B.innst.S.nr.2 (2005-2006)
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Barne- og likestillingsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet (rammeområdene 2 og 3)

4. Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 3

       Ved Stortingets vedtak 24. november 2005 er netto utgiftsramme 3 endelig fastsatt til kr 4.245.197.000, jf. B.innst.S.nr.1 (2005-2006). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 3 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

4.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3

       Sammenlignende oversikt over partienes forslag innenfor rammen for rammeområde 3 Kultur

4.1.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at kunst, kultur, idrett og frivillighet gjør samfunnet rikere på opplevelser. Flertallet viser til at Regjeringen har en visjon om at Norge skal bli en ledende kulturnasjon som legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet. Kunst og kultur har en stor verdi i seg selv. Samtidig betyr satsing på kultur flere arbeidsplasser, integrering, fattigdomsbekjempelse, helse, livskvalitet, læring og næringsutvikling. Kultur er et viktig element i samfunnsbyggingen. Kulturpolitikken må respektere kunsten og kulturens egenverdi, samtidig som vi gjennom et kulturløft også bidrar til å nå andre samfunnsmål.

       Flertallet vil understreke at grunnlaget for kultursatsingen er lagt gjennom Kulturløftets mål om at 1 % av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innen 2014.

       Videre vises det til at kulturpolitikkens viktigste oppgave er å legge til rette for et mangfold av ulike kulturtilbud og kunstneriske uttrykk. Flertallet mener ett prioritert mål i kulturpolitikken er å sikre at alle får tilgang til kunst- og kulturopplevelser, samt å sørge for at muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur ikke skal være avhengig av geografi eller sosiale skillelinjer.

       Flertallet støtter Regjeringen i å ville skape gode arbeidsvilkår for kunstnere og kulturarbeidere. Den kunstneriske friheten og mangfoldet må sikres. Det er viktig å sikre opphavsmenns og utøveres rettigheter på kulturfeltet.

       Flertallet vil legge vekt på at de nasjonale og regionale kulturinstitusjonene er viktige kulturformidlere. Det er viktig at disse utvikles og fornyes for å tiltrekke seg publikum. Frie grupper på scenekunstfeltet må sikres mer forutsigbare rammevilkår.

       Flertallet viser til at det er viktig med en god ordning som gjør at kommunene satser på å bygge kulturelle møteplasser. De statlige tilskuddene til dette bygger hovedsakelig på spillemidler. Flertallet ser frem til Regjeringens gjennomgang av finansieringen for lokale og regionale kulturbygg. Flertallet viser til at Regjeringen vil utrede mulighetene for å etablere en kulturbåt for hele kysten.

       Flertallet viser til at Norge er et lite språkområde, og det norske språket er under konstant press. Det er behov for en offensiv språkpolitikk, slik at norsk forblir det foretrukne språk i alle deler av norsk samfunnsliv. Flertallet mener at skriftkulturen er bærebjelken i norsk samfunns- og kulturliv. Flertallet vil peke på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske skriftkulturer. Nynorsk og bokmål er formelt likestilt, men reelt har nynorsk likevel vanskeligere vilkår. Flertallet vil derfor understreke at det er særlig viktig å sikre nynorsken gode utviklingsmuligheter.

       Flertallet viser til at norsk kulturpolitikk i altfor liten grad er sektorovergripende. Utdannings- og forskningsdepartementet (kultur i skolen), Miljøverndepartementet (kulturminnevern) og Utenriksdepartementet (kultur i utlandet) er bare tre av departementene som har viktige kulturpolitiske oppgaver. Flertallet er glad for at Regjeringen tar det første steget på veien mot en mer helhetlig kulturpolitikk på tvers av sektorene.

       Flertallet vil understreke viktigheten av oppbygging og videreutvikling av regionale kompetansemiljøer på kulturfeltet. Dette vil øke mangfoldet og den sjangerovergripende nyskapingen i Norge. Samtidig vil de regionale miljøene skape nye arbeidsmuligheter for kunstnere i distriktene.

       Flertallet støtter Regjeringen i tanken om at kulturpolitikken må legge aktivt til rette for kulturbasert næringsutvikling. Bevilgninger til kulturformål vil ofte være det stabile grunnlaget kulturnæringene kan utvikles videre på.

       Flertallet mener at det offentlige har et spesielt ansvar for å ta vare på kulturområder som har verdier ut over en ren kommersiell appell. Markedet alene er ikke tilstrekkelig for å sikre kvalitet, nyskaping og mangfold innen kulturlivet.

       Flertallet vil videre understreke at det er avgjørende at handlefriheten i kulturpolitikken, og dermed muligheten til å bygge opp under vårt eget språk og kulturuttrykk, ikke begrenses av internasjonale handelsavtaler.

       Flertallet mener at kulturarven er en uerstattelig kilde til innsikt, identitet og opplevelse. Vi forvalter vår kulturarv på vegne av kommende generasjoner, og derfor er det vårt ansvar at den ikke forringes.

       Flertallet viser til at de frivillige organisasjonene spiller en viktig rolle i samfunnet som demokratiske og kulturelle aktører. Derfor foreslås økt støtte til frivillig virksomhet blant annet:

       Flertallet viser videre til at tilgjengelighet for alle og et inkluderende kulturliv er en viktig målsetting for Regjeringen. Dette gjenspeiles i satsingene i budsjettet, blant annet ved:

       Flertallet viser til at Regjeringen vil styrke konsolideringen av museene i det nasjonale museumsnettverket. Kulturarven er en uerstattelig kilde til innsikt, identitet og opplevelse. Det er viktig å sikre en god institusjonsstruktur som kan ivareta det brede spekteret av faglige oppgaver et museum må dekke.

       Flertallet er glade for at ulike støtteordninger vil bli gjennomgått i et likestillingsperspektiv; det er et viktig mål for Regjeringen å sørge for like vilkår for kvinner og menn også innenfor kulturfeltet.

       Flertallet støtter Regjeringens ambisjon om å styrke kunstnernes arbeidsvilkår og å føre en politikk som medfører at flere kan leve av sitt kunstneriske arbeid. En viktig del av dette er å utløse det store næringspotensialet som fins innenfor kulturfeltet.

       Flertallet viser til at en hovedprioritering i 2006 er å styrke bevilgningene til filmformål. I et lite land som Norge er det en viktig offentlig oppgave å sikre et tilbud av film og andre audiovisuelle produksjoner som reflekterer vår historie, vår kultur og vårt språk. Samtidig ser vi et stort nasjonalt og internasjonalt marked for filmopplevelser som Norge bør ha en ambisjon om å ta større deler av. Flertallet har merket seg at det fra før lå inne forslag om å styrke bevilgningene til Norsk filmfond med 17 mill. kroner, og at Regjeringen styrker ulike filmtiltak med ytterligere 14 mill. kroner. Dette gir en samlet økning til filmformål i 2006 på 31 mill. kroner.

       Flertallet vil peke på at også en rekke andre tiltak vil ha positive sysselsettingseffekter for kunstnere og kulturarbeidere, eksempelvis de foreslåtte bevilgningene til pop/rock og blant annet:

       Flertallet mener at mangfold og kvalitet i mediene er viktig for god nyhetsformidling, kulturformidling og det demokratiske ordskiftet. Derfor foreslås pressestøtten økt med 7,5 mill. kroner for å gjenopprette det reelle nivået. Flertallet er av den oppfatning at det er avgjørende viktig å opprettholde mangfoldet i avisutgivelser, både i verdiforankring, geografi og innhold. Flertallet er derfor glade for at Regjeringen reverserer den avgåtte regjeringens forslag om å ta bort tilskuddet til Institutt for journalistikk (8,3 mill. kroner). Dessuten vil Regjeringen yte tilskudd til utviklingen av et nynorsk digitalt leksikon.

       Flertallet mener idretten representerer viktige verdier, og er landets største folkelige bevegelse. En hovedutfordring i den statlige idrettspolitikken er å stimulere til økt aktivitet, både innen topp- og breddeidrett. Fri tilgang til natur og bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet er viktig for å gi folk mulighet til rekreasjon og til å ta vare på egen helse. Flertallet vil understreke at det er viktig å sørge for god tilgang til idrettsanlegg i nærmiljø som stimulerer til egenaktivitet, for eksempel ballbinger, flerbrukshaller og -anlegg. En spesiell utfordring er å sørge for gode forhold for utvikling av svømmekunnskaper blant barn og unge.

       Flertallet støtter Regjeringens forslag om å gi støtte til prøverunde for Rally VM. Arrangementet vil kunne innebære betydelige næringsmessige ringvirkninger, spesielt i Innlandsregionen der tiltaket planlegges gjennomført.

       Flertallet vil også peke på at man gjennom Regjeringens styrking av økonomien i kommunesektoren gir rom for høyere prioritering av kultur og frivillighet lokalt.

       Flertallet viser til Utdanningsdepartementets budsjett kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring der det foreslås en bevilgning på kr 131.188.000 under dette kapitlet. Tilskuddet til studieforbund (post 70) er redusert med 54 mill. kroner for å skaffe rom til andre tiltak. Dette er ikke endret i Tillegg nr. 1.

       Flertallet mener at studieforbundene representerer et viktig tillegg til det offentlige utdanningssystemet. Flertallet er kjent med at studieforbundene gir et viktig tilbud til store deler av befolkningen, særlig ute i distriktene.

       Flertallet vil videre legge vekt på at studieforbundene er viktige for å nå målet om livslang læring.

       Flertallet viser også til omtale av studieforbundene under kap. 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet.

       Flertallet er kjent med at de senere års bevilgninger har gjort at mange av studieforbundene er i en anstrengt økonomisk situasjon.

       Flertallet ber departementet følge utviklingen når det gjelder tilbud av kurs og egenandeler på kurs i regi av studieforbundene. Videre ber flertallet departementet i Revidert nasjonalbudsjett for 2006 gi en vurdering av eventuelle konsekvenser og foreslå tiltak som kan motvirke en eventuell uønsket utvikling.

       Flertall mener videre at studieforbundenes virksomhet er av stor betydning for bl.a grupper med særskilte behov, barne- og ungdomsarbeid, demokrati- og organisasjonsopplæring, kompetanseheving/voksenopplæring og for det frivillige kulturlivet.

       Flertallet viser til Soria Moria-erklæringens formuleringer mht. å øke den offentlige støtten til voksenopplæring og understreker betydningen av dette både for arbeidslivet og frivillige organisasjoner.

4.1.2 Hovedprioriteringer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, samtidig som kulturpolitikken bidrar til å styrke våre kulturelle røtter. Disse medlemmer legger vekt på at kunst og kultur har en verdi i seg selv og er av avgjørende betydning for utviklingen av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Samtidig er forankring i den nasjonale kulturarv en viktig motvekt mot rotløshet og press mot nasjonale tradisjoner. Disse medlemmer mener derfor at en aktiv kulturpolitikk er viktig for å vedlikeholde nasjonens kollektive « hukommelse ». Disse medlemmer mener at det offentlige har en viktig rolle å spille i utviklingen av norsk kunst og kultur - først og fremst ved å sørge for rammevilkår som gjør at kunst og kultur kan utvikle seg i mangfold og frihet. Staten må ta et spesielt ansvar for « kulturlivets infrastruktur », bl.a ved å sikre tilfredsstillende kunstnerutdannelser, ved å sørge for faste støtteordninger og ved å sikre det økonomiske grunnlaget for nasjonale kulturinstitusjoner. Det er også en viktig oppgave for staten å bidra til å sikre formidling av kunst og kultur på et høyt kvalitativt nivå over hele landet. Den offentlige kulturpolitikken må også legge vekt på å stimulere lokale og regionale kulturaktiviteter, og stimulere til aktivt samspill mellom profesjonelle kunstnere og amatører.

       Disse medlemmer peker på nødvendigheten av en sterkere satsing på kunst og kultur i det offentlige rom, i skolen og på arbeidsplassen. Det er viktig at interessen og engasjementet for kunst og kultur stimuleres lokalt og vokser nedenfra. Disse medlemmer vil spesielt peke på at Den kulturelle skolesekken og kulturskolene har en viktig plass i norske skoleelevers hverdag. Kulturskolene skal være tilgjengelige over hele landet, og må tilpasses det lokale kulturlivet. Disse medlemmer mener kulturell vekst og modning må starte i barneårene.

       Disse medlemmer er fornøyd med at Samarbeidsregjeringen har sørget for en realvekst i kulturbudsjettet på 26,2 % siden 2001. Disse medlemmer vil peke på at Samarbeidsregjeringen la frem den mest forpliktende kulturmeldingen noensinne. I Samarbeidsregjeringens budsjettforslag for 2006 blir kulturmeldingen fulgt opp med økte midler til satsingsområder som musikk, scenekunst, litteratur, språk, arkiv, bibliotek og museum.

       Disse medlemmer mener det er av grunnleggende betydning for hele det norske samfunnet at samlingene som forvaltes av arkiv, bibliotek og museer bevares, oppdateres og formidles på en fullgod måte. Disse medlemmer har merket seg at departementet følger opp St.meld. nr. 22 (2001-2002) Om arkiv, bibliotek og museer, og arbeider med å skape faglig og økonomisk større og mer robuste museumsenheter, som også kan bidra til å styrke det lokale og frivillige engasjementet i kulturvernet. Disse medlemmer vil for øvrig understreke at museumsreformen må videreføres, og at AMB-utvikling må tilføres tilstrekkelige midler til å følge opp de oppgaver de er satt til å forvalte.

       Disse medlemmer viser til at Norge har to skriftspråk som er formelt likestilt, likevel er nynorsk under stadig press som bruksspråk og fagspråk på viktige samfunnsområder. Disse medlemmer mener det er viktig at arbeidet med å styrke nynorsk språk, litteratur og kultur styrkes. Disse medlemmer vil understreke språkets betydning for kultur og identitet.

       Disse medlemmer ser frem til at operahusprosjektet i Oslo blir fullført.

       Disse medlemmer vil understreke at produksjon og formidling av opera og ballett også må prioriteres i andre deler av landet, slik at man får et løft for operakunsten i hele landet når det nye operahuset står ferdig i 2008.

       Disse medlemmer viser til at vi i Norge har mange kor, og at kompetansen er fordelt over hele landet. En bredt anlagt styrking av ensemblefeltet vil gi muligheter til flere av korene og være fleksibel i forhold til å belønne innsats, kvalitet og målrettet arbeid over tid. Disse medlemmer mener at satsing på god arkitektur og utsmykning av det offentlige rom har en viktig identitetsskapende virkning. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre nye kunst- og kulturformer de samme muligheter for offentlig støtte som mer tradisjonelle kulturelle uttrykk. Den offentlige kulturpolitikken skal sikre vitaliteten og spennvidden i kulturlivet.

       Disse medlemmer viser til at Kultur- og kirkedepartementet overtok ansvaret for frivillig sektor fra 1. januar 2005. Disse medlemmer er tilfreds med arbeidet for å bedre forholdene for frivilligheten ved å samordne den statlige politikken på frivillig sektor, samtidig som frivilligheten skal gis frihet og ikke benyttes som et instrument for det offentlige. Disse medlemmer vil i den forbindelse understreke betydningen av skattefritaket for gaver til frivillige organisasjoner. Ifølge Skattedirektoratet kom det inn om lag 1,1 mrd. kroner under ordningen i 2004. Det er ventet at beløpet vil øke ytterligere i 2005 og 2006. Disse medlemmer vil videre peke på at antallet frivillighetssentraler har økt, og at sentralene har fått større økonomiske rammer, noe som gjør at de kan styrke sin rolle som kraftsenter for et mangfold av frivillig virke i samarbeid med enkeltpersoner, frivillige organisasjoner, menigheter og det offentlige.

