B.innst.S.nr.6 (2003-2004)
Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedrørende rammeområde 21 (Eksportgarantier mv.), rammeområde 22 (Finansadministrasjon), enkelte tema under Finansdepartementet, enkelte garantier under Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, statsbudsjettets 90-poster, kapitlene som gjelder overføring til eller fra Statens petroleumsfond og fullmakt til å ta opp statslån mv.

5. Rammeområde 22 Finansadministrasjon

5.1 Innledning

Tabell 5.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 22

       Komiteen viser til merknader nedenfor og B.innst.S.nr.I (2003-2004) punkt 3.2.22.

5.2 Utgifter

5.2.1 Kap. 1600 Finansdepartementet (jf kap. 4600)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1600 post 1 er redusert med 22.643.400 kroner. Denne reduksjonen tilsvarer ca 10 %. Disse medlemmer viser til at det er betydelige effektiviseringsgevinster å hente ut her, og mener at de foreslåtte kutt må ansees å være moderat og dermed kunne gjennomføres uten store negative konsekvenser.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil prioritere innsatsen i Finansdepartementets ytre etater mot svart økonomi. Disse medlemmer vil derfor redusere Finansdepartementets driftsbudsjett med 15 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å redusere bevilgningen til drift av departementet med 3 mill. kroner for å øke bevilgningen til Toll- og avgiftsetaten tilsvarende.

5.2.2 Kap. 1602 Kredittilsynet (jf kap. 4602)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1602 post 1 er redusert med 14.193.600 kroner. Denne reduksjonen tilsvarer ca 10 %. Disse medlemmer viser til at det er betydelige effektiviseringsgevinster å hente ut her, og mener at de foreslåtte kutt må ansees å være moderate og dermed kunne gjennomføres uten store negative konsekvenser.

5.2.3 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten (jf kap. 4610)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1610 post 1 er redusert med 91.820.000 kroner. Denne reduksjonen tilsvarer ca 10 %. Disse medlemmer viser til at det er betydelige effektiviseringsgevinster å hente ut her, og mener at de foreslåtte kutt må ansees å være moderate og dermed kunne gjennomføres uten store negative konsekvenser.

       Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil peike på det viktige arbeidet Toll- og avgiftsetaten gjer mot illegal omsetnad av brennevin. Desse medlemene vil understreke at dette arbeidet er svært viktig for å oppretthalde støtta i folket når det gjeld den norske alkoholpolitikken. Ein føresetnad for dette er at dei politiske virkemidla har effekt. Ein kombinasjon av lågare brennevinsavgifter og sterkare kontrollinnsats vil vere dei mest effektive tiltaka i denne samanhengen.

       Desse medlemene vil difor auke løyvingane til Toll- og avgiftsdirektoratet med 3 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett har satt av 3 mill. kroner for å kunne opprettholde enkelte distriktsenheter i Toll- og avgiftsetaten. Økningen finansieres ved tilsvarende reduksjon i driftsposter på departementet.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til at det på grunn av økt turisme, mobilitet, innvandring og Schengen-samarbeidet er et stort behov for et effektivt tollvesen.

       Dette medlem viser også til den siste tidens metanol-skandaler. Dette medlem viser til at det derfor er et stort behov for flere stillinger innenfor tollvesenet for å hindre spritsmugling mv. Dette medlem viser også til at hver tollkontrollør i gjennomsnitt bringer inn 14 ganger mer i inntekt til staten enn statens bruttokostnader ved stillingen. Dette medlem foreslår at det opprettes 200 nye stillinger innen tollvesenet. Dette koster om lag 110 mill. kroner på årsbasis, og det forventes at disse stillingene vil øke tollinntektene med minst 550 mill. kroner.

       Denne økte løyvingen som dette medlem har foreslått vil også medføre at tolletaten kan opprettholde flere tollenheter.

       Dette medlem foreslår at kap. 1610 post 1 bevilges 1.028.200.000 kroner.

5.2.4 Kap. 1618 Skatteetaten (jf kap. 4618)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet hvor post 22 Større IT-prosjekter ble redusert med 90 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Flertallet foreslår på denne bakgrunn at det bevilges 43,3 mill. kroner på kap. 1618 post 22.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Finansdepartementet anslår at omfanget av den svarte økonomien i Norge utgjør et sted mellom 80 og 100 mrd. kroner (5-6 % av BNP). Dette omfatter både økonomisk virksomhet som burde være registrert hos skattemyndighetene, men også økonomisk kriminalitet.

