B.innst.S.nr.12 (2003-2004)
Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedkommende Utdannings- og forskningsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet

3. Merknader til kapitler på utdanningsområdet

       Når det gjelder budsjettkapitler og poster som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

3.1 Utdannings- og forskningsdepartementet - administrasjon

       Programkategori 07.10 Administrasjon omfatter Utdannings- og forskningsdepartementet, den nye statlige utdanningsadministrasjonen, Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) og samisk utdanningsadministrasjon.

       I Tillegg nr. 1 til statsbudsjettet for 2004 redegjør departementet nærmere for sitt forslag til fornyelse av den statlige utdanningsadministrasjonen og etablering av et nasjonalt system for kvalitetsvurdering, tidligere omtalt i St.prp. nr. 65 (2002-2003), jf Innst.S.nr.260 (2002-2003).

       Læringssenteret skal omdannes og få et tydeligere, delegert oppfølgingsansvar. Departementet gjennomgår Læringssenterets utviklings- og forvaltningsoppgaver og fylkesmannsembetenes tilsynsrelaterte oppgaver.

       Omorganiseringen som skal gjennomføres i løpet av 2004 innenfor bevilgningsforslaget, innebærer bl.a overføring av 20-25 årsverk fra departementet. Etablering av systemet for Kvalitetsvurdering fra begynnelsen av 2004 er beregnet til 85 mill. kroner, hvorav 15 mill. kroner til fylkesmannsembetenes arbeid med nasjonale prøver. Oppgavene skal finansieres innenfor rammen av kap. 226 for 2004.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2003-2004) som disse medlemmer er imot. Hovedformålet om en mer målrettet og effektiv bruk av de virkemidler som staten har for uvikling av kvaliteten på grunnopplæringen er disse medlemmer enig i. Disse medlemmer viser til merknader under kap. 224 og gjentar at det er viktig med en samlet vurdering av kapitlene 202, 224, 243 og 248 sees i sammenheng. Disse medlemmer er også betenkt over de oppgaver som er forutsatt tillagt et Læringssenter som skal omdannes til et « skoledirektorat ». En blanding av oppgaver som vurdering og analyse, utvikling, veiledning og støtte samt tilsyn og forvaltning er etter disse medlemmer syn uheldig. Disse medlemmer viser spesielt til Fremskrittspartiets modell med en selvstendig enhet som ivaretar arbeidet med godkjenning og tilsyn gjennom hele utdanningssektoren.

Kap. 200 Utdannings-, og forskningsdepartementet

       Departementet foreslår en bevilgning på 166.359.000 kroner under dette kapitlet.

       Komiteen viser til departementets arbeid med innhold og struktur i grunnopplæringen. Komiteen mener dette er et viktig arbeid, spesielt med henblikk på å nå målet om tilpasset opplæring for alle elever. Komiteen viser til utfordringene om å gi god oppfølging av elever med særskilte behov. Komiteen mener at det er viktig med god informasjon til foreldre og elever om endringer i lovverket for skolen og at det er et godt samarbeid mellom hjem og skole. Komiteen viser også til departementets arbeid med Kompetansereformen, og vil understreke behovet for å gi informasjon om muligheter og rettigheter til voksne som ønsker etter- og videreutdanning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser til departementets arbeid med å følge opp satsningsområder og tiltak innenfor likestilling. Flertallet vil i den forbindelse vise til behovet for flere kvinner i vitenskapelige stillinger i høyere utdanning, og at det for eksempel fortsatt er kun 13 % kvinnelige professorer i Norge. Flertallet viser også til at det er nesten like mange kvinner som menn som er amanuensis eller universitets- eller høyskolelektor, og at dette ikke gjenspeiles på ledernivå.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser i den forbindelse til regjeringen Stoltenbergs forslag om øremerking av 30 nye professorat-stillinger til kvinner i 2001, og Stortingets tilslutning til dette. Disse medlemmer er kjent med at EFTA domstolen mente at dette var i strid med EØS reglene. Disse medlemmer mener at det er alvorlig at professoratstillingene er så skjevt kjønnsfordelt, og vil understreke at universiteter og høyskoler spiller en viktig rolle for å styrke andelen kvinner i høye vitenskapelige stillinger. Disse medlemmer viser for øvrig til ny redegjørelsesplikt og forsterket aktivitetsplikt i likestillingsloven.

       Disse medlemmer er kjent med at det i 2001 ble utnevnt ett hundre professorer i Norge, der 71 var menn. Disse medlemmer er også kjent med at det er mulig for utdanningsinstitusjonene ikke å lyse ut stillinger, og at dette gjelder i stor grad professor II - stillinger. Disse medlemmer mener i den forbindelse at en gjennomgang av rutiner ved ansettelser ved universiteter og høyskoler er viktig for å avdekke om noen av disse rutinene fungerer kjønnsdiskriminerende.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har for øvrig merket seg at Likestillingsombudet (5. desember 2003) har konkludert at Universitetet i Oslo sin praksis med å foreta ansettelser uten forutgående utlysning ikke er i samsvar med likestillingsloven § 1a, og at ombudet anmoder universitetet om å endre sin praksis. Disse medlemmer ber departementet om å ta dette med i sine betraktninger når det gjelder videre arbeid med likestilling.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg at departementet i budsjettproposisjonen anser oppfølging av ulike tiltak på utdanningsområdet som en del av oppfølgingen av Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom. Eksempler på dette er tilrettelegging for funksjonshemmede ved universitets- og høyskoler, lydbøker til elever med lese- og skrivevansker og for blinde og synshemmede, og økt innsats for å hindre at ungdom faller ut av videregående opplæring. Disse medlemmer finner det underlig at departementet knytter slike viktige tiltak på utdanningsområdet som del av oppfølgingen av fattigdomsplanen til Regjeringen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til partiets alternative budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle del.

Kap. 202 Statlig utdanningsadministrasjon

       Departementet foreslår en bevilgning på 135.221.000 kroner under dette kapitlet, jf Tillegg nr. 1 til statsbudsjettet for 2004. Midlene til den sentrale administrasjonen av Statped, 14,5 mill. kroner, foreslås bevilget under dette kapitlet, jf ovenfor og kap. 243.

       Komiteen viser til sluttrapporten til forskergruppen som har evaluert L97. Den største utfordringen er å få realisert læreplanenes mål om tilpasset opplæring.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser til at proposisjonen bruker både betegnelsen « direktorat » og « et omdannet læringssenter » om den nye institusjonen. Flertallet mener det er viktig at man velger en betegnelse på institusjoner som understreker kontinuitet og som dessuten kommuniserer godt med brukerne og omgivelsene.

       Flertallet viser til at departementet har fulgt opp de ulike merknadene fra Innst.S.nr.260 (2002-2003). I det nye læringssenteret skal utviklingsperspektivet stå sentralt. Forvaltningsoppgavene vil være med å danne det faglige grunnlaget for lokale kvalitetsutviklingstiltak. Informasjon fra kvalitetsvurderingssystemet må først og fremst brukes som et hjelpemiddel for skoleeier og den enkelte skole i arbeidet med pedagogiske og faglige utviklingstiltak. Både tilsyn og veiledning må legge til grunn et utviklingsperspektiv framfor et kontrollperspektiv. Flertallet vil understreke at i dette arbeidet må en utnytte den styrken som ligger i fylkesmennenes kontaktflate, med nærhet til skole og skoleeier. Flertallet viser til det økte behov mange kommuner har for faglig og pedagogisk veiledning. Flertallet mener derfor at de regionale utdanningsavdelingene må ha en sentral oppgave som tilrettelegger og pådriver i det faglige utviklingsarbeidet som tillegg til fylkesmennenes ordinære kontrolloppgaver. Flertallet mener at det i det videre arbeidet med organisering og fordeling av ressurser, må legges til rette for at det regionale leddet kan bli en viktig aktør i arbeidet med å stimulere til kvalitetsutvikling og å formidle faglig oppfølging og støtte til skolene og skoleeier.

       Flertallet viser til Innst.S.nr.262 (2001-2002) hvor komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, uttaler:

       Flertallet vil understreke det ansvar som lærerutdanningsinstitusjonene på denne bakgrunn har for nyutdannede lærer og for et mer systematisert ansvar for skoleutvikling generelt. Flertallet mener at lærerutdanningsinstitusjonene må påta seg å inngå i tette nettverk regionalt for å støtte og hjelpe skolene og skoleeier med nødvendige skoleutviklingstiltak. Det er spesielt viktig at det regionalt etableres systemer for hvorledes de gode erfaringene kan formidles videre. Sammen med fylkesmennenes utdanningsavdeling må lærerutdanningsinstitusjonene være den regionale utviklingsaktøren som bygger opp om skolenes utviklingsarbeid.

       Flertallet viser til at Statped administrativt skal integreres i Læringssenteret. Det er etablert gode rutiner for brukermedvirkning ved at brukerne har egne representanter i styret. Flertallet vil understreke at det må finnes nye former for brukermedvirkning etter at styret tas bort fra 1. januar 2004. Brukernes kunnskaper og innsikt er av stor verdi for arbeidet som gjøres i de statlige kompetansesentrene og må også ivaretas i den nye institusjonen.

       Flertallet viser til det systematiske arbeidet Læringssentret har gjort med det psykososiale miljøet på skolene, hvor læringssentret har utarbeidet en plan for lærings- og oppvekstmiljøet, med fokus på tiltak mot mobbing, vold, rasisme og diskriminering. Dette er et arbeid flertallet støtter.

       Flertallet vil peke på det ansvar staten har for å sikre likeverdige læringsvilkår i en tid der digitale læremiddel stadig blir viktigere og der det satses bevisst på å utvikle lærestoff på Internett. Det er viktig at også nynorskbrukere har tilgang på kvalitetssikrede kunnskapskilder i elektronisk form.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker at bekjempelse av seksuell trakassering er et viktig tema som det må arbeides bredere og mer systematisk med i skolen. Disse medlemmer viser til en svensk undersøkelse foretatt i grunn- og videregående skole som viser at 69 % av jentene har opplevd å bli kalt « hore » eller « ludder ». En annen svensk undersøkelse viser at dobbelt så mange jenter som gutter sliter med helseproblemer forårsaket av det sosiale miljøet de lever i. Seksuell trakassering finnes også i de norske skolene, selv om vi ikke har konkret tallmateriell å vise til. Disse medlemmer ber Læringssentret igangsette systematisk arbeid med temaet seksuell trakassering i skolen, og å samarbeide om dette med organisasjoner som « Sett grenser ».

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til partiets alternative budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle del. Disse medlemmer har merket seg at det under resultatrapport for 2002-2003 er omtalt at Læringssenteret har utarbeidet en helhetlig plan for arbeid med lærings- og oppvekstmiljø der det bl.a blir fokusert på arbeid mot mobbing, vold, rasisme og diskriminering. Disse medlemmer har merket seg undersøkelser som viser at norske elever bråker mye og at mobbing fortsatt er et omfattende problem i norske skole til tross for fokus fra offentlig myndighet. Disse medlemmer peker på at den viktigste og avgjørende innsatsen for å bekjempe mobbing og uro i skolen må gjøres av skoleledelsen og skolens lærere som sammen med skoleeier har hovedansvaret for dette arbeidet. Disse medlemmer forutsetter også et samarbeid med foreldre på likeverdig basis. Disse medlemmer forutsetter at resultatmåling foretaes jevnlig av skoleeier og gjennom tilsyn og at Stortinget får systematisk tilbakemelding om resultatene gjerne gjennom årlig melding om ressurssituasjonen i grunnopplæringen.

       Disse medlemmer viser til sine synspunkter vedrørende lærerutdanningen i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 16 (2001-2002), der disse medlemmer skisserte en modell der utdanningen legges inn i gradsstrukturen. Denne modellen innebærer at lærere som vil undervise i 1.-4. klasse må ha 3-års utdannelse og bachelorgrad, mens undervisning i 5.-10. klasse krever mastergrad og dermed 5-års utdannelse. Etter disse medlemmers oppfatning skal nyutdannede lærere ha en sertifisering etter det første året i yrket for å få fortsette å undervise. I forbindelse med dette kan lærerinstitusjonene få en rolle. Imidlertid er disse medlemmer av den oppfatning at den enkelte skole og den enkelte skoleeier må ta ansvar for de nyutdannede lærerne og skoleutvikling generelt. Om de velger å opprette regionale nettverk og samarbeidsarenaer må det være opp til de enkelte skoleeierne og skolene.

VOX

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, merker seg at departementet arbeider med en gjennomgang av den framtidige organisatoriske plassering av VOX. Et alternativ er full sammenslåing av Læringssenteret og VOX. Flertallet ser det som viktig at man kan samordne ressursbruken. Flertallet mener at deler av VOX ved en eventuell sammenslåing, naturlig bør legges til universitets- eller høgskolesektoren.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til departementets planer om et nytt læringssenter, og arbeidet med ulike modeller for samvirke mellom VOX og Læringssenteret. Disse medlemmer mener at det er positivt at det foretas en gjennomgang av VOX. Disse medlemmer mener at VOX utfører viktige oppgaver, og stiller seg negative til en sammenslåing av VOX og Læringssenteret.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til sitt forslag om å få fremlagt melding om oppfølgning av Kompetansereformen.

Foreningen « Leser søker Bok »

       Komiteen viser til foreningen « Leser søker Bok » som består av flere ulike medlemsorganisasjoner som i felleskap arbeider for å øke tilgjengeligheten av litteratur til personer med lese- og skrivevansker. Litteraturtilbudet for denne gruppen er i dag meget begrenset fordi det ikke gis offentlig støtte til å produsere og markedsføre tilrettelagte bøker. En hel gruppe i Norge har dermed ikke tilgang til litteratur på lik linje med andre i samfunnet. Komiteen mener at personer med ulike funksjonshemminger skal ha lik rett til å ta del i ulike kulturtilbud.

       Arbeidet for personer med lese- og skrivevansker må også sees i sammenheng med departementets tiltaksplan « Gi rom for lesing » som skal øke leselyst og leseferdighet i grunnskolen.

       Komiteen viser til at det benyttes 100 mill. kroner på tiltaksplanen « Gi rom for lesing ». Komiteen ser på dette tiltaket som meget positivt, men understreker at støtte til tilrettelagt skjønn- og faglitteratur også bør være en integrert del av strategien.

       Komiteen ber om at departementet foretar en vurdering av hvordan tiltaket « Leser søker bok » kan innpasses i den strategien Regjeringen har igangsatt på dette området.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til departementets arbeid for personer med lese- og skrivevansker og Læringssenterets arbeid for et godt lærings- og oppvekstmiljø. Disse medlemmer mener at dette arbeidet er viktig. Disse medlemmer vil påpeke at utfordringene er mange når det gjelder å gi et godt tilbud for elever med lese og skrivevansker. Disse medlemmer viser til at det hersker stor usikkerhet om hvilket omfang dysleksi har i Norge. Litteratur på dette feltet angir at mellom 1 % og 6 % av befolkningen hemmes av dysleksi. Disse medlemmer har merket seg Stiftelsen rett til arbeid og utdanning for dyslektikere og hjelp til foreldre og elever med informasjon om rettigheter i utdanningssystemet. Disse medlemmer mener at departementets og Læringssenterets arbeid overfor personer med lese- og skrivevansker bør inkludere samarbeid med relevante aktører som for eksempel den nevnte stiftelsen, slik at alle erfaringer og tiltak blir så gode som mulig.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at « Leser søker Bok » gjør en svært viktig og målrettet innsats, og foreslår å bevilge produksjonsstøtte på 1 mill. kroner til foreningen i statsbudsjettet for 2004.

Kap. 203 Statens utdanningskontor

       Bevilgningen for 2004 er overført til kap. 1510 Fylkesmannsembetene, jf Tillegg nr. 1.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser til at de statlige utdanningskontorene fra 1. januar 2003 er innlemmet i fylkesmannsembetene. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2003-2004) blir driftsmidlene under kap. 203 og tilhørende inntektskapittel under kap. 3203 foreslått overført til Arbeids- og administrasjonsdepartementet, kap. 1510 Fylkesmannsembetene og tilhørende inntektskapittel 4510. Fra kap. 203 post 1 foreslås overført 106,5 mill. kroner til kap. 1510 post 1, mens kr 605.000 overføres Universitetet i Oslo til dekning av lønns- og driftsutgifter for en tidligere skoledirektør som tjenestegjør ved universitetet. Det foreslås videre at resultatmålene som er satt for kap. 203 overføres til kap. 1510. Kap. 203 postene 1 og 21 settes etter dette i kr 0.

       Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag slik det fremkommer i Tillegg nr. 1 til budsjettet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til partiets alternative budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle del.

       Disse medlemmer viser til egne forslag om å utvide NOKUTs ansvarsområde til å omfatte grunnskole og videregående skoler samt til forslag om å opprette et politisk og administrativt uavhengig skoleombud. Disse medlemmer viser til sine forslag i hhv. Innst.S.nr.45 (2003-2004) og Innst.S.nr.25 (2003-2004).

Kap. 204 Foreldreutvalget for grunnskolen

       Departementet foreslår en bevilgning på 5.661.000 kroner under dette kapitlet, jf justering i Tillegg nr. 1.

       Komiteen viser til at Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) er et rådgivende organ for departementet og skal arbeide for å styrke engasjementet til foreldrene i grunnskolen gjennom informasjon, skolering og rettledning. Det er svært viktig at skolene samarbeider tett med foreldrene, og at representanter for foreldrene blir hørt ved omlegginger i grunnskolen. Økt engasjement og medvirkning fra foreldrene er viktig i arbeidet for en god skole, blant annet for å styrke skolens holdningsskapende arbeid.

       Komiteen viser til foreningen Aktive Foreldre som er et viktig supplement til FUG. FUG har en viktig funksjon som rådgivende organ, medlemmene i FUG oppnevnes av departementet selv. Komiteen mener derfor at det er viktig å støtte også andre foreldregrupper.

       På denne bakgrunnen ber komiteen departementet aktivt følge opp komiteens merknad i B.innst.S.nr.12 (2002-2003):

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til merknader i B.innst.S.nr.16 (2002-2003). Disse medlemmer legger inn et eget tilskott til organisasjonen Aktive Foreldre med kr 100.000 i sitt forslag.

       Disse medlemmer viser til at ledelsen av FUG oppnevnes av departementet selv. Disse medlemmer ønsker en ordning der leder og styre velges av foreldreråd i hvert fylke. Disse medlemmer peker også på at FUGs rolle er begrenset til grunnskolen. I forbindelse med kommende behandling av Kvalitetsutvalgets innstilling vil disse medlemmer peke på at det er naturlig å vurdere en utvidelse av FUGs mandat til også å omfatte videregående skole.

Kap. 206 Samisk utdanningsadministrasjon

       Departementet foreslår en bevilgning på 27.589.000 kroner under dette kapitlet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, er tilfreds med at Regjeringen har fulgt opp merknaden for budsjett 2003 der flertallet henstilte til departementet om særlig å følge utviklingen av samiske lærebøker til den videregående opplæringen. Flertallet er tilfreds med at dette arbeidet er blant de saker Sametinget er bedt om å prioritere i 2004.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til partiets alternative budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle del. Disse medlemmer ønsker ikke en forskjellsbehandling av norske statsborgere.

3.2 Grunnopplæringen

       Programkategori 07.20 Grunnopplæringen blir i hovedsak finansiert gjennom rammetilskudd og skatteinntekter til kommunene og fylkeskommunene.

Skolebygg

       Komiteen viser til at Stortinget i 2002 vedtok en statlig tilskuddsordning der kommuner og fylkeskommuner skal få tilskudd for å stimulere til nybygg og rehabilitering av skoleanlegg. Tilskuddet skal dekke rentekostnadene ved låneopptak. Ordningen gjør det mulig for kommunesektoren å ta opp rentefrie lån på til sammen 15 mrd. kroner, med 20 års nedbetalingstid og 5 års avdragsfrihet. Med bevilgningen for 2004 svarer ordningen til en låneramme på til sammen 8 mrd. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen viser til omfattende etterslep og mangler vedrørende vedlikehold på skolebygg. Disse medlemmer peker på at situasjonen har vært vel kjent i svært mange år. Arbeidet med å bringe arbeidsmiljøet for skoleelever i tråd med gjeldende lov og forskrift går svært tregt. Dette betyr at mange elever har et fysisk arbeidsmiljø som kan innebære brudd på gjeldende lov og forskrift.

       Et forbedret lovverk med effektivt tilsyn som har sanksjonsmyndighet vil trolig hjelpe, men kan ikke alene sikre nødvendig fysisk utbedring av arbeidsmiljø for elever.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg igangsatte utlånsordningen for skolebygg. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, og er glad for at lånerammen til skolebygg økes med 1 mrd. kroner, for å få fortgang i rehabilitering og vedlikehold av skolebyggene.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til forslag nr. 8 fra Fremskrittspartiet fremsatt i forbindelse Stortingets trontaledebatt mandag 6. oktober 2003:

       Disse medlemmer viser til at forslaget ble vedtatt og avventer derfor videre behandling av saken når redegjørelse foreligger.