       Disse medlemmer viser til at Kirkemøtet nylig har behandlet « Kunsten å være kirke - Den norske kirkes kulturmelding ». Disse medlemmer ser det som svært positivt at Den norske kirke har levert dette viktige grunnlagsarbeidet for å styrke den fremtidige kirkelige kultursatsing, samtidig som dette også bidrar til å synliggjøre kirken i den kulturpolitiske debatten. Disse medlemmer viser til at Kirkemøtet ønsker at det etableres kirkelige ressurs- og kompetansesentre for skapende og utøvende kunst, for å gi faglig tyngde til møtet mellom kirke, kunst og kultur over hele landet. Disse medlemmer prioriterer derfor å støtte kirkelige ressurs- og kompetansesentre for skapende og utøvende kunst.

       Disse medlemmer mener det er nødvendig med særlige tiltak for å styrke formidlingen av tradisjonsbåren kunnskap på folkekulturens område. Innenfor fagområder som husflid, dans og musikk ligger en betydelig del av kunnskapsformidlingen innenfor de frivillige organisasjonenes egen virksomhet. For enkelte områder, eksempelvis husflid, finnes det i dag ingen formell utdannelse som ivaretar opplæringen. Disse medlemmer mener det nå er viktig å sikre kontinuiteten i kunnskapsformidlingen innenfor de aktuelle fagmiljøene og sikre at den tradisjonsbårne kunnskapen lever videre. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til merknader i forbindelse med behandlingen av kulturmeldingen, Innst.S.nr.155 (2003-2004), pkt. 2.1, og mener det er nødvendig med en bred gjennomgang av hele folkekulturfeltet med sikte på å sikre dette feltets fremtid.

       Disse medlemmer understreker betydningen av at alle får mulighet til å utøve idrett og fysisk aktivitet. Idrett er blant våre aller største frivillige bevegelser, og disse medlemmer er opptatt av å gi både breddeidrett og toppidrett gode vilkår. Det må spesielt legges til rette for idrett og fysisk aktivitet for barn og unge.

       Disse medlemmer mener at ytringsfriheten er en grunnleggende forutsetning for et levende folkestyre. En kommuniserende offentlighet er en forutsetning for politisk demokrati, derfor er det viktig at vi har et mangfold av aviser, etermedier og andre informasjonskilder. Disse medlemmer mener at kontroll over nyhetsformidlingen gir stor potensiell påvirkningskraft over opinionen. Demokratihensyn tilsier at medias påvirkningskraft ikke bør være konsentrert hos én eller noen få aktører.

       Disse medlemmer vil peke på at allmennkringkasterne skal tjene de demokratiske verdiene i et samfunn, de skal ta vare på og utvikle nasjonal kultur og identitet, og de skal sikre kulturelt mangfold. Disse medlemmer mener det er viktig å opprettholde allmennkringkastere med klare kulturforpliktelser overfor norsk språk og identitet. NRK har som statseid og reklamefri kringkaster et særlig ansvar for et variert programtilbud.

       Disse medlemmer konstaterer at det ved Stortingets behandling av B.innst.S.nr.I (2005-2006) ikke ble flertall for Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres helhetlige forslag til budsjett, og at Regjeringens forslag til budsjett er vedtatt. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen har valgt å reversere regjeringen Bondevik IIs forslag om nettobudsjettering av mva., og at den tekniske nullsum-justeringen av dette medfører at rammene i budsjettet samlet sett øker med om lag 5 mrd. kroner. Disse medlemmer konstaterer videre at Regjeringen foretar andre prioriteringer, bl.a å øke skattene, noe som også påvirker de vedtatte rammene.

       På denne bakgrunn velger disse medlemmer å synliggjøre hvordan Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å prioritere, innenfor den ramme som er vedtatt på rammeområde 3. Disse medlemmer ønsker innenfor vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag å bevilge ytterligere:

4.1.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som enkeltmennesker tillegger høy egenverdi. Disse medlemmer vil påpeke at det som er god kultur for èn, slett ikke trenger å være god kultur for en annen. Av den grunn mener disse medlemmer at kulturen i utgangspunktet skal være fri og uavhengig av politisk styring, og at den må være basert på frivillighet og personlig engasjement. Disse medlemmer er av den oppfatning at politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens vesen og fremmer ensretting. Man har sett eksempler på dette i andre land, blant annet i kommunisttiden i Øst-Europa.

       Fordi kulturens egenverdi eksisterer i samspillet mellom mennesker, mener disse medlemmer at arenaen kulturen eksisterer på er viktig. En kulturarena er rommet som forener folk. Uten en arena er kunstnerisk uttrykk meningsløst. Kun ved en utvidelse av arenaen kan flere ta del i både den skapende og den opplevende delen av kunsten. Disse medlemmer ønsker at kulturlivet skal utvide kulturarenaen og innlemme flere for økt verdi og opplevelse.

       Disse medlemmer mener at en utvidelse av kulturarenaen ikke nødvendigvis dreier seg om flere bygg. Arenaen er et bilde på de rammer som utøvere og opplevende møtes innen. Disse medlemmer mener at vi alle bør ønske å utvide disse rammene, slik at flere får kulturelle gleder.

       Disse medlemmer ønsker ikke et sterkt subsidiert kulturliv, eller at en snever elite skal forvalte fellesskapets kulturmidler kun til glede for egen snever krets. Folk skal i størst mulig grad selv ha råderett over kulturmidlene. Disse medlemmer mener dette vil sikre at kulturen blir deltagende, engasjerende og treffer flest mulig.

       Disse medlemmer mener at kulturmidler i størst mulig grad bør kanaliseres i samsvar med det smaks- og meningsmangfold som eksisterer. Det betyr at disse medlemmer er mot alle modeller som innebærer at oppnevnte komiteer fordeler penger, etter eget forgodtbefinnende, på vegne av fellesskapet.

       Disse medlemmer ønsker også at kulturlivet i større grad skal rette seg mot publikum og alternative inntekstskilder i større grad enn offentlige budsjettprosesser og -midler. Hensikten med dette er todelt; for det første sikre økte inntekter til kulturlivet uten at dette går over offentlige budsjetter, for det annet å sørge for at kulturtilbudet når ut til flest mulig.

       Disse medlemmer ønsker å finne flere ordninger som kan gi offentlige kulturinstitusjoner et bredere publikum, publikum et mer innholdsrikt kulturtilbud og samfunnet en bedre utnyttelse av de offentlige og private kulturmidler.

       Disse medlemmer har også erkjent at man må sikre vår kulturarv for etterslekten. Dette betyr at disse medlemmer mener at pengene det offentlige skal bruke på kulturtiltak i første rekke bør sikre at viktige historiske og tradisjonsrike elementer innen kultursektoren ikke går tapt, og at det kommer flest mulig til gode.

       Disse medlemmer viser til vedtak i Dok.nr.8:16 (2001-2002) om pengespill (tippenøkkelen). Disse medlemmer mener at det er uholdbart at Stortingets vedtak om tippenøkkelen ikke følges opp. Vedtaket innebærer en klar og tydelig plikt til at bevilgningene over offentlige budsjetter ikke skal minke i tråd med at inntektene fra tipping øker. Derfor er det uakseptabelt at Frifondet reduseres.

       Disse medlemmer vil også påpeke det faktum at det kan synes som man i budsjettforslaget fra den avgåtte regjering ikke har rom for å videreføre kultursatsing som allerede er vedtatt, mens man i stedet satser på nye. Dette gir etter disse medlemmers mening svært uforutsigbare rammer for dem som har fått løfter om støtte. Disse medlemmer er av den oppfatning at man bør sørge for å ferdigstille de prosjekter man allerede har gitt åpningsbevilginger til, og heller la andre og nye tiltak stilles i bero.

       Disse medlemmer vil vise til at Fremskrittspartiet i sin kulturpolitikk vektlegger de tiltak som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter som for eksempel idrett. Disse medlemmer vil vise til stortingsvedtaket i juni 2003 om en ny fordeling av tippenøkkelen, etter forslag fra Fremskrittspartiet, hvor kultur og idrett nå alene skal dele midlene mellom seg. Disse medlemmer vil påpeke at det ble sagt som en forutsetning at man ikke på bakgrunn av dette vedtaket skulle korte inn på midlene til disse i statsbudsjettet. Det kan synes som det er gjort blant annet når det gjelder tilskudd til frivillige lag og organisasjoner m.m. Disse medlemmer mener at dette er svært uheldige signaler å gi til dem som nå hadde forventet en vesentlig økning til sine planer.

       Disse medlemmer vil ta avstand fra kulturpolitikk hvor store summer blir brukt til prestisjeprosjekter og hvor målgruppen er et relativt begrenset antall mennesker, som for eksempel bygging av ny opera i Bjørvika.

       Disse medlemmer ønsker ikke at politikerne skal bestemme hva som er god eller dårlig kultur, men vil la folk bestemme selv. Derfor ønsker ikke disse medlemmer et sterkt subsidiert kulturliv. Kulturlivet har best av å innrette seg etter folks ønsker. Om kulturlivet gjør dette, vil behovet for store offentlige subsidier reduseres kraftig. Slik blir det mulig å nå flere med mer kultur. Folks valg av kultur vil til enhver tid være mer variert enn det offentlig subsidiert kultur kan tilby. Disse medlemmer mener at det er nettopp folks valg som sikrer bredde.

       Når det gjelder den nye regjeringen, har disse medlemmer merket seg at denne i tilleggsproposisjonen øker den offentlige subsidieringen av kulturen. Det ser ikke ut til å være noen planmessig eller klar profil på satsningen, men man har isteden lagt opp til å « strø ut » mindre beløp til mange poster (i hovedsak i størrelsesorden fra 250.000 kroner til 2 mill. kroner). Disse medlemmer oppfatter dette som at den nye regjering i hovedsak følger den politikk som ble ført av den foregående - uten vesentlig nytenkning og omprioritering. Disse medlemmer viser for øvrig til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer ramme 3.

4.2 Kap. 300 Kultur- og kirkedepartementet (jf. kap. 3300)

       Komiteen har merket seg departementets omfattende virksomhet og ambisjoner og er tilfreds med disse.

Post 1 Driftsutgifter

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), og støtter regjeringen Bondevik II og Regjeringens forslag til bevilgning på denne posten.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til statsrådens ønske om å kutte i byråkratiet, blant annet referert i Aftenposten 28. oktober 2005, og kutter derfor denne bevilgningen med 3 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at med en effektivisering av departementet ville det være mulig å redusere utgiftene. Disse medlemmer mener at denne reduksjonen er mulig ved å få en mer rasjonell og effektiv organisering. Dette kan gjøres ved færre ansatte og heller kjøpe tjenester fra private, i den grad det er mulig, samt å sette oppgaver ut på anbud. Som følge av Fremskrittspartiets øvrige forslag vil departementet også få færre oppgaver - hvilket er grunnlag for reduserte budsjetter.

4.3 Kap. 305 Lotteri- og stiftelsestilsynet (jf. kap. 3305)

       Komiteen understreker at Lotteritilsynet er et offentlig tilsyn som kontrollerer og slår hardt ned på ulovligheter i spillmarkedet. Når det gjelder private lotterier, avdekket Lotteritilsynet i 2004 totalt 1.954 brudd på lover og forskrifter, hvorav 1.792 var brudd på vilkår for oppstilling av automater.

       Komiteen viser til at i St.prp. nr. 1 (2005-2006) er rammen redusert med 4,4 mill. kroner som følge av innføring av nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift fra 2006. Korrigert for dette innebærer det en økning i driftsbudsjettet på 2 mill. kroner. Økningen skal dekke utgiftene til tilsynets arbeid med stiftelsesoppgaver og tilsynets forvaltning av merverdiavgiftkompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner, jf. kap. 315 post 70. Komiteen merker seg at det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), redegjøres for at utsettelsen av gjennomføringen av automatreformen til 1. april 2006 innebærer endringer i utgifter og inntekter under Lotteri- og stiftelsestilsynet i forhold til St.prp. nr. 1 (2005-2006). Komiteen merker seg at det fortsatt vil være behov for å kjøpe tjenester fra Statens Innkrevningssentral til innkreving av lotterigebyrer fra automatbransjen. Komiteen ser at dette medfører utgifter for 2006 med 3 mill. kroner.

       Komiteen peker på at en samlokalisering og samorganisering mellom Stiftelsestilsynet og Tilsynet av Lotteri- og pengespill har gitt rasjonell utnyttelse av eksisterende ressurser og kompetanse.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Stortinget sluttet seg til departementets forslag i Ot.prp.nr.44 (2002-2003) om å oppheve regler for utbetalingsautomater, samt å gi Norsk Tipping enerett til oppstilling av slike automater fra 2006.

       Flertallet understreker viktigheten av at den nye automatpolitikken gjennomføres.

       Flertallet peker på at Stortingets vedtak er brakt inn for retten av flere automatoperatører som påstår at vedtaket er i strid med EØS-avtalen.

       Flertallet har merket seg at Borgarting lagmannsrett i dom av 26. august 2005 har gitt staten medhold på alle punkter og funnet at Stortingets vedtak ikke er i strid med Norges EØS-forpliktelser. Retten opphevet også forbudet mot å gjennomføre eneretten på automater før rettskraftig dom foreligger. Lagmannsrettens dom er anket til Høyesterett.

       Flertallet peker på at Høyesterett nå har imøtekommet statens anmodning om prioritert behandling. Saken er berammet til behandling 24. januar 2006. Flertallet påpeker at Regjeringen etter en helhetsvurdering har forlenget oppstillingstillatelse til eksisterende automater til 31. mars 2006, under forutsetning av at Høyesterett gir staten medhold i saken. Flertallet merker seg at da vil eneretten innføres fra 1. april 2006. Flertallet registrerer også at ESA har brakt saken inn for EFTA-domstolen.

       Flertallet merker seg at Regjeringen i likhet med den forrige regjeringen ikke er innstilt på at det fra Norsk Tippings fond skal utbetales særskilt kompensasjon til organisasjonene i 2006, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005). Flertallet merker seg at noen organisasjoner som hadde automatinntekter i 2001, mistet sine automatinntekter fra 1. januar 2005. Flertallet vil påpeke at disse vil kunne kompenseres særskilt, og kostnadene ved dette vil være om lag 30 mill. kroner.

       Flertallet er tilfreds med at hjelpelinjen for spilleavhengige har fungert, og ble i 2004 vedtatt opprettet som en permanent ordning. Det ble i 2004 gjennomført 2.475 reelle samtaler.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å påpeke viktigheten av at tilsynet er et fritt og uavhengig tilsyn, uten påvirkning fra verken store aktører i markedet eller fra politisk ledelse. Disse medlemmer mener derfor det er betenkelig at deler av Lotteritilsynet har sin beliggenhet i Norsk Tipping A/S lokaler på Hamar. Disse medlemmer kan se fordelene ved å være samlokalisert med Norsk Tipping A/S, men mener det etter hvert som Norsk Tipping A/S kontrollerer stadig større deler av spillmarkedet, vil være riktig å vurdere andre lokaliteter.

4.4 Kap. 315 Frivillighetsformål

       Komiteen mener det er viktig at det legges til rette for et mangfold av frivillig virksomhet i samfunnet. Frivillige organisasjoner, interesseorganisasjoner, ulike foreninger og sammenslutninger må derfor gis gode og forutsigbare rammevilkår. Komiteen mener det er positivt at det overordnede ansvaret for frivillig sektor nå er samlet i ett departement, etter at Kultur- og kirkedepartementet overtok samordningsansvaret for sektoren 1. januar 2005. Komiteen mener dette vil gjøre det lettere å utarbeide en helhetlig politikk for feltet og plassere politisk ansvar.

