yrkeshemmede. Dette må være Aetats hovedoppgave. Disse medlemmer mener det ikke er noen sterk begrunnelse for at Aetat skal formidle søkemuligheter til arbeid for arbeidsfriske mennesker. Disse medlemmer mener det er en oppgave som private arbeidsformidlere i stor grad kan ta seg av.

       Disse medlemmer vil vektlegge den boligpolitiske og gode sosiale innretningen bostøtten har i boligpolitikken. Det er viktig at denne ordningen videreføres og utvikles til å bli et solid sikkerhetsnett for personer med problemer på boligmarkedet. Boligpolitikken må utvikles med fokus på å redusere byggekostnadene og forenklinger i relevant regelverk. Disse medlemmer vil her vise til sine konkrete forslag om forenklinger i plan og bygningsloven ved behandlingen av Ot.prp.nr.112 (2001-2002). Disse medlemmer mener Husbanken må skreddersys som et boligsosialt virkemiddel, med hovedfokus for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet.

       Disse medlemmer vil videre vise til de strukturelle grepene Stortinget kan foreta seg for å øke tilgangen på boliger i pressområder. Dette er blant annet slike ting som:

3.1.5 Hovedprioriteringar frå Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti konstaterer at de vedtatte rammer for rammeområde 6 i så vesentlig grad avviker fra det disse partier mener er en nødvendig innsats for å sikre en god integreringspolitikk, hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, motvirke arbeidsledighet og bedre botilbudet, at det ikke gir et rimelig bilde av Sosialistisk Venstrepartis politikk å fremme forslag til fordeling av rammen. Det er naturlig at de partiene som står bak de vedtatte innstrammingene også foreslår innretningen av dem.

       Disse medlemmer vil ut fra dette ikke fremme egne forslag til rammedisponering under rammeområde 6, men viser til de forslag som er fremmet i finansinnstillingen.

       Disse medlemmer viser til den alvorlige situasjonen Norge er i. 110.000 mennesker er uten arbeid og utsiktene de neste årene er at arbeidsledigheten skal forbli høy. I tillegg er 85.000 antall undersysselsatt og 298.794 uførepensjonister. Dette er en økning i antall uførepensjonister på 3,2 % fra september 2002. Antall uføretrygdede øker rakst. For den enkelte og for samfunnet finnes det ingen større sløsing enn dette. Det er kritikkverdig at Regjeringen passivt lar det skje, uten å bruke de virkemidler staten rår over.

       Dette krever ekstraordinære tiltak og en langt mer offensiv politikk. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2004 om en offensiv for å skape ca 20.000 nye jobber og forslagene om å øke antall tiltaksplasser i Aetat med 5.200 plasser og andre forslag under andre kapitler i dette budsjettalternativet.

       Disse medlemmene mener Aetat må styrkes og være tilgjengelig, oppdatert og operativ med ressurser og kompetanse til å oppmuntre, veilede og skreddersy tilbud og formidling. Aetat må utvikles til en moderne etat som møter folk tilnærmelsesvis på timen.

       Disse medlemmene mener at Aetat ramme til stillinger i etaten må økes med 25 mill. kroner til dette formålet.

       Disse medlemmer går imot forslagene til innstramminger i dagpengeordningen og i ytelser til yrkesrettet attføring og vil reversere kuttene som ble vedtatt i 2003.

       Disse medlemmer avviser Regjeringens forslag om åpning for mer midlertidig ansettelse.

       I Norge er det rundt 218.000 midlertidig ansatte, eller vel 10 % av arbeidsstokken. De fleste er kvinner i helse, omsorg og serviceyrker. Mange er reelle vikarer for personer i permisjoner og har arbeid av midlertidig karakter etter dagens regelverk.

       Disse medlemmer mener at adgangen til denne typen fleksibilitet er godt nok forankret i dagens lov og avtaleverk og vil gå imot endringene. Svekket stillingsvern vil bety at færre vil få fast jobb og kan forsørge seg sjøl. Utrygghet på jobben og i privatlivet øker og flere får problemer med for eksempel å skaffe boliglån. Til nå har bestemmelser som sikrer at folk ikke blir værende midlertidig ansatt lenge og at faste oppgaver skal fylles avfaste ansatte, sikret at midlertidig ansatte har gått over i fast ansettelse. Liberaliseres reglene, vil dette mønsteret brytes.

       Disse medlemmer vil også gå imot de foreslåtte endringene i permitteringsreglene. Regjeringens forslag vil øke utgiftene til næringslivet, gjøre mange arbeidsledige og bryte opp kompetansemiljøer i Distrikts-Norge.

