B.innst.S.nr.8 (2004-2005)
Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2005, kapitler under Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og enkelte kapitler under Moderniseringsdepartementet (rammeområdene 9, 10 og 11)

3. Nærings- og handelsdepartementet og Moderniseringsdepartementet (rammeområde 9)

3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 9

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet

3.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 9 - Nærings- og handelsdepartementet

       Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2005 kan:

       Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2005 uten bevilgning kan utgiftsføre fastslåtte tap på garantier for lån til miljøverntiltak til NOAH Holding AS under kap. 945 NOAH Holding AS, post 70 Dekning av garantiansvar for miljøvernlån.

       Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2005 kan overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

       Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2005:

       Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2005 kan:

       Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2005 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger o.l. utover gitt bevilgning under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

       Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2005 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 400 mill. kroner.

       Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2005 kan:

       Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2005 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende risikolån på inntil 100 mill. kroner.

       Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2005 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:

3.3 Rammevedtak rammeområde 9

       Ved Stortingets vedtak 25. november 2004 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til kr 2.510.532.000. Dette er en økning på kr 31.500.000 i forhold til framlegget fra Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2004-2005) med St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2004-2005).

3.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

3.4.1 Høyre og Kristelig Folkeparti

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at Samarbeidsregjeringens budsjettforslag for 2005 er et offensivt budsjett for arbeidsplasser, velferd og fornyelse. Disse medlemmer viser til at forslaget viderefører satsingen på bedre generelle rammebetingelser for næringslivet. Et livskraftig og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for fremtidig velferd og vekst. Regjeringen viderefører en økonomisk politikk som har bidratt til lavere rente og kronekurs, og moderat lønnsvekst. Dette er grunnleggende for å styrke verdiskapingen i konkurranseutsatt sektor og dermed bidra til økt sysselsetting. Disse medlemmer vil understreke Regjeringens satsing på fornyelse og viser til Regjeringens prioritering av en aktiv og målrettet innovasjonspolitikk som bl.a inkluderer entreprenørskap og infrastruktur.

       Disse medlemmer viser til at det hittil i år er etablert 23.000 nye foretak. Dette viser at Samarbeidsregjeringens stødige og målrettete økonomiske politikk virker.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen oppnår målet om at veksten i statens utgifter ikke skal være større enn den forventede veksten for fastlands-BNP. Næringspolitikken består av mange elementer som må ses i sammenheng. Disse medlemmer viser til Regjeringens satsing på bedre rammebetingelser i form av et mer konkurransedyktig skatte- og avgiftsnivå, økt satsing på forskning, sterkere satsing på innovasjon, nyskaping og arbeidet for forenkling og samordning for å lette bedriftenes hverdag.

       Disse medlemmer vil også understreke Regjeringens oppfølging av St.meld. nr. 31 (2003-2004) Vilje til vekst - for norsk skipsfart og de maritime næringer, i forslaget til budsjett som følger opp de målsettinger som legges i meldingen. Det er også satt ned et utvalg som har sett på hvordan NIS-flagget kan bli mer konkurransedyktig. I tillegg skal nå et ekspertutvalg gå gjennom den norske rederibeskatningen. Nedtrapping av formuesskatten med sikte på avvikling i løpet av 2006 og 2007 vil også ha stor betydning for denne næringen. Når det gjelder sysselsettingen av norske sjøfolk foreslår Regjeringen å videreføre gjeldende støtteordninger i 2005 med en bevilgning på 1.060 mill. kroner. Dette er bevilgninger som er høyere enn noen annen regjering tidligere har fremmet. Dette bidrar til å sikre rekrutteringen av norske sjøfolk og gi skipsfarten konkurransedyktige betingelser.

       På denne måten vil næringens bedrede konkurransevilkår, gode støtteordninger, økt satsing på innovasjon i kombinasjon med den opparbeidede maritime kunnskapsbase vi besitter, gi oss arbeidsplasser og konkurransefortrinn av stor betydning for vår verdiskaping både i dag og i fremtiden.

       Disse medlemmer viser til satsingen på landsdekkende såkornfond i universitetsbyene Trondheim, Stavanger, Bergen og Oslo. Hver av disse fondene er på 333 mill. kroner og skal være med å finansiere tidligfase av prosjekter og å skape et miljø mellom forskningsmiljøene og næringslivet for kommersialisering av ideer og satsinger. Regjeringens satsing på såkorn/venture skal legge til rette for å få opp de spennende og gode prosjektene som vi skal bygge vår fremtidige velferd på.

       Disse medlemmer viser til at den samlede satsingen på utvikling og forskning er i tråd med målsettingene i Sem-erklæringen. Regjeringen viderefører satsingen på ordningen med skattefradrag for bedriftenes utgifter til forskning og utvikling (SkatteFUNN). Forskningsfondet utgjør nå 36 mrd. kroner, FOU-satsingen under Samarbeidsregjeringen har økt med 2,8 mrd. kroner og SkatteFUNN-ordningen ligger neste år an til å gi et skattefradrag på ca 1,8 mrd. kroner. Samlet sett viser dette en sterk satsing på et fremtidsrettet og konkurransedyktig næringsliv. Dette er for å bidra til å gjøre norske bedrifter bedre rustet for konkurranse i et stadig mer kunnskapsbasert næringsliv.

       Disse medlemmer ønsker også å vise til at den næringsrettede forskningen for første gang er over 3 mrd. kroner og at Regjeringen i sitt budsjettforslag foreslår en økning på mer enn 60 % til petroleumsforskning. Dette viser at Samarbeidsregjeringen satser på forskning og utvikling for å skape økonomisk vekst i landet.

       Disse medlemmer viser til Regjeringens mål om å gjøre det enklere å starte opp og drive bedrifter. Arbeidet med elektronisk innrapportering fra næringslivet (AltInn-prosjektet) er en prioritert del av forenklings- og samordningsarbeidet. Regjeringen vil jobbe videre med å innføre elektronisk signatur som vil gi næringslivet en enklere hverdag i tillegg til andre prosjekter som skal gjøre hverdagen for næringslivet enklere.

       Disse medlemmer viser også til at for å fremme vekst og utvikling må det utvikles nye ideer, prosesser og produkter som er viktige innsatsfaktorer for å styrke næringslivets konkurranseevne og lønnsomhet i hele landet. Det legges derfor opp til å styrke innsatsen for nyskaping blant entreprenører, i innovasjonsmiljøer, internasjonale vekstbedrifter og i norsk reiseliv.

       Disse medlemmer mener at dette er et budsjett for fortsatt vekst og utvikling som legger grunnlaget for den videre velferden i landet vårt.

3.4.2 Arbeiderpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at en aktiv og målrettet næringspolitikk er viktig for å nå målet om arbeid for alle og høy verdiskapning. Disse medlemmer viser til at det nå er registrert 90.000 arbeidsledige mennesker og at arbeidsledigheten har bitt seg fast på et høyt nivå, til tross for at norsk økonomi er ute av nedgangsperioden og veksten tiltar.

       Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig med en sterkere innsats innen forskning og utvikling og en sterkere innsats for å få ledige tilbake i arbeid, enn det Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer foreslår derfor tiltak og bevilgninger på i alt 3,5 mrd. kroner til arbeid, næringsutvikling og samferdsel for å sikre eksisterende arbeidsplasser og skape nye. Dette omfatter blant annet midler til innovasjon og nyskaping, bedre regleverk for permittering, støtte til norske sjøfolk gjennom utvidelse av nettolønnsordningen og videreføring av NO_x -reduksjonsprogrammet.

       Disse medlemmer mener det er riktig og nødvendig å satse langsiktig og systematisk innenfor næringer der vi har gode forutsetninger for å lykkes, fordi Norge har god tilgang på naturressurser eller ha utviklet spesiell kompetanse. De fleste av disse næringene er konkurranseutsatte, og det er viktig å har en del konkurranseutsatt virksomhet for å bevare balansen i utenriksøkonomien på lang sikt.

       Disse medlemmer vil øke bevilgningen til Innovasjon Norge. Det er fortsatt mangel på risikovillig kapital i norsk næringsliv. For å skape vekst og nye arbeidsplasser mener disse medlemmer at staten må bidra med å avlaste risikoen i oppstartsfasen. Disse medlemmer vil derfor bevilge i alt 158 mill. kroner mer enn det Regjeringen forslår til Innovasjon Norges programmer for forsknings- og utviklingskontrakter, lån, garantier, stipender og veiledning til bedrifter i idé-, utviklings-, kommersialiserings- og internasjonaliseringsfasen, kulturbasert næringsutvikling og Innovasjon Møbel, profilering av Norge som reisemål i utlandet, marint innovasjonsprogram og regional utvikling. I tillegg vil disse medlemmer utvide den nye landsdekkende såkornordningen.

       Disse medlemmer mener SIVA må få større mulighet til å bidra til å skape flere arbeidsplasser gjennom større rammer enn det Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer mener en omgjøring av statskasselån til egenkapital bør tas i forbindelse med 2005-budsjettet. I tillegg mener disse medlemmer at lånerammen fortsatt bør være på 970 mill. kroner, for ikke å begrense SIVAs investeringsmuligheter.

       Disse medlemmer vil ruste opp skipsflåten gjennom å videreføre NO_x -reduksjonsprogrammet og bevilger 5 mill. kroner til å videreføre dette programmet i 2005.

       Disse medlemmer viser til at Norge er en av verdens største skipsfartsnasjoner, og den norske maritime klyngen er en av de mest komplette i verden. Sektoren sysselsetter tusenvis av personer, og mange av disse bor i distriktene. For at den norske maritime næringen skal opprettholde sin posisjon, må den ha omtrent de samme rammevilkår som i land vi konkurrerer med. Disse medlemmer vil videreføre de eksisterende ordningene for norske rederi og sjøfolk og foreslår samtidig å utvide nettolønnsordningen til å gjelde alle norske sjøfolk om bord på konkurranseutsatte skip i NOR, bl.a fraktefartøy, lasteskip, brønnbåter, taubåter og slepe- og bergningsfartøy.

       Disse medlemmer viser til at bredbånd er viktig for verdiskaping i næringslivet, for distriktene, og for modernisering av offentlig sektor med særlig vekt på skole, kommuneadministrasjon og helse. Utbygging av bredbånd kan blant annet skje gjennom at konkurransen i markedet styrkes og ved at den offentlige etterspørselen stimuleres, men markedsbasert utbygging alene er ikke tilstrekkelig. Derfor mener disse medlemmer det er nødvendig å iverksette tiltak som legger til rette for bredbåndsutbygging i områder hvor det ikke er kommersielt grunnlag for et bredbåndstilbud. Disse medlemmer går inn for å øke bevilgningen til utbygging av bredbånd gjennom HØYKOM med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer understreker at offentlige virkemidler også må gå til utbytting av nettet og mener utbygging av infrastruktur fortsatt må inngå i søkegrunnlaget til HØYKOM-midler.

       Disse medlemmer mener det er bekymringsfullt at så mange bedrifter i stor grad flytter produksjon ut av Norge. Disse medlemmer understreker at det aktivt må markedsføres verdien av etablering og produksjon i Norge, for å hindre utflagging og sikre nyetablering.

       Disse medlemmer viser til vedtak i Stortinget 25. november 2004 om rammeområde 9. Disse medlemmer mener at vedtatt ramme ikke er akseptabel i forhold til de tiltak som er nødvendige for å føre en aktiv distrikts- og næringspolitikk. Da Stortingets budsjettsystem gjør at det ikke kan fremmes forslag utover vedtatt ramme, vil disse medlemmer vise til Arbeiderpartiets alternative budsjett slik det fremkommer i B.innst.S.nr.I (2004-2005). Disse medlemmer vil derfor ikke fremme egne forslag innenfor vedtatt ramme.

3.4.3 Fremskrittspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til utviklingen gjennom de siste 25 år med en kraftig nedbygging av det konkurranseutsatte næringslivet i Norge. I løpet av denne perioden er det knapt blitt etablert nye fastlandsbaserte bedrifter av internasjonalt format, i tillegg viser sammenlikninger at innovasjonskraften i norsk næringsliv er svakere enn i mange konkurrentland.

       Disse medlemmer vil hevde at skal utviklingen snus i positiv retning, kreves en ny næringspolitikk i videste forstand. En slik politikk må omfatte alle rammevilkår som påvirker næringslivets konkurranseevne.

       Disse medlemmer viser til følgende visjon i Regjeringens visjonsplan:

       Disse medlemmer konstaterer imidlertid at det er et enormt gap mellom visjon og virkelighet. Gjennom de siste 25 år har det skjedd en systematisk nedbygging av norsk konkurranseutsatt virksomhet, og mange virksomheter sliter med omstillingsproblemer. Det er få kunnskapsbedrifter som skapes og eksporten av høyteknologiske produkter er lav.