       Komiteen viser til at Kultur- og kirkedepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe for å utrede etablering av et frivillighetsregister. Komiteen imøteser arbeidsgruppens rapport som skal avgis innen 1. juli 2006. Komiteen vil peke på at et slikt register vil formalisere frivillig sektor som en egen sektor i samfunnet ved siden av privat og offentlig sektor. Et frivillighetsregister vil også kunne åpne for et enklere regelverk når det gjelder skatt, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift. Et frivillighetsregister vil dessuten redusere arbeidsmengden organisasjonene har knyttet til rapportering og søknader om støtte. Komiteen vil peke på at forslaget om å etablere et slikt register opprinnelig er et initiativ fra de frivillige organisasjonene. Komiteen vil derfor understreke viktigheten av at frivillige organisasjoner blir tatt med på råd i utarbeidelsen av registeret.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til den politiske plattformen som ble framforhandlet på Soria Moria, der det framgår at Regjeringen ønsker en ny og helhetlig frivillighetspolitikk. Tegn i tiden tyder på at frivillig virksomhet er i endring. Allmenne moderniseringsprosesser og en generell individualisering i samfunnet setter frivillig sektor under press. For å sikre rekruttering av aktive og tillitsvalgte, er det nødvendig å redusere det administrative arbeidet i organisasjonene og frigjøre mer tid til aktivitet.

       Komiteen vil peke på betydningen av å få etablert et frivillighetsregister og en varig ordning for momskompensasjonen. Et annet viktig element i en ny og helhetlig frivillighetspolitikk vil være økt respekt for organisasjonenes egenart gjennom å redusere bruken av prosjektmidler til fordel for tildeling av frie midler.

       Komiteen ønsker videre å stimulere til mer aktivitet gjennom økt støtte til barne- og ungdomsorganisasjoner. Dette er blant annet synliggjort i budsjettet for 2006 gjennom økningen av FRIFOND på 15 mill. kroner.

       Komiteen vil dessuten peke på viktigheten av å tilpasse regelverk og tilskuddsordninger til dagens organisasjonsstruktur for å inkludere nye organisasjoner, organisasjonsformer og ad >hoc-engasjement.

       Komiteen er tilfreds med at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) har prioritert satsing på frivillig virksomhet. Det blir rom for etablering av nye frivillighetssentraler og en økning i driftstilskuddet til eksisterende sentraler. Frivillig barne- og ungdomsarbeid sikres gode og forutsigbare rammebetingelser ved at tildeling av spillemidler til Frifond kommer i tillegg til, og ikke i stedet for, bevilgninger over statsbudsjettet. Komiteen er dessuten svært tilfreds med forslaget om å opprette en egen ordning med tilskudd til kjøp av musikkinstrumenter for skolekorps.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringen Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet vil påpeke at de påplusningene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foretar under kap. 315, ikke hadde vært mulig innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg for 2006.

Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

       Komiteen understreker at utgangspunktet for kompensasjonsordningen er Stortingets vedtak om at de frivillige organisasjonene skal kompenseres fullt ut for merkostnadene som følge av merverdiavgiftsreformen av 1. juli 2001. Komiteen viser til den foreslåtte bevilgningen på 173,7 mill. kroner til tilskudd til kompensasjon for merverdiavgift på tjenester i 2005. Dette er en videreføring av bevilgningsnivået for 2005 til kompensasjon for merverdiavgift for 2004.

       Komiteen viser videre til at ordningen nå er utformet slik at den enkelte organisasjonen må velge enten å søke på grunnlag av dokumenterte utgifter eller etter en sjablonordning. Komiteen vil understreke behovet for etablering av en ordning som sikrer de frivillige organisasjonene full kompensasjon for merkostnadene som følge av merverdiavgiftsreformen. Komiteen vil peke på viktigheten av at Kultur- og kirkedepartementet setter i gang med dette arbeidet så snart rapporten om etablering av et frivillighetsregister foreligger i 2006.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at utgangspunktet for kompensasjonsordningen er Stortingets vedtak om at de frivillige organisasjonene skal kompenseres fullt ut for merkostnadene som følge av merverdiavgiftsreformen.

       Disse medlemmer er fornøyd med at Stortinget vedtok å innføre en todelt modell for tilbakebetaling av mva. til organisasjoner, enten på grunnlag av dokumenterte utgifter eller etter en sjablonordning.

       Disse medlemmer forutsetter at merutgiftene i 2005 kompenseres fullt ut til organisasjonene som leverer dokumenterte søknader. Men i Regjeringens redegjørelse går det frem at dersom bevilgningen ikke rekker til full kompensasjon, vil det bli en prosentvis avkortning. Disse medlemmer kan ikke akseptere dette, all den tid organisasjonene har blitt lovet en full merverdiavgiftkompensasjon.

       Disse medlemmer foreslår derfor:

       « Kap. 315 post 70 omgjøres til en overslagsbevilgning, slik at de frivillige organisasjonene kompenseres fullt ut for merkostnadene som følge av merverdiavgiftsreformen. »

Post 71 Tilskudd til frivillighetssentraler

       Komiteen vil peke på den verdifulle innsatsen som gjøres i tilknytning til frivillighetssentraler rundt om i hele landet. Frivillighetssentralene fungerer som møteplasser og kraftsentre for et mangfold av frivillig engasjement i samarbeid med frivillige organisasjoner, lokale myndigheter, menigheter og engasjerte enkeltpersoner. Komiteen er enig med Regjeringen i at det er behov for styrking av bevilgningen til frivillighetssentraler. Komiteen er glad for at det med den foreslåtte bevilgningen for 2006 både vil bli rom for å justere tilskuddsnivået til eksisterende sentraler og å imøtekomme behovet for nye sentraler.

Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Frifond-midlene er midler som skal gå til barn og unges kulturaktiviteter på lokalt nivå. Flertallet viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006) der det ble foreslått å ikke gi noen bevilgning til Frifond over kulturbudsjettet for 2006, og at alle midler til Frifond etter dette skulle komme fra spillemidlene. Flertallet viser til stortingsflertallets forutsetning ved omleggingen av tippenøkkelen om at spillemidlene i sin helhet skulle føre til en styrking av de ulike formålene ved at de ordinære bevilgningene over statsbudsjettet skulle opprettholdes.

       Komiteen viser til bevilgningsforslaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) og er tilfredse med at det statlige tilskuddet til Frifond likevel opprettholdes med en bevilgning på 15 mill. kroner i 2006.

       Komiteen viser til at 62 % av Frifond-midlene til nå har blitt fordelt som rundsumtilskudd til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, mens 30 % er tildelt Norsk musikkråd og 8 %. Norsk teaterråd. Komiteen er tilfreds med at Kultur- og kirkedepartementet i forbindelse med tildelingen for 2006 vil vurdere den etablerte fordelingsnøkkelen i lys av erfaringstall for 2005 for antall søkere og antall tilskuddsmottakere.

Post 80 Tilskudd til prøveløp rally-VM

       Komiteen vil vise til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) der Regjeringen foreslår bevilgningen til prøve-VM. Komiteen vil peke på at et vellykket prøve-VM i rally i 2006 kan sikre Norge en VM-runde hvert år i perioden 2007-2009. Dette vil kunne innebære betydelige næringsmessige ringvirkninger, spesielt i innlandsregionen hvor arrangementet planlegges avviklet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), der Regjeringen bevilger 17 mill. kroner til prøve-VM i rally 2006. Flertallet støtter dette.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at « prøveløp rally-VM » burde ha vært finansiert over idrettens del av tippemidlene. Disse medlemmer vil også påpeke at dette prosjektet i betydelig grad må ansees å være et næringsprosjekt, og at midler burde vært vurdert hentet over Næringsdepartementets budsjett.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre bevilger 13,5 mill. kroner som tilskudd til prøveløp rally-VM.

4.5 Kap. 320 Allmenne kulturformål (jf. kap. 3320)

       Komiteen viser til at omleggingen av tippemidlene har ført til at de allmenne kulturformål er tilført flere midler. Komiteen ser imidlertid at denne omleggingen alene ikke er tilstrekkelig for å gi kulturen den plass den bør ha i vårt samfunn.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at Regjeringen i tråd med sitt kulturløft trapper opp bevilgningene til de allmenne kulturformål. Gjennom bevilgninger til ulike fond og direkte støtte til en rekke enkeltprosjekter og satsningsområder, kan det offentlige i samspill med frivillige og profesjonelle kulturarbeidere skape rike opplevelser og et aktivt kulturarbeid over hele landet. Flertallet ser det verdifulle i at Norge er blitt et flerkulturelt samfunn og vil understreke betydningen av at dette også kommer til uttrykk i departementets, Kulturfondets og Kulturrådets fordeling av de bevilgede midler.

Den kulturelle skolesekken

       Komiteen har merket seg at Regjeringen vil utvikle og videreføre Den kulturelle skolesekken. Komiteen viser til at det er startet mange interessante prosjekter som innebærer tilrettelegging av felles møteplasser for bl.a kunstnere, lærere i grunnskolene, kulturskolene og ulike fagmiljøer. Komiteen ser fram til evalueringen av Den kulturelle skolesekken.

Fond for frivillige og deltagende kulturaktiviteter

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er det rike og varierte folkelige kulturliv med appell til brede lag av befolkningen som bør få bedre kår. Det er ikke nødvendigvis profesjonell kultur for små målgrupper som gir et rikt kulturliv, men deltagende kultur som favner folk flest. Disse medlemmer jobber for at en rik flora skal nå flere og gi mer til landets innbyggere. Kulturen bør være deltagende, engasjerende og treffe flest mulig.

       Disse medlemmer mener at de frivillige og deltagende kulturaktiviteter i sum gir mest glede og opplevelse til både tilskuere og deltagende. For å sikre en stabil grad av støtte for slike aktiviteter mener disse medlemmer at det bør opprettes et fond. Fondets avkastning skal gå til prosjektstøtte blant organisasjoner som driver med frivillig og deltagende kulturaktiviteter. Det bør prioriteres å gi støtte til aktiviteter som retter seg spesielt mot barn og unge eller mot familier. Eksempler på gode formål som kan få støtte er musikk- og amatørteatervirksomhet, kurs i skapende kunst, etc.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opprettelse av et fond for tilskudd til frivillige og deltagende kulturvirksomheter, med spesiell oppmerksomhet på de virksomheter som inkluderer eller retter seg mot barn og ungdom. »

Fond for samarbeid mellom kulturvirksomheter og privat næringsliv

       Komiteen vil understreke at kunst- og kulturvirksomhet ofte er god næringsvirksomhet, og at det derfor vil være naturlig at også kulturnæringene blir tilgodesett med midler fra ulike næringsfond. Det er viktig med et godt og konstruktivt samarbeid mellom kulturliv og næringsliv, og komiteen sier seg enig med Regjeringen i at det er et mål at slikt samarbeid også må ta sikte på å utløse et større engasjement fra næringslivet i form av sponsorsamarbeid eller oppretting av fond til kulturformål. I denne sammenheng er det ønskelig og naturlig at også statlige, regionale eller kommunale aktører kan bidra, slik som for eksempel Kristiansand kommune med Cultiva-fondet og Finnmark fylke, som har opprettet kultur- og næringsfondet Origo.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, henviser til behandlingen av St.meld. nr. 22 (2004-2005) Kultur og næring, jf. Innst.S.nr.230 (2004-2005).

       Flertallet er fornøyd med at Soria Moria-erklæringen framholder at kulturpolitikken må legges aktivt til rette for kulturbasert næringsutvikling, samtidig som de offentlige bevilgninger til kulturformål må være det stabile og viktigste grunnlaget for kulturlivet.

       Flertallet viser til regjeringen Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet vil påpeke at de påplusningene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foretar under kap. 320, ikke hadde vært mulig innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg for 2006.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil foreslå et fond for samarbeid mellom kulturvirksomheter og privat næringsliv. Allerede i dag jobber Forum for Kultur og Næringsliv med å skape møteplasser og bygge nettverk. Slik kan de fremme samarbeid mellom de to sektorer. Både dette forum og andre virksomheter bør kunne få tilskudd til prosjekter som fremmer samarbeid mellom kultursektoren og næringslivet.

       Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere opprettelse av et fond for tilskudd til samarbeid mellom kulturvirksomheter og privat næringsliv.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at samtidig kan kulturlivet lære hvordan kulturen i større grad kan spille på lag med sitt publikum.

Post 1 Driftsutgifter

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at her kan man redusere betydelig i driftsutgifter. Disse medlemmer er av den oppfatning at for å synliggjøre de reelle kostnadene i forbindelse med operahusprosjektet, bør det opprettes en egen post i budsjettet for dette.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle kostnader som påløper under Kultur- og kirkedepartementet i forbindelse med operahusprosjektet, blir samlet i en ny post i statsbudsjettet. »

Post 50 Norsk kulturfond

       Komiteen viser til at bevilgningen til Norsk kulturfond foreslås økt med 13,5 mill. kroner utover forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006).

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til den økte bevilgning og den fordeling som er foreslått og finner den i tråd med målsettingen om at kulturfondet skal bidra til nyskapende kunst og stimulere nye kunstneriske uttrykksformer, nye formidlingsmåter og kulturelt mangfold.

       Komiteen vil i forbindelse med støtten til musikkensembler peke på betydningen av særlig å tilgodese vokalensembler på høyt nivå.

       Komiteen viser til at en samlet komité i forbindelse med stortingsbehandlingen av kulturmeldingen uttalte at det i de kommende årene er behov for et kraftig løft i de økonomiske tilskuddene til festivalene og er tilfreds med at Regjeringen nå følger dette opp.

       Komiteen har merket seg at man har hatt en positiv økning av festivaler i ulike genre. Komiteen oppfordrer på denne bakgrunn Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en gjennomgang av støtteordningen for festivaler, slik at denne favner flere genre.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten. Disse medlemmer er av den oppfatning at å stimulere skapende åndsliv innenfor litteratur og kunst, samt skape ny og eksperimenterende arkitektur, kan gjøres med mindre midler, uten at dette går utover produksjon eller kvalitet. Disse medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer, men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert.

       Disse medlemmer mener at kunst og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger fra staten. Her kan nevnes at det for tiden pågår flere spennende prosjekter der kunst, kultur og næringslivet er i dialog. Disse medlemmer ønsker å redusere denne posten, slik at man blir tvunget til å få andre aktører inn på banen, hvis man ønsker å opprettholde dagens nivå. Disse medlemmer er svært skeptiske til at ordningen er flyttet fra egen post på statsbudsjettet til en kongelig resolusjon. Disse medlemmer mener at turné-, transport- og festivalstøtten skal ligge i statsbudsjettet, og at fordeling skal foretas etter objektive kriterier.

       Disse medlemmer forutsetter at det ikke foretas kutt slik at stopp i aktivitet medfører kontraktsbrudd.

Frie grupper

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter de økninger som er foreslått, både fra den nye og fra den tidligere regjering, til forskjellige støtteordninger for det frie feltet innenfor teater, musikk og dans. Disse medlemmer vil peke på at enkelte grupper har arbeidet kontinuerlig i mange år og opparbeidet seg en stor kunstnerisk troverdighet. For disse gruppene er det et uttrykt behov at det burde være rom for å gi tilsagn over en lengre avgrenset periode. Dette ville gi forutsigbarhet og styrke disse gruppenes faktiske muligheter for å strekke seg mot nye kunstneriske utfordringer. Disse medlemmer vil peke på Brazz Brothers og Teatergruppen Stella Polaris som eksempler på grupper som omfattes av dette.

Post 51 Fond for lyd og bilde

       Komiteen viser til at det er en stor søkning til de midlene som fond for lyd og bilde fordeler.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er derfor tilfreds med at Regjeringen i sin tilleggsproposisjon til budsjettet søker å imøtekomme noe av dette behovet ved å øke post 51 med 2 mill. kroner utover forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006).