       Disse medlemmer viser også til Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett for 2004 der rammen for lån til opprustning av skolebygg er økt med 4 mrd. kroner.

       Disse medlemmer peker på at den vedtatte ordningen med rente- og avdragsfrie lån for opprustning av skolebygg ikke er fulgt opp med nødvendig lån- og/eller forskriftsendring som gjør det mulig for kommuner å få likviditetsmessig effekt av avdragsutsettelse. Disse medlemmer forutsetter at departementet snarest tar initiativ for å sikre en ordning med avdragsfrihet i tråd med ordningens intensjoner.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til behovet for å ruste opp skolebyggene rundt om i landet. Mange skoler har dårlig inneklima, er nedslitte og har gammelt utstyr. Dette medlem vil vise til låneordningen for skolebygg og til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett økte rammen under Kommunal- og regionaldepartementet sitt budsjett.

       Komiteen viser til brev fra kommunalministeren den 29. oktober 2003 hvor statsråden opplyser at Regjeringen har nedsatt et bygningslovutvalg for å undersøke ivaretakelsen av funksjonshemmedes behov i plan- og bygningsloven. I første delutredning fra utvalget, datert 21. oktober 2003, gir det uttrykk for at kontroll- og tilsynsfunksjonen med det som bygges ikke fungerer tilfredsstillende og at dette svekker kvaliteten og tilgjengeligheten på bygningene.

       Komiteen vil spesielt understreke at kommunene skal stille krav om universell utforming av nye skolebygg, slik at bygningene oppfyller kravene til arbeidsmiljølov for elever og sikrer tilgjengeligheten for funksjonshemmede elever, samt deres rett til tilrettelagt undervisning i henhold til Læreplanen og opplæringsloven.

Kompetansereformen mv.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til at Kompetansereformen som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 42 (1997-1998), nå har fått virke en stund, uten at det har vært foretatt grundige analyser av hvorvidt den har fungert etter intensjonene.

       Disse medlemmer er av den oppfatning at Stortinget bør få en tilbakemelding om reformen. I denne sammenheng er det slik disse medlemmer ser det hensiktsmessig å få en beskrivelse av virksomheten til de aktørene som har en rolle i forhold til kvalitetsreformen.

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem en melding om oppfølgingen av Kompetansereformen. Meldingen skal omfatte arbeidet som gjøres innenfor voksenopplæring, fengselsopplæring, fjernundervisning og folkehøyskoler knyttet til Kompetansereformen. »

       Når det gjelder tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskole og videregående opplæring, viser disse medlemmer til partiets alternative budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle del.

Kap. 221 Grunnskolen

       Departementet foreslår en bevilgning på 1.243.735.000 kroner under dette kapitlet.

       Komiteen viser til at tallet på elever i grunnopplæringen ventes å øke i de nærmeste fem årene, samtidig som vi har fått en reduksjon i antallet skoler og at klassestørrelsen har gått opp. Komiteen mener vi står overfor en utfordring i å gi den enkelte elev tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring for hver enkelt elev er et overordnet mål i Læreplan 97.

       Komiteen viser til resultatene fra det omfattende forskningsprogrammet i regi av Forskningsrådet, Program for evaluering av Reform 97, som viser at grunnopplæringen i for liten grad evner å tilrettelegge opplæringen ut ifra elevenes ulike forutsetninger, interesser og behov. I stedet for å fange opp elevenes ulike forutsetninger og utjevne forskjeller, bidrar skolen til å reprodusere ulikhetene.

       Komiteen mener at det er grunn til å se på de økte forskjellene med stor uro, fordi de dreier seg både om kjønn, sosial status og kultur, og fører til en systematisk ulikhet i læringsutbytte. Jentene gjør det bedre enn guttene i nesten alle fag, og det er opp mot 50 % flere gutter enn jenter som får spesialundervisning. Særdeles urovekkende er situasjonen for minoritetselevene. Evalueringen viser at 55 % av elevene med minoritetsbakgrunn i Oslo-skolen sitter igjen med liten eller ingen kunnskap om det læreren har gjennomgått i klassen, og at problemet først og fremst skyldes manglende norskkunnskaper.

       Komiteen viser spesielt til konklusjonen i evalueringen om manglende tilpasset undervisning som tungtveiende årsak til de store forskjellene.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet der timetallet i 1.-4. trinn i grunnskolen ble økt, slik at timetallet skal økes med 2 timer på 1. trinn, og 1 time på hvert av trinnene 2.-4. trinn fra høsten 2004. Forskriftene for grunnskolen opererer ikke med timetall for det enkelte klassetrinn, men med « bolker » av trinn, for eksempel 1.-4. trinn. For å unngå endringer av forskriftene, tolkes avtaleteksten slik:

       Flertallet viser videre til at kompensasjonen i tillegg til lærerlønn, også skal dekke eventuelle andre økte utgifter, som vil kunne påløpe for skolene i forbindelse med økt timetall.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen, peker på at det brukes mye ressurser til spesialundervisning i Norge, men at forskning samtidig viser at det ikke alltid er mulig å dokumentere resultater av denne innsatsen. Dette flertallet viser til at spørsmålet om tilpasset opplæring avveiet mot bestemmelser om spesialundervisning drøftes inngående i NOU 2003:16 og derved vil bli behandlet senere. Dette flertallet peker på at en slik drøftelse er nødvendig. Dette flertallet har som forutsetning at den enkelte elev skal få et godt opplæringstilbud med et godt læringsresultat og på en måte som ivaretar elevens rettssikkerhet. Målet for en målrettet undervisning med god dokumenterbar kvalitet bør etter Dette flertallet mening være at flest mulig elever kan oppnå et godt læringsresultat gjennom tilpasset opplæring.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at en utvidelse er en del av arbeidet med å bedre kvaliteten i skolen. Disse medlemmer viser til at en av hovedutfordringene i dagens skole er å kunne gi alle elever tilpasset opplæring, og mener at dette kan bidra til å styrke opplæringen. Disse medlemmer vil understreke at det handler om å gi alle likeverdig opplæring, slik at både barn og voksne får opplæring tilpasset sitt eget utgangspunkt der skolen legger til rette for at hver enkelt især ut fra sine forutsetninger skal få utvikle sine evner. Disse medlemmer viser til at det å drive utviklingsarbeid er en krevende oppgave, der skolen, skoleledere, lærere og elever er avhengig av tillit og økonomi for å kunne lykkes, og der en av forutsetningene er at kommunene får ressurser til å iverksette nye oppgaver.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett og forslag til utvidelse av skoledagen. Disse medlemmer er glad for å ha fått til enighet om en utvidelse av skoledagen i småskolen, gjennom budsjettavtalen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets merknader og forslag i Innst.S.nr.45 (2003-2004) om St.meld. nr. 33 (2002-2003) om ressurssituasjonen i grunnopplæringen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener at det er avgjørende at elevene opplever å lykkes i skolen, og mener at det ikke er antallet timer hver enkelt elev får tildelt, men opplæringen som er det viktigste for læringsutbyttet deres. Skal elevene få lov til å oppleve mestring og læring, er det viktig med kvalitativ og tilrettelagt opplæring.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil advare mot ensidig svartmaling av tilstanden i norsk skole. Disse medlemmer vil framheve enkelte resultater fra evalueringen av Reform 97. Barnetrinnet viser mest variasjon i tidsbruk og arbeidsformer, og har størst elevtrivsel. Med Reform 94, vil disse medlemmer vise til at elever har rett til videregående opplæring. Lik rett til utdanning, uavhengig av bakgrunn, har vært og er fortsatt, en rettesnor i utdanningspolitikken. Disse medlemmer vil også vise til at det foregår mye forsøksvirksomhet i skolen. Disse medlemmer mener i den forbindelse at det er viktig at erfaringene fra forsøk i skolen blir gjort tilgjengelig.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til meldingen om grunnopplæringen som skal behandles i Stortinget til våren. Det er gjennom behandlingen av denne meldingen det vil bli avgjort hvordan grunnopplæringen skal se ut i fremtiden. Disse medlemmer vil understreke at det ikke bare er tallet på skoletimer som avgjør kvaliteten i skolen. En kvalitetsheving er avhengig av vilje til å satse på skole, mellom annet gjennom å tilføre ressurser for å øke lærertettheten og styrke lærernes etter- og videreutdanning. Disse medlemmer vil vise til disse respektives alternative statsbudsjett, hvor kommuner og fylkeskommuner fikk betydelig større økonomiske rammer enn det regjeringspartiene og Arbeiderpartiet legger opp til i budsjettavtalen. Økte rammer vil gi skoleeierne muligheten til å iverksette slike tiltak. En eventuell utvidelse av skoledagen på småskoletrinnet må etter disse medlemmer syn vurderes i samband behandlingen av den meldte meldingen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen har merket seg at Arbeiderpartiet og regjeringspartiene gjennom budsjettavtalen har kommet til enighet om å utvide skoledagen for de minste elevene, og ser i utgangspunktet positivt på dette. Imidlertid er disse medlemmer av den oppfatning at det er viktig at de timene som allerede er til disposisjon i skolen gir en kvalitativ god undervisning. Det er ikke hjelp i å bevilge mer penger til flere undervisningstimer så lenge undervisningen i fagene ikke er god nok. Undersøkelser som norsk skole har vært gjenstand for de siste årene, viser at norske elever spesielt har sviktende ferdigheter innenfor matematikk. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at den utvidede skoledagen må brukes til å styrke matematikkfaget. Videre vil disse medlemmer påpeke at hovedutfordringen ikke i første rekke er å få tilgjenglig flere timer i skolen, men å heve kvaliteten og kvalitetssikre den undervisningen som er innenfor dagens rammer. Disse medlemmer viser for øvrig til sitt alternative budsjettforslag og den generelle merknaden der det er lagt inn øremerkede midler til en ekstra time matematikk i 5. og 6. klasse fra høsten 2004.

Om ungdomstrinnet

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser til at det under forberedelsene av Reform 97 ble rettet stor oppmerksomhet mot småskoletrinnet på grunn av skolestarten for 6-åringene. Dette var en av grunnene til at ungdomstrinnet ikke fikk samme oppmerksomhet som småskolen, selv om innholdet i Reform 97 i like stor grad omfattet ungdomstrinnet. Det er gjort lite forskning på dette trinnets egenart. Her trengs det en spesiell innsats for å øke kunnskapsnivået slik at vi kan få en bedre kvalitet på dette trinnet.

       Flertallet viser også til Evalueringsrapporten av Reform 97 som påpeker at ungdomstrinnet har store pedagogiske utfordringer. Flertallet mener det er viktig å få en mer elevaktiv skole.

       Flertallet vil videre vise til at Kvalitetsutvalget har foreslått en rekke tiltak på ungdomstrinnet, blant annet av organisatorisk og strukturell art. Flertallet vil komme tilbake til disse i behandlingen av utvalgets innstilling. Flertallet finner det likevel påkrevet allerede nå å understreke de store pedagogiske utfordringer dette trinnet står overfor. Dette er utfordringer som krever satsing på lærerne i ungdomstrinnet og utviklingstiltak over tid.

       På denne bakgrunn mener flertallet at ungdomstrinnet står overfor særlige utfordringer og innsatsen overfor disse må forsterkes. Flertallet ber derfor departementet om å gi ungdomstrinnet særlig prioritet i fordelingen av midler, blant annet til kompetanseutvikling for lærere, program for digital kompetanse, og ved valg av gode eksempler gjennom demonstrasjonsskoler.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen har merket seg at ungdomstrinnet står overfor store utfordringer i tiden fremover, både når det gjelder kvalitet på undervisningen og organisering. En del av de problemene som ungdomstrinnet sliter med er etter disse medlemmers oppfatning tegn på den krisen som norsk skole er inne i. Problemene forplanter seg fra barnetrinnet, mellomtrinnet til ungdomstrinnet og videre opp i utdanningssystemet. En vesentlig årsak til dette er den manglende kvalitetssikringen som har vært et kjennetegn ved norsk skole i årtier. For at alle elever skal kunne få en tilrettelagt og god undervisning tilpasset den enkelte, er det slik disse medlemmer ser det viktig å ha som utgangspunkt at alle elever er ulike og selvstendige individer. Dette har ikke den offentlige enhetsskolen tatt hensyn til i tilstrekkelig grad. Disse medlemmer er av den oppfatning at skolesystemet må legges om slik at en kan få et pedagogisk mangfold, der elevene har mange ulike skoler å velge mellom. Dette kan en få til gjennom fritt skolevalg og en likebehandling mellom offentlige og private skoler. Dette vil etter disse medlemmers oppfatning gi et løft for hele skolesektoren.

Virkemiddelordningen

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at post 60 Tilskott til virkemiddeltiltak i Nord-Norge er avviklet. Virkemiddelordningen har vært rettet mot skoler i Nord-Norge med særskilt stor mangel på kvalifiserte lærere. Disse medlemmer understreker at utviklingen må følges nøye og at konkrete tiltak må iverksettes om tilgang på kvalifiserte lærere blir et problem.

       Disse medlemmer ber Regjeringen i budsjettsammenheng komme med vurdering av situasjonen til Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen er tilfreds med at tilskott til virkemiddeltiltak i Nord-Norge er avviklet og forutsetter at ordninger med likebehandling av alle elever videreføres og at særbehandling av elever i enkelte landsdeler ikke gjeninnføres.

Tilskudd til institusjoner

       Komiteen viser til post 61 Tilskott til institusjoner, som blir innlemmet i rammetilskuddet til kommunene fra 1. januar 2004. Komiteen viser til at det i skoleåret 2002-2003 ble gitt tilskudd til opplæring ved ni institusjoner med hele landet som inntaksområde. Komiteen er opptatt av at innlemmingen av tilskuddet i rammene ikke må bety en mer byråkratisk og fordyrende ordning.

       Komiteen forutsetter at departementet følger omlegningen nøye for å sikre kvalitet i utdanningen for de elevene som omfattes av denne ordningen

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til at midlene er overført til Kommunal- og regionaldepartementet etter behandlingen av Kommuneøkonomiproposisjonen for 2004. For skole på sykehus skal det kreves gjesteelevsoppgjør fra elevens hjemkommune.

       Disse medlemmer peker på at tiltak for å sikre kvalitet i utdanningen for denne kategorien elever forutsettes sikret med særskilt tilsyn. Disse medlemmer viser til egne merknader i behandling av Ot.prp.nr.7 (2003-2004).

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.S.nr.259 (2002-2003), hvor disse medlemmer fremmet forslag om at post 61 ikke innlemmes i rammetilskuddet.

Skolefritidsordningen

       Komiteen viser til at post 63 Tilskott til skolefritidsordningen ble innlemmet i rammetilskuddet til kommunene fra 1. august 2003. Komiteen understreker at skolefritidsordningen er et viktig frivillig tilbud for barn, foreldre og foresatte, for å kunne gi et trygt tilsyn før og etter skoletid. Komiteen viser til NTF-rapport 2002:4 « Nasjonal evaluering av skolefritidsordningen » som viser at behovet for skolefritidsordning har vært økende de senere årene. Dette skyldes blant annet en økning i antallet aleneforsørgere og flere yrkesaktive kvinner. I dag har mer enn halvparten av elevene i 1.-4. klasse plass i skolefritidsordningen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, er tilfreds med at bevilgningen til SFO er innlemmet i rammetilskuddet for kommunesektoren. Flertallet er også tilfreds med den lovendringen som ble foretatt i § 13-7 i opplæringsloven som åpner for at kommunen kan bruke andre tilbydere til å oppfylle kommunenes forpliktelser i forhold til å tilby SFO-tjenester. Dette kan åpne opp for at foreldre, besteforeldre eller andre interessenter kan gi brukerne tilbud om slike tjenester.

       Flertallet konstaterer at denne endring er viktig for å sikre en dimensjonering, drift og kostnad på skolefritidsordningen som er tilpasset brukerbehov.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til at betaling skal være basert på selvkost.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at komiteen i B.innst.S.nr.12 (2002-2003) ba Regjeringen legge fram en plan for utviklingen av SFO. Disse medlemmer ser på kvalitetsutvikling av skolefritidsordningen som en viktig del av behandlingen av Kvalitetsutvalgets innstilling « I første rekke - Forsterket kvalitet i grunnopplæringen for alle », NOU 2003:16 .

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti var imot å innlemme det øremerkede tilskuddet i rammene til kommunene.

Leirskoleopplæring

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener Regjeringen ikke har sørget for nok penger til kommunene slik at elever sikres et tilbud om leirskole. Disse medlemmer vil påpeke at Arbeiderpartiet foreslo at tilskuddene til leirskole i sin helhet skulle være øremerket under behandlingen av kommuneproposisjonen for 2004, men at dette forslaget ble nedstemt. Disse medlemmer mener det må være en forutsetning for innlemming at leirskoleordningen er fullfinansiert. Slik er ikke situasjonen nå. Disse medlemmer mener det er åpenbar fare for at når leirskoletilbudene ikke er fullfinansiert, vil det falle bort i en stor del av kommunene. På bakgrunn av dette mener disse medlemmer at tilskuddet til leirskoler fortsatt skal være øremerket.

       Disse medlemmer vil for øvrig vise til Arbeiderpartiets merknader i Innst.S.nr.259 (2002-2003) Innstilling fra kommunalkomiteen om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2004 (kommuneproposisjonen).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til avtale mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene om statsbudsjett for 2003 der det heter at « statlige bevilgninger til leirskoler øremerkes på Utannings- og forskningsdepartementets (UFD) budsjett fra og med 2003 ». Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene brøt denne avtalen i forbindelse med behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen for 2004, jf Innst.S.nr.259 (2002-2003), på den måten at statlige midler til leirskoleopphold for elever ble besluttet lagt inn i rammetilskudd til kommunene mens tilskudd til bemanning og drift av leirskoler ble videreført som øremerket tilskudd på UFDs budsjett.

       Disse medlemmer viser til teksten i avtalen: « Leirskoler: Statlige bevilgninger til leirskoler øremerkes på UFDs budsjett fom 2003. »

       Disse medlemmer fortolker fortsatt denne avtaleteksten slik at den omfatter begge kategorier statlige bevilgninger hhv. tilskudd til driftsutgifter ved de ulike leirskoler og tilskudd til skolebarns opphold ved leirskoler.

       Disse medlemmer har merket seg at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet øker rammetilskuddet til kommunene med 1.600 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil videreføre ordningen med at midler til drift av - og opphold ved - leirskoler for elever i grunnskolen øremerkes over UFDs budsjett. Disse medlemmer forutsetter derfor at det overføres 66,5 mill. kroner fra Kommunal- og regionaldepartementets (KRD) budsjett kap. 571 post 60 til UFDs budsjett kap. 221 post 66. Fremskrittspartiets fraksjon i kommunalkomiteen vil legge inn tilsvarende merknad om denne opprettingen av regjeringspartienes brudd på egen avtale med Fremskrittspartiet, jf den forestående B.innst.S.nr.5 (2003-2004).

Kommunale musikk- og kulturskoler

       Komiteen viser til at post 67 Tilskudd til kommunale musikk- og kulturskoler innlemmes i rammetilskuddet til kommunene f.o.m. 1. januar 2004.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker at Stortingets målsetning om å gi et musikk- og kulturskoletilbud til 30 % av elevene i grunnskoleåret, står fast. Disse medlemmer mener at de kommunale musikk- og kulturskolene er viktige aktører for å gi elever mulighet til kulturell utøvelse og opplevelse, og viser til at kommunene er lovpålagt enten alene eller sammen med andre, å gi grunnskoleelever et kulturskoletilbud. Disse medlemmer viser videre til at Stortinget våren 2004 skal behandle finansiering og framtidig utvikling av musikk- og kulturskolene.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker at innlemming i rammetilskuddet ikke må få prismessige konsekvenser for tilbudet i form av økt foreldrebetaling, eller at Stortingets målsetting om å gi et musikk- og kulturskoletilbud til 30 % av elevene i grunnskolealder endres. Disse medlemmer mener at de kommunale musikk- og kulturskolene er viktige aktører for å gi elever mulighet til kulturell utøvelse og opplevelse, og viser til at kommunene er lovpålagt enten alene eller sammen med andre, å gi grunnskolelever et kulturskoletilbud. Disse medlemmer viser til at Stortinget våren 2004 skal behandle finansiering og framtidig utvikling av musikk- og kulturskolene. Disse medlemmer mener derfor at taket på egenbetaling på kr 1.600 pr. år skal bestå inntil Stortinget har behandlet St.meld. nr. 39 (2002-2003) om dette.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til at tilskuddet til kommunale musikk- og kulturskoler innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra 1. januar 2004. Disse medlemmer forutsetter at kommunene i sin bruk av de totale ressurser prioriterer undervisningstilbud for alle elever og innenfor skolens ordinære virksomhet. Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.50 (2003-2004) om St.meld. nr. 38 (2002-2003) Den kulturelle skolesekken. Denne ordningen med tilførsel av betydelige midler fra Norsk Tipping vil disse medlemmer fordele til ale elever gjennom en ordning med et likt beløp pr. elev og gjerne slik at midlene disponeres av FAU og skoleledelsen i fellesskap.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til bevilgningsforslaget til utvikling av musikk- og kulturskolene under post 70 og slutter seg til dette.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til partiets alternative budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle del.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke tilskuddet til utvikling av musikk- og kulturskolene med 3 mill. kroner i 2004. I dag venter både mange barn og nye kunstuttrykk på plass i de kommunale kulturskolene, noe som tilsier at en kvalitetsutvikling av kulturskoletilbudet må være en prioritert oppgave fremover. Disse medlemmer mener at alle som ønsker det bør få mulighet til å delta i kreative og kulturelle aktiviteter, og at det kommunale musikk- og kulturskoletilbudet må gi rom for flere elever og flere kunstuttrykk.

