B.innst.S.nr.2 (2005-2006)
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Barne- og likestillingsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet (rammeområdene 2 og 3)

2. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 2

       Ved Stortingets vedtak 24. november 2005 er netto utgiftsramme 2 endelig fastsatt til kr 46.479.546.000, jf. B.innst.S.nr.I (2005-2006). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 2 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

2.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2

       Sammenlignende oversikt over partienes forslag innenfor rammen på rammeområde 2 Familie og forbruker

2.1.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen og fra Senterpartiet, Erling Sande, vil understreke at menneskene er samfunnets viktigste ressurs. Derfor er satsing på familien, barn, utdanning og forskning noe av det viktigste vi som samfunn kan gjøre. Både for å gjøre samfunnet rikere, men også for å gjøre menneskenes liv bedre.

       Flertallet viser til at forholdene i hjem og nærmiljø er viktige for barns og unges trivsel, trygghet og utvikling. Gjennom sosial læring, utdanning og medvirkning skal barn lære å få ansvar, vise omsorg, utvikle kritisk sans og selvtillit.

       Flertallet vil legge stor vekt på å skape gode og trygge oppvekst- og læringsvilkår for barn.

       Flertallet mener at barns rettigheter skal sikres og styrkes, og vil aktivt følge opp anbefalingene fra FNs ekspertkomité for barn som etterser at FNs barnekonvensjon følges opp. Flertallet er glad for at det skal legges til rette for at barn og unge i økende grad blir hørt i saker som angår dem.

       Flertallet vil arbeide for at barn med psykisk syke og rusmisbrukende foreldre får oppfølging og hjelp. Funksjonshemmedes barn skal sikres like rettigheter som funksjonsfriske. Flertallet vil også satse spesielt på å gi barn som utsettes for fysisk og psykisk vold hjelp og støtte.

       Flertallet viser til målet om full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris. Barnehager er både et godt pedagogisk tilbud og et godt omsorgstilbud for barn, og en nøkkel til småbarnsforeldres yrkesdeltakelse. Flertallet vil at barnehager blir sett som en frivillig del av utdanningsløpet. Flertallet mener at gode, rimelige og tilgjengelige barnehageplasser er viktige for å gi alle barn like muligheter. Plass i barnehage kan bedre norskkunnskapene til barn med minoritetsspråklige foreldre, og kan bidra til å hjelpe barn i familier med ulike typer problemer.

       Flertallet viser til at når full barnehagedekning er oppnådd, og tidligst 2008, skal kontantstøtten legges om. Ut stortingsperioden vil flertallet beholde en begrenset kontantstøtteordning for 1- og 2-åringer.

       Flertallet vil sikre alle barn gode oppvekstvilkår. Foreldre må få støtte til å bli gode omsorgspersoner, blant annet gjennom fortsatt satsing på samlivstiltak og foreldreveiledning. Flertallet støtter forslaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) om å videreføre tilskuddet til samlivstiltak på samme nivå som i 2005. Flertallet vil styrke det forebyggende barnevernet gjennom godt samarbeid med skole, barnehage og nærmiljø. Ingen barn skal være ofre for omsorgssvikt, vold eller mobbing uten at noen griper raskt inn. Barnevernet skal styrkes og videreutvikles slik at barn får tilpasset hjelp når de trenger det. Kommunal og statlig barnevernsmyndighet må ha et tett samarbeid både i forebyggende arbeid og i hjelpetiltakene. Flertallet mener det må satses ytterligere på styrking av kompetansen i barnevernet, og sikre et mangfold av tiltak som kan imøtekomme den enkelte familie og det enkelte barns behov for hjelp.

       Flertallet vil understreke at samarbeidet mellom barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrien må utvikles slik at barn og unge får riktig tilbud til rett tid.

       Flertallet vil peke på at det er et stort ansvar det offentlige tar når de overtar omsorgsansvaret for barn. Barn og ungdom som barnevernet har ansvar for, må sikres like gode oppvekstmuligheter som andre barn. Overgangen til voksentilværelsen må gjøres trygg gjennom et godt fungerende ettervern. Flertallet mener barnevernet i større grad må gå i dialog med barn og unge. Barn skal høres i barnevernssaker i tråd med det de har krav på etter FNs barnekonvensjon.

       Flertallet vil bekjempe all diskriminering. Alle skal ha krav på å få de samme muligheter til å utvikle seg, utnytte sine evner og leve sine liv, uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, religion, seksuell orientering, funksjonshemming eller etnisk tilhørighet.

       Flertallet vil føre en politikk som gir kvinner og menn like muligheter og reell likestilling. Selv om norske kvinner og menn formelt sett har de samme rettigheter, er det langt igjen før vi har skapt reelt like muligheter. Flertallet vil forskjellsbehandle kjønn når det er nødvendig for å skape full likestilling, og arbeide for likestilling gjennom endringer av lover og i organisering av arbeids- og samfunnsliv.

       Flertallet vil understreke at arbeidet for likestilling må skje både i arbeidslivet og i hjemmet. I arbeidslivet vil flertallet sikre lik lønn for arbeid av lik verdi, og arbeide for at både kvinner og menn slipper til i alle stillingstyper. I hjemmet er det et mål å bidra til en jevnere ansvars- og arbeidsfordeling.

       Flertallet synes det er positivt ar Regjeringen legger frem et særskilt likestillingsvedlegg til St.prp. nr. 1 (2005-2006), som i år tar for seg fordelingen av økonomiske ressurser mellom kvinner og menn. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen vil opprette en likelønnskommisjon.

       Flertallet vil sikre homofiles og lesbiskes rettigheter, støtte homofile og lesbiske i å leve åpent og aktivt motarbeide diskriminering.

       Flertallet vil motvirke kommersielt press mot barn og unge. Samarbeid med Forbrukerombudet for å etablere dialog med næringsliv og organisasjoner om retningslinjer for kommersiell påvirkning av barn og unge bør prioriteres, f.eks. når det gjelder seksualisert reklame rettet mot barn. Spesiell oppmerksomhet i denne sammenheng bør rettes mot elektroniske medier som Internett og mobiltelefon. Videre er det viktig å videreføre arbeidet med å styrke undervisningen i skolen om reklame og andre forbrukeremner.

       Flertallet vil styrke forbrukernes interesser og rettigheter. Videre har flertallet merket seg departementets arbeid med revisjon av markedsføringsloven og pakkereiseloven.

       Flertallet vil styrke forbrukerinnflytelsen på matområdet, med særlig vekt på barn, unge og sammenhengen mellom kosthold og helse. Forbrukerne har krav på helsemessig trygg mat og et tilbud preget av kvalitet og mangfold. Videre bør forbrukerne sikres bedre informasjon om innholdet i matvarer.

       Flertallet vil legge vekt på å bevisstgjøre og informere forbrukerne om sammenhengene mellom forbruk og miljø, og om « etiske » aspekter ved forbruket. Det er viktig både å videreutvikle de offisielle miljømerkeordningene, og å bidra til standarder og informasjonsordninger for rettferdig handel (fair trade) og for bedrifters og organisasjoners samfunnsansvar (social responsibility).

       Flertallet vil fremme norske forbrukerinteresser overfor EU og OECD. Fra norsk side vil en fortsatt legge vekt på å arbeide gjennom EFTA-kanalen og videreutvikle den gode kontakten med EU-kommisjonen. Det etablerte forvaltningssamarbeidet mellom de nordiske land om forbrukerspørsmål er av stor verdi, og må videreføres i nye former når det formelle samarbeidet under Nordisk Ministerråd på dette området avvikles som følge av den planlagte reduksjon i antallet ministerråd fra og med 2006.

2.1.2 Hovedprioriteringer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Kristelig Folkeparti, May-Helen Molvær Grimstad og fra Venstre, Trine Skei Grande, mener at familien er den viktigste ramme om barns oppvekst, uansett hvordan familien er sammensatt. Familien er også den viktigste arena for tilhørighet, nærhet og fellesskap og ivaretar omsorg, læring, sosialisering, solidaritet, egenutvikling og verdiformidling. Foreldrene har hovedansvaret for barnas oppdragelse. Disse medlemmer vil peke på at regjeringen Bondevik II har sikret barna gode omsorgsvilkår gjennom økt kontantstøtte og utbygging av barnehageplasser. I denne perioden har 24.660 flere barn fått barnehageplass. Budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II legger opp til full barnehagedekning i løpet av 2006. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II har satt fokus på kvalitet i barnehagen gjennom den nye barnehageloven som ble vedtatt av Stortinget i vår, samtidig som budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II innebærer 50 mill. kroner ekstra til kvalitetshevende tiltak i barnehagen.

       Disse medlemmer vil peke på at over 80.000 barnefamilier nå benytter kontantstøtten. Et flertall av barna blir i hovedsak passet av sine egne foreldre. Både mødre og fedre bruker mer tid sammen med egne barn. Disse medlemmer viser til ferske tall fra SSB som viser at fedre arbeider 1,2 timer mindre per uke enn før kontantstøtten ble innført. Det er flere fedre som er hjemme og færre fedre som jobber lange dager. Dette styrker forholdet mellom far og barn. Det samme gjør økningen i pappapermisjon fra 4 til 5 uker fra 1. juli i år, og forslaget fra regjeringen Bondevik II om en ytterligere økning til 6 uker fra 1. juli 2006.

       Disse medlemmer mener at stabile samliv skaper en trygg ramme rundt barns oppvekst. Det er derfor viktig å prioritere forebyggende samlivsarbeid for å bidra til å skape robuste parforhold. Det er spesielt viktig at foreldre med funksjonshemmede barn prioriteres. Disse medlemmer er derfor tilfreds med regjeringen Bondevik IIs offensive satsing på samlivskurs som ville gitt alle førstegangsforeldre et tilbud om samlivskurset « Godt samliv » i løpet av 2006.

       Disse medlemmer mener en fremtidsrettet familiepolitikk må ta hensyn til alle familietyper og også ivareta de ensliges situasjon. Ettpersonshusholdninger er ikke en ensartet gruppe. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen følge opp regjeringen Bondevik IIs arbeid med en egen Stortingsmelding for å belyse ettpersonhusholdningers ulike utfordringer med sikte på at samfunnet bedre kan ivareta denne gruppens behov.

       Disse medlemmer synes det er riktig at familier med vanlig økonomi skal ha råd til å adoptere hvis de ønsker det. Disse medlemmer er tilfreds med at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet foreslås økt fra 31.090 kroner per barn i 2005 til 38.320 kroner pr. barn i 2006, noe som utgjør en økning på 23 %. Disse medlemmer er svært tilfreds med at adopsjonsstøtten har økt med hele 70 % under regjeringen Bondevik II.

       Disse medlemmer vil peke på at barnevernet er en viktig medspiller og ressurs for familien, ikke minst gjennom det forebyggende familievernet. Barnevernet har gjennomgått en omfattende reform, og regjeringen Bondevik II har satt i gang et landsomfattende forsknings- og utviklingsarbeid for å styrke barnevernet ytterligere og skape et godt og likeverdig tilbud i hele landet. Disse medlemmer mener barnevernet må øke satsingen på samarbeid med andre instanser, som helsestasjon, skole, barnehage, politi og nærmiljøene til familien. Disse medlemmer mener barnevernet skal ha evne og mulighet til å sette inn egnede tiltak i saker vedrørende omsorgssvikt, overgrep, adferdsproblemer og sosiale- og emosjonelle problemer hos barn og unge. Disse medlemmer vil peke på at regjeringen Bondevik II har styrket innsatsen for barn og unge som lever i en vanskelig situasjon. Tilskuddsordningen « Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn » er foreslått økt til 41,4 mill. kroner i 2006. Dette er et målrettet virkemiddel for å bedre oppvekst- og levekår for barn og unge med spesielle behov.

       Disse medlemmer vil føre en familiepolitikk som bidrar til å styrke likestillingen i samfunnet og gir menn og kvinner reelle muligheter til å delta på lik linje både i arbeids- og organisasjonsliv og i familielivet. Disse medlemmer vil peke på at i dagens virkelighet kan ikke likestillingskampen forbeholdes kvinners kamp for likeverd. Også fedres kamp for mer tid med barn må omfattes av begrepet. Økning i pappaperm, flere kvinner i styreverv og flere barnehageplasser er viktige tiltak som fremmer likestilling. Disse medlemmer understreker betydningen av arbeidet med å sikre større aksept for lesbiske og homofile i Norge, motvirke diskriminering og redusere den høye selvmordsraten blant unge homofile.

       Disse medlemmer viser til at arbeidet med å styrke barns og unges eget engasjement gjennom frivillig arbeid står sentralt i barne- og ungdomspolitikken. Det er viktig at de frivillige organisasjonene gis gode og stabile rammebetingelser for sitt arbeid. Disse medlemmer er enige i regjeringen Bondevik IIs forslag om å øke grensen for skattefritak for gaver til frivillige organisasjoner fra 12.000 kroner til 15.000 kroner. Disse medlemmer mener dette også ville gitt barne- og ungdomsorganisasjonene økt handlefrihet som ville kommet barn og unge over hele landet til gode.

