B.innst.S.nr.13 (2004-2005)
Innstilling frå samferdselskomiteen om løyvingar på statsbudsjettet for 2005, kapittel under Fiskeri- og kystdepartementet og Samferdselsdepartementet (rammeområde 18), og forslag frå Stortingsrepresentantane Åslaug Haga og Jorunn Ringstad

1. Samandrag

1.1 Oversikt over budsjettforslaga

Rammeområde 18. Kapittel og postar under Fiskeri- og kystdepartementet og Samferdselsdepartementet

90-postar blir behandla av finanskomiteen utanfor rammesystemet.

1.2 Hovudpunkt i St.prp. nr. 1 (2004-2005): Fiskeri- og kystdepartementet - Kystforvaltning

       Ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011 ble det lagt til grunn en statlig planramme for Kystverket på om lag 2,23 mrd. kroner for perioden 2002-2005. Budsjettforslaget for 2005 og saldert budsjett for perioden 2002-2004 gir samlet en statlig bevilgning på om lag 2,08 mrd. kroner. Dette tilsvarer en oppfølgingsprosent på om lag 93 %.

       Fiskeri- og kystdepartementet vil medvirke til ytterligere utvikling av effektive og sikre sjøtransportleder langs kysten og til utlandet. Nasjonal transportplan 2006-2015 vil være et viktig premiss for utarbeidelsen av Kystverkets handlingsprogram for 2006-2015. Arbeidet med handlingsplanen vil være viktig i 2005.

       Fiskeri- og kystdepartementet vil innen utgangen av 2004 legge fram en Stortingsmelding om sjøsikkerhet og oljevernberedskap.

       Arbeidet med å revidere havne- og farvannsloven vil bli høyt prioritert i 2005.

       Fiskeri- og kystdepartementet vil videreføre arbeidet med påbudte seilingsleder for skipstrafikk som representerer en miljørisiko. Videre vil departementet arbeide for at det etableres internasjonale regler om plikt til å forhåndsvarsle risikobetonte transporter. Samarbeidet med russiske myndigheter innenfor sjøsikkerhet og oljevernberedskap vil bli videreutviklet.

       Fiskeri- og kystdepartementet arbeider med en gjennomgang av hele gebyrstrukturen under Kystverkets område. Gjennomgangen tar for seg flere spørsmål, herunder kostnadsorientering i gebyrsystemet.

       EU-kommisjonen framla et forslag til havnesikkerhetsdirektiv 10. februar 2004. Formålet med direktivet er å bidra til økt sikkerhet og terrorberedskap i de delene av havnen som ikke omfattes av ISPS-koden og forordning 725/2004.

       Havnene pålegges utvidede sårbarhetsanalyser, sikkerhetsplaner og fysiske tiltak som alle er kostnadskrevende.

       Kostnader knyttet til implementering av forordning 725/2004 har blitt beregnet til å ligge et sted mellom 3 og 10 mill. kroner i større havner og mellom 200.000 kroner og 1 mill. kroner i mindre havner. Kystverket har per 1. september 2004 godkjent sårbarhetsvurderinger og sikkerhetsplaner for 336 havneterminaler som er omfattet av forordningen.

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 (2004-2005) legges det fram forslag om konkurranseutsetting av Kystverket Produksjon og utskilling og etablering av virksomheten som et heleid statlig aksjeselskap underlagt Fiskeri- og kystdepartementet fra 1. januar 2005. Omdanningen av produksjonsvirksomheten er et ledd i Regjeringens program for modernisering, effektivisering og omstilling i offentlig sektor. Regjeringens forslag til omdanning av produksjonsvirksomheten til statsaksjeselskap innebærer et klart organisatorisk skille mellom Kystverkets myndighetsoppgaver og produksjonsvirksomheten. Samtidig åpner dette etter en omstillingsperiode for full konkurranse om utbygging og vedlikeholdsoppgaver knyttet til fiskerihavner, farleder og større navigasjonsinstallasjoner. En utskilling og omdanning til statsaksjeselskap vil gi virksomheten like rammevilkår som de private aktørene. Alle nye prosjekter konkurranseutsettes fullt ut fra 1. januar 2005.

       Det legges til grunn at omdanningen skjer som en virksomhetsoverdragelse.