Arbeidstilsynet

       Disse medlemmer viser til stort behov for å styrke arbeidstilsynet. Arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv, kamp mot sosial dumping, økt arbeidsinnvandring som følge av EØS-utvidelsen, helsefarlige arbeidsforhold og ulovligheter, krever langt større og mer samordnet innsats fra myndighetene. Disse medlemmer vil derfor styrke etaten totalt med 15 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser også til Dok.nr.8:12 (2003-2004) fra Heikki Holmås og Karin Andersen om tiltak for å forhindre sosial dumping.

Distrikt

       Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringen har bygget ned de distriktspolititiske virkemidlene over flere år. Særlig dramatisk blir endringen i 2004 fordi den differensierte arbeidsgiveravgifta blir borte. Disse medlemmer viser til egne forslag og merknader og til forslag og merknader sammen med andre om bedre kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift

       Disse medlemmer krever at aktuelle, nye ordningene skal innrettes slik at de har minst samme omfang i de ulike regioner som omfanget av dagens gradering av arbeidsgiveravgiften og at tiltakene skal innrettes slik at virkningen overfor både offentlig og privat sektor er av minst samme omfang som i dag. Sosialistisk Venstreparti har gjentatte ganger siden 1999 utfordret de ulike regjeringene til handling, men uten resultat.

       Disse medlemmer går imot at lettelsene i el-avgiften skal inngå i kompensasjonen fordi 90 % av denne avgiftsletten vil tilfalle sentrale strøk.

       Disse medlemmer vil påpeke at i åra framover må distriktspolitikken styrkes langt utover kompensasjon for bortfallet og vil derfor øke bevilgningene på disse postene med 380 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til forslag om økt støtte til samiske kulturformål og AJA samiske senter under kulturbudsjettet.

       Disse medlemmer viser til vedtak i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 15 (2000-2001) om realisering av arbeidet med avdeling for dokumentasjon og formidling av taterkultur ved Glomdalsmuseet og til at Regjeringen ikke følger opp dette vedtaket.

       Disse medlemmer mener det ikke er akseptabelt om det prosjektet som ble lansert som det viktigste symbolet på et oppgjør med den uakseptable behandlingen av taterne blir utsatt. En utsettelse av prosjektet vil være ekstremt provoserende og bryte den gryende tilliten mellom myndighetene og denne nasjonale minoriteten.

       Disse medlemmer viser til egne forslag om realisering etter planen under ramme Kultur.

       Disse medlemmer vil også påpeke behovet for erstatningsordninger som er dekkende for å rette opp eventuelle overgrep eller forsømmelse som er begått mot personer med minoritetsbakgrunn.

Innvandring og integrering

       Disse medlemmer vil understreke at norsk asyl- og flyktningpolitikk må bygge på oppfyllelse av internasjonale forpliktelser, reell rettssikkerhet og en aktiv inkluderende integreringspolitikk. Norge må hjelpe alle de som har behov for beskyttelse på en verdig måte og sørge for at de som ikke skal bli værende blir sendt hjem. Sosialistisk Venstreparti er derfor dypt uenig i Regjeringens forslag om å kutte antallet overføringsflyktninger Norge skal ta imot i 2004 fra 1.250 til 750. Sosialistisk Venstreparti går derfor inn for å ta imot 750 flere overføringsflyktninger enn Regjeringen i 2004.

       Disse medlemmer viser til at opphold på asylmottak må innrettes slik at det fremmer integrering. Det er nødvendig å lære norsk og samfunnskunnskap. Det er en dårlig start på integreringen i det norske samfunn når læringen av norsk først starter etter at et positivt vedtak er blitt gjort, noe som i gjennomsnitt tar omkring et år. Sosialistisk Venstreparti vil derfor gjeninnføre norskopplæring til alle voksne asylsøkere unntatt for de som har antatt grunnløs søknad.

       Disse medlemmer viser til at EU-utvidelsen i 2004 vil åpne for at folk fra det tidligere Øst-Europa kan komme til Norge for å søke seg arbeid. Disse medlemmer går inn for at nordiske borgere og EØS-borgere beholder retten til norskopplæring.

       Disse medlemmer vil peke på at behandling av asylsøknader og familiegjenforeningssaker tar atskillig lenger tid enn forutsatt og går inn for å styrke UDI og UNE for å få hurtigere saksbehandling og flere klager på utlendingssaker behandlet for full nemnd.

       Disse medlemmer vil derfor prioritere at det opprettes kompetansemottak som har tilknyttet psykiatrisk kompetanse.

       Disse medlemmer mener at alle barn som kommer til Norge uten foreldre eller foresatte skal være et ansvar for barnevernet og at alle mottak for mindreårige skal regnes som barnevernstiltak, med de krav det stiller.