       Disse medlemmer mener vold mot kvinner og barn er et alvorlig samfunnsproblem, og vil styrke arbeidet for barn og unge som enten utsettes for vold eller er vitne til vold. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II har lagt frem en handlingsplan « Vold i nære relasjoner » som ledd i arbeidet med å bekjempe vold mot kvinner og barn. Planen inneholder bl.a tiltak for å styrke kunnskapen i hjelpeapparatet, styrke tilbudet til voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn, styrke det forebyggende arbeidet gjennom å forbedre behandlingstilbudet til menn som utøver vold i nære relasjoner, og bedre ivaretakelsen av barn som enten selv utsettes for vold eller er vitne til vold i familien.

       Disse medlemmer mener en aktiv forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, og mener forbrukerne har rett til beskyttelse mot urimelig adferd fra både offentlige og private leverandører av varer og tjenester. Reklamen utsetter barn og unge for et økende kommersielt press. Dette presset må reduseres. Barn og unge må læres opp til å være bevisste og kritiske i forhold til reklame og annen kommersiell påvirkning. Her må voksne være gode rollemodeller og bevisste verdiformidlere.

       Disse medlemmer konstaterer at det ved Stortingets behandling av B.innst.S.nr.I (2005-2006) ikke ble flertall for Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres helhetlige forslag til budsjett, og at Regjeringens forslag til budsjett er vedtatt. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen har valgt å reversere regjeringen Bondevik IIs forslag om nettobudsjettering av mva., og at den tekniske nullsum justeringen av dette medfører at rammene i budsjetttet samlet sett øker med om lag 5 mrd. kroner. Disse medlemmer konstaterer videre at Regjeringen foretar andre prioriteringer, bl.a å øke skattene, noe som også påvirker de vedtatte rammene. På denne bakgrunn velger disse medlemmer å synliggjøre hvordan Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å prioritere, innenfor den ramme som er vedtatt på rammeområde 2. Disse medlemmer ønsker innenfor vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag å bevilge ytterligere:

2.1.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet Ulf Erik Knudsen og Karin S Woldseth, er av den oppfatningen at familien er en av de viktigste pilarene i dagens samfunn. Det er disse medlemmers oppfatning at dersom det føres en aktiv og riktig familiepolitikk, vil dette gi betydelige samfunnsgevinster både på kort og lang sikt.

       Etter disse medlemmers oppfatning er det svært viktig å gi familiene en betydelig frihet i hverdagen, mulighet for valgfrihet og råderett over egen familiesituasjon. Disse medlemmer vil understreke at det aldri må settes spørsmålstegn ved foreldrenes rolle i forhold til barnet. Det offentlige kan aldri erstatte foreldrene når det gjelder å skape trygge rammer og tilhørighet for et barn. Disse medlemmer vil på det sterkeste advare mot dem som forsøker å svekke foreldrenes rolle i forhold til barnet. Barnehager og foreldrekurs er verktøy som foreldrene skal bruke i sitt daglige arbeid med oppdragelse og ikke minst i det å lære barnet respekt for andre og andres eiendom.

       Disse medlemmer er klar over at stadig flere par opplever et samlivsbrudd. Dette er en utvikling som ikke bare rammer Norge, men store deler av den vestlige verden. Disse medlemmer mener derfor at det er naivt å tro at offentlige samlivskurs kan snu denne tendensen. Disse medlemmer vil peke på at en ytterligere opptrapping av bevilgninger til slike kurs ikke kan forventes å gi noen som helst effekt, annet enn økt bruk av offentlige penger.

       Disse medlemmer ønsker å pris- og kostnadsjustere barnetrygden. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at kontantstøtten har vist gjennom evaluering at den har vært vellykket og gitt resultater for de familiene som har gjort seg nytte av ordningen. Disse medlemmer vil ta avstand fra den tendensen Regjeringen ser ut til å legge seg på med å redusere utbetalingene av kontantstøtte. Dette rammer foreldre som har planlagt en mulighet til å være sammen med barna sine i en periode av barnas liv der foreldrene er svært sentrale. Disse medlemmer vil understreke at i tillegg til det, så frarøver også Regjeringen foreldre med liten inntekt muligheten til valgfrihet. I realiteten betyr dette at nok en gang har Regjeringen prioritert foreldre med middels eller høy inntekt, og samtidig sagt at valgfrihet er for de rike.

       Disse medlemmer vil bemerke at for å gi full valgfrihet for foreldre må man gjennom ulike tiltak sørge for at det også på litt sikt blir full barnehagedekning. Det kompromiss som Stortinget vedtok om barnehager vil kunne legge grunnlaget for en full barnehagedekning og lavere foreldrebetaling. Gjennom likebehandling av offentlige og private barnehageplasser sikres en utvikling av flere plasser og lavere kostnader. Det er nettopp en reell likebehandling som sørger for en kostnadseffektiv og levedyktig barnehagesektor. Med reell likebehandling vil alle barnehager ha motivasjon til å begrense sine kostnader samtidig som det fokuseres på tilbudets kvalitet. Disse medlemmer tror at den ensidige debatten om foreldrebetaling og dekning vil, så snart full dekning er oppnådd, bli avløst av en sterk fokusering på kvalitet i tilbudet. Derfor er det viktig å sikre langsiktighet både for offentlige og private barnehager, noe som best kan skje ved en reell likebehandling.

       Disse medlemmer vil advare sterkt mot at familiens oppgaver blir veltet over på staten eller andre offentlige organer.

       Disse medlemmer vil også påpeke det faktum at mange familier i dag oppløses, noe som ofte setter de involverte barna i en vanskelig situasjon. Barna må ikke brukes som våpen i en konflikt mellom foreldrene, men må høres i de spørsmål som angår dem. Til dette vil disse medlemmer påpeke at de fleste barn ønsker like mye samvær med begge foreldrene, og at dette må gjennomføres med mindre det foreligger særlige grunner som tilsier at dette ikke er til barnas beste. FNs barnekonvensjon sier også at dette er en rett det enkelte barn har. Norge har inkorporert FNs barnekonvensjon i sitt lovverk, og vi er derfor pliktige til å legge forholdene til rette slik at dette blir mulig for alle barn som bor i Norge.

       Det er etter disse medlemmers oppfatning viktig at familievernkontorene får den nødvendige kompetanse for også å kunne løse svært konfliktfylte situasjoner.

       Disse medlemmer erkjenner at for enkelte barn kan situasjonen være så vanskelig at det blir nødvendig å fjerne dem fra hjemmet, og erkjenner derfor nødvendigheten av et barnevern. Disse medlemmer hadde helst sett at det var opprettet et fritt og uavhengig barnevernstilsyn, som sørget for at de nødvendige tilsyn både med det lokale barnevern og det statlige barnevern ble foretatt ofte nok.

       Disse medlemmer vil foreslå at det opprettes et eget statlig barnevernstilsyn etter mønster av andre uavhengige kontrolltilsyn. Barnevernstilsynet bør både behandle klager på barnevernets arbeidsutførelse, fremme forslag om gode og sikre arbeidsmetoder basert på den innsikt som fremkommer fra klagebehandlingen og bør også kontrollere alle barnevernsinstitusjoner.

       Disse medlemmer viser til at det ved gjentatte undersøkelser både i Bergen og i landet for øvrig har vist seg at svært mange barn har lidd overlast ved opphold i institusjoner. Senest i Befring-utvalgets rapport slås dette fast. Disse medlemmer mener derfor at et uavhengig barnevernstilsyn vil både være nødvendig, men også til hjelp for dem som lider overlast, for å sikre at overgrep ikke skjer igjen.

       Disse medlemmer vil være noe avventende til tall fra Statistisk sentralbyrå om at det har vært en økning av barn på tiltak i barnevernet på ca 6.500 fra 2003 til 2004. Det bør være på sin plass å se på tallene bak, om det er de samme barna som får flere tiltak eller om det er en reell økning av antall barn med behov for hjelpetiltak fra barnevernet. Viser det seg at det er en reell økning av antall barn med hjelpebehov, vil disse medlemmer understreke at et fritt og uavhengig barnevernstilsyn vil være enda mer nødvendig og påkrevd. Nettopp fordi så mange barn har behov for tjenesten, betyr det at det blir umulig for fylkesmannen å føre et godt og tilstrekkelig tilsyn med barnevernet.

       Disse medlemmer vil derfor foreslå:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag om etablering av et statlig barnevernstilsyn. »

       Disse medlemmer vil påpeke at ungdom som vokser opp i storbyer, ikke alltid har det samme nettverket som barn og unge i distriktene. Det er dessuten ofte et tøffere miljø, og tilgang til rusmidler av ulik art er større. Det er derfor viktig etter disse medlemmers mening at det tilføres ressurser som kan sette storbyene bedre i stand til å drive forebyggende tiltak slik at man kan fange opp barn og ungdom i risikosonen på et så tidlig tidspunkt som mulig. Disse medlemmer er derfor glad for storbysatsningen. Storbysatsingen har frem til i år kun omfattet de ti største byene i landet, fra 2006 skal den omfatte de 23 største byene, så selv om posten er økt, betyr det i realiteten at det blir større kamp om ressursene.

       Disse medlemmer har merket seg at det nå skal satses på frivillige lag og organisasjoner.

       Disse medlemmer er av den oppfatning at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme likestilling. Slike tiltak er unødvendige og vil i en del tilfeller hindre reell likestilling. Prinsipielt mener disse medlemmer at det er en selvfølge at man får lik lønn for likt arbeid. Likevel vil disse medlemmer ta avstand fra at man skal tildeles stillinger etter kjønn, men at det burde være en selvfølge at stillinger tildeles etter kompetanse. Disse medlemmer finner det derfor ikke nødvendig å bruke store summer på likestillingsprosjekter i regi av det offentlige.

       Disse medlemmer mener at det er viktig at forbrukerhensyn står sentralt. Forbrukerne skal ha muligheten til å kunne nå frem med sine klager. Vern om forbrukernes rettigheter er en helt nødvendig del av et velfungerende marked. Forbrukermyndighetene har i en årrekke gjort en solid jobb, og disse medlemmer mener at det bør vurderes en styrking av dette området.

2.2 Kap. 231 Barnehager

       Komiteen er tilfreds med den sterke satsingen på barnehagesektoren.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er svært fornøyd med reduksjonen i maksimalprisen på kr 500 pr. måned fra 1. januar 2006 for hel plass, som kompenseres gjennom det statlige driftstilskuddet.

       Komiteen vil understreke at økte statlige overføringer ikke må redusere kommunenes bidrag og ansvar for sektoren. Komiteen har merket seg at Regjeringen vil gjennomgå praktiseringen av regelverket om likeverdig behandling av offentlige og private barnehager. Komiteen støtter Regjeringens målsetting om økt forutsigbarhet i den kommunale finansieringen av private barnehager.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener statsbudsjettet for 2005-2006 gjenspeiler Regjeringens mål i barnehagepolitikken om full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris.

       Flertallet vil understreke barnehagenes pedagogiske betydning. Barnehageområdet er nå flyttet inn i Kunnskapsdepartementet.

       Komiteen vil anta at Regjeringens forslag om redusert foreldrebetaling fra 1. januar 2006 til kr 2.250 pr. måned vil føre til at etterspørselen økes ytterligere, og at en del av kapasitetsveksten fortsatt vil gå til å øke oppholdstiden for dem som allerede går i barnehager.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringen Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet vil påpeke at de påplussingene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foretar under kap. 231, ikke hadde vært mulig innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg for 2006.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til spørsmål nr. 3 fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe, av 11. november 2005, vedrørende statsbudsjettet for 2006, med tilhørende svar fra Finansdepartementet av 14. november 2005. I svaret går det fram at Regjeringen ikke har oppjustert anslaget for antall barn i barnehagekø, selv om det er foretatt kutt i kontantstøtten. (Vedlegg)

       Disse medlemmer vil understreke at den usikkerheten som er skapt omkring kontantstøtteordningens fremtid i tillegg til det reelle kuttet på 273 mill. kroner med overveiende sannsynlighet vil føre til at flere av dagens kontantstøttemottakere vil stille seg i barnehagekø. Disse medlemmer vil peke på at ved å unnlate å ta hensyn til denne gruppen, vil det ta enda lengre tid å nå full barnehagedekning.

       Komiteen merker seg at Regjeringen legger til grunn en kapasitetsvekst som forutsettes å gi plass til 8.000 til 9.000 nye barn i barnehage i 2006, og at det står totalt 16.914 barn på venteliste pr. 20. september 2006. Komiteen ber Regjeringen holde denne utviklingen under nøye oppsyn og vurdere å komme med tiltak for å stimulere til nyetableringer og utbygging av nye barnehageplasser i kommunene.

       Komiteen har merket seg at det har kommet flere signaler om at barn med spesielle behov ikke får den nødvendige hjelpen som er lovpålagt. Komiteen ber Regjeringen se på om dette medfører riktighet og eventuelt endre reglene slik at barn med spesielle behov fortsatt er sikret å få hjelp og sikre kontinuiteten i tiltakene for hvert enkelt individ i forhold til vedtaket.

       Komiteen vil vise til at et samlet storting ved gjentatte anledninger har poengtert at ordningen med inntektsgradering ikke skulle bli dårligere etter innføringen av barnehageforliket enn tiden før barnehageforliket var en realitet.