1.3 Hovudpunkt i St.prp. nr. 1 (2004-2005): Samferdselsdepartementet

       Samarbeidsregjeringen foreslår et samferdselsbudsjett på om lag 20,8 mrd. kroner, inkludert forslaget om en provenynøytral innlemming av luftfartens og jernbanens infrastruktur i merverdiavgiftsopplegget med full sats f.o.m. 1. januar 2005. Innføring av merverdiavgift på luftfartens og jernbanens infrastruktur er anslått å gi samlede avgiftslettelser på årsbasis for Avinor og Jernbaneverket på om lag 850 mill. kroner. I tråd med dette er bevilgningene til de to virksomhetene redusert tilsvarende. Korrigert for avgiftsendringen øker samferdselsbudsjettet med om lag 2,5 % eller drøyt 500 mill. kroner fra saldert budsjett 2004.

Viktige oppfølgingsområde

       Samferdselsdepartementet gir en omtale av noen viktige oppfølgingsområder i proposisjonens del I, uavhengig av om disse har direkte eller mer indirekte sammenheng med bevilgningsforslag i statsbudsjettet for 2005.

Om satsing på kollektivtransport i 2005

       Foreslått samferdselsbudsjett for 2005 innebærer som budsjettet for 2004, en særlig satsing på tiltak med stor nytte for kollektivtransporten.

       Bevilgningene til kollektivtransport på Samferdselsdepartementets budsjett har økt med om lag 1,3 mrd. 2005-kroner, eller nesten 18 %, fra 2001 til budsjettforslaget for 2005, korrigert for effekten av at jernbanens infrastruktur nå foreslås innlemmet i merverdiavgiftssystemet. Økningen har vært størst for investeringer i jernbanenettet og kjøp av persontransport med tog. I tillegg er belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i storbyene innført i perioden.

       Innføringen av merverdiavgift på persontransport med lav sats i 2004 har vært en viktig økonomisk reform for kollektivtransporten. For trafikkselskapene medfører dette en innsparing, ved at selskapene får adgang til å trekke fra merverdiavgift med full sats på materiell og annen vareinnsats. I 2005 er gevinsten for kollektivselskapene anslått til om lag 400 mill. kroner.

       Ordningen med kompensasjon for el-avgift for elektrifisert skinnegående transport ble vedtatt innført i samband med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2004, jf Innst.S.nr.250 (2003-2004). Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med kompensasjon for el-avgift for skinnegående transport. Det foreslås bevilget 24 mill. kroner, tilsvarende helårseffekt av ordningen.

       Regjeringens budsjettforslag innebærer at bevilgningene til kollektivtiltak over Samferdselsdepartementets budsjett øker med 250 mill. kroner til 9.002 mrd. kroner, eller 2,3 % målt mot saldert budsjett for 2004.

       I tillegg kommer de fylkeskommunale midlene til lokal kollektivtransport, herunder særskilte statlige midler til skole- og studentrabatten i lokal kollektivtransport. I 2003 ga fylkeskommunene i alt over 4,5 mrd. kroner i tilskudd til bilruter, fylkesvegferjer, båtruter, transport for funksjonshemmede og sporvei- og forstadsbane. Dette er en økning på over 400 mill. kroner eller nesten 10 % i forhold til i 2002. Bare i Oslo kommune ble 830 mill. kroner gitt i tilskudd til kollektivtransporten i 2003.

       De viktigste tiltak for bedre kollektivtransport i 2005 er:

       Liberaliseringen av ekspressbusspolitikken har ført til at nye ruter opprettes og et bedre tilbud for de reisende. Dette har gitt utslag i en sterk vekst i antallet ekspressbusspassasjerer.

       Samferdselsdepartementet ønsker å stimulere til utvikling av nye samarbeids- og samordningsformer, for å bidra til en helhetlig, effektiv, sikker og miljøvennlig bytransport. Etableringen av Samordningsorganet for kollektivtransport i det sentrale Østlandsområdet og forsøk med ny forvaltningsorganisering i Bergen, Trondheim, Nord-Jæren-området og Kristiansandsregionen, er eksempler på dette. Det legges bl.a til rette for mer reelle prioriteringer mellom vegutbygging og satsing på kollektivtransport i storbyområdene.

       Regjeringen vil videreføre arbeidet med å legge til rette for konkurranse om de offentlige tilskuddene til kollektivtransport.

Om flytting av Luftfartstilsynet samt Post- og teletilsynet

       Regjeringen har bestemt at Post- og teletilsynet skal flytte til Lillesand, mens Luftfartstilsynet skal flytte til Bodø. Til kompensasjon for flyttekostnader i 2005 er det foreslått bevilget 47,7 mill. kroner til Luftfartstilsynet og 33,3 mill. kroner til Post- og teletilsynet.