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker innenfor vedtatt ramme å bevilge ytterligere 1 mill. kroner utover Regjeringens forslag til Fond for lyd og bilde. Disse medlemmer understreker fondets betydning for produksjon og formidling av innspillinger i lyd og/eller bilde. Disse medlemmer viser til at fondet gir avslag på et betydelig antall søknader, og behovet for å styrke fondet ytterligere er et ønske.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten, og mener at det resterende beløpet i størst mulig grad skal øremerkes barn og ungdom for å stimulere og rekruttere til en levende barne- og ungdomskultur. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette fondet bør samordnes med Norsk kulturfond, og at lyd og bilde bør kommersialiseres i en større utstrekning enn det som gjøres i dag.

Post 52 Norges forskningsråd

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å fjerne denne posten. Disse medlemmer mener at forskning bør finansieres over Forskningsfondet, og ikke spres over flere deler i statsbudsjettet. En rekke poster er plassert ulike steder i budsjettet, og dette gjør det vanskelig å få oversikt over hvor mye ressurser de ulike tiltakene får.

Post 53 Samisk kulturformål

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at kulturen er en viktig kraft for å styrke identitet, samtidig som den bidrar til levende lokaldemokrati. Kunst- og kulturaktiviteter skaper tilhørighet som igjen gir ringvirkninger i form av økt trivsel og økt livskvalitet. Samiske skapende og utøvende kunstnere må sikres gode arbeids- og levekår. Flertallet understreker derfor betydningen av at Sametinget, som forvalter de samiske kulturinstitusjonene, får rammebetingelser som gjør dette mulig. Flertallet støtter derfor forslaget i tilleggsproposisjonen om å øke bevilgningen til samiske kulturformål med 7 mill. kroner utover forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006).

       Flertallet har merket seg at både drifts- og investeringsmidler til samisk mobil bibliotektjeneste heretter skal forvaltes av Sametinget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å redusere denne posten vesentlig. Disse medlemmer mener at samene ikke trenger særtiltak, men bør søke på lik linje med andre kulturformål. Disse medlemmer er av den oppfatning at minoritetsgrupper ikke er tjent med å få slik særbehandling. Disse medlemmer mener at de forpliktelser Norge har etter Den europeiske pakt om regions- eller minoritetsspråk kan følges opp på annen måte enn ved en egen budsjettpost.

Post 73 Nasjonale kulturbygg

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Regjeringen utover forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) har foreslått en økning på 2,5 mill. kroner fordelt med 1,5 mill. kroner til ytterligere investeringstiltak i sceneteknisk utstyr til Det Norske Teatret og 1 mill. kroner til investeringer i bygningen til Nationaltheatret. Flertallet slutter seg til denne styrkingen.

Kulturbåt

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til omtale av spørsmålet om en nasjonal kulturbåt for hele kysten i St.prp. nr. 1 (2005-2006) fra Kultur- og kirkedepartementet. Flertallet viser til utredningen « Ny nasjonal kulturbåt? » som er utarbeidet av en arbeidsgruppe oppnevnt av Norsk kulturråd. Utredningen konkluderer med at en nasjonal kulturbåt vil være et tjenlig redskap for kulturformidling. Flertallet mener på denne bakgrunn at det er behov for en helhetlig utredning av bygging og drift av en nasjonal kulturbåt, som bygger videre på de rapportene som foreligger. Flertallet ber derfor departementet gjennomføre en slik utredning før saken blir fremmet for Stortinget. Flertallet legger til grunn at dette skjer i samarbeid med Den norske kulturbåten AS.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser videre til Soria Moria-erklæringen der det sies at den nye Regjeringa vil utrede mulighetene for å etablere en kulturbåt for hele kysten.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til utredningen « Ny nasjonal kulturbåt? » som ble avgitt september 2004 av en arbeidsgruppe oppnevnt av Norsk kulturråd på oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet. Disse medlemmer viser til at utredningen slår fast at bygging og drift av en kulturbåt vil være kostbart. Investeringskostnadene anslås til mellom 250 og 500 mill. kroner, og det er ikke gitt signaler fra kommuner eller fylkeskommuner om økonomisk medvirkning for å realisere prosjektet.

Bergkunstmuseum

       Komiteen har merket seg planene for å etablere et bergkunstmuseum i Trøndelag. Dette er et av landets rikeste områder på helleristninger, hule- og hellemalerier, og nettopp her møtes den sørskandinaviske og nordskandinaviske ristningstradisjon.

       Komiteen understreker at samarbeidet mellom fylkeskommunene, Vitenskapsmuseet/NTNU og Bergkunstmuseet vil bety mye for skjøtsel, formidling og videre forskning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår at nytt bygg til Stiklestadmuseene avdeling Bergkunstmuseet i Stjørdal, tas med i uprioritert liste over kulturbygg som skal vurderes i forbindelse med neste års avsetninger til nye kulturbygg, og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med saken slik at planene om byggestart i 2008 kan realiseres.

Hamsun-senteret

       Komiteen viser til at det planlagte Hamsun-senteret i Nordland, som skal formidle forfatter og Nobelprisvinner Knut Hamsuns livshistorie og forfatterskap, tidligere har mottatt en startbevilgning på 1 mill. kroner. Komiteen er av den oppfatning at Hamsun-senteret vil bli et viktig knutepunkt for den betydelige Hamsun-interessen som finnes i inn- og utland. Komiteen ber om at departementet legger fram en plan for statens økonomiske engasjement i prosjektet.

Samiske kulturbygg

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at det er et nasjonalt ansvar å ivareta det samiske folks historie, kultur og språk. Realisering av de nasjonale samiske kulturbyggene vil være et viktig ledd i dette arbeidet, og flertallet ønsker i den forbindelse å legge til grunn de prioriteringer Sametinget har gjort mellom de ulike satsingene.

       Ája Samisk Senter i Kåfjord ligger i et viktig sjøsamisk område i Nord-Troms, og er i vedtak stadfestet som Sametingets førsteprioritet for nye bygg. Senteret har en viktig funksjon som medspiller til det aktive samiske miljøet i regionen, hvor urfolksfestivalen Riddu Riddu er en viktig årlig begivenhet.

       Østsamisk museum i Neiden er Finnmarks tusenårssted, og flertallet vil understreke betydningen av at den østsamiske befolkning, som har levd på tvers av landegrensene i nord, får sin historie dokumentert.

       Saemien Sijte i Snåsa, Nord-Trøndelag, har et ansvar for å ivareta og videreutvikle den sørsamiske kulturen, og flertallet vil understreke at også dette museet er en viktig samisk institusjon.

       Flertallet ber om at departementet utarbeider og legger fram en plan for statens økonomiske engasjement i de samiske nasjonale bygg som er nevnt ovenfor.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at utbyggingen av Saemien Sijte nå er satt opp i Kultur- og kirkedepartementets prioriteringsliste over nasjonale kulturbygg. Senteret er i en prekær situasjon med hensyn til lokaliteter og kulturfaglig virksomhet, og disse medlemmer ber om at prosjektet realiseres så fort som mulig, med bevilgning i 2007-2008.

Post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det i St.prp. nr. 1 (2005-2006) ble foreslått en bevilgning på 109,1 mill. kroner og at denne posten ble ytterligere styrket med 12,2 mill. kroner gjennom tilleggproposisjonen. Flertallet slutter seg til denne økningen og til Regjeringens forslag til fordeling på de ulike tiltakene.

       Flertallet har merket seg at Regjeringen legger vekt på at en vil synliggjøre det flerkulturelle perspektivet på alle felter i kulturlivet og bidra til bedre møteplasser mellom majoritets- og minoritetskulturer. Flertallet vil i den forbindelse peke på flerkulturelle tiltak som blant annet Mela/stiftelsen Horisont, Agenda X skriveverksted for minoritetsungdom, Cosmopolite, Center for Afrikansk kulturformidling, Nordic Black theatre og Du store verden! Flertallet har merket seg at kultur- og musikkfestivalen Mela har nådd meget stor oppslutning og favner et sjeldent omfattende kulturelt mangfold. Flertallet mener det er viktig å videreføre denne festivalen og ber om at nivået på festivalstøtten vurderes i lys av de positive erfaringene en har hatt.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg styrkingen på feltet, og støtter disse prioriteringene. Flertallet viser til Soria Moria-erklæringen der Regjeringen sier de vil synliggjøre det flerkulturelle perspektivet på alle felter i kulturlivet, og bidra til å skape bedre møteplasser mellom majoritets- og minoritetskulturer.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at det flerkulturelle kulturfeltet har behov for å komme inn i mer forutsigbare og helhetlige rammer. De flerkulturelle kulturinstitusjonene må ikke lenger sees på som nærmest en forlenget arm av bistandspolitikken. Rammevilkårene må normaliseres og andre tilsvarende etnisk norske institusjoner må bli referansepunktet. Den flerkulturelle kunstneriske infrastrukturen kan ikke fortsette å være så personavhengig som i dag. I stedet må de betraktes og behandles som etablerte og velfungerende institusjoner som står på flere ben.

       Disse medlemmer mener tilskuddet til disse institusjonene bør trappes opp og ber departementet se på hele dette feltet i oppfølgingen av evalueringen av post 74.

       Disse medlemmer vil øke bevilgningene til Cosmopolite, Horisont og Nordic Black Theatre med 500.000 kroner til hver, og til Center for afrikansk kulturformidling og Samspill med 250.000 kroner til hver.

       Komiteen viser til den nyopprettede ordningen med tilskudd til kjøp av musikkinstrumenter for skolekorps hvor Regjeringen foreslår en bevilgning på 2,5 mill. kroner. Komiteen legger til grunn at dette er starten på en ordning som kan få stor betydning for den fremtidige utvikling av korpsvirksomheten.

       Komiteen viser til at det legges opp til at Norges Musikkorps Forbund fordeler tilskuddet innenfor ordningen. Komiteen vil understreke at alle skolekorps, uavhengig av organisasjonstilknytning, skal behandles likeverdig. Komiteen viser til at fordelingsordningen, med en organisasjon som tar ansvaret for tildeling ligner på Frifond-ordning.

       Komiteen har merket seg Quartfestivalens arbeid med kvalitetsheving på økonomiske og organisasjonsmessige forhold.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten kraftig. Disse medlemmer mener at tildelinger fra Kulturrådet er tilfeldige og i stor grad favoriserer smale kulturuttrykk.

Birka

       Komiteen har merket seg vedtaket om å bidra til at realisering av planen om senteret for kunst og håndverk Birka blir fulgt opp gjennom en bevilgning på 0,5 mill. kroner. Komiteen har videre merket seg at Kultur- og kirkedepartementet i denne forbindelse også vil gjennomføre en bredere utredning med vurdering av hvilke tiltak som vil være tjenlig for å utvikle håndverks- og husflidfeltet i Norge.

Lofoten International Art Festival (LIAF)

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på den positive utvikling som har vært for Lofoten International Art festival (LIAF). Flertallet mener en internasjonal kunstfestival i Nord-Norge er av stor betydning for presentasjonen av samtidskunst i vårt land. Nord-Norge har i denne sammenheng særegne naturforhold som gir store muligheter ikke minst i internasjonal sammenheng. Flertallet har merket seg at så vel kommune som fylkeskommune slutter opp om festivalen, og at denne nå er brakt inn i faste organisatoriske former.

       I tråd med de satsinger som gjøres lokalt, mener komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre det vil være naturlig å trappe opp støtten til LIAF i årene som kommer.

Norges Ungdomslag - folkedanssatsingen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener en videre satsing på opplæringa innenfor folkedans er nødvendig. Disse medlemmer vil peke på det arbeid Norges ungdomslag gjør på dette området. Disse medlemmer ber Regjeringen ved passende anledning komme tilbake til hvordan dette arbeidet kan styrkes.

Skolekonserter

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den utvidelse av skolekonsertordningen som det ble lagt opp til i St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014. Det er reist spørsmål om finansieringsordningen som er foreslått, kan ha utilsiktede virkninger. Disse medlemmer ber departementet gjennomgå ordningen, slik at dette ikke skjer.

Peer Gynt-stemnet

       Komiteen ber departementet i løpet av 2006 å vurdere om Peer Gynt-stemnet skal gis knutepunktstatus som sjangerovergripende kulturfestival.

Kunsten å være kirke - Den norske kirkes kulturmelding

       Komiteen viser til at Kirkemøtet nylig behandlet « Kunsten å være kirke - Den norske kirkes kulturmelding ». Komiteen ser det som svært positivt at Den norske kirke har levert et viktig grunnlagsarbeid for å styrke den fremtidige kirkelige kultursatsing, samtidig som dette også bidrar til å synliggjøre kirken i den kulturpolitiske debatt. Komiteen viser videre til at Kirkemøtet har satt i gang en offensiv kultursatsing med lokal og regional forankring. Komiteen vil peke på at Kirkemøtets vedtak viser at Den norske kirke tar sitt ansvar som kulturbærer og kulturformidler på alvor, og at kirken ønsker å satse på kulturfeltet.

       Komiteen viser til komiteens merknader til Kulturmeldingen i Innst.S.nr.155 (2003-2004) der komiteen uttrykte følgende:

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Kirkemøtet ønsker at det etableres kirkelige ressurs- og kompetansesentre for skapende og utøvende kunst, for å gi faglig tyngde til møtet mellom kirke, kunst og kultur over hele landet. Disse medlemmer foreslår å bevilge 500.000 kroner til kirkelige ressurs- og kompetansesentre for skapende og utøvende kunst.

Post 76 (Ny) Kompetansebyggende tiltak - folkekultur.

       Komiteen mener at det innenfor fagområder som husflid, dans og musikk ligger en betydelig del av kunnskapsformidlingen innenfor de frivillige organisasjonenes egen virksomhet. For enkelte områder, eksempelvis husflid, finnes det i dag ingen formell utdannelse som ivaretar opplæringen. Komiteen mener det nå er viktig å sikre kontinuiteten i kunnskapsformidlingen innenfor de aktuelle fagmiljøene og sikre at den tradisjonsbårne kunnskapen lever videre. Komiteen viser i denne forbindelse til merknader i forbindelse med behandlingen av kulturmeldingen, ( Innst.S.nr.155, (2003-2004), pkt. 2.1 Innledning. Avsnitt: Folkekultur)) og mener det er nødvendig med en bred gjennomgang av hele folkekulturfeltet med sikte på å sikre dette feltets fremtid.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er nødvendig med særlige tiltak for å styrke formidlingen av tradisjonsbåren kunnskap på folkekulturens område.

       Disse medlemmer vil peke på den betydning studieforbundenes virksomhet har hatt, og vil ut fra medlemsorganisasjonene særlig peke på Folkekulturforbundets kompetanse på dette feltet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår i lys av dette å opprette en ny post under kap. 320 Allmenne kulturformål med 5 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Kunnskapsdepartementets budsjett kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring, der det foreslås en bevilgning på 131.188.000 kroner under dette kapitlet. Tilskuddet til studieforbund (post 70) er redusert med 54 mill. kroner for å skaffe rom til andre tiltak. Dette er ikke endret i Tillegg nr. 1.

       Flertallet mener at studieforbundene representerer et viktig tillegg til det offentlige utdanningssystemet. Flertallet er kjent med at studieforbundene gir et viktig tilbud til store deler av befolkningen, særlig ute i distriktene.

       Flertallet vil videre legge vekt på at studieforbundene er viktige for å nå målet om livslang læring.

       Flertallet viser også til omtale av studieforbundene under kap. 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet.

       Flertallet er kjent med at de senere års bevilgninger har gjort at mange av studieforbundene er i en anstrengt økonomisk situasjon.

       Flertallet ber departementet følge utviklingen når det gjelder tilbud av kurs og egenandeler på kurs i regi av studieforbundene. Videre ber flertallet departementet i Revidert nasjonalbudsjett for 2006 gi en vurdering av eventuelle konsekvenser og foreslå tiltak som kan motvirke en eventuell uønsket utvikling.

