B.innst.S.nr.7 (2003-2004)
Innstilling fra forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedkommende Forsvarsdepartementet mv.

7. Merknader til de enkelte kapitler

7.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkepartis fraksjon

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2004 for Forsvarsdepartementet på 29,390 mrd. kroner. Flertallet viser til den historiske forsvarspolitiske enigheten som ble oppnådd i Stortinget i 2002, og viser til den bredde som forliket representerer og understreker viktigheten av dette i sikkerhetspolitikken. Flertallet mener budsjettforslaget for 2004 følger opp den politiske enighet som da ble oppnådd. Budsjettforslaget for 2004 gir også rom for store investeringer i nytt og moderne utstyr.

       Flertallet understreker nødvendigheten av langtidsproposisjonens og gjennomføringsproposisjonens målsetninger om at driftsutgiftene reduseres med minimum 2 mrd. kroner sammenliknet med et alternativ uten omlegging. Flertallet understreker videre viktigheten av at det planlagte tempo i omleggingen opprettholdes, og at de personellmessige mål opprettholdes.

       Flertallet påpeker at Forsvaret også i kommende år står foran to hovedoppgaver. For det første å gjennomføre omleggingen av Forsvaret med hovedfokus på å rette opp « den doble ubalansen » - ubalansen mellom drift og investeringer, og ubalansen mellom oppgaver og ressurser. Den andre oppgaven innebærer også å videreføre Forsvarets tilpasning til et moderne trusselbilde. Flertallet viser til at omleggingen til et mer moderne og effektivt forsvar er den viktigste oppgaven i 2004, og mener budsjettet legger grunnlaget for et forsvar som kan løse et bredere spekter av oppgaver, inkludert bekjempelse av terror, raskt og effektivt.

       Flertallet viser til at materiellinvesteringer er på totalt 8,5 mrd. kroner i 2004, en økning fra 7,8 mrd. kroner i 2003.

       Flertallet viser til at Forsvaret i 2004 vil prioritere den norske deltagelsen i operasjonene tilknyttet Afghanistan, og prioritere ISAF på bekostning av Enduring Freedom. Flertallet støtter at oppgaver i utlandet knyttes til operasjoner med folkerettslig forankring. Flertallet viser for øvrig til at situasjonen på Balkan har vist en langsom, men merkbar forbedring. Det norske bidraget i KFOR kan på dette grunnlag reduseres. Flertallet viser til at Norge fortsatt vil være en aktiv bidragsyter til fredsoperasjonene på Balkan. Flertallet viser for øvrig til den diskusjon som ble avholdt i Stortinget forut for Norges medlemskap i FNs sikkerhetsråd, og støtter i hovedsak de prioriteringer som da ble gjort.

       Flertallet viser også til den prioritering som framkommer i budsjettproposisjonen for 2004, hvor Forsvaret påtar seg å stille to av sine fartøyer til disposisjon innenfor nærmere definerte områder, og det bidrag dette medfører for den totale kystberedskapen.

7.2 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiets fraksjon

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser utviklingen i forsvarspolitikken som foruroligende. Disse medlemmer er undrende til substansen i Regjeringens politikk med hensyn til Forsvarets omstilling. Regjeringen og Arbeiderpartiet inngikk et forsvarsforlik i 2002, som innebar en ramme for perioden 2002-2005 på 118 mrd. 2002-kroner, det tilsvarer 29,5 mrd. kroner pr. år i gjennomsnittlig bevilgning. Nå tyder svært mye på at denne rammen ikke vil bli innfridd.

       Disse medlemmer viser til de utsagn som har blitt gitt fra statsråden og forsvarsledelsen om at det er forutsigbarhet i budsjettene som er det viktigste for Forsvaret, slik at organisasjonen blir omstrukturert i riktig omfang og retning. Hvert år siden St.prp. nr. 45 (2000-2001) ble fremlagt, har Forsvaret understreket betydningen av forutsigbarhet og langsiktighet i budsjettene. Dette ble de lovet av Stortinget, og forsvarsforliket mellom Regjeringen og Arbeiderpartiet skulle være en garanti for dette. Disse medlemmer har ved de fremlagte budsjetter i perioden 2001-2003 påpekt problematikken rundt dette med manglende forutsigbarhet som følge av stadige kutt i forsvarsbudsjettet. Disse medlemmer vil understreke at Fremskrittspartiet hele tiden har forsøkt å gi Forsvaret det de har etterspurt, nemlig forutsigbarhet i bevilgningene.

       Disse medlemmer er på Forsvarets vegne skuffet over at Regjeringen med støtte fra Arbeiderpartiet nok en gang bryter forutsetningene om forutsigbarhet i budsjettet. Disse medlemmer frykter at denne utviklingen nå fører til enda større usikkerhet blant Forsvarets ansatte og de vernepliktige. Dette frykter disse medlemmer at kan resultere i en personalflukt både blant sivile og militære, og at Forsvaret risikerer å miste store ressurser i form av humankapital som resultat av en uforutsigbar politikk. Disse medlemmer viser for øvrig til sitt alternative statsbudsjett.

7.3 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstrepartis fraksjon

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til B.innst.S.nr.I (2003-2004) hvor Sosialistisk Venstreparti har lagt til grunn en innsparing på 4,4 mrd. kroner på Forsvaret, i første rekke ved utsettelse og avvikling av en rekke investeringsprosjekter. Dette medlem mener at det er mulig å etablere et relevant forsvar til en lavere kostnad, forutsatt at en prioriterer de oppgavene som etter dette medlems oppfatning har størst betydning for vår sikkerhet, og at en lykkes i å få en bedre kontroll med ressursbruken i Forsvaret.

       Dette medlem mener at norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk må ta utgangspunkt i en mer helhetlig forståelse av våre største sikkerhetsutfordringer, og hvilke virkemidler som er best egnet til å møte disse. Dette medlem understreker sikkerhet i forhold til en sikkerhetsutfordring som terrortrusselen ivaretas av politiet og sivil beredskap. Dette medlem mener det legges for stor vekt på militære virkemidler i den internasjonale terrorbekjempelsen, og at ressurser og politisk fokus må overføres til andre virkemidler.

       Dette medlem mener det er grunnlag for å kunne redusere landforsvaret betydelig i den nåværende sikkerhetspolitiske situasjonen. Videre mener dette medlem at det er stor fare for at innkjøp av nye kampfly til anslagsvis 40 mrd. kroner kan bli en betydelig feilinvestering for Forsvaret, og at disse flyene både vil bli unødvendig dyre og dårlig tilpasset de reelle behovene for Forsvaret.

       Dette medlem mener Kystvakten og redningstjenesten bør styrkes, og viser til at det er et klart økende behov for kontroll og beredskap i forbindelse med økende oljefrakt langs kysten vår. Dette medlem stiller seg positiv til opptrappingen av det sivil/militære samarbeidet omkring sikkerhet, beredskap og miljøforsvar langs kysten og understreker at det er viktig at Forsvarets ressurser kommer til nytte i denne sammenhengen.

       Dette medlem understreker det betydelige ansvaret og de store utfordringene Norge har i tilknytning til ressursforvaltning, miljøforsvar og suverenitetshevdelse i nordområdene. Dette medlem støttet nedbyggingen av invasjonsforsvaret i Nord-Norge, men mener at det er behov for en klar tilstedeværelse fra Forsvaret i nord for å ivareta oppgavene med utgangspunkt i de nevnte utfordringer og ansvar. Men Forsvarets tilstedeværelse og kapasitet må kombineres med en mer helhetlig nordområdepolitikk hvor ikke minst et aktivt samarbeid og tett kontakt med Russland inngår. Dette medlem viser til at det er kuttet i bevilgningene til prosjektsamarbeid og miljøtiltak med Russland i flere budsjetter, og mener dette er svært beklagelig.

7.4 Hovedprioriteringer fra Senterpartiets fraksjon

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, der det ble foreslått at rammeområde 8 bevilges med 28.405.579.000 kroner.

       Dette medlem er kritisk til den omdisponeringen av ressurser fra nasjonalt forsvar over mot internasjonale operasjoner som Regjeringen legger opp til. Senterpartiet ønsker å opprettholde den nasjonale forsvarsevnen og vil derfor kanalisere en større andel av ressursene til Hæren og Heimevernet. Senterpartiet foreslo å øke bevilgningene til Hæren med 1.041 mill. kroner, slik at vi kommer på nivå med 2003-budsjettet. Videre foreslo Senterpartiet å opprettholde bevilgningen til Heimevernet på årets nivå ved å bevilge 74 mill. kroner ekstra på kap. 1734.

       Dette medlem viser til at Norges geografiske plassering og stilling blant annet innen energisektoren, gjør det nødvendig å opprettholde et robust forsvar. Særlig gjelder dette nordområdene der Norge har spesielle utfordringer. Dette medlem vil understreke at det viktigste bidraget til Norges og NATOs sikkerhet er at Norge evner troverdig suverenitetshevdelse i norsk territorium. Samtidig er norsk deltagelse i internasjonale operasjoner et viktig bidrag til å oppfylle felles forpliktelser, men deltagelsen bør ikke gå på bekostning av å ha et nasjonalt forsvar. Dette medlem er bekymret over den utviklingen som pågår med en eksplisitt nedprioritering av det nasjonale forsvaret.