Oppfølging av handlingsprogramma til Nasjonal transportplan 2002-2005

       Ved utgangen av første del av planperioden er oppfølgingen av handlingsprogrammene for 2002-2005 for Statens vegvesen og Jernbaneverket samlet sett på 95,5 % med hensyn til de statlige bevilgningene. Både til veg- og jernbaneformål er bevilgningene høyere i planperioden 2002-2005 enn i foregående fireårsperiode. Sammenlignet med bevilgningene for perioden 1998-2001 er bevilgningene om lag 3 mrd. kroner høyere i planperioden 2002-2005.

Om transportsikkerheit

       Alle sektorene har en felles utfordring i å forebygge større ulykker. Regjeringen vil derfor utvide Havarikommisjonen for sivil luftfart og bane til også å gjelde vegtransport. Navnet endres samtidig til Statens havarikommisjon for transport. Kommisjonen vil iverksette undersøkelser av vegtrafikkulykker i løpet av 2005.

       De største utfordringene innen transportsikkerhet er knyttet til vegsektoren.

       Det forutsettes benyttet om lag 510 mill. kroner over vegbudsjettet til særskilte trafikksikkerhetstiltak i 2005.

       Samferdselsdepartementet mener det er behov for en raskere utbygging av det høytrafikkerte vegnettet til fire felt, bl.a for å bedre trafikksikkerheten. Innenfor drift og vedlikehold blir trafikksikkerhetsrettede tiltak prioritert også i 2005.

       Regjeringen vektlegger også tiltak rettet mot trafikanter og kjøretøyer. Innenfor disse områdene vil Regjeringen i 2005 bruke om lag 800 mill. kroner til trafikksikkerhetsarbeid. Nivået på bevilgningen til denne type tiltak er doblet siden 2001.

       Det forventes positive effekter av revisjonen av føreropplæringen. Ny føreropplæring blir iverksatt for alle klasser 1. januar 2005.

       Virkninger av planlagte tiltak i 2005 innenfor Statens vegvesens ansvarsområde er beregnet til om lag 170 færre drepte eller skadde i vegtrafikken i forhold til 2004.

       Utbyggingen av tidsmessig togkommunikasjon, GSM-R, pågår i dag på Nordlandsbanen, Rørosbanen og Raumabanen. I 2005 prioriterer Samferdselsdepartementet oppstart av en strekningsvis utbygging av GSM-R langs det øvrige jernbanenettet. Dette vil gi et vesentlig bidrag til togsikkerheten og sørge for en enklere trafikkavvikling. Utbyggingen er samtidig viktig for arbeidet med konkurranse om sporet.

       Blant annet med bakgrunn i hendelsene i USA 11. september 2001, vil det bli investert over 800 mill. kroner ved norske lufthavner som et ledd i arbeidet med å forebygge terror og sabotasje. Av samme årsak vil de årlige driftskostnadene ved de norske flyplassene bli om lag 350 mill. kroner høyere.

       I tillegg til ordinære tilsynsområder, vil sikkerhetstiltak ved lufthavnene og arbeidsmiljøet i luftfarten være viktige satsingsområder for Luftfartstilsynet i 2005.

Kjøp av samferdselstenester

       I statsbudsjettet for 2005 er det til sammen foreslått statlig kjøp av tjenester for om lag 3,7 mrd. kroner, som tilsvarer en økning på 4,2 % fra saldert budsjett 2004 etter korreksjon for forslaget om å innføre merverdiavgift på luftfartens infrastruktur. Statens tilskudd til Avinors regionale flyplasser er redusert for å finansiere provenytapet for staten som følge av avgiftsendringen. Følgelig vil underskuddet ved de regionale flyplassene heretter i større grad bli finansiert ved overskudd fra stamrutelufthavnene. Dette prinsippet sluttet Stortinget seg til ved behandlingen av St.meld. nr. 36 (2003-2004) Om virksomheten til Avinor AS.

       Over 40 % av totalbeløpet avsatt til statlig kjøp av samferdselstjenester i 2005, går til ordningen med kjøp av persontransporttjenester med tog.

Bruk av konkurranse i samferdselssektoren

       Regjeringen vil ta i bruk konkurranse som virkemiddel for å få mer igjen for pengene.

