|
Alle kapitla under rammeområde 7
høyrer inn under programkategori 33.30 Arbeidsliv. (Det vert også vist til
kapittel 4.7 ovafor for omtale av dagpengar og ytingar til yrkesretta
attføring).
Med omsyn til dei kapitla som ikkje er omtalte nedanfor har komiteen ingen merknader og sluttar seg til Regjeringa sitt forslag.
Forslag 2005: kr 9.400.000.000.
Saldert budsjett 2004: kr 10.770.000.000.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
Regjeringa foreslo store kutt i dagpengeordninga i statsbudsjettet for 2003,
og fekk fleirtal for dette saman med Framstegspartiet. Som følgje av dette
blei ytingane stramma kraftig inn og langt færre har nå krav på dagpengar.
Fleirtalet meiner det er viktig at arbeidsløyse ikkje skaper unødvendig
store økonomiske problem for dei som blir råka.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at endringene i
dagpengeordningen som ble vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet for
2003, hadde som formål å gi økte incentiver til å søke jobb slik at
arbeidssøkere raskere kommer i arbeid. Disse medlemmer er tilfreds med at
dagpengeordningen i større grad enn tidligere oppmuntrer arbeidssøkere til å
ta del i arbeidslivet.
Komiteen viser til at fiskeindustrien
er den einaste bransjen som har eit generelt unntak frå permitteringslova.
Dette har sin årsak i at denne industrien er særskilt og vesentleg
forskjellig frå andre bransjar.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peike på at det i folketrygdlova ikkje er noko skilje mellom dei ulike bransjane når det gjeld dagpengar under arbeidsløyse og permittering. Sjølv om fiskeforedlingsbedriftene har unntak frå lov om lønnsplikt ved permittering, har ikkje dei tilsette krav på dagpengar i den same perioden. Reglane om 50 % reduksjon i arbeidstida for å få rett til dagpengar slår også særskilt uheldig ut for denne gruppa, fordi ein har hyppige og kortvarige permitteringar.
Fleirtalet meiner at ei av dei største utfordringane for fiskeindustrien framover er å sikre ein høg kvalitet på produkta. Dette vil krevje god kompetanse blant dei tilsette i industrien. Dagens regelverk vil truleg gjere det vanskeleg å halde på ein god kompetanse i næringa. Det er også grunn til å peike på at fiskeindustrien i dei seinare år har vore i ei stor krise.
Fleirtalet meiner derfor ein bør vurdere å gje dei tilsette innafor fiskeindustrien dispensasjon frå folketrygdlova slik at regelverket om dagpengar for denne gruppa er meir tilpassa situasjonen som næringa er i.
På denne bakgrunn vil fleirtalet be
Regjeringa gjere ei slik vurdering i samband med framlegging av Revidert
nasjonalbudsjett for 2005. Fleirtalet gjer følgjande framlegg:
« Stortinget ber Regjeringa i samband
med Revidert nasjonalbudsjett for 2005 om å vurdere dispensasjon frå
folketrygdlova slik at tilsette i fiskeindustrien får eit betre tilpassa
regelverk for dagpengar. »
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det allerede er gitt
særregler i regelverket for dagpenger under permittering til gunst for
arbeidstakere i fiskeindustrien. Mens dagpenger under permittering
vanligvis kun kan ytes i 26 uker (ved midlertidig forskrift forlenget til 42
uker) i en 18 måneders periode, kan arbeidstakere i fiskeindustrien
(fiskeforedlings- og fiskeoljebedrifter) motta dagpenger under permittering
som andre ikke permitterte arbeidsledige, dvs. inntil 104 uker, jf
dagpengeforskriften § 6-5. Fiskeforedlingsbedriftene er også unntatt fra
lov om lønnsplikt under permitteringer, jf § 1 i loven. Disse medlemmer
viser til at når permittering har vært avbrutt av arbeid i mer enn fire uker
hos den permitterende arbeidsgiver, må ny søknad om dagpenger settes frem og
ny ventetid (5 dager) opparbeides. For arbeidstakere i fiskeindustrien må
ny søknad om dagpenger settes frem og ny ventetid opparbeides først når
permitteringen har vært avbrutt av arbeid hos den permitterende arbeidsgiver
i mer enn 26 uker, jf dagpengeforskriften § 6-4 annet ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til budsjettavtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, men vil samtidig også vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett og de prioriteringer og den politikk som disse medlemmer primært ønsker:
Disse medlemmer viser til Dok.nr.8:91 (2002-2003) hvor forslagsstillerne, stortingsrepresentantene Carl I Hagen, Siv Jensen og Per Sandberg påpekte at en annen økonomisk politikk ikke bare var et spørsmål om økte utgifter for å stimulere til vekst i økonomien, men òg et spørsmål om mindre utgifter til arbeidsledige. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen budsjetterer med 12,7 % reduksjon i dagpengeutgiftene, men er av den oppfatning at dette ikke er tilstrekkelig offensivt og i samsvar med de reduksjonene som vår politikk ville ha gitt.