Kap. 222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat

       Departementet foreslår en bevilgning på 49.273.000 kroner under dette kapitlet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser til at kapitlet omfatter drift av Longyearbyen skolen på Svalbard, skole og internat ved Sameskolen i Midt-Norge i Hattfjelldal, undervisnings- og internattjenester for sameskolene i Snåsa og Målselv samt ventelønn for personale ved avviklede statsinternat.

       Flertallet viser til at bevilgningen er ført videre på samme nivå som i 2003. Flertallet har ingen øvrige merknader og slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen ønsker å videreføre avvikling av internatdrift i Norge, men opprettholde tilbudet ved Longyearbyen skole. Disse medlemmer ber om at arbeidet med avvikling samt situasjonen mht. ventelønn omtales i Revidert budsjett for 2004.

Kap. 223 Videregående opplæring

       Departementet foreslår en bevilgning på 251.190.000 kroner under dette kapitlet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til behandling av St.meld. nr. 21 (2002-2003) der Regjeringen fikk flertall for et nytt støttesystem for elever i ordinær videregående opplæring. Den nye ordningen innebærer betydelig økning i stipend for elever som kommer fra lavinntektsfamilier. Disse medlemmer mener dette nye støttesystemet er det mest målrettede for å sikre alle elever uavhengig av økonomiske forutsetninger videregående opplæring. Disse medlemmer viser for øvrig til flertallsmerknad under kap. 2410.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til den nye støtteordningen for elever i videregående opplæring, som trådde i kraft fra og med skoleåret 2003-2004. Intensjonen bak omleggingen av støtteordningen var en mer målrettet innsats overfor elever og lærlinger fra familier med svak økonomi, og at det skulle taes større hensyn til elevenes utgifter til læremidler. Samtidig skulle alle elever komme bedre ut av omleggingen. Disse medlemmer er kjent med at inntektsgrensene er satt slik at svært mange elever faller utenfor det nye behovsprøvde læremiddelstipendet, og at det i for liten grad bidrar til å dekke deres faktiske utgifter. Stipendordningen fanger heller ikke opp utgiftsvariasjonene mellom de ulike studieretningene. Disse medlemmer vil understreke at lik rett til utdanning betyr at utgifter til skolebøker og studiemateriell ikke skal være styrende for de utdanningsvalgene folk tar. For store og ulike kostnader til undervisningsmateriell er derfor uheldig, og kan få negative konsekvenser for målsettingen om bredest mulig rekruttering til videregående utdanning. Disse medlemmer mener flere elever må få støtte til læremiddelutgiftene sine.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil påpeke at lik rett til utdanning, uavhengig av økonomisk bakgrunn skal være et bærende prinsipp for utdanningspolitikken i landet. Disse medlemmer ser det derfor som ønskelig at utlånsordningen for undervisningsmateriell, herunder skolebøker, i den videregående skolen gjeninnføres, for å sikre at grunnutdanningen fremdeles ikke skal medføre elever større kostnader. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det ble foreslått å gi 100 mill. kroner ekstra til dette formålet. Disse medlemmer viser til at målet med ordningen er å redusere kostnadene til undervisningsmateriell for elever i den videregående opplæringen og at det blir utviklet digitale læremiddel fritt tilgjengelig på Internett.

       Disse medlemmer mener at gratis læremidler er et av de viktigste tiltakene for å redusere kostnadene for elever og at dagens behovsprøvde stipend kan være med på å stigmatisere elever fra familier med dårlig råd.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke at det er et viktig prinsipp at den videregående skolen skal være gratis. Retten til utdanning skal være uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn. Læremidlene utgjør en betydelig utgift for mange elever og varierer fra studieretning til studieretning. For mange elever er innkjøp av læremidler en stor utfordring økonomisk. Disse medlemmer ønsker derfor at det på sikt bygges opp et læremiddelstipend til alle elever differensiert etter kostnaden på de ulike studieretningene.

       Disse medlemmer vil samtidig peke på at både kvalitet og omfang av utstyr til undervisning i videregående opplæring avhenger av fylkeskommunene sin økonomi. Det er derfor etter disse medlemmers oppfatning et mål å sikre fylkeskommunen økonomiske rammer som er nødvendig for å sikre en god videregående opplæring.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til partiets primære standpunkt i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 21 (2002-2003), der disse medlemmer ønsket et læremiddelstipend som skal tilfalle alle elever uavhengig av økonomisk bakgrunn. Dette var det ikke flertall for på Stortinget, og disse medlemmer valgte da å støtte Regjeringen slik at de elever som har en vanskelig økonomisk situasjon vil få økonomisk bistand til å kunne gjennomføre den videregående opplæringen. Disse medlemmer har merket seg at Arbeiderpartiet ikke støttet disse medlemmers primære modell som ville ført til et mer rettferdig system for alle elever, og ikke minst en videregående opplæring som er tilnærmet gratis for alle elever.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det ble foreslått å bevilge 195 mill. kroner ekstra til læremiddelstipend for elever i videregående opplæring.

RFA, opplæringsråd og Sekretariatet for små og verneverdige fag (post 1 og 71)

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene i Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser til komitébehandling av Ot.prp.nr.7 (2003-2004), jf Innst.O.nr.32 (2003-2004). Flertallet viser til synspunkter som fremkommer i behandling av nevnte proposisjon.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen i finansinnstillingen der post 1 økes med 7,1 mill. kroner og post 71 med 8,4 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til partiets alternative budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle del og til sine merknader ved komitebehandling av Ot.prp.nr.7 (2003-2004).

       Disse medlemmer øker derfor post 1 med 7,1 mill. kroner for å videreføre dagens ordning med Rådet for fagopplæring og kr 600.000 for å videreføre tilskudd til drift av Sekretariat for små og verneverdige fag.

       På post 71 vil disse medlemmer øke beløpet med kr 8.400.000 til de nasjonale, bransjemessige opplæringsrådene.

       Disse medlemmer vil også legge inn et beløp på 3 mill. kroner på post 71 til Fiskerinæringens Kompetansesenter (Finko) for å sikre videreføring også i 2004.

       Disse medlemmer peker på at fiskerinæringen har liten tradisjon for fagutdanning og at Finko siden etableringen i 1991 har stått for en felles satsing for industri, oppdrett og sjøsiden når det gjelder kompetanseheving og rekruttering i fiskeri- og havbruksnæringen. Det er etablert et omfattende samarbeid med opplæringskontorene for fiskerifag. Disse medlemmer ber departementet avklare videreføring og finansiering med berørte parter og komme tilbake til dette i revidert budsjett.

       Disse medlemmer vurderer Finkos arbeid som viktig for å styrke rekruttering og kompetanse i en viktig næring. Disse medlemmer peker på at offentlige midler til videreføring bør kombineres med midler fra næringen selv. Disse medlemmer ber også om at departementet vurderer om det er mulig med en samordning med sikkerhetsopplæring for fiskere.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår en styrking av post 1 og post 71 på til sammen 15,7 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets styrking av feltet i sitt alternative budsjett.

Tilskudd til landslinjer (post 60)

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen i finansinnstillingen der post 60 reduseres med 20 mill. kroner. Avtalepartiene er enige om å tilbakeføre 8 mill. kroner, slik at reduksjonen blir 12 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Flertallet vil med tilbakeføringen av midler styrke tilskuddet til innkjøp av utstyr. Flertallet mener at landslinjer som er særlig kostnadskrevende og de som har nasjonal betydning må prioriteres.

       Flertallet vil be om en gjennomgang av de linjer som nå har landslinjestatus for å vurdere om en del av de tilbud som kom inn under ordningen på 1990-tallet, bør få annen status, som et fylkeskommunalt tilbud eller som et (fylkeskommunalt) landsdekkende tilbud.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen finner det beklagelig at landslinjene igjen utsettes for budsjettmessig saldering. Disse medlemmer legger til grunn at dette ikke kan videreføres som permanent reduksjon.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og representanten Simonsen har merket seg at Regjeringen i sitt budsjettforslag har lagt inn midler til landslinjer som viderefører samme nivå som i 2003. Disse medlemmer peker på at dette er i tråd med tidligere vedtak som viderefører både ordning med øremerkede midler til landslinjer og nivået på tilbudet.

       Disse medlemmer har registrert at Arbeiderpartiet gjennom budsjettavtale med regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre reduserer budsjettbeløpet med 12 mill. kroner av et samlet forslag på 149 mill. kroner og at dette gjøres ved at tilskudd til utstyrsmidler med mer fjernes.

       Disse medlemmer vil understreke at da Stortinget gjorde vedtak om at landslinjene fremdeles skulle gis et øremerket tilskudd, ble det gjort fordi en så dette som nødvendig for å sikre driften på et forsvarlig nivå, blant annet fordi mange av landslinjene er særlig kostnadskrevende. Når budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet innebærer kutt på utstyrsinvesteringer, vil det særlig ramme de landslinjene som fortsatt øremerking skulle sikre. Disse medlemmer viser til disse partiers alternative budsjetter, der bevilgningene til landslinjene er videreført på dagens nivå.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti opprettholder departementets bevilgningsforslag.

United World College (post 74)

       Komiteen vil peke på rollen Norge har som vertsnasjon for det eneste internasjonale verdenscollege i Norden, United World College i Fjaler. Skolen bygger på verdier som solidaritet, fredsarbeid og humanitært arbeid. Skolen gir også et unikt utdanningstilbud for mange unge, uavhengig av økonomisk bakgrunn.

       Komiteen viser til merknad i B.innst.S.nr.12 (2002-2003) der komiteen sa:

       Komiteen sa videre:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen i finansinnstillingen der post 74 økes med 9 mill. kroner.

       Flertallet viser til kontakten departementet har hatt mot de nordiske land med sikte på å få de andre nordiske land til å være større bidragsytere.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets eget budsjettforslag i finansinnstillingen og øker denne posten med kr 9.000.000. Disse medlemmer ber Regjeringen samordne norsk statlig finansiering over UFDs budsjett med Utenriksdepartement.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke post 74 med 10 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke på at Senterpartiet i sitt alternative budsjett økte bevilgningen til UWC med kr 8.551.000 i forhold til Regjeringen sitt opplegg, og registrerer at denne summen er blitt del av i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet.

Kap. 224 Fellestiltak i grunnopplæringen

       Departementet foreslår en bevilgning på 273.242.000 kroner under dette kapitlet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen, viser til at det brukes en rekke tiltak og programmer finansiert av statlig myndighet for å bekjempe mobbing i skolen og skape gode holdninger blant elever. Blant aktørene er stiftelsen MOT som etter flertallets mening synes å gjøre en god innsats. Flertallet ber departementet i revidert budsjett gi en vurdering av ressursbruk og resultatene av de ulike tiltak og programmer for å sikre god effekt av innsatsen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til partiets alternative budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle del. Disse medlemmer er opptatt av at kvalitet sikres gjennom hele utdanningskjeden og setter derfor av 32 mill. kroner over post 50 til en utvidelse av NOKUTs oppgaver til også å omfatte grunnskole og den videregående skole.

       Disse medlemmer viser til partiets alternative budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle del, og setter derfor av 4,7 mill. kroner til opprettelse av et skoleombud for grunnskolen og den videregående skole. Disse medlemmer er fortsatt bekymret for en grunnleggende mangel på rettsikkerhet for elever og foreldre som kommer i konfliktligningende situasjoner med skoleledelse og skoleeiere. Disse medlemmer føler på ingen måte at tidligere tilsynsmyndighet som fortsatt er tilsynsmyndighet men flyttet til fylkesmannsembetet ivaretar brukernes rettsikkerhet på en god nok måte.

Opplæring under soning (post 61)

       Komiteen viser til at komiteen under budsjettbehandlingen i 1997, jf B.innst.S.nr.12 (1997-1998), ba Regjeringen ta initiativ til en forskningsbasert evaluering av fengselsundervisningen. En omfattende evaluering av fengselsundervisningens rolle og forslag til tiltak for å styrke denne delen av kriminalomsorgens virksomhet foreligger nå, og evalueringen skisserer en rekke utfordringer innenfor feltet, både på system-, fag- og individnivå. Det påpekes blant annet at styringssignalene er uklare og at myndighetenes mål for kriminalomsorgen oppfattes ulikt av skolens og kriminalomsorgens ledere, at fengselsundervisningens oppgaver er for vagt definert og at samordningen og samarbeidet innenfor de ulike opplæringstilbudene fungerer for dårlig. Forskningsevalueringen mener det er behov for fagutvikling og et systematisk endringsarbeid innenfor feltet, og foreslår både en ny læreplan for fengselsundervisningen og en helhetlig plan for innholdsarbeidet i kriminalomsorgen. Komiteen peker på at rettighetselever må få et tilfredsstillende opplæringstilbud som også kan sikre grunnleggende lese- og skriveferdighet.

       Komiteen mener fanger som soner i norske fengsler skal gis et godt opplæringstilbud. Mange innsatte har svak utdanningsbakgrunn og svekkede sosiale nettverk, og de som får nyttiggjøre seg av opplæringstilbud mens de soner, opplever både soningstiden som mer positiv, samtidig som de bedrer sine sjanser for rehabilitering.

       Komiteen er kjent med at de statlige tilskuddene som gis til opplæring i kriminalomsorgen ikke er justert i henhold til den kapasitetsutvidelsen som har funnet sted ved flere av fengslene de senere år.

       På denne bakgrunn fremmer komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen, følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen melding om fengselsundervisningen. Meldingen må ta utgangspunkt i de utfordringer som forskningsevalueringen av fengselsundervisningen skisserer, og fremme en helhetlig tiltaks- og finansieringsplan for hvordan kvaliteten på opplæringen i kriminalomsorgen kan forbedres. Prinsippet om tilpasset opplæring må være et viktig utgangspunkt for denne planen. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen er blitt oppmerksom på at det i årets budsjett ikke er lagt inn midler til opplæringstilbud ved de foreslått nyetablerte 250 soningsplasser. Disse medlemmer viser til fremlagt rapport om opplæring innenfor kriminalomsorgen for 2002.

       Disse medlemmer har merket seg at det finnes et stort antall utenlandske statsborgere som ikke behersker norsk i norske fengsler. Disse innsatte vil i stor grad bli utvist fra Norge etter soning, og det fremstår som lite hensiktsmessig å gi innsatte fra denne gruppen et norsk utdanningstilbud. For at fengselsundervisningen skal få et materielt innhold også for denne gruppen, anser disse medlemmer at en nettbasert undervisning knyttet opp til en utdanningsinstitusjon i den innsattes hjemland eller land hvor det ikke vil oppstå språklige barrierer som hensiktmessig.

       Det må derfor utvikles tilstrekkelige sikkerhetsrutiner slik at denne naturlige form for opplæring kan benyttes så raskt som mulig. En helhetlig vurdering vil etter disse medlemmers oppfatning være at alle innsatte da blir ivaretatt på en god måte innenfor økonomisk forsvarlige rammer.

       Disse medlemmer vil understreke at unge rettighetselever må prioriteres innenfor fengselsundervisningen.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti frykter at utilstrekkelige bevilgninger vil gå ytterligere utover opplæringstilbudet til fengselsinnsatte, og foreslår å øke det statlige tilskuddet til opplæring innenfor kriminalomsorgen med 15 mill. kroner i statsbudsjettet for 2004.

Tilskudd til opplæring i finsk og samisk (postene 64 og 68)

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser til at siden 1997 har elever i grunnskolen i Troms og Finnmark hatt en lovfestet rett til finsk som 2. språk, og det er utarbeidet en egen læreplan for faget. Skoleåret 2002 - 2003 fikk om lag 1.000 elever i grunnskolen opplæring i finsk, og flertallet mener derfor det må satses mer på å utvikle tilfredsstillende læremateriell og på utdanning av kvalifiserte lærere, samt tilpasning til fag- og timefordeling for grunnskolen. Flertallet ber Regjeringen vurdere ovenfor nevnte tiltak.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til partiets alternative budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle del.

Andre tilskudd (post 70)

       Komiteen viser til merknad i B.innst.S.nr.12 (2002-2003) der en enstemmig komité pekte på det verdifulle arbeidet som utføres ved Stiftelsen Arkivet og viktigheten av at støtten til stiftelsen blir mer forutsigbar. På denne bakgrunn ba en enstemmig komité om at det ble vurdert å gi Stiftelsen Arkivet midler over egen post.

       Komiteen konstaterer at det ikke er opprettet egen budsjettpost. Komiteen ber med dette departementet sørge for å få synliggjort bevilgningen til Stiftelsen Arkivet på egen post med 1,8 mill. kroner av bevilgningen fra post 70.

       Komiteen viser til at Falstadsenteret tidligere var egen budsjettpost, men er fra 2004 lagt til Høgskolen i Nord-Trøndelag. Komiteen ber om at det startes en prosess der det vurderes om Stiftelsen Arkivet, på tilsvarende måte, legges til Høgskolen i Agder.

       Komiteen viser til at Norsk Kulturskoleråd får driftstilskudd innenfor denne posten. Komiteen er kjent med at Kulturskolerådet fikk en reduksjon på ca 600.000 kroner i sitt tilskudd innenfor denne posten i 2003. Komiteen ser det som ønskelig at tilskuddet til Kulturskolerådet bringes opp på 2002-nivå.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker å synliggjøre Narvik Fredssenters finansielle behov, og viser til flertallets merknad i B.innst.S.nr.12 (1999-2000), der flertallet « ber departementet vurdere økonomisk støtte til denne organisasjonen ». Disse medlemmer ber departementet følge opp anmodningen fra 1999.

       Komiteen viser til Regjeringens vurdering av elevenes personvern i forbindelse med utvikling av nettstedet Skoleporten.no. Komiteen mener at personvernet skal ivaretas. Komiteen viser til at departementet skriver at det vil bli etablert en infrastruktur som er i samsvar med Datatilsynets krav. Komiteen mener at utlegging av personopplysninger ikke må foretas før en slik infrastruktur er utarbeidet.

Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæring

       Departementet foreslår en bevilgning på 430.934.000 kroner under dette kapitlet, jf også Tillegg nr. 1 der etablering av nytt kvalitetsutviklingssystem er beregnet til 85 mill. kroner. Utgiftene forutsettes dekket innenfor bevilgningen på kap. 226.

       Komiteen har merket seg at bevilgningsforslaget innebærer en økning på ca 50 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser til kvalitetsutviklingstiltakene som er gjennomført og/eller igangsatt i 2003. Flertallet mener dette er et positivt bidrag i norsk skole, og viser til skoleeierprisen som departementet og Kommunenes Sentralforbund i samarbeid delte ut for første gang i 2003. Flertallet er også tilfreds med stipendprogrammet for lærere i realfag og norsk/samisk, og at flere demonstrasjonskoler er utpekt i 2003.

       Flertallet registrerer at departementet har avsatt midler bl.a til etterarbeid av Stortingsmeldingen om kvalitet i grunnopplæringen. Videre merker flertallet at det skal innføres nasjonale prøver i lesing, skriving, matematikk, og engelsk på henholdsvis 4., 7. og 10. klassetrinn og på grunnkurs i videregående opplæring. Flertallet er enig med departementet at disse gjøres obligatoriske fra våren 2004.

       Flertallet viser til departementets arbeid med å ferdigstille et nasjonalt system for kvalitetsvurdering som grunnlag for kvalitetsutvikling. Dette arbeidet skal bl.a resultere i en elektronisk kvalitetsportal, « skoleporten.no », som skal gi alle aktører og brukere i skolen informasjon om kvalitetsutviklingen ved egen skole.