       Gjennom den nye ekomloven som ble vedtatt i 2003, har Regjeringen regulatorisk lagt til rette for videre utvikling av konkurransen i markedet for elektronisk kommunikasjon.

       Økt konkurranse og etter hvert en avvikling av gjenværende enerett for Posten Norge, vil være med på å gi publikum og næringsliv et større og bedre tilbud av posttjenester til lavere pris.

       Innenfor luftfarten er det etablert fri konkurranse.

       Utskillelsen av Statens vegvesens produksjonsvirksomhet som eget selskap, Mesta AS, var en viktig del av arbeidet med å legge til rette for full konkurranseutsetting av produksjonsoppgavene i Statens vegvesen. I tillegg har det skjedd en omstilling og effektivisering av Statens vegvesen.

       Statens vegvesen har gjennomført bruk av anbud som et prøveprosjekt for riksvegferjedriften. Det tas sikte på full konkurranseutsetting av ferjedriften de nærmeste årene. Tempoet i anbudsutlysningen vil avhenge av erfaringene med bruk av anbud.

       Regjeringen ønsker økt konkurranse i drosjetransporten gjennom å fjerne dagens behovsprøving.

       Tilsvarende reform som har skjedd på vegsektoren er under planlegging på jernbanesektoren, med etablering av Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet som selskap og konkurranseutsetting av produksjonsoppgavene i Jernbaneverket.

       I dag kjøper staten persontransport med tog direkte fra NSB. Regjeringen legger opp til en gradvis innføring av konkurranse på det norske jernbanenettet. Det tas sikte på å inngå kontrakt mellom Samferdselsdepartementet og vinnende togoperatør første halvår 2005, slik at togoperatøren vil ha omtrent ett år på å forberede seg til driftsstart på Gjøvikbanen. Staten vil kjøpe persontransporttjenester fra den aktøren som får kontrakten. Erfaringer fra konkurranseutsetting av Gjøvikbanen vil bli tatt hensyn til ved ytterligere konkurranseutsetting på jernbanen. I neste omgang planlegges kunngjøring av konkurranse om Sørlandsbanepakken og Bergensbanepakken.

       Departementet vil effektivisere Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet ved økt konkurranseutsetting. Det vil bli vurdert å skille ut hele eller deler av Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet.

Alternativ finansiering av infrastruktur

       For 2004 er det anslått at om lag 2,6 mrd. kroner vil bli stilt til rådighet fra bompengeselskapene. For 2005 ventes bidraget fra bompenger å bli om lag 3 mrd. kroner. Til sammenligning utgjør forslaget til ordinære riksvegmidler over kap. 1320 post 30, om lag 4,6 mrd. kroner.

Styring av store investeringsprosjekt

       Regjeringen har besluttet at ordningen med ekstern kvalitetssikring av investeringsprosjekter med kostnadsoverslag over 500 mill. kroner skal videreføres med enkelte justeringer (heretter kalt KS2). Regjeringen har også besluttet at det skal gjennomføres ekstern kvalitetssikring i en tidligere fase, før forprosjekteringen starter. Denne kvalitetssikringen (heretter kalt KS1) har som hensikt å sikre beslutningsunderlaget for valg av konseptuelt alternativ som grunnlag for forprosjekteringen.

       Det ventes inngått ny rammeavtale omfattende både KS1 og KS2 i løpet av 2004.

       I budsjettfremlegget for 2005 omtales prosjekter som har vært til ekstern kvalitetssikring med en styringsramme og en kostnadsramme.

       Styringsrammen omfatter den kostnaden som Samferdselsdepartementet legger til grunn at etaten skal realisere prosjektet innenfor, dvs. den rammen som etaten har til disposisjon for å gjennomføre oppgaven. Kostnadsrammen omfatter styringsrammen med tillegg av avsetning for usikkerhet. Kostnadsrammen gir uttrykk for det øvre finansielle taket for prosjektet.

Oppfølging av anmodningsvedtak frå Stortinget

       I pkt. 3.11 i St.prp. nr. 1 (2004-2005) redegjøres det nærmere for følgende anmodningsvedtak fra Stortinget:

Selskap eigd av Samferdselsdepartementet

       Samferdselsdepartementet står i dag som eneeier av fire selskaper, NSB AS, Posten Norge AS, Avinor AS og Mesta AS.

       Samferdselsdepartementet har i proposisjonen lagt fram opplegg for avkastningskrav og utbyttepolitikk for Mesta AS.