       Flertallet mener videre at studieforbundenes virksomhet er av stor betydning for bl.a grupper med særskilte behov, barne- og ungdomsarbeid, demokrati- og organisasjonsopplæring, kompetanseheving/voksenopplæring og for det frivillige kulturlivet.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria-erklæringens formuleringer mht. å øke den offentlige støtten til voksenopplæring og understreker betydningen av dette både for arbeidslivet og frivillige organisasjoner.

Post 78 Ymse faste tiltak

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ønsker å gi unge mennesker større mulighet til å oppleve mangfoldet i kunst- og kulturlivet uavhengig av foreldrenes økonomi. Flertallet ser at et kulturkort for ungdom kan være et egnet virkemiddel. Flertallet støtter derfor forslaget om at det bevilges 1 mill. kroner til en prøveordning med kulturkort for ungdom.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere denne posten noe. Disse medlemmer mener at « ymse poster » i et budsjett er en uting. De ulike tiltakene bør finnes i andre poster og dele med de allerede eksisterende tiltakene der.

Tveitt- og Hauge-jubileum

       Komiteen viser til at kommunene Kvam og Ulvik har tatt initiativ til ei nasjonal markering av 100-årsfødselsdag for komponisten Geirr Tveitt og lyrikeren Olav H. Hauge i 2008. Disse to kunstnerne er kjent både i inn- og utland. Som Jon Fosse skriv i forordet til forprosjektet:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ber departementet vurdere statlige innsats for å bidra til markeringen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg disse planene og ber Regjeringen følge det opp slik at det blir mulig å gjennomføre jubileet i 2008.

Norske festivaler

       Komiteen vil peke på de viktige oppgavene Norske festivaler ivaretar. Organisasjonen har lenge arbeidet for å få et akseptabelt grunnlag for driften slik at det blir mulig å ivareta rollen som interesseorganisasjon for et stadig større og mer krevende festivalfelt. Komiteen mener det er en viktig målsetting å styrke organisasjonens virksomhet.

Post 79 Til disposisjon

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til forslag om å bevilge 6,6 mill. kroner på post 79 til disposisjon.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag og bevilger 0,6 mill. kroner under denne posten.

Post 80 Tilskuddsordning for frivillig virksomhet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å øke denne posten vesentlig. Frifond under Kultur- og kirkedepartementet må ikke reduseres slik det nå har vært gjort i flere år. Fra 2002 og frem til i dag har posten blitt nærmest utradert. Da Fremskrittspartiet fikk flertall for sitt forslag om omfordeling av overskuddet fra Norsk Tipping, var det en forutsetning fra flertallet at dette ikke skulle medføre en reduksjon av relaterte poster på statsbudsjettet. Imidlertid ser det ut til at dette ikke følges opp. Disse medlemmer mener at de tiltak som ligger på denne posten, bidrar til en levende barne- og ungdomskultur. Disse medlemmer vil berømme den innsats som gjøres av frivillige lag og organisasjoner som motiverer barn og ungdom til å drive musikk- og amatørteatervirksomhet, og ønsker å gi disse en god og forutsigbar ramme.

Post 83 Stavanger som europeisk kulturby

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1 (2005-2006), og støtter regjeringen Bondevik II og Regjeringens forslag til bevilgning på denne posten.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i budsjettet for 2006 er bevilget 20 mill. kroner til Stavanger europeisk kulturby 2008. Dette er noe mindre enn det som har vært forventet etter tidligere tilsagn fra staten, men det betyr ikke at det statlige bidraget blir lavere enn forventet. Disse medlemmer forventer at Regjeringen bidrar til at etterslepet tas igjen i 2007, slik at prosjektet kan gjennomføres som planlagt.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har hele tiden vært imot at Stavanger skal bli europeisk kulturby. Med en totalramme på 300 mill. kroner, over flere år, sier det seg selv at dette vil bli et svært kostbart prosjekt for det offentlige. Disse medlemmer mener at dette er en svært usikker satsning og at man bør få på plass de primære behov i befolkningen før man satser på slike kostbare prosjekter, som man ikke kjenner nytteverdien av. Disse medlemmer ønsker derfor å kutte 20 mill. kroner her, og mener at hvis Stavanger ønsker å bli europeisk kulturby, bør de finne sponsorer som dekker hele prosjektet.

4.6 Kap. 321 Kunstnerformål

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter de endringer Regjeringen har gjennomført ved statsstipendiatsordningen. Det innebærer at statsstipendiater fortsatt ikke kan inneha full stilling annetsteds, men departementet legger til grunn at stipend kan tildeles eller opprettholdes helt eller delvis dersom stipendiaten er i del av stilling eller er delvis uføretrygdet.

       Flertallet er enig i at det for nye stipendiater heller ikke skal være adgang til å ha vedvarende høy næringsinntekt i tillegg til statsstipend.

       Flertallet støtter også at det bevilges 1 mill. kroner til å kartlegge kunstnernes levekår.

       Flertallet viser til planene om å gjennomføre en kartlegging av kunstnernes levekår, og avsetningen til dette. Flertallet mener kunstnerorganisasjoner må trekkes med i arbeidet i forkant av undersøkelsen, da disse har viktig erfaringsbakgrunn som må tas hensyn til i forberedelsene av kartleggingen.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter også at det bevilges 1 mill. kroner for å kartlegge kunstnernes levekår. Dette flertallet viser til regjeringen Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Dette flertallet vil påpeke at de påplusningene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foretar under kap. 321, ikke hadde vært mulig innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg for 2006.

Post 1 Driftsutgifter

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle ordningen med statsstipendiater. Disse medlemmer kan ikke se at det er en offentlig oppgave å betale lønnen for kunstnere som burde kunne leve av å selge sin kunst i et kommersielt marked.

       Disse medlemmer foreslår:

       « Stortinget ber Regjeringen avvikle ordningen med statsstipendiater innen kunst. »

Post 72 Stipend basert på gjennomført kunstutdannelse

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ingen grunn til å gi kunstfagstudenter, som er berettiget til studiefinansiering fra Lånekassen, særrettigheter i forhold til andre studenter som omfattes av Lånekassens studiefinansiering. Disse medlemmer viser ellers til merknad og forslag i kap. 321 post 73 om avvikling av kunstnerstipend.

Post 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens syn om at kunstnerstipend er et viktig kulturpolitisk virkemiddel. Flertallet støtter derfor at det foreslås opprettet fire nye ordinære arbeidsstipend i 2006. Flertallet viser til at det er viktig å sette kvalitet og den opplyste offentlige samtalen i sentrum for kulturpolitikken de neste ti årene. Den virkelige utfordringen blir å ta stilling til hvem som skal ivareta kvaliteten i den offentlige samtalen, og hvordan en kulturpolitisk skal kunne stimulere til dette.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle ordningen med kunstnerstipend, men beholder noe av posten for å kunne gi dem som allerede mottar stipender en mulighet til å skaffe seg annen inntekt.

       På denne bakgrunn fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordningen med stipend til kunstnere. »

Post 74 Garantiinntekter

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle ordningen, men beholder noe av posten for å kunne gi dem som allerede mottar garantiinntekter en mulighet til å skaffe seg annen inntekt.

       På denne bakgrunn fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordningen med garantiinntekter. »

4.7 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322)

       Komiteen vil understreke kunstens sentrale betydning i vårt samfunn. Billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur spiller viktige roller i vårt samfunn med et bredt spekter av virkemidler og uttrykk. Dette er et av områdene på kulturområdet som må styrkes slik at flest mulig får tilgang til, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av høy kvalitet. Komiteen mener det er svært viktig at institusjonene har barn og unge som en prioritert målgruppe i sine formidlingstilbud. Det er viktig for barn og unge å få tilrettelagt tilgang til og opplevelse av dette viktige kulturområdet. Komiteen er opptatt av at forskning, innsamling og bevaring er nødvendig og viktig for at kunstmuseene skal skape grunnlag for, kunnskap om, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god kvalitet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringen Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet vil påpeke at de påplusningene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foretar under kap. 322, ikke hadde vært mulig innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg for 2006.

Post 1 Driftsutgifter

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere driftsutgifter i det offentlige. Dette gjøres gjennom en rasjonell og effektiv driftsform.

Post 50 Utsmykking av offentlige bygg

       Komiteen vil understreke viktigheten av at innkjøpsordningen også omfatter kunst fra funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede. Kunstnerne skaper kunst av høy kvalitet. Komiteen vil i den forbindelse vise til det arbeidet som gjøres på Trastad gård.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er glad for at Regjeringen øker bevilgningen til kunstnerisk utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg i tråd med intensjonene i Kulturløftet, herunder utsmykking av offentlige uterom, samt innkjøpsordningen for utsmykking av leiebygg og eldre statsbygg. Dette er et godt og nødvendig virkemiddel for å sikre tilgang til kunst i offentlige rom. Ordningen skal gjelde for all offentlig etablering uavhengig av virksomhetens organisasjonsform og om bygget er leid eller eid.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere statens innkjøp av kunst betydelig. Staten er allerede eier av store mengder kunst som kan brukes til utsmykning av offentlige bygg.

       Disse medlemmer viser til at et samlet storting i Dok.nr.8:98 (2002-2003) om ordning for utleie av kunst- og kulturgjenstander vedtok:

       Disse medlemmer mener at med en ordning for utlån/utleie fra offentlig på plass bør også offentlige virksomheter i større grad basere seg på lån/leie, enn kostbare innkjøp slik som i dag.

       På bakgrunn av dette fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i større grad enn tidligere bruke kunst som allerede er i statens eie til å utsmykke offentlige bygg. »

Post 72 Knutepunktsinstitusjoner

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at tilskuddet til Galleri F 15 foreslås flyttet til kap. 328 post 70 Det nasjonale museumsnettverket, jf. omtale under denne posten. Tilskuddet til Nordnorsk kunstnersenter foreslås økt med 0,5 mill. kroner. Samlet foreslås dermed bevilgningen redusert med 2,2 mill. kroner

Post 73 Nasjonalmuseet for kunst

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har notert seg at det i den offentlige debatt har vært reist spørsmål om den faglige virksomheten ved Nasjonalmuseet for kunst. Debatten har i stor grad hatt fokus på institusjonens forskningsvirksomhet og den rolle institusjonen har som hovedmuseum for norsk kunst gjennom historien. Disse medlemmer etterspør hvilke faglige føringer som er lagt fra departementets side, samt hvilken rolle Regjeringen mener Nasjonalmuseet for kunst skal fylle. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en nærmere redegjørelse om nevnte spørsmål.

Post 75 Offentlige rom, arkitektur og design

       Komiteen mener det er positivt at Norsk Form og Norsk Designråd nå er samlokalisert i Norsk Design- og Arkitektursenter slik at de sammen kan skape en arena for formidling av og debatt om design, samtidsarkitektur, byplanlegging og byutvikling.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det bør være en visjon fram mot grunnlovsjubileet i 2014 å skape et vakrere og mer spennende Norge. Både med hensyn til omfang, kvalitet og vedlikehold må utsmykking i fellesrommene sammen med en økt satsing på kvalitet i design og arkitektur være et hovedmål.

Post 78 Ymse faste tiltak

       Komiteen er glad for at Regjeringen foreslår at bevilgningen på denne posten økes med 1,7 mill. kroner fordelt på:

       Tilskuddet til Momentum er foreslått overført til kap. 328 post 70, jf. omtale under denne posten.

       Samlet foreslås posten redusert med 1,4 mill. kroner.

Vestfossen kunstlaboratorium

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg Vestfossen Kunstlaboratoriums satsing på nordisk moderne kunst. Flertallet vil peke på den anerkjennelse som er oppnådd i det nasjonale og nordiske kunst- og kulturmiljøet. Flertallet ser behovet for økonomisk støtte til Vestfossen Kunstlabratorium for å sikre videreutvikling av dette unike tiltaket, og ber departementet vurdere dette.

4.8 Kap. 323 Musikkformål (jf. kap. 3323)

       Komiteen viser til at det for musikkfeltet er lagt inn viktige budsjettmessige satsinger som må sees i et langsiktig perspektiv.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringen Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet vil påpeke at de påplusningene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foretar under kap. 323, ikke hadde vært mulig innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg for 2006.

Post 1 Driftsutgifter

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere driftsutgifter i det offentlige, og viser til de generelle merknadene til kulturbudsjettet.

       Disse medlemmer mener at Rikskonsertene bør kunne drives mer lønnsomt enn i dag. Rikskonsertene bør også redusere sitt internasjonale engasjement i den grad dette ikke oppveies av inntekter.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøyd med den økte satsingen på til sammen 2 mill. kroner for de fem regionale symfoniorkestrene, samt Det Norske Blåseensemble anno 1734. To av orkestrene, Tromsø Symfoniorkester og Trondheim Symfoniorkester, fikk en økning i St.prp. nr. 1 (2005-2006) og det er de øvrige tre som nå har fått en påplussing, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Flertallet ser det som positivt at budsjettøkningen signaliserer en satsing som gir orkestrene mulighet til både større profesjonalitet og økt fleksibilitet.

       Flertallet viser til at i symfoniorkesterutredningen « Ny orkestersatsing - kvantitativt og kvalitativt » (2001) tas det mellom annet til orde for en opptrappingsplan over noen år for de orkestrene som har færrest musikere. Etter at Kristiansand Symfoniorkester ble slått sammen med Forsvarets Distriktsmusikkorps Sørlandet, er det særlig Tromsø Symfoniorkester som trenger et slikt løft. Flertallet vil imidlertid understreke at den satsing det legges opp til for de regionale symfoniorkestrene kan ha fleksible målsettinger, både av kvantitativ og kvalitativ karakter. I den forbindelse vil flertallet spesielt nevne Stavanger Symfoniorkesters prosjekt « Sounds from the Cathedral » som en spennende satsing, som bygger på et samarbeid mellom fast ansatte musikere og frilansere.

       Flertallet vil også framholde at det innen musikksjangere som for eksempel jazz, folkemusikk og rytmisk musikk, finnes orkestre og ensembler over hele landet som holder et svært høyt kunstnerisk nivå. Her finner vi nyskapende kunstnere som også arbeider på tvers av sjangere og kunstformer, og ofte i samarbeid med både andre frilansere og det institusjonaliserte musikklivet. Flertallet sier seg fornøyd med at Regjeringen gjennom å satse på nasjonale scener for disse musikkformene understreker sjangrenes betydning for kulturlivet. Flertallet vil derfor framholde at det blir viktig å gi også musikere innen disse musikkformene gode økonomiske vilkår.

Kirkemusikk

       Komiteen viser til at det flere steder i landet arbeides aktivt for å utvikle kirkemusikkområdet. Komiteen vil framholde at dette skjer lokalt og regionalt, på høyt musikalsk nivå. Komiteen viser til at denne satsingen bæres fram av sterke kormiljøer, både på større og mindre steder. Komiteen konstaterer at flere av kor- og kirkemusikkmiljøene har oppnådd en kunstnerisk kvalitet som har ført til nasjonal så vel som internasjonal anerkjennelse.

Kor

       Komiteen konstaterer at det meste av den offentlige orkester- og ensemblesatsingen i Norge er forbeholdt instrumentalister, først og fremst innen vestlig kunstmusikk.

       Komiteen ber Regjeringen se på muligheten til å styrke innsatsen for kor/vokalensembler på profesjonelt nivå. Målet må være å bidra til å gi disse utøverne økte muligheter for profesjonalisering og større aktivitet. Komiteen understreker at innretningen på en slik satsing kan være åpen og tilpasset de ulike ensemblenes karakter. Det kan derfor være formålstjenlig med en utredning som kan holde fram alternative modeller for en satsing på kor og vokalmusikk.

Post 78 Ymse faste vedtak

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter departementets forslag til en økning på 5 mill. kroner for denne posten, som skal gå til å etablere scener innen pop, rock, folkemusikk/folkedans og jazz, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Komiteen ser dette som viktige satsinger for å styrke levende og nyskapende sjangre i norsk musikkliv.