       Det er viktig at Forsvaret er tungt til stede på strategisk viktige steder i landet. Senterpartiet er bekymret over det økende presset på å redusere Forsvarets tilstedeværelse i Nord-Norge. Dette medlem vil også peke på utfordringene knyttet til de strategisk viktige sjørutene i nordområdene. Allerede om få år vil eksporten av olje fra Nordvest-Russland på kjøl utenfor Norskekysten komme opp i et volum på rundt 100 mill. tonn per år. Det vil være en stor oppgave også i fremtiden å drive ressurskontroll i havområdene i Nord, og det faktum at flere stater er uenige i vårt syn på deling av havområdene, gjør oppgaven mer krevende. Både oppgavene og Nord-Norges geografiske utstrekning tilsier at forsvarsstrukturen i denne landsdelen må ha et visst volum.

       Dette medlem vil peke på hvor viktig det er at Kystvakten i budsjettet for 2004 blir tilført ressurser slik at de kan utføre sine oppgaver på en skikkelig måte, og slik at Kystvaktens totale kapasitet kan styrkes fremover. Oppgavene Kystvakten forventes å løse har økt betydelig. Ressursene som er stilt til disposisjon er knappe. Det er ønskelig med en klar økning av havgående fartøyers patruljedøgn i 2004. Kystvakten må styrkes for å sikre at den kan utføre de viktige samfunnsoppgaver den er pålagt, derfor foreslo Senterpartiet å bevilge 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag på kap. 1790.

       Dette medlem mener Forsvaret bør revurdere flere prosjekter som aldri burde vært igangsatt og som gir liten forsvarsevne sett i forhold til de store ressursene som investeres i prosjektene. Midlene fra disse prosjektene bør frigjøres og overføres til mer samfunnsnyttige formål. Dette medlem mener Regionfelt Østlandet og fregattprosjektet er eksempel på slike uheldige prosjekt som bør søkes avsluttet.

       Innenfor forsvarsbudsjettets ramme prioriterer Senterpartiet også å øke bevilgningen til kommuner som mister mange arbeidsplasser knyttet til forsvaret. Den omfattende omleggingen av Forsvaret skaper betydelige omstillingsutfordringer i de kommuner som blir rammet. Det er særlig mindre distriktskommuner som mister arbeidsplasser knytta til Forsvaret, og det er en ressurskrevende og tidkrevende prosess å skape alternative arbeidsplasser. Å skape nye arbeidsplasser og derigjennom sikre bosetting i hele landet er også viktig sett i et forsvarspolitisk perspektiv. Særlig i nordområdene er permanent bosetting i form av velfungerende lokalsamfunn en viktig forutsetning for en forsvarsmessig stabilitet.

7.5 Oppsummering

       Ved Stortingets vedtak 26. november 2003 er netto utgiftsramme fastsatt til 28.912.579.000 kroner.

       Komiteen har tre avvikende forslag til fordeling av rammeområde 8. Dette fremgår av tabell 1 under hovedprioriteringer.

       Tabell 1 angir standpunkt under kapitlene som inngår i rammeområde 8.

Tabell 1. Forslag til fordeling av rammeområde 8 (forsvar) fra regjeringen Bondevik II og fra komiteen. (90-postene behandles av finanskomiteen og inngår ikke i kapitlene nedenfor)

7.6 De enkelte kapitler

       For de enkelte kapitler henvises det til St.prp. nr. 1 (2003-2004) fra Forsvarsdepartementet, side 61-112, og til sidene 28-29 og 123-139 i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Justis- og politidepartementet.

Kap. 42 Forsvarets ombudsmannsnemnd

       Komiteen viser til forsvarskomiteens behandling av Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberetning av virksomheten i 2002, Dok.nr.5 (2002-2003), jf Innst.S.nr.195 (2002-2003). Komiteen vil enda en gang slutte seg til forsvarskomiteens enstemmige merknader, og ber om at disse blir tatt til følge.

Kap. 451-3451 Samfunnssikkerhet og beredskap

       Komiteen viser til omtalen av Samfunnssikkerhet og beredskap, og Regjeringens forslag til bevilgninger på sidene 28-29 og 123-139 i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Justis- og politidepartementet.

       Komiteen er tilfreds med at det er tatt initiativ overfor Institutt for forsvarsstudier (IFS) for å få etablert et strategisk forskningsprogram innen totalforsvar og samfunnssikkerhet der begrepsbruk og konseptuelt innhold vil være sentrale tema. Felles trusselbilde og felles innhold i begreper må danne grunnlaget for arbeidet med beredskap på alle forvaltningsnivå.

       Komiteen har merket seg kapittel 3.9 i St.prp. nr. 1 (2003-2004) fra Forsvarsdepartementet « Totalforsvaret i et nytt lys - en rolleforskyvning ». Forsvarets økte rolle for å bidra til samfunnssikkerhet og bistå det sivile samfunn gjelder både å forebygge og bekjempe terrorisme og behovet for å kunne støtte sivil gjenoppbygging i kriseområder der Norge deltar i fredsoperasjoner.

       Komiteen merker seg at Justisdepartementets samordningsfunksjon innebærer ansvar for å utarbeide overordnede retningslinjer, koordinere og fremme proposisjoner og meldinger til Stortinget, tilrettelegge rammebetingelser, ta initiativ, være pådriver, avklare ansvarsforhold i gråsoner og treffe prinsipielle avgjørelser på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet. I tillegg har Justisdepartementet tilsynsansvar for departementene og gir statusrapport til regjeringen, bl.a om helheten i beredskapsarbeidet samt peke på hvor det er behov for forbedringer.

       Det enkelte fagdepartement har ansvaret for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i sin sektor, herunder oppfølging av Innst.S.nr.9 (2002-2003) jf. St.meld. nr. 17 (2002-2003). Komiteen mener det er ønskelig med en større bevissthet fra de respektive departement om å vise til samfunnssikkerhetsarbeidet i de aktuelle saker som legges fram for Stortinget. Det vil på sikt lette arbeidet med å få samfunnssikkerhet og beredskap til å fremstå som en helhet.

       Komiteen er tilfreds med at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ble etablert 1. september 2003. Komiteen merker seg at hovedutfordringen i 2004 er å få etablert en hensiktsmessig organisasjon og drift av det nye DSB. Komiteen viser til Innst.S.nr.9 (2002-2003) der flertallet sterkt understreket at et nytt direktorat må utvikles til en bred og slagkraftig beredskapsorganisasjon. Etableringen av direktoratet gir en felles myndighetslinje fra sentralt til lokalt nivå innen brann og generell beredskap. Komiteen merker seg at det gir felles fagmiljø innenfor forebygging og beredskap for hendelser på sentralt, regionalt og lokalt nivå.

       Komiteen har videre merket seg at DSB også skal arbeide for redusert risiko ved elektriske anlegg og utstyr, ved produkter og forbrukertjenester og ved objekter, utstyr og virksomheter mv. Samfunnet preges av et stadig økende forbruk og markedet fylles av store menger nye produkter. Komiteen vil presisere at sikkerheten både i utvikling og omsetning av produkter og forbrukertjenester er viktig, samt at informasjons- og opplysningstiltak også vil øke forbrukersikkerheten.

       Komiteen ser viktigheten av at DSB også ivaretar sitt engasjement og sine forpliktelser knyttet til det internasjonale arbeidet innenfor NATO, FN, EU/EØS og OECD.

       Komiteen er enig i at elektrisitet i stadig økende grad er vitalt for sikkerheten i samfunnet. Svikt i strømforsyningen kan medføre fare for liv og helse. Komiteen mener det er svært viktig at det gjennom tilsyn blir arbeidet for at nødvendig vedlikehold og reinvesteringer i elanlegg og infrastruktur blir gjennomført.

       Komiteen ser viktigheten av at enkeltmenneskers innsikt og forståelse samt rolle i samfunnssikkerhetsarbeidet økes, blant annet gjennom kampanjer. Forebyggende arbeid og prioriteringer må legges til grunn i arbeidet for sikkerhet mot utilsiktede hendelser mot den enkelte borgers fysiske og psykiske sikkerhet.

       Komiteen er meget tilfreds med at brannsikkerheten for eldre og omsorgstrengende skal styrkes ved å gjennomføre tiltak rettet mot omsorgsboliger. Større andel av eldre bor i egne selvstendige boenheter både i og utenfor institusjon. Undersøkelser har vist at dødshyppigheten i omsorgsboliger er nesten fire ganger så høy som for resten av befolkningen.

       Komiteen er kjent med at arbeidsgruppa nedsatt av Regjeringen i 2002 nå har levert sin rapport « Brannsikkerhet i omsorgsboliger ». Rapporten vil ifølge pressemelding fra Justis- og politidepartementet bli sendt alle kommuner for behandling og oppfølging.