       Flertallet viser videre til bevilgningen som gis til kommuner og fylkeskommuner for kompetanseutvikling og utviklingssamarbeid. Flertallet er enig i at skoleeiere gis mulighet til å vurdere sitt eget behov for kompetanse blant pedagogisk personell og får midler for å gjennomføre kompetansehevingstiltak.

       Flertallet viser til departementets engasjement for å sette fokus på positivt læringsmiljø og verdiformidling i skolen, bl.a gjennom Læringssenterets prosjekt « Verdier i skolehverdagen » og verdiprosjektet « Skal-Skal ikke ». Flertallet ser positivt på dette. Flertallet imøteser evalueringen av mentorrollen i de lokale prosjektene « Skal-Skal ikke ».

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Ot.prp.nr.33 (2002-2003) om nytt forslag til lov om privatskoler. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen fortsatt vil vurdere om det skal åpnes for at enkelte skoler skal kunne fritas fra deltakelse i det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering. Disse medlemmer mener at alle skoler bør delta i en kvalitetsvurdering.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til sin hovedmodell der NOKUTs oppgaver utvides til å omfatte nasjonal godkjenning og kontroll med kvalitet også i grunnskole og videregående skole slik at hele utdanningsløpet inklusive høyere utdanning og fagskoler omfattes av samme ordning.

       Videre viser disse medlemmer til merknader og forslag i Innst.S.nr.45 (2003-2004) om St.meld. nr. 33 (2002-2003) Om ressurssituasjonen i grunnopplæringen. Disse medlemmer peker på at Kvalitetsutvalgets innstilling inneholder forslag som kan bidra til kvalitetsmessig forbedring i undervisningen. Samtidig vil disse medlemmer understreke at det er behov for mange viktige systemendringer i grunnopplæringen. Etter disse medlemmers mening bør slike endringer gjennomføres uten at man venter på kommende behandling av nevnte innstilling. Endelig peker disse medlemmer på at det er skoleeier og skoleledelse som har et hovedansvar for god kvalitet og kvalitetsfremmende tiltak og at det innenfor opplæringslovens rammer er handlingsrom for nødvendige kvalitetsfremmende tiltak.

       Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2003-2004) der departementet redegjør for fornyelse av den statlige utdanningsadministrasjonen, men har merket seg at denne fornyelsen ikke i denne omgang medfører budsjettmessige konsekvenser for kvalitetsutviklingen i grunnopplæringen.

       Disse medlemmer viser til komitémerknader i B.innst.S.nr.12 (2002-2003) der det avslutningsvis sies:

       Disse medlemmer konstaterer at dette ikke er gjort, men at ulike satsinger og prosjekter er omtalt på to sider i budsjettet. Disse medlemmer forutsetter at en slik melding blir fremlagt for Stortinget i løpet av første halvår 2004 og at kapitlene 202, 204, 224, 243 og 248 sees i sammenheng.

Kap. 232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå

       Departementet foreslår en bevilgning på 88.905.000 kroner under dette kapitlet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til partiets alternative budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle del.

3.3 Andre tiltak i utdanningen

       Programkategori 07.40 Andre tiltak i utdanningen omfatter tilskudd til frittstående skoler, det statlige spesialpedagogiske støtesystemet (Statsped) med kompetansesentre og ulike tiltak, IKT i utdanningen og diverse andre tilskudd.

Kap. 240 Frittstående skoler mv.

       Departementet foreslår en bevilgning på 1.880.394.000 kroner under dette kapitlet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, understreker foreldrenes rett til å velge andre alternativer enn den offentlige skole for barna, da de har hovedansvaret for oppdragelsen og opplæringen av sine barn.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at tilskuddet til friskoler i hovedsak er basert på gjennomsnittlige utgifter i den offentlige skolen. Satsene for 2004 er regnet ut på grunnlag av kommunal ressursbruk til skole som er rapportert gjennom KOSTRA for 2002. Satsene blir justert for den faktiske pris- og lønnsveksten fra 2002 til 2003 og for den forventede pris- og lønnsveksten fra 2003 til 2004.

       Disse medlemmer viser også til at det er vedtatt at det ved utregning av tilskuddet til frittstående grunnskoler skal tas hensyn til forskjellen mellom utgifter i den kommunen skolen ligger i og utgiftene på landsbasis.

       Disse medlemmer viser til vedtaket om ny lov om friskoler hvor det tidligere krav til formål er erstattet av krav til innhold og kvalitet. Kravet til innhold er at skolene enten følger læreplanen for offentlige grunnskoler, eller læreplaner som på annen måte sikrer elevene en jevngod opplæring. Når man oppfyller godkjenningskravene, skal man ha rett til tilskudd.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke at lov om frittstående skoler går langt ut over foreldreretten som er hjemlet i FNs internasjonale konvensjon hvor foreldrenes rett til å sikre sine barn undervisning i overensstemmelse med eget verdigrunnlag er slått fast.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at friskolene har en nettoøkning på 90 mill. kroner, eller 5 %. Tildelingen bygger på tallmateriale fra den offentlige skolen fra 2002. Dermed vil de kutt som er foretatt i kommunenes skolebudsjetter i 2003 og 2004 kunne gi de frittstående skolene en relativt bedre situasjon i en nedskjæringstid. Disse medlemmer vil påpeke at den offentlige skolens økonomiske rammer er svekket i takt med kommunesektorens vanskelige økonomiske situasjon.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til at Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett av 30. april 1999 slår fast i vedlegg 4 artikkel 13 der det heter i pkt. 3:

       Disse medlemmer viser også til pkt. 4 som sier:

       Disse medlemmer vil i denne anledning vise til at NOKUT vil kunne ivareta kravene til menneskerettsloven med hensyn til kvalitet i utdanningen.

       Etter disse medlemmers syn er det fortsatt avstand mellom det materielle innhold i menneskerettsloven og den nylig vedtatte lov om frittstående skoler, særlig når det gjelder økonomiske forhold.

       Disse medlemmer viser til partiets alternative budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle del.

       Disse medlemmer viser til eget forslag om å gjeninnføre en finansieringsmodell for frittstående skoler basert på et nasjonalt gjennomsnitt.

       Disse medlemmer ønsker å øke driftstilskuddet til private skoler fra hhv. 85 % og 75 % til 87 % og 77 % og øker derfor post 70 med kr 53.400.000 fra høsten 2004. Disse medlemmer viser videre til at private skoler fortsatt ikke får tilskudd til kapitalutgifter forbundet med skoledriften. Disse medlemmer mener det er viktig å komme i gang også med kapitaltilskudd som ledd i arbeidet med å likebehandle elever i hhv. privat og offentlig eiet skole og innfører derfor et kapitaltilskudd på post 71 med kr 20.000 fra høsten 2004. For øvrig viser disse medlemmer til egne forslag om systemendringer innenfor skoleområdet.

       Disse medlemmer viser også til St.prp. nr. 15 (2003-2004) om endringer på statsbudsjettet for 2003 under kapitler administrert av departementet der det under post 70 Tilskudd blir opplyst at det på denne posten er et mindreforbruk som utgjør ca 160 mill. kroner. Disse medlemmer peker på at det derfor er en mulighet for å dekke inn deler av foreslått økning i 2004 knyttet til disse medlemmers forslag om økt prosentvis tilskudd og innføring av kapitaltilskudd gjennom å overføre beløp fra 2003 til 2004. Disse medlemmer viser til sitt forslag ved kommende komitébehandling av St.prp. nr. 15 (2003-2004). Disse medlemmer har merket seg departementets opplysninger om at det har vært færre private skoler enn forventet som har fått godkjenning og færre private skoler som har startet opp i skoleåret 202-2003.

       Disse medlemmer peker på at dette kan skyldes uklarhet og usikkerhet knyttet til behandling av ny lov om frittstående skoler i 2003. Disse medlemmer peker også på at behandlingstiden for søknader har vært lang. Endelig peker disse medlemmer på at etter avtale mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene vedrørende budsjett for 2003, skal egen sak om lovendring for private videregående skoler legges frem våren 2004. Disse medlemmer legger til grunn at både vedtatt ny lov om frittstående skoler og forventet utvidelse til videregående skole vil gi økning i 2004 både mht. antall søknader og antall skoler som starter opp. En forbedret finansiering for frittstående skoler vil etter disse medlemmers syn også medvirke til nyetablering og oppstart av private skoler.

       Disse medlemmer viser videre til at departementet fortsatt ikke har utarbeidet egne tilskuddssatser for enkelte av skoleslagene som er uten paralleller i det offentlige skoleverket eller tilleggsregler som gjør det klart og økonomiske forutsigbart hvordan statlig støtte til slike skoler skal beregnes. Disse medlemmer peker spesielt på rene musikklinjer med referanse til Kongshaug Musikkgymnas og på musikkmakerfag med referanse til Musikk Instrument Akademiet. Disse medlemmer forutsetter satser som fanger opp de spesielle kostnader forbundet med fag og/eller undervisningsform. Disse medlemmer forutsetter at departementet i revidert budsjett gir en redegjørelse om dette med forslag til justering av tilskudd i tråd med dette.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere tilskuddet til private skoler med 286,2 mill. kroner i statsbudsjettet for 2004.

       Disse medlemmer er av den oppfatning at en økning i private utdanningstilbud vil svekke det offentlige utdanningstilbudet, og velger først og fremst å prioritere den offentlige skolen, der flertallet av norske elever går.

       Komiteen viser til at dagens finansieringssystem ble sikret av regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti.

Musikk Instrument Akademiet (MIA)

       Komiteen viser til at Akademiet er en spesiell utdanningsinstitusjon. Det er unikt i norsk og nordisk sammenheng. Komiteen viser til at MIA rekrutterer studenter som har fullført videregående skole og mener det bør foretas en vurdering av Akademiets plass i norsk utdanningsstruktur, eksempelvis som fagskole, høgskole eller lignende.

       Komiteen ber departementet gjennomgå og vurdere virksomheten, støttesatsen og tilskuddsgrunnlaget for Akademiet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen, viser til at Musikk Instrument Akademiet (MIA) mottar tilskudd etter egen sats. (Tilskuddet utgjør 75 % av den godkjente satsen.) Satsen er justert for å kompensere for et lavere elevtall i klassene.

       I 2003 ble tilskuddsatsen for Akademiet justert for prisveksten. I budsjettforslaget for 2004 er satsen også justert for anslått prisvekst.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at institusjonen tas vare på og gis utviklingsmuligheter og foreslår at tilskuddet økes med 2,5 mill. kroner over post 70.

Kap. 243 Kompetansesentra for spesialundervisning

       Departementet foreslår en bevilgning på 663.307.000 kroner under dette kapitlet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen i finansinnstillingen der posten reduseres med 30 mill. kroner. Reduksjonen gjelder driftsutgifter for kompetansesentra for spesialundervisning, og innsparing er tenkt gjennom effektivisering gjennom omlegging.

       Flertallet vil i denne sammenheng understreke viktigheten av et godt spesialpedagogisk tilbud i hele landet, og vil understreke at tjeneste overfor brukerne i størst mulig grad skjermes slik at tjenestetilbudet fra kompetansesentrene kan opprettholdes.

       Flertallet vil videre vise til at midler til den sentrale administrasjonen av Statped gjennom tilleggsproposisjon nr. 1, totalt 14,5 mill. kroner, er overført til kap. 202. For å oppnå de ønskede synergieffekter og effektiviseringsgevinster mener flertallet en må se disse midlene i sammenheng med de bevilgede midler under kap. 243.

       Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, vil særlig peke på de faglige tjenestetilbud som utføres av sentrale kompetansesentre for ulike grupper (bl.a blinde og døve) og ber om at disse tjenestetilbud, så langt det er mulig, blir opprettholdt.

       Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser også til at det kjøpes tjenester fra private sentre (for eksempel AKS og Briskeby). Dette flertallet vil peke på at det bør være likeverdighet i kriteriene for tildeling av midler til de statlige og private sentre.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen viser til at hovedandelen av Statpeds budsjett er bundet opp i lønnsmidler og husleie, og at det derfor er nærliggende å tro at reduserte bevilgninger vil føre til reduksjon i antall stillinger og tjenesteytende enheter. Disse medlemmer frykter at nedbemanning og eventuell nedleggelse av enheter ved kompetansesentrene vil få alvorlige konsekvenser for opplæringstilbudet til ulike grupper av brukere. Uten tilstrekkelig tilgang på spesialiserte tjenester og fagmiljøer innenfor pedagogikk og psykologi, mobilitet og hjelpemidler vil elevgrupper med ulike lærevansker og funksjonshemminger stille svært svakt og få forringet sine muligheter for læring. Disse medlemmer viser til at Stortinget ikke er varslet om andre endringer i Statped enn omstillingen av den sentrale administrasjonen, og vil påpeke at andre og større endringer enn dette, som nedleggelser av sentre, ikke må planlegges og gjennomføres uten at det blir forelagt for Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at en i omstillingsarbeidet må skjerme sentre med tilbud til lavfrekvente grupper. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i sitt budsjettforslag foreslår å redusere driftsutgiftene til kompetansesentrene for spesialundervisning med 30 mill. kroner, og at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet medfører et ytterligere kutt i driftsmidlene med 30 mill. kroner. Disse medlemmer reagerer sterkt på at det kuttes så dramatisk i de offentlige overføringene. De offentlige overføringene skal bidra til å opprettholde et statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped) som er utbygd slik at alle kommuner og fylkeskommuner kan søke støtte og veiledning når de skal tilrettelegge opplæringstilbudene etter brukernes ulike behov. På denne måten skal både barn, unge og voksne med store og særskilte opplæringsbehov sikres forsvarlige opplærings- og utviklingstilbud, uavhengig av hvor de bor i landet. Å opprettholde en samordnet nasjonal kompetanse og innsats på dette området, er etter disse medlemmers oppfatning av stor betydning, ettersom brukernes behov er både sammensatte, spredte og mangfoldige.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen har merket seg at den signerte budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har medført en ytterligere reduksjon på kap. 243. I den anledning vil disse medlemmer vise til at ved behandlingen av St.meld. nr. 23 (1998-1998), jf Innst.S.nr.228 (1997-1998) uttalte en samlet komité bl.a.:

       I St.meld. nr. 21 (1998-1999) konkluderes det med at:

       Den manglende avklaring i forholdet mellom habiliteringstjenesten, kompetansesentrene og de kommunale pedagogisk psykologiske tjenester vil ramme de kommunale spesialpedagogiske tjenester hardt når det gjelder brukere som er blinde, sterkt synshemmede, døve, døvblitte, tilbudet til barn med diagnoser som bl.a. AD/HD, Tourettes syndrom, narkolepsi, autisme og barn, unge og voksne med sammensatte lærevansker og andre typer funksjonshemminger.

       Disse medlemmer beklager at arbeidsgruppens konklusjoner ennå ikke er fremlagt for Stortinget på egnet måte.

       Disse medlemmer kan ikke se hvordan den ønskede samordningen skal gjennomføres. Videre har disse medlemmer merket seg den hang et flertall på Stortinget har til å redusere denne tjenesten uten at det synes å forefinne en kvalitativ modell som fanger opp brukernes behov og ivaretar brukerne innenfor en målsettingen « om å gjera dei til gagns og dugande mennesker i heim og samfunn ».

       På bakgrunn av de fremlagte dokumenter finner disse medlemmer det nødvendig på nytt å fremme forslaget fra Innst.S.nr.228 (1997-1998) fra Høyre og Fremskrittspartiet:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem en melding om at den spesialpedagogiske tiltakskjeden settes inn i en større sammenheng. Meldingen må bl.a ta opp forholdet til habiliteringstjeneste og andre tilbud som overlapper tiltakskjeden, og tiltak som kan virke forebyggende og redusere behovet for tradisjonell spesialundervisning. »

Kap. 248 Særskilte IKT-tiltak i utdanningen

       Departementet foreslår en bevilgning på 124.853.000 kroner under dette kapitlet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser til at handlingsplanen for IKT i utdanningen avsluttes i 2003, og erstattes av Program for digital kompetanse som skal vare frem til 2008. Flertallet slutter seg til de fire hovedmålene som skisseres for prosjektet, og understreker viktigheten med at IKT tas i bruk som en integrert del av undervisningen. Flertallet mener det er en riktig satsing at det er lagt til rette for at 40.000 lærere får tilbud om etterutdanning i pedagogisk bruk av IKT, samt at IKT tas i bruk i avgangsprøven i grunnskolen, og nasjonal prøve i engelsk.

       Flertallet viser til at evalueringer av IKT-satsninger i Norge og andre land peker på læreres kompetanse som en avgjørende forutsetning for å utnytte store investeringer i infrastruktur og utstyr. Flertallet mener det gjenstår et betydelig arbeid med å løfte lærernes kompetanse på dette området, og at den nasjonale satsningen på kompetanseutvikling for lærere (LærerIKT) som er utviklet av Høgskolen i Agder, under forutsetning av nødvendig evaluering videreføres innen programmet for digital kompetanse i 2004-2008 med en årlig bevilgning.

       Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen i finansinnstillingen og reduserer post 21 med 10 mill. kroner.

       Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen, viser til det arbeidet som skjer innenfor IKT-området i utdanningen. Dette flertallet vil særlig understreke viktigheten av at alle skoler i landet får bredbåndstilgang. I dag har om lag 92 % av de videregående skolene bredbåndstilknytning. Tallet for grunnskolene er mye lavere. Dette er, etter dette flertallets oppfatning, ikke tilfredsstillende. Mye tyder på at det særlig er distriktene som ligger etter i bredbåndsutbyggingen, og at markedet ikke av seg selv vil gi bredbåndsutbygging til hele landet. Skal målet om full bredbåndsdekning nåes innen rimelig tid, mener dette flertallet det er nødvendig med en offentlig innsats for å bygge ut den digitale infrastrukturen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til tilgangen på bredbånd og PC-er for elever i grunnutdanningen. Situasjonen er tilfredsstillende for elever i den videregående opplæringen der 92 % av skolene har tilgang på bredbånd, samt at PC-tettheten er 3,5 elever pr. PC. Situasjonen for grunnskolen har blitt bedre, men er ifølge disse medlemmer ikke tilfredsstillende. Disse medlemmer har merket seg at PC-tettheten i grunnskolen er ni elever pr. PC, og er enig med departementet i at dette ikke er godt nok for å kunne bruke IKT aktivt i undervisningen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til partiets alternative budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle del. Disse medlemmer viser til at i sitt alternative budsjettforslag for 2004 har Fremskrittspartiet lagt inn et utenlandsbudsjett. En del varer og tjenester som de øvrige partier inkluderer på ordinært statsbudsjett og som gjelder i og for innenlands økonomi, omhandler transaksjoner i utlandet som ikke berører innenlands økonomi. Et slikt eksempel er kjøp av IKT-utstyr fra utenlandske leverandører. I sitt utenlandsbudsjett for 2004 har Fremskrittspartiet satt av 100 mill. kroner til kjøp av IKT-utstyr til grunnskoler og videregående skoler.

       Disse medlemmer viser til kommende behandling av St.meld. nr. 49 (2003-2004) om bredbånd og peker på at det etter disse medlemmers syn hører under et statlig ansvar for infrastruktur å sørge for god utbygging av bredbånd til alle deler av landet og derved til alle skoler. Samtidig understreker disse medlemmer at departementet i samarbeid med skoleeiere må påse at det legges inn sikringsordninger som gjør det mulig med begrensende og kontrollerende tiltak vedrørende elevers bruk av Internett i skoleregi.

       Resultatrapporteringen for 2002-2003 er gitt i selve budsjettdokumentet; også på dette området finner disse medlemmer at dette er en lite tilfredsstillende form for rapportering vedrørende ressursbruk og måloppnåelse for store satsinger i statlig regi over mange år med stort ressursbruk. Disse medlemmer ber departementet endre denne praksis.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i sitt budsjettforslag omtaler ny satsing på dette viktige feltet i perioden 2004-2008 med betegnelsen « Program for digital kompetanse ». Samtidig registrerer disse medlemmer at budsjettet er redusert med 40 mill. kroner i forhold til 2003 og at det i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre blir foretatt en ytterligere reduksjon på 10 mill. kroner.

       Disse medlemmer finner dette lite forenlig med ønske om videre satsing for å sikre at bruk av IKT kan bedre læringsmiljø, læringskvalitet og læringsresultat for elever i norsk skole.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem en melding om IKT i utdanningen. Meldingen skal gi en evaluering av handlingsplanen for IKT i norsk utdanning og en orientering om den nye femårige satsingen Program for digital kompetanse 2004-2008. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å opprettholde departementets bevilgningsforslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen har merket seg at departementet åpner for bruk av PC ved matematikkeksamen for 10. klassetrinn våren 2004. Disse medlemmer peker på at manglende opplæring av både lærere og elever, samt varierende omfang av PC-utstyr i skolen gjør at en slik ordning kan resultere i svært ulike rammebetingelser for den enkelte elevs eksamen.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utsette planlagt bruk av PC ved eksamen for elever i 10. klasse i 2004. »

Kap. 249 Andre tiltak i utdanningen

       Departementet foreslår en bevilgning på 25.343.000 kroner under dette kapitlet.