       Komiteen ber Regjeringen legge fram for Stortinget i egnet form en situasjonsbeskrivelse som også inneholder en økonomisk beskrivelse av bruken av inntektsgradering i kommunene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at flere sykehusbarnehager har driftsproblemer. Sykehusbarnehagene er i forhold til tildeling av statstilskudd definert som « offentlige barnehager ». Satsen for statlig driftstilskudd til offentlige barnehager er satt lavere enn til de private barnehagene. Flertallet merker seg at dette kan innebære at sykehusbarnehagene får et lavere driftstilskudd pr. plass enn om de hadde vært definert som private barnehager. Flertallet viser til at i forskrift om likeverdig behandling går sykehusbarnehagene under definisjonen « ikke-kommunale barnehager ». Kommunen har som en hovedregel plikt til å dekke barnehagens kostnader, begrenset nedad til å sikre en finansiering på minst 85 % av det tilsvarende kommunale barnehager mottar. I forskriften er imidlertid kommunene gitt adgang til å kunne avkorte sitt tilskudd til sykehusbarnehagene.

       Flertallet merker seg at kommunene kan forutsette at helseforetaket opprettholder sin finansiering som i 2003, altså før barnehagereformen ble innført. Dette følger av at det allerede ligger inne en offentlig finansiering av driften av sykehusbarnehagene i helseforetakenes rammer. Ved overføringen av sykehusene fra fylkeskommune til stat, ble finansieringen av sykehusbarnehagene lagt inn i basisrammen til helseforetakene.

       Flertallet merker seg at det flere sykehusbarnehager erfarer, er at helseforetakene kutter i midlene til barnehagedriften. Dette kan gjøre at noen sykehusbarnehager får problemer med driften og noen står i fare for å legges ned eller bli overtatt av private drivere. Flertallet ser på denne situasjonen som alvorlig. Denne negative utviklingen for sykehusbarnehagene og eventuelle nedleggelser av barnehager kan også få alvorlige konsekvenser for rekruttering av arbeidskraft til sykehusene. Flertallet ber Regjeringen se på situasjonen snarest og komme tilbake til Stortinget i egnet form med mulige tiltak og løsninger.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at det er foretatt kutt i kap. 270 post 73 Tilskudd til studentbarnehager i budsjettet. Dette flertallet forutsetter at kuttet ikke vil få dramatiske følger for studentbarnehagene med høyere priser og svekket tilbud. Dette flertallet merker seg at forslaget om å redusere kap. 270 med et beløp tilsvarende tilskuddet til studentbarnehager i 2005 kan sees i sammenheng med hele barnehagereformen. Dette flertallet viser til at som følge av reformen har kommunene en finansieringsplikt som sikrer at studentbarnehagene skal kunne tilby samme moderasjon som barn i kommunale barnehager får. Videre står samskipnadene fritt til å prioritere tiltak inn mot studentbarnehagene av de samlede inntekter som bl.a genereres fra velferdstilskuddet eller semesteravgiften fra studentene. Dette flertallet ber Regjeringen se på studentbarnehagenes situasjon.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at noen studentbarnehager har driftsproblemer, og ber Regjeringen se på situasjonen. Disse medlemmer understreker at staten skal fullfinansiere lavere maksimalpris og utbygging av nye barnehageplasser.

       Komiteen viser til behandlingen av rammeområde 17 i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, jf. B.innst.S.nr.12 (2005-2006) og viser til alle partiers respektive merknader og forslag.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria-erklæringen der det står at det skal etableres tilbud om gratis kjernetid i barnehagene for alle 4- og 5-åringer i områder med en høy andel av minoritetsspråklige barn. Flertallet støtter dette.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til B.innst.S.nr.I (2005-2006) der disse partier prioriterte 10 mill. kroner til forsøk med gratis kjernetid i barnehage for alle barn i områder med høy andel minoritetsspråklige barn.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at den forrige regjeringen med forskrift om likeverdig behandling « innfaser » likebehandling av offentlige og private barnehager. De gjeldende forskriftene likestiller kostnadsdeknings- og enhetskostnadsprinsippet, og lar kommunene selv velge hvilket prinsipp de vil legge til grunn for utbetaling av støtte til private barnehager. Samtidig har departementet sendt ut til alle kommuner « rettleder » til kostnadsdekningsprinsippet, slik at kommuneadministrasjoner lettere kan bruke denne. Disse medlemmer mener at det er åpenbart at det kun er enhetskostnadsprinsippet som gir reell likeverdig behandling mellom kommunale og private barnehager.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utforme nye forskrifter om likeverdig behandling, hvor det fastslås at kommunene skal følge enhetskostnadsprinsippet. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre prioriterer å videreføre innfasingen av likeverdig behandling slik at de private barnehagene, uavhengig av kostnadsnivå, minimum skal ha et tilskudd som utgjør 90 % av det tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig støtte med virkning fra 1. januar 2006. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge ytterligere 300 mill. kroner til dette formålet.

       For å skape like vilkår for private og offentlige barnehager ønsker disse medlemmer å vurdere å innføre et nytt tilskuddssystem for barnehager, enten dette blir en variant av enhetskostnadsprinsippet, eller en annen ordning som skaper større forutsigbarhet for den enkelte barnehage. Disse medlemmer vil understreke at de statlige øremerkede tilskuddene må opprettholdes inntil full barnehagedekning er nådd og økonomisk likeverdig behandling er ferdig innfaset.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen videreføre innfasingen av likeverdig behandling slik at de private barnehagene, uavhengig av kostnadsnivå, minimum skal ha et tilskudd som utgjør 90 prosent av det tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig støtte, med virkning fra 1. januar 2006. »

Post 21 Spesielle driftsutgifter

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til merknad i B.innst.S.nr.2 (2004-2005) om verdiprosjektet « Skal - skal ikke »:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til behandlingen av rammeområde 17 i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, jf. B.innst.S.nr.12 (2005-2006), der flertallet foreslår å øke bevilgningen over kap. 226 post 21 med 3 mill. kroner for å videreføre prosjektet « Skal - skal ikke ».

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at barnehagen skal bidra til at barna utvikler seg i et sosialt og kulturelt fellesskap med utgangspunkt i det kristne og humanistiske verdigrunnlaget. Disse medlemmer viser til at forslaget til ny barnehagelov, Ot.prp.nr.72 (2004-2005), som ble vedtatt av Stortinget våren 2005, har en nasjonal kvalitetsstandard som sikrer at det ikke blir flere barn pr. førskolelærer. Samtidig får barnehagene en utvidet innholdsbestemmelse som sier tydelig hva et barnehagetilbud skal inneholde og hva foreldrene kan forvente. Disse medlemmer vil peke på at den nylig avgåtte regjeringen Bondevik II ønsket å styrke kvaliteten i barnehagesektoren ved å bevilge 50 mill. kroner ekstra til blant annet kompetanseutvikling for ansatte i barnehagen. Disse medlemmer vil understreke at dette er spesielt viktig siden den nye barnehageloven trer i kraft 1. januar 2006.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår å øke bevilgningen på post 21 med 7,2 mill. kroner for å opprettholde nivået på kompetanseutvikling i barnehagen og videreføre prosjektet « Skal - skal ikke ». Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen videreføre verdiprosjektet « Skal - skal ikke ». »

Post 60 Driftstilskudd til barnehager

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at mange barn fortsatt står uten barnehageplass, på tross av at nesten 25.000 flere barn har fått plass siden 2001. Disse medlemmer vil prioritere at alle som ønsker det skal få plass i barnehage, fremfor at foreldrebetalingen senkes ytterligere for dem som allerede er så heldige å ha fått plass. Disse medlemmer viser til at kvalitet og full dekning er viktigst for foreldre, ikke makspris. Disse medlemmer vil peke på at når Regjeringen innfører lavere makspris fra 1. januar 2006, vil mange foreldre som har deltidsplass velge heltidsplass, blant annet for å ha større fleksibilitet. Det gjør at køen går langsommere for dem som ikke har plass. Samtidig viser en fersk undersøkelse fra SSB, TNS Gallup og ECON analyse at på ett år har 1/4 av de kommunene som har inntekstgradert foreldrebetaling, skrudd opp prisen for barnefamilier med lavest inntekt. Dette er en uheldig konsekvens av maksprisen, som vil kunne forsterkes ved en ytterligere reduksjon av maksprisen.

       Disse medlemmer vil ikke senke maksprisen ytterligere i budsjettet for 2006, og foreslår en reduksjon av post 60 med 1.250.000.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at barnehagetilbudet skal være tilpasset familienes behov og være fleksibelt, rimelig og av god kvalitet over hele landet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet står fast på målsettingen om maksimalpris og full barnehagedekning. Disse medlemmer mener imidlertid, i likhet med hva den nylig avgåtte regjering har lagt til grunn, at frem til det er full banehagedekning må utbygging prioriteres fremfor prisreduksjoner. En redusert pris samtidig med mangel av plasser vil avstedkomme ytterligere ubalanse i markedet - hvilket verken utbyggere, det offentlige eller brukersiden er tjent med. Disse medlemmer slutter seg derfor ikke til den nye regjeringens forslag til endringer på kapitlet, og foreslår en reduksjon av post 60 og 61 i forhold til tilleggsproposisjonen. Disse medlemmer tar til etterretning at den foregående regjering mener dette vil avstedkomme et større behov på post 65 (skjønnsmidler).

       Disse medlemmer mener imidlertid at det er grunn til å be departementet foreta en nøye vurdering av posten for skjønnsmidler. Det vises her til St.prp. nr. 1 (2005-2006) side 147 under omtalen av kommunenes regnskaper, der det fremgår at kommunenes driftsutgifter til barnehager er gått ned. Der heter det:

Post 65 Skjønnsmidler til barnehager

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår å reversere kuttet på 100 mill. kroner i skjønnsmidler til barnehagene under post 65. Disse medlemmer prioriterer videre å øke post 65 med 50 mill. kroner øremerket inntektsgradert foreldrebetaling for barnefamilier med lav inntekt.

2.3 Kap. 800 Barne- og likestillingsdepartementet

       Komiteen har merket seg at departementet har opprettet en ressursbank for å nå målsettingen om effektiv organisering og drift av departementet. Ressursbanken beholder en viss andel av driftsmidlene som kanaliseres senere i budsjettåret til oppgaver som trenger å styrkes kompetanse- og kapasitetsmessig. Komiteen er tilfreds med dette tiltaket.

       Komiteen har videre merket seg at Regjeringen har lagt fram en plan for innføring av nye saksbehandlingsfrister i offentlig sektor. Komiteen er tilfreds med at garantert responstid innenfor barnevernsområdet ble innført i august 2005. Forslaget innebærer at det settes en garantert responstid for de lokale statlige fagteamene i søknader fra kommunene knyttet til hvilke tilbud eller rådgivning/veiledning Bufetat skal gi det kommunale barnevernet. Komiteen vil understreke at det er viktig at fristen på to påfølgende virkedager overholdes, slik at kommunene får rask assistanse når de har behov for det.

       Komiteen har merket seg at det fra 1. august 2005 ble innført kortere frist for Bufetats behandling av søknader om annen gangs (og videre) utenlandsadopsjon. Komiteen har også merket seg at det er foreslått å sette en frist for namsmennene til å behandle søknader om gjeldsforhandling innen 90 dager. Komiteen er tilfreds med at dette viktige tiltaket vil gjøres gjeldende i 2006.

       Komiteen viser til omleggingen og opprettelsen av Bufdir, og vil understreke viktigheten av at departementet følger opp og styrer etaten. Dette for å sikre at de økonomiske og faglige målsettingene oppfylles.

       Komiteen vil understreke Barneombudets frie og selvstendige rolle. Det er viktig for ombudets integritet og tillit at uttalelser gis på et godt faglig grunnlag.

       Komiteen er tilfreds med departementets fokus på høy informasjonsberedskap. Både tjenesteytere og brukere har behov for oppdatert informasjon. Komiteen vil understreke at dette er særlig viktig i forbindelse med store reformer som barnehagereformen, omorganiseringen av barnevernet og opprettelsen av det nye likestilings- og diskrimineringsombudet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at det vises til i budsjettet at det nå effektiviseres i departementet. Man må forvente en viss effekt av dette, og ikke slik det legges opp til i budsjettet med en økning av utgiftene. Disse medlemmer foreslår for øvrig avvikling av virksomheten på en rekke områder - hvilket vil medføre mindre aktivitet i departementet. På denne bakgrunn foreslås en reduksjon av post 1.

       Innbyggernes informasjonsbehov blir stadig større ettersom lover og regler øker i omfang og kompleksitet. Det er derfor gledelig å merke seg at ett av delmålene til departementet fortsatt er å sikre innbyggere og virksomheter informasjon i rett tid innenfor departementets virksomhets- og politikkområde. Disse medlemmer vil påpeke at det ikke bare må være informasjon, men kvalitativ informasjon som innbyggerne forstår og kan gjøre seg nytte av.

2.4 Kap. 830 Samlivstiltak og foreldreveiledning

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at hovedmålsettingen med samlivstiltak er å redusere samlivskonflikter, unngå samlivsbrudd og skape gode oppvekstmiljø for barn. I St.meld. nr. 29 (2002-2003) Familien - forpliktende samliv og foreldreskap, jf. Innst.S.nr.53 (2003-2004) la regjeringen Bondevik II fram forslag om å styrke samlivstiltak, samtidig som det satses på et mer helhetlig forebyggende arbeid. Flertallet vil peke på at disse partier støttet regjeringen Bondevik IIs forslag om at alle førstegangsforeldre skal få tilbud om et en-dags samlivskurs.