       Komiteen har merket seg prosjektet som skal fremskaffe nødvendig kunnskap om brannsikring av tett trehusbebyggelse med fokus på verdensarvområdet Røros. Kulturarvens sårbarhet må sees i sammenheng med analysen av samfunnets sårbarhet. Erfaringsmateriale fra Røros-prosjektet vil danne grunnlag for vurdering av tiltak også i andre tilsvarende trehusmiljøer.

       Komiteen viser til at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er etablert som direktorat fra 1. januar 2003, administrativt underlagt Forsvarsdepartementet. NSM skal på vegne av Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet ivareta et overordnet og sektorovergripende ansvar for forebyggende sikkerhetstjeneste i henhold til sikkerhetsloven. NSM er også sertifiseringsmyndighet for sikkerhet i IT-produkter og IT-systemer.

       Komiteen merker seg også NSM internasjonale engasjement med betydning for det internasjonale forebyggende sikkerhetsarbeid.

       Komiteen merker seg at Landsdelskommando Nord-Norge på Reitan skal fungere som en krisestyringskommando for nordområdene, og at kommandoen med sin utrustning og organisering er i stand til å foreta en koordinering mellom militære og sivile deler av totalforsvaret på regionalt nivå. Kommandoen er også i stand til å samvirke med sivile primæretater med spesielt ansvar for kystberedskap og aksjonsledelse (KYBAL) og redningsaksjoner.

       Komiteen viser til at det er investert betydelige ressurser i Forsvarets anlegg på Reitan og at alle data om oljetankfarten nå samles ved LDKN. Komiteen viser videre til at bare i november 2003 kom 24 oljetankskip østfra langs kysten. Det antas at 18-20 tankskip vil oppholde seg utenfor kysten av Nord-Norge til enhver tid. Komiteen har merket seg at Kystverket støtter seg tungt til Forsvaret som operativ ressurs når det gjelder den praktiske gjennomføringen av overvåkingen av oljetankfarten, og at LDKN utfører dette arbeidet på en utmerket måte. Komiteen viser til Innst.S.nr.11 (2003-2004), jf St.prp. nr. 12 (2003-2004) om slepebåtkapasiteten. Komiteen viser også til merknadene under punkt 2.5.

       Komiteen har merket seg ny organisering av Sivilforsvaret med bl.a. 20 kretser og at de nye kretsene etableres fra 1. januar 2004. Sivilforsvaret er en nasjonal forsterkningsressurs, men det er også etablert internasjonale støttegrupper for humanitær bistand i utlandet.

       Komiteen er fornøyd med at det er foretatt en vurdering av den totale skolevirksomheten innen det sivile beredskap. Komiteen merker seg at det er lagt vekt på økonomi og effektivisering. Sivilforsvarets styrke som skal læres opp og øves i fredstid er satt til om lag 12.000 personer.

       Komiteen støtter visjonen for skolevirksomheten; at den skal være landets ledende kompetanse- og ressurssenter innenfor kriseplanlegging, krisehåndtering, brannvern, redning og Sivilforsvar. Komiteen er også tilfreds med at opplæringsaktiviteten videreutvikles og styrkes slik at kurstilbudet også omfatter øvrig samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid.

       Komiteen merker seg at kommunene i for liten grad integrerer risiko- og sårbarhetsanalyser som en naturlig del av øvrige styrings- og beslutningsverktøy. Komiteen mener at kommunen må definere akseptabelt risikonivå og sette seg mål og foreslå tiltak for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Brannvernberedskapen må integreres med kommunens øvrige beredskaps- og sikkerhetsarbeid. Komiteen mener at kompetanse og kvalitet er viktig, derfor må interkommunale løsninger vurderes både innen planarbeid og for effektiv ressursutnyttelse.

       Komiteen er enig i målet om å etablere et tilsynsregime innen samfunnssikkerhet og beredskap som er koordinert og effektivt. Komiteen vil støtte arbeidet med økt koordinering mellom DSBs branntilsyn og fylkesmennenes beredskapstilsyn. Komiteen mener at fylkesmennene mer aktivt må gå i dialog med kommunene ved oppstart av kommuneplanprosesser, gi klarere informasjon om kravet knyttet til risiko- og sårbarhetsanalyser og etterspørre/sjekke om det er tatt hensyn til, eventuelt komme med innsigelser. Å øke standardiseringen av fylkesmennenes beredskapstilsyn kan her være viktig.

       Komiteen vil presisere at for å ha en tilfredsstillende beredskap må det stilles krav til forberedelsene på alle forvaltningsnivå. Det er viktig å ha øvelser sammen, ha rollespill, bli kjent med hverandres kompetanse, ansvar og arbeidsmåter. Når man sammen gjennomgår ulike scenarier og diskuterer løsninger, blir man nødt til å tenke i gjennom vanskelige hendelser og derigjennom gjøre hverandre litt sterkere og bedre og mer forberedt, også på at det utenkelige kan skje.

       Komiteen støtter målet om at trussel- og risikovurderinger og forsknings- og utredningsarbeidet sees i sammenheng og vurderes opp mot hverandre.

       Komiteen er tilfreds med justisministerens svar om at han vil følge opp Stortingets vedtak og ønske om parallell behandling av langtidsplaner for militært forsvar og sivilt beredskap, jf St.meld. nr. 25 (1997-1998) samt Innst.S.nr.9 (2002-2003). Komiteen mener det er viktig for arbeidet med helhetstenkningen, den totale beredskap innen samfunnssikkerhet, og at langtidsplanene kan sees i sammenheng og behandles samtidig.

Kap. 1700 Forsvarsdepartementet

       Komiteen slutter seg til proposisjonen og viser til merknader under punkt 6.3.1.

Kap. 1710 (Nytt) Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

       Komiteen har merket seg at Forsvarsbygg ble opprettet som eget forvaltningsorgan med særskilte fullmakter og eget styre fra 1. januar 2002. Etableringen av forsvarsbygg er en del av omstillingen i Forsvaret. Komiteen har videre merket seg at Forsvarsbyggs regnskap for 2002, kap. 2463 post 24, viser et underskudd på 3 mill. kroner som ble belastes reguleringsfondet. Reguleringsfondet ved utgangen av 2002 var på 42 mill. kroner og det er ikke budsjettert med endring i nivået i 2004.

       Komiteen har merket seg at ved siden av vedtatte organisasjonsendringer er innføring av full kostnadsdekkende husleie viktige tiltak for å nå målet om å redusere antall kvadratmeter fra 6 til 4 millioner. Å identifisere og selge overflødig EBA (eiendom, bygg og anlegg) frigjør ressurser til andre formål innenfor Forsvarets militære organisasjon.

       Komiteen har merket seg at effektivisering av Forsvarsbygg vil være en kontinuerlig prosess for at enhetskostnadene pr. kvm skal bli redusert, samtidig som vedlikehold av bygningene blir holdt på et forsvarlig nivå.

       Komiteen er kjent med at det føres forhandlinger mellom Rissa kommune i Sør-Trøndelag fylke og Skifte Eiendom om overdragelse av Hysnes Fort til kommunen. Komiteen ser positivt på forhandlingene og overlater til partene å bli enige lokalt om økonomiske rammer som er akseptable for begge parter, innenfor gjeldende instrukser.

       Komiteen har videre merket seg at enkelte utbyggingsprosjekter er forskjøvet og at disse vil bli vurdert i forbindelse med arbeidet med neste langtidsplan.

       Komiteen ser positivt på at departementet ved byggeprosjekter vil legge vekt på en større grad av fleksibilitet i valg av løsninger, f.eks. økt fokus på standardiserte løsninger, flerbruksmuligheter og enklere bygningsstandard samt løsninger som ved behov kan relokaliseres/flyttes. Det er viktig som et ledd i arbeidet med ytterligere kostnadsreduksjoner, både på kort og lengre sikt.

       Komiteen har merket seg at ledelsesbygget for det integrerte Forsvarsdepartementet er planlagt ferdig ved årsskiftet 2005/2006 og at prosjektet omfatter et nybygg kombinert med rehabilitering av eksisterende bygninger. Komiteen er tilfreds med at det er en løpende dialog med Riksantikvaren for avklaring av vernehensyn.

       Komiteen har merket seg at Forsvarsbygg har utviklet en miljømålsetting som spenner over blant annet biologisk mangfold, friluftsliv, kulturminner, forurensing, avfall og internasjonalt miljøsamarbeid. Videre at miljøaspektet vektlegges i alle prosesser knyttet til drift, bygging og avhending.

       Komiteen har merket seg Bodø Miljøprosjekt som omfatter rullebaneforlengelse, støytiltak samt redusering av forurensing, og at det er nødvendige tiltak for å oppfylle kravene som er stilt etter forskrift om grenseverdier for lokal luftforurensing og støy.

       Komiteen har også merket seg nødvendig utskifting av PCB-holdig lysarmatur da det ifølge forskrift vil være forbudt fra januar 2005.

