B.innst.S.nr.13 (2004-2005)
Innstilling frå samferdselskomiteen om løyvingar på statsbudsjettet for 2005, kapittel under Fiskeri- og kystdepartementet og Samferdselsdepartementet (rammeområde 18), og forslag frå Stortingsrepresentantane Åslaug Haga og Jorunn Ringstad

4. Generelle merknader frå komiteen

4.1 Budsjettavtale mellom regjeringspartia og Framstegspartiet

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til forliket i B.innst.S.nr.I (2004-2005) mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser til at det i forliket er 350 mill. kroner satt av til riksvegformål i tillegg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2004-2005) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 , Tillegg nr. 5 og Tillegg nr. 6 (2004-2005).

       Flertallet viser videre til at forliket førte med seg en netto økning av rammeområde 18 med 240 mill. kroner i forhold til Regjeringen sitt forslag til bevilgninger i St.prp. nr. 1 (2004-2005) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 , Tillegg nr. 5 og Tillegg nr. 6 (2004-2005).

       Flertallet viser til at nettobeløpet 240 mill. kroner framkommer slik:

       Flertallet er enige om følgende fordeling av økningen 350 mill. kroner på kap. og poster/tiltak:

       Flertallet er enige om følgende fordeling av midlene på prosjekter og tiltak innen de enkelte fylkene:

Hurtigrutemuseet

       Flertallet viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.61 (2003-2004) gjorde følgende vedtak:

       Flertallet viser til at Regjeringen ikke ønsker å legge museet under Samferdselsdepartementet og tar dette til orientering.

       Flertallet mener det er viktig at Hurtigruten som en del av kystens kulturhistorie tas vare på. På denne bakgrunn bes Nordland fylkeskommune sette ned et utvalg bestående av representanter fra Nordland fylkeskommune, Kulturdepartementet, Samferdselsdepartementet, Hadsel kommune og Stiftelsen Hurtigrutemuseet Gamle Finnmarken. Utvalgets mandat er å finne hvor og hvordan Hurtigrutens historie og Gamle Finnmarken kan tas vare på.

       Flertallet viser videre til at Hurtigruteskipet Gamle Finnmarken står i fare for å forfalle. For å stoppe videre forfall legges det inn 5 mill. kroner i støtte til Stiftelsen Hurtigrutemuseet Gamle Finnmarken for 2005.

OPS-Prosjekter

       Flertallet viser til at de foreløpige rapporter fra igangsatte OPS-prosjekter er positive. Flertallet viser også til ønske fra NHO, Byggenæringens Landsforening og Maskinentreprenørenes Forbund om å iverksette flere OPS-prosjekter, og da også små prosjekter. Flertallet viser til at trafikken på Rv80 mellom Røvik og Straumsnes er betydelig, og en stor del av trafikken er tungtrafikk. På grunn av et stort antall boliger i området er faren for ulykker betydelig. På denne bakgrunn bes Regjeringen utrede om tunnelen Rv80 mellom Røvik og Straumsnes egner seg som OPS-prosjekt.

       Flertallet ber Regjeringen også vurdere om det er parseller på E6-strekningen Gardermoen-Otta som egner seg for OPS-organisering.

Kompensasjon for foreslått reduksjon på 16,7 mill. kroner under kap. 1320 post 30 Riksvegmidler i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2004-2005)

       Flertallet viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2004-2005) der kap. 1330 post Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen-Kirkenes blir foreslått økt med 16,7 mill. kroner og kap. 1320 post 30 Riksveginvesteringer redusert med samme beløp. Beløpet foreslås inndekket ved reduksjon i bevilgning til Rv658 i Møre og Romsdal.

       Flertallet vil i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 2004, jf St.prp. nr. 11 (2004-2005) Endring av løyvingar mv. for 2004 på Samferdselsdepartementets område, gå inn for å tilbakeføre beløpet 16,7 mill. kroner til Møre og Romsdal og at midlene skal benyttes til rassikring slik (oppjusterte kostnader etter fylkets prioriteringsliste):

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet støtter dette og viser til behandlingen av St.prp. nr. 11 (2004-2005) Om endring av løyvingar mv. for 2004 på Samferdselsdepartementets område.

4.2 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Privatisering og konkurranseutsetting

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet merker seg at Regjeringen vil videreføre politikken med konkurranseutsetting, privatisering og markedsretting av den offentlige infrastrukturen på samferdselssektoren.

       Disse medlemmer vil peke på at i denne stortingsperioden er Statens vegvesens produksjonsvirksomhet blitt til Mesta AS, Luftfartsverket til Avinor AS og Posten Norge BA og NSB BA er blitt omgjort til aksjeselskaper, og nå foreslås at Jernbaneverkets og Kystverkets produksjonsvirksomheter skal konkurranseutsettes.

       Disse medlemmer viser til at fellesbenevnelsen på denne politikken er New Public Management. Den medfører svekket folkevalgt styring og økt markedsorientert styring av offentlig sektor og offentlig infrastruktur.

       Disse medlemmer er grunnleggende uenige i at infrastrukturen skal styres etter prinsipper hvor samfunnsmessige spørsmål som folkevalgt styring, regional- og distriktspolitikk, miljøvern og fordeling nedtones, til fordel for ensidig fokus på effektivisering, konkurranseutsetting og markedsorientering av politikken.

       Disse medlemmer mener at omfattende konkurranseutsetting innen samferdselssektoren vil gå på bekostning av viktige sikkerhets- og beredskapsfunksjoner. Mulighetene til samfunnsmessig styring reduseres og ansvaret for samfunnets fellesoppgaver oppsplittes.

4.3 Generelle merknader frå Høgre og Kristeleg Folkeparti

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen Bondevik II har gjennomført en storsatsing på gode samferdselsløsninger for hele landet. Disse medlemmer er svært fornøyd med at Sem-erklæringens mål om en økning for kollektivtransporten på mellom 1,5 og 2 mrd. kroner i løpet av fireårsperioden er mer enn oppnådd. Disse medlemmer vil vise til at veginvesteringene i perioden 2002-2005 er styrket med over 1mrd. milliard kroner i forhold til Arbeiderpartiets forslag til Nasjonal transportplan. Inkludert OPS-prosjektene er Sem-erklæringens mål for veginvesteringer om lag oppfylt.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen for 2005 foreslo et samferdselsbudsjett på 20,8 mrd. kroner, en økning av satsingen på samferdsel med en halv milliard kroner fra det høye nivået i 2004. I forliket i B.innst.S.nr.I (2004-2005) mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er partene enige om å øke bevilgningene til samferdselsformål ytterligere, og bevilgninger til riksveginvesteringer på 350 mill. kroner er fordelt fylkesvis, hovedsakelig til riksveginvesteringer. Disse medlemmer vil understreke at hovedlinjene i Regjeringens forslag til samferdselsbudsjett er videreført.

       Disse medlemmer vil peke på at veksten i Regjeringens budsjettforslag er fordelt på flere transportgrener og vil bedre framkommeligheten og trafikksikkerheten innen transportsektoren, samt bidra til å bedre miljøet. Økte samferdselsbevilgninger er også et viktig bidrag for å styrke verdiskaping, sysselsetting og velferd rundt om i landet.

       Disse medlemmer er godt fornøyd med styrkingen av kollektivtransporten. Regjeringen går inn for at det neste år skal brukes nær 9,4 mrd. kroner til kollektivtransporttiltak. Det er en økning på 225 mill. kroner fra det rekordhøye nivået i 2004, da kollektivtransporten fikk et løft på nesten 1mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har mer enn oppfylt Sem-erklæringens mål om å trappe opp kollektivtransportsatsingen kraftig. De totale bevilgningene er økt med rundt 4 mrd. kroner i årene 2002 til 2005. Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen foreslår 115 mill. kroner til belønningsordning for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i de fem største byene. Kollektivtransporten viser vekst i antall passasjerer og/eller reduserte takster for alle storbyene. NSB, Flytoget og ekspressbusserelskapene viser også gode trafikktall. Regjeringens og byenes innsats for å øke kollektivandelen gir resultater.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen bevilger 13,1 mrd. kroner til vegformål. Disse medlemmer vil også vise til at bevilgningene til vegsektoren gjør at det i 2005 kan settes i gang ti nye, store prosjekter; fem på stamvegnettet og fem på det øvrige riksvegnettet. I tillegg legges det til rette for oppstart av om lag femten mindre prosjekter. På investeringsbudsjettet prioriteres rasjonell framdrift for prosjekter som alt er satt i gang, og det gis høy prioritet til prosjekter som fører til tryggere trafikk, fjerning av flaskehalser, og bedrer næringslivets framkommelighet og trafikksikkerheten. Det foreslås ca en halv milliard kroner hver til henholdsvis trafikksikkerhet og rassikring og over 300 mill. kroner til gang- og sykkelveger. Disse medlemmer vil også vise til at veginvesteringene i perioden 2002-2005 er styrket med over en milliard kroner i forhold til Arbeiderpartiets forslag til Nasjonal transportplan. Det er videre vedtatt tre store OPS-prosjekter som har en samlet ramme på ca 6 mrd. kroner. To av disse er igangsatt. Inkludert OPS-prosjektene er dermed også Sem-erklæringens mål for veginvesteringer om lag oppfylt.

