B.innst.S.nr.I (2004-2005)
Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 2005 og forslaget til statsbudsjett medregnet folketrygden for 2005

4. Statsbankene

4.1 Statsbankenes utlånsrammer

4.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005)

       Tabellen nedenfor viser faktiske innvilgninger av nye lån i 2003, saldert budsjett for 2004 og forslag til innvilgningsrammer for 2005.

Tabell 4.1 Lånerammer for Statsbankene i 2003, 2004 og 2005.

Kilde: Finansdepartementet

       For 2004 legges det til grunn en total innvilgningsramme for statsbankene på 32.237 mill. kroner. Dette innebærer en økning på 2.683 mill. kroner, eller 9,1 %, i forhold til 2004. Økningen skyldes i hovedsak en økning i anslaget for innvilgninger av nye lån på 4.037 mill. kroner for Lånekassen, samt en reduksjon i Husbankens lånerammer på 1.000 mill. kroner. Den store anslagsøkningen under Lånekassen skyldes at all studiestøtte fra studieåret 2004-2005 blir utbetalt som lån, samt at løpende utbetalinger og innbetalinger fra januar 2004 vil bli bokført brutto mot hhv. kap. 2410 post 90 og kap. 5310 post 90 og ikke netto på månedsbasis som til nå, jf omtale i St.prp. nr. 63 (2003-2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004). I tillegg har antall støttemottakere økt.

       Regjeringen foreslår at utlånsrammen for INs lavrisikolåneordning videreføres med 1.500 mill. kroner og at lånerammen for INs landsdekkende risikolåneordning videreføres med 100 mill. kroner. Anslag for innvilgninger av nye lån under INs distriktsrettede risikolåneordning settes til 350 mill. kroner, mens anslag for nye lån i Statens lånekasse for utdanning settes til 16.787 mill. kroner.

       Regjeringen foreslår at Husbankens utlånsramme settes til 13.500 mill. kroner. Innenfor ordningen med oppføringslån skal Husbanken prioritere bygging av nøkterne boliger med god kvalitet, samt tilgjengelighet og gode miljøstandarder. Regjeringen vil bygge videre på Startlånet som er en ordning for husstander som har problemer med å etablere seg i boligmarkedet. 500 mill. kroner av lånerammen vil også i 2005 være øremerket til etablering av sykehjemsplasser, eldreboliger og rehabiliteringsplasser i utlandet.

4.1.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor det er enighet om å øke investeringsrammen for skolebygg med 1 mrd. kroner og etablere en tilsvarende ordning for kirkebygg med 0,5 mrd. kroner.

       Flertallet slutter seg for øvrig til Regjeringens opplegg til lånerammer og lånebetingelser for statsbankene for 2005, og viser til behandlingen av statsbankopplegget i de respektive fagkomitéinnstillingene under de aktuelle kapitler og poster.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil øke lånerammen i Husbanken med 2,5 mrd. kroner til 16 mrd. kroner. Disse medlemmer vil omgjøre statskasselån til egenkapital i SIVA i forbindelse med 2005-budsjettet, og ikke over 3år som Regjeringen foreslår. I tillegg mener disse medlemmer at lånerammen fortsatt bør være på 970 mill. kroner, for ikke å begrense SIVAs investeringsmuligheter. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til nye såkornfond, men vil utvide ordningen med 100 mill. kroner mer i statlig kapital og 25 mill. kroner i tapsfond. Disse medlemmer vil øke lånerammen til skolebygg med 2 mrd. kroner og vil bevilge 500 mill. kroner til en låneordning for kirkebygg. I tillegg vil disse medlemmer prisjustere studielånene.

       Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i B.innst.S.nr.6 (2004-2005).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til behandlingen i de respektive fagkomitéinnstillingene under de aktuelle kapitler og poster.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti øker det offentliges mulighet til å bruke det å stille kapital til rådighet som virkemiddel for å oppnå definerte mål innenfor distriktspolitikken og næringspolitikken gjennom Innovasjon Norge. Disse medlemmer går inn for å øke kostnadsnormen i Lånekassa, og går også mot forslaget om å fjerne reisestipendet. Det vises til merknader til de aktuelle rammeområder.