       Komiteen har med tilfredshet merket seg at Forsvarsbygg som ansvarlig for en rekke kulturminner, har en betydelig kulturminnefaglig kompetanse, både innen rådgivning og praktisk håndverk.

       Komiteen er enig i innføringen av kostnadsdekkende husleie i Forsvaret. Komiteen vil likevel peke på at prissettingen i enkelte tilfeller har vært lite hensiktsmessig. Komiteen ber departementet påse at disse tilfellene gjennomgås av Forsvarsbygg i samarbeid med de lokale avdelingene i Forsvarets militære organisasjon, for å sikre en mest mulig korrekt og hensiktsmessig prissetting.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er skeptiske til en del konsekvenser av opprettelsen av Forsvarsbygg. Disse medlemmer mener det må gjennomføres en konsekvensanalyse av de ringvirkninger innføringen av internfakturering av leie av bygningsmasse og lignende medfører. Disse medlemmer frykter at det har oppstått situasjoner hvor forsvarsenheter har leiet haller o.l. utenom Forsvaret på grunn av høy internleie av fasilitetene innenfor Forsvaret. Dette er i så tilfelle svært uheldig og svært lite hensiktsmessig. Disse medlemmer ønsker også en gjennomgang av leiepriser og kostnadsoverslag i denne sammenheng.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en evaluering av Forsvarsbygg og dets virksomhet i forbindelse med internfakturering av leiekostnader. »

       Disse medlemmer viser til at særhensyn i forbindelse med avhending ble behandlet i B.innst.S.nr.7 (2002-2003). I innstillingen er denne form for særhensyn foreslått begrenset til å gjelde noen få sterkt belastede lokalsamfunn. Komiteen ba videre Forsvarsdepartementet sørge for tempo i avhendingsprosessen, og understreket viktigheten av et nært samarbeid mellom Forsvarsbygg og den enkelte kommune.

       Disse medlemmer har merket seg de ovenstående føringer, og foreslår på dette grunnlag at Rissa kommune i Sør-Trøndelag fylke skal få kjøpe eiendom og bygninger på Hysnes Fort til en pris som ligger under den markedspris som er satt av Skifte eiendom.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa bidra til at « Hysnes leir » vederlagsfritt eller til sterkt redusert pris, overdras til Rissa Kommune. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at Regionfelt Østlandet ikke burde vært igangsatt. Utbyggingen av skytefeltet vil koste nærmere 2 mrd. kroner, og det er fremdeles uoversiktlige miljøkonsekvenser knyttet til prosjektet. Disse medlemmer vil videre påpeke at kostnadene til midlertidig lokalisering av FO/FD på Akershus festningsområde er uforsvarlig ressursbruk. Disse medlemmer har tidligere tatt til orde for at Forsvaret burde benyttet eksisterende lokaler i Huseby leir inntil ledelsesbygget er ferdig i 2005/2006.

Kap. 1719 Fellesutgifter og tilskudd under Forsvarsdepartementet

       Komiteen har merket seg at det er en mindre økning i basisbevilgningene til Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), og at dette skyldes kompensering for pris- og lønnsøkninger, samt basisfinansieringens del av husleieøkningen FFI må betale til Forsvarsbygg i 2004. Komiteen er tilfreds med at det ikke er en reell budsjettøkning for FFI i 2004, og at en dermed viderefører reduksjonen fra 2003 på 10 mill. kroner, slik at det i henhold til Innst.S.nr.232 (2001-2002) vil gjenstå 10 mill. kroner til realisering i 2005.

       Komiteen er tilfreds med budsjettet til fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet. Komiteen ser positivt på at Forsvarsdepartementet samarbeider med nye allierte, f.eks. gjennom årlige samarbeidsprogrammer med forsvarsdepartementene i Polen, Tsjekkia og Ungarn. Komiteen er videre fornøyd med den driftsstøtte som ytes til frivillige organisasjoner, som bidrar til å styrke folkeopplysningen om norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.

       Komiteen ser positivt på at Regjeringen har økt dimisjonsgodtgjørelsen for vernepliktige som avtjener 12 måneders tjeneste med 1.000 kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ønsker å øke denne godtgjørelsen ytterligere. Til dette formålet omdisponeres 5 mill. kroner fra FFIs basisbevilgning.

       Komiteen har merket seg at prøveprosjektet ved Bæreia krigsinvalidehjem avsluttes i 2004 og at det forutsettes at Bæreia fra 2005 skal være helt brukerfinansiert og driften tilpasset inntektene ved hjemmet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener Regjeringen må bidra til å sikre driften av Bæreia dersom det viser seg vanskelig å få til full brukerfinansiering fra 2005.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å bidra til å sikre driften av Bæreia dersom det viser seg vanskelig å få til full brukerfinansiering fra 2005. »

Kap. 1720-4720 Felles ledelse og kommandoapparat

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, merker seg videre at prosessen med å erstatte Forsvarets Overkommando med Forsvarsstaben, som et ledd i overgangen til ny struktur, har redusert kostnadene med denne prosessen med 173 mill. kroner. Flertallet ser derfor at arbeidet med den nye organisasjonen, med en integrert strategisk ledelse (ISL) og opprettelsen av den nye forsvarsstaben (FST), har gitt en viss effekt. Flertallet viser for øvrig til flertallsmerknader i Innst.S.nr.232 (2001-2002), jf St.prp. nr. 55 (2001-2002) vedrørende den integrerte strategiske ledelse.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at arbeidet med å implementere den nye nasjonale kommandostrukturen er i rute, og ser med tilfredshet på den offisielle etableringen av Joint Warfare Centre (JWC) 23. oktober 2003. JWC er samlokalisert med Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK), men er ikke en integrert del av FOHK. For de øvrige kommandoene som er underlagt dette kapittelet, FST, FOHK, Landsdelkommando Nord og Landsdelskommando Sør, vises det til Innst.S.nr.342 (2000-2001), jf St.prp. nr. 45 (2000-2001) og Innst.S.nr.232 (2001-2002), jf St.prp. nr. 55 (2001-2002).

Kap. 1723-4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

       Komiteen viser til Innst.S.nr.9 (2002-2003), jf St.meld. nr. 17 (2001-2002), der Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) fikk direktoratsstatus. Komiteen viser videre til at NSM rapporterer med faglig ansvarslinje i militær sektor til Forsvarsdepartementet og til Justisdepartementet i sivil sektor. Komiteen er opptatt av at denne ordningen ikke skaper uklare kommandolinjer og vil be departementet om tilbakerapportering på en egnet måte.

Kap. 1725-4725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben

       Komiteen anser tilbud om kurs i regi av Voksenopplæringen som en viktig del av tilretteleggingen for vernepliktige, og for at de skal ha en meningsfull hverdag. De vernepliktige skal ha medbestemmelse i utvelgelsen av kurstilbud. Komiteen understreker at Voksenopplæringens ressurser må brukes til kjøp av kursplasser på etterspurte kurs, og er enig i behovet for å rasjonalisere Voksenopplæringen for å frigjøre ressurser til dette.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til omtalen av Voksenopplæringen i forsvarsbudsjettet. I en tid med færre ungdommer som gjennomfører militærtjenesten, er det svært viktig at det finnes tilbud som kan gi den enkelte økt kompetanse og dermed kompensere for noe av den innsats som vedkommende har ytet i forhold til dem som ikke avtjener verneplikten. Økende arbeidsledighet særlig blant unge, tilsier også at et godt tilbud fra Voksenopplæringen i Forsvaret er av spesielt stor betydning. Flertallet ser Voksenopplæringen som et viktig redskap i Forsvaret, og kvalitet og nivå må derfor opprettholdes.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kritisk til effekten av konkurranseutsetting av Voksenopplæringen, og er bekymret for at kvaliteten og omfanget på tilbudet vil forringes. Disse medlemmer vil be om at omorganiseringen av Voksenopplæringen blir grundig evaluert, med utgangspunkt i brukernes erfaringer, og at dette legges frem i neste års budsjett.

Kap. 1731-4731 Hæren

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Hæren får en reduksjon i sitt budsjett, og at dette i hovedsak skyldes tekniske justeringer mellom kapitlene i budsjettet. Videre har flertallet merket seg at den reelle reduksjonen i budsjettet skyldes den planlagte omorganiseringen av Hæren, og at innsparingen i hovedsak knytter seg til reduksjoner i faste utgifter som utflytting og avhending av garnisoner, avhending av bygningsmasse, reduksjoner i årsverk og prioritering av vedlikehold mot den vedtatte fremtidige strukturen.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er oppmerksom på at operativ aktivitet knyttet til grensevakt, vakthold av kongehuset og produksjon til operasjoner i utlandet videreføres på 2003-nivå, samt at aktiviteten ved Hærens Jegerkommando vil økes i henhold til økte ambisjoner for Forsvarets spesialstyrker.