       Disse medlemmer vil vise til at bevilgingene til jernbaneformål i denne stortingsperioden har vært større enn noen gang før, med unntak av den ekstraordinære utbyggingen av Gardermobanen. Disse medlemmer viser til at forslaget til bevilgninger er satt til om lag 5,8 mrd. kroner for 2005. Disse medlemmer er også fornøyde med at bevilgningene til jernbaneinvesteringer gjør at nytt dobbeltspor Sandvika-Asker kan fullføres i 2005, og at utbygging av sikker togradio GSM-R fortsetter. Videre blir det satt i gang fjernstyring av Nordlandsbanen på strekningen Mosjøen-Bodø og bygging av ny godsterminal på Ganddal i Rogaland. I tillegg kommer midler til planlegging mv. for dobbeltsporutbygging Sandnes-Stavanger, Lysaker stasjon, nytt dobbeltspor Lysaker-Sandvika, utbygging til to spor mellom Bergen stasjon og Fløen og modernisering av godsterminalen på Alnabru i Oslo. Midlene til drift og vedlikehold på jernbanen øker med 7,7 %, noe som gir mer driftsikre toglinjer og mer pålitelig trafikk. Det brukes videre 1,5 mrd. kroner til kjøp av persontransporttjenester med tog, en økning på 6,1 % sammenliknet med 2004. Nattogene er sikret også for 2005.

       Disse medlemmer er fornøyd med at det foreslås at infrastrukturen for luftfart og jernbane inkluderes i momssystemet slik at investeringer i jernbane og luftfart i større grad blir likebehandlet med veginvesteringer, og det blir likebehandling mellom egenproduksjon og innkjøpte tjenester.

       Disse medlemmer anser det som meget positivt at det for 2005 foreslås bevilget hele 155,7 mill. kroner til forskning, utredning og utvikling i samferdselssektoren.

       Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om å bevilge 22,6 mill. kroner til forsøk med alternative drivstoff og miljøvennlig teknologi. Dette er en økning på 10,4 mill. kroner, nesten en fordobling i forhold til 2004.

       Disse medlemmer vil også fremheve sjøtransportens viktige rolle som transportgren. Sjøtransporten er dominerende i godstransporten til og fra utlandet. Disse medlemmer ser det som positivt at det legges til rette for at havnene utvikles til effektive knutepunkter med god tilknytning til det landbaserte transportnettet, og at arbeidet med farledene i Svelvikstraumen, Drøbaksundet og Tjelsundet er prioritert i tillegg til at arbeidet for sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensing videreføres.

4.4 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener Regjeringens forslag til budsjett er ambisjonsløst med tanke på hvilke utfordringer Norge har innenfor samferdselssektoren. Disse medlemmer mener Regjeringen ikke tar på alvor Stortingets vedtak i forbindelse med vårens behandling av Nasjonal transportplan for perioden 2006-2015 om at det skal brukes mer penger på samferdsel de neste ti årene. Regjeringen legger i budsjettforslaget ikke opp til å forberede samferdselsetatene på denne store satsingen til samferdselsformål gjeldende fra 2006. Disse medlemmer peker på at Regjeringen med sitt forslag til samferdselsbudsjett etter egne tall ligger 3,8 mrd. kroner etter planrammene for veg- og jernbanebevilgninger i gjeldende Nasjonal transportplan.

       Disse medlemmer er sterkt bekymret for utviklingen i samferdselssektoren i denne stortingsperioden. Disse medlemmer er også kritiske til omdanningen Regjeringen foretar av Jernbaneverkets og Kystverkets produksjonsvirksomhet i forbindelse med budsjettproposisjonen. Disse medlemmer vil peke på at så langt i denne Regjeringens periode har store deler av samferdselssektoren blitt konkurranseutsatt og omdannet til aksjeselskap. Disse omdanningene er gjort ut i fra ideologiske standpunkt fra Regjeringens side og ikke som følge av nødvendig omstillingsbehov i sektoren. Dette har ført til betydelig svekket politisk styringsmuligheter av samferdselssektoren for å nå samfunnsmål som tjener befolkningen, som spredt bosetting og næringsutvikling i hele landet. Regjeringen Bondevik II pekte allerede i sitt første forslag til budsjett i denne stortingsperioden ut kursen mot konkurranseutsetting og privatisering. Det norske folk ble lovet store økonomiske gevinster som skulle tilbakeføres til investering i infrastruktur. Disse medlemmer har til nå ikke sett at Regjeringen kan sannsynliggjøre at løftene om mer veg og jernbane for pengene, har blitt innfridd. Disse medlemmer mener Regjeringens liberalisering og konkurranseutsetting kan ha kostet Norge som nasjon store beløp og viktige politiske styringsmekanismer.

       Disse medlemmer viser til at Statens vegvesens produksjonsvirksomhet har blitt til Mesta AS, Luftfartsverket til Avinor AS og Posten Norge BA og NSB BA er blitt omgjort til aksjeselskaper, og nå foreslås at Jernbaneverkets og Kystverkets produksjonsvirksomheter skal konkurranseutsettes. Disse medlemmer er kritiske til forslaget om omdanning av Jernbaneverkets og Kystverkets produksjonsvirksomhet i forbindelse med budsjettproposisjonen. Konkurranseutsetting av drift av persontransport på jernbane er et annet eksempel på at Regjeringen snur utviklingen i feil retning. Disse medlemmer er kritiske til denne utviklingen, og mener Regjeringen og stortingsflertallet med disse omorganiseringene har gitt fra seg styringen av viktig infrastruktur.

       Disse medlemmer mener at Regjeringens ideologi om konkurranseutsetting og privatisering nå har gått så langt at også viktige sikkerhets- og beredskapsfunksjoner blir konkurranseutsatt. Dette gir etter disse medlemmers vurdering mindre mulighet for samfunnsstyring og fører til oppsplitting av ansvar. Disse medlemmer er derfor bekymret for sikkerheten og beredskapen.

       Disse medlemmer ser med bekymring på utbyttepolitikken til Regjeringen. Regjeringen ser bort fra stortingsflertallets vedtak om utbytteprosent i Posten Norge AS, og har i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004 og nå i budsjettforslaget for 2005 økt utbyttekravet ytterligere. Disse medlemmer ser med bekymring på at Regjeringen tapper bedriften ytterligere for kapital, da Posten Norge AS som bedrift er inne i en krevende omstillingsprosess med stor nedbemanning, og samtidig møter økte krav til konkurranse.

       Disse medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at Norge er et land med betydelige utfordringer og store muligheter i transportsektoren. Disse medlemmer vil fortsette å bygge landet. Det er et stort behov for å vedlikeholde, ruste opp og bygge nye veger. Det samme gjelder for jernbanenettet. Arbeiderpartiet er et parti for veg og jernbane, og disse medlemmer mener Norge er avhengig av god standard på begge deler.

       Disse medlemmer mener samferdselssatsing er god sysselsettingspolitikk. 1mill. kroner brukt på samferdsel sysselsetter i snitt ett årsverk innenfor anleggssektoren og ett årsverk i eksterne ringvirkninger i næringslivet. Norge har i dag nesten 100.000 arbeidsledige, og det er også stor ledighet i anleggssektoren. Arbeiderpartiets prinsipale statsbudsjett vil redusere ledigheten i anleggssektoren.