       Disse medlemmer deler Regjeringens visjon, men for å lykkes kreves intet mindre enn en innovasjonsrevolusjon. Da er det nødvendig å endre et av næringspolitikkens hovedprinsipper fra næringsnøytralitet til målrettet satsing hvis ambisjonen skal innfris helt eller delvis. Disse medlemmer minner om at flere av de land som har lykkes med å etablere en suksessindustri, så som Finland, Irland og USA, i betydelig grad har skapt nye spilleregler der etablerte vekstteorier ikke lenger holder for å hevde seg i konkurransen. Disse medlemmer viser til at Finlands vei fra en råvarebasert økonomi til å innta plassen som en av verdens ledende nasjoner i utviklingen av høyteknologi er et resultat av et intimt samarbeid mellom industri, forskning og offentlig politikk. Disse medlemmer mener Norge skal utvikle tilsvarende strategier for å kunne innta en tetposisjon når det gjelder teknologiutvikling og konkurransekraft. I en skjerpet global konkurranse er en slik omlegging nødvendig. Derfor vil disse medlemmer gå inn for at det skal satses målrettet og langsiktig på områder der vi har særlige forutsetninger så som biomarin, energi, offshore, maritim og reiselivssektoren. Gjennom en sterkere satsing på ulike innovasjonsordninger, eksportrettet virksomhet, turistmarkedsføring, forsknings- og utviklingskontrakter og såkorn, venture og strukturfond mener disse medlemmer at vekstraten vil gjenreises.

       Disse medlemmer ser med bekymring på den manglende kapitaltilgangen til norsk næringsliv spesielt i tidlig fase så som såkorn- og venturekapital. Den manglende kapitaltilgangen til norsk næringsliv skyldes i stor grad at staten legger beslag på betydelige deler av verdiskapningen som finner sted i privat sektor. Disse medlemmer stiller seg uforstående til viktigheten av at det offentlige skal spare store beløp investert i utlandet mens det eksisterer en betydelig arbeidsledighet. Disse medlemmer mener betydelige midler bør tilbakeføres til det private næringslivet her hjemme slik at den etterlengtede veksten gis større muligheter. Disse medlemmer ønsker en debatt om hvordan oljeformuen skal disponeres, og at det bør åpnes for at en større del av denne kan investeres i norske selskaper blant annet gjennom ulike fond som muliggjør at staten og private kan investere i felleskap. Disse medlemmer har forventninger om at det nye innovasjons- og internasjonaliseringsselskapet, Innovasjon Norge, skal bli en viktig brikke som en del av en aktiv næringspolitikk.

       Disse medlemmer vil hevde at Fremskrittspartiets budsjett for 2005 vil synliggjøre en politikk hvor enkelmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring til arbeid og innsats. Disse medlemmer vil gi eksempler på områder innenfor næringskomiteens ansvarsområde hvor Fremskrittpartiet mener innsatsen må forsterkes i forhold til Regjeringens budsjettforslag:

       Disse medlemmer mener ovenstående eksempler synliggjør noen av Fremskrittspartiets forslag som vil utløse positive krefter i form av arbeidskraft, kapital, initiativ og skaperevne i næringslivet.

       Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets primære standpunkt vil fremgå i særmerknader til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene i innstillingen.

       Disse medlemmer viser til avtalen mellom regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre og Fremskrittspartiet om statsbudsjettet for 2005, jf B.innst.S.nr.1 (2004-2005).

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

3.4.4 Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at i en innovativ, nyskapende og sunn økonomi er arbeidet for å forene økt bærekraft og flere arbeidsplasser et hovedmål. En politisk satsing på et mer innovativt Norge må derfor følges opp med konkrete og offensive tiltak.

       I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag for 2005 er alle næringsrelaterte prioriteringer presentert. Sosialistisk Venstreparti vil, innenfor samme ramme som Regjeringens forslag - bruke 4 mrd. kroner mer enn Regjeringen på næringstiltak.

       Sammen med styrking av velferd, utdanning og forskning vil Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag gi landet til sammen 17.000 flere arbeidsplasser, som er viktig i en tid hvor ledigheten er stabil og høy på grunn av manglende fokus og innsats fra Regjeringen.

       Studier viser at det store flertallet av norske næringer og bedrifter i første rekke innoverer gjennom anskaffelse av nytt maskineri. Et viktig element i en offensiv satsing for innovasjon er dermed å bedre avskrivningsmuligheten for maskineri og utstyr fra fem til fire år, slik at det blir mer lønnsomt å investere i nytt og mer moderne utstyr. Disse medlemmer viser til merknader under skatteopplegget.

       Disse medlemmer viser til at Stortinget tidligere har vedtatt å øke norsk forskningsnivå opp mot OECD-nivå innen 2005, målt i FoU som andel av privat verdiskaping. Regjeringens opplegg innebærer en stans i arbeidet for dette målet, og for første gang en utflating av forskningsinnsatsen. I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett øker vi derfor samla forskningsinnsats med 1,3 mrd. kroner i forhold til Regjeringen.

       Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke industrielle forsknings- og utviklingskontrakter med 60 mill. kroner, samt utvide Innovasjon Norges låneramme med 400 mill. kroner i rentefrie lån. Disse pengene skal gå til program for miljøteknologi samt et program for distriktsutvikling.

       I dag produserer Norge rundt 16 TWh bioenergi, eller 6 % av samla energiproduksjon, i første rekke i form av ved. Sosialistisk Venstreparti vil ha denne andelen opp på svensk nivå (10 %) innen 2010, gjennom å etablere en plan for industrialisering av bioenergi. En slik plan kan skape 4.000 nye arbeidsplasser innen foredling, produksjon og bruk av bioenergi. Disse medlemmer viser til merknader under Landbruksdepartementets rammeområde, samt forslag om tiltak for 4.000 nye arbeidsplasser gjennom økt satsing på bioenergi ( Dok.nr.8:46 (2003-2004)).

       Sosialistisk Venstreparti foreslår at det skal bevilges 2 mill. kroner til koordinering av den private bredbåndsutbygginga, som i dag skjer i en langt på vei ukoordinert prosess med en rekke uavhengige aktører. HØYKOM-ordninga sørger for bredbåndsutbygging til landets kommuner. Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke denne ordninga med 31 mill. kroner ifht. Regjeringas forslag.

       Det nordiske designmiljøet er på mange områder verdensledende, og Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke de norske miljøene og norsk konkurranseevne ved å styrke området Næringsretta design med 10 mill. kroner.

       Sosialistisk Venstreparti er mot nettolønnsordning fordi rederne bør betale det som god, norsk maritim kompetanse koster og ikke dytte denne regninga på staten. I 2004 bruker staten over 1 mrd. kroner på støtte til norske sjøfolk. Derfor kutter Sosialistisk Venstreparti 315 mill. kroner i nettolønnsordninga.

       Disse medlemmer ønsker en omfattende pakke for grønt reiseliv som består bl.a av å styrke kulturminnevernet, legge til rette for økt friluftsliv, prosjekt for grønt reiseliv, økte tilskudd til fiskeformål og styrke drift av nasjonalparker.

       Sosialistisk Venstreparti har tidligere gått mot SkatteFUNN-ordningen, og i sine budsjetter erstattet den krone for krone med tilskuddsordninger. I påvente av en evaluering av ordningen og av hensyn til forutsigbare rammevilkår for næringslivet, går Sosialistisk Venstreparti inn for å beholde dagens ordning med SkatteFUNN.

       Disse medlemmer er positive til at enkeltpersonforetak nå skal innlemmes i ordningen, og viser til at en samlet komité i Innst.S.nr.283 (2002-2003) om virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv skrev følgende:

       Disse medlemmer vil stenge Halden-reaktoren, fordi forskningen på Haldenreaktoren styrker den mest forurensende typen atombrensel MOX. Dette brenslet produseres ved Sellafield-anlegget i Storbritannia. Produksjonen her fører til store utslipp av radioaktive stoffer til norske havområder. Norsk Utenrikspolitisk Institutt har tidligere slått fast at forskningen på MOX i Halden indirekte bidrar til økt lønnsomhet for Sellafield-anlegget.

       Disse medlemmer vil understreke at tidligere avtale med regjeringspartiene, sammen med oppfølgende vedtak i Stortinget om til sammen 1,5 mrd. kroner i fond til næringsutvikling i næringssvake områder truet med avfolking, ligger fast. Disse medlemmer forventer at avtale og vedtak følges opp fra Regjeringen på en skikkelig måte.

       I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslås det videreføring av nærbutikkstøtta på 7 mill. kroner. Dette vil bidra til at 90-100 av våre mest marginale samfunn kan beholde et helt nødvendig tilbud, og vil dermed bidra til å opprettholde bosetting i de mest spredt bebygde delene av landet.

       Disse medlemmer viser til at etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet er rammeområde 9 utvidet med 31,5 mill. kroner. Innenfor vedtatt ramme styrker derfor disse medlemmer Innovasjon Norge ytterligere med en tilskuddsordning på 152,5 mill. kroner samt 45 mill. kroner til en satsing på prosjekt for grønt reiseliv.

3.4.5 Senterpartiet

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet vil foreslå å bevilge i overkant av 1 mrd. kroner mer på Nærings- og handelsdepartementets budsjett, enn Regjeringens forslag. I tillegg foreslår dette medlem å tilføre SIVA 100 mill. kroner i egenkapital utover Regjeringens forslag.

       Den samlede næringssatsingen i Senterpartiets alternative budsjett kommer på om lag 4,5 mrd. kroner, fordelt på områdene infrastruktur, målrettede skatte- og avgiftslettelser og bedret kapitaltilgang.

       Dette medlem mener at næringsutvikling og økt verdiskaping er nødvendig for å opprettholde velferdssamfunnet, bidra til høy sysselsetting og bosetting i alle deler av landet. Senterpartiet vil derfor ha en målrettet politikk for næringsutvikling og verdiskaping i dagens kunnskapssamfunn. Dette forutsetter massiv satsing på forskning og utvikling, på stimulering av entreprenørskap og etablerervilje og utvikling av sterke næringsklynger på områder der Norge har særskilte fortrinn.

       Dette medlem vil arbeide for en nasjonal næringslivsstrategi der en systematisk legger til rette for å videreutvikle næringslivet i hele landet med utgangspunkt i naturressurser, kapitalstyrke og kunnskap. Dette innebærer at prinsippet om næringsnøytralitet må vike til fordel for satsing på klart definerte områder.

       Dette medlem mener at Samarbeidsregjeringens ensidige satsing på generelle rammevilkår, (næringsnøytralitet) økt privat forbruk og altfor stramme økonomiske rammer for kommuneøkonomien og offentlig sektor, har bidratt til å holde ledigheten høy. Vi opplever på sett og vis « jobless growth »; en konsumfest som ikke i tilstrekkelig grad går i hop med nyskaping, nye satsinger og nye jobber.

       Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett for 2005, der en offensiv næringspolitikk, økte bevilgninger til kommunesektoren og en sterk vektlegging av finanspolitikken til sammen bidrar til å skape 10.000 nye jobber, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Styrket satsing på infrastruktur

       En moderne og velfungerende infrastruktur er en forutsetning for arbeidsplasser og utvikling i hele landet. Avstandskostnader gir bedrifter lokalisert langt fra markedet dårligere konkurransevilkår. Transportkostnadene for næringslivet må derfor reduseres.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn foreslå en samferdselssatsing på 1,3 mrd. kroner og viser til rammeområde 18 der denne satsingen framgår. Videre vil dette medlem styrke bevilgningene til HØYKOM med 100 mill. kroner, som kan bidra til å gjøre breibandsteknologi tilgjengelig i alle deler av landet.

Målrettede skatte- og avgiftsendringer for næringslivet

       Dette medlem vil stimulere til aktivt, langsiktig og byggende eierskap. Derfor vil dette medlem ha et skattesystem som stimulerer til sparing og investering fremfor forbruk.

       Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett fremmer følgende endringer i skattereglene: Permitteringsreglene endres ikke, det betyr en lettelse for næringslivet på 393 mill. kroner. Arveavgift på næringsformue fjernes. Jordbruksfradraget heves med 10.000 kroner og fiskerifradraget heves til 100.000 kroner. Videre vil dette medlem redusere avgifter og gebyr til mattilsynet med 135 mill. kroner. Dette medlem foreslår videre å frita nyetablerere for registreringsavgift i Brønnøysundregisteret. Nettolønnsordningen utvides til å omfatte alle sjøfolk i konkurranseutsatt fart i NIS og NOR. Dette medlem vil også gå imot Regjeringens forslag til kontrollavgift for fiskeflåten og reduseres avgiftene på havbruk med 5 mill. kroner.

Bedret kapitaltilgang

       God tilgang på kapital og en befolkning med et utdanningsnivå som er blant verdens høyeste er noen av landets fremste fortrinn sammenlignet med de fleste andre land.

       For å utnytte denne kompetansen med sikte på å bidra til nyskaping og innovasjon, vil dette medlem foreslå at det settes av 200 mill. kroner til å etablere en gründerbank, øke bevilgningene til forsknings- og utviklingskontrakter med 75 mill. kroner, øke egenkapitalen til SIVA med 100 mill. kroner og øke bevilgningene til kommunale næringsfond med 100 mill. kroner. Dette medlem vil også foreslå 300 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag til fylkeskommunal næringsutvikling.

       Dette medlem vil peke på det enorme verdiskapingspotensialet i marin sektor. For å utnytte dette vil dette medlem blant annet foreslå at det bevilges 100 mill. kroner til et verdiskapingsprogram for fersk fisk og doble bevilgningen til marint innovasjonsprogram med 10 mill. kroner. Dette medlem vil fortsette ordningen med tapsfond for garantier øremerket fiskerinæringen og foreslår en bevilgning på 80 mill. kroner. Bevilgningene til fiskeriformål økes med 40 mill. kroner og for å sikre driften av forskningsfartøyene økes denne bevilgningen med 10 mill. kroner i Senterpartiets opplegg til alternativt statsbudsjett.

       Turistnæringen er verdens raskest voksende næring internasjonalt. For at Norge skal få kunne ta del i denne veksten, vil dette medlem øke bevilgningen til profilering av norsk reiseliv med 100 mill. kroner.