       Flertallet viser til at samlivsbrudd er en utfordring ikke bare for de voksne og barna som er involvert, men også for samfunnet som helhet. På samlivskurs får foreldre verktøy til å løse problemer og for å bedre kommunikasjonen i parforholdet. Flertallet vil understreke at det er langt bedre å være godt forberedt enn å skulle lete etter løsninger når ting har blitt vanskelig.

       Komiteen viser til kurstilbudet « Hva med oss? - samlivsveiledning for foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne » som er et etterspurt kurstilbud til en foreldregruppe som har særlige utfordringer.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Aleneforeldreforeningen har etterspurt et tilsvarende tilbud til aleneforeldre med funksjonshemmede barn, og flertallet er tilfreds med at departementet har bedt Bufdir i samarbeid med Samlivssenteret ved Modum Bad om å utvikle et tilpasset tilbud til aleneforeldre.

       Flertallet er enig med departementet i at familien har avgjørende betydning for barns utvikling og opplevelse av tilhørighet og trygghet. Flertallet er tilfreds med at departementet vil styrke foreldreskapet ved å gi tilbud om støtte til foreldre i omsorgs- og oppdragerrollen. Flertallet mener allerede igangsatte prosjekter som blant annet foreldreveiledningstilbud skreddersydd for familier med barn som har nedsatt funksjonsevne, for innsatte i fengsler, for familier med minoritetsbakgrunn og til bruk i barnevernstjenesten skal følges opp. Samtidig vil flertallet understreke at opplæringen av fagpersoner ved utvalgte familievernskontorer og fagteam må fortsette.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringens budsjettforslag innebærer en videreføring av samlivskursene på 2005-nivå. På bakgrunn av politiske prioriteringer skissert i Soria Moria-erklæringen er de frigjorte midlene blant annet brukt til å styrke innsatsen mot barnefattigdom gjennom barne- og ungdomsvernet, homopolitisk likestillingsarbeid, likelønnskommisjon og kjønnslemlestelse. Dette flertallet er tilfreds med at det er satt av midler i statsbudsjettet til oppstart av adopsjonsforberedende kurs. Dette flertallet forutsetter at disse kursene er frivilllige.

       Dette flertallet vil peke på viktigheten av å evaluere dagens samlivstiltak og støtteordninger med tanke på å nå flere grupper.

       Dette flertallet vil understreke betydningen av at det tilbys endags samlivskurs med høy faglig kvalitet, der hovedhensikten er å forebygge kriser i familien. Det er naturlig at dette legges til andre aktører i lokalmiljøet som har veiledningskompetanse. Helsestasjonene treffer familiene allerede i svangerskapet, og på helsestasjonene drives det i dag også foreldreforberedende kurs.

       Dette flertallet vil understreke at foreldreveiledningsprogrammet må målrettes i forhold til særlig utsatte grupper. Det må bli satt særlig fokus på forebyggende tiltak overfor barn og unge med spiseforstyrrelser, flyktningbarn med krigstraumer, minoritetsforeldre, ungdom med rusproblemer, ungdom og homofili og barn med foreldre med psykiske lidelser. Det er viktig at det også i større grad rettes fokus på foreldreveiledningkurs for tenåringsforeldre, da det er etterspørsel etter slike kurs rundt omkring i kommunene.

       Dette flertallet vil bemerke behandlingen av St.meld. nr. 25 (2000-2001) Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile, jf. Innst.S.nr.254 (2000-2001), som nå har gitt klare føringer på hvilke tiltak som må gjøres i forhold til foreldre, samfunn og skole. Dette flertallet vil understreke viktigheten av styrking av foreldrerollen. Det er store og nye utfordringer i vårt samfunn, og den negative utviklingen vi har når det gjelder rus og vold blant våre barn og unge krever mer av foreldrerollen. Det må satses mer på styrking av foreldrerollen, og samarbeid mellom foreldre, barnehage, skole og ulike instanser må bli en naturlig del av den møteplassen departementet tenker på knyttet til helsestasjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006) der det bevilges 35.699.000 kroner til samlivstiltak og foreldreveiledning. Disse medlemmer vil peke på at det er 12,2 mill. kroner mer enn forslaget fra den nye regjeringen til dette formålet. Disse medlemmer er ikke tilfreds med at Regjeringen i tilleggsproposisjonen halverer bevilgningen til samlivstiltak sammenlignet med budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II.

       Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen under kap. 830 post 70 med 12,2 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006) der bevilgningen til samlivskurset Godt samliv! er på 19,8 mill. kroner. Disse medlemmer vil peke på at dette forslaget ville gitt alle landets førstegangsforeldre et tilbud om samlivskurs. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle landets førstegangsforeldre får et tilbud om samlivskurs. »

       Disse medlemmer har videre merket seg at departementet har satset på å bedre kvaliteten på de lokale samlivskursene for ulike grupper av par. Disse medlemmer er tilfreds med at det har vært stor interesse for utviklingsprosjekter med sikte på å heve kvaliteten på disse kursene. Disse medlemmer har videre merket seg at Møreforskning Volda har evaluert tilskuddsordningen, og har konkludert med at tilskuddsordningen har fungert etter hensikten. Disse medlemmer er tilfreds med at et stort mangfold av både offentlige og private aktører tilbyr disse kursene. Disse medlemmer mener dette mangfoldet bør opprettholdes og ber departementet sørge for at det følges opp.

       Disse medlemmer ber Regjeringen bidra til å videreutvikle og følge opp ny implementeringsplan for Program for foreldreveiledning og allerede igangsatte prosjekter. Disse medlemmer vil peke på at tenåringsfamilier kan ha et ekstra behov for veiledning, og ber Regjeringen fokusere spesielt på foreldreveiledningskurs for denne gruppen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår en mindre reduksjon av post 21. Denne posten har økt betydelig i forslag til budsjett for å starte opp lokale samlivskurs, noe disse medlemmer er imot. Disse medlemmer er av den oppfatning at det tilbys en rekke samlivskurs og foreldrekurs allerede, og at det dermed ikke er nødvendig for det offentlige å gå inn i dette. Disse medlemmer viser til den sterke satsning på forebyggende tiltak for barn og unge, som disse medlemmer foreslår under andre kapitler i dette budsjettet.

       Disse medlemmer ønsker ikke den foreslåtte styrking av lokale samlivskurs. Disse medlemmer er av den oppfatning at slike kurs ikke vil gi noen målbar effekt utover større forbruk av offentlige midler.

       Kurset « Hva med oss? » for foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne er et tilbud til en gruppe med særskilte behov og bør derfor støttes videre.

       Disse medlemmer viser for øvrig til spørsmål nr. 106, fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon, av 21. oktober 2005, vedrørende statsbudsjettet for 2006, med tilhørende svar fra Finansdepartementet. (Vedlegg)

2.5 Kap. 840 Krisetiltak

       Komiteen vil understreke viktigheten av at vi nå har fått på plass en lik øremerket finansiering av krise, incest- og voldtektssentre. Det ble gitt statstilskudd til 50 krisesenter, 18 incestcentre og to ressurssentre for voldtektsofre. Det statlige tilskuddet er 80 % av driftsbudsjettet og det betinger en kommunal andel på 20 %. Omleggingen av finansieringsordningen for krisesentrene ble iverksatt i budsjettet for 2005 og omlegging av finansieringsordningen for incestsentrene iverksettes fra 1. januar 2006. Private gaver/bidrag holdes utenfor tilskuddsordningen. Forvaltningen av tilskuddet blir lagt til Bufdir. Omlegging av finansieringsordningene har vært helt nødvendig for at disse viktige tiltakene skal få en forutsigbar ramme for driften. Målet for de statlige tilskuddsordningene til drift av krisetiltak er å hjelpe ofrene, samt å bidra til å redusere omfanget av vold, mishandling og overgrep. Komiteen vil påpeke at utviklingsmidler til kompetanseheving og styrking av samarbeidet mellom sentrene og lokale hjelpeinstanser som familievernkontor og barnevern må videreføres for å styrke kvaliteten på tilbudet til barn på sentrene.

       Komiteen er tilfreds med at Regjeringen styrker arbeidet mot menneskehandel ved å øke bevilgningen på post 21 Spesielle driftsutgifter med 100.000 kroner til kunnskap om menneskehandelens ulike aspekter, metodeutvikling på flere områder, kunnskap og utvikling av samarbeidsrutiner etater/organisasjoner imellom for å kunne møte utfordringene på krisesentrene som ofte er de første som møter ofrene.

       Komiteen viser til at mange kommuner mangler krisesentertilbud, og flere steder er behovet større enn det tilbudet som finnes i dag. Komiteen viser til at med en finansieringsandel på 80 % fra staten og økte overføringer til kommunene, vil flere kommuner kunne sette av mer midler til dette viktige arbeidet i årene som kommer.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til den politiske plattformen framforhandlet på Soria Moria som sier at Regjeringen skal lovfeste krisesentertilbudet og styrke tilbudet til incestofre.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at post 21 Spesielle driftsutgifter kan reduseres noe. Det er viktig å sikre midler til tiltak mot menneskehandel og vold i nære relasjoner, men disse medlemmer mener at en landsdekkende incesttelefon ikke lenger er nødvendig når det nå er incestsentre i alle fylker, og når frivillige organisasjoner også kan tilby denne tjenesten.

Post 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak

       Komiteen er enig i at det er behov for mer helhetlig kompetanse på volds- og traumefeltet på regionnivå og legger til grunn at Alternativ til Volds (ATV) kompetanse nyttiggjøres i de regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging som er under etablering. Det vises i denne sammenheng til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), kap. 400 Justisdepartementet der det foreslås en styrking av bevilgningen til ATV i forbindelse med at Regjeringen ønsker å etablere et landsdekkende hjelpe- og behandlingstilbud til voldsutøvere. Komiteen vil be om at Barne- og likestillingsdepartementets bevilgning til ATV videreføres for å legge til rette for en videre utbygging av ATVs virksomhet. Komiteen vil understreke ATVs sentrale rolle også under utformingen av det treårige prosjektet Barn som lever med vold i familien som er et tiltak til Regjeringens handlingsplan Vold i nære relasjoner (2004-2007).

2.6 Kap. 841 Samlivsbrudd og konfliktløsning

       Komiteen sier seg enig med Regjeringen i at det er svært viktig å drive forebyggende arbeid for å hindre samlivsbrudd. Spesielt viktig er det i en tid hvor svært mange ekteskap oppløses og mange barn får en endret hverdag og livssituasjon. Kan man snu denne trenden ved forebyggende arbeid, som gjør at familien kan leve bedre sammen, vil dette kunne ha både samfunnsøkonomiske og mellommenneskelige positive konsekvenser. Mange ekteskap vil likevel ikke kunne reddes, selv med gode forebyggende tiltak. I den sammenheng understreker komiteen viktigheten av det arbeidet Regjeringen har satt i gang for å sikre barns rettigheter etter samlivsbrudd. At barn skal beskyttes mot vold og overgrep, er selvsagt for mange. Likevel er det barn som daglig opplever vold og trusler. Komiteen viser til Ot.prp.nr.11 (2005-2006) der det fremmes lovendringer på området, og viser til den fremtidige behandlingen av saken.

       Komiteen synes det er bra at Bufdir og Bufetat har opprettet et eget nettsted med lett tilgjengelig informasjon om familievernet. En felles informasjonsstrategi for familievernet er også et godt tiltak. Det kan bidra til å senke terskelen for å søke hjelp.

       Komiteen viser til at prosjektet Hva med oss? har bidratt til en styrking av kompetanse og nettverksarbeid innen ulike fagtjenester som arbeider med barn med funksjonshemninger. Det er viktig at denne satsingen fortsetter.

       Komiteen er tilfreds med at Regjeringen fortsetter kompetansehevingen av meklingskorpset i fylkene. Komiteen vil understreke viktigheten av at ventetiden for mekling ikke overstiger tre uker.

       Komiteen synes det er bra at det utvikles en informasjonsstrategi for familievernkontorene. Det er svært viktig at denne informasjonen når ut til alle. Det har vist seg at enkelte familier med minoritetsbakgrunn kan ha vanskelig for å gå på et offentlig kontor for å søke hjelp til samlivsproblemer. Komiteen er positiv til den kartlegging og kompetanseheving som er gjort for å se på kompetansen og tilbudet som finnes i forhold til minoritetsetniske familier.

       Komiteen viser til at pr. 1. oktober 2004 var også perioden for overgangsregler ute, og 7.176 barn fikk sine bidrag justert som følge av dette. Komiteen viser videre til at Stortinget har vært meget opptatt av å kunne få en evaluering av de nye reglene og bad om dette i budsjettet for 2004-2005. Komiteen ser det som meget viktig å kunne justere og eventuelt endre de nye bidragsreglene dersom det viser seg at reglene på enkelte områder slår uheldig ut. Komiteen er derfor tilfreds med at Regjeringen kommer med en egen melding om virkningene av de nye bidragsreglene til Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har mottatt en rekke henvendelser fra både bidragsmottakere og bidragspliktige etter at de nye bidragsreglene trådte i kraft 1. oktober 2003.