       Disse medlemmer mener det er mye å hente på å øke de ressursene skatteetaten og kemnerkontorene bruker på kontroll. Disse medlemmer foreslo i sitt primære budsjettforslag å styrke kontrollvirksomheten hos kemneren med rundt 100 årsverk, og hos skatteetaten med rundt 190 årsverk. For en nærmere beskrivelse av forslaget viser disse medlemmer til B.innst.S.nr.I (2003-2004).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1618 post 1 er redusert med 312.023.100 kroner. Denne reduksjonen tilsvarer ca 10 %. Disse medlemmer viser til at det er betydelige effektiviseringsgevinster å hente ut her, og mener at de foreslåtte kutt må ansees å være moderate og dermed kunne gjennomføres uten store negative konsekvenser. Disse medlemmer viser også til sitt alternative budsjett der det er foreslått forenklinger og betydelige skattekutt, noe som igjen medfører at det blir mindre attraktivt å unndra seg beskatning. Dette betyr igjen at disse medlemmer sitt alternative budsjett krever mindre ressurser til bekjempelse av f.eks. svart arbeid enn dersom man vedtar et budsjett med et betydelig høyere skattenivå.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet peker på at det store omfanget av svart økonomi i samfunnet er en trussel mot finansieringen av velferdsstaten og undergraver oppslutningen om folks skatteforpliktelser. Bevilgningene til skatteetaten må derfor økes. Etaten trenger dessuten midler til å møte nye utfordringer knyttet til økonomisk internasjonalisering og internettbasert næringsvirksomhet. Vi kan regne med at skattyterne vil bli mer mobile og at skatteplanleggerne får større kompetanse i årene som kommer.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil derfor øke bevilgningene til drift i skatteetaten med 12 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene og Arbeiderpartiet i budsjettavtalen har redusert kap. 1618 post 22 Større IT-anskaffelser med 90 mill. kroner, og antar derfor at dette er forsvarlig. Disse medlemmer foreslår derfor å kutte posten med 90 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker å avgrense omfanget av svart økonomi, og vil derfor øke bevilgningen til drift i skatteetaten med 25 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til behovet for økt innsats for å forebygge den tiltagende økningen i skatteunndragelser. Dette medlem viser til Kystpartiets alternative statsbudsjett for 2004 og foreslår at løyvingen over kap. 1618 post 1 økes med 8 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Dette medlem foreslår at kap. 1618 post 1 bevilges med kr 3.128.231.000.

5.2.5 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå (jf kap. 4620)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.2.6 Kap. 1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.2.7 Kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring (jf kap. 4631)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at omorganiseringen av den statlige økonomiforvaltningen vil berøre mange ansatte. Disse medlemmer viser til svar på spørsmål 209 fra Arbeiderpartiets fraksjon i finanskomiteen der det framgår at Finansdepartementet ville starte drøftinger med tjenestemannsorganisasjonen om blant annet økonomiske virkemidler i november i år. Disse medlemmer forutsetter at de ansattes rettigheter i forbindelse med omorganiseringen blir ivaretatt på en god måte i samsvar med lov- og avtaleverket.

5.2.8 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet

Komiteens merknader

Post 60

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger under kap. 1632 post 60.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti gikk i sine respektive forslag til statsbudsjett imot å innføre en generell kompensasjonsording for merverdiavgift for kommunesektoren, og gikk inn for å videreføre og videreutvikle dagens regelverk. Disse medlemmer viser til B.innst.S.nr.I (2003-2004) og Innst.O.nr.20 (2003-2004) Innstilling fra finanskomiteen om skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett har gått mot å innføre moms-kompensasjon for all kommunal virksomhet. Dette medlem går derfor mot den foreslåtte bevilgning på post 61 på 7,5 mrd. kroner. Post 60 reduseres med 300 mill. kroner av samme årsak.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet foreslår at løyvingen over kap. 1632 post 60 settes til 1.479.121 000 kroner, som er 190.000.000 kroner lavere enn Regjeringens forslag.

Post 61

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under post 61.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknad under post 60.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet går imot Regjeringens forslag om bevilgning under post 61.

Post 70

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 70.

       Komiteen viser til at arbeidet med en varig kompensasjonsordning for frivillige organisasjoner har tatt lengre tid enn forutsatt. Komiteen forutsetter at de frivillige organisasjonene representert ved FRISAM (Frivillighetens samarbeidsorgan), aktivt tar del i arbeidet med dette.

       Komiteen viser til utbetalingen av restbeløpet for kompensasjon av tjenestemoms for perioden 1. juli 2001-31. desember 2002 vil utbetales etter en sjablonordning for å lette den administrative byrden for organisasjoner med mange og små lokallag.

       Komiteen vil understreke at momskompensasjonsordningen er begrunnet i kompensasjon for utgifter til tjenestemoms i forhold til frivillige organisasjoner.