Disse medlemmer mener at den arbeidsledigheten vi er vitne til i dag, er en direkte konsekvens av den økonomiske politikk Rregjeringen fører. Disse medlemmer viser til Dok.nr.8:92 (2002-2003) som la opp til strategisk investering i samfunnsområder som ville gitt økt kapasitet i norsk økonomi, og dermed høyere etterspørsel etter arbeidskraft. Disse medlemmer viser videre til at med Fremskrittspartiets økonomiske politikk så ville etterspørselen etter arbeidskraft vært større, og at dette medfører et lavere antall dagpengemottakere.
Disse medlemmer vil også understreke
at utsiktene i norsk økonomi for tiden er god, noe som skulle tilsi at det
er et stort potensial for en reduksjon i antall dagpengemottakere.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader ellers i innstillingen om Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med et opplegg for å skape 17.000 nye arbeidsplasser og at dette ville bety en nedgang i ledigheten med reduksjon i utgiftene til dette området.
Disse medlemmer viser til budsjett for 2003 der Regjeringen og Fremskrittspartiet vedtok å fjerne ferietillegget, øke antallet på ventedager fra 3 til 5, senke maksimal stønadsperiode fra 3 år til 2 år, økt krav til ledighet fra 40 % til 50 %, heve kravet til minsteinntekt fra 1,25 G til 1,5 G.
Disse medlemmer stemte imot endringene.
Disse medlemmer viser til forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet om en garanti til de som har vært langtidsledige i mer enn 2 år ved å gi rett til arbeid, utdanning eller tiltak.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner det er naudsynt at bedriftene framleis skal kunne permittere tilsette i opptil 42 veker, ikkje 26 veker slik Regjeringa hadde lagt opp til. I ein situasjon med høg arbeidsløyse må reglane for permittering vere slik at verksemdene ikkje mistar verdifull kompetanse sjølv om dei må senke aktiviteten i ein periode. Fleirtalet viser til framlegg frå sine respektive parti i B.innst.S.nr.I (2004-2005) om å utvide permitteringsperioden til 42 veker for alle bransjar ut 2005.
Fleirtalet viser til at Regjeringa i
statsbudsjettet for 2004 foreslo å auke arbeidsgivarane sin periode med
lønnsplikt frå 3 til 30 dagar. Gjennom budsjettforliket fekk
Arbeidarpartiet redusert Regjeringa sitt framlegg ned til 10 dagar.
Fleirtalet er urolege for at ein for lang lønnspliktperiode kan gjere at
fleire mister jobben i staden for å bli permittert, og viser til ein ny
FAFO-rapport som nettopp påviser ein slik samanheng.
Medlemene i komiteen frå
Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti går inn for å redusere
arbeidsgivarane sin periode med lønnsplikt til 5 dagar, og viser til
framlegg om dette i
Innst.O.nr.10
(2004-2005).
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet
viser til framlegg fra Senterpartiet i
Innst.O.nr.10
(2004-2005) om å redusere arbeidsgivarane sin periode med lønnsplikt til 3
dagar.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket mellom
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet hvor det ble enighet om å forlenge
den midlertidige utvidelsen av permitteringsperioden (fra 26 uker til 42
uker) for alle bransjer frem til 1. juli 2005, og at en ny vurdering av
permitteringsperioden skal foretas i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2005. Disse medlemmer viser også til at som følge av
budsjettforliket er det enighet om å redusere arbeidsgivers lønnsplikt ved
permittering fra 10 dager til 5 dager.