       Av hensyn til den budsjettmessige situasjonen foreslår departementet å avvikle tilskuddet til Krokeide yrkesskole (post 73) fra høsten 2004. Tilskuddet til toppidrettsgymnas er overført til kap. 240, med en egen tilskuddssats.

       Komiteen viser til at under dette kapitlet ligger tilskuddet til Nordland kunst- og filmskole, Moskvaskolen, Den franske skole og Den tyske skole som alle har fått videreført sine tilskudd på samme nivå som i 2003.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser i den forbindelse til at disse medlemmer har lagt inn en budsjettøkning for den franske og den tyske skolen i Oslo på 1,6 mill. kroner.

Krokeide yrkesskole

       Komiteen ønsker å videreføre internatdriften ved Krokeide yrkesskole med 7,1 mill. kroner. Komiteen ser den viktige jobben som blir gjort ved Krokeide yrkesskole og synes det er viktig at internatdriften kan fortsette i den formen den har i dag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen understreker at tilskott til internatdrift ved Krokeide yrkesskole må videreføres og øker denne posten med 7,1 mill. kroner. Disse medlemmer ber Regjeringen i forbindelse med revidert budsjett foreta en vurdering av om finansiering evt. skal dekkes over andre departementers budsjett eller i samarbeid med andre departement.

Sikkerhetsopplæring for fiskere

       Komiteen viser til at sikkerhetsopplæring for fiskere har vært obligatorisk siden 1989, og tilbys i dag flere steder på kysten, både ved de opplæringssentre som er bygget ut ved videregående skoler og fagskoler (fiskerifagskoler), og gjennom den avtalen som tidligere er inngått mellom Troms fylkeskommune v/Tromsø maritime skole og departementet.

       Komiteen konstaterer at sikkerhetsopplæringen har fått en tilbudsbredde og et omfang som gir en reell opplæringsmulighet for fiskerne som yrkesgruppe, og at opplæringen også synes å ha gitt den ønskede effekt med færre ulykker blant fiskerne.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen og legger inn en økning på 3 mill. kroner over post 21 til sikkerhetsopplæring for fiskere.

       Flertallet åpner videre for at opplæringssentrene fra og med budsjettåret 2004 gis adgang til å ta egenandeler på førstegangsopplæring og på repetisjonsopplæringen slik som tidligere.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen, er av den oppfatning at en grundig sikkerhetsopplæring er en av de viktigste årsakene til at ulykkesstatistikken blant fiskere har vært nedadgående.

       Høy bevissthet og forståelse for viktigheten av sikkerhet i fiskerinæringen er etter dette flertallets oppfatning en forutsetning for å sikre trygg ferdsel på havet. Dersom fiskerne pålegges å dekke utgiftene selv, frykter dette flertallet at det kan føre til manglende opplæring særlig for ungdom som rekrutteres til fiskeryrket.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enig i departementets oppfatning om at denne sikkerhetsopplæringen, i likhet med sikkerhetsopplæring i andre yrker, må dekkes av yrkesutøverne selv, alternativt at denne opplæringen blir en del av fiskeriavtalen.

       Disse medlemmer ber departementet bevirke at det blir en smidig avvikling av dagens avtale med Troms fylkeskommune, og bidra til at tilbudene i sikkerhetsopplæring for fiskere blir videreført på egnet måte.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at budsjettbevilgningen sikrer opplæringssentrenes drift for første halvår 2004 og vil vurdere situasjonen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 2004.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til partiets alternative budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle del. Disse medlemmer mener det er nødvendig å videreføre sikkerhetsopplæring for fiskere også i 2004 og øker derfor posten med kr 14.500.000 i sitt forslag.

       Disse medlemmer viser til flertallsmerknader i B.innst.S.nr.12 (2002-2003) der det heter

       Disse medlemmer forutsetter at en eventuell omlegning drøftes med berørte parter i god tid for utarbeidelse av budsjett for 2005. Disse medlemmer viser også til egen merknad under kap. 223 post 71 angående Finko.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ber departementet sikre at dette opplæringstilbudet fortsatt skal være gratis for fiskerne, og foreslår en bevilgning på 10 mill. kroner til formålet i statsbudsjettet for 2004.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett la opp til å videreføre ordningen med sikkerhetsopplæring for fiskere.

3.4 Voksenopplæring, folkehøgskoler og fagskoleutdanning

       Programkategori 07.50 Voksenopplæring, folkehøgskoler og fagskoleutdanning omfatter fagskoleutdanning, folkehøgskoler, Voksenopplæringsinstituttet, tilskudd til studiearbeid i regi av studieforbundene, samt midler til FoU og til kompetanseutviklingsprogrammet. Norskopplæring for innvandrere er overført til Kommunal- og regionaldepartementet.

Kap. 251 Fagskoleutdanning

       Departementet foreslår en bevilgning på 274.987.000 kroner under dette kapitlet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen, merker seg at dette kapitlet får en økning fordi tilskuddet er gitt for hele skoleåret. Ny lov om fagskoleutdanning ble vedtatt våren 2003. Lovens formål er å etablere et system for offentlig godkjenning av fagskoleutdanninger. Loven skal også bidra til at studenter ved fagskoleutdanninger får tilfredsstillende vilkår. Den nye loven innebærer blant annet at tilskuddet til fagskolene blir trukket ut av den frie rammen til fylkeskommunene og tildeles på basis av studenttall ved skolestart.

       Flertallet mener at fagskoleutdanningen er en viktig del av det totale utdanningstilbudet. Flertallet legger vekt på at fagskolene skal ha en stabil og forutsigbar økonomisk situasjon for å sikre nye tilbud og å øke omfanget av eksisterende linjer.

       Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til fremforhandlet avtale innenfor rammeområde 17. Av hensyn til den totale budsjettsituasjonen reduseres post 70 med 8,8 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen viser til behandlingen av St.meld. nr. 32 (2002-2003) Lov om fagskoleutdanning, der en samlet komité understreket den betydningen som fagskoleutdanninger har. Disse medlemmer har merket seg at fagskoleutdanningene har opplevd en sterk økning i antall søkere. Disse medlemmer har merket seg tilbakemeldinger fra sektoren som synliggjør at denne utdanningsretningen allerede har for knappe bevilgninger. Dette kuttet som Arbeiderpartiet og regjeringspartiene foretar innenfor tekniske fagskoler, vil forverre denne situasjonen. Disse medlemmer vil minne om de positive signalene som ble sendt til fagskoleutdanningene i forbindelse med behandlingen av loven, som overhodet ikke er fulgt opp av et flertall i komiteen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen peker på at det er gledelig økning i elevtilstrømning, men at budsjettet ikke fanger opp dette. Disse medlemmer øker beløpet med 29 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til komiteens merknader ved behandling av ny lov om fagskoler i april 2003, og ber departementet sikre at trekk i rammetilskudd baseres på elevens hjemfylke og ikke skolens fylkesmessige tilhørighet.

       Disse medlemmer forutsetter at begge forhold belyses i Revidert budsjett for 2004.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti opprettholder departementets bevilgningsforslag.

Kap. 253 Folkehøgskoler

       Departementet foreslår en bevilgning på 496.972.000 kroner under dette kapitlet.

       Komiteen mener folkehøyskolene er en verdifull del av skolesystemet som fremmer allmennutdanning, folkeopplysning og egenutvikling. Komiteen har merket seg at søkingen til folkehøyskoler holder seg jevnt bra og at man har opplevd en økning i antall elever.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, vil vise til det viktige tilbudet folkehøyskolene representerer for mange unge. Gjennom et år på folkehøyskole får elevene sjansen til å prøve seg på nye fag, fordype seg i noen emner og få en mulighet til å reflektere over hvilken utdanning de skal ta i fremtiden. Flertallet vil også peke på den personlige utviklingen elevene får gjennom et år på folkehøyskole.

       Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til fremforhandlede avtale innenfor rammeområde 17 og øker bevilgningen på post 70 med 12 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at Regjeringens kutt i tilskuddet til folkehøgskolene strider imot komitéflertallets innstilling i Innst.O.nr.85 (2001-2002), der man understreket at den statlige finansieringen måtte følge elev- og kostnadsvekst, samt sørge for forutsigbare rammer. Disse medlemmer vil understreke at det å gjennomføre et så drastisk kutt i tilskuddet fra ett år til et annet ikke gir forutsigbarhet, og disse medlemmer finner det også merkelig at Regjeringen velger å kutte i et utdanningstilbud som synes å bli stadig mer populært. Disse medlemmer viser til tilbakemeldinger fra Norsk Folkehøgskolelag og Norges Kristelege Folkehøgskolelag om at reduksjon i tilskuddet vil måtte medføre en reduksjon i undervisningstilbudet til elevene, fordi folkehøgskolene har få andre virkemidler å iverksette sparing med.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til partiets alternative budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle del.

       Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets syn på fylkeskommunen. I tråd med dette finner disse medlemmer det naturlig at fylkeskommunale folkehøyskoler avvikles eller selges.

       Disse medlemmer vil øremerke bevilgningen til de øvrige folkehøyskoler basert på den tredeling av tilskuddsbeløpet som gjelder i dag.

       Disse medlemmer viser til ny lov og nye tilskuddsregler for folkehøyskoler fra 1. januar 2003, der driftstilskudd består av basistilskudd, tilskudd per elev og tilskudd til husleie. Alle folkehøyskoler skal ha tilskudd fra alle tre elementer i ordningen. Disse medlemmer peker på at modellen gjelder uavhengig av det samlede tilskuddsnivået fra offentlig myndighet og er i hovedsak knyttet til elevantall og dermed til etterspørsel. Disse medlemmer har merket seg at ca 60 % av elevene ved folkehøyskolene følger kortkurs med varighet fra 3 dager til 16 uker og legger til grunn at det dermed er mulig for skolene å foreta nødvendig tilpasning av egenandeler/ egenbetaling fra elever med rimelig grad av forhåndsvarsling. Disse medlemmer viser også til Fremskrittspartiets samlede prioritering innenfor utdanningsområdet. Disse medlemmer peker likevel på at også folkehøyskolene har etterslep i forhold til bygningsmessig vedlikehold, samt problemstilling knyttet til bygninger av museal karakter. Disse medlemmer ber om at dette behandles spesielt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2004. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen til tilskudd til folkehøyskoler.

       Disse medlemmer viser spesielt til den virksomheten som tidligere Norsk Pensjonistskole nå driver under navnet Norsk Senter for Seniorutvikling og som klart skiller denne institusjonen fra de øvrige folkehøyskoler. Disse medlemmer legger til grunn at Norsk Senter for Seniorutvikling får økt sitt basistilskudd med 200.000 kroner fra og med 2004.

       Disse medlemmer viser til sitt forslag om å få fremlagt egen sak om oppfølging av Kompetansereformen.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil ikke senke det store og mangfoldige aktivitetsnivået i landets folkehøgskoler, og foreslår å videreføre det statlige tilskuddet på samme nivå som fjorårets, med en bevilgning på 22 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett opprettholdt bevilgningen til folkehøyskolene på dagens nivå.

Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring

       Departementet foreslår en bevilgning på 179.868.000 kroner under dette kapitlet. Departementet foreslår å redusere bevilgningen til studieforbundene og til fjernundervisning med hhv. 40 og 5 mill. kroner av hensyn til det samlede budsjettopplegget. Tilskuddet til norskopplæring for innvandrere er overført til Kommunal- og regionaldepartementet.

Tilskudd til studieforbund

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen og foreslår å øke post 70 med 17,5 mill. kroner.

       Flertallet viser til det tilbudet som studieforbundene gir befolkningen. Flertallet mener mange av disse tilbudene er viktige, spesielt for befolkningen i distriktene som har begrenset tilgang på tilbud fra det offentlige.

       Flertallet viser til departementets gjennomgang av tilskuddordningene for studieforbund og fjernundervisning, og til forslaget om at disse må sees i sammenheng med en eventuell ny finansieringsordning for voksne med rett til grunnopplæring. Flertallet mener det er viktig at arbeidet med forslagene fortsetter. Flertallet mener det er uheldig å redusere den generelle støtte til studieforbundene, før en har hatt en gjennomgang av ordningen.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er et politisk ansvar å legge til rette for gode læringsarenaer for voksne, slik at de som ønsker å ivareta, videreutvikle og erverve kunnskap og kompetanse gis mulighet til det. Disse medlemmer er bekymret for konsekvensene av Regjeringens kutt i tilskuddet til studieforbundene. Studieforbundene er et viktig redskap for å nå målene i Kompetansereformen. Forbundene samlet i 2002 så mange som 600.000 voksne deltakere til ulike etter- og videreutdanningskurs.

       Disse medlemmer vil vise til det arbeidet studieforbundene driver når det gjelder demokratiopplæring, å skape møtesteder og å ta vare på kultur og mangfold. Disse medlemmer viser til at støtten til studieforbundene er blitt kraftig redusert over flere år. Mange studieforbund opplever nå å måtte redusere aktiviteten betraktelig.

       En ytterligere reduksjon av tilskuddet, slik Regjeringen foreslår, vil forsterke denne utviklingen.

       Etter disse medlemmer sin oppfatning er dette bekymringsfullt, siden studieforbundene representerer en viktig komponent i gjennomføringen av Kompetansereformen. Støtten til studieforbund er en svært kostnadseffektiv form for voksenopplæring siden driften av undervisningen skjer non-profit i regi av frivillige organisasjoner. En reduksjon av tilskuddet til studieforbundene svekker frivillige organisasjoners mulighet til å bidra med samfunnsnyttig innsats og kompetanseheving rettet mot voksne og målgrupper med spesielle behov, for eksempel funksjonshemmede.

       Disse medlemmer ønsker å vektlegge viktigheten av livslang læring og den rollen som tilbud om etter- og videreutdanning spiller for å sikre dette. Disse medlemmer peker på at dagens arbeidsliv er kjennetegnet av raske teknologiske, strategiske og organisatoriske endringer og at etterspørselen etter kompetanse hos arbeidstakerne er i stadig endring. Disse medlemmer peker på at en realisering av Kompetansereformen er avhengig av både bevilgninger og studieforbundenes innsats.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet sikrer gjennom budsjettavtalen et flertall i komiteen for å øke post 70 med 17,5 mill. kroner. Disse medlemmer er bekymret for Regjeringens betydelige kutt innen dette feltet, særlig gitt den vanskelige situasjonen i dagens arbeidsmarked med høy ledighet og begrensede utsikter til snarlig bedring.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til partiets alternative budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle del.

       Disse medlemmer understreker at Fremskrittspartiet i sine budsjettmessige prioriteringer innenfor utdanningsområdet legger vekt på tiltak som gir kompetanse for den enkelte i arbeidslivet.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker ikke at aktivitetsnivået til voksne som søker læring gjennom studieforbundene skal reduseres, og foreslår å øke bevilgningen over post 70 med 40 mill. kroner til studieforbundene i 2004.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet har merket seg at det i budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene er lagt til 17,5 mill. kroner utover Regjeringens budsjettforslag på denne posten. Dette medlem mener at dette på langt nær er nok for å holde den viktige aktiviteten til studieforbundene oppe på et akseptabelt nivå.

Tilskudd til fjernundervisning

       Komiteen viser til at studietilbud i regi av fjernundervisningsinstitusjonene er for mange voksne eneste mulighet til kompetanseheving, fordi tilbudet her er fleksibelt i forhold til arbeidssituasjon og omsorgsoppgaver. Komiteen ser aktiviteten som tilbys gjennom fjernundervisningsinstitusjonene som et nødvendig supplement i realiseringen av Kompetansereformen ved siden av det tilbudet som gis gjennom fylkeskommunene.

       Komiteen vil vise til at fjernundervisning og internettbasert læring er viktige verktøy for realiseringen av Kompetansereformen. Flere av institusjonene innenfor dette feltet tilbyr fleksible undervisningsopplegg tilpasset ulike livssituasjoner og bosteder, og gir således mange mulighet til å ta kompetansegivende utdanning.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er sterkt kritisk til Regjeringens forslag om å redusere tilskuddet til de frittstående fjernundervisningsinstitusjonene. Med de forventningene som er skapt når det gjelder mulighet til fleksibel læring gjennom Kompetansereformen, mener disse medlemmer det er nødvendig å prioritere målrettet undervisning og aktiv undervisning gjennom fjernundervisningsinstitusjonene.

       Disse medlemmer er kjent med at tilskuddsordningen til fjernundervisning er under utredning, og mener tilskuddet må opprettholdes til man har fått en helhetlig gjennomgang av ordningen.

       Fjernundervisningsinstitusjonene arbeider kontinuerlig med utvikling av nye metoder og undervisningstilbud innenfor samme tema som det prosjektene under kap. 258 har som formål. Fjernundervisningsinstitusjonene er også en del av målgruppen for det arbeidet som dette utviklingsarbeidet retter seg mot.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går derfor imot Regjeringens kutt i det statlige tilskuddet til fjernundervisning, og foreslår å øke bevilgningen over post 71 med 5 mill. kroner i statsbudsjettet for 2004.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett der bevilgningene på denne posten ble opprettholdt.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til partiets alternative budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle del. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen over post 71 med 15 mill. kroner.

Andre tilskudd

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Foreningen Sjøsamisk Studieforbund (SSF), som er godkjent som studieforbund av Utdannings- og forskningsdepartementet. SSF har ikke mottatt etableringsstøtte av departementet, og mangler derfor midler både til drift og ledelse.

       Disse medlemmer understreker videre at Norge har et særskilt ansvar for å sikre samenes rett til utvikling av språk, kultur og levekår, og anser dette studieforbundet som et viktig bidrag. På denne bakgrunnen ber derfor disse medlemmer departementet om å vurdere bevilgning av etableringsstøtte til SSF slik at forbundets virksomhet kan etableres og videreutvikles.

       Disse medlemmer viser til institusjonen Midt i Norden (MIN). MIN er etablert av distriktskommuner for å ta del i kompetansesamfunnet. MIN har etablert studiesentraler med toveis lyd-/bilde kommunikasjon, dataløsning og bredbåndstilknytning. Studiesentralene tilbyr nettbasert undervisning fra høyere utdanningsinstitusjoner. MIN er i etableringsfasen og har behov for prosjektmidler.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til merknad til budsjettinnstilling for 2003 om institusjonen Midt i Norden, og forutsetter at aktiviteten i denne institusjonen samarbeider med etablerte fjernundervisningsinstitusjoner og undervisningsinstitusjoner innenfor høyere utdanning om tilbud av nettverksbasert undervisning. Disse medlemmer viser også til sitt budsjettforslag om økt bevilgning til fjernundervisning med 15 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett der institusjonen Midt i Norden ble tilgodesett med 1.000.000 kroner.

Kap. 256 VOX - Voksenopplæringsinstituttet

       Departementet foreslår en bevilgning på 60.918.000 kroner under dette kapitlet. En arbeidsgruppe vurderer samvirke mellom VOX og Læringssenteret, herunder også sammenslåing, jf Tillegg nr. 1.

       Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget og viser for øvrig til kap. 202.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til sin merknad under kap. 202 Statlig utdanningsadministrasjon.

Kap. 258 Forskning, utviklingsarbeid og fellestiltak i voksenopplæringen

       Departementet foreslår en bevilgning på 52.545.000 kroner under dette kapitlet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen og reduserer post 21 med 5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at departementet har gjort flere undersøkelser og igangsatt prosjekter i 2003 for å kartlegge kompetansebehovet i den voksne befolkningen. Disse medlemmer er oppmerksom på at voksne ikke får det tilbudet i grunn- og videregående opplæring som de etter opplæringsloven har krav på, og vil understreke at prosjekter som kan gi ny kunnskap om hvordan voksne kjenner sine rettigheter og benytter seg av dem, og hvordan kommuner og fylkeskommuner tilrettelegger opplæringsløp for voksne, bør ha stor prioritet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen reduserer post 21 med 5 mill. kroner av hensyn til det samlede budsjettopplegget.

       Disse medlemmer viser til eget forslag om oppfølging av Kompetansereformen. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ikke støttet forslag om lovfestet rett til videregående utdanning for voksne. Disse medlemmer prioriterer fortsatt unge rettighetselever.

Kap. 259 Kompetanseutviklingsprogrammet

       Departementet foreslår en bevilgning på 40.718.000 kroner under dette kapitlet.