       Komiteen viser til at Stortinget har åpnet for at kompensasjonen kan utbetales etter en sjablonordning, bl.a for å lette den administrative byrden for organisasjoner med mange og små lokallag, og forutsetter at Regjeringen legger dette til grunn ved fordelingen av kompensasjonen for 2003 og i arbeidet med en varig ordning.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at Senterpartiet primært ønsker å innføre 0-sats i momssystemet for de frivillige organisasjonene i stedet for å operere med en momskompensasjonsordning som også etter innføring av en sjablonordning for fordelingen vil vise seg å være administrativt krevende, og også kan vise seg å være en lite forutsigbar inntekt. Dette medlem vil i tillegg bedre de frivillige organisasjoners økonomiske situasjon ved å øke grensen for skattefrie gaver samt innføre skattefrihet for inntekter inntil 30.000 kroner når oppdragsgiver er en frivillig og ikke-kommersiell organisasjon.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Kystpartiets alternative statsbudsjett for 2004. Dette medlem viser også til at Kystpartiet var imot innføring av merverdiavgift på tjenester. Dette medlem viser til de store administrative belastningene som merverdiavgiftkompenasjonen medfører.

       Dette medlem viser også til den urettferdige diskrimineringen som merverdiavgiftopplegget medfører. Dette medlem har tidligere tatt opp bl.a konkurransevridningen mellom transport på kjøl og veg. Vegsektoren har 0-sats på drift og investeringer, mens hamnesektoren belastes med full merverdiavgiftsats. Det foreligger riktignok refusjonsordning med denne som i hovedsak medfører at herradskassene, og ikke hamnekassen, får refusjonsbeløpet. Dette medlem viser også til Dok.nr.8:49 (2001-2002). Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at den offentlige hamnesektor og vegsektor likestilles i forhold til drift og investeringer, og at merverdiavgiftsatsen settes til 0 for begge, med virkning fra 1. januar 2005. »

Post 72

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 72.

5.2.9 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral (jf kap. 4634)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1634 post 1 er redusert med 16.176.400 kroner. Denne reduksjonen tilsvarer ca 10 %. Disse medlemmer viser til at det er betydelige effektiviseringsgevinster å hente ut her, og mener at de foreslåtte kutt må ansees å være moderate og dermed kunne gjennomføres uten store negative konsekvenser.

5.2.10 Kap. 1637 EU-opplysning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til den økende debatten om EU-medlemskap, og mener at løyvingen til opplysningsarbeidet bør avspeile dette. Dette medlem mener at tilskuddet til EU-opplysning er for lavt til i det hele tatt å være med på å dekke utrednings- og informasjonsbehovet som en fortsatt og forsterket EU-tilpassing medfører. Derfor bør bevilgningen dobles i forhold til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2004.

       Dette medlem har i sitt alternativ derfor foreslått at løyvingen over kap. 1637 post 70 settes til kr 4.000.000, som er kr 2.000.000 mer enn Regjeringens forslag.

5.2.11 Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m. (jf kap. 5606)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1650 post 1 er redusert med 1.400.000 kroner. Denne reduksjonen tilsvarer ca 10 %. Disse medlemmer viser til at det er betydelige effektiviseringsgevinster å hente ut her, og mener at de foreslåtte kutt må ansees å være moderate og dermed kunne gjennomføres uten store negative konsekvenser.

5.2.12 Kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteen viser til punkt 6.1 nedenfor når det gjelder forslag om garantifullmakter.

5.3 Inntekter

5.3.1 Kap. 4600 Finansdepartementet (jf kap. 1600)

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.3.2 Kap. 4602 Kredittilsynet (jf kap. 1602)

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kapittel. 5.2.2 der driftsutgifter for Kredittilsynet er redusert med 14.193.600 kroner. Disse medlemmer vil at denne effektiviseringen skal tilfalle tilsynsenhetene og reduserer derfor posten Bidrag fra tilsynsenhetene, kap. 4602 post 1 med 14 193.600 kroner.

5.3.3 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten (jf kap. 1610)

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Finansdepartementet arbeider med en omorganisering av Småbåtregisteret, som i dag drives av Toll- og avgiftsdirektoratet. Disse medlemmer viser til henvendelsen fra Kongelige Norsk Båtforbund hvor det bes om at Småbåtregisteret fortsatt blir drevet av Toll- og avgiftsdirektoratet. I brevet vises det til at registeret drives svært kostnadseffektivt og med svært gode resultater i forhold til gjenfinning av stjålne båter. Det fryktes at en omorganisering til andre driftere vil medføre økte kostnader for båteierne.

       Disse medlemmer viser til at Småbåtregisteret har beholdt sin oppslutning etter at registreringen ble gjort frivillig fordi forsikringsselskapene krever at båtene registreres i Småbåtregisteret. Når store brukergrupper frykter at en omorganisering kan medføre økte kostnader, og dessuten er fornøyd med dagens drift av registeret, bør de politiske myndigheter legge avgjørende vekt på dette.