       Samlet med disse medlemmers prinsipale statsbudsjett for 2005 har Arbeiderpartiet i perioden 2002-2005 fulgt opp sine løfter fra gjeldende Nasjonal transportplan. Disse medlemmer foreslår å bevilge 1.126 mill. kroner utover Regjeringens forslag til samferdselsbudsjett for 2005, og med slik fordeling:

Kap. 1062 Kystverket, til postene 30 og 60 Fiskerihavneanlegg: 50 mill. kroner

       Disse medlemmer mener det er behov for en økt satsing på fiskerihavneanlegg, og foreslår derfor å øke bevilgningene med 50 mill. kroner til kommunale og statlige havneanlegg.

Kap. 1320 Statens vegvesen, til postene 23, 30, 31 og 72: 520 mill. kroner

       Disse medlemmer peker på at vi har et stort etterslep når det gjelder investeringer og vedlikehold på vegnettet. Behovet for økte midler er stort. Et godt utbygd og vedlikeholdt vegnett er en betingelse for å bedre næringslivets vilkår. Bedre tilretteleggelse for framkommelighet er et krav fra næringslivet, og må til for å heve norsk konkurranseevne i forhold til utflaggingstruede bedrifter som er avhengig av sektoren. I tillegg er det stort behov for økte midler til rassikring. Rassikring er viktig for å sikre folks ferdsel. Folks trygghet langs rasutsatte strekninger må tas på alvor.

       Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 520 mill. kroner utover Regjeringens forslag til vegsektoren. Disse midlene vil gå til nye og igangsatte veg- og rassikringsprosjekter over hele landet, samt til vedlikeholdsprosjekter bl.a knyttet til asfalteringsprogrammet, og etter slik fordeling:

Kap. 1330 Særskilte transporttiltak post 60, til belønningsordningen: 35 mill. kroner

       Disse medlemmer vil styrke kollektivtransporten i byer og bynære områder ved å øke belønningsordningen for kommuner og fylker som selv tar initiativ til økt kollektivtrafikk. Dette er nødvendig for å styrke kollektivtransportens posisjon, for at kollektivtransporten skal bygges videre ut og gjøres til et reelt alternativ til å kjøre bil.

(* Kap. 1350 post 30 og Kap. 1351 post 70 *)

Kap. 1350 Jernbaneverkt post 30 Investeringer i linja: Til planlegging 200 mill. kroner

Kap. 1350 Jernbaneverket post 30 Investeringer i linja: Til planoverganger, sikkerhet 52,2 mill. kroner

Kap. 1351 post 70 Kjøp av persontransport med tog: 100 mill. kroner

       Disse medlemmer mener det offentlige har ansvaret for å sørge for at alle deler av landet har et godt og moderne kommunikasjonsnett. Disse medlemmer er derfor sterkt skeptiske til Regjeringens iver etter å konkurranseutsette persontogdrift på jernbanen.

       Disse medlemmer mener at en satsing på jernbanenettet er det mest effektive vi kan gjøre for å løse trafikkorkene rundt de store byene. Disse medlemmer legger også vekt på at jernbanen er en trafikksikker, miljøvennlig og arealeffektiv transportform. Mer farlig gods over fra veg til bane skaper i tillegg større sikkerhet langs vegene også en mer miljøvennlig godstransport. For jernbanen som fyller 150 år i år er det nå et være eller ikke være: Enten må vi satse stort på investeringssiden, eller begynne å se den langsomt forvitre. Disse medlemmer foreslår derfor å øke midlene til planlegging for å ha klargjort prosjekter til 2006 når jernbanen som følge av Arbeiderpartiets forslag i NTP skal få 10 mrd. kroner mer i perioden 2006-2015 enn det Regjeringen la opp til. I tillegg vil disse medlemmer bevilge 100 mill. kroner til økt offentlig kjøp av persontransport med tog. Disse medlemmer forutsetter at denne økningen går til opprettholdelse av ulike rabattordninger, utenlandstogene og langdistanse dagtog.

Hurtigrutemuseet

       Disse medlemmer viser til sitt prinsipale forslag til statsbudsjett der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til Hurtigrutemuseet. Disse medlemmer forutsetter at disse midler blir brukt til midlertidige tiltak for stoppe nedbrytingen av hurtigruteskipet « Gamle Finnmarken ». Disse medlemmer vil understreke at ytterligere statlig finansiering i framtiden vil være avhengig av at det finnes avklarte planer både for langsiktig finansiering og for nybygg. Disse medlemmer forutsetter at det finnes lokal løsning for finansiering av halvparten av totalrammen på 90 mill. kroner, og at staten vil kunne bidra med maksimalt 50 % av totalrammen. Disse medlemmer forutsetter at før tilskudd på 10 mill. kroner blir overført, skal det foreligge en total finansieringsplan for prosjektet.

Kap. 4350 Jernbaneverket post 1 Kjørevegsavgift: Til avvikling 42,8 mill. kroner

       Disse medlemmer foreslår å fjerne kjørevegsavgiften. Kjørevegsavgiften er til hinder for å oppnå målet om å overføre mer transport av gods fra veg til bane. Disse medlemmer mener at fjerning av kjørevegsavgiften vil få flere transportører til å velge jernbane framfor transport på veg. For deler av industrien og særlig for tømmertransporten utgjør kjørevegsavgiften en betydelig kostnad. Kjørevegsavgiften utgjør omlag 8-9 % av transportkostnadene til berørte tømmerbedrifter som transporterer på bane. Fjerning av kjørevegsavgiften vil bedre vilkårene for tømmerbedriftene og i tillegg styrke jernbanens stilling. Disse medlemmer ønsker å tilrettelegge for mer miljøvennlig og sikker transport av gods og vil derfor fjerne avgiften.

Omdisponeringer mv.

       Disse medlemmer går i tillegg imot Regjeringens forslag til omdisponeringer på kap. 1062 Kystverket, og kap 1350 Jernbaneverket i forbindelse med omdanningen og konkurranseutsettingen av drift og vedlikehold i disse selskapene. Disse medlemmer går også imot å øke utbyttekravet til Posten Norge AS slik Regjeringen foreslår. Disse medlemmer vil derfor redusere utbytte fra Posten Norge AS med 126 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, samt gå imot samtlige overføringer av midler fra Kystverkets og Jernbaneverkets poster som følge av omdanning og konkurranseutsettingen av Kystverkets og Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet.

       Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om omdanning og konkurranseutsetting av Jernbaneverkets drift og vedlikeholdsvirksomhet til statlig aksjeselskap og går derfor imot forslaget om å overføre 35 mill. kroner fra kap 1350 post 30 investeringer i linjen til ny post 22 Omstruktureringskostnader.

       Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om omdanning av Kystverkets produksjonsvirksomhet til statlig aksjeselskap og går derfor imot forslaget til bevilgning på 16,6 mill. kroner i denne sammenheng.

       Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å øke utbyttekravet til Posten Norge AS, og foreslår å bevilge 126 mill. kroner for å senke utbyttet.

4.5 Generelle merknader frå Framstegspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at i samferdselspolitikken vil Fremskrittspartiet arbeide for miljø, sikkerhet, transportøkonomi og framkommelighet. Transport av varer og passasjerer skal skje i fri konkurranse og med full markedsstyring.

       Disse medlemmer mener at en konkurranse mellom jernbanetransport, sjøtransport, lufttransport og vegtransport må skje uten at noen av aktørene må betale en avgift for å finansiere andre transportformer. Det betyr at Fremskrittspartiet ikke vil bruke avgifter som er pålagt bilistene for å finansiere drift og vedlikehold av jernbane eller andre typer transportformer. En slik kryssubsidiering fører til at transportørene velger en transportløsning som koster samfunnet større beløp enn hvis en fri konkurranse mellom transportformene fikk virke.

       Det er av den største betydning å satse på de mest hensiktsmessige transportmidlene i forhold til de transportoppgaver som skal løses. Dette vil gi en mer kostnadseffektiv bruk av offentlige ressurser innenfor samferdsel, og i tillegg føre til en mer rettferdig fordeling av kostnadene mellom de ulike transportformene.