       Komiteen vil understreke viktigheten av at ventetid for mekling ikke overstiger tre uker, og at meklerne får den nødvendige kompetansen til å kunne håndtere vanskelige saker. Komiteen er tilfreds med at Regjeringen ser viktigheten av et tilgjengelig og kvalitetsmessig godt meklingskorps. Dette vil kreve opplæring av nye meklere, oppfølging av eksisterende og en generell kompetanseutvikling i familievernet. Komiteen vil sette kompetanseutvikling blant meklingskorpset spesielt på dagsordenen. Dersom en ser i sammenheng den negative utviklingen av høye skilsmissetall for 2004, at samboere skal være forpliktet til mekling ved samlivsbrudd på lik linje med ektepar, og en stadig økende kompleksitet i samlivsbrudd hvor alvorlige elementer som vold, rus, overgrep og psykiatri berører mange familier, ser komiteen på dette som et viktig satsingsområde. At barn skal beskyttes mot overgrep, er selvsagt for alle. Likevel er det barn som opplever daglig vold og trusler. Komiteen er særlig tilfreds med at Regjeringen jobber aktivt for å bekjempe vold og overgrep rettet mot barn i nære relasjoner. Dette arbeidet må prioriteres framover med tanke på de meget negative konsekvensene slik alvorlig problematikk har på barn og unge og familien.

       Komiteen merker seg prosjektet Barns og foreldres erfaringer med delt bosted som ble påbegynt i 2004 og skal avsluttes i 2006. Komiteen merker seg at dette prosjektet kan tilføre ny kunnskap om hvorvidt delt bosted kan være et konfliktdempende element. Prosjektet kan også gi mer kunnskap om hva barna synes om det å ha delt bosted.

2.7 Kap. 842 Familievern

       Komiteen er tilfreds med at Regjeringen fortsetter utviklingen av kunnskap og kompetanse i familievernet. Det har stor betydning for dem som møter familievernkontorene at man føler at man blir forstått, uavhengig av hvilke problemer man kommer til kontorene med.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Norge de senere år både er blitt et flerkulturelt samfunn og at familiestrukturen og mønstrene har endret seg. Flertallet vil påpeke at familievernstjenestene i sin veiledning også må ta høyde for disse endringene. Flertallet vil i den forbindelse peke på behovet for flerkulturell kompetanseoppbygging og rekruttering av ansatte med minoritetsbakgrunn.

       Komiteen mener det også er viktig å påpeke at Regjeringen i sitt budsjett satser videre på forebyggende familiearbeid. En felles forvaltningsordning for familievernet og barnevernet legger til rette for styrket samarbeid mellom tjenestene. Komiteen vil bemerke at familievernet i utgangspunktet er et lavterskeltilbud som skal favne hele befolkningen. Det er i dag varierende dekningsgrad for familievernstjeneste i ulike deler av landet. Komiteen støtter Regjeringens ønske om en utjevning av disse skjevhetene. Komiteen er tilfreds med at det er igangsatt samarbeid og fagutveksling mellom familievernet og fagteamene i barnevernet. Det er viktig at samarbeid på tvers av ulike etatsgrenser prioriteres. At samarbeidet mellom familievernskontorene, psykisk helsevern, rusomsorg og pp-tjenesten også tas sikte på å bli bedre, vil komiteen understreke som et svært viktig mål. Grunnen til det er at en del familierelaterte problemer ofte er både sammensatte og vanskelige, og for å forebygge er det derfor viktig at tilgrensende tjenester samarbeider. Komiteen er tilfreds med at det er satt fokus på tiltak som vil gjøre kommunikasjonen mellom familievernskontorene og barnevernet bedre. Et slikt tiltak er at familievernet nå har samme IKT-løsning som barnevernet, noe som har gitt en langt bedre kommunikasjon.

       Komiteen synes det er bra at man videreutvikler informasjonsarbeidet til familievernskontorene. Flere familier kan ha vanskeligheter med å gå på et offentlig kontor for å søke hjelp til samlivsproblemer. Det er derfor svært viktig at denne informasjonen når ut til alle.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil ytterligere styrke familievernkontorene og foreslår derfor å øke bevilgningene til det offentlige familievernet under kap. 842 post 1 med 6,1 mill. kroner, og øke bevilgningene til kirkens familievern under kap. 842 post 70 med 6,1 mill. kroner.

2.8 Kap. 843 Likestillings- og diskrimineringsnemnda

       Komiteen viser til vedtak om ny diskrimineringsombudslov og tar i den forbindelse til etterretning at den nye Likestillings- og diskrimineringsnemnda fra 1. januar til 2006 overtar oppgavene som i dag ligger til Klagenemnda for likestilling.

       Komiteen har videre merket seg at nemnda får et eget sekretariat som samlokaliseres med ombudets kontor.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, henviser til Soria Moria-erklæringen der det står at FNs kvinnekonvensjon skal inkorporeres i menneskerettsloven. Flertallet støtter dette.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til behandlingen av Ot.prp.nr.35 (2004-2005) om endringer i likestillingsloven mv., jf. Innst.O.nr.70 (2004-2005) der følgende forslag ble vedtatt:

2.9 Kap. 844 Kontantstøtte

       Komiteen mener det er viktig at det føres en familiepolitikk som er tilpasset familienes ønsker og behov, og som legger til rette for at begge foreldrene har mulighet til å kombinere omsorg og arbeid.

       Komiteen har merket seg at det i 2004 var 68,6 % av ett- og toåringene som mottok kontantstøtte. Dette er en nedgang som dels skyldes at flere har fått tilbud om heldagsplass i barnehage, og dels at det har vært færre barn i aldersgruppen.

       Komiteen viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) der det vises til nye anslag for bruk av kontantstøtte. Anslagene viser et merbehov i 2006 på 50 mill. kroner i forhold til budsjettforslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Merbehovet er i hovedsak knyttet til flere barn i kontantstøttealder enn tidligere anslått og en mindre nedjustering av antallet barn under tre år som har fått plass i barnehage i 2005 enn lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Videre oppjusteres bevilgningen med 10 mill. kroner som følge av endrede måltall for kapasitetsvekst i barnehagesektoren i 2006.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) blir foreslått at stønadsperioden for kontantstøtte forkortes med én måned slik at støtten ikke utbetales den måneden barnet fyller tre år. Dette tilsvarer regelverket for utbetaling av barnetrygd. Flertallet viser videre til forslaget om en reduksjon i kontantstøttesatsene. Samlet gir forslagene knyttet til kontantstøtte i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) en redusert bevilgning på kap. 844 post 70 på 273 mill. kroner.

       Flertallet viser til Soria Moria-erklæringen hvor det framgår at når full barnehagedekning er oppnådd, og tidligst 2008, skal kontantstøtten legges om. Ut stortingsperioden vil flertallet beholde en begrenset kontantstøtteordning for ett- og toåringer.

       Flertallet viser til omprioriteringer som er gjort innenfor sektoren, som har ført til at kontantstøtten er redusert noe. Samtidig har Regjeringen gjennomført en nødvendig styrking innen barnehagesektoren, barnevernet og fattigdomssatsing som kommer mange barnefamilier til gode. Flertallet mener omleggingen er nødvendig for å sikre bedre omsorgsvilkår for mange barn og barnefamilier i vanskelige livssituasjoner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at over 80.000 barnefamilier nå benytter kontantstøtten. Et flertall av barna blir i hovedsak passet av sine egne foreldre. Både mødre og fedre bruker mer tid sammen med egne barn. Disse medlemmer viser til ferske tall fra SSB som viser at fedre arbeider 1,2 timer mindre pr. uke enn før kontantstøtten ble innført. Det er flere fedre som er hjemme og færre fedre som jobber lange dager. Dette styrker forholdet mellom far og barn. Disse medlemmer vil understreke at Regjeringens politikk gir barna dårligere omsorgsvilkår siden familienes valgfrihet reduseres. Disse medlemmer foreslår at bevilgningen på kap. 844 post 70 økes med 273 mill. kroner, noe som er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

       Disse medlemmer viser til spørsmål nr. 3 fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe, av 11. november 2005, vedrørende statsbudsjettet for 2006, med tilhørende svar fra Finansdepartementet av 14. november 2005. (Vedlegg) Spørsmålet omhandler hvorvidt Regjeringen kan garantere at det ikke vil bli foretatt ytterligere kutt i kontantstøtten før tidligst i 2008 og hvor finansministeren svarer at « nivå på kontantstøtten vil bli vurdert for det enkelte budsjettår ». Disse medlemmer viser til at Regjeringens politikk skaper usikkerhet for småbarnsforeldrene, og vil antakelig føre til at barnehagekøen blir supplert med foreldre som primært ønsker å være hjemme eller ha andre tilsynsordninger.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at det ikke blir foretatt ytterligere kutt i kontantstøtten før vi når full barnehagedekning. »

Post 70 Tilskudd

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at den nye regjeringen går inn for et kutt i kontantstøtten. Disse medlemmer konstaterer at dette ikke er i tråd med de løfter Regjeringen har gitt, og at det også vil svekke situasjonen for en rekke barnefamilier. Disse medlemmer ser mange grunner til at kontantstøtten bør opprettholdes - og helst økes.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener slike løftebrudd er egnet til å svekke tilliten til de folkevalgte.

2.10 Kap. 845 Barnetrygd

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

       Komiteen vil understreke barnetrygdens betydning som den viktigste og mest målrettede kontantoverføringen til barnefamilier. Komiteen viser til at barnetrygden er en universell ordning, som har til formål å dekke utgifter til forsørgelse av barn.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at nye anslag for barnetrygd gir et samlet bevilgningsbehov i 2006 på 14.290 mill. kroner. Dette er 20 mill. kroner lavere enn foreslått bevilgning i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Barne- og familiedepartementet. Utgiftsreduksjonen skyldes hovedsakelig antatt færre utbetalinger av ordinær barnetrygd enn lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2005-2006).

       Flertallet støtter derfor at bevilgningen reduseres med 20 mill. kroner i 2006 til 14.290 mill. kroner jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

       Flertallet viser til regjeringen Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet vil påpeke at den påplussingen Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foretar under kap. 845, ikke hadde vært mulig innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg for 2006.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at barnetrygden er et sentralt virkemiddel for å kompensere for merutgifter knyttet til forsørgeransvar for barn, og foreslår en full pris- og kostnadsjustering av denne.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår å øke bevilgningen under kap. 845 post 70 med 250 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at satsene i den ordinære barnetrygden ikke har vært prisjusterte på ni år. Manglende pris- og kostnadskompensasjon innebærer en reell nedgang i verdien av den utbetalte barnetrygden, noe disse medlemmer finner svært uheldig. Disse medlemmer foreslår derfor en full pris- og kostnadsjustering.

       Disse medlemmer viser for øvrig til spørsmål nr. 104 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon, av 21. oktober 2005, vedrørende statsbudsjettet for 2006, med tilhørende svar fra Finansdepartementet. (Vedlegg)

2.11 Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har med tilfredshet merket seg at Regjeringen vil opprette en likelønnskommisjon i 2006.

       Flertallet viser til at Regjeringen vil kartlegge omfanget av tvangsekteskap med sikte på å bedre kunnskapen for å kunne utforme en forebyggende politikk. Flertallet har også merket seg at departementet ønsker mer kunnskap om metoder som er virkningsfulle i arbeidet mot kjønnslemlestelse. Flertallet vil understreke betydningen av at så vel kartleggingsarbeidet som metodeutviklingen skjer i nær dialog og samarbeid med berørte innvandrermiljøer og -organisasjoner.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringen intensiverer sitt arbeid med å bedre livsvilkårene for homofile og konstaterer med tilfredshet at Regjeringen vil utrede endringer i ekteskapslovgivningen, øke bevilgningene til homofiles organisasjoner, tidsskrift og prosjekter. Dette flertallet har videre merket seg at Regjeringen vil følge opp Antidiskrimineringsprosjektet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 849.

       Disse medlemmer viser for øvrig til spørsmål nr. 114 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon, av 24. oktober 2005, vedrørende statsbudsjettet for 2006, med tilhørende svar fra Finansdepartementet, av 1. november 2005. (Vedlegg)

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker ikke å utrede endringer i ekteskapslovgivningen og foreslår å omdisponere 600.000 kroner innenfor post 21 til en økt satsing på å kartlegge omfanget av tvangsekteskap for å oppnå større treffsikkerhet i forebyggingen.

       Komiteens medlem fra Venstre understreker at samfunnet må likebehandle homofile og heterofile, og at en felles juridisk ekteskapsinngåelse bør erstatte dagens vigsel og gjeldende partnerskapslov. Det bør være opp til det enkelte tros- eller livsynssamfunn å avholde egne ekteskapsseremonier i tillegg til dette. Dette medlem støtter Regjeringens forslag om å utrede en kjønnsnøytral ekteskapslov, og anmoder om at Venstres forslag blir vurdert i den forbindelse.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 849.

       Disse medlemmer ønsker å avvikle likestillingsforskning under denne posten. De prosjekter som er bundet opp ut over 2005, fullføres.

Post 50 Forskning

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 849.

       Disse medlemmer ønsker å avvikle likestillingsforskning under denne posten. De prosjekter som er bundet opp ut over 2005, fullføres.

Post 70 Tilskudd

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 849.

       Disse medlemmer ønsker å avvikle likestillingsarbeidet under denne posten.

Post 72 Tiltak for lesbiske og homofile

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 849.

       Disse medlemmer foreslår betydelige reduksjoner innenfor denne posten. Disse medlemmer mener at det ikke er en offentlig oppgave verken å drive med likestillingsarbeid eller tiltak for særinteressegrupper slik som lesbiske og homofile. Disse medlemmer mener det er feil å opprette selektive tiltak for friske og arbeidsføre voksne mennesker kun på basis av deres seksuelle legning.