Nasjonalt opplevelsessenter for pop- og rockhistorie

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens tilråding om å legge Trøndelagsalternativet til grunn for et nasjonalt opplevelsessenter for pop- og rockhistorie i en delt løsning mellom Namsos og Trondheim, med utgangspunkt i de planer som er utarbeidet for prosjektet. Flertallet viser til at Regjeringen gir en prosjektbevilgning på 1,5 mill. kroner til arbeidet med sentret, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Flertallet støtter denne bevilgning, og viser også til at departementet forutsetter en betydelig lokal/regional delfinansiering av tiltaket.

       Flertallet vil vise til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) har signalisert at det skal kunne gis statlig tilskudd til formidling av pop- og rockhistorie også andre steder i landet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 48 (2005-2006) Kulturpolitikk fram mot 2014, ba om at spørsmålet om et museum eller opplevelsessenter for norsk pop- og rockhistorie ble utredet, noe ABM-utvikling har gjort. Disse medlemmer viser til at utredningen våren 2005 var på bred høring. Det er stor interesse for å formidle pop- og rockhistorie i mange regioner. Disse medlemmer viser til at det etter en samlet vurdering av både faglige og økonomiske hensyn ligger best til rette for å opprette et slikt opplevelsessenter i Oslo. Her vil tiltaket også kunne ses i sammenheng med en scene for folkemusikk og folkedans, samt nasjonal jazzscene. Disse medlemmer viser til at Oslo kommune har signalisert vilje til å medvirke økonomisk til å realisere et opplevelsessenter for pop og rock i Schous-kvartalet på Grünerløkka.

       Disse medlemmer støtter derfor ikke Regjeringens forslag om å legge et nasjonalt opplevelsessenter for pop- og rockhistore til Trondheim, og vil påpeke at denne beslutningen strider mot konklusjonene i utredningen departementet foretok våren 2005.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at Regjeringen må følge opp signalene som gis i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) om at det skal kunne gis statlig tilskudd til formidling av pop- og rockhistorie også andre steder i landet.

Riksscene for folkemusikk og folkedans

       Komiteen støtter departementets startbevilgning på 1,5 mill. kroner til etablering av nasjonal scene for folkemusikk og folkedans i Oslo - en scene som også skal inkludere folkekulturelle uttrykk fra minoriteter i Norge, samt fra andre land og kulturer. Komiteen viser til at scenen vil være et viktig element i realiseringen av Schous-kvartalet som kulturarena. Komiteen ber departementet avklare med initiativtakerne til nasjonal scene for folkemusikk og folkedans forholdene omkring leiegaranti/leieavtale med eierne av kulturkvartalet Schous.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at det er en forutsetning for etableringen i Schous-kvartalet at det stilles en leiegaranti for leieavtalen med KLP-eiendom. Disse medlemmer ber derfor om at Regjeringen, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2006, fremmer en sak for Stortinget om dette, slik at arbeidet med prosjektering kan komme i gang med sikte på innflytting i 2008.

Nasjonal jazzscene ved Cosmopolite

       Komiteen støtter departementets bevilgning på 2 mill. kroner til etablering og oppstart av Nasjonal Jazzscene ved Cosmopolite i Oslo, og ser dette som et ledd i styrkingen av en musikkform som har sterk forankring i musikkmiljøer over hele landet.

Nettverksbygging

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er fornøyd med departementets understreking av at det nasjonale sentret for pop- og rockhistorie i Trøndelag vil få et ansvar for å ha løpende kontakt og gjøre avtaler med de miljøer som finnes innen dette musikkfeltet over hele landet. Flertallet er enig i betydningen av et slikt nettverksarbeid, og vil understreke at dette ansvaret også må ivaretas av de øvrige nasjonale scenene. For det nasjonale pop- og rocksenteret vil dette innebære avtaler med institusjoner i Oslo (Schous), Halden, Kristiansand, Bergen, Stavanger og Tromsø. Den nasjonale scenen for folkemusikk og folkedans vil ha Norsk folkemusikkformidling og Den norske folkemusikkscena som naturlige samarbeidspartnere, mens Nasjonal jazzscene kan etablere kontakt med både de regionale jazzsentrene og det rike jazzmiljøet for øvrig i hele landet. Flertallet viser til at Regjeringen er åpen for å yte statlig tilskudd til formidling av rock- og pophistorie i tilknytning til utviklingen av Schous-kvartalet, samt til regionale formidlingskonsept andre steder i landet. Flertallet ber departementet sørge for at også de øvrige nasjonale sentrene ivaretar et slikt nettverks- og formidlingsarbeid.

Dissimilis

       Komiteen viser til det svært gode arbeid som blir gjort for barn med funksjonshemninger ved Dissimilis kultur- og kompetansesenter. Dette er et arbeid som det er viktig at statlige myndigheter er med på å videreutvikle. Komiteen viser til at Dissimilis stadig utvikles videre, og at tilbudet blir gitt stadig flere.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å avsette 1 mill. kroner til Dissimilis.

4.9 Kap. 324 Teater- og operaformål (jf. kap. 3324)

       Komiteen viser til tidligere års merknader, og er tilfreds med at avtalen mellom NRK og Den Norske Opera om transmisjon av operaens forestillinger er satt i verk.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringen Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet vil påpeke at de påplusningene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foretar under kap. 324, ikke hadde vært mulig innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg for 2006.

Post 1 Driftsutgifter

       Komiteen har merket seg at Riksteatret opprettholder et bredt tilbud, og arbeider med sin strategiplan for perioden 2006-2010. Komiteen ser positivt på at økning av antall spillesteder og besøksfrekvens vurderes, blant annet som en følge av flere nye kulturhus. Komiteen understreker behovet for et godt samarbeid med teatrene og de frie gruppene, og Riksteatrets spesielle ansvar for å bringe videre gode oppsetninger fra så vel institusjonsteatrene som frie gruppers produksjoner.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener derfor at det er behov for å styrke bevilgningene til Riksteateret og støtter forslaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) om en økning med 1 mill. kroner utover forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006).

       Flertallet mener det er svært viktig å se helhetlig på tiltakene i det frie feltet. Det betyr at produksjons- og formidlingsforholdene i feltet må ses i en sammenheng.

       Flertallet er kjent med planene om et kulturhus på Nordfjordeid, som vil sikre Opera Nordfjord et tilfredsstillende lokale. Flertallet er kjent med at det er søkt staten om 20 mill. kroner, og vil be Regjeringen se på mulighetene for bevilgning fra tilskuddsordningen til regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker i sitt alternative budsjett å redusere driftsutgifter i offentlige virksomheter. Det bør la seg gjøre, gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet.

Post 70 Nasjonale institusjoner

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at regjeringen Bondevik II foreslo en opptrapping av bevilgningen til Den Norske Opera, som ledd i forberedelsene til å ta i bruk det nye operabygget med større krav og muligheter til aktivitet. Regjeringen har sluttet seg til dette og de øvrige forslag til de nasjonale institusjonene. Flertallet er fornøyd med denne gradvise opptrappingen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere utgiftene til nasjonale institusjoner. Disse medlemmer utfordrer de nasjonale institusjonene til å finansiere større deler av sin drift gjennom økte billettinntekter. En prosentvis fordeling av reduksjonen vil kunne la seg gjennomføre, uten betydelig svekkelse av kvalitet eller drift.

       Disse medlemmer mener at den foreslåtte økning i midler til Den Norske Opera virker sterkt overdrevet. Operaen bør kunne klare seg uten en slik sterk økning i driftsmidlene som er til fortrengsel for kulturuttrykk som flere får glede av. Disse medlemmer viser her til at det i sommer fremkom opplysninger i media om at man på nytt hadde sett på behovet for offentlige bidrag til driften når det nye operahuset står ferdig, og at de prognosene som Stortinget tidligere har fått, er sprukket.

       Disse medlemmer foreslår:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om revurdering av fremtidige driftsplaner for operaen - med sikte på kraftig reduksjon av det offentliges bidrag. »

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, konstaterer med glede at så vel Hålogaland Teater som Nordland Teater kunne ta i bruk egne teaterhus i 2005, og at Regjeringen vil fortsette opptrappingen av driftstilskuddene til disse de kommende tre årene. Flertallet er også glad for at tilskuddet til Carte Blanche AS er styrket.

       Flertallet er tilfreds med at Regjeringen allerede i tilleggsproposisjonen foreslår en økning av bevilgningen til de regionale scenekunstinstitusjonene med 5 mill. kroner og på den måten øker bevilgningene til nesten alle de 12 regionale institusjonene.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere statens utgifter til region- og landsdelsinstitusjoner. En moderat reduksjon bør være mulig, uten at det går nevneverdig ut over aktiviteten. Disse medlemmer vil, i likhet med i posten over, utfordre region- og landsdelsinstitusjoner til å få økte inntekter gjennom økte billettinntekter.

Post 73 Region- og distriktsopera

       Komiteen er positiv til den foreslåtte styrkingen av Opera Sør og Opera Nordfjord i 2006. Komiteen deler departementets syn på det initiativ som er tatt i Bergen, med sikte på å utvikle en profesjonell regionopera i byen.

       Komiteen er tilfreds med at Regjeringen i tilleggsproposisjonen har styrket denne posten med ytterligere 2,5 mill. kroner og således har styrket bevilgningene til Musikkteateret i Trondheim, i Bodø, Opera Nord, Operaen i Kristiansund, Ringsakeroperaen, Steinvikholm Musikkteater, og at det er funnet plass til 0,5 mill. kroner til operatiltak i Bergen.

Post 75 Dans

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til økningen til Dansens Hus, i påvente av permanente lokaler, og er også glad for at Stellaris DansTeater får styrket sin oppbygging som en nordnorsk landsdelsscene for dans.

       Flertallet støtter forslaget i tilleggsproposisjonen om ytterligere å øke tilskuddet til Stellaris dans med 0,5 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av at dansere også får likeverdige pensjonsvilkår. De kan ikke som andre yrkesgrupper regne med å utøve sitt yrke helt frem til ordinær pensjonsalder, det er derfor viktig at dette blir utredet, slik at man sikrer også dansere en mulighet til en anstendig pensjon.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem sak om dansernes pensjonsordninger. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til planene om å gjennomføre en kartlegging av kunstnernes levekår, og i den forbindelse vil også deres pensjonsvilkår bli utredet.

Post 78 Ymse faste tiltak

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at Trøndelag Teater og Akershus Teater blir styrket i oppbyggingen mot status som region-/landsdelsinstitusjoner.

       Flertallet er enige om at enkelte tiltak under denne posten har behov for å bli styrket, og støtter derfor forslaget i tilleggsproposisjonen om ytterligere å øke denne posten med 0,8 mill. kroner og at økningen fordeles til Akershus Teater, Brageteateret og Nord-Trøndelag Teater, slik Regjeringen foreslår.

Norsk skuespillersenter

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg det viktige arbeidet Norsk skuespillersenter gjør i forhold til å utvikle nye arbeidsarenaer for skuespillere. Disse medlemmer mener det er viktig at denne virksomheten utvikles videre og bevilger 0,5 mill. kroner til formålet.

Norsk Amatørteaterråd

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til det arbeidet Norsk teaterråd har gjort i forhold til egne tildelingskriterier til medlemsorganisasjonene. Disse medlemmer ser positivt på at det nå legges opp til økt fokus på aktivitet ved tildelingen. Disse medlemmer mener amatørteaterbevegelsen gjør et stort og viktig arbeid og at virksomheten har store utfordringer blant annet knyttet til økt virksomhet, flere medlemsorganisasjoner og utviklingen av Dramas.

       Disse medlemmer foreslår en økt bevilgning til Norsk teaterråd med 2 mill. kroner.

4.10 Kap. 325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer (jf. kap. 3325)

       Komiteen registrerer med tilfredshet at Statens senter for arkiv, bibliotek og museum til tross for den korte tiden som har gått siden opprettelsen, allerede har klart å markere seg som et viktig strategisk redskap i arbeidet med å virkeliggjøre ABM-reformen i Norge.

       Komiteen viser til sine tidligere merknader i forbindelse med inneværende års statsbudsjett og i innstillingen til Kulturmeldingen, hvor det ble pekt på nødvendigheten av at det stilles ressurser til rådighet for at ABM-utvikling kan drive både strategisk utredningsarbeid og praktisk utviklingsarbeid parallelt, jf. B.innst.S.nr.2 (2003-2004) og Innst.S.nr.55 (2003-2004).

Prosjekt og utviklingstiltak

       Komiteen vil påpeke at ABM-utvikling nå får økninger på post 73 Prosjekt og utviklingstiltak med ca 5 mill. kroner fra budsjett for inneværende år. Komiteen vil understreke at disse midlene er avgjørende for å sikre gjennomføringen av viktige prosesser i forbindelse med ABM-reformen. Dette henspiller ikke minst på tiltak for å fremme læring og formidling i arkiv, bibliotek og museum, utprøving av lokalt og regionalt samarbeid mellom arkiv, bibliotek og museum, utvikling av nettbasert tilgang til kunst og kultur, digitale bibliotektjenester og utvikling av det sømløse bibliotek mv.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre prioriterer kr 26.959.000 til prosjekt- og utviklingstiltak innenfor arkiv, bibliotek- og museumsområdet. Dette er 5 mill. kroner mer enn forslaget fra Regjeringen. Disse medlemmer vil peke på at disse prosjektmidlene støtter nyskapende prosjekter som har overføringsverdi til større grupper av institusjoner. Disse medlemmer viser til at satsing på prosjekt- og utviklingstiltak er en forutsetning for at ABM-utviklingen skal fungere etter hensikten.

Private arkiver

       Komiteen viser til at man under høringene til budsjett for 2006 ble gjort kjent med at Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) har problemer med å holde driften i gang med et forslag til budsjett på 180.000 kroner. Komiteen viser til at svært mye historisk materiell kan gå tapt hvis ikke LLP greier å holde driften sin oppe. Komiteen ser med bekymring på utviklingen.

       Komiteen viser videre til at det i ABM-meldinga, jf. St.meld. nr. 22 (1999-2000), ble varslet etablering av en støtteordning for bevaring og formidling av privatarkiv for å unngå at vi i framtida blir sittende igjen med et skjevt kildegrunnlag for innsikt i norsk samfunnsliv. Så langt komiteen erfarer, er denne støtteordningen ennå ikke opprettet.

       Komiteen vil derfor understreke at det haster med denne etableringen, før verdifullt materiale går tapt. Etter komiteens mening må støtteordningen i første rekke ha som siktemål at flere privatarkiv blir tatt vare på og gjort tilgjengelig for brukere.

4.11 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326)

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, vil understreke at biblioteka speler ei viktig rolle både som lokale ikkje-kommersielle kulturinstitusjonar, som ein del av kunnskapssamfunnet og som ein del av demokratiet. I dei store byane har biblioteka mogelegheit for å spele ei viktig rolle som arenaer for integrasjon av minoritetar, og som viktige kjelder der innvandrarane kan få tilgang til litteratur og informasjon om og frå deira respektive heimland og kulturar.

       Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner at digitalisering gir nye mogelegheiter for at kunnskap og informasjon kan spreiast til langt fleire og gjerast meir tilgjengeleg. For å medverke til dette bør det opprettast ein digital nasjonal kunnskapsbase. Eit « leksikon » på nett som gjerast tilgjengeleg for skular, institusjonar, organisasjonar, bedrifter og privatpersonar. I informasjonssamfunnet har ein framleis eit stort behov for å kunne finne og bruke redaksjonelt handsama og kvalitetssikra informasjon om sentrale tema. Dette fleirtalet vil derfor satse på programmet « Noregs digitale bibliotek ».