       Et tredje flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil poengtere viktigheten av at arbeidet med å videreutvikle og effektivisere Hæren fortsetter i tråd med vedtatte strukturer og styrkemål, og er tilfreds med at Hærens operative kapasiteter er styrket i forhold til tidligere gjennom videreutvikling av FIST-H.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som naturlig å øke overføringene til den spisse delen av Forsvaret, ut fra dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Hæren har store utfordringer i forbindelse med de sikkerhetspolitiske situasjoner vi har i dag og i fremtiden Det er derfor behov for øket trening og innkjøp av materiell i øvings- og utdanningssammenheng. Dette er oppgaver som er viktige for å opprettholde et troverdig forsvar.

       Disse medlemmer viser for øvrig til sitt alternative statsbudsjett.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til B.innst.S.nr.I (2003-2004) hvor Sosialistisk Venstreparti gikk inn for et kutt på 500 mill. kroner for Hæren, og viser videre til begrunnelsen for dette i de innledende merknadene.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet har merket seg at Hæren får en stor reduksjon i sitt budsjett. Et så kraftig budsjettkutt vil føre til en omlegging av Hæren som Senterpartiet er kritisk til. Dette medlem vil vise til at Senterpartiets alternative budsjett vil gi Hæren en budsjettøkning på 1.041 mill. kroner. Denne økningen gir Hæren et budsjett på 2003-nivå. Dette er nødvendig for at Hæren skal kunne løse sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. Hæren spiller en svært viktig oppgave i det nasjonale territorialforsvaret. Dette er en viktig oppgave som dette medlem ikke kan være med på å nedprioritere.

Kap. 1732-4732 Sjøforsvaret

       Komiteen viser til at Sjøforsvaret har gjennomført, og arbeider videre med, omfattende struktur- og effektiviseringstiltak. I dette arbeidet er operativ aktivitet skjermet. Operativ aktivitet er knyttet til seilingsdøgn og opprettholdelse av seilingsmønster, med blant annet tilstedværelse i Nord-Norge. Komiteen støtter at aktiviteten ved Marinejegerkommandoen vil øke iht. økte ambisjoner for Forsvarets spesialstyrker.

       Komiteen har tidligere vist til Innst.S.nr.7 (2002-2003) og Innst.S.nr.314 (2000-2001), jf Dok.nr.8:52 (2000-2001) Om bevaring av festninger og andre militærhistoriske bygninger, hvor en enstemmig komité understreker behovet for å organisere forvaltningen av festninger og andre bygg av kulturhistorisk verdi som ikke lenger har noen forsvarsmessige betydning.

       Komiteen vil på tilsvarende måte peke på det ansvar Forsvaret har for å ta vare på de seilende museumsfartøyene fra orlogsflåten. De omtalte fartøyene er kultur- og forsvarsminner av stor betydning for det maritime Norge. Komiteen forventer at Forsvaret bidrar til å holde fartøyene i seilende stand. Komiteen ønsker i den forbindelse å uttrykke anerkjennelse for den store dugnadsinnsats som frivillige fartøylag og enkeltpersoner gjør ved å forestå drift og seilas av fartøyene.

       Komiteen viser for øvrig til Innst.S.nr.11 (2003-2004), jf St.prp. nr. 82 (2002-2003), der forsvarskomiteen ber om å få en samlet vurdering av Sjøforsvarets totale fartøystruktur i den kommende langtidsproposisjonen.

       Komiteens flertall, unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, har merket seg at arbeidet med oppbygging av ny struktur er med på å videreutvikle Sjøforsvaret til en mer rasjonell og effektiv virksomhet. Flertallet fastholder at målet med omleggingen er å etablere et moderne Sjøforsvar med betydelig forbedret operativ evne. Med dette menes et Sjøforsvar som kan løse et bredere spekter av oppgaver - ofte sammen med allierte styrker - raskere og mer effektivt enn i dag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som naturlig å øke overføringene til den spisse delen av Forsvaret, ut fra dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Sjøforsvaret er i den situasjon at det er til stadighet aktuelt å nytte fartøy i forbindelse med internasjonale operasjoner. Dette medfører store krav til dyktighet og fleksibilitet. Det er derfor nødvendig å styrke driftsbudsjettet, slik at disse oppdrag kan løses på en hensiktsmessig måte. Disse medlemmer viser også til de utfordringer Sjøforsvaret har i forbindelse med utdanning av mannskaper til en stadig voksende flåte, og mener det derfor er hensiktsmessig å øke driftsbudsjettet.

       Disse medlemmer viser for øvrig til sitt alternative statsbudsjett.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet er av den oppfatning at de investeringer det nå legges opp til i Sjøforsvaret er så omfattende at det må stilles spørsmålstegn om det vil være mulig å drive organisasjonen basert på dagens driftsbudsjett. Dette medlem mener at en slik situasjon bør foranledige en bredere debatt om forholdet mellom fremtidig drift og investeringer i Sjøforsvaret og balanse i driftsmidler og investeringer mellom de ulike forsvarsgrener.

       Dette medlem mener kystovervåkingen må prioriteres høyt. Senterpartiets alternative budsjett vil gi Kystvakten en budsjettøkning på 10 mill. kroner. Norge er en fiskeristormakt og en energistormakt med viktige sjøveier fra Russland i nærområdet. De største utfordringene mot norsk sikkerhet og norske interesser finnes i havområdene utenfor kysten av Nord-Norge. Også Sårbarhetsutvalget advarte mot en nedbygging av kystovervåkingen. Dette medlem mener det nye og diffuse trusselbildet forutsetter at Forsvaret har tilgang til best mulig informasjon om aktiviteten i våre havområder.

Kap. 1733-4733 Luftforsvaret

       Komiteen viser til Stortingets vedtak i forbindelse med behandling av Innst.S.nr.342 (2000-2001), jf St.prp. nr. 45 (2000-2001) og Innst.S.nr.232 (2001-2002), jf St.prp. nr. 55 (2001-2002), og at målet med omleggingen av Luftforsvaret er å etablere et moderne forsvar med betydelig forbedret operativ evne, som skal være i stand til å løse et bredere spekter av oppgaver også sammen med allierte styrker raskere og mer effektivt enn i dag.

       Komiteen har merket seg at Luftforsvaret har gjennomført, og er i gang med, omfattende struktur- og effektiviseringstiltak. Og at fokus i omstillingen ligger på produksjon av operativ evne og operative aktiviteter.

       Komiteen er enig i at Luftforsvarets hovedoppgave er å produsere til Forsvarets styrkestruktur, gjennomføre pålagt fredsvirksomhet og å bidra til å løse oppdrag i fred, krise og krig både nasjonalt og internasjonalt.

       Komiteen har registrert at Luftforsvaret skal omorganiseres og at Luftforsvaret skal bestå av fleksible og mobile styrker med kort reaksjonstid som skal være i stand til å løse oppdrag både nasjonalt og internasjonalt. Komiteen er opptatt av at Luftforsvaret skal utføre suverenitetshevdelse i norsk luftterritorium, og støtte de andre forsvarsgrenene, Heimevernet og totalforsvaret for øvrig.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som naturlig å øke overføringene til den spisse delen av Forsvaret, ut fra dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Luftforsvaret er i den situasjon at det i dag benyttes - og at det i fremtiden vil være aktuelt å benytte deres fly og mannskaper i forbindelse med internasjonale operasjoner. Dette medfører store krav til dyktighet og fleksibilitet. Det er derfor nødvendig å styrke driftsbudsjettet, slik at nødvendig trening og materiellanskaffelse kan gjennomføres.

       Disse medlemmer viser for øvrig til sitt alternative statsbudsjett.

Kap. 1734-4734 Heimevernet

       Komiteen viser til Stortingets vedtak i forbindelse med behandling av Innst.S.nr.342 (2000-2001), jf St.prp. nr. 45 (2000-2001) og Innst.S.nr.232 (2001-2002), jf St.prp. nr. 55 (2001-2002), og den omorganisering som ble vedtatt i denne sammenheng. Komiteen registrerer at målet med omleggingen er å etablere et moderne forsvar med betydelig forbedret operativ evne, som kan løse et bredere spekter av oppgaver - oftest sammen med allierte styrker - raskere og mer effektivt enn i dag. Komiteen merker seg videre at det utredes en ny, differensiert modell for Heimevernet som fremlegges i forbindelse med ny langtidsplan, våren 2004.

       Komiteen registrerer at Heimevernet skal bestå av fleksible og mobile styrker og skal utgjøre det territorielle landforsvaret, og herunder sikre totalforsvarets evne til mobilisering, overvåke landområdet og gi nødvendig støtte til Hærens, Sjøforsvarets og Luftforsvarets operasjoner. Komiteen merker seg og at Heimevernet skal gi støtte til det sivile samfunnet, bl.a gjennom å bidra til å avverge eller begrense følgene av naturkatastrofer og andre alvorlige ulykker.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, vil understreke at de nevnte endringer vil kreve en betydelig modernisering av Heimevernet, og at dersom Heimevernet skal ha fleksibel evne til å samarbeide med andre militære og sivile aktører i en antiterrorberedskap, må det innebære en kvalitetsheving med enda større vekt på spesialavdelinger. Heimevernets spesialavdelinger må rustes opp og ytterligere prioriteres innenfor norsk sikkerhets- og beredskapsarbeid. En modernisering av Heimevernet må i mye større grad enn tidligere baseres på differensiering tilpasset antiterrorberedskap.