Sosial boligbygging

       Disse medlemmer vil peke på at høye boutgifter er en avgjørende årsak til at en del sliter økonomisk i Norge i dag. Disse medlemmer vil derfor legge til rette for økning i den generelle boligbyggingen og i tillegg utbygging av billige utleieboliger til folk som trenger det og som har behov for å leie i en kortere eller lengre periode.

       Siste statistikk fra SSB tyder på at vi også i år kommer til å ligge flere tusen boliger under målet om 25.000 nybygde boliger i året. Husbankens rolle som pådriver for å øke boligbyggingen svekkes ved at banken har måttet rasjonere lånemidler i 2003 med tildeling til nøkterne familieleiligheter, rekkehus og eneboliger langt under behovet. Samtidig bevilges det ikke nok boligtilskudd til å dekke kommunenes behov for boliger til de aller mest vanskeligstilte, flyktninger og bostedsløse. Med Regjeringens budsjett vil det ikke bli bygget en eneste utleiebolig for ungdom neste år fordi tilskuddene vil bli forbeholdt grupper som har enda mer trøbbel på boligmarkedet. Samtidig kutter Regjeringen i studentboligbyggingen slik at det bare blir bygget 520 studentboliger neste år.

       Disse medlemmer vil ha fart på den generelle boligbyggingen og vil gi Husbanken store nok lånerammer til å være en pådriver i så måte. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti øke lånerammen til Husbanken med 2,5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag i budsjettet.

       Disse medlemmer krever en storstilt satsing på bygging av utleieboliger for flyktninger, bostedsløse, økonomisk- og andre vanskeligstilte og foreslår derfor å bruke 600 mill. kroner ekstra på årets statsbudsjett for å få bygget 3.000 ekstra utleieboliger for ungdom, flyktninger og vanskeligstilte. 50 av disse millionene skal reserveres bostedsløse.

       I tillegg vil disse medlemmer at flere skal motta bostøtte gjennom å heve inntektsgrensen for barnefamilier med 30.000 kroner. Til dette formål, samt å øke boutgiftstaket i de største byene og gi også barnefamilier rett til dekning av utgifter til lys og varme, har Sosialistisk Venstreparti avsatt 200 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil prisjustere satsingen på Oslo indre øst noe som gir 2 mill. kroner ekstra til den videre satsingen.

       Disse medlemmer mener det er viktig å satse på byfornyelse og boligkvalitet. Spesielt viktig er det å gi støtte til boliger med livsløpsstandard, energisparende tiltak, og tiltak mot radon. Det er både billigere og mer samfunnsøkonomisk lønnsomt med slike tiltak når bygget oppføres enn seinere. Disse medlemmer bruker 50 mill. kroner til dette formålet.

3.1.6 Hovedprioriteringar frå Senterpartiet

       Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og forslag til rammer slik det er fremja i B.innst.S.nr.I (2003-2004). I denne innstillinga framgår det at Senterpartiet føreslår på ramme 6 17.165 851.000 kroner, 1,147 mrd. kroner, meir enn Regjeringa sitt forslag. Denne medlemen konstaterer at dette forslaget ikkje fekk fleirtal ved handsaming av finansinnstillinga. Denne medlemen meiner vedteken ramme for rammeområde 6 ikkje gir eit godt nok grunnlag for å prioritere dei viktige saksområda som ligg innanfor dette rammeområdet. Denne medlemen viser difor til dei forslaga som er fremja av Senterpartiet i finansinnstillinga.

Ein offensiv distrikts- og næringspolitikk

       Denne medlemen viser til at Senterpartiet legg opp til ein aktiv distriktspolitikk, der ein ser verdiskaping, lokal velferd og samferdsel i samanheng. I ein situasjon der talet på arbeidslause er rekordhøgt og næringslivet slit, er det viktigare enn nokon gong å satse målretta på å utvikle heile landet. Senterpartiet ynskjer å leggje til rette for desentralisering av kunnskap, busetjing og kapital. Gjennom å etablere rammevilkår som gir folk reell valfridom når det gjeld bu- og arbeidsstad, meiner Senterpartiet det er mogleg å sikre busetjing og utvikling over heile landet.

       Denne medlemen viser til at det ved denne budsjetthandsaminga vert føretekne dei største og mest dramatiske omleggingane i distriktspolitikken nokon gong. Når ordninga med differensiert arbeidsgjevaravgift fell bort, vert Distrikts-Noreg påført ein avgiftsauke på totalt over 8 mrd. kroner. Denne endringa medfører ein monaleg kostnadsauke ved å ha folk i arbeid, og denne medlemen vil uttrykke sterk uro for den verknaden dette vil ha for sysselsetjing i Distrikts-Noreg i framtida. Denne medlemen viser til at samlege parti på Stortinget har vedteke ei langt betre ordning enn det regjeringa la opp til for unntak og kompensasjon for å dempe konsekvensane av omlegginga.