       Disse medlemmer legger til grunn i sine vurderinger av prosjekter at de skal være lønnsomme. Det betyr at de har høy kost/nytteeffekt. I praksis betyr det at en veg hvor det går mye biler pr. døgn (ÅDT), vil bli prioritert foran bygging av veger med lav ÅDT. Ved beregning av nyttekost legges det også til grunn en kalkulasjonsrente. I Norge er denne renten særdeles høy, og varierer mellom kollektivreiser som har 5 %, til luftfart hvor renten er 10 %. Hvis renten er høy for et prosjekt, er det mindre lønnsomt å investere i et slikt prosjekt, og jo lavere renten er, desto mer lønnsomt er det. Det hevdes fra Samarbeidsregjeringen at denne renten er satt ut fra en faglig vurdering, noe disse medlemmer finner lite troverdig. Dette har sin bakgrunn i at renten er satt i henhold til de mål Samarbeidsregjeringen har satt i Sem-erklæringen, og vil gjøre det lønnsomt å satse på kollektivtransport. Det er verd å merke seg at mens renten varierer fra 5 til 10 % i Norge, er den 4 % i Sverige og 6 % i Danmark. Dette fører blant annet til at byggingen av Svinesundsbroen som er utfartsåren til Europa for Norge, er ulønnsom for Norge å bygge, mens den er lønnsom for Sverige. Dette er et klart eksempel på at kalkulasjonsrenten i Norge er feil, og må senkes. Spesielt viktig er dette for vegprosjekter hvor den norske renten på 8 % er dobbelt så høy som i Sverige med sine 4 %.

Oversikt over diskonteringsrentene i Norge og en del andre land. Alle renter er realrenter

       Det er også viktig at all produksjon av transporttjenester og samferdselsrelatert vare- og tjenesteproduksjon skilles fra offentlig myndighetsutøvelse, og overlates til private aktører.

       Disse medlemmer vil peke på at norske transportbedrifter må gis levelige rammevilkår for å sikre en effektiv og levedyktig transportnæring i Norge, slik at ikke store utenlandske transportører får fritt spill på vårt innenlandske transportmarked, og for å unngå at norske transportører flagger ut sine firmaer og biler til land hvor det er billigere å drive transport.

       Disse medlemmer mener at et godt utbygd samferdselstilbud er en av de viktigste faktorene for at samfunnet skal kunne fungere. Uten et godt utbygd infrastrukturnett vil det være umulig for bedrifter og enkeltpersoner å etablere seg og bo rundt omkring i landet. Samferdselsnettet må derfor ses i helhet, der bil-, bane-, båt- og lufttransport utfyller hverandre.

       I et land som Norge med lange avstander og spredt bosetning, vil et godt utbygd vegnett med høy standard være avgjørende for at næringsliv skal kunne fungere på en effektiv måte.

       Disse medlemmer ønsker derfor å prioritere investeringer og vedlikehold av vegnettet høyest. Muligheten til bruk av bil, både til arbeidsformål og rekreasjon, er positivt, og bedrer den enkeltes livskvalitet. I konkurranse med jernbane har bilen overlegne konkurransefortrinn, som hurtighet, fleksibilitet, og ikke minst økonomi.

       Disse medlemmer er bekymret for utviklingen med samferdselens stadig reduserte andeler av nasjonalbudsjettet. Fra 1986 hvor andelen av nasjonalbudsjettet var 8,2 %, har det vært en jevn nedgang. Disse medlemmer legger til grunn i sitt forslag til statsbudsjett at denne trenden snus, og at det i framtiden satses på utbygging av vegnettet.

       Konkurranse er et sunt virkemiddel for å få et best mulig produkt ut av minst mulig penger, både fordi det gir alle aktørene i markedet de samme mulighetene til å delta, og at det sparer skattebetalerne for unødvendige utgifter. Konkurranse egner seg meget godt innenfor området samferdsel, derfor ønsker disse medlemmer å bruke konkurranse i størst mulig utstrekning.

       Kollektive transporttilbud skal utføres av private bedrifter etter markedsøkonomiske prinsipper, med reelle priser og med sunn konkurranse mellom transportselskapene. I de områder hvor det ikke er mulig å drive kollektivtransport med overskudd, og hvor det offentlige av spesielle grunner ønsker å opprettholde et tilbud, skal tilbudet basere seg på konkurranse mellom transportselskapene basert på anbud.

       Basert på dette viser disse medlemmer til sitt prinsipale forslag til samferdselsbudsjett.

Fremskrittspartiets prioriteringer i sitt prinsipale alternativ til budsjett. (Påplussinger og kutt i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag til statsbudsjett.)

Vegformål

       Disse medlemmer mener videre at Norge som et land med lange avstander og spredt bebyggelse, burde for å utligne ulempene med å ligge langt fra markedene, ha et bedre utbygd vegnett enn andre land. Dessverre er det motsatte tilfellet. Norge ligger langt etter de fleste europeiske land. Bevilgningene til vegformål har gjennom flere år gått reelt ned, samtidig har trafikkveksten vært sterk, og ulykkesfrekvensen negativ. For disse medlemmer er det en klar sammenheng mellom økt trafikk og flere ulykker på den ene siden, og mindre penger til vegformål på den andre siden.

       Disse medlemmer ønsker derfor å forsere utbyggingen av vegnettet i Norge samt forbedre vedlikeholdet. Dette vil føre til færre ulykker og et mer lønnsomt næringsliv. Spesielt vil dette virke positivt for næringsliv og befolkning i distrikts-Norge.

       Disse medlemmer er bekymret over at en stadig større del av investeringsmidlene innen vegsektoren bompengefinansieres. Den stadig økende bruk av bompenger, som i realiteten er en ekstra avgift for bilisten, går disse medlemmer på det sterkeste imot.

       Disse medlemmer viser til at Norge har et for dårlig utbygd vegnett sammenliknet med andre europeiske land. En god vegstandard er avhengig av at investeringstakten økes, og at som et minimum bør handlingsprogrammet oppfylles.

       Disse medlemmer vil understreke at budsjettforslaget fra Regjeringen langt fra oppfyller behovet for videreutvikling og vekst i Norge. Budsjettet følger trenden fra foregående år, der samferdselssektoren har opplevd tilbakegang med den følge at nødvendig vedlikehold ikke blir utført, igangsatte anlegg drives urasjonelt og nye anlegg ikke blir startet.

       Disse medlemmer vil peke på at konsekvensene av denne politikken er at det nå er mange ansatte i anleggsbransjen som enten « går på tomgang » eller er ledige. Dersom samferdselsbudsjettet ikke får økte midler, vil en relativt stor andel av anleggsnæringens arbeidskraft og kompetanse gradvis gå tapt.

       Disse medlemmer vil videre peke på at anleggsnæringen i stor grad er en distriktsnæring. Det er ledig kapasitet, og dermed vil det heller ikke bli press i økonomien om det tilføres økte bevilgninger til vedlikehold av eksisterende vegnett og start av nye anlegg utover det som er foreslått av Regjeringen.

       Disse medlemmer viser til at en godt utbygd samferdselsstruktur er en av de viktigste faktorene for at samfunnet skal kunne fungere. Uten et godt utbygd infrastrukturnett vil det være umulig for bedrifter og enkeltpersoner å etablere seg og bo rundt omkring i landet.

       Disse medlemmer vil vise til at et land som Norge med lange avstander og spredt bosetting, vil et godt utbygd vegnett med høy standard være avgjørende for at næringsliv skal kunne fungere på en effektiv måte. Derfor ønsker Fremskrittspartiet å prioritere investeringer og vedlikehold av vegnettet høyest.

       Disse medlemmer ser på mulighetene som det enkelte individ har til bruk av bil, både til arbeidsformål og til rekreasjon, som positivt, og noe som bedrer den enkeltes livskvalitet. I konkurranse med jernbane har bilen overlegne konkurransefortrinn - det kan her nevnes hurtighet, fleksibilitet, og ikke minst økonomi. Dette gjelder både for person- og godstransporten.

       For disse medlemmer er det en klar sammenheng mellom økt trafikk og flere ulykker på den andre siden, og mindre penger til vegformål på den andre siden.

       Disse medlemmer ønsker derfor å forsere utbyggingen av vegnettet i Norge, samt forbedre vedlikeholdet, dette vil føre til færre ulykker og et mer lønnsomt næringsliv. Spesielt vil dette virke positivt for næringsliv og befolkning i distriktene.