2.12 Kap. 849 Likestillings- og diskrimineringsombudet

       Komiteen viser til at diskrimineringsombudsloven etter stortingsvedtak i mai 2005 trer i kraft 1. januar 2006, og at det nye Likestilings- og diskrimineringsombudets arbeidsområde omfatter oppgavene til Likestillingssenteret, Likestillingsombudet og deler av oppgavene til Senter mot etnisk diskriminering.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det norske likestilingsombudsinstituttet har hatt stor betydning for utviklingen av kvinners rettigheter i Norge og viser til at ordningen har vakt stor internasjonal oppmerksomhet og vært brukt som modell for andre lands utvikling på området.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til behandlingen av loven og til B.innst.S.nr.2 (2004-2005), der komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet uttrykte sin uenighet i sammenslåing av Likestillingsombudet, Likestillingssenteret og Senter mot etnisk diskriminering. Dette flertallet delte sentrale kvinneforskermiljøers og organisasjoners bekymring for at likestillingsarbeidet skulle komme i skyggen av etnisk diskriminering, og fremhevet betydningen av Likestillingssenteret som en uavhengig pådriver i likestillingsspørsmålet i forhold til myndigheter, organisasjoner og næringsliv.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar til etterretning at diskrimineringsombudsloven trer i kraft 1. januar 2006, og vil i den forbindelse understreke betydningen av at det nye ombudet sikres en selvstendig uavhengig rolle som gjør det mulig å fylle den « vaktbikkje-rollen » som ombudet er ment å være overfor forvaltningen og samfunnet for øvrig.

       Flertallet vil understreke at ombudet foruten å påse at likestillings- og antidiskrimineringsbestemmelsene i lovverket følges, også skal ha et selvstendig ansvar for å være pådriver i arbeidet med økt likestilling i samfunnet, ha en rolle som premissleverandør i utformingen av politikken på området og ha et ansvar for å drive opplysningsarbeid mot allmennheten.

       Flertallet legger vekt på at det er viktige samfunnsoppgaver som nå får felles ombud og forvaltning. Det er viktig at sammenslåingen ikke fører til at arbeidet på disse feltene skjer på bekostning av hverandre, men at arbeidet intensiveres slik at en kan komme lenger i likestillings- og antidiskrimineringsarbeidet. Flertallet understreker derfor betydningen av at Ombudets arbeid og rolleutvikling vurderes etter at den har fått rimelig tid til utprøving og at Stortinget på egnet måte informeres om evalueringen.

Post 50 Basisbevilgning

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at partiet ga sin subsidiære støtte til omorganiseringen av den statlige virksomheten innenfor likestilling og arbeid mot diskriminering. Fremskrittspartiet gjorde dette ikke primært for å styrke arbeidet, men for å effektivisere virksomheten administrativt, og på sikt få den redusert eller avviklet. Det er altså disse medlemmers syn at bevilgningene til dette formål skal avvikles. Disse medlemmer mener dagens offentlige arbeid mot diskriminering og for likestilling føres på feil grunnlag. Disse medlemmer finner det ikke rimelig at noen skal ha krav på spesielle tiltak og særlig beskyttelse av lov og/eller ombud kun basert på kjønn, rase eller seksuelle preferanser. Fremskrittspartiet tar altså avstand fra at det offentlige skal bruke store ressurser på å ivareta friske voksne, intelligente, velutdannede menneskers rettigheter. Disse medlemmer har full tiltro til menneskenes egen evne til å klare dette, tiltro til at kvinner og menn kjenner sine behov og rettigheter, og tiltro til at de selv kan ivareta disse gjennom det generelle lovverk som gjelder for alle i landet. All annen tankegang er etter disse medlemmers syn en krenkelse av det enkelte individs integritet og evne til å ta egne beslutninger. Disse medlemmer vil påpeke at selv om man avvikler likestillingsforskning, kompetansesenter for likestilling og likestillingsombudet, SMED osv. vil enkeltindividets rettigheter fortsatt opprettholdes av regelverket i likestillingsloven, arbeidsmiljøloven og avtaler inngått mellom arbeidstaker og arbeidsorganisasjonene. I tillegg til dette er det en rekke frivillige organisasjoner, ideologiske organisasjoner og politiske partier som har likestilling som sitt sentrale varemerke og som arbeider på dette området.

       At det er betydelige krefter i det norske samfunn som ønsker å videreføre gårsdagens likestillingspolitikk, bekreftes ikke minst ved at mange fortsatt har en ufravikelig tro på kjønnskvotering. Disse medlemmer mener et individ som har fått et arbeid eller en posisjon pga. sitt kjønn og ikke pga. sine kvalifikasjoner, nedvurderes både av samfunnet og seg selv. Disse medlemmer mener at likestillingsarbeid i offentlig regi bør avvikles. Det forutsettes selvfølgelig at avviklingen skjer i tråd med arbeidsmiljølovens og tjenestemannslovens regler.

       Disse medlemmer foreslår:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om avvikling av Diskriminerings- og Likestillingsombudet, og endring av likestillingsloven slik at andre instanser, herunder domstolene og Arbeidstilsynet, får i oppgave å håndheve de sentrale bestemmelser i loven. »

2.13 Kap. 850 Barneombudet

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til den redegjørelse om ombudets arbeid som framkommer i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet er godt tilfreds med det arbeidet Barneombudet gjør. Flertallet har merket seg de fem områdene som vil bli sentrale i Barneombudets arbeid i 2006, slik de framkommer i St.prp. nr. 1 (2005-2006): Konsekvenser av inkorporering av FNs barnekonvensjon, barn og helse, samfunnets sikkerhetsnett for barn og unge, lokale oppvekstvilkår med særlig vekt på skole og medbestemmelse for barn og unge. Flertallet er enig i denne strategien.

       Flertallet viser til regjeringen Bondevik IIs inngripen overfor ombudene, og vil understreke Barneombudets frie og selvstendige rolle. Flertallet mener det er viktig for ombudets integritet og tillit at uttalelser gis på et selvstendig faglig grunnlag, og vil derfor ikke gå inn på de enkelte arbeidsområdene til ombudene.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke den viktige rollen Barneombudet har som et talerør og « vaktbikkje » for barns og unges rettigheter og interesser. Det er naturlig at de fleste henvendelsene fra barn og unge til ombudet handler om problemer og vanskeligheter, selv om situasjonen for de fleste barn og unge i Norge er god. Det er viktig og nødvendig å rette søkelyset mot de problemer og utfordringer vi fortsatt har. Disse medlemmer har merket seg at mange unge med vanskelige livsvilkår ikke får den hjelp de trenger på grunn av manglende kommunikasjon mellom hjelpeinstanser. Disse medlemmer ber om en nær oppfølging av dette, slik at ikke « systemfeil » blir årsak til at mennesker ikke hjelpes.

       Disse medlemmer viser spesielt til arbeidet med å implementere FNs barnekonvensjon og er tilfreds med Barneombudets bidrag i dette arbeidet så langt. Disse medlemmer viser også til prosjektet Barn og beskyttelse som ble avsluttet i 2004. Arbeidet for å beskytte barn mot overgrep må fortsette på alle fronter. Det er viktig at ombudet finner sin rolle i samarbeid med alle institusjoner som gjør en innsats på dette feltet.

       Disse medlemmer har også merket seg understrekingen av helsesituasjonen for barn og unge, særlig knyttet til usunn mat og feilernæring. Det er positivt at Barneombudet også er opptatt av slike saker og bidrar til debatt og holdningsendringer. Fattige barn er også et viktig tema som fortsatt må ha ombudets oppmerksomhet. Det er viktig at Regjeringens tiltak mot fattigdom blir etterprøvd, for å se om målene faktisk nås.

       Disse medlemmer vil understreke Barneombudets frie og selvstendige rolle. Det er viktig for ombudets integritet og tillit at uttalelser gis på et godt faglig grunnlag, og at ombudet ikke blir oppfattet som deltaker i ideologisk og partipolitisk debatt.

       Disse medlemmer har merket seg de fem hovedområdene som vil bli sentrale i Barneombudets arbeid i 2006: Konsekvenser av inkorporering av FNs barnekonvensjon, barn og helse, samfunnets sikkerhetsnett for barn og unge, lokale oppvekstvilkår med særlig vekt på skole, medbestemmelse for barn og unge. Disse medlemmer er enig i denne strategien.

2.14 Kap. 852 Adopsjonsstøtte

       Komiteen viser til at det er høye kostnader knyttet til adopsjon fra utlandet. Kostnadene varierer fra 80.000 kroner til 120.000 kroner per adopsjon. Komiteen viser videre til at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet er ment å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, synes formålet med tilskuddet er viktig, og er tilfreds med at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet foreslås økt fra 31.090 kroner per barn i 2005 til 38.320 kroner per barn i 2006, noe som utgjør en økning på 23 %.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter forslaget til økning for adopsjonsstøtte som ligger i St.prp. nr. 1 (2005-2006) og som er videreført i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er tilfreds med at adopsjonsstøtten har økt med hele 70 % under regjeringen Bondevik II. Disse medlemmer vil prioritere en ytterligere opptrapping av adopsjonsstøtten for å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi, og foreslår derfor å øke kap. 852 post 70 med 15,4 mill. kroner, noe som tilsvarer en adopsjonsstøtte på 1 G. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen øke adopsjonsstøtten til 1 G. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringen Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet vil påpeke at den påplussingen Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foretar under kap. 852, ikke hadde vært mulig innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg for 2006.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at adopsjonsstøtten ikke bør heves. Det er flere årsaker til at adopsjon har et moderat omfang. Det offentlige gir i dag en viss støtte til dem som adopterer. Denne støtten er ikke tenkt å nødvendigvis dekke alle utgifter forbundet med adopsjon. Disse medlemmer mener at adopsjon først og fremst er et valg enkelte par gjør for sin egen del. Derfor bør det heller ikke være en offentlig oppgave å støtte dem mer enn den begrensede støtten de allerede mottar, all den tid det er andre oppgaver som trenger en styrket finansiering.

       Disse medlemmer viser for øvrig til spørsmål nr. 115, fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon, av 24. oktober 2005, vedrørende statsbudsjettet for 2006, med tilhørende svar fra Finansdepartementet, av 1. november 2005. (Vedlegg)

2.15 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

       Komiteen viser til Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging av arbeidet med å styrke lokale tiltak for kartlegging og samordning av tjenester rettet mot barn og familier som lever i fattigdom. Dette arbeidet, som har pågått i 2004 og 2005, har involvert 23 inviterte kommuner.

       Komiteen vil understreke at fylkesmannens tilsyns- og godkjenningsansvar er viktig for å sikre kvaliteten på barnevernstiltakene. Komiteen viser til viktigheten av at fylkesmannen følger opp dette ansvaret.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener i utgangspunktet at fylkesnemndene bør legges ned, og oppgavene overføres til det ordinære rettssystemet. Samtidig mener disse medlemmer at administrasjonen av fylkesnemndene er altfor kostnadskrevende og mener at den må effektiviseres.

Post 64 Tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en vesentlig reduksjon av posten. Fremskrittspartiets asyl- og flyktningepolitikk vil medvirke til at det kommer færre innenfor denne gruppen til Norge. Med en reduksjon av antallet enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere vil også behovet for bosetting og tiltak under barnevernet reduseres. Disse medlemmer mener at en slik nedgang er ønskelig og oppnåelig ved proaktiv bruk av politiske signaler og Schengen-samarbeidet. Det er en klar sammenheng mellom uttalelser fra politisk hold om asylpolitikken, og hvor mange enslige mindreårige som smugles inn i landet. Slik smugling er i mange tilfeller nært knyttet til trafficking, og bør også av den grunn bekjempes. Disse medlemmer vil også påpeke at denne posten ikke bør ligge her, men være en del av kommunalbudsjettet.

Post 65 Refusjon av kommunale avgifter til barnevernstiltak knyttet til enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under post 64.

Post 71 Utvikling og opplysningsarbeid mv.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter Regjeringens forslag til styrking av post 71 Utvikling og opplysningsarbeid med 7,6 mill. kroner for 2006, til en samlet bevilgning på 45,06 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Flertallet ber også departementet bruke erfaringene fra den lokale satsingen med tanke på videre oppfølging av innsatsen mot barnefattigdom som de kommunale tiltakene representerer.

       Komiteen ber Regjeringen iverksette et arbeid på tvers av etater og forvaltningsnivåer som kan sikre et tverrfaglig samarbeid for å sette i gang tiltak og hjelpe barn med ADHD og andre adferdsvansker så tidlig som mulig.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til budsjettinnstillingen fra helse- og omsorgskomiteen jf. B.innst.S.nr.11 (2005-2006) der medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre skriver følgende om behovet for kompetanse innen ADHD-problematikken:

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det generelt foreligger for liten kunnskap om ADHD, både hva gjelder årsakene til ADHD, sykdommen som sådan og sykdomsforløpet. Disse medlemmer er kjent med at grunnforskningen på ADHD ved Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo representerer en unik tilnærming og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget så raskt som mulig, og senest i Revidert nasjonalbudsjett 2006, med en plan for å opprette et grunnforskningssenter for ADHD.