       Dette medlem fremmer ikke forslag innenfor rammen.

3.4.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9

Tabellen viser budsjettforslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme, jf B.innst.S.nr.I (2004-2005) og primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slik de framkommer i finansinnstillingen. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

3.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 9

       For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2004-2005) med de endringene som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 .

       Den enkelte fraksjon slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2004-2005) med de endringene som framgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2004-2005) hvor ikke annet fremgår av merknadene under de enkelte kapitler.

3.5.1 Kap. 900 og 3900 Nærings- og handelsdepartementet

       Det foreslås bevilget kr 187.950.000 på kap. 900 og kr 3.050.000 på kap. 3900.

       Komiteen er kjent med at det den 18. juni 2004 under opprettelsen av Moderniseringsdepartementet (MOD) ble overført oppgaver fra Nærings- og handelsdepartementet. Komiteen er også kjent med at rammen for næring ble redusert i forhold til de oppgaver som ble overflyttet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til fremforhandlet avtale for ramme 9 og vil på den bakgrunn redusere kap. 900 post 21 Spesielle driftsutgifter med 2,0 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til moderniseringsarbeidet med elektronisk saksbehandling som er gjennomført i full skala i departementet, samt strukturendringer med overføring av oppgaver til annet departement og forutsetter dermed større besparelse.

       Disse medlemmer minner om at flere selskaper der staten er eier enten er avviklet, solgt eller har fått redusert statlig eierandel. Disse medlemmer mener dette tilsier et mindre behov for oppdrag og utredninger.

       Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 900 post 1 med kr 11.000.000 fra kr 133.700.000 til kr 122.700.000 og post 21 med kr 4.000.000 fra kr 33.050.000 til kr 29.050.000.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til prioriteringer i eget budsjettforslag, og foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 900 post 1 med kr 10.000.000, fra kr 133.700.000 til kr 123.700.000.

3.5.2 Kap. 901 og 3901 Styret for det industrielle rettsvern

       Det foreslås bevilget kr 180.700.000 på kap. 901 og kr 178.400.000 på kap. 3901.

       Komiteen viser til at problemene med SANT-systemet har resultert i at Patentstyret ikke har realisert tiltenkt effektiviseringsgevinst. Komiteen viser til at Nærings- og handelsdepartementet i St.prp. nr. 1 (2004-2005) orienterer om at stabiliteten i SANT-systemet har blitt noe bedre, og at produksjonen for 2. halvår forventes å øke noe. Komiteen viser i denne forbindelse til brev av 25. november 2004 fra nærings- og handelsdepartementet til Stortingets presidentskap. I brevet fremgår det at omtalen om SANT i St.prp. nr. 1 (2004-2005) er basert på tilbakemeldninger fra Patentstyret etter 1. halvår 2004, men at problemene igjen har forverret seg i løpet av høsten, og at det således ikke er grunnlag for å opprettholde forventningen om økt produksjon i 2. halvår. Komiteen merker seg at nærings- og handelsministeren vil sørge for at det blir gjort en grundig gjennomgang og evaluering av SANT-prosjektet. Komiteen forventer at stabiliteten vil bli bedre i 2005 og at målet for 2005 om å avvirke like mange patent-, varemerke- og designsøknader som antall innkomne søknader oppfylles.

       Komiteen har merket seg at antallet patentsøknader synker, mens antall henlagte saker stiger. Komiteen minner om at antallet patenter er en indikator på norsk næringslivs innovasjonsevne. Komiteen vil derfor understreke betydningen av at Patentstyret har trappet opp innsatsen med å nå ut til hele landet med informasjon og bevisstgjøring slik at mulighetene for å trygge industrielle rettigheter kan bedres.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Patentstyrets budsjett legger opp til et utgiftsnivå som er 2,3 mill. kroner høyere enn inntektene og at det kan bli aktuelt å foreta en reduksjon av inntektsbevilgningene grunnet lavere søknadsinngang. Disse medlemmer minner om Stortingets krav til selvfinansiering ved at utgifter og inntekter skal balansere. Disse medlemmer legger opp til at selvfinansiering kan oppnås gjennom å balansere inntekter og utgifter på et lavere nivå med reduserte avgiftssatser for patenter, varemerker og design.

       Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 901 post 1 med kr 16.000.000, fra kr 180.700.000 til kr 164.700.000.

3.5.3 Kap. 902 og 3902 Justervesenet

       Det foreslås bevilget kr 71.800.000 på kap. 902 og kr 51.650.000 på kap. 3902.

       Komiteen viser til at Justervesenets hovedområder er lovpålagt kontroll med måleinstrumenter og forvaltning av nasjonale målestandarder. Komiteen understreker at virksomheten utfører viktige oppgaver som blant annet skal sikre nøyaktige måleinstrumenter, gi nøyaktige målinger i samsvar med internasjonale målestandarder og bistå med kompetanse innenfor måleteknikk.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen forbereder et forslag til ny lov som skal erstatte eksisterende lov om mål og vekt med sikte på å oppnå en modernisering og effektivisering av Justervesenets virksomhet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at lite skjer for å oppnå målsettingen om å øke selvfinansieringsgraden. Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.230 (1989-1990) hvor en samlet komité sa seg enig i at virksomheten skulle være selvfinansierende. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn motsette seg forslaget om økte utgifter før en fase med overgang til selvfinansiering innledes, som resulterer i at utgifter og inntekter kommer på samme nivå i løpet av en fireårsperiode. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 902 post 1 med kr 12.000.000 fra kr 70.050.000 til kr 58.050.000.

3.5.4 Kap. 903 og 3903 Norsk Akkreditering

       Det foreslås bevilget kr 17.800.000 på kap. 903 og kr 15.700.000 på kap. 3903.

       Komiteen har merket seg at Norsk Akkreditering ble et selvstendig forvaltningsorgan 1. januar 2004.

       Komiteen har videre merket seg at det internasjonale engasjementet er ivaretatt og at det gjennom undersøkelser har kommet positive tilbakemeldinger på Norsk Akkrediterings virksomhet. Videre merker komiteen seg den økte bruken av akkreditering som vil stille også store krav til Norsk Akkreditering i fremtiden.

       Komiteen støtter Norsk Akkrediterings målsetninger om å være et effektivt hjelpemiddel for norsk næringsliv og offentlig forvaltning og at de målene operasjonaliseres gjennom økt bruk av akkreditering og gjennom informasjons- og rådgivningsarbeid og å sikre internasjonal anerkjennelse av akkrediterte produkter fra Norge.

       Komiteen merker seg at selvfinansieringsgraden på om lag 87 % for 2003 er i tråd med målsettingen. Komiteen har merket seg at det i forslaget til budsjett for 2005 foreslås en bevilgning på 17,8 mill. kroner over statsbudsjettet og at en regner med en inntekt fra gebyrer og andre inntekter på 15,7 mill. kroner.

3.5.5 Kap. 904 og 3904 Brønnøysundregistrene

       Det foreslås bevilget kr 240.600.000 på kap. 904 og kr 411.000.000 på kap. 3904.

       Komiteen har merka seg at reduksjon av utgifter knytta til at kunngjeringar i den trykte utgåva av Norsk lysingsblad fall bort, er brukt til å redusere gebyra for førstegongsregistrering av føretak i Føretaksregisteret.

       Komiteen har merka seg at elektronisk signatur er avgjerande for å få tatt ut dei største samfunnsmessige effektane ved elektronisk kommunikasjon mellom forvaltninga og brukarane, og at det er ei målsetjing at Altinn skal tilby bruk av elektronisk signatur i løpet av 2005. Komiteen støttar denne målsetjinga.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til fremforhandlet avtale for ramme 9 og vil på den bakgrunn redusere kap. 904 post 1 Brønnøysundregistrene, driftsutgifter med 500.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Regjeringens ambisjon om at Norge skal bli ledende innen innovasjon og nyskaping. Disse medlemmer mener at dette målet vanskelig kan nåes uten at staten også bidrar gjennom å redusere kostnadene ved nyetableringer. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å frita nyetableringer for registreringsavgift i Brønnøysundregisteret. »

       Komiteens medlem fra Senterpartiet mener fremdeles det er nødvendig å frita nyetableringer for registreringsavgift til Brønnøysundregistrene og foreslår at kap. 3904 reduseres med 115 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Brønnøysundregistrene har hatt et gebyroverskudd på anslagsvis 900 mill. kroner de siste seks årene i forhold til selvfinansieringsnivået. Disse medlemmer støtter Regjeringens arbeid med innsparinger som blir benyttet til gebyrreduksjoner, men registrerer at arbeidet går langsomt. Disse medlemmer mener at Regjeringen i sterkere grad må prioritere arbeidet med endringer i lov- og forskriftverket slik at nivået på gebyrene i registrene kan innarbeides i tråd med selvfinansieringsprinsippet senest i statsbudsjettet for 2006.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen tilpasse gebyrinntektene til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået på gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet senest i statsbudsjettet for 2006. »

3.5.6 Kap. 905 og 3905 Norges geologiske undersøkelse

       Det foreslås bevilget kr 141.100.000 på kap. 905 og kr 36.100.000 på kap. 3905.

       Komiteen viser til at Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjennom sitt arbeid bidrar til bedre kunnskap om natur og miljø, økt verdiskapning i mineralindustrien, bedre planlegging og arealforvaltning, bistandsvirksomhet og informasjonsforvaltning.

       Komiteen merker seg at NGU følger opp St.meld. nr. 30 (2002-2003) Norge digitalt - et felles fundament for verdiskapning ved å gjøre geologiske data brukertilpasset, digitalisert og formidlet gjennom nettbaserte løsninger. Det tverrfaglige arbeidet med andre institusjoner må videreføres for å hindre dobbeltarbeid.

       Komiteen merker seg målsettingene om at alle relevante data skal være tilgjengelig via nettportaler innen 2005 og prioriteringene innen økt verdiskapning i mineralindustrien, bedre planlegging og arealforvaltning, bistandsvirksomhet og informasjonsforvaltning av innsamlete data.

       Komiteen har merket seg at det foreslås 141,1 mill. kroner i driftsutgifter og 36,1 mill. kroner i driftsinntekter fra tilskudd samfinansieringsprosjekter og oppdragsinntekter.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til fremforhandlet avtale for ramme 9 og vil på den bakgrunn redusere kap. 905 post 1 NGU, Driftsutgifter med 1,0 mill. kroner.

3.5.7 Kap. 906 og 3906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard

       Det foreslås bevilget kr 15.000.000 på kap. 906 og kr 1.200.000 på kap. 3906.

       Komiteen viser til at Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard blant annet arbeider for økt verdiskapning innen mineralnæringen og for en reduksjon av de miljømessige konsekvenser ved mineraluttak. Etaten har også viktige arbeidsoppgaver knyttet til å forvalte lovverk, være fagorgan og høringsinstans i plansaker mv.

       Komiteen viser til Regjeringens arbeid med et forslag til en ny minerallov som har vært på høring, og avventer videre fremdrift i saken.

3.5.8 Kap. 907 og 3907 Sjøfartsdirektoratet

       Det foreslås bevilget kr 280.600.000 på kap. 907 og kr 151.900.000 på kap. 3907.

       Komiteen har merket seg at direktoratet i 2003 ferdigstilte sikkerhetsregnskapet, som er et viktig verktøy i forbindelse med det marine miljø. Komiteen registrerer også at man i internasjonal sammenheng har prioritert å følge opp og implementere EUs regelverk for å bedre sikkerheten til sjøs. Komiteen har også merket seg at det internasjonalt er fokusert mye på terrorisme, og at Norge allerede har implementert regler fremforhandlet i IMO. Komiteen registrerer i den sammenheng at det som følge av terroranslaget mot USA er blitt innført skjerpede regler i forhold til krav til sjøfolks identifikasjonskort.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til fremforhandlet avtale for ramme 9 og vil på den bakgrunn redusere kap. 907 post 1 Sjøfartsdirektoratet, driftsutgifter med 500.000 kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

       Det er foreslått bevilget kr 6.200.000 på post 21.

       Komiteen mener at aviser til sjøfolk er et viktig og godt innarbeidet tilbud som må videreføres. Sjøfolk er borte fra familie og lokalsamfunn i lange perioder av gangen på grunn av sitt arbeid, og har behov for et slikt tilbud som kan gi dem informasjon om lokale og nasjonale forhold.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, og Kristelig folkeparti viser til fremforhandlet avtale for ramme 9 og vil på den bakgrunn øke kap. 907 post 21 Spesielle driftsutgifter, aviser sjøfolk, med 2,0 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser også til at sjøfolk ikke har den samme mulighet som andre til å nytte offentlige bibliotektjenester, og mener at det da må være riktig å videreføre dagens ordning.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår derfor i sitt alternative budsjett at post 21 økes med 2,3 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Post 72 Tilskudd til NO_x -tiltak

       Det er ikke foreslått bevilgninger på post 72.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, og Kristelig Folkeparti er innforstått med at en stor del av NO_x -programmet faktisk vil bli gjennomført i 2005, da 2004-bevilgningen er overførbar.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at Regjeringen sier den vil videreføre NO_x -reduksjonsprogrammet uten at det bevilges mer til dette i 2005. Begrunnelsen er at det tar tid å starte opp programmet. Bevilgningen i 2004 på 10 mill. kroner er gjort overførbar. Disse medlemmer mener det er en for svak ambisjon og foreslår derfor i sitt alternative budsjett at det bevilges 5 mill. kroner til dette programmet i 2005. Disse medlemmer forventer at Regjeringen kommer tilbake i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005 med en vurdering av behovet for kapital til programmet.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under kap. 2421 Innovasjon Norge, hvor disse medlemmer foreslår en bevilgning på 40 mill. kroner til tiltak for modernisering av fraktefartøyene, med vekt på utslippsreduksjoner av CO₂ og NO_x .