       Disse medlemmer mener også at det er en fordel at registeret drives av et myndighetsorgan som kan aksjonere mot båter som kan være stjålet og viser dessuten til at Toll- og avgiftsetaten har investert om lag 90 mill. kroner i utvikling og oppbyggingen av registeret.

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Finansdepartementet stanse arbeidet med å omorganisere driften av Småbåtregisteret. »

5.3.4 Kap. 4618 Skatteetaten (jf kap. 1618)

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til punkt 7.3.2 når det gjelder forslaget om merinntektsfullmakt.

5.3.5 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå (jf kap. 1620)

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til punkt 7.3.2 når det gjelder forslaget om merinntektsfullmakt.

5.3.6 Kap. 4631 Senter for statlig økonomistyring (jf kap. 1631)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til punkt 7.3.2 når det gjelder forslaget om merinntektsfullmakt.

5.3.7 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral (jf kap. 1634)

Sammendrag

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til punkt 7.3.2 når det gjelder forslaget om merinntektsfullmakt.

5.3.8 Kap. 5343 Statens varekrigsforsikring

Post 50 Avvikling

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Nærings- og handelsdepartementet

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5343 post 50.

       Komiteen viser når det gjelder behandlingen av Ot.prp.nr.102 (2002-2003) til Innst.O.nr.1 (2003-2004).

5.3.9 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf kap. 2445-2490)

Post 30 Avskrivninger

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Gul bok

       Avskrivningene beregnes på grunnlag av bokført kapital per 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med forventet levetid. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Sum avskrivninger i 2004 beløper seg til om lag 423 mill. kroner. Inkludert i summen er nedskrivning av bokført verdi av eiendommer som foreslås solgt av Statsbygg i 2004, jf omtale i avsnitt 3.19 i proposisjonen, hvor det fremgår at salget av Vestbanetomta ikke lar seg gjennomføre i 2003, og at Regjeringen legger opp til at den skal selges i 2004.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet hvor kap. 5491 post 30 ble økt med 71 mill. kroner. Flertallet foreslår på denne bakgrunn at det bevilges 494,352 mill. kroner på kap. 5491 post 30.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at disse medlemmer i sine respektive budsjettopplegg har sluttet seg til Regjeringens forslag under kap. 5491 post 30.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringspartiene og Arbeiderpartiet i budsjettavtalen har økt kap. 5491 post 30 med 71 mill. kroner, og antar derfor at dette er forsvarlig. Disse medlemmer har derfor i sitt alternativ ført opp en økning på 71 mill. kroner.

5.3.10 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf kap. 2445 - 2490)

Post 80 Renter av statens faste kapital

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Gul bok

       Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kapittel 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegning er bedriftenes brutto investeringer fratrukket avskrivninger og bedriftenes egne avsetninger til investeringsformål. Dette regnes som lån fra statskassen. Rentesatsen for det enkelte års låneopptak er lik gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperioden fram til 30. september året før budsjettåret. Lånet forutsettes å ha en løpetid på 5 år, og må deretter eventuelt fornyes. Renter av statens kapital forventes å utgjøre om lag 9 mill. kroner i 2004.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 8,511 mill. kroner.

5.3.11 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet hvor Husbankens låneramme økes med 1 mrd. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2003-2004), jf merknad under punkt 6.1.15. Flertallet foreslår på denne bakgrunn at det bevilges 2,530 mill. kroner på kap. 5605 post 86, en reduksjon på 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett der det er foreslått å øke utlånsrammene til Husbanken med 2,5 mrd. kroner. Det forutsetter 25 mill. kroner i reduksjon på denne posten. Av hensyn til å holde budsjettreglementet foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen på kap. 5605 post 86 med 10 mill. kroner.

5.4 Forslag til vedtak

       Komiteen viser til brev fra Stortingets presidentskap 26. november 2003 der det fremgår at Stortinget ved behandlingen av B.innst.S.nr.I (2003-2004) samme dag har fastsatt nettorammen under rammeområde 22 til 29 393.168.000 kroner.

       Tabellen nedenfor viser de kapitler og poster der fraksjonene har ulike forslag. Tall i parentes er avvik i forhold til Regjeringens forslag.

Tabell 5.2 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 22

       Komiteen viser til at forslaget fra komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, er ført opp under Forslag til vedtak B I under kapittel 12 Komiteens tilråding.

       Forslaget fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er ført til kapittel 11 Forslag fra mindretall.

       De øvrige forslagene fraviker de rammer Stortinget vedtok 26. november 2003. Disse forslagene føres derfor ikke opp som mindretallsforslag, jf Stortingets forretningsorden § 19 femte ledd.