       Disse medlemmer foreslår å bevilge 5 mill. kroner til å styrke forskningen på ADHD og andre adferdsvansker.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets merknader i budsjettinnstillingen fra helse- og omsorgskomiteen ( B.innst.S.nr.11 (2005-2006):

2.16 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet

Post 1 Driftsutgifter

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at nok en gang øker utgiftene til forvaltning av barnevernet med mer enn 100 mill. kroner.

       Disse medlemmer ser med bekymring på den årlig økningen innenfor dette kapitlet til tross for at en del av intensjonen med å overføre forvaltningen av barnevernet fra fylkeskommunen til staten nettopp var å få en bedre styring og økonomisk kontroll med barnevernet.

       Disse medlemmer merker seg at Regjeringen understreker viktigheten av både bedre utnyttelse av ressursene og en god faglig og økonomisk styring av barnevernet i sitt budsjettforslag. Disse medlemmer kan ikke se at en økning i budsjettet på i overkant av 100 mill. kroner verken vil bidra til en bedre utnyttelse eller bedre styring av de økonomiske ressursene.

       Disse medlemmer kutter derfor posten med 100 mill. kroner, og mener at det er fullt mulig å nå målsettingen for 2006 likevel.

Post 22 Kjøp av private barnevernstjenester

       Komiteen viser til at omleggingen av barnevernet fra fylkeskommunene til staten har hatt som mål å imøtekomme et stadig voksende behov for et sterkt og godt fungerende barnevern. En ny modell for det statlige barnevernet med et nytt direktorat, 5 regioner og 26 fagteam står nå for det statlige barnevernets kontakt med og oppfølging overfor kommunene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, konstaterer i likhet med Barne- og likestillingsdepartementet at regnskapstallene for 3. kvartal 2005 viser et behov for ekstra midler i 2006. Økningen skyldes blant annet omstillinger i det statlige barnevernet og den økte etterspørselen etter barnevernstjenester. Flertallet merker seg at Barne- og likestillingsdepartementet vil komme tilbake i nysalderingen med vurdering av tiltak knyttet til merforbruk i 2005.

       Flertallet ber samtidig Barne- og likestillingsdepartementet om spesielt å vurdere merforbruket opp mot den betydelige bruk av private kommersielle institusjoner for plassering av barn, som pr. i dag utgjør 45 % av de samlede institusjonsplasseringene på landsbasis.

       Flertallet støtter Regjeringens forslag om å øke bevilgningen med 150 mill. kroner for 2006 til samlet 1.349.237 mill. kroner for kap. 855 post 22, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

       Flertallet mener det er avgjørende med et høyt kunnskaps- og kompetansenivå i barnevernet. De regionale utviklingssentrene spiller en viktig rolle i kompetansebyggingen basert på forskning, forsøks- og utviklingsarbeid. Flertallet vil understreke viktigheten av økt helhetlig og overordnet forskning på barnevernsområdet, slik at de tiltakene som iverksettes er gode og målrettede. Flertallet vil påpeke viktigheten av etterutdanning i sektoren. Særlig viktig vil det være å øke kompetansen når det gjelder kunnskap om flerkulturelle familier og deres situasjon.

       Flertallet vil påpeke at regelmessige tilsyn er en grunnleggende forutsetning for ivaretakelsen av barns rettssikkerhet når de plasseres utenfor hjemmet. Fylkesmannen har ansvar for tilsynet med barnevernsinstitusjonene og kommunene, samt de private barnevernsinstitusjonene. Flertallet ber departementet og fylkesmennene følge opp dette.

       Flertallet merker seg at Bufetat vil følge opp godkjenningsordningen for de private barnevernsinstitusjonene og forskrifter om kvalitet som gjelder alle barnevernsinstitusjonene.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har videre merket seg at både den forrige og den nye regjeringen helt ukritisk velger å se på kostnadene ved barnevernet, og sågar øke budsjettposten. Disse medlemmer stiller seg svært kritisk til denne defensive holdningen når det gjelder forbruk av offentlige midler. Disse medlemmer har merket seg at det har vært en dramatisk økning av behov for hjelp fra barnevernet og stiller seg undrende til at barnevernet ikke snart er så gjennomorganisert at de burde være i stand til å intervenere mye tidligere og dermed ikke ha stadig økende behov for institusjonsplasser. Disse medlemmer håper at den nye regjeringen kan ta tak i dette og eventuelt se på en ny måte å organisere barnevernet på. Det forutsettes også at det innføres et etterprøvbart system med konkurranseutsetting av innkjøp av private barnevernstjenester.

Folk-til-folk-samarbeid i Barentsregionen

       Komiteen viser til at Regjeringen ønsker å styrke folk-til-folk-samarbeidet i nordområdene, blant annet gjennom Barentssamarbeidet innen helse. Komiteen ber Regjeringen sørge for å styrke og videreføre det allerede etablerte samarbeidet mellom offentlige instanser innen barnevern og familievern i Norge og Russland. Komiteen ser det som viktig at samarbeidet i Barentsregionen på dette feltet ivaretas.

Andre saker

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) hvor det står følgende om enslige mindreårige asylsøkere:

       Flertallet viser til at Regjeringen ønsker å forbedre vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge, og overføre omsorgsansvaret for disse til barnevernet.

       Flertallet viser også til at Barne- og likestillingsdepartementet vil igangsette en utredning av spørsmålet om overføring av omsorgsansvaret fra utlendingsmyndighetene til barnevernet, og vil komme tilbake med en nærmere redegjørelse av saken i Revidert nasjonalbudsjett 2006.

       Flertallet støtter dette.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at barnevernet allerede i dag har ansvar for oppfølging av enslige mindreårige i mottak. Ansvaret for bosetting og iverksetting av bo- og omsorgstiltak for enslige mindreårige er - på samme måte som for norske barn - et kommunalt ansvar. Dette gjelder også tiltak med hjemmel i barnevernsloven. Disse medlemmer vil peke på at det er viktig at kommunene følger opp dette ansvaret.

       Disse medlemmer vil peke på at det ikke er slik at norske barn uten foreldre automatisk ivaretas av barnevernet. Det avgjørende vil være om barnet har behov for et tiltak etter barnevernsloven. Dersom barnet lever i en forsvarlig omsorgssituasjon, for eksempel hos slektninger, vil barnevernstjenestens ansvar være av subsidiær karakter. Disse medlemmer viser til at både FNs barnekonvensjon og barnevernsloven gjelder for alle barn som oppholder seg i Norge, også enslige mindreårige asylsøkere.

2.17 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak

       Komiteen ser med tilfredshet på at dette budsjettkapitlet er styrket med i underkant av 10 mill. kroner. Spesielt fint er det å se at det er en gjennomgående vilje hos både den avgåtte og den nye regjeringen for å satse på barne- og ungdomsorganisasjoner og på ungdom i storbyene.

       Komiteen mener det er et overordnet mål å sikre alle barn og unge gode oppvekst- og levekår. Utjevning av levekårsforskjeller står sentralt sammen med å sikre barn og unge like muligheter til å delta. Barn og unge er vår viktigste ressurs - en satsing på barn og unge er en satsing på fremtiden. Innsats for å sikre likeverdige muligheter står sentralt i Barne- og likestillingsdepartementets ulike tilskuddsordninger og handlingsplaner. Arbeid med å sikre likestilling, likeverd og like muligheter for jenter og gutter er viktig.

       For å kunne utvikle en helhetlig politikk for barn og unge vil komiteen understreke betydningen av samarbeidet mellom de ulike departementene og samarbeidet mellom statlige og lokale myndigheter. Det er viktig at departementene viderefører samarbeidet om en helhetlig politikk for barn og ungdom. Det er helt nødvendig for å møte alle utfordringene vi står overfor med økende problemer knyttet til vold, mobbing, rus, kriminalitet og rasisme blant barn og ungdom. Det er uakseptabelt at barn lever under fattigdomsgrensen i et så rikt land som Norge. Stortinget har også vedtatt at barn ikke skal bo på hospits i Norge, og dette må følges opp av barnevernet i den enkelte kommune.

       Komiteen ber Regjeringen vurdere nødvendige tiltak rettet mot barn som utøver vold og overgrep mot andre barn. Det har skjedd en utvikling hvor jenter i større grad enn før utøver vold.

       Komiteen mener det er viktig å fokusere forskningsinnsatsen overfor barns og unge - da med et spesielt fokus på de svakeste gruppene av barn. Seksualisering rettet mot barn, kommersialisering, volds- og kriminalitetsutviklingen av barn og unges oppvekst må prioriteres i forskningen. Dette er viktig slik at vi kan komme frem til tiltak som fungerer. Kompetanseoppbygging på barne- og ungdomsområdet er nødvendig og et viktig satsingsområde. Det er bra at det gjennom tilskuddsordningen Ungdomstiltak i større bysamfunn er gitt støtte til prosjekter, ungdomsgrupper og organisasjoner som arbeider for å motvirke vold, kriminalitet, rasisme og diskriminering blant ungdom.

       Komiteen mener at styrkingen som ligger inne i budsjettet av det arbeidet barne- og ungdomsorganisasjonene gjør, er spesielt viktig med tanke på å engasjere barn og ungdom i fritidsaktiviteter. Gode tilskuddsordninger er viktig slik at det lokale engasjementet blir ivaretatt. Barn og unge skal få like muligheter til å delta i aktiviteter og samfunnsliv uavhengig av etnisk opprinnelse, seksuell legning eller foreldrenes/omsorgspersoners økonomi. Komiteen vil peke på det mangfoldet av aktiviteter som foregår i frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og mener det er viktig at organisasjonene sikres gode rammevilkår. Komiteen mener en sterkere satsing på frivillig sektor vil bedre mulighetene for meningsfull aktivitet for den enkelte og være viktig i arbeidet med å skape bedre, tryggere og mer inkluderende lokalsamfunn. Det er et viktig arbeid å motivere kommunene til å styrke barns og ungdoms innflytelse i lokalsamfunnet og videreutvikle de verktøyene de bruker for dialog med barn og ungdom.

       Komiteen viser til at offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner har et stort ansvar for å tilrettelegge for økt innflytelse for barn og ungdom. Barn og ungdom er selvstendige individer med erfaringer og synspunkter som må høres og tas hensyn til og legges til grunn for arbeidet innen barne- og ungdomspolitikken generelt.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at likestilling og fokus på seksuell trakassering må bli en viktig del av arbeidet med barn og ungdom. Lesbiske og homofile ungdommers levekår må være et prioritert satsingsområde.

       Komiteen vil understreke viktigheten av å sikre barns og ungdoms rettigheter og interesser på medie- og IKT-området. Vi har sett en utvikling hvor Internett blir møteplass for pedofile og hvor barn blir utsatt for overgrep etter surfing og chatting på nettet. Komiteen støtter departementets viktige arbeid med å sikre likeverd og like muligheter for alle barn og unge.

       Komiteen har merket seg at Norge har forpliktet seg på en nasjonal handlingsplan som en oppfølging av FNs Spesialsesjon, A world fit for children. FNs barnekonvensjon er nå inkorporert i Norsk lov og dette må følges opp i lovendringer framover.

       Komiteen viser til at Internett er en naturlig del av barns hverdag. Barn finner informasjon på Internett, de spiller spill, laster ned musikk og chatter med gamle og nye venner. Barn skal trygt kunne bruke Internett i lek og læring. Komiteen ser at det finnes barn som er blitt utsatt for seksuelle overgrep av en voksen de har møtt på nettet, og at Internett er fullt av bilder av barn som utsettes for overgrep. Innsatsen for å forebygge og bekjempe Internett-relaterte overgrep må derfor styrkes. Komiteen ber Regjeringen videreføre arbeidet med tiltaksplanen « Barn, unge og Internett », som er en del av det internasjonale prosjektet « Safety, Awareness, Facts and Tools » (SAFT).

Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

       Komiteen vil understreke viktigheten av det arbeidet barne- og ungdomsorganisasjoner gjør for å engasjere og stimulere barn og ungdom. Komiteen vil påpeke at en viktig del av bevisstgjøringen av barn og ungdom bidrar til å styrke demokratiet, samtidig som man øker barns og unges medvirkning og innflytelse i samfunnet. Dette er et svært viktig arbeid med tanke på å få bevisste voksne.

Post 73 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn

       Komiteen ser med tilfredshet på at posten har fått en vesentlig økning. Dette er bra, det er også bra at man tar hele 23 byer inn i dette prosjektet i 2006. Det er klart at storbyproblematikken nok kan oppstå også i andre byer enn bare de ti største. Behovet for å bekjempe vold, mobbing, rus og kriminalitet er stort. Det at denne posten skal kunne brukes til strakstiltak der det oppstår akutte problemer i barne- og ungdomsmiljøer, er veldig viktig. Men også det faktum at det fra denne posten kan gis tilskudd som direkte retter seg mot fattigdom blant barn, unge og familier, gjør at posten er svært viktig.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret over at økningen på posten ikke står i forhold til det økte antall byer som er tatt inn på denne posten.

       Disse medlemmer viser til diskusjonen rundt mulig nedlegging av Nøstedhallen (for skating og BMX) i Drammen. Det vises til at anslagsvis tre firedeler av brukerne er fra andre kommuner enn Drammen. En ikke ubetydelig del skal blant annet være fra Oslo, Akershus og Vestfold. Disse medlemmer mener at hallen har karakter av å være et riks- eller landsdelsanlegg for skating/BMX.