       Dette fleirtalet viser til regjeringa Bondevik II sitt opphavlege budsjettforslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Dette fleirtalet vil påpeike at dei påplussingane Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre gjer under kap. 326, ikkje hadde vore moglege innanfor ramma av regjeringa Bondevik II sitt budsjettopplegg for 2006.

Post 1 Driftsutgifter

       Komiteen gleder seg over at Nasjonalbiblioteket har flytta inn i rehabiliterte lokale i Oslo, og har fått ein ny giv, saman med dei andre institusjonane som er lokalisert i same miljø.

       Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringa ikkje ønskjer å legge arkiv- og dokumentasjon av pop- og rock til ei privat stifting. Fleirtalet viser vidare til at Nasjonalbiblioteket allereie har den største samlinga av musikk og musikkrelatert materiale, og er eit kompetansesenter når det gjeld metode for bevaring, organisering og formidling av musikk - også digitalt.

       Fleirtalet har merka seg at Nasjonalbiblioteket også har eit godt samarbeid med Ringve museum i dag, og dei meiner sjølve at ei oppgåvedeling på populærmusikkområdet mellom desse to nasjonale institusjonane, bør kunne leggje eit godt grunnlag for distribuerte tenester til resten av landet. Fleirtalet viser til at dette vil gjelde både for arkivering og dokumentasjon, samt for formidling og oppleving, i fysisk utstilling og på nett.

       Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre er samd i at arkiv- og dokumentasjon av pop og rock leggjast til Nasjonalbiblioteket, og strekar under at ein må ha god dialog med aktuelle aktørar innafor populærmusikkfeltet med sikte på å sikre private samlingar og å fange opp særlege formidlingsbehov innafor desse sjangrane.

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, vil peike på at Noreg er eit lite språkområde, og at det norske språket er under konstant press. Fleirtalet meiner difor at det er trong for ein offensiv språkpolitikk, slik at norsk også i framtida blir det naturlege språkvalet i alle delar av norsk samfunnsliv. Fleirtalet vil understreke at skriftkulturen er ein bærebjelke i norsk samfunns- og kulturliv og vil peike på det verdifulle mangfaldet som ligg i det å ha to norske skriftkulturar. Nynorsk og bokmål er formelt likestilte, men reelt har nynorsken likevel vanskelegare kår. Fleirtalet meiner difor det er særleg viktig å sikre nynorsken gode utviklingsmogelegheiter. Fleirtalet meiner vidare at det er naudsynt med ei målretta utvikling av litteraturpolitikken som sikrar nyskaping, mangfald og geografisk spreiing innafor både fag- og skjønnlitteratur.

       Fleirtalet merker seg at den nye organiseringa av Språkrådet tek til å verke frå 1. januar 2006.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere driftsutgifter i det offentlige. Det bør la seg gjøre, gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet. Disse medlemmer viser til sine generelle merknader til kulturbudsjettet.

Tegnspråk

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den ferdige utredningen om spørsmålet rundt å innføre tegnspråk som offisielt språk i Norge, som ABM-utvikling har gjennomført for Kultur- og kirkedepartementet. Flertallet ber Regjeringen fortsette arbeidet med dette, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Post 73 Noregs Mållag

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at tilskotet på denne posten går til Noregs Mållags arbeid med å styrke nynorsk skriftkultur på alle samfunnsfelt. Fleirtalet er tilfreds med at Regjeringa i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) gjer framlegg om ein auke i løyvinga til Noregs Mållag på 0,5 mill. kroner. Auken er knytt til gjennomføring av Noregs Mållags 100-årsjubileum.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Noregs mållag bør finansiere seg på andre måter enn å belaste offentlige budsjetter. Det kan ikke være noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd til Noregs mållag for å styrke nynorsk skriftkultur. Mållaget kan søke om støtte på ordinær måte, i forhold til sitt antall medlemmer og de gjeldende regler for driftstilskudd.

Post 74 Det norsk Samlaget

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til arbeidet Det Norske Samlaget gjer med å styrke nynorsk språk, litteratur og kultur. Formålet med tilskotet over kulturbudsjettet er at det skal vere med på å gje eit breiare tilbod av bøker utgitt på nynorsk. Fleirtalet viser til at stortingsfleirtalet i handsaminga av kulturmeldinga har slutta seg til regjeringa Bondevik II sine planar om ei systematisk styrking av nynorsk skriftkultur i tida fram mot 2013.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Det Norske Samlaget bør finansiere seg på andre måter enn gjennom å belaste offentlige budsjetter. Det kan ikke være noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd til Det Norske Samlaget for å styrke nynorsk skriftkultur.

Post 75 Språkteknologi, Norsk ordbok mv.

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, vil streke under at prosjektet Norsk ordbok skal bli gjennomført etter planen, slik at verket kan liggje føre komplett i jubileumsåret 2014.

Post 78 Ymse faste tiltak

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, har merka seg planane for hundreårsmarkeringa i 2006 av Henrik Ibsen sin død, med meir enn 3.000 små og store arrangement verda over.

       Fleirtalet er glad for at samanslutninga !les får auka støtte for 2006. Den gjer eit viktig arbeid for å fremme lesing, særleg blant barn og unge.

       Fleirtalet viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) der Regjeringa gjer framlegg om å auke den samla løyvinga på denne posten med 7,5 mill. kroner samanlikna med budsjettframlegget frå regjeringa Bondevik II. Løyvinga er delt på følgjande tiltak:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere utgiftene til Ymse faste tiltak. Det bør la seg gjøre gjennom effektivisering, men også ved en kritisk gjennomgang av denne posten. Disse medlemmer er av den oppfatning at en del av de tiltak det bevilges penger til, og som fremkommer under denne posten, er utgått på dato og skulle vært fjernet fra denne posten eller flyttet til andre mer egnede poster for lenge siden.

Nynorsk digitalt leksikon

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til framlegget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) om ei løyving på 1,5 mill. kroner til oppstart av arbeidet med eit nynorsk digitalt leksikon på Internett. Fleirtalet har merka seg at nynorskelevar både i grunnskulen og i den vidaregåande skulen treng oppdaterte kunnskapskjelder, og at det i dag ikkje finst noko oppdatert leksikontilbod på nynorsk. Fleirtalet meiner vidare at eit allment leksikon på nynorsk på Internett vil vere eit viktig bidrag til ei systematisk styrking av den nynorske skriftkulturen, slik stortingsfleirtalet slutta seg til ved handsaminga av St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014. Fleirtalet ser det som tenleg at eit nynorsk digitalt leksikon blir gratis for brukarane og er opptatt av at leksikonet får høg kvalitet og breidd på innhaldssida. Fleirtalet har merka seg prosjektsøknaden frå Det Norske Samlaget og Nynorsk kultursentrum, som legg vekt på å trekke vekslar på den samla fagkompetansen som fins i nynorskmiljø og nynorskinstitusjonar.

       Fleirtalet meiner det er viktig at arbeidet med eit slikt leksikon kan begynne allereie i 2006.

4.12 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328)

       Komiteen ser meget positivt på det arbeidet mange museer gjør i forbindelse med videreføringen av museumsreformen. Komiteen vil i denne sammenheng gi anerkjennelse til den rolle ABM-utvikling spiller for å legge forholdene til rette og være pådriver i prosessen. Komiteen legger til grunn at museumsreformen og konsolideringsarbeidet fortsetter i henhold til de intensjonene som ble lagt i St.meld. nr. 22 (1999-2000), jf. Innst.S.nr.46 (2000-2001) samt St.meld. nr. 48 (2003-2004), jf. Innst.S.nr.155 (2003-2004). Komiteen understreker betydningen av at de tre feltene innenfor reformen, museum, bibliotek og arkiv, sees mest mulig i sammenheng slik at man over tid kan få en enhetlig og enkel tilgjengelighet for publikum. Komiteen tenker her på tilgjengeliggjøring gjennom digitale medier.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringen Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet vil påpeke at de påplusningene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foretar under kap. 328, ikke hadde vært mulig innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg for 2006.

Håndverksfagene

       Komiteen vil påpeke at håndverksfagene spenner over et vidt felt. Kunnskapen på dette området representerer kulturtradisjoner som er viktige å ta vare på. Dette gjelder ikke minst de gamle håndverkene som er truet på grunn av manglende rekruttering, og det gjelder det tradisjonsbårne håndverket slik som husflidsfagene. Komiteen vil særlig peke på den virksomheten som drives ved Norsk håndverksutvikling, hos Riksantikvaren og i Norges husflidslag. Den statlige støtten til dette området, samlet sett, ligger på flere departementer, blant annet Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet i tillegg til Kultur- og kirkedepartementet. Komiteen vil understreke viktigheten av at departementene koordinerer sin virksomhet slik at man får et helhetlig grep som ivaretar de utsatte feltene innenfor norsk håndverkstradisjon.

Momsordningen

       Komiteen understreker at mange museer sliter med svak økonomi som kan bidra til å hemme den viktige konsolideringsprosessen de står oppe i. Komiteen viser til at flere faktorer har betydning for den økonomiske driftssituasjonen i institusjonene, deriblant momsordningen. Komiteen viser til at den i merknadene til statsbudsjettet for 2005 ba Regjeringen om vurdering av momsproblematikken. Denne har ikke kommet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber på denne bakgrunn Regjeringen legge fram en sak med vurdering av momsproblematikken for museene. Det forutsettes at saken legges sammen med revidert statsbudsjett 2006.

Seilskutene

       Komiteen viser til departementets anmerkning om vedlikeholdet av de tre seilskutene Christian Radich, Statsraad Lehmkuhl og Sørlandet, der det fremgår at vedlikeholdsetterslepet nå blir sanert gjennom ekstraordinære tiltak finansiert av spillemidler. Komiteen støtter dette og forutsetter at dette arbeidet følges opp i 2006.

Post 1 Driftsutgifter

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere driftsutgifter på dette felt. Det bør la seg gjøre, gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet.

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

       Komiteen viser til at posten har fått en økning på 5 mill. kroner i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Komiteen er fornøyd med at Regjeringen med dette ytterligere har styrket den pågående konsolideringsprosess for museene på posten.

       Komiteen ønsker å fokusere på kystkultur, og ber departementet følge opp de institusjonene som ivaretar denne viktige delen av vår kulturarv.

Ekeland-galleriet

       Komiteen har merket seg at Akershus fylkeskommune, i samarbeid med Arne Ekelandstiftelsen og Eidsvoll kommune, planlegger et galleri i nærheten av Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter (Wergelands hus), for visning av Arne Ekelands kunst. Galleriet er planlagt i en tidligere kraftstasjon, Mago B fra 1894. Bygget ligger sentralt på samme gårdstun som Wergelands hus. Planen er at Mago B, så langt det er mulig, vil bli restaurert slik at byggets opprinnelige funksjon ivaretas og kan formidle en del av kulturhistorien på Eidsvoll Verk.

       Komiteen har merket seg at det skal vises kunst fra samlingen til stiftelsen for å fremme Arne Ekelands kunst. Akershus fylkeskommunes monumentale samling og monumentale verk fra offentlige og private vil bli vist sammen med temautstillinger knyttet til blant annet kunst av kunstnere beslektet eller påvirket av Arne Ekelands kunst. Komiteen er tilfreds med at Akershus fylkeskommune, som regional utviklingsaktør, vil ta ansvar for gjennomføringen av prosjektet. Komiteen vil vise til at Arne Ekeland ville fylt 100 år 14. oktober 2008, og mener det må være et mål å få på plass et visningssted for hans kunst, med åpning 14. august 2008.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Ekeland-galleriet er til kulturfaglig vurdering i ABM-utvikling. Disse medlemmer understreker behovet for fremdrift dersom innflytting skal skje i 2008 som ønsket. Disse medlemmer ber således Regjeringen komme tilbake med en redegjørelse om fremdriften i prosjektet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2006.

Trastad samlinger (museum og galleri)

       Komiteen ønsker å sette fokus på de psykisk utviklingshemmedes historie. Trastad Samlinger åpnet et museum i 1996 som omhandler de psykisk utviklingshemmedes historie på gamle Trastad Gård i Troms.

       Komiteen er gjort kjent med at museet inneholder blant annet fotodokumentasjon, hjelpemidler, jernsenger, remmer og tvangstrøyer. Det forteller om den nære historien. De siste beboerne flyttet ut i 1995.

       Komiteen vil også nevne Trastad Galleri med utstillinger fra det arbeidet som foregikk på Nord-Norges Institusjon for utviklingshemmede, der det var en omfattende kunst- og formidlingsaktivitet. Elevene hadde « fri forming » og resultatene forbløffet mange.

       Komiteen er kjent med at Trastad Samlinger også har et studiesenter som skal dokumentere, forvalte, forske og formidle kunnskap om utviklingshemmedes historie i regionen og nasjonen.

       Komiteen vil rose det arbeidet som er gjort med små midler for å bevare dette materialet og for å vise utviklingen av omsorg for psykisk utviklingshemmede i Norge i etterkrigstiden.

Jødisk museum i Oslo

       Komiteen vil peke på viktigheten av å komme i gang med det planlagte jødiske museet i Oslo. Komiteen er kjent med at det er søkt midler til oppstart og antar at prosjektet nå ligger til vurdering i ABM-utvikling. Komiteen mener det er viktig at Jødisk museum, som skal formidle en utsatt minoritets historie, får muligheten til å arbeide innenfor en selvstendig organisatorisk ramme.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre anmoder Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse om fremdriften i Revidert nasjonalbudsjett for 2006.

Norges Olympiske Museum

       Komiteen er opptatt av at Norges Olympiske Museum, som et nasjonalt museum, må sikres god og langsiktig finansiering.

       Komiteen ber om at Regjeringen kommer tilbake til dette.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at disse partiene ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2005, hadde følgende merknad:

       Merknaden fikk ikke flertall i Stortinget, og ble ikke fulgt opp i regjeringen Bondevik IIs forslag til statsbudsjett.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer at Norges Olympiske museum, tross regjeringspartienes klare signaler før valget, jf. merknad ved Revidert nasjonalbudsjett for 2005, ikke fikk styrket sine bevilgninger i tilleggsproposisjonen til budsjettet. Disse medlemmer er enige i at Norges Olympiske Museum er i en prekær økonomisk situasjon. Disse medlemmer ber derfor om at Regjeringen kommer tilbake til dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2006.

Nasjonalt kystkultursenter Norveg

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at for Namdal fylkesmuseum i Nord-Trøndelag er Norveg et sentralt kompetansesenter for de mange små museene i regionen. Norveg, som ligger i Vikna kommune, har som nasjonalt senter også en viktig funksjon i formidling av kystkultur utover sin region. Flertallet vil særlig peke på at museet har gode opplegg når det gjelder formidling av kystkultur til barn og unge.

Perspektivet museum

       Komiteen viser til at museet har et spesielt oppdrag med å formidle vår nære forhistorie med vekt på nordområdene og ikke minst kontakten østover. Museet kan vise til originale utstillinger og holder til i det gamle Folkets Hus, svært sentralt og godt tilgjengelig for publikum, midt i Tromsø. Tromsø kommune har så langt tatt det overordnede økonomiske ansvar for museet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er positivt til at museet har fått et løft på årets budsjett på ca 0,5 mill. kroner.

Post 78 Ymse faste tiltak

Kventunet - norsk senter for kvensk språk og kultur

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til den kvenske befolkningens behov for å dokumentere og ta vare på sin historie, kultur og språk. Kvensk ble ved kongelig resolusjon av 24. juni 2005 anerkjent som eget språk, og flertallet ser på senteret som et viktig samlingspunkt for norske kvener og internasjonale forskningsmiljøer rettet mot finsk-ugriske språk og kulturer. På samme tid som senteret dokumenterer levende kultur, vil det vise bindingene til det historiske kvenske området. Flertallet vil understreke viktigheten av å få gjenreist deler av den kvenske bygningshistorien.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere utgiftene til post 78 Ymse faste tiltak. Dette bør kunne gjøres ved generell effektivisering.