3.5.9 Kap. 908 og 3908 Skipsregistrene

       Det foreslås bevilget kr 8.900.000 på kap. 908 og kr 11.400.000 på kap. 3908.

       Komiteen understreker den viktige rollen korrekte og oppdaterte skipsregistre har for rettsvernet for rettigheter registrert i norske skip samt for det offentliges kontroll med registrering av skip og deres eierforhold.

       Komiteen merker seg at det legges opp til en oppfølging av en av målsettingene i St.meld. nr. 31 (2003-2004) Vilje til vekst - for norsk skipsfart og de maritime næringer med å markedsføre NIS-registeret både for norske og utenlandske rederier.

       Komiteen merker seg at det foreslås å bevilge 8,9 mill. kroner i utgifter i budsjettet og at det legges opp til 11,4 mill. kroner i inntekter.

3.5.10 Kap. 909 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

       Det foreslås bevilget kr 1.060.000.000 på kap. 909.

       Komiteen viser til at Norge er en av verdens største skipsfartsnasjoner, og den norske maritime klyngen er en av de mest komplette i verden med et vidt spekter av tjenester, utdanningstilbud, utstyrsleveranser og verft. Sektoren sysselsetter 75.000 personer, og mange av disse bor i distriktene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, mener at dersom den norske maritime næringen skal opprettholde sin posisjon, må den ha tilnærmet de samme rammevilkårene som i land vi konkurrerer med, i Europa.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 31 (2003-2004) og til det faktum at stortingsflertallet gjennom sin behandling ikke la grunnlaget for en tilstrekkelig forbedring av konkurransesituasjonen, og for at norske sjøfolk skal kunne bemanne norske skip.

       Flertallet har merket seg at næringa allerede har reagert på Stortingets vedtak ved å forberede og gjennomføre utflagging av skip til andre land. Norge har allerede kommet lengre ned på listen over skipsfartsnasjoner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig folkeparti viser til at Regjeringen i statsbudsjettet følger opp skipsfartsmeldingen ved å redusere satsene for tonnasjeavgiften til et nivå som tilsvarer gjennomsnittet i Danmark, Nederland og Storbritannia.

       Disse medlemmer viser også til Regjeringens forslag om:

       Disse medlemmer viser til at dette samlet vil bidra til å gjøre rederibeskatningen mer konkurransedyktig og attraktiv, og at forbedringene også må sees i sammenheng med de generelle skattelettelser Regjeringen foreslår i budsjettet - ikke minst konkrete lettelser i formuesskatten.

       Det vises også til at det skal oppnevnes et utvalg med eksperter fra relevante fagmiljøer for å gjennomgå den norske rederiskatteordningen.

       Disse medlemmer vil også vise til at det for å sikre sysselsettingen av norske sjøfolk blir foreslått av Regjeringen å videreføre gjeldende støtteordninger i 2005 med en bevilgning på 1.060 mill. kroner.

       Dette er et historisk høyt nivå, høyere enn noen regjering tidligere har foreslått. Regjeringens modell vil gi næringen et stabilt system for støtte til sjøfolk som prioriterer maritim kompetanse. Dette innebærer en nettolønnsordning for sertifikatpliktige stillinger i NOR og sertifikatpliktig refusjonsberettiget i NIS. Det er også lagt til grunn at øvrige sjøfolk i offshoreflåten i NOR omfattes av en nettolønnsordning. En modell som prioriterer kompetanse kan medføre økt innflagging til NIS, og er samtidig fremtidsrettet og tilpasset konkurransesituasjonen. Dette betyr at grunnlaget for at vi også i fremtiden vil ha en sterk maritim næring som både skaper og bevarer arbeidsplasser og bidrar til verdiskaping.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til de respektive partiers forslag om nettolønn i finansinnstillingen.

Nedsettelse av ekspertutvalg

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, er opptatt av at ekspertutvalget må kunne arbeide så raskt at den politiske oppfølging av utvalgets arbeid kan sluttføres før sommeren 2005. Dette er nødvendig fordi juni 2005 er fristen EU har satt for implementering av endringene som følger av ESAs revisjon av statsstøttereglene. Flertallet mener det vil være svært uheldig først å få en prosess med endringer av tonnasjeskattereglene som følge av ESAs revisjon, for siden å få en ny runde med endringer på bakgrunn av ekspertutvalgets arbeid kort tid etter.

       Flertallet minner om at det er et mål i Lisboa-prosessen å redusere næringsspesifikk støtte i EU-området. Flertallet viser likevel til at medlemslandene, gjennom felles retningslinjer - Community Guidelines on State Aid to maritime transport (State Aid Guidelines) - gjør et unntak fra dette prinsippet ved aktivt å legge til rette for en konkurransedyktig europeisk skipsfart med base i medlemslandene. Både de europeiske tonnasjeskattesystemene og nettolønnsordningene for sjøfolk er gitt innenfor rammen av disse retningslinjene.

       Flertallet fremhever at EUs næringspolitikk på dette området, som nedfelt i retningslinjene, er begrunnet med skipsfartens vesentlige bidrag til verdiskaping og sysselsetting for hele det europeiske maritime næringsmiljøet. I tillegg skal tiltakene gjøre en sikker, effektiv og miljøvennlig sjøtransport bedre, fremme innflagging og gjeninnflagging i EUs registre, medvirke til å underbygge de maritime klyngene i medlemsstatene og fastholde flåtens generelle konkurranseevne på verdensmarkedene. Det er også målsettinger å bevare og forbedre maritim innovasjon og kompetanse, beskytte og fremme sysselsettingen blant europeiske sjøfolk samt medvirke til å fremme nye tjenester innenfor nærskipsfart i overensstemmelse med Fellesskapets transportpolitikk. Andre sentrale hensyn er skipsfartsnæringens geopolitiske, strategiske og beredskapsmessige betydning for Europa.

       Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg som skal vurdere de særskilte rederiskattereglene i Norge. Stortinget forutsetter at dette arbeidet gjennomføres i et tempo som gjør det mulig for Stortinget å vedta ny lovgivning i god tid før implementering av ESAs reviderte retningslinjer « Aid to Maritime Transport », som er 30. juni 2005. Stortinget legger til grunn at det politiske handlingsrommet for ivaretakelse av norske interesser utnyttes fullt ut og at norsk rederinærings skattemessige rammevilkår kommer tilnærmet på linje med EU-nivå. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser i denne sammenheng til at den norske rederiskatteordningen, uavhengig av Regjeringens endringsforslag i statsbudsjettet 2005, i sin grunnleggende utforming, negativt avviker fra rederiskatteordningene man ellers finner i Europa. Dette ble blant annet understreket i St.meld. nr. 31 (2003-2004) Vilje til vekst - for norsk skipsfart og de maritime næringer, hvor følgende ble uttalt om den norske ordningens konkurransedyktighet:

       Disse medlemmer understreker at den gjeldende norske rederiskatteordningens utforming gir en svært begrenset fleksibilitet og organiseringsmulighet i forhold til de europeiske modellene. Den nasjonale løsningen er i tillegg lite stabil og forutsigbar i forhold til internasjonale endringer. EU-kommisjonens nylige revisjon av State Aid Guidelines har illustrert dette. Samtidig åpner den foreslåtte skattefritaksmetoden for nye attraktive muligheter dersom norsk skipsfartsvirksomhet og driften av denne legges utenfor landets grenser. Nevnte momenter legger et klart internasjonalt press på den norske rederiskatteordningens konkurransedyktighet, uavhengig av eventuelle nasjonale endringer.

       Disse medlemmer viser til følgende uttalelse fra Regjeringen:

       Disse medlemmer støtter Regjeringens beslutning om å nedsette et utvalg, men har klare forventninger om at utvalgets konklusjoner må bli at den norske rederiskatteordningen, i sin grunnleggende utforming, må harmoniseres med de europeiske ordningene - og da med utgangspunkt i den nederlandske modellen.

       Disse medlemmer viser til at dette vil innebære at den norske ordningen utformes etter de felles grunnprinsipper som går igjen i samtlige av de europeiske tonnasjeskattemodellene, herunder kapitalfleksibilitet, organisasjonsfrihet og beregning av endelig skatteoppgjør på selskapsnivå. Kun en slik systemendring av den norske rederiskatteordningen mener disse medlemmer vil kunne sikre internasjonal skipsfart, utøvd og drevet fra Norge, også i fremtiden.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at den skattekonkurransen som foregår mellom europeiske stater er sterkt ødeleggende, og at Stortinget derfor tidligere har pålagt Regjeringen om å samarbeide nordisk og internasjonalt for å avvikle nettolønnsordningene på fergerederier. Sosialistisk Venstreparti viser til merknader om nettolønn i skipsfartsmeldinga, og ønsker på denne bakgrunn å foreslå kutt i ordningen med 315 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til følgende vedtak i forbindelse med Stortingets behandling av Dok.nr.8:21 (2002-2003):

       Disse medlemmer står fast på dette vedtaket og har forutsatt at det omtalte kriteriesystemet skal være operativt før nettolønnsordningen trer i kraft. Disse medlemmer vil spesielt vise til vedtaksteksten om:

       Disse medlemmer kan ikke se at et slikt kriteriesystem er kommet på plass i tråd med stortingsvedtaket. Sosialistisk Venstreparti har i sitt alternative budsjettopplegg for 2005 lagt inn bevilgning til nettolønnsordning for offshorefartøy under den klare forutsetning at det omtalte vedtaket følges opp.

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til den sterke internasjonale posisjon norsk skipsfart har, men ser nå med stor uro utviklinga i næringa og for norske arbeidsplasser.

       Disse medlemmer vil derfor innføre nettolønn for alle norske sjøfolk på konkurranseutsatte skip i NOR, bl.a fraktefartøy, brønnbåter, tankbåter og slepe- og bergingsbåter.

       Disse medlemmer viser i denne forbindelse til de respektive partienes forslag til budsjettdekning.

Post 71 Tilskudd til fergerederier i utenriksfart i NOR

       Det er foreslått bevilget kr 315.000.000 på post 71.

       Komiteen ber om at Regjeringen fortsetter arbeidet med å etablere et felles nordisk vedtak om å avvikle nettolønnsordningen for fergerederiene.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, mener det er galt med en ensidig norsk avvikling av nettolønnsordninga for utenlandsfergene i NOR, slik Regjeringen legger opp til fra 1. januar 2006. Disse medlemmer er bekymret for at det vil føre til ulike konkurranseforhold, noe som vil få svært uheldige konsekvenser for ansatte på norske ferger.

       Flertallet går derfor imot en ensidig norsk avvikling av denne ordningen fra 1. januar 2006 og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen videreføre gjeldende ordninger for nettolønn på utenlandsferjene i NOR utover 1. januar 2006. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er forbauset over at ikke denne alvorlige situasjonen for Norge som skipsfartsnasjon og for norske arbeidsplasser, er omtalt i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til den betydning de maritime næringer har gjennom en sterk internasjonal posisjon. Dette medlem viser videre til behandlinga av St.meld. nr. 31 (2003-2004) hvor Senterpartiets prioriteringer i forhold til maritim sektor framkommer. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningene på kap. 909 med 225 mill. kroner utover Regjeringens forslag, slik at alle norske sjøfolk i NIS- og NOR-flåten i konkurranseutsatt fart avgrenset til sertifikatpliktige stillinger i NIS, kan inkluderes i ordninga.

3.5.11 Kap. 910 Støtte til utkantbutikker

Post 71 Nærbutikkstøtte

       Det er ikke foreslått bevilgninger på post 71.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til ordningen med støtte til små nærbutikker i distriktene og at dette er en ordning som ønskes videreført.

       Disse medlemmer viser til fremforhandlet avtale for ramme 9 og vil på den bakgrunn bevilge 2,5 mill. kroner på kap. 910 post 71 Nærbutikkstøtte.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at ordningen med nærbutikkstøtte er en viktig ordning for de mest marginale samfunnene vi har i Norge, jf Kommunal- og regionaldepartementets rammeområde kap. 550 post 72. En videreføring av nærbutikkstøtta vil bidra til at 90-100 av våre mest marginale samfunn kan beholde et helt nødvendig tilbud, og vil derfor bidra til å opprettholde bosetting i de mest spredt bebygde delene av landet. Disse medlemmer har derfor satt av 7 mill. kroner over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett til videreføring av nærbutikkstøtta.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet vil hevde at det i likhet med statens kjøp av tjenester innenfor postsektoren, luftfart og jernbane også er et samfunnsansvar å sørge for å medvirke til å opprettholde butikker i de svakest bebodde områder av landet. Støtte til utkantbutikker er etter dette medlems oppfatning et effektivt virkemiddel for å bidra til dette, og dette medlem ønsker derfor å videreføre støtte til utkantbutikker med 2,5 mill. kroner.

3.5.12 Kap. 912 Bedriftsrettet informasjonsformidling

       Det foreslås bevilget kr 13.150.000 på kap. 912.