       Disse medlemmer viser i denne forbindelse til fraksjonens mange merknader i Innst.S.nr.240 (2003-2004) Nasjonal transportplan.

       Disse medlemmer vil derfor i sitt prinsipale budsjett forslag satse på vegvedlikehold med å øke denne bevilgningen med 1.280 mill. kroner, videre vil disse medlemmer foreslå å øke bevilgningene til veginvesteringer med 4.800 mill. kroner.

Fremskrittspartiets forslag til fordeling på stamvegruter (i mill. kroner)

Fremskrittspartiets forslag til fylkesfordelt ramme (i mill. kroner)

       Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.240 (2003-2004) Nasjonal transportplan hvor disse medlemmer understreket viktigheten av OPS-prosjekter. Ressursene blir på denne måte utnyttet mer effektivt og erfaringene med det første prøveprosjektet er bra. En tidlig ferdigstillelse ved OPS-prosjekter gir bl.a tids-, fremkommelighets-, sikkerhets- og miljøgevinster.

       Eksempler på stamvegprosjekter som kan forseres ved bruk av OPS-modellen kan være:

       Disse medlemmer ønsker også at det utvikles mindre OPS-prosjekter med geografisk spredning som kan være attraktive for mindre og mellomstore entreprenører.

       Disse medlemmer foreslår derfor i sitt prinsipale budsjettforslag at post 29 Vederlag OPS-prosjekter økes med 150.000.000 kroner.

       Disse medlemmer viser til at finansieringen av bygging av senketunnel i forbindelse med bygging av ny Opera i Bjørvika ikke er avklart, og kostnadene er steget betydelig, og at det derfor er grunnlag for å utrede alternative løsninger. Disse medlemmer har derfor foreslått 30,7 mill. kroner til dette i sitt alternative budsjettforslag.

       Disse medlemmer legger til grunn at hvis dagens tunnelløsning gjennomføres skal staten dekke kostnaden fullt ut.

       Disse medlemmer viser til at en raskere utskifting av bilparken vil føre til at større deler av bilparken vil være utstyrt med motorer som er utviklet med den best mulige motorteknologi. For å nå et slikt mål må det særnorske avgiftsnivået på personbiler reduseres drastisk.

       Disse medlemmer viser til forslag og merknader i B.innst.S.nr.13 (2003-2004). Disse medlemmer mener at midler som brukes innen denne posten vil ha liten eller ingen innvirkning på fremtidens drivstoff eller motorteknologi, og viser til at dette arbeidet forestas av private bedrifter i tilknytting til utvikling av ny motorteknologi og drivstofftyper.

       Disse medlemmer ønsker å prioritere økte midler til oppgradering av grus fylkesveger. Målet vil være å få fast vegdekke og økt bæreevne. De økte ressurser skal primært brukes og øremerkes til områder av landet hvor det er sterke næringsinteresser og hvor eksport av ferske produkter som fisk og skalldyr med vegtransport som eneste alternativ.

       Disse medlemmer mener at et eksempel på et slikt område er Hitra hvor det fremdeles er rundt 50 km dårlige grus fylkesveger i en region hvor kommunene Snillfjord, Hitra og Frøya med 4 % av fylkets befolkning produserer over 40 % av de totale verdiene som eksporteres fra Sør-Trøndelag. Sammen med en nødvendig utbygging av Rv714 fra Fillan/Sunde til Orkanger, kan den type ekstra grusvegbevilgninger bidra til en langt bedre vegstandard og dermed kunne være med på å bidra positivt til fortsatt vekst i næringen og sikring av arbeidsplassene i disse utkantstrøk.

       Disse medlemmer foreslår derfor en bevilgningsramme på 200 mill. kroner til « Grusvegpakken » i sitt alternative budsjettforslag.

       Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.240 (2003-2004) Nasjonal transportplan hvor det ble understreket viktigheten i rassikring på forskjellige steder i landet. Forslaget i NTP var et tillegg på 2,0 mrd. kroner over 10 år.

       Disse medlemmer viser til høring med Den nasjonal rassikringsgruppe hvor de høyest prioriterte prosjektene ble nevnt.

       Disse medlemmer vil i denne sammenheng understreke nødvendigheten av å få rustet opp Rv60 på strekningen Sykkylven - Stranda i Møre og Romsdal og Byrkjelo (Sogn & Fjordane) - Stranda hvor det hvert år går titall med ras med stor risiko for trafikkantene.

       Disse medlemmer minner om at Rv42 Sørlandet langs Sirdalsvatnet har et særdeles stort behov for rassikring med topp prioritet, men ikke nevnt under høringen. Hvis intet gjøres, er det bare et tidsspørsmål før menneskeliv her går tapt.

       Disse medlemmer minner også om at Rv42 er « veg nr. 2 » til Rogaland og Vestlandet. Sirdal kommune er en turistsatsings kommune med ca 2.700 hytter.

       Disse medlemmer viser til ovennevnte strekning på Rv42 langs Sirdalsvatnet hvor strekningene Valleviga - Gåsehelleren (1,5 km tunnel som erstatning for dagens veg) og Eikeli - Bjørkenes (650 m tunnel som erstatning for dagens veg) hvor øremerkede midler må innarbeides i plan for rassikring.

       Disse medlemmer fremmer derfor en tilleggsbevilgning i alternative budsjettet for 2005 på 200 mill. kroner som fordeles etter behov over hele landet.

       Disse medlemmer mener at belønningsordningen for bedre kollektivtrafikk og mindre bilbruk i storbyene er sterkt overfokusert og at økningen er uforholdsmessig stor. En stimulering til bedre fremkommelighet, miljø og helse i storbyene kan alternativt oppnås ved bedre å benytte disse midler til nødvendig vedlikehold og investering i nye veger i de største byområder samt reduksjon i bileiernes ekstra høye belasting med skatter og avgifter, slik at en raskere fornyelse av en mer miljøvennlig bilpark kan finne sted.

       Disse medlemmer vil hevde at den beste politikken for å bevare miljøet, og øke trafikksikkerheten, er en politikk der det satses på vegbygging og reduserte avgifter på biler.

       Disse medlemmer vil vise til at satsing på vegbygging i både Vestfold og Akershus har ført til en betydelig reduksjon i antallet hardt skadde og drepte i trafikken. Vegstrekninger som på grunn av ulykkestallene har vært omtalt som dødsveger, er i dag de sikreste vegene i landet. Dette har skjedd selv om fartsgrensene på disse vegene er økt fra 70 km/t til 100 km/t. Dette viser at den beste måte å øke trafikksikkerheten på er å bygge nye veger.

       Disse medlemmer mener derfor at økte bevilgninger til veger er viktigere enn utredninger.

       Disse medlemmer finner at prioritering av midler til forsøk gir gale signaler all den tid det er meget store etterslep i investeringer og vedlikehold av det norske vegsystemet som har stort behov for disse midler.

       Disse medlemmer vil vise til at ved rett satsing på kollektivtransport, hvor konkurranse er et bærende element, vil behovet for store subsidier bortfalle.

Ferjetransport

       Disse medlemmer viser til at i mange områder er ferjetransport helt avgjørende for et eksportrettet næringsliv. Få avganger fører til at mange av disse bedriftene har problemer med å få produktene ut i markedet til rett tid og til rett pris.

       Disse medlemmer legger videre til grunn at ferjetransport konkurranseutsettes i så stor utstrekning som overhode mulig, og at gevinstene med dette tilfaller brukerne i form av lavere takster.

       Disse medlemmer foreslår at det i kriteriene for anbud bør sikres at ferjeflåten fornyes på en fornuftig måte.

       Disse medlemmer foreslår derfor i sitt prinsipale forslag og øke riksvegferjetjenester, med 100 mill. kroner slik at det kan etableres flere avganger.

Hurtigruta

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen fremmer forslag om at anbudet om videre drift av Hurtigruten etter dagens seilingsmønster antas, dette støtter disse medlemmer.

Hurtigrutemuseet Gamle Finnmarken

       Disse medlemmer viser til avtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene som sikrer at Hurtigrutemuseet Gamle Finnmarken får støtte slik at båten kan tas vare på i 2005, og viser videre til avtalen hvor et utvalg skal se på hvor « Gamle Finnmarken » organisatorisk skal plasseres og hva som bør gjøres for å bevare hurtigruten.

