B.innst.S.nr.6 (2005-2006)
Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedrørende rammeområde 21 (eksportgarantier mv.), rammeområde 22 (finansadministrasjon), enkelte tema under Finansdepartementet, enkelte garantier under Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, statsbudsjettets 90-poster, kapitlene som gjelder overføring til eller fra Statens petroleumsfond og fullmakt til å ta opp statslån mv.

3. Rammeområde 21 Eksportgarantier

3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Nærings- og handelsdepartementet

Tabell 3.1 Oversikt over kapitler og poster under rammeområde 21

3.2 Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 21

       Komiteen viser til Stortingets vedtak 24. november 2005 der netto utgiftsramme for rammeområde 21 er fastsatt til -399.900.000 kroner, jf. B.innst.S.nr.I (2005-2006). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

3.3 Kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460)

3.3.1 Sammendrag

Tabell 3.2 Post 24 Driftsresultat

       GIEKs garantiordninger dekker sine administrasjonsutgifter. Dette gjelder også den nye garantiordningen for byggelån til skip. GIEK mottar refusjoner for de ordninger som forvaltes for andre. Deler av administrasjonskostnadene til GIEK Kredittforsikring AS (GK) inngår i posten. GIEK har en kostnadsfordelingsavtale med GK. Administrasjonsutgiftene føres etter kontantprinsippet.

       Rammen for administrasjonsbudsjett for 2006 er ført opp med 44,5 mill. kroner, dvs. om lag samme nominelle nivå som budsjettet for 2005.

Tabell 3.3 Trekkfullmakter

       For gammel SUS/Baltikum-ordning (1994-1998) er likviditeten god i forhold til gjenstående ansvar. Det foreslås derfor at trekkfullmakten knyttet til denne ordningen avvikles.

       For ny SUS/Baltikum-ordning er det en likviditet på ca 26 mill. kroner, etter en ekstraordinær innbetaling til statskassen i 2004 på 88 mill. kroner. Utestående ansvar utgjorde ca 80 mill. kroner pr. 30. juni 2005. Det er derfor ikke lenger et behov for en trekkfullmakt på 75 mill. kroner, og den foreslås således redusert til 30 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III, 1 i proposisjonen.

       For byggelånsgarantier til skipsbyggingsindustrien vil det de første driftsårene ikke være bygd opp noen egenkapital under ordningen. For å ta høyde for eventuelle utbetalinger før egenkapital er bygd opp, foreslås at trekkfullmakten på 200 mill. kroner opprettholdes, jf. forslag til vedtak III, 2 i proposisjonen.

Garantifullmakter

Alminnelig ordning

       Samlet garantiramme for alminnelig ordning foreslås videreført innenfor en uendret totalramme for nye og gamle tilsagn og gammelt garantiansvar på 40 mrd. kroner i 2006, jf. forslag til vedtak IX, 2 i proposisjonen.

Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen)

       Samlet garantiramme for U-landsordningen foreslås videreført innenfor en øvre ramme for nye og gamle tilsagn og nytt og gammelt garantiansvar på 1,5 mrd. kroner i 2006, men likevel slik at rammen ikke kan overstige fem ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond, jf. forslag til vedtak IX, 3 i proposisjonen.

Garantiordning for byggelån til skip

       Garantiordning for byggelån til skip ble opprettet med virkning fra og med 2005. Det foreslås at ordningen videreføres innenfor en totalramme for nye og gamle tilsagn og garantier på 2,5 mrd. kroner for 2006, jf. Forslag til vedtak IX, 4 i proposisjonen.

3.3.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene i Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II under A. Rammeområde 21 og vedtak IV under C. Vedtak utenfor rammeområdene under kapittel 11 Komiteens tilråding.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener GIEKs garantiordning bør styrkes. Rammen som i dag er på 1,5 mrd. kroner er fullt utnyttet, noe som betyr at norske bedrifter vanskelig kan delta i lønnsomme prosjekter i utviklingsland som krever langsiktig lånefinansiering på grunn av manglende finansieringsmuligheter fra Norge. Mange norske selskaper er aktive i utviklingslandene. Garantiene har vært brukt til å dekke både kommersielle kreditter, bistandskreditter og investeringsgarantier. Dette skyldes ikke minst at en rekke av prosjektene som tidligere ble gavefinansiert, nå utvikles som kommersielle prosjekter. Mange av de aktuelle landene er ikke kredittverdig under GIEKs alminnelige ordning, selv om prosjektene er det.

       Disse medlemmer mener man bør vurdere om det kan være et større forhold mellom fond og ramme, f.eks. 1:7. Faktiske tap er angivelig lave, og dette kan gjøres ved en økonomisk vurdering basert på historiske data. I Sverige er forholdet 1:12. Rammen er 12 mrd. kroner og fondet er følgelig på 1 mrd. kroner.

       En garantiordning medfører i større grad en bærekraftig utvikling i landene det investeres i enn tidsbegrenset bistand medfører, samtidig som det også bedrer konkurransedyktigheten til norske bedrifter. Norske bedrifter er per i dag disfavorisert i forhold til svenske bedrifter som har en større ramme. På denne bakgrunn går disse medlemmer imot forslaget til vedtak II.3 og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sette forholdstallet mellom fond og ramme til syv eller mer, hvilket utgjør minst 2,1 mrd. kroner, dersom dette er forsvarlig vurdert ut fra historiske data. »

3.4 Kap. 5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460)

3.4.1 Sammendrag

Tabell 3.3 Kap. 5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460)

3.4.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.