       Komiteen er kjent med at bedrifter og etablerere må forholde seg til en stadig økende mengde næringsinformasjon. Det offentliges rolle er å bistå bedrifter i denne forbindelse, noe som gjøres gjennom virkemidlene Narvikstelefonene/Bedin og Euro Info Centrene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, anser det som en viktig oppgave å fortsette tilretteleggingen av Internett som viktig verktøy for profilering og nyhetsformidling samt å bistå bedrifter med å tolke relevant regelverk fra EU, og slutter seg derfor til at tilskuddet til Narvikstelefonene/Bedin økes til 10,9 mill. kroner og at tilskuddet til Euro Info Centrene settes til 2,25 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at målet om selvfinansierende EU-informasjon ennå ikke er nådd. Disse medlemmer mener tjenestene kan utføres f.eks. av private firmaer eller organisasjoner som selger tjenester i et informasjonsmarked der kundene betaler kostnadene. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere kap. 912 underpost 70.1 med kr 2.250.000 fra kr 2.250.000 til kr 0.

       Disse medlemmer mener videre at næringsinformasjon kan kjøpes i det private marked uten offentlig støtte. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 912 underpost 70.2 med kr 10.900.000 fra kr 10.900.000 til kr 0.

3.5.13 Kap. 913 Standardisering

       Det foreslås bevilget kr 25.000.000 på kap. 913.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener samlingen av de fire standardiseringsorganisasjonene i Standard Norge er et ledd i å få gjennomført en rasjonell utnyttelse av de samlede ressurser i standardiseringsvirksomheten. Disse medlemmer hevder at en slik samling bør omfatte alt standardiseringsarbeid.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en omorganisering og samling av standardiseringsvirksomheten. »

3.5.14 Kap. 922 Romvirksomhet

       Det foreslås bevilget kr 317.800.000 på kap. 922.

       Komiteen registrerer at bevilgningene til romvirksomhet nå er delt i fire poster, i tråd med dagens organisering.

       Komiteen viser til at EU den senere tid har satt romvirksomhet høyt på den interne politiske agenda. Det europeiske Galileo-prosjektet er viktig for både norsk industriutvikling og norske navigasjonsbehov. Industrioppdragene i utviklingsfasen vil i stor grad være bestemmende for muligheten til produksjonsoppdrag i utbyggingsfasen. Komiteen er på denne bakgrunn fornøyd med at Regjeringen har tatt initiativ til en nærmere tilknytning til Galileo på EU-siden for å bidra til at norsk industri kan få utviklingsoppdrag på samme nivå som EU-landene.

       Satellittnavigasjon er i ferd med å bli en viktig del av Norges samfunnsinfrastruktur. Komiteen har i denne forbindelse merket seg at det i forhold til saldert budsjett er en økning i bevilgningene til romvirksomhet på 45,8 mill. kroner. Leveranser til romvirksomhet er dessuten av stor betydning for norsk industri. Nasjonale følgeprogrammer spiller i denne forbindelse en betydelig rolle for teknologisk kvalifisering av norsk næringsliv. Samfunnsnytten av norsk deltakelse i ESAs frivillige programmer er betydelig innen sektorer som miljøovervåking, navigasjon og telekommunikasjon. Komiteen er tilfreds med at det i statsbudsjettet for 2005 er lagt opp til en fortsatt høy konkretisert satsing innen disse områdene.

       Komiteen har merket seg at hensikten med bevilgningene til romvirksomhet er å bidra til verdiskaping gjennom teknologisk forskning og utvikling.

       Komiteen har også merket seg at norsk romvirksomhet er delt i inn i fire hovedområder, Norsk Romsenter, ESA-kontingenten, Internasjonal romvirksomhet og Nasjonale følgeprogrammer. Sistnevnte programmer har medvirket til at norske bedrifter har kvalifisert seg til leveranser til programmene i ESA. Komiteen har videre merket seg at dette har resultert i at norske bedrifter har blitt konkurransedyktige innen sine nisjer på markedene i Europa og USA.

       Komiteen støtter Regjeringens forslag om å bevilge kr 317.800.000 til kap. 922, Romvirksomhet.

3.5.15 Kap. 929 Bedriftsrettet kompetanseoverføring

       Det foreslås bevilget kr 16.900.000 på kap. 929.

       Komiteen er kjent med at tilskuddet til Teknologisk Institutt ble avviklet i forbindelse med statsbudsjettet for 2004, og at tilskuddet til VINN er videreført som en del av virkemidlene til Innovasjon Norge.

Underpost 70.1 Norsk Designråd

       Det foreslås bevilget 16.900 mill. kroner på underpost 70.1.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen har utropt 2005 som designår, noe komiteen synes er positivt. Komiteen vil peke på at design har fått større og større betydning som et innovasjonsverktøy og konkurransefaktor for næringslivet.

       Komiteen viser til at spesielt små og mellomstore bedrifter vil ha behov for den kompetanse som Norsk Designråd kan gi sammen med Innovasjon Norge i arbeidet med å skape et innovativt næringsliv.

       Komiteen viser til at Norsk Designråd sammen med Norsk Form har flyttet inn i Norsk Design- og Arkitektursenter.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at en aktiv utnyttelse av design i norsk næringsliv vil være et vesentlig bidrag til å skape et nytt og mer innovativt næringsliv, og at bevilgninger til Norsk Designråd er et viktig bidrag for å nå dette målet. Flertallet synes det er viktig at Norsk Designråd markedsfører betydningen av god design som innovasjonsverktøy og konkurransefaktor for industri og næringsliv i tillegg til at de arbeider aktivt gjennom bl.a designerformidling for å få norske bedrifter til å bruke design strategisk i sin produksjonsutvikling og markedsføring. Flertallet er også enig i at for å være oppdatert på utviklingen innen produksjon og markeder i ulike bransjer, er internasjonal tilknytning og fremstøt i utlandet på vegne av norske bedrifter og designere nødvendig.

       Flertallet ser også betydningen av de ulike samarbeidsavtalene som Norsk Designråd har med andre aktører og hvor målsettingen er å skape oppmerksomhet og kunnskap om verdien av næringsrettet design og for å løfte norsk design og unge norske designere frem i utlandet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til bruken av god design som et viktig virkemiddel til å bedre konkurranseevnen i norsk industri og tjenesteyting. Disse medlemmer mener tjenester innenfor design bør kjøpes i et marked hvor designere tilbyr sine tjenester i konkurranse med hverandre uten offentlig støtte. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 929 underpost 70.1 med kr 14.000.000, fra kr 16.900.000 til kr 2.900.000.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative budsjettopplegg, hvor det er satt av 10 mill. kroner til økt satsing på industriell design.

3.5.16 Kap. 934 Internasjonaliseringstiltak

       Det foreslås bevilget kr 82.400.000 på kap. 934.

       Komiteen merker seg at en del av bevilgningen til Norges Eksportråd er overført til kap. 2421 Innovasjon Norge fra og med 2004. Komiteen merker seg i tillegg at det settes av 12,4 mill. kroner til eksportfremmende tiltak ved utenriksstasjonene, strategiske internasjonaliseringsprosjekter og deler av utgiftene til deltagelse i EXPO 2005, at bevilgningen på 40,1 mill. kroner til Eksportfinans ASA også skal dekke underskuddet fra 2003 med tillegg av ca 3,7 mill. kroner i rentegodtgjørelse og at det foreslås bevilget 29,9 mill. kroner til dekning av Norges forpliktelser for 2005 i forbindelse med kapitalutvidelsen i EBRD.

       Komiteen understreker derfor betydningen av virkemidler som bistår norske bedrifters utenlandssatsing.

       Komiteen støtter Regjeringens forslag om å bevilge 82,4 mill. kroner på kap. 934.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til fremforhandlet avtale på ramme 9 og vil på denne bakgrunn redusere kap. 934 post 70 med 500.000 kroner.

3.5.17 Kap. 937 Reiselivstiltak

       Det foreslås bevilget kr 2.000.000 på kap. 937 post 71.

       Komiteen har merket seg at Svalbard reiseliv arbeider for økt verdiskaping og bedre lønnsomhet for reiselivsbedriftene på Svalbard, samt at de også har ansvaret for en basismarkedsføring av Svalbard.

       Komiteen vil peke på den viktige oppgaven Svalbard reiseliv har når det gjelder å bidra til å utvikle et miljøtilpasset reiseliv i et område hvor det er svært viktig at en sårbar natur ikke blir ødelagt.

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgninger.

3.5.18 Kap. 938 Omstillingstiltak

       Det foreslås bevilget kr 10.500.000 på kap. 938.

Post 71 Omstillingstilskudd til Sør-Varanger, kan overføres

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det i Regjeringens budsjettforslag var satt av 10,5 mill. kroner til omstilling i Sør-Varanger. Flertallet viser til at Regjeringen og Fremskrittspartiet i budsjettavtalen har foreslått å redusere hele den opprinnelige bevilgning til omstilling i Sør-Varanger. Det bevilger således ikke midler til dette i 2005.

       Flertallet mener det hadde vært riktig å bevilge disse midlene til Sør-Varanger nå og står på Regjeringens opprinnelige forslag om å bevilge 10,5 mill. kroner til omstillingstiltak i Sør-Varanger.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, og vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen til kr 0 på kap. 938 post 71. Dette er en reduksjon på 10,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

       Den foreslåtte reduksjonen for 2005 innebærer en faseforskyvning av tilskuddet. Disse medlemmer viser til at omstillingsbevilgningen skal benyttes til videreutvikling og omstilling i Sør-Varanger.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har hele tiden gått imot omstillingsmidler til Sør-Varanger fordi dette innebærer særbehandling av denne kommunen fremfor andre kommuner. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 938 post 71 med kr 10.500.000 fra kr 10.500.000 til kr 0.

3.5.19 Kap. 939 og kap. 3939 Støtte til skipsbygging

       Det er ikke foreslått bevilget midler på kap. 939. På kap. 3939 er det foreslått en bevilgning på kr 40.000.000.

       Komiteen merker seg at Norges støtte til skipsbygging tilpasses internasjonale betingelser og at det jobbes for at det skal være et mest mulig rettferdig marked for bygging av skip.

       Komiteen merker seg at det tilbakeføres 40 mill. kroner av tidligere bevilgede støttemidler for 2005 som en følge av kansellerte kontrakter fra 2000.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at et flertall i Stortinget, mot regjeringspartienes stemmer, ba Regjeringen gjenopprette en egen byggelånsgaranti for skip, slik at norske verft kan bli sikret tilgang på garantier og med det lån. Regjeringen har gjennom budsjettet for 2005 fulgt opp Stortingets vedtak.

       Flertallet mener regelverket for ordningen nå utformes best mulig, slik at den virker målrettet og godt, og gir norske verft reell avlastning. Flertallet forutsetter at ordningen blir effektivt administrert av GIEK, at den åpnes for alle typer skip og at dette skjer i nær dialog med næringa. Flertallet mener GIEKs ordninger må brukes mer målretta og aktivt for å sikre økt aktivitet i norsk skipsbyggingsindustri. Flertallet viser til at Stortinget ved behandling av skipsfartsmeldinga våren 2004 fremmet følgende forslag « Stortinget ber Regjeringa syte for at GIEK vert brukt meir aktivt for å fremme auka aktivitet i verftsnæringa ». Flertallet forutsetter at Regjeringen følger dette aktivt opp, at GIEK har en aktiv og ikke minst fleksibel holdning til prosjekter og GIEKs andeler i prosjektene. Flertallet mener at GIEK ikke børe ha andre begrensninger i sitt engasjement utover det som ligger i OECDs og EUs regelverk.

       Flertallet viser til at flertallet i Stortinget flere ganger har vist til at det ligger et sysselsettingspotensial i å igangsette restaureringsprosjekter for gamle stålbåter, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 2004, Innst.S.nr.250 (2003-2004). Flertallet er ikke fornøyd med Næringsdepartementets tilbakemelding i St.prp. nr. 1 (2004-2005) og vil derfor nok en gang be Regjeringen vurdere om det innenfor eksisterende ordninger, for eksempel arbeidsmarkedsetaten, er mulig å igangsette prosjekter med restaurering av gamle stålbåter. Flertallet forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med dette senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 2005.

3.5.20 Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf kap. 5325 og 5625)

       Det foreslås bevilget kr 1.000.500.000 på kap. 2421 og kr 57.400.000 på kap. 5325.

Generelle merknader

       Komiteen har merket seg at det legges opp til en ny budsjettstruktur for utgiftspostene til Innovasjon Norge, og selv om dette har gjort det noe vanskelig å sammenligne bevilgningene i forhold til vedtatt budsjett for 2004, har komiteen forståelse for endringene.