Særskilde omtalar

Fornying, organisasjons- og strukturendringar

       I pkt. 4.1 i proposisjonen gis det en kort redegjørelse for sentrale fornyingstiltak og organisasjons- og strukturendringer under Samferdselsdepartementet.

       Styret i Avinor har lagt opp til å tilby bedre og billigere tjenester til flyselskapene og flypassasjerene gjennom programmet Take off 05. Målsettingen for programmet er en permanent reduksjon i de årlige driftskostnadene på 400 mill. kroner f.o.m. 2006 sammenlignet med kostnadene i 2002.

       Samferdselsdepartementet arbeider med å konkurranseutsette og omstille Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med dette som egen sak.

       Erfaringer fra konkurranseutsetting av Gjøvikbanen vil bli benyttet i departementets videre arbeid med konkurranse om sporet. Planlagte utlysinger vil omfatte Bergensbanen og Sørlandsbanen.

       Samferdselsdepartementet har invitert interesserte i Norge og internasjonalt til å delta i en åpen anbudskonkurranse om tildeling av kontrakt for statlig kjøp av sjøtransporttjenester og ruteløyve for drift av en sammenhengende sjøtransportrute Bergen-Kirkenes. Anbudskonkurransen gjelder kontrakt for rutedrift i perioden 1. januar 2005-3.1desember 2012.

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2004-2005) legges fram forslag til vedtak om kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen-Kirkenes. Avtale for perioden 2005-2012 og tilhørende forslag til endringer av St.prp. nr. 1 (2004-2005) om statsbudsjettet 2005.

       I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2004-2005) legger Regjeringen fram forslag om konkurranseutsetting av Jernbaneverkets forretningsvirksomhet med tilhørende forslag til endringer i Jernbaneverkets organisasjon, herunder omdanning av Jernbaneverkets forretningsenhet BaneService til aksjeselskap. Med forslaget legges det opp til at all infrastrukturrettet produksjonsvirksomhet i Jernbaneverket skal konkurranseutsettes i perioden 2005-2009.

       Regjeringen går inn for å etablere en felles havarikommisjon for transport, med utgangspunkt i en utvidelse av dagens Havarikommisjon for sivil luftfart og jernbane.

       Et forslag om avvikling av Postens gjenværende enerett med virkning fra 1. januar 2007 har vært ute på høring. Samferdselsdepartementet tar sikte på å legge fram en stortingsproposisjon om saken før årsskiftet 2004/2005.

Forsking og utvikling

       Samferdselssektoren står overfor en rekke store utfordringer som krever en forbedring av kunnskapsbasen. Utfordringene knytter seg i hovedsak til sikkerhet, miljø, effektivisering og teknologiutvikling, samt internasjonalisering, styring og planlegging. Som et virkemiddel for å sikre framtidig verdiskaping, bidrar Samferdselsdepartementet med midler til å fremme forskning og utvikling som styrker konkurranse- og innovasjonsevnen til utøvere i samferdselssektoren. Departementet har hovedansvaret for utvikling av sektorens kunnskapsbase, noe som innebærer ansvar for FoU-tiltak til nytte for befolkning, brukere og utøvere.

       For 2005 foreslås det bevilget 100,4 mill. kroner til samferdselsforskning.

       Med basis i Nasjonal transportplan skal det i 2005 utarbeides et handlingsprogram for universell utforming/tilgjengelighet som skal inneholde en konkretisering av virkemidlene for å nå målene om bedre tilgjengelighet i transportsektoren. Tilgjengelighetsprogrammet skal gjennomføres i perioden 2006-2009.

Samferdsel og miljø

       Regjeringen legger stor vekt på å begrense miljøulempene ved transport. Miljøutfordringene er særlig knyttet til klimaendringer, luftforurensning og støy, vern og bruk av biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer. Kostnadseffektive og samordnede virkemidler er nødvendig for å møte miljøutfordringene. Redusert bruk av privatbil i byområdene er viktig for å redusere miljøulempene ved transport, og en større andel av persontransporten bør avvikles ved hjelp av kollektive transportmidler.

Omtale av likestilling i transportsektoren

       Arbeidet med å fremme likestilling mellom kjønnene er viktig på alle politikkområder. Der det er formålstjenelig skal også transportpolitikken bidra til likestilling mellom menn og kvinner. Videre skal menn og kvinner gis samme mulighet til å delta i planlegging og beslutninger innenfor transportområdet.