4.13 Kap. 329 Arkivformål (jf. kap. 3329)

       Komiteen viser til tidligere vedtak i forbindelse med ABM-meldingen, jf. Innst.S.nr.46 (2000-2001), om en opptrappingsplan av bevilgningene til hele arkivområdet med tanke på styrking av kapasiteten for å kunne løse en rekke utfordringer på feltet, jf. Kulturmeldingen, St.meld. nr. 48 (2002-2003). Komiteen ser det som ønskelig at Regjeringen følger denne opptrappingsplanen. Komiteen ser det som ønskelig at man ser nøyere på den rollen private og halvstatlige arkiver kan ha. Komiteen støtter for øvrig Regjeringens forslag til bevilgning.

Post 1 Driftsutgifter

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere driftsutgifter i det offentlige. Dette bør kunne gjøres ved generell effektivisering.

Post 78 Ymse faste tiltak

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker ikke å støtte Arbeiderbevegelsen. Det bør ikke være en statlig oppgave å sikre driften for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, like lite som andre partier får støtte til slikt. At Arbeiderbevegelsen etter over hundre års aktivitet ennå ikke har klart å sikre sitt arkiv og sitt bibliotek, er kun et tegn på lite fremsynthet, ikke en grunn til at det offentlige skal yte støtte.

4.14 Kap. 334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334)

       Komiteen vil vise til at den teknologiske utviklingen og fremveksten av digitale medier har resultert i at grensene mellom telekommunikasjon, medier og informasjonsteknologi viskes ut. Etablerte medieaktører opererer i økende grad på tvers av mediegrensene, og tidligere atskilte medier blir distribusjonskanaler for samme innhold. Dette reiser nye problemstillinger for utnyttelse av monopolstilling og flaskehalser i informasjonsstrømmen, forholdet mellom nye medier og publikum, og regulering av digitalt medieinnhold.

       Komiteen er enig i at dette aktualiserer en regulering som skjermer barn og unge mot skadelig og uønsket innhold, samt ulovlig nedlasting og distribusjon av opphavsrettsbeskyttet materiale.

       Komiteen vil vise til at en hovedprioritering for Regjeringen i kulturbudsjettet for 2006 er å styrke bevilgningen til filmformål.

       Komiteen mener det er en viktig offentlig oppgave i et lite land som Norge å sikre et tilbud av film og andre audiovisuelle produksjoner som reflekterer vår historie, vår kultur og vårt språk.

       Det er et stort nasjonalt og internasjonalt marked for film, og komiteen mener Norge bør ha ambisjoner om å ta en større andel av dette markedet.

       Komiteen vil vise til at regjeringen Bondevik II foreslo i St.prp. nr. 1 (2005-2006) å øke bevilgningen til Norsk filmfond med 17 mill. kroner. I tillegg til St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslår Regjeringen å styrke ulike filmtiltak med ytterligere 14 mill. kroner, slik at den samlede økningen til filmformål i 2006 blir 31 mill. kroner.

       Komiteen støtter denne økningen og mener det er viktig at satsingen skjer i en kombinasjon av midler til Norsk filmfond og til den regionale filmsatsingen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringen Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet vil påpeke at de påplusningene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foretar under kap. 334, ikke hadde vært mulig innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg for 2006.

Post 1 Driftsutgifter

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere driftsutgifter i det offentlige. Dette bør kunne gjøres ved generell effektivisering.

Animasjonsfestivalen i Fredrikstad

       Komiteen vil understreke betydningen av at Animasjonsfestivalen i Fredrikstad må få en forutsigbar ramme for sin drift. Animasjonsfestivalen i Fredrikstad er en festival med høy kvalitet og kunstnerisk mangfold. Den er unik i norsk og nordisk sammenheng. Norsk Filminstitutt har tidligere bidratt økonomisk til festivalen.

       Komiteen ber departementet finne gode løsninger for Animasjonsfestivalen i Fredrikstad.

Post 50 Norsk filmfond

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Stortingets merknader til St.meld. nr. 25 (2003-2004) om økonomiske rammebetingelser for filmproduksjon. Disse medlemmer viser til at komiteens flertall var for incentivordninger for å bidra til at flere utenlandske filmer produseres i Norge.

       Disse medlemmer vil derfor foreslå:

       « Stortinget ber Regjeringen innføre incentivordning for å trekke utenlandske filmproduksjoner til Norge. »

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, er enig i at gode ordninger for å tiltrekke seg utenlandsk film er viktig. Flertallet viser til St.meld. nr. 22 (2004-2005) Kultur og næring, hvor forslaget om å etablere en prøveordning med 15 % refusjon av utgifter for utenlandsk filmproduksjon i Norge, ble vedtatt. Flertallet ber Regjeringen komme tilbake igjen til realitetene i forslaget.

Post 73 Regional filmsatsing.

       Komiteen viser til Regjeringens offensive filmsatsing, og mener den regionale filmsatsingen er et viktig virkemiddel i denne sammenheng.

       I den forbindelse vil komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, peke på at et vellykket regionalt filmtiltak som Filmcamp Målselv i Troms ennå ikke har fått plass på budsjettet. Flertallet ber departementet se på dette så snart som mulig.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil peke på at den regionale filmsatsingen har en uoversiktlig struktur, både på finansiering og organisering, og ber derfor Regjeringen å foreta en gjennomgang av dette i forbindelse med behandlingen av evalueringsrapporten av norsk film. Dette flertallet viser i den anledning til at de ulike filmsentrene befinner seg på ulike poster i budsjettet, og ber Regjeringen om å tilpasse disse med tanke på likebehandling.

       Når det gjelder lokale og regionale tilskuddsmyndigheters bevilgninger til tiltakene på denne posten, legger et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, til grunn at disse opprettholdes på dagens nivå.

Post 78 Ymse faste tiltak

       Komiteen vil vise til at det er iverksatt en toårig prøveordning med teksting av film for hørselshemmede. Denne prøveordningen løper frem til september 2006.

       Komiteen er kjent med at bare to filmer ble tekstet i 2004 og hittil i 2005 er ytterligere to filmer tekstet. Dette betyr at det bare er brukt rundt 600.000 kroner av totalt 2 mill. kroner som er avsatt til å tekste norske kinofilmer. Med de gjenstående midler er det mulig å tekste ytterligere 6-7 filmer.

       Komiteen henstiller til departementet å sette i verk tiltak som bidrar til at flere norske kinofilmer tekstes innenfor prøveordningen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er rom for å redusere bevilgningene fra denne posten. Flere av formålene får til dels store beløp. Dette bør kunne reduseres, dog bør teksting skjermes.

4.15 Kap. 335 Pressestøtte

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringen Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet vil påpeke at de påplusningene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foretar under kap. 335, ikke hadde vært mulig innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg for 2006.

Post 52 Norges Forskningsråd

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at all forskning skal finansieres fra samme budsjett og ønsker derfor å fjerne denne posten fra fagbudsjettet.

Post 71 Produksjonstilskudd

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) der Regjeringen uttrykker at den vil bidra til å opprettholde mangfoldet i avisutgivelser, både i verdiforankring, geografi og innhold. Flertallet støtter Regjeringens målsetting.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen Bondevik II la opp til å videreføre produksjonstilskuddet til dagsaviser på samme nominelle nivå som i 2005. Dette er en reell reduksjon i pressestøtten fra 2005 til 2006. Regjeringen har i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), foreslått å øke pressestøtten utover regjeringen Bondevik IIs forslag med 7,5 mill. kroner. Dette kompenserer for forventet lønns- og prisstigning, og gjenoppretter nivået på pressestøtten.

       Dette flertallet støtter denne økningen i produksjonstilskuddet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre bevilger 248,3 mill. kroner under denne posten.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker i utgangspunktet at aviser skal være selvfinansierende. Men disse medlemmer erkjenner at dette vil kunne få dramatiske konsekvenser for distriktene hvis man fjernet all produksjonsstøtte umiddelbart. Disse medlemmer har gjennom en halvering av støtten signalisert at disse medlemmer mener at de riksdekkende såkalte « meningsbærende aviser » bør kunne drifte seg selv, gjennom salg av annonser - og støtte fra de politiske grupperinger som står bak dem. Den gjenstående halvpart av produksjonsstøtten skal i hovedsak sikre videre drift av nr. 2- og nr. 3-aviser.

Post 73 Anvendt medieforskning og etterutdanning

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006) der post 73 tilskuddet til medieforskning og etterutdanning ble foreslått redusert, noe som ville ha ført til bortfall av tilskuddet til etterutdanning i pressen ved Institutt for Journalistikk og tilskudd til databasen MedieNorge. Flertallet støtter Regjeringens forslag om at bevilgningen på post 73 økes med 9,4 mill. kroner.

Post 75 Tilskudd til samiske aviser

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å fjerne denne posten. Bakgrunnen for det er at den produksjonsstøtten som skal gis, bør inkludere alle aviser. Disse medlemmer er av den oppfatning at samiske aviser ikke skal ha noen særordninger.

Post 76 Tilskudd til ymse publikasjoner

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter Regjeringens forslag i tilleggsproposisjonen om at avisa Utrop kommer inn på statsbudsjettet med 0,2 mill. kroner.

Post 77 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne denne posten fordi disse medlemmer finner særordninger uheldige.

4.16 Kringkasting

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er urimelig at NRK avkrever lisensavgiften for et halvt år på forskudd. De fleste andre leverandører av medietjenester har kortere abonnementsperiode, og i de få tilfeller hvor perioden er lang, medfører det en rabatt (f.eks. Aftenposten). Kabel-TV-leverandører, Internett-leverandører og telefontjenesteleverandører har alle i gjennomsnitt kortere abonnementsperiode. Det hører også med til dette bildet at en del leverandører fakturerer etter at halve abonnementsperioden er over eller i etterkant.

       Disse medlemmer merker seg at selv med moderne systemer for betaling, er det høyst urimelig å ikke ha et slingringsmonn i forhold til betalingsfrist for lisensavgift. De fleste private tjenesteytere opererer med en frist på minimum 14 dager. Men dette er i all hovedsak leverandører som ikke har et monopol og som derfor er i konkurranse og er avhengige av et godt forhold til sine kunder. At NRK skal ha mer stivbente rutiner, bør ikke godtas.

       Disse medlemmer mener at NRK-lisensen reelt sett er en betaling for NRKs tilbud. Dette er også slik den oppfattes av folk flest. All den tid lisensen går uavkortet til NRKs drift, er det høyst urimelig å hevde at lisensen ikke er en betaling for NRKs tilbud.

       Disse medlemmer mener at i en tid da langt fra alle kan motta hele NRKs tilbud (NRK2) bør både NRKs ledelse og Stortinget være opptatt av lisensens legitimitet i befolkningen. Folk ser, i likhet med disse medlemmer, det urimelige i at lisensen øker år for år, at ikke alle kan benytte seg av begge TV-kanaler eller alle radiokanaler, at NRK opprettholder urimelige innkrevingsrutiner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i neste års statsbudsjett fremme forslag om vanlige forretningsmessige innkrevingsrutiner for NRK-lisensen. »

4.17 Kap. 336 Informasjonsberedskap - kringkasting

       Komiteen viser til at bevilgingene på denne post er økt, blant annet for å sikre nødvendig utskifting av utstyr for å følge den teknologiske utviklingen, samt for å sikre utbyggingen av nødvendige beredskapstiltak også hos TV2.

       Komiteen er tilfreds med dette, og slutter seg til forslaget.

4.18 Kap. 337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk

       Komiteen viser til at ordningen er innført fra 2005, og skal gi kompensasjon til individuelle rettighetshavere for kopiering av åndsverk til privat bruk. Ordningen må sees i sammenheng med den kollektive kompensasjonsordningen under Fond for lyd og bilde, jf. kap. 320 post 51.

4.19 Kap. 3300 Kultur- og kirkedepartementet (jf. kap. 300)

       Komiteen har ingen merknader.

4.20 Kap. 3305 Inntekter fra spill og lotterier (jf. kap. 305)

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at med virkning fra spilleoverskuddet for 2002 har Stortinget endret reglene for fordeling av spilleoverskuddet, jf. Innst.O.nr.44 (2001-2002). Endringen innebærer at den delen av overskuddet som tidligere ble fordelt til forskning, og inntektsført i statsbudsjettet, nå skal fordeles likt mellom kultur og idrett. Spilleoverskuddet til forskning er faset ut fra 2005. Flertallet merker seg at for 2006 skal overskuddet fra Norsk Tipping fordeles med en halvpart til idrett og en halvpart til kultur. Samtlige spillemidler til idrettsformål skal som før fordeles av Kongen. Av midlene til kulturformål skal 2/3 fordeles av Stortinget og 1/3 av Kongen. På samme måte som for idrettsformål, må tildelingen av spillemidler til kulturformål utenfor statsbudsjettet (1/3) fordeles ved kongelig resolusjon etter at det enkelte års spilleoverskudd er fastsatt i forbindelse med Norsk Tippings årsmøte.

       Flertallet ser at prognosene fra Norsk Tipping AS over forventet spilleoverskudd i 2005 indikerer samme tildeling til idrett og kultur i 2006 som i 2005 (1.200 mill. kroner).

       Departementet vil avsette inntil 0,5 % av spilleoverskuddet til fordeling i 2006 til forskning, informasjon og behandling av spilleavhengighet.

       Flertallet henviser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) der Regjeringen foreslår at bevilgningene under kap. 3305 post 2 Gebyr - lotterier økes med 43,1 mill. kroner, og at bevilgningene under kap. 3305 post 3 Refusjon reduseres med 40,1 mill. kroner.

       Komiteen viser til at den midlertidige utsettelsen av automatreformen til 1. april 2006 innebærer at hoveddelen av inntektene til Lotteri- og stiftelsestilsynet i 2006 vil komme fra gebyrer for oppstilling av automater (kap. 3305 post 2), jf. forskrift om Lotteritilsynets og Lotteriregisteret m.m. kapittel 4 Gebyr. Refusjoner fra Norsk Tipping og Rikstoto (kap. 3305 post 3) vil ligge på samme nivå som i 2005. Lotteri og Stiftelsestilsynets inntekter i 2006 vil samlet sett øke med 3 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006) til 54,7 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at nedgangen i spilloverskuddet har stoppet opp. Reduksjonen fra 2004 til 2005 var dermed forhåpentligvis ikke representativ for de fremtidige inntekter til gode formål. Det er vanskelig å se sammenhengen mellom økt spillaktivitet og reduserte overskudd. Disse medlemmer mener at det er viktig at Norsk Tipping ikke påfører seg unødvendige utgifter i håp om å kunne få monopol på gevinstautomater. Både norsk høyesterett og EFTA-domstolen skal behandle sak om monopol på gevinstautomater. Inntil disse sakene er ferdige vil det være lite klokt å investere, av spillmidlene, midler man ikke vil få avkastning av.

4.21 Kap. 3320 Allmenne kulturformål (jf. kap. 320)

       Komiteen slutter seg til budsjettforslaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

4.22 Kap. 3322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 322)

       Komiteen slutter seg til budsjettforslaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

4.23 Kap. 3323 Musikkformål (jf. kap. 323)

       Komiteen slutter seg til budsjettforslaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

4.24 Kap. 3324 Teater- og operaformål (jf. kap. 324)

       Komiteen har ingen merknader.

4.25 Kap. 3325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer (jf. kap. 325)

       Komiteen har ingen merknader.

4.26 Kap. 3326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 326)

       Komiteen har ingen merknader.

4.27 Kap. 3328 Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 328)

       Komiteen har ingen merknader.

4.28 Kap. 3329 Arkivformål (jf. kap. 329)

       Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

4.29 Kap. 3334 Film- og medieformål (jf. kap. 334)

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til budsjettforslaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).