       Komiteen vil peke på at Innovasjon Norge nå har fungert i nesten ett år, og selv om det fremdeles er noen utfordringer som ikke helt er løst, synes det som om den nye organisasjonen vil kunne fungere bra når alle brikker er på plass. Komiteen har forventninger til brukerportalene og deres betydning for tilgjengeligheten for brukerne.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens styrkede satsing på nyskaping i Norge, og økninger i bevilgningene til Innovasjon Norge. Landsdekkende tiltak for å fremme innovasjon, reiseliv og internasjonalisering øker fra 890 til 926 mill. kroner. Basert på en helhetlig innovasjonspolitikk videreutvikler Regjeringen Innovasjon Norge gjennom en sterkere integrering av hjemme- og utekontorene og økt frihet til å prioritere de oppgavene som gir mest avkastning for næringslivet. Innovasjon Norge skal styrkes som serviceinstitusjon og sette organisasjonen i stand til å gi norske bedrifter et bedre og mer koordinert tilbud. Innovasjon Norge har overtatt virksomheten til Norges Turistråd, Norges Eksportråd, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og Statens veiledningskontor for oppfinnere, og har sitt første hele driftsår i 2004. Internasjonalt skal Innovasjon Norge fortsette profileringen av Norge og norske bedrifter. En sentral oppgave er å gi råd og formidle kunnskap om internasjonale markedsmuligheter til norske bedrifter. På hjemmearenaen skal bevilgningen til Innovasjon Norge gå til oppfinnerstipend, finansiering og rådgivning av landsdekkende innovasjonstiltak og programmer, samt nettverksaktiviteter for næringslivet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til vårt alternative budsjett som ville gitt Innovasjon Norge en økning på 100 mill. kroner samt 25 mill. kroner til tapsfond for utvidelse av såkornfond utover Regjeringens opprinnelige forslag. Disse medlemmer ville fordelt disse midlene med 25 mill. kroner til post 50 Prosjekter og fond, 25 mill. kroner til post 71 Internasjonalisering, profilering og innovasjonsprogrammer, samt 50 mill. kroner til post 72 forsknings- og utviklingskontrakter.

       Disse medlemmer viser til at dette ville ha ført til mer midler til økt profilering og markedsføring av Norge, og det kunne ha ført til mer midler til design.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjettopplegg hvor Sosialistisk Venstreparti ønsker å utvide Innovasjon Norges lånerammer med til sammen 400 mill. kroner i rentefrie lån, hvor halvparten skal gå til et program for distriktsutvikling og den andre halvparten til et program for utvikling og kommersialisering av miljøteknologi. Videre viser disse medlemmer til den nye ramma etter budsjettforliket og ønsker på denne bakgrunn å styrke Innovasjon Norge med til sammen kr 282.000.000. Dette fordeles på kr 42.000.000 ekstra til post 51 Tapsfond såkornkapital (Stavanger), kr 180.000.000 ekstra til post 71 Innovasjonsprogrammer, som fordeles på kr 45.000.000 til program for grønt reiseliv, kr 40.000.000 til program for modernisering av fraktefartøyene, og kr 95.000.000 til ny tilskuddsordning næringsliv. De resterende kr 60.000.000 foreslås bevilget som økning på post 72 IFU/OFU.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker å styrke Innovasjon Norge (IN) med om lag 0,5 mrd. kroner. Som en del av en målrettet næringspolitikk er INs rolle som tilrettelegger for et nyskapende og innovativt næringsliv svært viktig.

       Dette medlem vil peke på at Samarbeidsregjeringen i de budsjettene den har fått vedtatt i inneværende stortingsperiode, har gjennomført betydelige kutt i Innovasjon Norge, før det SND. Bare i budsjettet for 2002 fikk Samarbeidsregjeringen kuttet bevilgningen til SND med 1,7 mrd. kroner.

       Dette medlem viser til Revidert nasjonalbudsjett for 2004 (RNB 2004), der Regjeringen samlet sett foreslo å kutte 188,4 mill. kroner i midlene til Innovasjon Norge. Kuttene rammet nyetablerere, gründere og bedrifter i en tidlig fase. Først og fremst var det næringsutvikling i store deler av Sør- og Midt-Norge som ble rammet. Samlet sett var de foreslåtte kuttene så omfattende at Innovasjon Norge sa at « Hvis revidert nasjonalbudsjett vedtas slik det foreligger nå, må vi se nærmere på Innovasjon Norges fremtidige struktur og tilgjengelighet ». Kuttene ble reversert ved Stortingets behandling av RNB 2004.

       Statsbudsjettet for 2005 er oppfattet positivt av Innovasjon Norge, bare fordi det ikke kuttes ytterligere, og organisasjonen får anledning til å konsolidere stillingen.

       Dette medlem viser til at Regjeringens forslag til budsjett innebærer en nedgang i bevilgningene.

Årdal

       Komiteen har merket seg at Innovasjon Norge har besluttet å yte 70 mill. kroner til ScanWafers etablering i Årdal, og at Regjeringen legger opp til å gi ytterligere 20 mill. kroner i 2005 og inntil 15 mill. kroner i 2006, slik at Innovasjon Norge enda bedre kan legge forholdene til rette for en etablering av ny næringsvirksomhet i Årdal.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til planene om støtte knyttet til Scan Wafers etablering i Årdal, og synes det er gledelig at Stortinget nå viser signaler om å støtte de intensjonene som ble lagt til grunn i Dok.nr.8:93 (2002-2003) om opprettelse av fond for nyetableringer og innovasjon basert på miljøteknologi.

Post 50 Innovasjon - prosjekter, fond

       Det foreslås bevilget kr 85.000.000 på post 50.

       Komiteen har merket seg at Innovasjon Norge selv skal bestemme hvor mye som skal benyttes til tilskudd og til tapsfond for lån og garantier innenfor en låneramme som er foreslått til henholdsvis 100 mill. kroner og en garantiramme på 40 mill. kroner.

       Komiteen har også merket seg at bevilgningen skal dekke evaluering o.l. knyttet til selskapets virksomhet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at bevilgningen til Innovasjon Norge er svekket kraftig de siste årene, dette har også gått kraftig ut over de landsdekkende ordningene til innovasjon og nye arbeidsplasser. Disse medlemmer foreslo derfor i sitt alternative budsjett å øke bevilgningen til post 50 med 25 mill. kroner utover Regjeringens opprinnelige budsjettforslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener utviklingsprosjekter må stimuleres over hele landet for å nå målet om økt innovasjon i næringslivet. Disse medlemmer viser til at det er viktig å utvikle en slagkraftig innovasjonsordning som har tilstrekkelig ressurser til å løfte prosjekter frem til såkornfasen. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 2421 post 50 med kr 14.000.000 fra kr 85.000.000 til kr 99.000.000.

Såkornfond

       Komiteen viser til at såkornordningen vil legge tilrette for å gjøre veien fra akademisk idé til kommersiell suksess enklere. Samarbeid mellom private investorer og det offentlige i såkornfasen vil gi tilgang på både kompetanse og langsiktig egenkapital til norske kunnskapsbedrifter med stort vekstpotensial.

       Komiteen vil vise til at Regjeringen gjennom forslaget om etablering av nye såkornfond i universitetsbyene er viktig. Prosjekter i hele landet vil nå kunne få finansiering fra ordningen. Komiteen mener ordningen er svært viktig for å kommersialisere nye prosjekter gjennom at den bidrar til å redusere teknologisk og markedsmessig usikkerhet rundt nye produkter. Investeringer gjennom såkornfondene skal bidra til å utvikle prototyper, forretningsplaner og markedsføring. Den utvidede ordningen vil bidra til at veien fra akademisk idé til kommersiell suksess blir enklere.

       Komiteen viser til forslaget om å etablere tre nye landsdekkende såkornfond lokalisert til universitetsbyene Oslo, Bergen og Trondheim.

       Komiteen vil videre peke på at Stavanger blir den femte universitetsbyen i 2005. Denne regionen har private investorer som er interessert i å delta i en såkornordning.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, om å etablere et landsdekkende såkornfond i Stavanger. Disse medlemmene minner om at Tromsø er med i en såkornordning rettet mot næringssvake strøk.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett der vi foreslo å opprette to fond til, ett lokalisert i Stavanger og ett i Tromsø. Disse medlemmer er innforstått med at Tromsø er med i en såkornordning rettet mot næringssvake områder, men vil peke på at dette fondet bl.a har den svakhet at det ikke kan brukes til tiltak som krysser det enkelte fonds geografiske område.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet registrerer at det etableres en såkornordning for universitetsbyene. Disse medlemmer mener det er et greit supplement til de allerede etablerte distriktsrettede ordningene.

       Disse medlemmer viser til forslaget om fire nye fond i universitetsbyene, og at Tromsø er utelatt i den forbindelse.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil be om at Regjeringa i forbindelse med revidert budsjett vurderer å opprette et tilsvarende fond for Tromsø slik at universitetsbyene behandles likt. Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa i forbindelse med Revidert budsjett for 2005 vurdere også å opprette et landsdekkende såkornfond lagt til Universitetet i Tromsø slik at den nye såkornordninga omfatter alle universitetsbyene. »

Såkornfondenes vilkår

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Regjeringen nettopp har foreslått å endre vilkårene for de regionale såkornfondene for bedre å kunne tiltrekke seg privat kapital. Disse medlemmer er redde for at vilkårene i de nye landsdekkende fondene også er for strenge.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å endre vilkårene for de landsdekkende såkornfondene dersom det viser seg at de ikke tiltrekker seg nok privat kapital. »

Post 51 Tapsfond, såkornkapitalfond

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti om å etablere et landsdekkende såkornfond i Stavanger, hvor kap. 2421 post 51 økes med 42 mill. kroner fra kr 195.500.000 til kr 237.500.000.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 2421 post 51 ville ha vært økt med 25 mill. kroner utover Regjeringens opprinnelige forslag.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sin merknad om såkornfond. Dette medlem stiller seg uforstående til at Regjeringen kutter i tapsfondet for driftskreditt til fiskerinæringen. Bankvesenet har snarere sagt at en slik garantiordning er en forutsetning for å yte kreditt til fiskerinæringen.

       Samlet sett vil dette medlem øke bevilgningen over kap. 2421 post 51 med 122 mill. kroner.

Post 52 Gründerbank

       Komiteens medlem fra Senterpartiet vil aktivt arbeide for å bedre vilkårene for nyskaping i Norge. For blant annet å realisere de mange ideene som ikke kommer så langt som til å bli egne prosjekter, mener dette medlem at det må opprettes en Gründerbank i regi av Innovasjon Norge. Dette medlem vil sette av 200 mill. kroner til dette tiltaket, som er tenkt både som et serviceorgan og som en kapitalkilde for oppfinnere, kommersielle fritenkere og ildsjeler med nye næringsprosjekt.

Post 71 Internasjonalisering, profilering og innovasjonprogrammer

       Det foreslås bevilget kr 248.600.000 på post 71.

       Komiteen har merket seg at det totalt er foreslått en bevilgning på 248,6 mill. kroner til denne posten, og at dette skal fordeles på programaktiviteter innenfor områdene internasjonalisering, profilering og innovasjon.

       Komiteen har videre merket seg at Innovasjon Norge har fått stor frihet innenfor disse områdene til å prioritere de programmene som har størst behov, men at det tentativt fordeles med 30 mill. kroner til internasjonalisering, 100 mill. kroner til profilering og 118,6 mill. kroner til innovasjon.

Internasjonalisering

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til betydningen av å utnytte internasjonale markedsmuligheter i en tid hvor eksportbedriftene har betydelige konkurranseproblemer. Disse medlemmer vil bidra til å bedre bedriftenes muligheter i internasjonaliseringsprosessen gjennom en styrking av det offentlige tilbudet til eksportrettet virksomhet. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke post 71 Internasjonalisering med kr 10.000.000.

Profilering

       Komiteen viser til at reiselivsnæringen i dag regnes som en av verdens raskest voksende næringer og at veksten i denne næringen de siste årene har vært sterkt stigende. Komiteen er opptatt av at Norge også skal få del i denne veksten, og at dette best kan gjøres ved at en samordner profileringen av Norge som reisemål. Komiteen er enig med Regjeringen at det er viktig å ha særlig fokus på markedsføring, kompetanseoppbygging i reiselivsnæringen, stimulering av reiselivsaktører til samarbeide om markedsføringstiltak og generell kunnskapsformidling om markedene og internasjonale utviklingstrender.

       Komiteen har merket seg at det er avsatt 100 mill. kroner til profilering av Norge og at dette er en økning i forhold til vedtatt budsjett for 2004.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har i sitt alternative budsjett foreslått å øke post 71 Internasjonalisering, profilering og innovasjonsprogrammer med 25 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til at turisme og reiseliv har et stort potensiale, spesielt i distriktene. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen har satt i gang en rekke prosjekter, hvor bl.a reiseliv er et av elementene, uten at det er lagt inn midler til dette i de respektive budsjetter. Et eksempel på dette er Innland 2010 hvor Landbruks- og matdepartementet er ansvarlig departement.

       Disse medlemmer peker på at også flere fylker og regioner satser nå på reiseliv som et viktig område for næringsutvikling og at dette krever en felles satsing fra Norges side når det gjelder markedsføring av Norge som et reisemål.

       Innovasjon Norge er etter disse medlemmers mening godt rustet, med sine kontorer i mange land, til å bidra til denne markedsføringen i tillegg til de ressurser som er overtatt fra Norges Turistråd.

       Disse medlemmer mener imidlertid at det bør synliggjøres en plan for hele reislivsområdet, slik at det blir en bedre samordning av tiltakene. I tillegg mener disse medlemmer at det bør satses mer på profilering av Norge enn det Regjeringen legger opp til i sitt forslag til budsjett, og viser i den forbindelse til Arbeiderpartiets alternative budsjett.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at i 2004 kåret National Geographic Traveller norske fjorder til verdens beste reisemål. 2005 er friluftslivets år. Dette gir Norge en stor mulighet til å etablere ikke bare fjorder, men hele landet, som verdens beste turiststed - med et grønt perspektiv. Norge kan utvikle en stor og livskraftig grønn reiselivsnæring, som bruker naturen på naturens premisser.