       Flertallet viser også til at Stortinget i Innst.S.nr.232 (2001-2002) ba om at framleggelsen av en bred gjennomgang av Heimevernets oppgaver, organisering og struktur, måtte skje på egnet måte i løpet av planperioden.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, er tilfreds med det fremlagte forslag til budsjett for Heimevernet, i påvente av den nevnte gjennomgangen. Likevel vil dette flertallet minne om at det i forbindelse med utredningen Stortinget ba om må foretas en gjennomgang både av oppbevaring av våpen og eventuell differensiering av våpentyper.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ønsker å øke overføringene til Heimevernet. Disse medlemmer ser dette som en nødvendighet for å ivareta de behov Heimevernet har for å gjennomføre nødvendig og tidsmessig trening og utdannelse. Materiellmessig står Heimevernet overfor utfordringer vi allerede nå må ta høyde for i budsjettrammen.

       Disse medlemmer mener at med en styrke på 83.000 soldater, og en betydelig omorganisering, er Heimevernet i likhet med øvrige våpengrener avhengig av forutsigbarhet i budsjettene og tilpasning av budsjettene etter aktivitetsnivå. Disse medlemmer mener det er viktig å ta hensyn til den senere tids utvikling og bruk av heimevernsoldater og befal i fredstid, i sammenheng med terrorberedskap o.l.

       Disse medlemmer viser for øvrig til sitt alternative statsbudsjett.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiets alternative budsjett ville gitt Heimevernet 74 mill. kroner ekstra. Dette ville opprettholde bevilgningen til Heimevernet på 2003-nivå. Dette medlem viser til at Heimevernet i tillegg til en tradisjonell funksjon ved eventuell mobilisering også er en verdifull ressurs i forbindelse med tiltak mot terror. Det understrekes at vedtaket i Innst.S.nr.232 (2001-2002) om at Heimevernets struktur skal omfatte 83.000 soldater må opprettholdes.

       Dette medlem er kritisk til at ønsket om at Heimevernet skal være « overalt alltid », erstattes av en langt mer defensiv visjon om at Heimevernet skal være « der det trengs når det trengs ».

Kap. 1735 Forsvarets etterretningstjeneste

       Komiteen vil vise til Innst.S.nr.9 (2002-2003), jf St.meld. nr. 17 (2001-2002), der komiteen vektla økt satsing på etterretning som en viktig del av arbeidet for å bekjempe internasjonal terrorisme. Komiteen mener E-tjenesten har et stort ansvar ved betjening av militære brukere og ved sin støtte til internasjonale oppdrag der Norge er engasjert. Dette bidrar til økt sikkerhet for norske soldater i internasjonale operasjoner.

       Komiteen har merket seg at det på bakgrunn av nye oppgaver vektlegges høy faglig kompetanse og videreutvikling av den tekniske standarden. Komiteen ser også behovet for en intern forskyvning av ressurser i retning av prioriterte oppgaver knyttet til fremtidens forsvar.

Kap. 1740-4740 Forsvarets logistikkorganisasjon

       Komiteen har merket seg at kapittelet er nyopprettet, og at dette har bakgrunn i at det er funnet hensiktsmessig å skille driftsutgiftene i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) fra driftsutgiftene i de enkelte forsvarsgrenene, ved at disse driftsutgiftene regnskapsføres over eget kapittel. Videre har komiteen merket seg at posten totalt er på 1.508,8 mill. kroner.

       For øvrig viser komiteen til behandlingen av St.prp. nr. 12 (2003-2004).

Kap. 1760-4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

       Komiteen har merket seg at driftsutgiftene er økt med 135 mill. kroner og at økningen i hovedsak skyldes planlagte kostnader i program Golf og i fregattprosjektet. Komiteen har videre merket seg at nasjonale utgifter knyttet til NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge er redusert med 50 mill. kroner på grunn av at flere NATO-land nå deler utgiftene, samtidig som rammen for investeringsprogrammet ikke er økt. De fellesfinansierte investeringene er økt med 16 mill. kroner, hvilket skyldes at større prosjekter har store utbetalinger i 2004.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er tilfreds med at investeringene er på ca 8,5 mrd. kroner i 2004. Forsvaret skal bruke 7,4 mrd. kroner til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, hvilket er en netto økning med 636 mill. kroner, og flertallet vil i den sammenheng påpeke at investeringer i nytt utstyr er et viktig ledd i moderniseringen av Forsvaret.

       Flertallet har merket seg at det ikke er lagt frem nye materiellinvesteringer, eller endring av omfang og kostnadsrammer, i kategori 1-prosjekter for godkjenning. Flertallet har generelt merket seg at forsvarsbudsjettet for 2004 har en lavere ramme enn varslet i St.prp. nr. 55 (2001-2002), men at materiellinvesteringene er innrettet og prioritert mot en struktur i henhold til vedtatt planprosess, jf B.innst.S.nr.7 (2002-2003). Flertallet understreker imidlertid at den fastlagte investeringsrammen for planperioden må ligge fast for å sikre tilstrekkelig modernisering av Forsvaret.

       Flertallet ser positivt på at en går videre i samarbeidet om Joint Strike Fighter (JSF), og forutsetter en aktiv påvirkning mot amerikanske myndigheter for å sikre norsk industriell deltagelse i programmet. Videre er flertallet tilfreds med inngåelse av Industrial Participation Agreement (IPA) med Eurofighter Jagdflugzeug GmbH (EF), som har gitt norsk industri muligheten til å inngå utviklingskontrakter med EF innenfor en ramme på 20 mill. euro over en femårsperiode.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ser dagens økonomiske situasjon i Forsvaret som kritisk. Spesielt med tanke på store materiellanskaffelser er situasjonen vanskelig. For å lette dette presset ønsker disse medlemmer å fordele innkjøpet av nye kampfly til 2 blokker. Dette selvsagt uavhengig av valg av type kampfly.

       Disse medlemmer ser både økonomiske og teknologiske fordeler ved å foreta en anskaffelse på denne måten. Teknologisk vil Forsvaret på denne måten kunne vurdere nye typer kampfly som blir utviklet frem mot anskaffelse av blokk 2 av kampfly, for eksempel i 2025.

       Disse medlemmer ser klare fordeler av å anskaffe et mindre antall kampfly så snart som mulig, slik at overlapping mellom den eksisterende og kommende flytypen kan gå så smertefullt som mulig.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene for delt innkjøp av nye kampfly, og at Regjeringen utreder konsekvensene ved split-buy-forhold til de nå aktuelle leverandører av nye kampfly. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er usikre på nytteverdien i den inngåtte utviklingsavtalen med JSF. Den usikkerheten som synes å være rundt norsk industris mulighet til aktiv deltakelse i prosjektet i form av industrielle kontakter av en betydelig størrelse, stiller spørsmål ved om det er hensiktsmessig å videreføre samarbeidet i dagens form og størrelse. Disse medlemmer ønsker derfor en redegjørelse om samarbeids-/utviklingsavtalen med JSF og om hva denne har gitt av oppdrag til norsk industri.

       Disse medlemmer er og opptatt av å få innsikt i hvordan samarbeidsavtalen med Eurofighter har utviklet seg og hvorledes denne vurderes fremover.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremlegge en gjennomgang av kostnadene og resultatene i forbindelse med utviklingsavtalen med JSF og Eurofighter. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at forsvarsledelsen har gitt signaler om at Norge bør anskaffe langdistanseraketter. Disse medlemmer er skeptiske til en slik anskaffelse både med tanke på det økonomiske området og rent sikkerhetspolitisk.

       Disse medlemmer ønsker en utredning rundt behovet for denne type kapasiteter og de sikkerhetspolitiske konsekvensene av en slik anskaffelse.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremlegge en utredning omfattende behov for langdistanseraketter samt de politiske og sikkerhetspolitiske sidene ved en slik anskaffelse. »

       Disse medlemmer ser på dagens transportflysituasjon i Forsvaret som lite tilfredsstillende. Transportflyene som Forsvaret i dag disponerer er i en forfatning som tilsier at det er nødvendig med en snarlig utskiftning av flyparken. Disse medlemmer ønsker derfor at Regjeringen iverksetter tiltak for å løse denne utfordringen.