       Disse medlemmer vil også vise til at Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Lise Christoffersen uttalte til Drammens Tidende 7. november 2005 at hun var livredd for forslaget om nedlegging, og at tiltaket var noe av det flotteste tiltaket vi har til gruppen. Hun sto frem sammen med Høyre om å ville redde hallen.

       Disse medlemmer er kjent med at det i disse dager foretas en utredning av videre driftskonsept. Arbeidet med utredning skal være ferdig i løpet av februar 2006. Pr. i dag finansieres anslagsvis 570.000 kroner av midlene av storbymidler fra Barne- og likestillingsdepartementet.

       Disse medlemmer mener Barne- og likestillingsdepartementet i samråd med Kultur- og kirkedepartementet snarest bør involvere seg i saken.

       Disse medlemmer fremmer følgende foreslag:

       « Stortinget ber Regjeringen snarest engasjere seg i drøftingen av driftskonsept for Nøstedhallen i Drammen, med tanke på at staten skal stå for hoveddelen av finansiering av virksomheten. »

       Disse medlemmer mener også det er grunn til å se mer samlet på hvilke vilkår skating og BMX har som idrett/aktivitet for såkalt uorganisert ungdom i Norge. Disse medlemmer mener at dette bør utredes av Regjeringen, og foreslår:

       « Stortinget ber Regjeringen foreta en samlet vurdering av forholdene for skating og BMX i Norge og legge dette frem for Stortinget. »

Post 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber Regjeringen prioritere kampanjen « All different - all equal » i arbeidet med å følge opp arbeidet med integrering, mangfold og deltakelse, og å legge til rette for at kampanjen kan gjennomføres både i Norge og på europeisk plan.

       Flertallet mener det bør vurderes et samarbeid med andre departementer, for å sikre videre drift av tiltaket.

2.18 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

       Komiteen ser at det nye direktoratet fungerer etter intensjonene når det gjelder å tilpasse seg de nye statlige oppgavene for barnevernet. Komiteen mener at det nye direktoratet kan bli et godt eksempel på en effektiv offentlig virksomhet hvis man er tilstrekkelig bevisst på hvordan direktoratet organiseres og hvilke arbeidsformer man velger. Komiteen mener at et moderne direktorat både bør være mer produktivt og billigere i drift enn eksisterende direktorat.

       Komiteen har merket seg at en av de viktige oppgavene til Bufdir er å sørge for at barns interesser ved innenlandsk og utenlandsk adopsjon blir ivaretatt, noe komiteen ser på som svært viktig.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at et av målene for 2006 er å initiere nødvendige faglige og økonomiske endringsprosesser i virksomheten. Flertallet viser til at overtagelsen av det fylkeskommunale familievernet og barnevernet bl.a var begrunnet i et ønske om å skape et mer likeverdig og kvalitativt bedre barnevern med bedre økonomisk kontroll og styring av offentlige midler.

       Flertallet har merket seg at det er satt i gang et forskningsprosjekt som skal undersøke årsakene til at ressursinnsatsen i barnevernet er ulik fra region til region. Flertallet er tilfreds med at direktoratet på bakgrunn av disse undersøkelsene skal utvikle et mer likeverdig barnevernstilbud i hele landet.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ber samtidig Barne- og likestillingsdepartementet om spesielt å vurdere merforbruket opp mot den betydelige bruk av private kommersielle institusjoner for plassering av barn, som pr. i dag utgjør 45 % av de samlede institusjonsplasseringene på landsbasis.

2.19 Kap. 859 UNG i Europa

       Komiteen merker seg at programmet Ung i Europa skal fremme ungdomsmobilitet og bidra til et kunnskapssamfunn gjennom ikke-formell utdanning. Komiteen merker seg at det i delprogram 1 - gruppeutveksling - ble mottatt færre søknader enn forventet i 2004, men at antall prosjekter med nye medlemsland var i tråd med målene. Det ble en lavere andel utreiseprosjekter enn antatt. Også i andre delprogrammer er det mindre avvik, men i hovedsak konstaterer komiteen at virksomheten i 2004 er gjennomført etter intensjonene.

       Komiteen noterer seg at Regjeringen for 2006 vil prioritere å fremme ungdoms interkulturelle erfaringer og styrke det internasjonale samarbeidet på ungdomsområdet gjennom Ung i Europa. Komiteen noterer seg videre at Regjeringen vil styrke informasjonsaktiviteten - blant annet for å øke antallet søkere til de ulike delprogrammene. Det er positivt at det legges særlig vekt på å nå fram til unge med spesielle problemer og utfordringer. Komiteen er også enig i satsingen på å øke samarbeidet med de nye EU-landene, som mange norske ungdommer har liten kjennskap til.

2.20 Kap. 860 Forbrukerrådet

       Komiteen mener Forbrukerrådet er det offentliges viktigste bidrag til at samfunnet har fokus på forbrukerhensyn. Det er svært viktig at man har en aktør som har en selvstendig stilling i forhold til både næringsliv, organisasjoner og politiske myndigheter.

       Komiteen vil spesielt fremheve den informasjon og veiledning som nå i økende grad er i bruk på Internett. Selv om nettbaserte løsninger i fremtiden vil ha en større og større bruk, er det viktig at man også fortsatt har fokus på telefoniske henvendelser og på utgivelse av Forbrukerrapporten.

       Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det offentlige har en viktig oppgave i forhold til forbrukersaker. Det er helt sentralt at man legger til rette for at markedet skal fungere best mulig og at den enkelte forbrukers rettigheter ivaretas. Det vises også til at forbrukerhensyn er tatt inn som et sentralt premiss i konkurranseloven.

       Disse medlemmer mener imidlertid at man også innenfor dette området må søke å utnytte ressursene mest mulig effektivt. En samordning/sammenslåing av alle de forbrukerpolitiske arbeidsområdene bør etter disse medlemmers syn kunne åpne for en samlet effektivisering/rasjonaliseringsgevinst, samtidig som kvaliteten på det arbeidet som gjøres bør kunne bedres. Det vises her til kap. 860, 862, 865, 866 og 867.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om vurdering av sammenslåing av en eller flere av institusjonene og kapitlene innen forbrukerområdet, herunder kap. 860 Forbrukerrådet, kap. 862 Miljømerking, kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid, og kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning. »

2.21 Kap. 862 Positiv miljømerking

       Komiteen viser til at budsjettposten omhandler tilskudd til administrasjon av den nordiske miljømerkeordningen og utgifter som følge av rollen som norsk ansvarlig organ for EUs miljømerkeordning. Stiftelsen Miljømerking har betydelige inntekter (ca 13. mill. kroner i 2004). Hoveddelen av dette er knyttet til lisensiering av Svanemerket.

       Komiteen ser Svanemerket og Blomsten (EU) som viktige bidragsytere til informasjon overfor forbrukere slik at disse kan foreta gode miljøvalg.

       Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 860.

2.22 Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid

       Komiteen merker seg at det innenfor budsjettposten er tenkt ivaretatt en rekke perspektiv i forholdet mellom norske forbrukerinteresser og særlig EU/OECD. Det er også tenkt fokusert på arbeid i forhold til kommersielt press mot barn og unge i forbindelse med elektroniske medier. Komiteen er tilfreds med dette.

       Komiteen vil spesielt fremheve at det foreslås en evaluering av forbrukertvistutvalget og de bransjevise reklamasjonsnemndene. Komiteen ser disse utenrettslige tvisteløsningsordningene som et godt alternativ til domstolsbehandling, som ofte kan være både uforholdsmessig kostbart og ressurskrevende i forbrukersaker.

       Komiteen ser viktigheten av å videreutvikle disse ordningene, og ser derfor frem til evalueringen.

       Komiteen ser også frem til den foreslåtte evalueringen av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), og fremtidig vurdering av administrativ tilknytning og finansieringsordning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 860.

2.23 Kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning

       Komiteen vil vise til at instituttet er viktig aktør både når det gjelder forskning, utredning og testvirksomhet ut fra hensynet til forbrukernes stilling og rolle i samfunnet.

       Komiteen mener det er viktig at instituttet også har fokus på de økende tjenesteproduksjonene og forbrukernes rettigheter i den sammenheng.

       Komiteen støtter Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 860.

2.24 Kap. 867 Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet

       Komiteen vil understreke at Forbrukertvistutvalget er en billig og effektiv måte for forbrukerne å få løst forbrukertvister på. Dette ivaretar forbrukernes rettssikkerhet på en god måte samtidig som det forhindrer kostbare tvistemål gjennom bruk av rettsapparatet.

       Komiteen støtter Regjeringens forslag.

2.25 Kap. 868 Forbrukerombudet

       Komiteen vil understreke at Forbrukerombudet er et frittstående forvaltningsorgan som ikke er underlagt politisk styring. Ombudet står ansvarlig for egne prioriteringer, mens departementet har ansvar for å foreslå nødvendige bevilgninger til virksomheten og kontrollere bruken av midlene.

       Komiteen vil motvirke kommersielt press mot barn og unge. Samarbeid med Forbrukerombudet for å etablere dialog med næringsliv og organisasjoner om retningslinjer for kommersiell påvirkning av barn og unge bør prioriteres, for eksempel seksualisert reklame rettet mot barn. Spesiell oppmerksomhet i denne sammenheng bør rettes mot elektroniske medier, som Internett og mobiltelefon. Videre er det viktig å videreføre arbeidet med å styrke undervisningen i skolen om reklame og andre forbrukeremner.

       Komiteen støtter Regjeringens forslag.

2.26 Kap. 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger

       Komiteen viser til at fødselspenger og adopsjonspenger gir foreldre mulighet til å kombinere yrkesaktivitet og barneomsorg.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til at det er om lag 11 % av fedrene med rett til fedrekvote som ikke benytter den. Flertallet er tilfreds med at departementet i samråd med Rikstrygdeverket vil arbeide med å forbedre datagrunnlaget på dette området, med sikte på å avdekke årsaker til at noen fedre ikke benytter seg av fedrekvoten.

       Flertallet har merket seg at det i 2005 er gjennomført to endringer i fødselspengeordningen som styrker fedres rettigheter og som forventes å bidra til at flere fedre tar ut fedrekvote. Den første endringen ble gjennomført 1. januar 2005 ved at far ble gitt rett til lønnskompensasjon under fedrekvoten basert på egen stillingsandel. Fra 1. juli 2005 ble fedrekvoten utvidet med en uke i form av en forlengelse av den samlede stønadsperioden. Begge disse endringene er oppfølging av forslag i St.meld. nr. 29 (2002-2003) Om familien - forpliktende samliv og foreldreskap. Flertallet er tilfreds med forslaget om å utvide fedrekvoten med en ytterligere uke slik at den utgjør seks uker fra og med 1. juli 2006. Flertallet er også tilfreds med at utvidelsen av fedrekvoten foreslås som en forlengelse av stønadsperioden. Flertallet vil peke på at departementets forslag innebærer at foreldrene beholder en tilsvarende periode som i dag til fordeling ut fra individuelle vurderinger av familiens beste.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener mor og far bør bli enda mer likestilte i forhold til retten til fødselspenger. Disse medlemmer vil peke på at dette kan bare oppnås ved å styrke fedrenes selvstendige rettigheter. Disse medlemmer vil derfor innføre selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger for alle fedre uavhengig av mødrenes yrkesaktivitet før fødsel, og foreslår en økning i bevilgningen under kap. 2530 på til sammen 225 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringen Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet vil påpeke at de påplussingene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foretar under kap. 2530, ikke hadde vært mulig innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg for 2006.

       Komiteen har merket seg at departementet i juli 2005 har sendt følgende sak på høring: « Vurdering av selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter ved svangerskap, fødsel og omsorg for små barn ».

       Komiteen viser til at i dag må kvinner ut i lønnet arbeid i minst 6 måneder etter en fødselspermisjon for å tjene opp nye rettigheter til fødselspermisjon med lønn. Komiteen har merket seg at departementet i 2006 vil vurdere regelverket for opptjening av fødselspenger med sikte på å vurdere rettighetene for foreldre som får barn med kort tidsintervall. Komiteen er tilfreds med dette og mener en endring i regelverket kan bidra til å motvirke tidsklemma.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er mot å bruke penger på å utvide fødselspermisjon nå, og er uansett uenige i å øremerke en eventuell (senere) utvidelse til pappa. Dette er det flere årsaker til. For det første mener disse medlemmer at det bør være opp til det enkelte par hvordan de vil fordele fødselspermisjonen mellom seg. Alternativt mener disse medlemmer at begge foreldre bør ha en like stor « reservert » kvote av permisjonen. Den andre grunnen til at disse medlemmer er imot forslaget, er at utvidelse av fødselspermisjon er en økning av statens utgifter med en helårs provenyeffekt på 265 mill. kroner - penger disse medlemmer mener kan brukes bedre på andre områder.

       Disse medlemmer vil derfor foreslå:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om en endring av lover og regelverk slik at det blir opp til det enkelte par hvordan de vil fordele fødselspermisjonen mellom seg. »

2.27 Kap. 3830 Samlivstiltak og foreldreveiledning

       Komiteen har ingen merknader.

2.28 Kap. 3850 Barneombudet

       Komiteen har ingen merknader.

2.29 Kap. 3854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

       Komiteen har ingen merknader.

2.30 Kap. 3855 Statlig forvaltning av barnevernet

       Komiteen har ingen merknader.

2.31 Kap. 3859 UNG i Europa

       Komiteen har ingen merknader.