       Denne medlemen viser til at Regjeringa over fleire år har bygd ned næringspolitiske og distriktspolitiske verkemidlar på ein svært lite framtidsretta måte. Det gjer at ein no står dårlegare rusta til å kome ut av lågkonjunkturen landet er inne i. Erfaring viser at dei næringsretta distriktspolitiske verkemidlane har lagt grunnlag for tusenvis av arbeidsplassar og bedrifter. Denne medlemen viser òg til Senterpartiet sine merknader i B.innst.S.nr.8 (2003-2004) der Senterpartiet sin samla politikk for utvikling av eit framtidsretta næringsliv er omtala.

       Denne medlemen viser òg til at Regjeringa denne gong delvis har saldert kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift med kutt i andre distriktspolitiske verkemidlar.

       Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett aukar løyvingane til regional utvikling med i alt 375 mill. kroner utover Regjeringa sitt opplegg. Denne medlemen viser til at 145 mill. kroner av dette er kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift fordi el-avgifta ikkje skal reknast som kompensasjon.

Ein meir sosial bustadpolitikk

       Gjennom ein offensiv bustadpolitikk vil denne medlemen sikre eit høgare nivå på bustadbygginga i heile landet. Senterpartiet har i sitt alternative budsjett gjort framlegg om å auke Husbanken si låneramme med 2 mrd. kroner. Husbanken si ordning med oppføringslån er særs viktig for meir bustadbygging. Behovet for auka barnehagebygging og prioritering av startlåneordninga fører til at mindre lånemidlar blir stilt til disposisjon for bustadbygging.

       Denne medlemen vil òg påpeike at Senterpartiet føreslår å løyve 330 mill. kroner til øvrige bustadpolitiske tiltak. Det er stort behov for auka tilskotsmidlar slik at det kan byggjast fleire utleigebustader. Denne medlemen vil òg peike på behovet for å auka tilskot til bustadkvalitet. Denne ordninga er viktig for å stimulere miljø- og kvalitetsmål i bustadpolitikken. Den er òg viktig fordi ein med relativt små midlar kan bidra til å leggje tilhøva til rette for eldre og førleg svekka som ynskjer å bu heime så lenge som mogleg.

Fleire hender i arbeid

       Denne medlemen viser til dei mange forslaga Senterpartiet har fremja for å auke aktiviteten i norsk økonomi og såleis få fleire hender i arbeid. Senterpartiet sitt alternative budsjett vil medføre at om lag 17.000 fleire kjem i arbeid. Denne medlemen vil likevel peike på at det er naudsynt å auke talet på tiltaksplassar noko utover Regjeringa sitt framlegg. Dette gjeld både ordinære plasser og tiltaksplassar med tilrettelegging. Denne medlemen viser til at Senterpartiet set av 100 mill. kroner ekstra til desse føremåla. Denne medlemmen meiner AMB-verksemdene fortener større merksemd.

       Denne medlemen viser òg til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett løyver 200 mill. kroner til ein eigen sysselsetjingspakke for verftsindustrien. Denne medlemen løyver vidare 10 mill. kroner til fleire stillingar i Aetat.

       Denne medlemen er uroa over situasjonen for VTA-bedriftene. Regjeringa legg opp til store innstrammingar i investeringstilskotet til desse verksemdene. Denne medlemen finn ei slik innstramming lite hensiktsmessig.

Styrka integrering

       Denne medlemen meiner det er naudsynt å styrke integreringsarbeidet for asylsøkjarar og busette flyktningar. Denne medlemen viser difor til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å gjeninnføre norskopplæring i asylmottak, auke integreringstilskotet slik at kommunane kan tilby eit godt integreringsprogram frå 1. september 2004, samt auke tilskotet til dei mange organisasjonane og lokale friviljuge tiltaka som gjer eit uvurderleg viktig integreringsarbeid.

Samiske formål

       Denne medlemen viser til at Senterpartiet sitt alternative budsjett legg opp til å styrke Sametinget sitt arbeid med 10 mill. kroner.

Arbeidsmiljø og tryggleik

       Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår 6 mill. kroner meir til Arbeidstilsynet og 4 mill. kroner meir til det nye Petroleumstilsynet.

Tabell 2 Oversikt over dei alternative budsjetta til fraksjonane Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

       I tabellen er det gjeve ei oversikt over dei alternative budsjetta til henholdsvis Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet på rammeområde 6 slik det framgår av B.innst.S.nr.I (2003-2004). Avvik frå Regjeringa i parentes. Tabellen viser også det justerte budsjettforslaget frå Høgre og Kristeleg Folkeparti.