       Disse medlemmer ønsker derfor at det nå arbeides i NATO med utviklingen av et transportfly som kan være aktuelt som arvtaker til dagens flypark. Disse medlemmer ønsker at Regjeringen vurderer en norsk deltakelse i dette prosjektet.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen undersøke mulighetene for norsk deltakelse i prosjektet om utviklingen av nye transportfly, og at Regjeringen gir en redegjørelse om konsekvensene av en eventuell tilknytning til prosjektet. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er stor fare for at innkjøp av nye kampfly med en antatt kostnad av minst 40 mrd. kroner kan bli en ny stor feilinvestering for Forsvaret, og at det er behov for en grunnleggende debatt om de kampflyene en nå er med i utviklingen av er tilpasset det norske forsvarets reelle behov om 10-15 år. En framskriving av en strategi knyttet til et antatt behov for økende deltagelse i internasjonale offensive operasjoner uten forankring i våre nasjonale forsvarsbehov er etter Sosialistisk Venstrepartis mening ikke tilstrekkelig. Dette medlem finner det derfor bemerkelseverdig at flertallet ønske å legge så sterke føringer for valg av framtidig kampfly som deltagelse, særlig i JSF-prosjektet, tilsier på dette tidspunkt, og anbefaler at de inngåtte utviklingsprosjektene termineres, og at en legger en bredere vurdering av mulige framtidige alternativer for kontroll over eget luftrom til grunn, slik som andre kampflyalternativer, ubemannede fly eller andre typer luftvern.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti la til grunn avvikling av en rekke investeringsprosjekter i sitt forslag til ramme for forsvarsområdet i B.innst.S.nr.I (2003-2004) hvor de største var avvikling av fregattprosjektet, nye missiltorpedobåter og JFS. Dette medlem vil peke på at dette er svært kostbare prosjekter som også vil innebære tunge driftsutgifter for Forsvaret når de er realisert, og mener at dette er investeringer som det ikke finnes gode nok argumenter for å videreføre som planlagt i en situasjon der invasjonstrusselen er sterkt redusert.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går inn for å avvikle fregattprosjektet. Dette skyldes hovedsakelig at en slik tung investering gir liten forsvarsevne for pengene. Disse medlemmer konstaterer også at forutsetningene Stortinget la til grunn for kontraktsinngåelsen for fregattprosjektet er brutt, jf Innst.S.nr.192 (1999-2000) hvor en samlet forsvarskomité fastslo at:

       Disse medlemmer viser til at det spanske verftet fikk kontrakten på bygging av 5 nye fregatter til en verdi av 15 mrd. kroner mot at de garanterte norske leverandører leveranser på minimum 450 mill. kroner. Det har senere vist seg at de norske leveransene blir enda lavere.

Kap. 1790-4790 Kystvakten

       Komiteen viser til de omfattende rettigheter og plikter Norge som kystnasjon har i den økonomiske sonen, i fiskerisonen ved Jan Mayen og på kontinentalsokkelen, særlig i forhold til ressurs- og miljøforvaltning. Kystvakten utfører på disse områdene omfattende kontroll- og oppsynsoppgaver, og er statens primære myndighetsutøver utenfor territorialfarvann i fredstid. Komiteen vil på denne bakgrunn peke på hvor viktig det er at Kystvakten i budsjettet for 2004 blir tilført ressurser slik at de kan utføre sine oppgaver på en skikkelig måte, og slik at Kystvaktens totale kapasitet kan styrkes i planperioden.

       Komiteen har merket seg at kompensasjon for økte utgifter for merverdiavgift etter innføringen av momsreformen nå er lagt inn i selve budsjettforslaget. Komiteen legger til grunn at det nå er innført en permanent ordning som kompenserer for merkostnadene momsreformen har medført for Kystvakten.

       Komiteen har merket seg at det som en del av en styrket oljevernberedskap i Nord er inngått samarbeid mellom Fiskeridepartementet og Forsvarsdepartementet. Kystvakten påtar seg å ha et fartøy med slepekapasitet i området utenfor Vesterålen og Sør-Troms i hele 2004. Komiteen har merket seg at et KV-fartøy med slepekapasitet skal leies inn. Komiteen vil påpeke at det er viktig at Kystvakten har fått tilført nye fartøy som styrker slepekapasitet og oljevernberedskap, men at dette er oppgaver som ikke må gå på bekostning av det ordinære kystvaktholdet i Nordsjøen og Barentshavet.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, viser til B.innst.S.nr.I (2003-2004) hvor Sosialistisk Venstreparti ønsket å styrke Kystvakten med 50 mill. kroner, og viser til at det er ønskelig med en styrking av Kystvakten blant annet på bakgrunn av den sterke økningen av oljetransport langs kysten, og det store behovet for ressursovervåkning i nordområdene.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet vil påpeke at oppgavene Kystvakten forventes å løse har økt betydelig. Ressursene som er stilt til disposisjon er knappe. Det er ønskelig med en klar økning av havgående fartøyers patruljedøgn i 2004. På denne bakgrunn har dette medlem foreslått å styrke overføringen til Kystvakten med 10 mill. kroner til drift.

Kap. 1791-4791 Redningshelikoptertjenesten

       Komiteen viser til Innst.S.nr.156 (2001-2002), jf St.meld. nr. 44 (2000-2001), om Redningshelikoptertjenesten i framtida der Stortinget ga tilslutning til overføring av budsjettansvaret for Redningshelikoptertjenesten til Justisdepartementet fra 2004.

       Komiteen har merket seg at bevilgningsansvaret for Redningshelikoptertjenesten videreføres under Justisdepartementet i tråd med dette vedtaket for budsjettåret 2004, og at utgifter til militær utdanning, trening og øving gjenstår i dette budsjettkapitlet. Videre at det er etablert en fordelingsnøkkel mellom sivile oppdrag som skal belastes Justisdepartementet og militære oppdrag som skal belastes Forsvarsdepartementet.

       Komiteen har merket seg at budsjettet under Justisdepartementet er basert på en svak økning fra 2003, basert på samme uttak av flytimer, og at dette knyttes til økt pris på reservedeler på den aldrende Sea-King-flåten.

       Komiteen har videre merket seg at det er usikkert om den pågående inspeksjonen av helikoptrene vil medføre uforutsette kostnader.

       Komiteen viser ellers til Innst.S.nr.156 (2001-2002), jf St.meld. nr. 44 (2000-2001) om oppstart av tilstedevakt i Redningstjenesten, og at det er avsatt 14,5 mill. kroner til oppstart av døgnkontinuerlig tilstedevakt ved basen på Sola for 2004, jf St.prp. nr. 1 (2003-2004) fra Justisdepartementet.

       Komiteen har ellers merket seg at det er satt i gang arbeid for å gjøre en fornyet vurdering av anskaffelsesprosessen knyttet til nye helikoptre i Justisdepartementet, og forutsetter at dette arbeidet ferdigstilles og omtales for Stortinget i god tid før opsjonsavtalen knyttet til NH90 utløper.

Kap. 1792-4792 Norske styrker i utlandet

       Komiteen har merket seg at posten reelt er redusert med 330 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2003, og at dette blant annet skyldes nedtrapping i Norges bidrag til KFOR, og at den kostbare deployeringen i Kirgisistan er avsluttet.

       Komiteen viser til merknader fra fjorårets budsjett, der komiteen tar til etterretning at økninger utover budsjettrammen til flernasjonale operasjoner vil bli foreslått dekket ved tilsvarende reduserte rammer på budsjettkapitlet i 2004 og 2005.

       Komiteen legger til grunn at på tross av betydelig usikkerhet knyttet til budsjettering av internasjonale operasjoner må stram budsjettering og ressursbruk, samt kritiske vurderinger knyttet til hvilke oppdrag man deltar i, benyttes for å unngå overforbruk på budsjettkapitlet.

       Komitens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, understreker at Norges deltakelse i internasjonale operasjoner må være folkerettslig forankret. Deltakelse i ISAF-styrken er viktig, og dette flertallet støtter at denne styrken prioriteres på bekostning av Enduring Freedom.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er positiv til at en enhet fra Telemark bataljon er deployert til støtte for Loya-Jirga-prosessen fra desember 2003 til januar 2004. Dette flertallet er kjent med at denne enheten planlegges å være Norges bidrag til ISAF fra februar, og er positiv til dette. Det er avgjørende at NATO nå lykkes i sitt oppdrag med å stabilisere situasjonen i Afghanistan, og at Norge bidrar til dette. Dette flertallet viser for øvrig til at politiske vurderinger knyttet til Afghanistan-innsatsen har vært undergitt en bred politisk vurdering av Stortinget i perioden etter terrorangrepet 11. september 2001, samt blant annet flere stortingsdebatter.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker at Norges deltakelse i internasjonale operasjoner må ha folkerettslig forankring gjennom FN-mandat.

       Disse medlemmer er positiv til at deltagelse i operasjon Enduring Freedom er nedprioritert til fordel for ISAF i Afghanistan, og at en enhet fra Telemark bataljon er deployert til støtte for Loya-Jirga-prosessen fra desember 2003 til januar 2004.

       Disse medlemmer ber Regjeringen om å konsultere Stortinget på ny før oppdraget i ISAF forlenges, og at en i denne sammenheng får en gjennomgang av sikkerhetssituasjonen for soldatene, samt forholdet mellom ISAF og Enduring Freedom.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener Stortinget og den norske offentligheten burde fått mer informasjon om de norske styrkenes virksomhet i Afghanistan, og viser til at Norges deltakelse med F-16 bombefly i Enduring Freedom innebar at Norge for første gang siden andre verdenskrig bombet et annet land. Dette medlem viser til at det ikke har vært mulig for Stortingets medlemmer å få konkret informasjon om konsekvensene av disse handlingene. Dette medlem mener det er positivt at Norge nå er ute av Enduring Freedom, og vil understreke at det er viktig å opprettholde et klart skille mellom ISAF-styrkenes virksomhet og Enduring Freedom.