Ekspressbusser

       Disse medlemmer viser til at tilskuddet til ekspressbussene er foreslått fjernet. I tillegg foreslår Regjeringen å fjerne fritaket for vektårsavgift for busser i løyvedrift noe som ytterligere vil øke belastningen for ekspressbussene.

       Disse medlemmer går på det sterkeste imot dette og mener at erfaringene med ekspressbussene er særdeles positive idet undersøkelser viser at en stor andel av passasjerer lar privatbilen stå hjemme til fordel for disse bussene. For disse passasjerer synes det av forskjellige årsaker at tog ikke er noe alternativ. En stimulering innefor dette felt har et stort potensial for økning av kollektivandelen og vil være en viktig faktor for å dempe unødvendig belasting på vegnettet med privatbiler.

       Disse medlemmer foreslår i sitt prinsipale forslag at det gis et tilskudd på 15 mill. kroner til ekspressbussene.

Togtransport

       Disse medlemmer viser til at togtransport står for en liten del av den samlede persontransport i Norge. Selv ved en betydelig satsing på bane vil transportandelen være lav. Derfor vil persontransport på veg være av avgjørende betydning også i framtiden.

       Disse medlemmer mener derfor at de knappe ressurser som Stortingets flertall stiller til disposisjon for persontransport må kanaliseres til veg, vedlikehold og vegbygging.

       Disse medlemmer viser til at konkurranse på sporet kommer for fullt, blant annet gjennom konkurranseutsetting av Gjøvikbanen. Disse medlemmer vil vise til at når Samferdselsdepartementet som eier av NSB AS skal fordele oppdrag basert på anbud vil det oppstå en uryddig situasjon. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen overføre eierskapet for NSB AS fra Samferdselsdepartementet til Næringsdepartementet. »

       Disse medlemmer vil også vise til at ekspressbuss og lokalbusser på en langt bedre og rimeligere måte vil løse de utfordringer som kollektivtransport står overfor.

       Disse medlemmer mener at det for de mellomlange og de lengste strekningene er togtransport ikke et alternativ til flytransport, og med konkurranse i lufttrafikken er prisene kommet ned under prisnivået på bruk av tog.

       Det er etter disse medlemmers syn ufornuftig å bruke store summer til å produsere en tjeneste som går med betydelig underskudd, og som må subsidieres av skattebetalerne framfor å bruke fly og buss som i stor utstrekning går med overskudd og bidrar til statskassen.

       I tillegg vil disse medlemmer hevde at personbilen har store fordeler i områder med spredt bebyggelse og lange avstander.

       Disse medlemmer legger videre til grunn at bruk av anbud som et middel for å oppnå konkurranse på sporet vil føre til store effektiviseringer og mindre behov for tilskudd.

       Disse medlemmer vil videre be Regjeringen øke antallet togstrekninger som skal anbudsutsettes.

       Disse medlemmer foreslår derfor i sitt prinsipale forslag at post 70 Kjøp av persontransport med tog reduseres med 700 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser at enkelte deler av godstransporten på jernbane betaler « kjørevegsavgift », denne avgiften gjelder ikke for all type transport og dekker ikke investerings- drifts- og vedlikeholdskostnadene på linjen.

       Disse medlemmer vil vise til at selv med denne økningen vil godstransport på bane bli subsidiert. Dette står i sterk kontrast til godstransport på veg som er en brutto bidragsyter til samfunnet gjennom forskjellige avgifter og gebyrer.

       Disse medlemmer mener at det ikke bør være forskjell på betalingen for bruk av infrastruktur mellom vegnettet og banenettet og vil foreslå at betalingen for infrastrukturen likebehandles.

Posttjenester

       Disse medlemmer vil være åpen for økt konkurranse også på posttjenester, noe som vil medføre økt effektivitet og som igjen stimulerer til alternative og mer rasjonelle løsninger og organiseringer.

       Disse medlemmer vil også vise til de midler som er bevilget tidligere til omstrukturering av Posten Norge AS.

       Disse medlemmer mener økt konkurranse vil føre til lavere kostnader for kundene, blant annet til distribusjon av aviser.

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme sak om opphevelse av Posten Norge AS' monopol på ombæring av brev med lavere vekt enn 100 gram. »

Mesta AS

       Disse medlemmer mener det er naturlig at Mesta AS belastes restruktureringskostnadene direkte. Disse kostnadene kan finansieres med opptagelse av lån som tilbakebetales med selskapets fremtidige overskudd eller ved en børsnotering.

       Disse medlemmer viser til at de fleste selskaper som er på størrelse med Mesta AS er børsnoterte og har muligheter til å hente inn kapital gjennom børsen for å gjennomgå store omstruktureringer. Denne muligheten har ikke Mesta AS.

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å børsnotere Mesta AS. »

Luftfart

       Disse medlemmer viser til at Avinor AS opplyser at de mangler 140 mill. kroner for å drifte de regionale flyplassene. Dette betyr at passasjerene som reiser mellom stamflyplassene må betale kostnadene for regionalnettet.

       Disse medlemmer vil vise til at Stortinget tidligere har vedtatt, gjennom godkjenning av anbud på regionalnettet, hvilke flyplasser som skal betjenes. På denne bakgrunnen mener disse medlemmer at driften av de regionale flyplassene bør finansieres fullt ut av staten, og foreslår i sitt prinsipale budsjettforslag å øke bevilgningen med 140 mill. kroner.

4.6 Generelle merknader frå Sosialistisk Venstreparti

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti legger følgende mål for samferdselspolitikken til grunn for sine prioriteringer i budsjettet:

Stor satsing på samferdsel

       For at disse samferdselspolitiske målene skal nås, krever det en langt kraftigere satsing på samferdsel enn det Regjeringen legger opp til og disse medlemmer vil derfor bevilge 1.324 mill. kroner mer til samferdselsformål enn det Regjeringen legger opp til.

Jernbane

       Disse medlemmer viser til at transport er en av de største årsakene til globale, regionale og lokale miljøproblem. 24 % av landets utslipp av klimagasser kommer fra transportsektoren, og nesten halvparten av landets forsurende utslipp av nitrogenoksider ( NO_x ) skyldes samferdsel. Mer enn 700.000 mennesker i Norge bor i områder med helseskadelig luft. Eksos står for rundt 40 % av partikkelutslippene i de største byene. Statistisk sentralbyrå har estimert at 80 % av støyplagene i Norge kommer fra vegtrafikken.

       Disse medlemmer viser til at norske utslipp av klimagasser øker, og forventes å øke ytterligere fram til 2010. Samferdselssektoren står for en fjerdedel av de samlede utslippene av klimagasser. En klimapolitikk uten troverdige tiltak for samferdselssektoren gir ikke svar på klimautfordringen. Sosialistisk Venstreparti mener samferdselssektoren skal ta sin andel av Kyoto-forpliktelsen. For å ta klimatruslene på alvor vil Sosialistisk Venstreparti satse kraftig på kollektivtransporten, spesielt i de store byene, og på å gjøre jernbanen til et moderne og konkurransedyktig alternativ for framtida.

       Disse medlemmer viser til at forskjellige transportformer har ulik belastning på naturmiljøet. Mens personbil og fly har relativt store belastninger på miljøet, står jernbane og kollektivtransport for langt mindre forurensning og utslipp av farlige klimagasser. Energieffektivitet er en god indikator på hvor miljøvennlig en transportform er. Figuren nedenfor viser faktisk energibruk og utslipp av klimagassen CO₂ per personkm i 1998:

       Disse medlemmer viser til at jernbanen er det miljøvennlige og moderne framkomstmidlet i Norge. Økt jernbanesatsing er miljøvern. Et bedre togtilbud i Norge med flere avganger, flere og bedre strekninger og mindre forsinkelser, vil være et viktig bidrag til at Norge oppnår sine miljømål knyttet til utslipp av klimagasser.

       Disse medlemmer viser til at i behandlingen av Nasjonal transportplan (2006-2015) vedtok et flertall av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet en økt satsing på jernbane. Som et minstekrav er det nå viktig at Jernbaneverket gis økonomiske rammer som gjør det mulig å planlegge utbedringer av jernbanen i tråd med stortingsflertallets vedtak.