       Komiteen viser til at Kompetanseutviklingsprogrammet er en del av avtalen mellom partene i arbeidslivet. Programmet skal utvikle arenaer for samarbeid mellom aktører i arbeidslivet og utdanningssystemet og bidra til å utforme utdanningsprosjekter med arbeidsplassen som læringsarena. En foreløpig evaluering av programmet tyder på at slik opplæring, som knyttes tett opp til arbeidssituasjonen til den enkelte, fungerer bedre enn tradisjonell skoleundervisning.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til fremforhandlet avtale innenfor rammeområde 17. Av hensyn til den totale budsjettsituasjonen reduseres post 21 med 5 mill. kroner.

3.5 Høgre utdanning

       Programkategori 07.60 Høgre utdanning omfatter universiteter og høgskoler under Utdannings- og forskningsdepartementet, ulike fellestiltak innenfor sektoren, studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter. Byggeprosjekter ved universiteter og høgskoler behandles av familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, jf budsjettforslag for Arbeids- og administrasjonsdepartementet kap. 2445.

       Departementets bevilgningsforslag under programkategorien som helhet innebærer en økning på ca 8,6 % når en ser bort fra tekniske endringer.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser til at økende olje- og gassaktivitet i de nordlige havområder innebærer behov for oppbygging av kompetanse innen maritim virksomhet og offshoreaktiviteter tilpasset disse områdene. Det samme gjelder teknologi og miljøkompetanse. Flertallet ber om at det i dialog med lokale opplæringsmyndigheter og utdanningsinstitusjoner legges til rette for opplæring og utvikling av kompetanse i landsdelen i forhold til de behov som forventes. Det er ønskelig å få til en effektiv og helhetlig ressursutnyttelse på tvers av fylkesgrenser og etablerte utdanningsinstitusjoner.

       Flertallet anser en målrettet satsing på kompetanseutvikling som et viktig bidrag for å sikre at sysselsetting og næringsutvikling knyttet til nordområdene i størst mulig grad skjer i de berørte områder og bidrar til varig verdiskapning i landsdelen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen har merket seg at et flertall i komiteen ønsker å legge til rette for en målrettet kompetanseutvikling i den nordlige landsdelen knyttet til den økende olje- og gassaktivitet i de nordlige havområder.

       Disse medlemmer vil minne om at Høgskolen i Stavanger er det naturlige kompetansesenter for denne type virksomhet. Det vil være rimelig at denne institusjon fortsetter å være spisskompetansemiljø i fremtiden og at nødvendig opplæring, forskning og næringsutvikling knyttet til dette næringsområde blir ivaretatt i et nært samarbeid med Høgskolen i Stavanger.

       Disse medlemmer finner det lite hensiktsmessig å bygge opp en ny og særegen kompetanse i nordområdene for dette kunnskapsfeltet.

       Disse medlemmer peker på at innføring av Kvalitetsreformen etter disse medlemmers mening ikke er tilfredsstillende finansiert. I forbindelse med overgang fra brutto- til nettobudsjettering har de fire universitetene fortsatt ikke fått fullt oppgjør for lønns- og prisstigning i 2002 samt kompensasjon for økte pensjonskostnader slik det var avtalt. Disse medlemmer peker også på at både finansieringsordninger for studenter og forhold knyttet til fremdrift av nødvendige nybygg samt manglende byggvedlikehold også er forhold av stor betydning for gjennomføring av Kvalitetsreformen. Etter disse medlemmers syn er ikke disse forhold håndtert på en god måte verken i budsjettforslaget fra Regjeringen eller i budsjettforliket som regjeringen har inngått med Arbeiderpartiet.

       Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets sterke satsing på forskning gjennom forslag om økning av eksisterende forskningsfond med 3 mrd. kroner og opprettelse av et nytt fond for energi- og petroleumsforskning på 10 mrd. kroner.

       Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett med omtale i den generelle merknaden.

Studieplasser i medisin

       For å bedre legedekningen i distriktene vil komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, avvikle ordningen med opptak til studieplassene i medisin som i dag kjøpes i utlandet. Det legges til grunn at Universitetet i Tromsø og NTNU kan øke opptaket med henholdsvis 15 og 20 studieplasser fra høsten 2004, og at dette kan gjøres innenfor kostnadsrammen som i dag nyttes til kjøp av 45 utenlandsplasser. Administrasjon og budsjettmidler knyttet til ordningen med kjøp av studieplasser i utlandet ligger til NTNU. Overføringen innebærer at bevilgningen over post 50 på kap. 262 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet reduseres med 1,7 mill. kroner, med en parallell økning på kap. 263 Universitetet i Tromsø.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen har merket seg ønsket om at det opprettes flere studieplasser i Norge innenfor medisin. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er hensiktsmessig at en del norske medisinstudenter tar sin utdanning i utlandet, og derigjennom tilegner seg kompetanse, samt mottar impulser fra andre land og kulturer. På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer at kapasiteten som samlet sett er i det norske utdanningssystemet når det gjelder medisinstudier videreføres som i dag, og at en heller stimulerer til at flere tar medisinstudier i utlandet.

Kap. 260 Universitetet i Oslo

       Departementet foreslår en bevilgning på 3.012.696.000 kroner under dette kapitlet.

       Komiteen fremhever den spesielle stillingen Universitetet i Oslo står i som følge av sin status som breddeinstitusjon og i kraft av sin størrelse og sine nasjonale forpliktelser.

       Institusjonen har, i likhet med andre høyere utdanningsinstitusjoner, arbeidet aktivt med implementeringen av Kvalitetsreformen i høyere utdanning. Universitetet ser ut til å ha gjort et godt grunnlagsarbeid, og kunne ved studiestart høsten 2003 tilby en ny studiestruktur. Det har i tillegg vært en periode med mange interne evalueringer ved universitetet. Institusjonen arbeider med å ta tak i konklusjonene fra evalueringene.

       Universitetet i Oslo fikk i 2002 anerkjent tre ulike fagmiljøer som Sentre for fremragende forskning. Komiteen ser positivt på betydningen dette har for UiO som forskningsinstitusjon.

       I B.innst.S.nr.12 (2002-2003) pekte komiteen på at det hadde vært en relativt kraftig nedgang i tallet på vitenskapelige publikasjoner mellom 1997 og 2001. Tallene fra 2002 viser at det nå er en oppgang i antall publikasjoner, spesielt når det gjelder artikler i nasjonale og internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Dette er en utvikling komiteen synes er positiv.

       Komiteen merker seg at antallet doktorgrader ved Det medisinske fakultet har økt fra 2001 til 2002, men noterer med en viss bekymring at det er en relativt sterk tilbakegang i antallet doktorgrader ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

       Komiteen ser svært positivt på at Regjeringen foreslår en bevilgning på 13 mill. kroner til Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge. Videre må bevilgningsforslaget ses i sammenheng med forslaget om å bevilge 46 mill. kroner til restaurering av Villa Grande (over kap. 2445 post 31). Villa Grande skal bli lokalene til Holocaustsenteret når restaureringen er fullført.

       Komiteen viser til at både i B.innst.S.nr.12 (1998-1999) og i B.innst.S.nr.12 (1999-2000) nevnes spesielt behovet for et nytt bygg for informatikkstudiene ved Universitetet i Oslo, det såkalte IFI II-bygget. Dette er et helt sentralt prosjekt for å realisere den nødvendige opptrappingen på IKT-området. Kapasiteten i de eksisterende lokalitetene for disse studiene er sprengt, og lokalitetene gir et dårlig læringsmiljø. Komiteen mener situasjonen for informatikkstudiene ved Universitetet i Oslo krever snarlig handling, og komiteen merker seg at departementet i budsjettforslaget for 2004 også setter dette byggeprosjektet helt øverst på listen over de neste byggene som vil få startbevilgning. Komiteen viser for øvrig til sine merknader i B.innst.S.nr.12 (2001-2002) og B.innst.S.nr.12 (2002-2003).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til partiets alternative budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle del, der det er lagt inn 24,3 mill. kroner ekstra til finansiering av Kvalitetsreformen. Disse medlemmer peker på at fremdrift i prioriterte byggeprosjekter er en viktig del av fullfinansiering av Kvalitetsreformen. Til finansiering av prosjektmidler til IFI II setter disse medlemmer av 5 mill. kroner.

Kap. 261 Universitetet i Bergen

       Departementet foreslår en bevilgning på 1.763.386.000 kroner under dette kapitlet.

       Komiteen viser til at Universitetet i Bergen er godt i gang med innføring av kvalitetsreformen. Det er etablert helhetlige programmer både på lavere og høyere grad med et økende antall tverrfaglige studieprogrammer. Komiteen merker seg at nye lærings- og evalueringsformer viser gode resultater.

       Komiteen merker seg at universitetet kommer godt ut av internasjonale evalueringer. Komiteen merker seg også at det er etablert tre sentre for fremragende forskning. I samsvar med merknad i B.innst.S.nr.12 (2002-2003) har SARS-senteret inngått samarbeidsavtale med det anerkjente EMBL-instituttet i Heidelberg. Komiteen viser til at på forskningssiden er tyngdepunktet marine fag og utviklingsstudier.

       Komiteen viser til at på departementets liste over byggeprosjekter som det ikke er gitt bevilgning til, men som er sendt til Statsbygg for vurdering, er Odontologibygget prioritert som nr. 2. Komiteen er kjent med at universitetet har satt av midler slik at Statsbygg kan gjennomføre en begrenset plan- og designkonkurranse. Komiteen vil understreke at det er viktig at arbeidet føres videre fram mot prosjektering for å opprettholde framdriften.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til partiets alternative budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle del, der det er lagt inn 18 mill. kroner ekstra til finansiering av Kvalitetsreformen.

       Disse medlemmer peker på at fremdrift i prioriterte byggeprosjekter er en viktig del av fullfinansiering av Kvalitetsreformen. Til finansiering av prosjektmidler til nytt odontologibygg i Bergen setter disse medlemmer av 5 mill. kroner.

Kap. 262 NTNU

       Departementet foreslår en bevilgning på 2.398.868.000 kroner under dette kapitlet.

       Komiteen merker seg at universitetet har brukt mye arbeid i å følge opp Kvalitetsreformen, bl.a ved å utvikle og spre erfaringer i alternative lærings- og undervisningsformer blant faglærerne.

       Komiteen har også merket seg at NTNU har fått oppdraget fra myndighetene om å være nasjonal pådriver innenfor universitets- og høgskolesektoren når det gjelder å gjøre utdanningen tilgjengelig for funksjonshemmede. (Lukas-senteret).

       Komiteen viser til at institusjonen fører videre målrettede tiltak for å bedre rekrutteringen til realfag og teknologi og har også utviklet en femårig lærerutdanning i disse fagene.

       Komiteen er enig i at universitetet må fortsette arbeidet med å ivareta sitt særskilte ansvar for tverrfaglig forskning og utdanning, og for at kvinner blir rekruttert til og deres perspektiv trukket med på de teknisk-naturvitenskapelige områdene.

       Komiteen ser positivt på NTNUs arbeid med formidling av forskning og forskningsresultater som bl.a innebærer å heve formidlingskompetansen hos de vitenskapelige ansatte.

       Komiteen merker seg at samarbeidet med samfunns- og næringsliv øker og at målet er å integrere næringsutvikling i primæroppgavene utdanning, forskning og formidling. Det er positivt at universitetet skal samarbeide med høgskolene i regionen om teknologioverføring fra disse institusjonene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser til merknad under pkt. 3.5 om avvikling av ordningen med kjøp av studieplasser i medisin i utlandet. På denne bakgrunn reduseres kap. 262 post 50 med 1,7 mill. kroner.

       Flertallet viser til at det i forbindelse med dimensjonering av ny universitetsklinikk i Trondheim, er lagt til grunn at Norges teknisk-vitenskapelige universitets (NTNU) arealbehov delvis dekkes gjennom bruk av arealer i Medisinsk teknisk forskningssenter (MTFS). NTNU eier i dag deler av MTFS. Flertallet er kjent med at departementet legger opp til at NTNU kan forhandle om kjøp av resten av bygget, og ser positivt på en slik overtakelse, da det vil gjøre det lettere å øke studentopptaket.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til partiets alternative budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle del, der det er lagt inn 8,5 mill. kroner ekstra til finansiering av Kvalitetsreformen.

Kap. 263 Universitetet i Tromsø

       Departementet foreslår en bevilgning på 1.070.808.000 kroner under dette kapitlet.

       Komiteen viser til at Universitetet i Tromsø er godt i gang med innføringen av Kvalitetsreformen og at de har lagt vekt på å få til nyskapende studietilbud med tverrfaglig profil. Mulighet til opphold i utlandet er lagt inn i hvert studieprogram. Komiteen er fornøyd med dette.

       Komiteen viser til at flere områder er evaluert av Forskningsrådet. Evalueringen viser at universitetet har forskere og forskningsgrupper med god internasjonal standard, men også at nivået varierer. Komiteen er kjent med at universitetet etter denne evalueringen gjennomgår virksomheten sin, med sikte på forbedringer.

       Komiteen er tilfreds med at forskningsmiljøet innenfor teoretisk lingvistikk ved Universitetet i Tromsø i 2002 fikk status som senter for fremragende forskning.

       Komiteen viser til at antallet vitenskapelige publikasjoner har økt fra 1998 til 2002, men legger vekt på at universitetet fortsatt må arbeide med å øke omfanget av publiseringer.

       Komiteen viser til at Regjeringen foreslår 17,5 mill. kroner til nytt studium i odontologi for 2004. Det vil bli opprettet ti studieplasser fra høsten 2004, og kapasiteten vil gradvis bli bygd opp. Komiteen er fornøyd med etableringen av studiet, fordi tannlegedekningen i Nord-Norge og Nord-Trøndelag er lav og behovet for utdannede tannleger i regionen stort.

       Komiteen viser til den store betydningen Universitetet i Tromsø har for høyere utdanning, forskning og næringsliv i Nord-Norge. Universitetets store fagbredde og antall profesjonsstudier i forhold til størrelsen må sees i en slik sammenheng.

       Komiteen viser til proposisjonen og mener at beslutningen om opprettelse av tannlegeutdanning og økt opptak til medisinstudiet gjør det nødvendig å realisere utvidelsen av Medisin- og helsefagbygget så snart som praktisk mulig.

       Komiteen ber departementet igangsette arbeidet med å få fastsatt romprogram og kostnadsramme for prosjektet.

       Komiteen viser til at det over lengre tid har vært arbeidet med å etablere en trafikkflygerutdanning på Bardufoss. Universitetet i Tromsø ønsker, i samarbeid med Forsvarets Flyskole (Norwegian Aviation College), å opprette et treårig bachelorgradsprogram i luftfartsfag.

       Komiteen viser videre til at samferdselskomiteen og kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har støttet etablering av flyverutdanning på Bardufoss.

       Komiteen viser i den forbindelse til B.innst.S.nr.12 (2002-2003), der samtlige partier var positive til at en norsk trafikkflygerutdanning etableres på Bardufoss.

       Komiteen mener det er viktig at etableringsarbeidet fortsetter slik at utdanningen kan iverksettes så snart som mulig. I denne sammenheng bør også godkjenning etter Lov om fagskoleutdanning vurderes.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, anser det som viktig at Universitetet i Tromsø prioriterer de områdene hvor universitetet har et særskilt ansvar, både nasjonalt og for landsdelen, arktisk forskning og undervisning, fiskeriforskning og utdanning innen fiskeri, marine fag og forskning og undervisning knyttet til urbefolkning/samiske forhold. Universitetet skal være et nasjonalt tyngdepunkt innenfor marin forskning, og spille en avgjørende rolle i arbeidet med å dekke behovet for høyt utdannede helsepersonell i landsdelen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser til merknad under punkt 3.5 om avvikling av ordningen med kjøp av studieplasser i medisin i utlandet. På denne bakgrunn økes post 50 med 1,7 mill. kroner.

       Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen og bevilger 4,5 mill. kroner til Arktisk Universitet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til at ansvaret når det gjelder marin forskning er delt mellom flere ulike institusjoner, som universitetet i Tromsø, Høgskolen i Stavanger og Universitetet i Bergen. Universitetet i Tromsø er derfor en av flere aktører som i dag har et ansvar for den marine forskningen.

       Disse medlemmer viser til partiets alternative budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle del, der det er lagt inn 8,5 mill. kroner ekstra til finansiering av Kvalitetsreformen. Disse medlemmer er kjent med at Universitetet i Tromsø i samarbeid med Norwegian Aviation College (NAC) i Bardufoss arbeider for å få finansiert et treårig bachelorgradsprogram i luftfartsfag. Disse medlemmer stiller seg positiv til opprettelsen av en slik utdanning og ber Regjeringen i revidert budsjett innarbeide midler til oppstart fra høsten 2004 med 16 studenter og basert på en fast årlig dimensjonering med opptak av 32 studenter fra 2005/2006. Disse medlemmer forutsetter at Universitetet i Tromsø er faglig ansvarlig og står for organisering av utdanningsprogrammet. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i B.innst.S.nr.12 (2003-2004).

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietmener at etableringen vil gi en løsning for et nasjonalt utdanningstilbud som vil bidra til å øke tilgjengeligheten for yrket både sosialt og kjønnsmessig. Det nye luftfartsfaget vil gjennom økte muligheter for forskning og utvikling kunne bidra til en høyning av sikkerheten innen luftfart som i mange år har vært etterspurt av bransjen og Stortinget.

       Disse medlemmer forutsetter at Universitetet i Tromsø er faglig ansvarlig og står for organisering av utdanningsprogrammet.

Kap. 264 Norges handelshøyskole

       Departementet foreslår en bevilgning på 233.697.000 kroner under dette kapitlet.

       Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteen har merket seg at budsjettrammen er økt med 2,1 mill. kroner i forbindelse med at siviløkonomutdanningen skal inngå i den nye gradsstrukturen med 3-årig bachelor og 2-årig master og som medfører utvidelse med ett år. Komiteen forutsetter at den økningen videreføres for å fange opp den samlede utgiftsøkningen som denne utvidelsen medfører når alle studenter i siviløkonomutdanning ved denne institusjonen er i gang med 5-årig løp i stedet for 4-årig.

Kap. 265 Arkitekthøgskolen i Oslo

       Departementet foreslår en bevilgning på 81.919.000 kroner under dette kapitlet.

       Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Kap. 268 Norges idrettshøgskole

       Departementet foreslår en bevilgning på 106.070.000 kroner under dette kapitlet.

       Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen, er kjent med at anleggsmassen ble oppført i 1966/1967, og at det nå er et stort og til dels akutt behov for vedlikehold og utbedringer. Flertallet ber departementet foreta en nærmere vurdering av vedlikeholdssituasjonen og gi en redegjørelse for behov.

Kap. 269 Norges musikkhøgskole

       Departementet foreslår en bevilgning på 118.165.000 kroner under dette kapitlet.

       Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteen viser til sine merknader i B.innst.S.nr.12 (2000-2001) og B.innst.S.nr.12 (2001-2002), der behovet for nybygg ble presisert. Komiteen konstaterer at byggeprosjektet ved Norges musikkhøgskole fikk starttilskudd i forbindelse med behandlingene av Revidert budsjett for 2003, og er fornøyd med at det er foreslått midler til videreføring av prosjektet i årets budsjett.

Kap. 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter

       Departementet foreslår en bevilgning på 307.462.000 kroner under dette kapitlet.

Velferdsarbeid (post 74)

       Komiteen viser til B.innst.S.nr.12 (2002-2003), der flertallet ba om at det skulle igangsettes en gradvis overføring av studentsamskipnadens helsetilbud til den ordinære kommunehelsetjenesten og psykiatriplanen. I tråd med dette overfører departementet 4,1 mill. kroner til Helsedepartementet fra 2004. Studentenes allmennhelsetilbud er nå tilpasset fastlegeordningen, mens det er forutsatt at det psykiatrisk/psykologiske tilbudet skal innpasses i en driftstilskuddsmodell, der deler av finansieringen organiseres ved at tilskudd til helsetjenesten fra Helsedepartementet bakes inn i rammefinansieringen til helseforetakene. De resterende midlene skal dekkes ved gjennomføringen av opptrappingsplanen i psykiatri. Komiteen forutsetter at studenthelsetjenesten blir tilpasset de ordinære drifts- og avtalevilkår for spesialisthelsetjenesten, og legger til grunn at helseforetakene sikrer studentene et forsvarlig tilbud.

       Komiteen viser til at det er svært lenge siden forrige levekårsundersøkelse for studenter ble foretatt, og med Kvalitetsreformens store omlegginger av studiesituasjonen ved universiteter og høgskoler, vil det være viktig at vi får bedre innsikt i studentenes levekår og studiehverdag.