       Komiteen har med tilfredshet merket seg at situasjonen på Balkan har vist en langsom, men klar forbedring. Komiteen har merket seg at det norske bidraget i KFOR vil bli redusert i takt med den positive utviklingen i området, og viser til ovenstående merknader mht. budsjettstyring og ressurskontroll. Komiteen ser positivt på at dagens lette bataljon videreføres frem til sommeren 2004, for deretter å erstattes med et mindre bidrag. En helikopterenhet vil kunne være et mulig positivt bidrag til disposisjon for COM KFOR.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til den positive humanitære effekt det norske ingeniørkompaniet har i det sørlige IRAK. Dersom dette kompaniet utfører sine tillagte oppgaver, vil også det bidra til stabilitet og demokrati i Irak, jf FN-resolusjon nr. 1483 av 22. mai 2003.

       Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, tar til etterretning at det innbakt i budsjettet for 2004 for internasjonale operasjoner er en videreføring av ingeniørkompaniet for våren 2004.

       Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Norge deltar også med stabsoffiserer og militære observatører til FN. Dette flertallet viser til at da Stortinget diskuterte Norges medlemskap i FNs sikkerhetsråd, ble det vektlagt at fredsarbeid i Afrika skulle være ett av tre prioriterte innsatsområder. Dette flertallet vil fremdeles understreke at støtten til FN-oppdrag i Afrika er i tråd med oppfordringen fra FN om at rike land må bære en større del av byrden ved FNs fredsbevarende operasjoner. En sentral målsetting for norsk deltakelse i Sikkerhetsrådet var å sette Afrikas utfordringer i fokus, og dette flertallet mener norsk bistand og bidrag til fredsbevarende operasjoner i Afrika styrker Norges troverdighet i FN, såvel som norsk anseelse og tillit i fattige land generelt. Dette flertallet har derfor merket seg at situasjonen i Afrika er viet fokus med å henvise til UNMEE, FNs militære misjon i Etiopia/Eritrea, der Norge stiller med et antall observatører.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at internasjonale operasjoner har et eget budsjettkapittel, kap. 1792, fordi flernasjonale operasjoner i stor grad har vært tilleggsfinansiert og ikke i samme grad har vært ansett som en del av Forsvarets ordinære virksomhet. Ifølge Regjeringens forslag vil det etter hvert som flernasjonale operasjoner bemannes fra Forsvarets innsatsstyrke (FIST), dvs. i stor grad stående styrker, ikke være et like stort behov for tilleggsfinansiering og utgiftene vil da i større grad belastes forsvarsgrenenes budsjetter.

       Disse medlemmer ser med bekymring på denne utviklingen med tanke på finansiering av internasjonale operasjoner gjennom forsvarsgrenenes budsjetter. Disse medlemmer mener det er nødvendig å finansiere internasjonale operasjoner gjennom tilleggsfinansieringer, slik at Forsvarets ordinære virksomhet ikke blir skadelidende av at et eventuelt internasjonalt oppdrag legger beslag på midler som er tiltenkt ordinær drift. Disse medlemmer går derfor inn for å finansiere denne type oppdrag gjennom et utenlandsbudsjett, dette er aktivitet som ikke vil være inflasjonsdrivende i Norge.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under punkt 2.5, og mener at følgende bør være forutsetninger for deltakelse i internasjonale operasjoner: At det foreligger et utvetydig og konkret FN-mandat, at det foreligge en akutt fare for omfattende folkemord eller omfattende menneskelige lidelser (f.eks. omfattende sultkatastrofe hvor lokale myndigheter forhindrer nødhjelp) og at alle politiske og diplomatiske ikke-militære virkemidler må være prøvd ut, deriblant ulike økonomiske sanksjoner, våpen- og oljeembargo. Dette medlem mener det er beklagelig at Norge har trappet ned deltakelsen i FN-styrker, og mener at vi igjen bør prioritere FN-deltakelse bl.a i konflikter i Afrika der hvor vi har relevant kompetanse. Dette medlem mener at det norske styrkebidraget til Irak skal avvikles snarest.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at ingeniørkompaniet i Irak i stor grad trekker på ressurser fra bistandsbudsjettet. Disse medlemmer mener det er på tide med en drøfting om dette er i tråd med gode bistandsprioriteringer. Ingeniørkompaniet utfører militære oppgaver som har en humanitær effekt, men kan vanskelig ansees som en ren humanitær operasjon siden man bruker en militær avdeling som er trent til å løse militære oppgaver og som vurderer oppgaveløsningen i Irak med utgangspunkt i sin militære opplæring. Disse medlemmer mener det ville være på sin plass med en mer prinsipiell drøfting av grensen mellom humanitær og militær virksomhet med bakgrunn i det oppdrag norske soldater gjennomfører i Irak.

       Disse medlemmer er opptatt av at kostnadene knyttet til internasjonale operasjoner må synliggjøres. Dette vil være særlig viktig når en større andel av ressursene til dette formålet skal dekkes over de ulike forsvarsgreinenes budsjett. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at forsvarsministeren i hvert statsbudsjett må redegjøre for hvor store samlede ressurser som er brukt på de enkelte internasjonale operasjonene i foregående år.

       Komiteen viser for øvrig til at det skal være en debatt i Stortinget om internasjonale operasjoner den 17. desember 2003.

Kap. 1795-4795 Kulturelle og allmennyttige formål

       Komiteen har merket seg beslutningen om opprettelsen av et styre for Forsvarsmuseet, og stiller seg positiv til tiltak som kan bidra til styrking og profesjonalisering av museumsvirksomheten.

       Komiteen viser til at Forsvarets distriktsmusikkkorps Sørlandet og Forsvarets distriktsmusikkorps Østlandet er nedlagt som militære korps og overført til sivile myndigheter under Kultur- og kirkedepartementet, og at Forsvarsdepartementet vil bidra med 9 mill. kroner hvert år til de sivile korpsene i årene 2003-2007.

       Omleggingen av Forsvaret skaper store omstillingsutfordringer på mange områder. Kommunal- og regionaldepartementet har i samarbeid med Forsvarsdepartementet utarbeidet et eget opplegg for å støtte omstillingen i de hardest rammede kommunene, der fylkeskommunene behandler og avgjør søknadene fra de berørte kommunene om omstillingsbistand.

       Komiteen har merket seg at tilskuddet til Kommunal- og regionaldepartementet til dette opplegget videreføres på samme nivå som for 2003.

       Komiteen har ellers merket seg at Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur, Nordland Røde Kors Krigsminnemuseum i Narvik og Kristiansand Forsvarsstiftelse Gimlemoen tildeles støtte til ulike formål.

       Komiteen viser til Innst.S.nr.314 (2000-2001), jf Dok.nr.8:52 (2000-2001) om opprettelse av et fond for bevaring av festninger og andre militærhistoriske bygninger. En enstemmig komité understreket behovet for å organisere forvaltningen av festninger og andre bygg av kulturhistorisk verdi som ikke lenger har noen forsvarsmessig betydning. Det var politisk enighet om at forsvarsledelsen kunne fritas for denne oppgaven, og om at målet måtte være å ta vare på de kulturhistoriske verdier til glede og nytte for allmennheten. Komiteen viste til det arbeid som pågår mellom Forsvaret og miljøvernmyndighetene om kartlegging og vurdering av de eiendommer som har stor betydning kulturhistorisk og/eller betydning for naturvern, samt allmennhetens muligheter til friluftsliv.

       Komiteen vil minne om disse merknader og vedtaket som ble fattet, og forventer at Regjeringen ved AAD, kommer tilbake til Stortinget med en utredning av ulike ordninger for organisering av eierskap og forvaltning av eiendommer, bygg og anlegg med historisk verdi, herunder et fond som skissert i Innst.S.nr.314 (2000-2001), jf Dok.nr.8:52 (2000-2001). Komiteen viser for øvrig til Innst.S.nr.196 (2002-2003), jf Dok.nr.8:80 (2002-2003).

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at sitt alternative budsjett som ville gitt 10 mill. kroner mer på post 60. Den omfattende omleggingen av Forsvaret skaper betydelige omstillingsutfordringer i de kommuner som blir rammet. Det er særlig mindre distriktskommuner som mister arbeidsplasser knytta til Forsvaret, og det er en ressurskrevende og tidkrevende prosess å skape alternative arbeidsplasser. Å skape nye arbeidsplasser og derigjennom sikre bosetting i hele landet, er også viktig sett i et forsvarspolitisk perspektiv. Særlig i nordområdene er bosetting i form av velfungerende lokalsamfunn en viktig forutsetning for en forsvarsmessig stabilitet.

Kap. 4799 Militære bøter

       Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.