       Disse medlemmer vil understreke at vi har ingen tid å miste hvis vi skal bygge en moderne jernbane i Norge. Sosialistisk Venstreparti vil derfor øke bevilgningene til jernbanen med over 878 mill. kroner i budsjettet for 2005.

       Disse medlemmer viser til at fra 1. januar 2005 vil togforbindelsen mellom Oslo og Stockholm bli innstilt om ikke det gjøres politiske grep i Norge og Sverige. Disse medlemmer vil redde togforbindelsen til Sverige, og har økt bevilgningene med 25 mill. kroner for å være i stand til å beholde tilbudet på strekningen.

       Disse medlemmer vil peke på de muligheter økt persontransport på Alnabanen representerer for å få bedret kollektivtransporten i aksen Groruddalen-Nydalen. Disse medlemmer vil derfor sette av 15 mill. kroner til prøvedrift med persontogtrafikk på Alnabanen.

       Studenter er en gruppe som er avhengige av et godt kollektivt tilbud. Disse medlemmer vil at studentene skal ha gode rabatter på toget og øker bevilgningene med 30 mill. kroner for å sikre dette

Oljevern

       Disse medlemmer viser til at frakten av olje fra oljeterminalen i Murmansk vil føre til økt fare for en ulykke langs den sårbare norskekysten. Oljevernberedskapen langs kysten må styrkes. Norge har ansvar for å forvalte unike miljøverdier langs norskekysten, og et internasjonalt ansvar for å verne om miljøressursene i Barentshavet. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene til oljevernberedskap langs kysten med 100 mill. kroner for 2005.

Maritim infrastruktur

       Disse medlemmer viser til at effektive og trygge fiskerihavner er en viktig forutsetning for verdiskapningen i fiskerinæringen, og dermed også for bosettingen langs kysten. Disse medlemmer vil øke bevilgningen til maritim infrastruktur og fiskerihavner med 50 mill. kroner. Investeringene skal gå til bedring av farleder, molobygging og utbygging av fiskerihavner.

Levende distrikter

       Disse medlemmer mener samferdselssektoren er av spesiell betydning for å skape levende distrikter, regional utvikling, bedre vilkår for verdiskaping, sysselsetting og bosetting i Norge. For å kunne opprettholde strukturen i bosettingen og næringslivet, er godt utbygde kommunikasjoner en nødvendig rammebetingelse. Dette er utfordringer som krever at samferdselen i distriktene må prioriteres høyere. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av en samferdselspolitikk som legger til rette for at bosettingsmønsteret kan holdes oppe og at lokalsamfunn over hele landet kan utvikles.

       Disse medlemmer viser til at fylkesvegnettet utgjør 30 % av det offentlige vegnettet, og er den delen av det offentlige vegnettet med dårligst standard og som utgjør betydelige flaskehalser i vegsystemet.

       Over 20 % av fylkesvegnettet mangler fast dekke. Det er store forskjeller mellom fylkene, i en rekke fylker er andelen over 40 %. Disse medlemmer går inn for en ny ordning med øremerkede midler til fast dekke på fylkesvegnettet. Disse medlemmer vil bevilge 100 mill. kroner til formålet. Den nye ordningen skal fungere som en stimuleringsordning og spleiselag mellom staten og fylkeskommunene.

       Disse medlemmer viser til at dårlig standard og vedlikehold av veger skaper store ulemper for distriktene. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene til fylkesvis fordelte riksveginvesteringer med 120 mill. kroner slik det er beskrevet, og at de fylker som i Regjeringens budsjettforslag kommer dårligst ut i forhold til oppfyllingsgraden i Nasjonal transportplan prioriteres.

       Disse medlemmer viser til at det gjenstår mye før det norske vegnettet er rassikret, og vil derfor øke bevilgningene til rassikring med 110 mill. kroner slik at den samlede bevilgning blir 291 mill. kroner. Det gjør det mulig å styrke innsatsen slik at rassikring av vegnettet kan gjennomføres raskere en ellers forutsatt.

       Disse medlemmer vil redusere bevilgningene til motorveger i sentrale strøk, og i stedet satse på bygging av midtdelere.

Priorterte tiltak spesielt rettet mot distriktene

       Disse medlemmer foreslår en økning 530 mill. kroner som fordeles som følger:

Riksvegferjedriften

       Disse medlemmer viser til at riksvegferjene utgjør en viktig del av et godt kommunikasjonstilbud. Mange steder oppleves ferjetilbudet som lite tilfredsstillende på grunn av mangel på kapasitet og for lav frekvens. Dette representerer et stort problem for personer og næringsliv. Disse medlemmer foreslår å øke rammen med 50 mill. kroner, som skal bidra til å bedre kapasiteten og unngå økte billettpriser.

Sykkel- og gangveg

       Disse medlemmer viser til at det er et stort potensial i å erstatte bilbruk med sykkel og gange for korte og mellomlange distanser. Arbeids- og fritidsreiser under 5km er de bilreisene som lettest kan erstattes med sykkel. Disse medlemmer viser også til at en bilist trenger ca 10 ganger så store arealer som en syklist for å utføre det samme transportarbeidet.

       Disse medlemmer viser til at økt bruk av sykkel og gange som framkomstmiddel vil bedre folkehelsen. Barn som må kjøres til skolen fordi skolevegen er trafikkfarlig, blir i generelt dårligere fysisk form enn barn som har muligheten til å gå til skolen. Trygging av skolevegen og vegene i boligstrøk er viktige tiltak for å øke barns muligheter til fysisk utfoldelse.

       For å gjøre bruk av sykkel og gange mer attraktivt og for å trygge skolevegen og lekeområder til barn og unge, vil disse medlemmer øke bevilgningen til gang- og sykkelveger med 100 mill. kroner på neste års budsjett.

Kollektivtransport og miljøvennlige byer

       Disse medlemmer viser til at byer skal være gode steder og leve og vokse opp i. Skal storbyene i Norge bli det, må kollektivtransporten styrkes, miljøproblemene med luftforurensning og støy reduseres, og grønne lunger og friområder må sikres. Storbyene i Norge trenger en mer miljøvennlig byutviklingspolitikk.

       Disse medlemmer viser til at kollektivtransporten skal være ryggraden i transportsystemet i de store byene. Skal det skje, må andelen reiser med kollektivtransport økes og andelen som reiser med bil i byområdene reduseres. Kollektivtransport må være et reelt alternativ til bil og da må kvaliteten på kollektivtilbudet må bli bedre.

       Disse medlemmer viser til at lokal luftforurensning og støy er et helseproblem i flere av de største byene i Norge. Beregninger for 2001 viser at flere enn tidligere antas å være utsatt for helsefarlig luftforurensning i Oslo og Trondheim. Rundt 200.000 innbyggere i Oslo og over 15.000 i Trondheim blir utsatt for svevestøvnivåer over nasjonalt mål for 2010. Vegtrafikk er den dominerende kilden til lokal luftforurensning.

       Disse medlemmer viser til at de samlede midlene som er bevilget til kollektivtransport av fylkeskommunene de 15 siste årene, er redusert betydelig. Dette har ført til dårligere kollektivtilbud mange steder i landet, også i mange av de største byene. Hele landet må ha et godt kollektivtilbud. Andelen unge mennesker som tar førerkort går ned over hele landet. Dette gjør at stadig flere er avhengige av et godt kollektivtilbud.

       Disse medlemmer vil derfor bevilge 200 mill. kroner til kollektivtransport og miljøvennlig byutvikling.

Miljøvennlig drivstoff

       Disse medlemmer viser til at i de tynt befolkede delene av landet vil det av økonomiske og miljømessige hensyn ikke være lønnsomt med en kraftig satsing på kollektivtransport. For at transporten i distriktene skal bli mest mulig lønnsomt, er det viktig å utvikle biler som ikke forurenser. Hydrogenbiler kan kjøres uten utslipp, eller med svært lave utslipp. El-biler forurenser heller ikke direkte, og bruk av biodrivstoff kan redusere utslippene av klimagasser i samferdselssektoren.

       Disse medlemmer mener det er viktig å bidra til å stimulere ny og miljøvennlig teknologi i samferdselssektoren, og vil derfor å øke bevilgningen til forsøk med alternative drivstoff og miljøvennlig teknologi i samferdselssektoren med 20 mill. kroner.

Likestilling

       Disse medlemmer er positive til at Regjeringen har tatt initiativ til en gjennomgang av transportpolitikkens betydning for likestilling mellom kjønnene i forbindelse med neste rullering av Nasjonal transportplan (NTP). Disse medlemmer er også positive til at det i hele transportsektoren nå blir lagt vekt på å øke kvinners deltakelse i planlegging og beslutninger.

       Disse medlemmer registrerer den underrepresentasjon av kvinner som deltok i påvirkningen mot samferdselskomiteen i forbindelse med arbeidet med NTP. På komiteens fylkesreiser ble i gjennomsnitt 85 % av innleggene holdt av menn, mens på høringene i forbindelse med behandlingen av NTP var 77 % av deltakerne menn. Disse medlemmer vil understreke at dette synliggjør at samferdselssektoren fremdeles er dominert av menn.

4.7 Generelle merknader frå Senterpartiet

       Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet i B.innst.S.nr.I (2004-2005) foreslår at rammeområde 18 blir løyvd med 21.132.668.000 kroner. Dette er ei auke i høve til St.prp. nr. 1 med Tl.01-Tillegg nr. 7 (2004-2005) med 1.295.300.000 kroner.

       Denne medlemen viser til at ei auka satsing på samferdsel er avgjerande for gode og levande samfunn i heile landet, og for å oppretthalde og vidareutvikle den verdiskaping som skjer i distrikta. Samstundes er ein god og trygg infrastruktur òg viktig for å oppretthalde livskvaliteten til einskildmenneska. Det må satsast sterkare både på kollektivtrafikk og løysingar som kan gi betre miljøgevinst, og på betre infrastruktur. I ei tid med stor arbeidsløye, er det forsvarleg å auke bruken av oljepengar til tiltak som gir arbeid til ledige. Det er òg vesentleg å styrke arbeidet for å sikre utsette ulykkesstrekningar på vegnettet og å oppretthalde frekvens og tryggleik på riksvegferjene. For Kyst-Noreg er sjøvegen ein viktig del av transportnettet. Også denne transportåra må sikrast betre enn ein ser i dag, og det må leggjast til rette for at transport på kjøl vert ein naturleg del av infrastrukturen.

Regional utvikling og transportpolitikk

       Gode kommunikasjonar er avgjerande for at folk kan leve og bu i heile landet, og moglegheit til å finne arbeid der dei vel å bu. Folk må kunne ha eit tilbod om dei nødvendige tenestene i eit moderne samfunn, og dei må kunne delta i det sosiale livet. Dette krev ein infrastruktur som er trygg å ferdast på.

       Store delar av landet har spreitt busetnad. Samtidig veit vi at mykje av naturressursane og verdiskapinga nettopp finst i desse områda. Mellom anna er store delar av den eksportretta industrien å finne i distrikta. Skal vi kunne utnytte dei føremonene vi har med store naturressursar, må vi i samferdselspolitikken leggje til rette for at alle delar av landet får positiv utvikling.

       Denne medlemen meiner at ein må finne ein balanse mellom å styrkje kommunikasjonane der veksten er stor, og prioritere midlar til område der folketalet går ned. I sentrale strok av landet, der det er særleg press på miljøet, må det leggast vekt på løysingar som er miljø- og arealsparande.

       Det er viktig å prøve ut ulike modellar for alternativ organisering av transportsystemet i dei største byområda. Det kan gje ein betre samordna areal- og transportpolitikk og betre offentleg ressursutnytting på tvers av forvaltingsnivåa innan transportsektoren.

       Denne medlemen meiner det er viktig å gå forsiktig fram i arbeidet med å setje transporttenester ut på anbod. Tryggleik og kvalitet på tilboda må ikkje fortrengjast av effektivitets- og profittomsyn. I ei tid der òg terrortrusselen kjem nærare, er det viktig å ha kontroll over infrastruktur. Det kan vere fare for at denne tryggleiken er utsett i ein situasjon med auka privatisering og med reine bedriftsøkonomiske målsetjingar som køyrereglar.

Regionale flyplassar

       Denne medlemen meiner det er vesentleg å oppretthalde eit godt flytilbod i heile landet og oppretthalde det regionale flyplassnettet. Dei regionale flyplassane har ein viktig funksjon for å oppretthalde næringsliv og busetnad og kan ikkje forventas å gå med økonomisk overskot. I ei tid med store omveltingar og mange utfordringar, meiner Senterpartiet det er viktig å gi Avinor rammer som gjer det mogleg å drive utan for stramme økonomiske krav.

Auka satsing på samferdsel

       Denne medlemen peikar på at det er stort behov for auka satsing på transportsektoren fordi:

       Denne medlemen foreslår å auke løyvingane til investeringar på sekundære riksvegar med 617 mill. kroner, og løyvingane til drift og vedlikehald med 300 mill. kroner. Det er eit sterkt behov for å få gjort noko med vegstandarden, og mange prosjekt står klare til å bli realiserte. For å utløyse det store verdiskapingspotensialet i distrikta, vil utbygging og utbetring av det sekundære riksvegnettet vere avgjerande. Store deler av landet har òg eit omfattande nett av fylkesvegar med til dels dårleg standard. Senterpartiet meiner lokale myndigheiter må kunne få eit økonomisk handlingsrom som gjer det mogleg å ivareta også dette vegnettet.

       Denne medlemen vil leggje vekt på at Senterpartiet ikkje vil overprøve dei enkelte fylka si prioritering i samband med fordeling av midlar til sekundære riksvegar. Styrkinga av tilskot til sekundært riksvegnett er særleg vektlagt, så dette har vore lite tilgodesett i dei siste budsjetta. Denne medlemen vil likevel ikkje låse dei enkelte fylka til berre det sekundære riksvegnettet, men vil gi fylka moglegheit til å prioritere også stamvegnett der dei finn det mest tenleg. Innanfor dei knappe rammene til samferdselsformål finn ikkje denne medlemen at det er riktig å bruke midlar til Bjørvika-prosjektet. 30,7 mill. kroner som er avsett i budsjettet, blir frigjort til andre formål. Bjørvika-prosjektet er etter Senterpartiet si meining eit byutviklingsprosjekt og finn det av den grunn unaturleg at desse midla vert løyvd over samferdselsbudsjettet.

       Denne medlemen meiner det er viktig å styrke den særskilde satsinga på rassikring og aukar denne posten med 200 mill. kroner. Rassikring er viktig for tryggleiken til dei som ferdast langs vegen. For dei som bur og er avhengige av å nytte vegar som er rasutsette, går dette ut over livskvaliteten. Denne medlemen meiner det er feil å setje rassikring opp mot trafikksikring av vegar i andre deler av landet, og vil difor gå inn for ein styrking av trafikktryggleik for heile vegnettet.

       Denne medlemen er usikker på om ei sterk nedprioritering av Loran-C er ei rett prioritering, og vil difor foreslår å auke denne posten med 10 mill. kroner. Denne medlemen vil halde fram arbeidet med sikte på å bygge Stad skipstunnel, og set av 10 mill. kroner til vidare planlegging.

       Denne medlemen foreslår å auke løyvinga til drift av riksvegferjer med 109 mill. kroner for å oppretthalde dagens nivå for tryggleik og frekvens på ferjene. Det er samtidig ei målsetjing at riksvegferjene på sikt skal bli gratis. Ferjene er ein del av vegen, og mange lokalsamfunn rundt om i distrikta er avhengige av gode ferjetilbod.

       Denne medlemen foreslår slik fordeling av auka riksvegløyvingar på fylke:

Senterpartiet sitt forslag til fordeling av auka riksvegløyvingar:

       Denne medlemen viser til handsaminga av Dok.nr.8:15 (2004-2005) Om å opprettholde jernbanetilbudet Oslo-Stockholm og Oslo-Gøteborg-København på nåværende nivå og å utrede forslag til varig drift i et samarbeid mellom Norge og Sverige.

       Denne medlemen er oppteken av at togtilbodet mellom Oslo og Stockholm skal fortsetje også etter 1. januar 2005, og går difor inn for å auke løyvingane til kjøp av persontransport med tog med 25 mill. kroner til dette formålet.