       I en slik strategi inngår bruk av hele naturen - fra flotte fosser, unikt kystlandskap, naturskoger, isbreer og til nasjonalparksentra og rovviltsentra. Reiseliv er en av verdens raskest voksende næringer. En slik satsing vil skaffe mange arbeidsplasser i distriktene. Det vil gi større aksept for vernet blant lokalbefolkningen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener reiselivsnæringen har betydelige utviklingsmuligheter og et stort vekstpotensial. Disse medlemmer vil peke på mulighetene til å øke tilstrømningen av utenlandske reisende gjennom økt utenlandsprofilering og markedsføring av Norge som merkevare. Dette vil legge grunnlaget for økt lønnsomhet og verdiskapning i reiselivsnæringen.

       Disse medlemmer registrerer at næringen er i ferd med å organisere sine interesser i en felles overbygning, Forum for Reiseliv. Disse medlemmer mener reiselivet bør få anledning til å avgi en høringsuttalelse til det regjeringsoppnevnte Industri-utvalget før det trekker sine konklusjoner. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke post 71 Profilering med kr 15.000.000.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker en omfattende pakke for grønt reiseliv som består bl.a av å styrke kulturminnevernet, legge til rette for økt friluftsliv, prosjekt for grønt reiseliv, økte tilskudd til fiskeformål og styrke drift av nasjonalparker.

       Disse medlemmer viser derfor til egne satsinger innenfor Innovasjon Norge hvor det foreslås å styrke Innovasjon Norge med 45 mill. kroner til et program for grønt reiseliv.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at satsingen på reiseliv og turisme ligger langt etter den opptrappingsplan som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.344 (2000-2001). Dette medlem viser til at Senterpartiet gjennomgående i inneværende stortingsperiode har satset betydelig mer på reiseliv, enn regjeringspartiene. Dette medlem vil understreke at reiselivsnæringen har et betydelig utviklingspotensiale. Gjennom en offensiv og samordnet strategi for profilering av Norge som reisemål, både for utlendinger og nordmenn, mener dette medlem at det er store muligheter for økt verdiskaping i hele landet. Dette medlem vil derfor øke bevilgningen med 100 mill. kroner.

       Reiselivsnæringen er i veldig stor grad en distriktsnæring. Dette medlem vil derfor peke på den gjensidige avhengigheten mellom for eksempel fiskeri- og landbruksnæringen og reiselivsnæringen. Norge som reiselivsmål er attraktivt, fordi det bor folk langs kysten og på bygdene. En aktiv distriktspolitikk er derfor viktig for at Norge fortsatt skal være et spennende reisemål.

       Dersom økt satsing på profilering skal gi resultater, mener dette medlem at det er viktig å sikre forutsigbarhet over statens bidrag til profilering, internasjonalisering og innovasjon. Våre nordiske naboland har i mye større grad en slik forutsigbarhet.

       Dette medlem mener derfor at Stortinget bør få seg forelagt en opptrappingsplan for satsingen på profilering i løpet av en fireårsperiode. Planen bør legges fram for Stortinget og vedtas i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til en opptrappingsplan for satsing på reiseliv i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005. »

Innovasjonsprogrammer

       Komiteen har merket seg at programvirksomhetene under posten innovasjon skal bidra til å nå målet om økt innovasjon i næringslivet gjennom å tilby kompetanse- og nettverksaktiviteter for etablerere og bedrifter med tilnærmet like utfordringer på tvers av eller innenfor en særskilt bransje.

       Komiteen ser at programmene FORNY, ARENA, FRAM og BIT ligger inn under denne programvirksomheten.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til St.prp. nr. 1 (2004-2005) der Regjeringen har lagt opp til å oppheve øremerkingene for å utnytte knappe ressurser mest mulig effektivt og uavhengig av bransjetilhørighet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at norske bedrifter ikke er like innovative som bedrifter i EU-land og at det er et sterkt behov for å høyne innovasjonsaktiviteten. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen på post 71 Innovasjonsprogrammer med 5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at fraktefartøyene langs kysten er et viktig middel for målsettingen om å få mer frakt av gods fra vei over til sjø. Disse medlemmer viser i den anledningen til egne merknader i skipsfartsmeldingen, hvor det bl.a foreslås en gjennomgang av avgiftsordningen for fraktefartøyene. Samtidig er fraktefartøyene i gjennomsnitt over 30 år. Fartøyenes utslipp av CO₂ og NO_x er et miljøproblem som må tas tak i som et ledd i gjøre det mer attraktivt å få mer frakt av gods fra vei over til sjø. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer at det bevilges 40 mill. kroner til tiltak for modernisering av fraktefartøyene med vekt på utslippsreduksjoner av CO₂ og NO_x .

Innovasjon møbel

       Komiteen viser til møbel- og innredningsindustriens program for nyskaping, Innovasjon Møbel. Komiteen er kjent med situasjonen i møbelindustrien og at behovet for omstilling og utvikling er stort.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er videre kjent med at de foreløpige resultatene er positive og mener at det er viktig å videreføre programmet slik det var forutsatt. Flertallet vil derfor foreslå at det avsettes 10 mill. kroner til dette programmet innenfor posten Internasjonalisering, profilering og innovasjon.

Kulturbasert næringsutvikling

       Komiteen viser til at kulturbasert næringsutvikling er et område i sterk vekst og at det skal stimulere til økt samspill mellom kultur- og næringsliv. Komiteen viser til at siden det ble gitt oppstartmidler til dette programmet har det vært en meget positiv respons.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettet for 2004 foreslo en bevilgning til prosjektet « NORWAY NOW - Prosjekt doblet musikkeksport 2006 », som drives av Music Export Norway. Flertallet foreslår at dette programmet videreføres og at det avsettes 2,1 mill. kroner til dette prosjektet for 2005.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til behandlingen av Innst.S.nr.155 (2003-2004) om kulturpolitikk fram mot 2014, hvor en samlet komité skrev:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser på denne bakgrunn til at innenfor samme ramme som Regjeringens budsjettforslag har Sosialistisk Venstreparti satt av 400 mill. kroner til film, media og kultur utover Regjeringens forslag.

Post 72 Forsknings- og utviklingskontrakter

       Det foreslås bevilget kr 157.500.000 på post 72.

       Komiteen merker seg at forsknings- og utviklingskontrakter inngår i bevilgningene og virkemidlene til Innovasjon Norge.

       Komiteen merker seg også at det kan gis IFU-midler til utviklingen av gassfergene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, merker seg at det er foreslått en totalbevilgning til IFU- og OFU-kontrakter på til sammen 157,5 mill. kroner for 2005. Komiteen merker seg også at bevilgningen til IFU-kontrakter kan nyttes direkte av departementet til å dekke norsk industris deltakelse i utviklingsprogrammet for kampflyet Eurofighter. Flertallet merker seg også at det foreslås en tilsagnsfullmakt for 2005 på 100 mill. kroner.

       Flertallet støtter dette og vil peke på viktigheten av at norsk industri får muligheter til å delta i denne utviklingen, som vil bety en stimulans til norske teknologiske og industrielle miljøer.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Stortinget under behandlingen av skipsfartsmeldingen, Innst.S.nr.267 (2003-2004), vedtok å be Regjeringen innenfor rammene av EØS-avtalen gi norske verft fortrinn i utvikling og bygging av de fem gassferjene. Dette kommer i tillegg til at finanskomiteen i Innst.S.nr.260 (2002-2003) slo fast at bygging av flere ferger « kunne gi oppdrag til skipsverft som i dag mangler kontrakter ». Flertallet har merket seg at tildeling av konsesjon for drift av fergestrekningen nå er gitt, og nå skal skipene bygges. Flertallet forutsetter at Regjeringen følger opp Stortingets klare signal om å legge til rette for at norske verft skal gis betingelser som sikrer at norske verft kan bygge ferjene, og sikre norske arbeidsplasser og fremtidig verdiskaping. Det er viktig at Regjeringen utnytter hele det tilgjengelige handlingsrommet for å nå dette målet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke viktigheten av å opprettholde bevilgningen til OFU- og IFU-kontrakter. Bevilgningen er i dag for lav, noe som kan bety at Innovasjon Norge må avvise mange søknader om forsknings- og utviklingskontrakter fordi bevilgningen er for liten. Disse medlemmer viser til at det i Arbeiderpartiets alternative budsjett er foreslått å bevilge 50 mill. kroner ekstra til post 72, utover Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ordningen med offentlige forsknings- og utviklingskontrakter har gitt gode resultater gjennom betydelig nyskapning og bedret konkurransekraft.

       Disse medlemmer viser til at ordningen med industrielle forsknings- og utviklingskontrakter har vært et viktig bidrag til utvikling av konkurransedyktige produkter som også i en del tilfelle har hatt et betydelig eksportpotensial.

       Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 2421 post 72 med kr 25.000.000 fra kr 157.500.000 til kr 182.500.000.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser at ordningen med forsknings- og utviklingskontrakter er et virkningsfullt virkemiddel for å styrke moderniseringen i norsk næringsliv. I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettopplegg styrkes ordningen med forsknings- og utviklingskontrakter med 60 mill. kroner.

       Disse medlemmer forutsetter at ordningen brukes til prosjekter som er i tråd med det en enstemmig komité skrev i Innst.S.nr.283 (2002-2003) om virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv » ... forutsetter at de prosjekter som tildeles midler ikke skal bryte med de prinsipper som ligger nedfelt i Nasjonal Agenda 21 », som er Regjeringens handlingsplan for bærekraft.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Samarbeidsregjeringen foreslo å kutte om lag halvparten av bevilgningene til offentlige utviklings- og forskningskontrakter i Revidert nasjonalbudsjett. Kuttet ville i stor grad gått ut over satsingen på kommersialisering av forsknings- og utviklingsprosjekter, om de ikke var blitt reversert. Framtidsrettede prosjekter som utvikling av gassferger, ville ikke kunne fått utviklingsmidler om Regjeringen hadde fått gjennomslag for sin politikk.

       Dette medlem vil vise til at meningen fra Innovasjon Norges side har vært å benytte ordningen til å få realisert store utviklingsprosjekter der Norge har særlige fortrinn. En slik satsing mener dette medlem er en viktig del av en målrettet næringspolitikk.

       Dette medlem vil derfor øke bevilgningen med 75 mill. kroner.

Post 78 Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond

       Det foreslås bevilget kr 3.300.000 på post 78.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er fornøyde med at en distriktsrettet såkornordning nå er på plass. Disse medlemmer er fornøyde med at Regjeringen følger opp ordningen til beste for næringssvake områder i landet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at de geografiske områdene for den distriktsrettede såkornordningen er svært store, og at det innenfor disse regionene er svært store variasjoner i næringsgrunnlaget. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det opprettes 2 regionale fond innenfor hver av de før definerte geografiske områder, slik at det blir 8 og ikke 4 fond.

       Disse medlemmer viser til at det er gått over ett og halvt år siden Stortinget vedtok å opprette den distriktsbaserte såkornordningen. Disse medlemmer konstaterer at behovet for ordningen er stort og at den derfor bør bli operativ så snart som mulig. Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag ved behandlingen av St.prp. nr. 16 (2004-2005).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets syn om såkornfond i Dok.nr.8:61 (2003-2004) om etablering av et nytt såkornfond som bygger på en fond-til-fond-modell. Disse medlemmer er på denne bakgrunn primært motstandere av en administrasjonsstøtteordning for distriktsrettede såkornfond. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 2421 post 78 med 3,3 mill. kroner til kr 0.

       Disse medlemmer viser videre til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om statsbudsjettet for 2005.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at det også bør vurderes å legge et fond til universitetsbyen Tromsø, alternativt at den landsdekkende ordningen utvides til også å omfatte Tromsø, som landets fjerde universitetsby.

       Samtidig mener dette medlem at kapitalbasen bør utvides allerede ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett våren 2005.

       Dette medlem mener det er unødvendig lenge å vente til slutten av neste år for at fondene skal opprettes. Dette medlem mener det er god grunn til å legge press på Regjeringen i denne saken, slik at fondene blir operative så snart som mulig.

Post 91 Lån til såkornkapitalfond

       Komiteen har merket seg at det foreslås å avsette 500 mill. kroner i ansvarlig lån og 125 mill. kroner til tapsfond for å opprette tre nye landsdekkende såkornfond. Gjennom budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet er dette økt til hhv. 667 mill. kroner og 167 mill. kroner. Komiteen har også merket seg at fondene skal finansieres på 50/50-basis mellom staten og private, og at dette innebærer mer attraktive betingelser for investorene enn de operative såkornfondene.

       Komiteen mener at dette vil kunne stimulere til at det utløser flere prosjekter fra universiteter og høgskoler.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader om såkornfond og til sitt alternative budsjett. Disse medlemmer foreslår derfor å utvide fondskapitalen med 100 mill. kroner mer i statlig kapital utover Regjeringens opprinnelige forslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader om såkornfond og sitt alternative budsjett og vil på denne bakgrunn øke fondskapitalen med 167 mill. kroner.