       Komiteen ber Regjeringen sette i gang et forprosjekt, slik at en levekårsundersøkelse for studenter i Norge kan starte opp senest i 2005.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i budsjettavtalen for 2003 vedtok å avvikle studenthelsetjenesten til universitetene, og en gradvis overføring av Studentsamskipnadens helsetilbud til den ordinære kommunehelsetjenesten. Disse medlemmer var imot dette. Disse medlemmer viser til at helsetjenestene for studentene gjennom 30 år har bygd opp sin kompetanse. Disse medlemmer viser spesielt til helsetjenesten ved Universitetet i Oslo, som har spesialkompetanse på studentpsykologi, og som ikke finnes ved den vanlige helsetjenesten i byen. Disse medlemmer er bekymret for at denne nedleggelsen kan føre til at mange studenter som kunne trengt psykologisk eller psykiatrisk bistand, ikke fanges opp.

Studentboliger (post 75)

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at tilbud om studentboliger er vesentlig for å kunne rekruttere studenter. Flertallet viser videre til at det er store forskjeller på hvor stor dekningsgrad de ulike samskipnadene har. I denne sammenheng viser flertallet til målsettingen om 20 % dekningsgrad. Flertallet mener det i fordelingen av tilskudd til studentboliger for 2004 må legges vekt på å dekke behovene på små studiesteder med lav dekning, og som ikke har fått tilskudd tidligere.

       Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen, understreker at gode rammevilkår for studenter også er en viktig del av Kvalitetsreformen for å sikre at studenter skal kunne ha hovedfokus på studiearbeidet.

       Dette flertallet viser til vedtak nr. 230 fra 13. januar 2003:

       Dette flertallet merker seg at slik plan ikke er fremlagt.

       Dette flertallet ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i Revidert budsjett for 2004 med en plan for hvordan man skal nå Stortingets mål om bygging av flere nye studentboliger i året, der man også vurderer behovet for boliger tilpasset funksjonshemmede studenter.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en plan for studentboligbygging. I planen skal også behovet for boliger tilpasset funksjonshemmede studenter vurderes.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er sterkt uenig i Regjeringens kutt på 30 mill. kroner i tilskuddet til bygging av studentboliger. Det er bred politisk enighet om innføringen av den nye kvalitetsreformen i høyere utdanning, en reform som vil føre til langt flere heltidsstudenter, men disse medlemmer mener mangelfulle botilbud for studenter vil undergrave intensjonen med reformen. Skal reformen lykkes, må studentene gis anledning til å satse på studiene, noe som betyr at boligtilbudet må være billig og utbredt nok slik at de ikke tvinges til å jobbe for å bo i studietiden.

       Disse medlemmer vil vise til den store avstand det er mellom de årlige budsjettbevilgninger og Stortingets målsetting om bygging av flere nye boenheter per år i perioden 2000-2005 og en dekningsgrad på 20 %. Det bygges i dag altfor få boliger til å nå denne målsettingen, dekningsgraden er for lav og varierer svært rundt om i landet. I tillegg er tilgangen på tilpasset bolig liten for mange grupper av funksjonshemmede studenter, noe som hindrer flere funksjonshemmede fra å ta høyere utdanning.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke det viktige i at fordeling av tilskudd til studentboliger skjer på en måte som oppleves som rettferdig av alle samskipnader. Disse medlemmer viser til at det er store forskjeller på hvor stor dekningsgrad de ulike samskipnadene har. Disse medlemmer er kjent med at flere samskipnader på små studiesteder sliter med å skaffe tilfredsstillende boliger.

       Disse medlemmer viser til vedtatte tildelingskriterier og vil understreke betydningen av at disse følges ved tildeling av tilskudd slik at alle studentsamskipnadene når målsetningen om 20 % dekningsgrad.

       Disse medlemmer viser spesielt til samskipnaden i Nord-Trøndelag, der man i Namsos har foretatt kjøp av en større eiendom som skal bygges om til studentboliger. Det vil være viktig at samskipnaden allerede i 2004 får mulighet til å realisere dette prosjektet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til partiets alternative budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle del. Disse medlemmer øker posten med 30 mill. kroner. Disse medlemmer peker spesielt på at bygging av studentboliger i hhv. Bergen og Oslo må prioriteres. Disse medlemmer forutsetter at tilsagnsfullmakten økes med 50 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke tilskuddet til studentboliger med 100 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, mener det er spesielt viktig at funksjonshemmede får tilbud om studentboliger slik at de kan delta aktivt i studentmiljøet. Flertallet mener det er et viktig mål at 10 % av studentboligene som bygges/rehabiliteres skal ha livsløpsstandard. Dette målet bør oppfylles ved hvert enkelt studiested.

Kap. 273 Statlige kunsthøgskoler

       Departementet foreslår en bevilgning på 224.944.000 kroner under dette kapitlet.

       Komiteen vil bemerke den gode utviklingen ved Kunsthøgskolen i Oslo og at byggetrinn 1 har bidratt til dette. Nå er det viktig at framdriften i prosjekteringen av byggetrinn 2 holdes.

       Komiteen er kjent med at det planlegges arkitektkonkurranse for nybygg ved Kunsthøyskolen i Bergen i 2004. Komiteen forventer at det legges opp til videre prosjektering i 2005.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, understreker viktigheten av å følge opp målsetningene i St.meld. nr. 18 (2001-2002) Kvalitetsreformen. Om høyere kunstutdanning, jf Innst.S.nr.214 (2001-2002). Som en følge av meldingen ble det opprettet et nytt stipendprogram med det formål å fremme forskning innen høyere kunstutdanning. Flertallet har merket seg oppstarten av Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. I år ble det tatt opp 6 kandidater, noe som er tatt opp i budsjettforslaget for 2004 der det også er lagt opp til en vekst på 3 nye stipendiater.

       Flertallet merker seg denne veksten og mener at den bør øke i årene framover for å ha et bredere spekter av kunstneriske uttrykksformer og holde den faglige bredden i programmet.

       Flertallet ser betydningen av videreføring av nytt høgskolestudium i klassisk ballett, og ber om at departementet eventuelt i samarbeid med Kultur- og kirkedepartementet arbeider for å sikre tilbudet.

       Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg de utfordringer dette programmet har når det gjelder utgifter til kunstneriske produksjoner. Dette flertallet bevilger derfor 1 mill. kroner for å styrke programmet med produksjonsmidler til studentenes kunstneriske prosjekter (kap. 281 post 72).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen har merket seg Den Norske Opera sitt engasjement for å styrke utdanningen i ballett. Disse medlemmer vil også vise til at Statens balletthøyskole allerede ivaretar at det gis et tilbud om høyere utdanning innenfor denne dansesjangeren. Norge er et lite land som etter disse medlemmers syn ikke har rekrutteringsgrunnlag til å ha et vidt tilbud innen dette faget. I tillegg er det slik disse medlemmer ser det ønskelig med en økt internasjonalisering av kunstfagene, ved at flere reiser ut for å tilegne seg kunnskap og impulser.

       Disse medlemmer har merket seg at design er et område av kunstutdanningen. Videre har disse medlemmer merket seg at norske designere i liten grad synes å være like anerkjente som sine kolleger i de andre nordiske land.

       En konklusjon kan være at man i Norge ikke har den nødvendige internasjonale kompetanse og derfor ikke makter å være trendskapende. En annen konklusjon slik disse medlemmer ser det kan være at det norske designmiljøet ikke er stort nok. Disse medlemmer er derfor av den prinsipielle oppfatning at store deler av den norske kunstutdanningen vil ha spesielt stor nytte av en øket grad av internasjonalisering. Av denne grunn vil det være nødvendig å opprette en bedre utveksling av studenter med institusjoner i utlandet som innehar en høy faglig anerkjennelse.

Kap. 274 Statlige høgskoler

       Departementet foreslår en bevilgning på 6.909.470.000 kroner under dette kapitlet.

       Komiteen viser til flertallets merknad i B.innst.S.nr.12 (2002-2003) der det ble bedt om at statsstøtten til Studentsamskipnadens flerbruksbygg i Stavanger (SIS-hallen) skulle tildeles etter samme praksis som for tilsvarende bygg i Oslo og Tromsø. Komiteen viser til at finansieringen av bygget delvis dekkes gjennom tippemidler til idrettsanlegg, egne fond og tilskudd fra kommunen. Komiteen mener at dette prosjektet finansielt må behandles likt som tilsvarende prosjekter, for eksempel i Oslo og Tromsø.

       Komiteen viser til den positive fremdriften samlokaliseringen av Høgskolen i Bergen har hatt. Statsbygg har kjøpt tomten og det er utarbeidet funksjons- og byggeprogram for prosjektet. Videre er det utlyst arkitektkonkurranse hvor det foretrukne alternativet blir offentliggjort i desember 2003.

       Komiteen merker seg at neste fase i byggeprosjektet er forprosjekt som kreves for bygg av denne størrelsen. Komiteen mener det er viktig at progresjonen i byggeprosjektet kan holde frem.

       Komiteen er fornøyd med at målene i Nasjonal transportplan 2002-2011 (også inntatt i St.meld. nr. 20 (2000-2001)), om at Statens trafikklærerskole utvider til toårig trafikklærerutdanning og oppgraderes til høgskolenivå, blir gjennomført nå. Norge er med dette i europeisk front når det gjelder å satse på trafikklærerutdanningen som ledd i trafikksikkerhetsarbeidet. Komiteen ber om at fremtidige budsjetter gir rom for omstilling, oppgradering og økt faglig aktivitet i dette studietilbudet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, vil understreke verdien av et desentralisert høgskolesystem der aktiviteten ved høgskolene gir store synergieffekter, blant annet for næringslivet lokalt. De statlige høgskolene har en særlig oppgave når det gjelder kompetanseutvikling og forsknings- og utviklingsvirksomhet regionalt. Flertallet vil i den forbindelse understreke betydningen av at de statlige høgskolene utvikler FoU-strategier og styrker sin FoU-virksomhet i nært samarbeid med det lokale næringslivet. Flertallet vil særlig understreke behovet for at profesjonsstudiene får styrket sin tilknytning til yrkesfeltet gjennom mer praksisrettet FoU-arbeid. Flertallet vil påpeke at en styrking av den forskningsbaserte virksomheten ved de statlige høgskolene er avgjørende for at høgskolene skal kunne framstå som attraktive i rekrutteringssammenheng. Flertallet vil videre understreke nødvendigheten av at høgskolene blir tildelt ressurser for å kunne øke forskningsinnsatsen og er positiv til forslaget om 38 nye doktorstipendiatstillinger i 2004.

       Flertallet er bekymret for hvordan de mindre høyskolene kommer ut i det nye finansieringssystemet for sektoren og ber Regjeringen observere situasjonen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til partiets alternative budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle del og til innledende merknader i komiteens budsjettinnstilling punkt 2.5. Disse medlemmer ønsker en sterkere internasjonalisering av den høyere utdanningen med vekt på god mulighet for studentene til å ta hele eller deler av utdanningen ved kvalitetsmessig gode læresteder i utlandet og med stor vekt på kvalitetsutvikling og kvalitetsmåling ved lærerstedene i Norge. For å nå en slik målsetning ser disse medlemmer klare betenkeligheter ved å opprettholde og videreutvikle den desentraliserte høyskolesektor som vi i dag har i Norge. Etter disse medlemmers syn bør derfor universitetene prioriteres i sterkere grad enn det som gjøres i dag. Disse medlemmer peker også på at i den grad det skal utvikles spesielle samiske utdanninger, bør dette gjennomføres med Universitetet i Tromsø som faglig og økonomisk ansvarlig.

       Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker en konsentrasjon av forskningsinnsatsen innen høyere utdanning på institusjoner med stor faglig tyngde av internasjonalt anerkjent kvalitet for å sikre gode resultater.

       Disse medlemmer peker på at fremdrift i prioriterte byggeprosjekter er en viktig del av fullfinansiering av Kvalitetsreformen. Til finansiering av prosjektmidler for byggeprosjekter i den statlige høyskolesektor setter disse medlemmer av 10 mill. kroner over post 21.

       Disse medlemmer viser til at i prosjekt samlokalisering av Høgskolen i Bergen vil arkitektkonkurransen være avgjort i januar 2004, og at det er viktig at arbeidet med forprosjekt da omgående startes opp for å holde fremdrift i arbeidet.

Samisk høgskole

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, merker seg at nytt bygg for Samisk høgskole er planlagt gjennom et nytt vitenskapsbygg i Kautokeino. Flertallet er tilfreds med at departementet prioriterer dette byggeprosjektet høyt, og er tilfreds med at planleggingen av bygget er i full gang. Flertallet vil understreke at planleggingsfasen må holde den planlagte tidsrammen, slik at byggestart kan skje i 2007.

       Flertallet viser til Samisk høgskoles nasjonale ansvar innen samisk høyere utdanning. Flertallet er kjent med at departementet og Samisk høgskole i fellesskap arbeider med oppfølging av St.meld. nr. (2001-2002). Flertallet understreker viktigheten av en god prosess mellom berørte parter, for å følge opp målsetningene i Stortingsmeldingen.

       Flertallet mener det er viktig å sikre fortsatt drift og faglige tilbud ved Samisk høgskole.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen vil understreke at Universitetet i Tromsø etter disse medlemmers oppfatning skal ha et overordnet ansvar for samisk høyere utdanning.

Fengselsutdanning

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at forskning innenfor feltet fengselsutdanning gir grunnlag for å vurdere og gjøre utdanningen høgskolebasert i framtiden, og at det er utarbeidet konkrete planer om et høgskoletilbud for personell i kriminalomsorgen ved for eksempel Høgskolen i Buskerud. Ved å integrere fengselsutdanningen i et høgskolemiljø og gi utdanningen de samme karriere- og påbygningsmuligheter som annen høgskoleutdanning, kan man bidra til å heve kvaliteten i kriminalomsorgen både for innsatte og ansatte. Disse medlemmer mener at dagens utdanningssystem ikke dekker behovene innenfor kriminalomsorgen på tilfredsstillende vis, og ber Regjeringen vurdere i hvilken grad etableringen av et høgskoleutdanningstilbud kan bidra til å styrke rekruttering, samarbeid og kompetanse i sektoren.

Kunstutdanning

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser til flertallsmerknad i Innst.S.nr.214 (2001-2002) Kvalitetsreformen. Om høyere kunstutdanning, angående etablering av et utdanningstilbud innen visuell kunst i Nord-Norge. Komitéflertallet ba Regjeringen arbeide videre med spørsmålet om visuell kunstutdanning i Tromsø med sikte på å fremlegge dette som sak for Stortinget.

       Flertallet uttalte i B.innst.S.nr.12 (1997-1998) at den nordnorske landsdelen med sin spesielle kulturelle bakgrunn vil kunne tilføre kunstutdanningen nasjonalt verdifulle impulser. Flertallet mente det er viktig for landsdelens identitetsforståelse og kunnskapsoppbygging at det finnes et tilbud i billedkunst og kunsthåndverk på høyskolenivå i landsdelen. Flertallet viser til at dette er en sak som gjentatte ganger har vært utredet.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti setter av 1 mill. kroner til etablering av høyere kunstutdanning i Tromsø. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake med bevilgning i Revidert budsjett for 2004 med tanke på oppstart av visuell kunstutdanning høsten 2004.

Radiografiutdanning

       Komiteen viser til at radiografiutdanningen ved Høgskolen i Gjøvik er opprettet som et 4-årig prosjekt finansiert av Helsedepartementet. Studiet har hatt høy søkning og god gjennomføringsgrad. Siste kull i prosjektperioden ble tatt opp høsten 2003. Ut fra erfaringer med prosjektperioden, ønsker nå Høgskolen i Gjøvik å etablere radiografiutdanning som et fast studietilbud fra høsten 2004. Komiteen er kjent med at høgskolen i Buskerud har fått delfinansiering fra staten for et slikt studium fra 2004.

       Komiteen mener det er gode argumenter for å videreføre radiografiutdanningen ved Høgskolen i Gjøvik, blant annet fordi en bygger på et allerede etablert miljø med et godt samarbeid til sykehussektoren og tilbud om videreutdanning i stråleterapi som bygger på radiografutdanningen. Komiteen ber departementet vurdere muligheten for å videreføre radiografiutdanningen ved Høgskolen i Gjøvik som fast studietilbud fra høsten 2004 finansiert i en kombinasjon mellom intern omdisponering ved Høgskolen og en basisfinansiering fra departementet.

Høgskolen i Sør-Trøndelag

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser til B.innst.S.nr.12 (2002-2003) der flertallet bl.a uttalte:

       Flertallet viser til at Høgskolen i Sør-Trøndelag er spredt på ulike læresteder. Å få samlokalisert høgskolen vil være viktig og nødvendig for å utvikle høgskolens identitet.

       Flertallet vil be departementet arbeide videre med å få høgskolen samlokalisert i tilknytning til det nye St. Olavs hospital. I denne sammenheng vil flertallet be departementet vurdere modeller for utbygging som kan gjennomføres innenfor rammene av dagens husleiekostnader og høgskolens driftsbudsjett. Flertallet vil peke på at høgskolen har husleiekontrakter i andre næringsbygg som løper ut til ulike tidspunkt.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen finner det betenkelig at det ikke har blitt fattet et prinsipielt vedtak når det gjelder samlokalisering av høgskoler. Disse medlemmer er av den oppfatning at en samlokalisering av Høgskolen i Sør-Trøndelag er hensiktsmessig, økonomisk, men ikke minst for institusjonen som helhet. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen ta initiativ for å få samlokalisert høgskolen i tilknytning til det nye St. Olavs hospital. Disse medlemmer forutsetter at denne samlokaliseringen kan gjennomføres innenfor rammen av dagens husleiekostnader. Framdriften må slik disse medlemmer ser det ta hensyn til løpende husleieavtaler, slik at prosjektet kan være ferdigstilt når alle kontraktene har løpt ut.

       Komiteen har merket seg at bevilgningen til Falstadsenteret for budsjettåret 2004 foreslås lagt inn i rammebevilgningen til høgskolen i Nord-Trøndelag. Falstadsenteret har hatt en svært positiv utvikling siden oppstarten i år 2000, og i 2005 vil senteret flytte inn i nyrenoverte lokaler i Falstadbygningen.

       Komiteen er opptatt av at Falstadsenteret også i fremtiden gis gode rammevilkår slik at det kan fylle sin tiltenkte rolle som et nasjonalt opplærings- og dokumentasjonssenter for krigens fangehistorie og menneskerettigheter. Forskning og utdanning står sentralt i senterets virksomhet. Et mer formalisert samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag kan bidra til å styrke Falstadsenterets FoU-faglige kompetanse og gi grunnlag for et fruktbart samarbeid om utvikling av viktige utdannings- og opplæringstilbud. Komiteen vil på dette grunnlag støtte forslaget om å legge bevilgningen til Falstadsenteret inn under høyskolen i Nord-Trøndelag.

Teaterfaglig utdanning

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser til at flere unge reiser til utlandet for å ta teaterfaglig utdanning. Dette viser at det er interesse for en slik utdanning blant flere enn det som det gis tilbud til i Norge i dag. Flertallet har med interesse merket seg det tilbud i Teaterensemblevirksomhet som Høgskolen i Nord-Trøndelag har etablert i samarbeid med teaterselskapet innSpæll AS. Flertallet er positiv til å opprette denne type utdanninger utenfor Statens Teaterhøgskole.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen har merket seg at det er stor interesse for å ta en teaterfaglig utdanning. Disse medlemmer er positiv til at det opprettes et desentralisert undervisningstilbud innenfor denne fagretningen i samarbeid med Statens Teaterhøgskole. Disse medlemmer ber Regjeringen medvirke i arbeidet for å få vurdert etablering av et slikt studietilbud i tilknytning til Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Kap. 278 Norges landbrukshøgskole

       Departementet foreslår en bevilgning på 446.695.000 kroner under dette kapitlet.

       Komiteen viser til behovet for rehabilitering av flere bygninger ved Norges landbrukshøgskole, og har merket seg at Statsbygg har fått i oppdrag å utarbeide kostnadsrammer for de prioriterte prosjekt.

       Komiteen mener det er nødvendig med strakstiltak, og ber departementet bevirke at Statsbygg iverksetter de mest nødvendige utbedringsarbeider ved omprioriteringer innenfor eget vedlikeholdsbudsjett.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen, ber departementet komme tilbake i Revidert budsjett for 2004 med en finansieringsplan for nødvendig rehabilitering av bygningene ved Norges landbrukshøgskole.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre forutsetter at departementet fremmer en finansieringsplan for nødvendig rehabilitering av bygningene ved Norges landbrukshøgskole for Stortinget på egnet måte.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til at Regjeringen ikke har fulgt opp komiteens tidligere merknader om å legge frem en finansieringsplan for utbedring av det dokumenterte og omfattende vedlikeholdsbehovet ved Norges landbrukshøyskole. Disse medlemmer setter av 5 mill. kroner til øyeblikkelig vedlikehold. Disse medlemmer forutsetter at det legges frem finansieringsplan for nødvendig bygningsmessig vedlikehold ved behandling av revidert nasjonalbudsjett.

       Disse medlemmer viser til eget forslag om byggvedlikehold innenfor universitets- og høyskoleområdet.

Kap. 279 Norges veterinærhøgskole

       Departementet foreslår en bevilgning på 193.636.000 kroner under dette kapitlet.

       Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen har merket seg at departementet henviser til Norum-utvalgets innstilling vedr. organisering av Norges landbrukshøgskole og Norges veterinærhøgskole på en måte som synes å akseptere tilrådningen fra utvalgets flertall om å slå sammen disse to enheter på Ås. Disse medlemmer reserverer seg mot en slik konklusjon. Etter disse medlemmers mening taler flere viktige forhold mot en slik sammenslutning og tilhørende flytting. Et av disse er problemstillinger knyttet til behandling av syke dyr i samme/tilstøtende anlegg som man driver regulært dyrehold med friske dyr; faren for epidemier synes etter disse medlemmer syn på ingen måte avklart på en betryggende måte.

       Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt forslag avsetter 3 mill. kroner over kap. 281 til å få gjennomført en grundigere vurdering av konsekvenser og muligheter ved hhv. flytting til Ås og videreføring i Oslo.

Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler

       Departementet foreslår en bevilgning på 1.171.069.000 kroner under dette kapitlet i budsjettproposisjonen, jf også Tillegg nr. 3.

       Komiteen viser til at bruk av IKT, datastøttet undervisning og ulike former for fjernundervisning i kombinasjon med desentraliserte studietilbud og/eller opplegg med samlingsbasert undervisning, gir mulighet for å nå nye studentgrupper med tilbud om høyere utdanning.

       Dermed gis det nye muligheter til personer som er i arbeid og som vil utvide sin kompetanse, samt til personer som av ulike grunner ikke kan reise- eller flytte til etablerte studiesteder for å ta høyere utdanning.

       Komiteen vil understreke viktigheten av denne type distribusjon av og tilbud om høyere utdanning, og ber om at både universiteter og høgskoler prioriterer dette.

       Komiteen viser til at Høgskolen i Akershus fra 1. august 2003 er samlokalisert på Kjeller. Kjeller-miljøet består av flere tunge forskningsmiljøer. I tillegg er UNIK en del av miljøet. Komiteen mener det vil være riktig å få til et nærmere samarbeid mellom høgskolen og UNIK.

       Komiteen viser til departementets liste over prioriterte prosjekter innenfor universitets- og høyskolesektoren. Av de prioriterte prosjektene er det bare Høgskolen i Vestfold som er ferdig forprosjektert. Komiteen ber departementet komme tilbake med en vurdering av oppstartstidspunkt for samlokaliseringen av Høgskolen i Vestfold når kostnadsrammen er kvalitetssikret.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, ber departementet vurdere å legge til rette for etablering av teknologioverføringskontor også ved andre universiteter og høgskoler hvor det er sterke teknologimiljøer.

       Flertallet viser til prosjektet UNIREG, der det gjennom prosjektet ble bygd opp infrastruktur for å kunne digitalisere forskningsresultater. Prosjektet har hittil blitt finansiert gjennom midler fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og de kommuner der det er bygd opp registreringssentraler. Flertallet har merket seg at forskningsmiljøene hittil har vist liten vilje til å finansiere UNIREG som en permanent ordning for digitalisering av forskningsresultater. Flertallet ber departementet i samråd med de berørte forskningsmiljøer vurdere om prosjektet, f.eks. i egen organisasjon, bør videreføres, og hvordan man i så fall kan sikre nasjonal koordinering og oppfølging.

       Flertallet viser til initiativ fra Arktisk Råd om etablering av Arktisk universitet. Etableringen ble gjennomført i 2001.

       Flertallet viser til at universitetet har i underkant av 50 medlemmer, fortrinnsvis universiteter og høyskoler fra de sirkumpolare statene i nord. Den grunnleggende og opprinnelige ideen bak Arktisk universitet er å bedre legge til rette for at ungdom i området tar høyere utdanning.

       Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til fremforhandlet avtale innenfor rammeområde 17. Av hensyn til den totale budsjettsituasjonen reduseres post 1 med 15,4 mill. kroner. 2 mill. kroner av reduksjonen på post 1 tas fra SOFF. Post 78 reduseres med 3 mill. kroner, og post 76 reduseres med 5,3 mill. kroner. Det er også avsatt en overførbar bevilgning på 1 mill. kroner over post 72, jf merknad under kap. 273.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og representanten Simonsen har merket seg det kuttet som regjeringspartiene og Arbeiderpartiet har foretatt innenfor dette kapitlet og finner dette svært betenkelig. Dette er midler som er viktig for å følge opp Kvalitetsreformen. Spesielt har disse medlemmer merket seg kuttet som samarbeidspartnerne har foretatt når det gjelder midler til universitet og høyskolerådet, som er sektorens talerør overfor departementet når det gjelder spørsmål knyttet til høyere utdanning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen har merket seg bevilgninger til etablering av teknologioverføringskontor ved de fire universitetene og til NLH i budsjettet for å øke kommersialisering av oppfinnelser fra universiteter og høyskoler. Disse medlemmer viser til at Høyskolen i Stavanger alt har søkt om universitetsstatus. Disse medlemmer ber departementet vurdere å bevilge midler til teknologioverføringskontor ved Høyskolen i Stavanger i statsbudsjettet for 2005.

       Disse medlemmer ønsker en oppfølging av ordningen av etablering av teknologioverføringskontorer der det også foretas en vurdering av andre sterke teknologimiljøer. Disse medlemmer peker spesielt på miljøet knyttet til Norges veterinærhøyskole med tilknyttede miljøer.

       Disse medlemmer finner det betenkelig at regjeringspartiene vil påtvinge forskningsinstitusjonene prosjektet UNIREG som det ikke synes å være stor interesse for i forskningsmiljøene. Etter disse medlemmers syn må det være opp til den enkelte forskningsinstitusjon å bestemme hvorvidt de vil ha på plass slike registreringssentraler, og den enkeltes oppgave å finansiere dette. Dette skal etter disse medlemmers syn skje innenfor de økonomiske rammene som institusjonene har til disposisjon.

       Disse medlemmer viser til den foreslåtte bevilgning til Nasjonalt senter for romrelatert opplæring (NAROM) og foreslår en økning på 400.000 kroner over post 1, for å forsterke den gode innsatsen senteret driver knyttet til den videregående opplæring, høgre utdanning og forskning.

       Disse medlemmer har merket seg departementets redegjørelse om bygg og lokaler der departementet også fremviser en liste over åtte byggeprosjekt i prioritert rekkefølge. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag der det er avsatt prosjektmidler på kap. 260 UiO, kap. 261 UiB og kap. 274 Statlige høgskoler. Disse medlemmer forutsetter at det i Revidert nasjonalbudsjett avsettes ytterligere prosjektmidler for å sikre god fremdrift i de prioriterte byggeprosjektene.

       På post 21 setter disse medlemmer av et beløp på 3 mill. kroner for å gjennomføre en grundigere vurdering av konsekvenser og muligheter knyttet til gjennomføring av hhv. flytting til Ås og videreføring i Oslo for Norges veterinærhøgskole.

Kap. 282 Privat høgskoleutdanning

       Departementet foreslår en bevilgning på 571.244.000 kroner under dette kapitlet.

       Komiteen har merket seg at bevilgningen øker med ca 60 mill. kroner, og at av dette gjelder vel 10 mill. kroner undervisningskomponenten. Komiteen har merket seg at det er lagt inn bevilgninger til finansiering av Kvalitetsreformen, i første rekke gjennom økning i basiskomponenten.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, forutsetter videreføring av denne finansieringen på en måte som sikrer gjennomføring og videreføring av Kvalitetsreformen.

       Flertallet peker på at informasjon knyttet til bevilgninger for hhv. statlige og private høyskoler bør gjøres i mest mulig likt og sammenlignbart oppsett.

       Likeledes peker komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og representanten Simonsen på at oversikten over budsjettforslag pr. institusjon også bør vise historiske tall og at informasjon om nye søknader og søknader om utvidet tilskudd bør fremgå av budsjettet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, peker igjen på at målet for en fremtidig modell for tildeling av økonomiske ressurser må ta høyde for at private akkrediterte høyskoler og vitenskapelige høyskoler må kunne opprette og avvikle studier etter gitte kriterier på like vilkår med statlige institusjoner (samtidig som det må være mulig for departementet å dimensjonere høyere utdanning ut fra nasjonale utdanningsbehov). Flertallet forutsetter at Regjeringen arbeider med sikte på at en slik modell snarlig bringes på plass.

       Flertallet viser til drøftingen i proposisjonen om basiskomponenten i finansieringssystemet for private høgskoler. Flertallet har merket seg kravet om en basis på 60 % av statstilskuddet. I denne sammenheng vil flertallet vise til at basiskomponenten i de statlige høgskolene i gjennomsnitt er 67 %. Videre vil disse medlemmer understreke det flertallet sa i B.innst.S.nr.12 (2002-2003):

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til merknad under kap. 263 om oppstart av treårig bachelorprogram i luftfartsfag ved Universitetet i Tromsø i samarbeid med Norwegian Aviation College (NAC) med oppstart høsten 2004, med 16 studenter og inndekning i revidert nasjonalbudsjett.

       Disse medlemmer øker posten med 60 mill. kroner fordelt med 30 mill. kroner til forskningskomponenten, 15 mill. kroner til basisbevilgning og 13 mill. kroner til undervisningskomponenten. Med ekstra midler til undervisningskomponenten vil disse medlemmer ta hensyn til de private høyskoler som har startet nye studier høsten 2002 og/eller på annen måte ikke har fått korrekt uttelling for produksjon av studiepoeng. Disse medlemmer forutsetter at departementet omgående gjenomgår tildelingen for å rette opp feil. Disse medlemmer mener også at modellverktøy for finansiering av private høyskoler må forbedres og bevilger inntil 2 mill. kroner til arbeid med dette.

       Disse medlemmer peker spesielt på at likebehandlingsprinsippet med hensyn til tildeling av forskningsmidler og stipendiatstillinger til private institusjoner med forskningskompetanse i tråd med komiteens merknader fra B.innst.S.nr.12 (2002-2003) ikke er fulgt opp. Disse medlemmer ber derfor departementet legge frem egen sak om hvordan tildeling av midler til forskning og stipendiatstillinger ivaretar prinsippet om likebehandling av undervisningsinstitusjoner i privat og offentlig eie. Disse medlemmer viser til partiets alternative budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle del.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at det ikke er et offentlig ansvar å legge til rette for private alternativer innenfor høyere utdanning, så lenge det finnes fullgode offentlige løsninger. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere tilskuddet til privat høgskoleutdanning med 102 mill. kroner i 2004.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen, viser ellers til kap. 263 hva angår Norwegian Aviation College (NAC).

Høyskolen på Jæren

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til sin merknad i B.innst.S.nr.12 (2002-2003) om Høyskolen på Jæren. Flertallet er kjent med at høyskolen nå har fått godkjent to grunnfag og at søknad om det tredje (landbruk og matproduksjon) er under behandling av NOKUT. Flertallet ber igjen om at departementet vurderer om dette skoletilbudet skal få statsstøtte som en vanlig privathøyskole, og forutsetter at dette avklares.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at Høyskolen på Jæren er etablert som et AB for å gi bønder og bygdefolk høyskoleutdanning på bachelornivå (tre grunnfag). Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett bevilget 700.000 kroner til Høyskolen på Jæren.

3.6 Utdanningsfinansiering

       Programkategori 07.80 Utdanningsfinansiering omfatter overslagsbevilgninger til utdanningsstipend og andre stipend, rentestøtte og avskrivninger, samt tap på utlån, tilrettelegging for utdanning i utlandet og drift av Statens lånekasse for utdanning.

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

       Departementet foreslår en bevilgning på 9.305.136.000 kroner under dette kapitlet (ekskl. post 90 som behandles av finanskomiteen). Post 50 gjelder ordningen med konvertering av lån til stipend.

       På bakgrunn av arbeidet utført av Solberg-utvalget legger Regjeringen opp til en modernisering av Lånekassen for å kunne yte bedre service og tilby større fleksibilitet til kundene. Komiteen merker seg dette.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, merker seg at Regjeringen foreslår en omlegging av studiefinansieringen, slik at hele stipendandelen på 40 % gjøres avhengig av avlagte studiepoeng.

       Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Dette flertallet støtter forslaget under henvisning til at Kvalitetsreformen i høyere utdanning fullfinansieres i og med budsjettforslaget for 2004. Kjernen i reformen er kortere og mer intensive studieløp, kombinert med langt tettere oppfølging av studentene. Det er altså etter dette flertallets oppfatning grunn til å forvente mer både fra institusjonene og studentene. Videre er rammen for avlegging av studiepoeng åtte år. Det vil i praksis si at kunder i Statens lånekasse for utdanning kan være kommet over i tilbakebetalingsfasen før all konvertering av lån til stipend har funnet sted. Kunder kan altså få redusert gjelden sin etter at de er kommet over i tilbakebetalingsfasen. I tillegg har Regjeringen etter dette flertallets mening lagt inn en svært viktig forutsetning om å opprettholde alle sosiale ordninger i Lånekassen, slik at studieforsinkelser på grunn av eksempelvis sykdom og fødsel ikke fører til manglende konvertering.

       Dette flertallet viser til at stipendordningen er en regelstyrt ordning. Det vil si at alle som har rett til å få konvertert lån til stipend, vil få det uavhengig av hva innsparingen i proposisjonen er beregnet til. Dersom færre enn den anslåtte andelen på 10 % ikke avlegger studiepoeng, vil innsparingen bli mindre.

       For å blant annet vurdere hvilken effekt Kvalitetsreformen har på antallet avlagte studiepoeng, ber dette flertallet departementet rapportere tilbake i de årlige budsjetter om antallet studenter som ikke avlegger studiepoeng.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til at den offentlige studiefinansieringen er et av de viktigste virkemidlene vi har for å sikre den allmenne retten til lik utdanning. Disse medlemmer reagerer derfor på at Regjeringen og Arbeiderpartiet vil svekke denne velferdsordningen ved å gjøre alt stipend om til lån for studenter som ikke består eksamen. Disse medlemmer mener det er usosialt å la svake studenter finansiere studiene for de flinke, og frykter at en så uforutsigbar finansieringsordning kan skremme mange fra å starte på en høyere utdanning. Disse medlemmer peker på at en slik ordning vil føre til et urimelig høyt press på studentene, samt gå utover det frivillige arbeidet som blir utført av studenter rundt om på studiestedene.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til partiets alternative budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle del. Disse medlemmer understreker at en god utdanningsfinansiering er viktig for å sikre god gjennomføring av finansieringen av Kvalitetsreformen innenfor høyere utdanning. Disse medlemmer legger inn en indeksregulering av kostnadsnormen fra 1. mai 2004.

       Disse medlemmer foreslår at ordningen med gebyrstipend for utenlandsstudenter videreføres som stipend og ikke som foreslått av Regjeringen med en kombinasjon av stipend og lån. Disse medlemmer har med tilfredshet merket seg at omlegningen gir fritt valg av studium og studieland for studentene og innfører støtte til forbedring av språklige kvalifikasjoner for å sikre godt læringsutbytte ved studieopphold i utlandet. Disse medlemmer mener imidlertid at en innføring av en ordning med blanding av lån og stipend knyttet til studieopphold i utlandet kan føre til at studentene blir tvunget til å velge lavkostnadsland som ikke har nødvendig kvalitet i utdanningssystemet.

       Disse medlemmer går derfor imot denne delen av endringen og legger inn nødvendige midler for å videreføre dagens ordning med gebyrstipend. Disse medlemmer foreslår videre at det gis lån og stipend i Lånekassen til studenter i Norge som må betale studieavgifter til norske utdanningsinstitusjoner.

       Disse medlemmer foreslår videre at prosentvis andel av brutto lærlingelønn som går til fradrag i støttebeløp til lærlinger reduseres fra 60 % til 30 %.

       Disse medlemmer peker på at finansieringsordninger for elever i videregående opplæring og/eller fagutdanning må legges til rette for å sikre et fritt skolevalg for eleven med god kvalitet i utdanningen.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går derfor imot Regjeringens konverteringsordning, og foreslår å bevilge 133 mill. kroner mer enn Regjeringen til studiestipend i 2004.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets alternative budsjett.

Støtte til videregående opplæring

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det fra undervisningsåret 2003-2004 blir innført en ny støtteordning for unge i ordinær videregående opplæring. Flertallet merker seg at det i proposisjonen legges inn en helårsvirkning av denne ordningen på om lag 400 mill. kroner.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen, viser til at det er etablert to forsøksordninger for finansiering av videregående opplæring i utlandet. Begge ordningene er evaluert og har fått gode skussmål.

       Dette flertallet vil ta stilling til hvordan ordningene skal videreføres i forbindelse med behandlingen av oppfølgingen av Kvalitetsutvalgets innstilling.

Utdanning i utlandet

       Komiteen ser det som positivt at mange norske studenter tar hele eller deler av utdanningen sin i utlandet. Dette er et uttalt politisk mål. Studier i utlandet er viktig for kunnskapsutveksling, og det har en egenverdi. Komiteen ber departementet følge utviklingen med hensyn til antallet norske utenlandsstudenter etter innføringen av de nye finansieringsordningene.

       Komiteen viser til at flertallet i B.innst.S.nr.12 (2002-2003) understreket viktigheten av at flere studenter skal få muligheten til å studere i også ikke-engelskspråklige land. Komiteen er fornøyd med at Regjeringen foreslår å innføre finansiering av et tilretteleggingssemester for disse studentene, slik at de som ønsker å ta gradsstudier i annet enn engelskspråklige land, får en større reell mulighet til det. Tilretteleggingssemesteret innføres blant annet for å gi studentene tilstrekkelige språkkunnskaper til at de får godt faglig utbytte allerede fra studiestart.

       Konklusjonene i rapporten « Utdanning i utlandet - mål og virkemidler » har ført til at Regjeringen foreslår store strukturendringer i finansieringsordningene for norske studenter i utlandet. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, støtter systemendringen.

       Komiteen mener at i Internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid er et viktig virkemiddel for å sikre at norsk utdanning og forskning holder god kvalitet i internasjonal sammenheng. Internasjonalisering av høyere utdanning er også viktig for å sikre at de uteksaminerte kandidatene er kvalifisert til å møte et stadig mer internasjonalt samfunns- og næringsliv. Innenfor utdanningssamarbeidet er studentutveksling sentralt for å sikre at internasjonal kompetanse skal komme både studenter og institusjon til gode. Komiteen ber departementet vurdere hvordan internasjonalisering gjennom studentutveksling kan stimuleres ytterligere og melde tilbake i egnet form.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til forslaget om å innføre en ny modell for finansiering av skolepenger i utlandet. Disse medlemmer slutter seg til forslaget for den delen som gjelder studenter som tar hele utdanningen ved en utenlandsk institusjon.

       Disse medlemmer viser til at det er et mål å få flere studenter til å ta deler av utdanningen i utlandet. For å stimulere studenter ved norske universiteter og høgskoler til å ta deler av en grad ved en utenlandsk institusjon, mener disse medlemmer at for denne type utveksling skal støtten fortsatt i sin helhet gis som stipend. Disse medlemmer mener at dette vil gjøre det lettere for norske institusjoner å inngå avtaler og forpliktende samarbeid med institusjoner i andre land.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til at det finnes et betydelig antall studenter som tar hele sin utdanning i utlandet. En vurdering av virkemidler for ytterligere stimulering av studentutveksling må ikke forringe vilkårene til fremtidige studier i utlandet.

Kostnadsnormen

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener studiestøtten må prisjusteres slik at studenter ikke får mindre penger og blir hengende etter den generelle lønns- og prisveksten i samfunnet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til partiets alternative budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle del. Disse medlemmer har lagt inn midler til justering av kostnadsnormen med 2,2 % fra 1. mai 2004. Deretter ønsker disse medlemmer at kostnadsnormen skal knyttes til den årlige justering av grunnbeløpet i folketrygden for å påse at studentenes kjøpekraft sikres gjennom en fast og årlig justering og derved uavhengig av vekslende prioritering fra departementet.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti reagerer på at Regjeringen for andre år på rad unnlater å indeksregulere kostnadsnormen, og foreslår i finanskomiteen å bevilge 40 mill. kroner (post 90) til indeksregulering av kostnadsnormen i statsbudsjettet for 2004.