Komiteen viser elles til dei respektive partiar sine merknader i B.innst.S.nr.I (2004-2005) (finansinnstillinga).
Forslag 2005: kr 473.500.000. Saldert
budsjett 2004: kr 600.000.000.
Komiteen viser til sine respektive
partiers merknader i
Innst.O.nr.24
(2004-2005), jf
Ot.prp.nr.9
(2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.O.nr.24 (2004-2005) og B.innst.S.nr.I (2004-2005) der disse medlemmer gikk imot endringen.
Forslag 2005: kr 12.065.000.000. Saldert budsjett 2004: kr 10.134.000.000.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til en stor økning i antall attføringspengemottakere. Det er svært viktig at denne økningen ikke fører til lengre ventetid før attføring iverksettes. Det er derfor helt avgjørende at Aetat er bemannet og har kompetanse i forhold til sine økte oppgaver og at det er stort nok volum, bredde og kvalitet i attføringsoppleggene.
Flertallet mener Regjeringens opplegg
og forliket med Fremskrittspartiet ikke er tilstrekkelig til å oppnå dette
og viser til merknader og forslag under kap. 630 og 634.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at antall yrkeshemmede og attføringspengemottakere registrert i Aetat har økt i det siste, blant annet som følge av enkelte endringer i trygde- og attføringsregelverket. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at mottakere av attføringspenger får bistand fra Aetat på et så tidlig tidspunkt som mulig. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringens politikk støtter opp under at flest mulig av attføringspengemottakerne raskest mulig skal over i aktive tiltak dersom dette anses for å være nødvendig og hensiktsmessig. Det vises i denne sammenheng blant annet til styrkingen av bemanningen i Aetat de siste årene og Regjeringens forslag til styrking av arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede i statsbudsjettet for 2005.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at begrensninger i ytelsene og regelverk knyttet til attføring har ført til store innsparinger. Det er viktig å merke seg at personer på attføring er uten jobb og har et helseproblem. Disse medlemmer finner det derfor påfallende at Regjeringen mener det er nødvendig å påføre disse menneskene større belastninger, mens personer med svært høye inntekter og formuer skal få store skatteletter. Disse medlemmer er uenige i denne prioriteringen og mener at Regjeringens fokus på flere regler som hindrer individtilpassing av oppleggene og kutt i ytelser, fører til større økonomiske problemer for personer på attføring og til større problemer med gjennomføringen av attføringsopplegget. Disse medlemmer påpeker at særlig stønadsmottakere som forsørger barn, kommer dårligere ut økonomisk enn tidligere. Dette gjelder både attføring, rehabiliteringspenger og innføring av tidsbegrensa uførestønad.
Disse medlemmer viser til forslag i finansinnstillingen om at barnetillegget i ytelsene knytta til attføring, rehabilitering og midlertidig uførestønad derfor bør økes til samme nivå som for mottakere av ordinær uføretrygd fra 1. juli 2005.
Disse medlemmer mener også at det er
behov for å fjerne det begrensende regelverket med tidsbegrensning,
aldersgrense og kostnadstak for utdanning som yrkesrettet attføring. Det er
behov for mer individtilpassing, og regelstyring er ikke hensiktsmessig.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti viser til forslag i finansinnstillingen om fjerning av disse
reglene.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at attføringsstønader
er ytelser til hel eller delvis dekning av utgifter til attføringsopplegget.
De siste par årene er det vedtatt enkelte endringer i attføringsregelverket
som samlet skal bidra til økt fokus på at formålet for attføring er arbeid,
og bidra til å skape incentiver til aktiv jobbsøking på et tidligere
tidspunkt. Disse medlemmer viser til merknader ovenfor når det gjelder
disse endringene.
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet vil understreke at det må være et mål at vi får til flere
vellykkede attføringsopplegg, og at reglene og praksis må innrettes på
dette. Disse medlemmer mener Regjeringen fortløpende må vurdere behovet for
å justere reglene, for å sikre at attføringsordningen fungerer etter
hensikten. Når det gjelder ytelsene til de som forsørger barn, viser disse
medlemmer til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen foreslår å øke
barnetillegget for midlertidig uføretrygdede til tilsvarende nivå som for
varig uføretrygdede.
Komiteen viser til merknader under pkt. 7.5.1 kap. 2543 post 70.