Argentum fondsinvesteringer AS

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Argentum fondsinvesteringer AS er et fond-i-fond-selskap, hvis effekt for nyskaping og innovasjon i Norge er svakt dokumentert. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen om å komme tilbake med en kost/nytteanalyse av Argentum fondsinvesteringer AS, sammen med eventuelle forslag til forbedringer av Argentums fondsinvesteringer AS' virkemåte og eventuelle bedre måter å bruke Argentums fondsinvesteringer AS' fondskapital på.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Argentum fondsinvesteringer AS er et virkemiddel for å bedre risikokapitaltilgangen til næringslivet i et samarbeid mellom staten og private. Disse medlemmer mener selskapets virksomhet, etter en fond-i-fond-modell innen private equity, har fungert tilfredsstillende til nå. Disse medlemmer registrerer imidlertid at Argentum fondsinvesteringer AS vil ha kommitert hele sin nåværende kapitalbase i løpet av 2005. Dersom selskapets investeringsstrategi skal realiseres, er det nødvendig med en ytterligere kapitalallokering fra staten. Disse medlemmer foreslår at Argentum fondsinvesteringer AS styrkes i tråd med selskapets investeringsstrategi.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en styrking av Argentum fondsinvesteringer AS gjennom kapitaltilførsel slik at selskapets investeringsstrategi kan realiseres. Forslag fremlegges i Revidert nasjonalbudsjett for 2005. »

Nærskipsfarten

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er behov for fornyelse av kystfrakteflåten. Mange av skipene er gamle, og kostbare å vedlikeholde. Flertallet mener oppgradering av kystfrakteflåten vil gi et positivt bidrag til å gjøre sjøtransporten enda mer miljøvennlig.

       Flertallet vil be Regjeringen vurdere ordninger som innebærer en modernisering av flåten. Dette kan bl.a knyttes til ordningene i Innovasjon Norge.

Kvinner og innovasjon

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at komiteen både i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 51 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv, samt i budsjettinnstillingen for 2004, pekte på betydningen av at det satses på kvinnelige etablere. Bakgrunnen er bl.a at undersøkelser viser at kvinner og menn satser på ulike typer foretak og at virkemidlene må tilpasses dette.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er fornøyd med at Innovasjon Norge har en satsing på kvinner, men mener at dette alene ikke er nok. Dette flertallet vil peke på at ifølge Global Entrepreneurship Monitor er Norge det eneste nordiske land som ligger godt under OECD-gjennomsnittet for nyetablering for kvinner, dette til tross for at yrkesdeltakelsen blant kvinner i Norge er meget høy og at mange kvinner tar høyere utdanning.

       Dette flertallet ber derfor Regjeringa se til at det blir utformet en nasjonal handlingsplan for kvinners innovasjon og entreprenørskap. I arbeidet med handlingsplanen må nå-situasjonen, mulighetene og hindringene beskrives.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at satsing på likestilling gir verdiskaping gjennom økt mangfold i næringslivet. Disse medlemmer er glade for at Regjeringen vil arbeide for å styrke kvinneandelen i lederposisjoner i norsk næringsliv. Disse medlemmer viser til Ot.prp.nr.97 (2002-2003) Om likestilling i styrer i statsaksjeselskaper, statsforetak, allmennaksjeselskaper m.v., der ble det foreslått regler om kjønnsrepresentasjon, som krever at det blant styremedlemmene i disse selskapene skal være et minimumsantall av hvert kjønn, tilnærmet 40 %. Loven ble vedtatt av Stortinget i 2003.

       Disse medlemmer er glad for at kvinnerettet arbeid har vært et prioritert område i det tidligere Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) i mange år, og at Innovasjon Norge viderefører denne satsingen. Disse medlemmer har merket seg at Innovasjon Norge satser på programmet Kvinner i fokus, som har som målsetting å øke andelen kvinner i ledende stillinger i næringslivet, videre at delprosjektene Styrekandidater, Nettverkskreditt, LederMentor, Fyrtårn og Kvinner og innovasjon er et viktig ledd i dette arbeidet.

       Disse medlemmer synes det er bra at Regjeringen vil ha en aktiv og offensiv politikk i forhold til likestilling.

3.5.21 Kap. 950 og 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf kap. 3950 og 5656)

       Det foreslås bevilget kr 11.500.000 på kap. 950.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til Regjeringens forslag til bevilgning til forvaltning av statlig eierskap. Flertallet viser til at departementet i enkeltsaker kan ha utgifter til konsulentbistand ved eier- og strukturmessige vurderinger og faglig bistand ved aksjesalg.

       Flertallet støtter Regjeringens forslag om å bevilge 11,5 mill. kroner på kap. 950 og 10 mill. kroner på kap. 3950.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at Regjeringen fører en uforutsigbar og lite bærekraftig utbyttepolitikk overfor statlige selskaper. Det gjelder flere selskap, bl.a. Posten, Store Norske Spitsbergen Kulkompani, Statnett og Statkraft. Til tross for at Stortinget har lagt føringer på utbyttenivået i ulike selskaper de siste år, har det i flere år blitt tatt ut utbytte fra statlige selskaper som resulterer i uforutsigbarhet, svekket kapitalsituasjon, at gjeldsgraden for noen blir større og at selskapenes robusthet blir svekket. Dette flertallet mener at Regjeringens manglende eierskapspolitikk kan bidra til å svekke de statlige selskapene.

       Dette flertallet viser til at Stortingets flertall våren 2002 ba Regjeringen sette ned et utvalg for å se hvordan man på en bedre måte kunne organisere det statlige eierskapet. Dette resulterte i oppnevnelsen av « Statseierselskapsutvalget », som la fram sin utredning våren 2004, NOU 2004:7 . Dette flertallet forventer at Stortinget i løpet av våren 2005 vil få utvalgets arbeid til behandling.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at statens utbyttepolitikk er balansert og ansvarlig. Disse medlemmer registrerer at de andre partiene i sine alternative budsjetter ikke legger opp til noe særlig lavere utbytter enn det Regjeringen foreslår i sitt budsjettforslag for 2005. Dette tolker disse medlemmer som at det er støtte til Regjeringens utbyttepolitikk.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen for budsjettåret 2005 har satt av 10 mill. kroner til konsulentkjøp for salg av aksjer. Disse medlemmer vil peke på det uheldige i en utvikling der aksjesalg finansierer skattelettelser til de rikeste. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot bevilgningen foreslått under kap. 3950 post 96.

3.5.22 Kap. 953 Kings Bay AS

       Det foreslås bevilget kr 13.000.000 på kap. 953.

       Komiteen viser til at Kings Bay AS skal bidra til å utvikle Ny-Ålesund som en norsk, internasjonal, arktisk og naturvitenskapelig forskningsstasjon. Komiteen har merket seg at byggingen av et marinelaboratorium har resultert i et betydelig internasjonalt engasjement og antallet forskerdøgn forventes å øke som en konsekvens av dette.

       Komiteen vil minne om Stortingets behandling av St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard, hvor det ble gitt tilslutning til standpunktet om at videre vekst må skje innenfor forsvarlige miljømessige rammer.

3.5.23 Kap. 1508 Spesielle IT-tiltak

       Det foreslås bevilget kr 80.832.000 på kap. 1508.

       Komiteen registrerer at det tidligere kap. 914 i Nærings- og handelsdepartementets budsjett nå er flyttet og har blitt kap. 1508 i Moderniseringsdepartementets budsjett.

       Komiteen registrerer videre at det er tatt et initiativ for å komme frem til en permanent organisering av Senter for informasjonssikring.

       Komiteen registrerer videre at arbeidet med samordning av IT-politikken fortsetter, og vil fremheve viktigheten av at det føres en helhetlig politikk fra de ulike departementer og etater på området.

       Komiteen har merket seg at HØYKOM-ordningen videreføres, og at HØYKOM-distrikt er styrket.

       Komiteen viser til at bredbånd er viktig for verdiskapningen i næringslivet, for distriktene og for modernisering av offentlig sektor. Komiteen har merket seg at Finnmark er det eneste fylket i landet som ikke har et transportnett med fiberoptiske kabler. Komiteen vil på denne bakgrunn fremheve viktigheten av at ambisjonsnivået for bredbåndsutbyggingen økes for å gi potensielle brukere en fullgod infrastruktur for bredbånd i alle landets fylker.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til Innst.S.nr.133 (2003-2004) Om breiband for kunnskap og vekst hvor komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, uttalte følgende:

       Flertallet vil hevde at det haster med å bygge opp en helhetlig nasjonal nettstruktur som kan fremstå som en fullverdig konkurrent til Telenor på landsbasis. Flertallet mener Stortinget i løpet av våren 2005 må få mulighet til å behandle saken om BaneTeles framtid. Flertallet ber derfor Regjeringen fremme en sak for Stortinget som sikrer en løsning for BaneTele langs de linjer som er trukket opp av stortingsflertallet ved behandlingen av Bredbåndsmeldingen.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremlegge en egen sak til Stortinget i løpet av våren 2005 om BaneTele, herunder eierskap og BaneTeles rolle i bredbåndsutbyggingen. »

       Flertallet viser til behovet for en sterk satsing på bredbåndsutbygging, spesielt i de deler av landet hvor det ikke er markedsmessig dekning for utbygging. Flertallet minner om følgende vedtak ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 49 (2002-2003) Breiband for kunnskap og vekst:

       Flertallet savner en langt mer offensiv satsing for å gjøre bredbånd tilgjengelig over hele landet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens sterke satsning på IT på mange områder i samfunnet og samordningen av spesielle IT-tjenester under det nye Moderniseringsdepartementet.

       Prosjekter som bør fremheves er senter for informasjonssikring (SIS) som har som mål å komme frem til en optimalisert dekning av det norske samfunnets behov for varsling og rådgivning. Denne tjenesten skal gjelde offentlige institusjoner og bedrifter. Allerede er dette en etablert tjeneste med ca 50.000 besøk i måneden og det er også et sted som blir oppsøkt når virus herjer på nettet. Disse medlemmer mener at IT-sikkerhet og -trygghet er særdeles viktig og dette senteret er viktig for datasikkerheten.

       Disse medlemmer vil også vise til Regjeringens arbeid for å skape gode rammebetingelser og legge til rette for tiltak som fremmer spredning, utvikling og bruk av IT i Norge. Moderniseringsdepartementet har her en nøkkelrolle. De skal samordne IT-politikken som betyr at de bl.a skal realisere den ambisiøse e-Norge-planen. Disse medlemmer mener det er viktig å samordne den sterke satsingen på IT for å gi norske innbyggere, offentlig sektor og norske bedrifter et fortrinn med et høyt kunnskapsnivå på IT.

       Disse medlemmer viser til at satsingen på HØYKOM videreføres og styrkes i tråd med oppfølgingen av strategidokumentet e-Norge 2005 og St.meld. nr. 45 (2002-2003) Breiband for kunnskap og vekst. HØYKOM-distrikt som er spesielt innrettet mot utvikling av bredbånd i distriktene fremheves og får økt andel av de samlede bevilgningene til HØYKOM. Disse medlemmer viser til de positive erfaringene med HØYKOM og støtter en videreføring av prosjektet med tre nye år med virkning fra 2005.

       Disse medlemmer viser til at bevilgningene til HØYKOM-distrikt har økt med 2,1 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at bredbånd er viktig for verdiskaping i næringslivet, for distriktene, og for modernisering av offentlig sektor. Utbygging av bredbånd kan blant annet skje gjennom at konkurransen i markedet styrkes og ved at den offentlige etterspørselen stimuleres, men markedsbasert utbygging alene er ikke tilstrekkelig. Derfor mener disse medlemmer det er nødvendig å iverksette tiltak som legger til rette for bredbåndsutbygging i områder hvor det ikke er kommersielt grunnlag for et bredbåndstilbud. Disse medlemmer går i sitt alternative budsjett inn for å øke bevilgningen til utbygging av bredbånd gjennom HØYKOM med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer understreker at offentlige virkemidler også må gå til utbygging av nettet, og mener utbygging av infrastruktur fortsatt må inngå i søkegrunnlaget til HØYKOM-midler. Søkekriteriene for HØYKOM er ikke endret fra ifjor.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet registrerer at det i dag skjer eller planlegges en ukoordinert utbygging av fem ulike digitale nett i Norge, uten at Regjeringen tar ansvar for helheten. Nettene er lagt under hvert sitt departement; Nødnett (justis), GSM-R for tog (samferdsel), digitalt bakkenett til NRK/TV2 (kultur), UMTS for mobilnett (næring) samt regulær bredbåndsutbygging (Telenor/privat). Teknologirådet anslår omfanget av utbygginga til « titalls milliarder kroner », uten at Regjeringen har vist ambisjoner om koordinering. Disse medlemmer viser i den anledning til at Stortinget tidligere har bedt Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med ei samla vurdering av utbygging av den digitale infrastrukturen i Norge, vedtak 399, 29. april 2003.

       Disse medlemmer peker på at i mange områder skjer det en ukoordinert utbygging av bredbånd, som ofte fører til dyrebart dobbeltarbeid.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative opplegg, hvor det er satt av 2 mill. kroner til koordinering av den private bredbåndsutbygginga og hvor HØYKOM-ordningen er styrket med 31 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at Regjeringens ambisjon på IT-området på ingen måte avspeiler de utfordringer vi står overfor hvis vi har som ambisjon å utvikle Norge til å bli en av verdens mest nyskapende nasjoner. Med tanke på de muligheter som finnes innenfor utdanning, nettverksbygging, desentralisering av tjenestetilbud, telemedisinsk behandling og næringsutvikling i perifere områder, er det påfallende at Regjeringens IT-politiske satsning ikke strekker seg lenger enn til å videreføre allerede igangsatte tiltak.

       Dette medlem mener det er nødvendig med en langt mer offensiv satsning bl.a på utbredelse av breibånd og foreslår å øke bevilgningen på kap. 1508 post 50 med 100 mill. kroner.

3.5.24 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

       I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 9 på kapittel- og postnivå.

       I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Tabellen viser de kapitlene/postene der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes.