B.innst.S.nr.6 (2005-2006)
Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedrørende rammeområde 21 (eksportgarantier mv.), rammeområde 22 (finansadministrasjon), enkelte tema under Finansdepartementet, enkelte garantier under Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, statsbudsjettets 90-poster, kapitlene som gjelder overføring til eller fra Statens petroleumsfond og fullmakt til å ta opp statslån mv.

5. Statsbudsjettets 90-poster

5.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Gul bok og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

Tabell 5.1 Oversikt over statsbudsjettets 90-poster

5.2 Kap. 101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101)

Post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Utenriksdepartementet

       Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 2006 foreslås bevilget kr 360.000.

       Det fremmes forslag om at Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2004 kan overskride bevilgningen ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, og viser til forslag II under kapittel 11 Komiteens tilråding.

5.3 Kap. 161 Næringsutvikling

Post 95 NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Utenriksdepartementet

       For 2006 foreslås bevilget 485 mill. kroner, fordelt mellom en bevilgning på 143,75 mill. kroner under post 75 Tapsavsetning og en bevilgning på 341,25 mill. kroner under post 95 Grunnfondskapital. Av det samlede forslag til bevilgninger avsettes 285 mill. kroner til ordinær kapitalpåfylling, fordelt med 71,25 mill. kroner til tapsavsetting (post 75) og 213,75 mill. kroner til grunnfondskapital (post 95). Det foreslås videre avsatt 90 mill. kroner øremerket til investeringer i de minst utviklede landene, hvorav 45 mill. kroner til tapsavsetning og 45 mill. kroner til grunnfondskapital, og 110 mill. kroner øremerket til investeringer i energisektoren, fordelt med 27,5 mill. kroner til tapsavsetning og 82,5 mill. kroner til grunnfondskapital.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.4 Kap. 286 Fondet for forsking og nyskaping (jf. kap. 3286)

Post 95 Fondskapital

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Utdannings- og forskningsdepartementet

       Kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping er plassert som kontolån til staten med ei rente som tilsvarer renta på statsobligasjonar med ti års bindingstid. Fondet vart styrkt med 1 mrd. kroner i 2004, og med 3,2 mrd. kroner i 2005. Regjeringa foreslår å auke kapitalen med 39 mrd. kroner frå 1. januar 2006. Kapitalauken skal nyttast til å følgje opp prioriteringane i St.meld. nr. 20 (2004-2005), jf. nærmare omtale i del III kap. 6 Opptrappingsplan for den offentlege forskingsinnsatsen 2006-2010. Samla kapital i fondet blir etter dette 75 mrd. kroner.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) Finansdepartementet

       I St.prp. nr. 1 (2005-2006) er det foreslått å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 39 mrd. kroner til 75 mrd. kroner. Regjeringen viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning, der det foreslås å øke kapitalen i fondet med 14 mrd. kroner til 50 mrd. kroner i 2006. Gitt en rentesats på 3,75 % vil en økning på 14 mrd. kroner medføre en avkastning til forskningsformål på om lag 525 mill. kroner i 2007. Fondet for forskning og nyskaping kan være et virkemiddel for å sikre langsiktighet i planleggingen av forskningsvirksomhet. En utbredt øremerking av bevilgninger til enkeltformål gjennom fondskonstruksjoner vil imidlertid begrense handlingsrommet til å foreta reelle prioriteringer i de årlige statsbudsjettene. De senere årene har store deler av veksten i forskningsmidler blitt kanalisert gjennom forskningsfondet, og avkastningen utgjør en betydelig del av de samlede offentlige bevilgningene til forskning. Det foreslås å redusere kapitalinnskuddet i Fondet for forskning og nyskaping med 25 mrd. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Regjeringen vil komme tilbake til fordeling av veksten i fondsavkastningen i forbindelse med statsbudsjettet for 2007.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Bondevik II foreslo å øke Fondet for forskning og nyskaping til 75 mrd. kroner i 2006. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen kutter i bevilgningsforslaget for Fondet for forskning og nyskaping i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag. Konsekvensen av dette er at de øremerkede bevilgningene til forskning, ifølge Forskningsrådet, i 2007 vil være 900 mill. kroner lavere enn med regjeringen Bondevik IIs forslag. Disse medlemmer viser til at dette er en av flere endringer fra Regjeringen som bidrar til å redusere verdiskapingsevnen i Norge, og derved det fremtidige grunnlaget for velferd. Disse medlemmer støtter regjeringen Bondevik IIs forslag om å øke Fondet for forskning og nyskaping til 75 mrd. kroner i 2006, og viser til at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ved Stortingets behandling av B.innst.S.nr.I (2005-2006) fremmet et romertallsforslag hvor man bad Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2006 om å komme tilbake med forslag for å sikre en bevilgning i Fondet for forskning og nyskaping på 75 mrd. kroner. Disse medlemmer konstaterer at regjeringspartiene også ved denne anledning gikk imot å sikre forskningen 900 mill. kroner ekstra øremerket i 2007.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til tidligere omtale av viktigheten av en progressiv og moderne forskningsaktivitet i Norge. Et av virkemidlene for å oppnå dette er å disponere fondsavkastningen fra fondet for forskning og nyskaping. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II foreslo å øke kapitalen i fondet med 39 mrd. kroner slik at fondets totale størrelse ble 75 mrd. kroner. Det ville etter disse medlemmers oppfatning gi et etterlengtet løft for forskningen i Norge. Regjeringen foreslår at økningen skal reduseres i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006) med 25 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det vil være et tydelig signal på at en ikke prioriterer forskningsaktivitet i den grad som det tidligere er gitt uttrykk for.

5.5 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571)

Post 90 Forskudd på rammetilskudd til kommuner

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Kommunal- og regionaldepartementet

       I forslag til vedtak V i proposisjonen bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 250 mill. kroner i 2006 som forskudd på rammetilskudd til kommunene for 2007.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III.1 under C. Vedtak utenfor rammeområdene under kapittel 11 Komiteens tilråding.

5.6 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572)

Post 90 Forskudd på rammetilskudd til fylkeskommuner

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Kommunal- og regionaldepartementet

       I forslag til vedtak V i proposisjonen bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 50 mill. kroner i 2006 som forskudd på rammetilskudd til fylkeskommunene for 2007.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III.2 under C. Vedtak utenfor rammeområdene under kapittel 11 Komiteens tilråding.

5.7 Kap. 685 Finnmarkseiendommen (jf. kap. 5606)

Post 90 Etableringslån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Kommunal- og regionaldepartementet

       Regjeringen har etter drøftelser med Sametinget og Finnmark fylkesting tatt sikte på at reglene i lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) som omhandler Finnmarkseiendommen, skal settes i kraft i løpet av andre kvartal 2006. Det tas sikte på at Finnmarkseiendommens styre vil være etablert 1. januar 2006, med nødvendige fullmakter til å gjennomføre de praktiske forberedelser som skal til for å overta grunnen fra Statsskog.

       I Ot.prp.nr.53 (2002-2003) punkt 8.2.1 heter det:

       Stortinget hadde ikke merknader til denne framgangsmåten da loven ble behandlet.

       Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at det i 2006 gis en bevilgning på inntil 5 mill. kroner til etableringslån til Finnmarkseindommen.

       Kommunal- og regionaldepartementet tar sikte på å drøfte ulike praktiske og økonomiske problemstillinger som etableringen av Finnmarkseindommen reiser med Finnmarkseiendommens styre tidlig i 2006.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har vært sterke motstandere av finnmarksloven og ønsker heller ikke å opprette Finnmarkseiendommen som selskap. Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets merknader i Innst.O.nr.80 (2004-2005) og går derfor imot Regjeringens forslag.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.8 Kap. 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)

Post 90 Lån til investeringsformål i helseforetak og post 91 Opptrekksrenter, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Helse- og omsorgsdepartementet

       Det foreslås at post 90 Lån til investeringsformål i helseforetak bevilges med 2,75 mrd. kroner i 2006.

       Det foreslås videre at post 91 Opprekksrenter, overslagsbevilgning, bevilges med 115,0 mill. kroner til for å håndtere renter som påløper, men som ikke betales i perioden frem til fullt lån er etablert.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det er en rekke prosjekter under de regionale helseforetakene som enten er under planlegging, i prosjekteringsfasen eller under realisering. Behovet for investeringsmidler er med andre ord påtrengende. I og med at helseforetakenes vedtekter legger til grunn at lån til investeringen kun skal kunne foretas gjennom denne statlige låneordningen, er det desto viktigere at en er trygg på at det finnes tilstrekkelig kapital under denne posten slik at foretakenes behov for lån kan dekkes. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke posten med 500 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.9 Kap. 967 Investeringsselskap Argentum

Post 90 Fondskapital

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Argentum fondsinvesteringer AS er et virkemiddel for å bedre risikokapitaltilgangen til næringslivet i et samarbeid mellom staten og private. Disse medlemmer mener selskapets virksomhet, etter en fond-i-fond-modell innen private equity, har fungert tilfredsstillende til nå. Disse medlemmer registrerer at dersom selskapets investeringsstrategi skal realiseres, er det nødvendig med en ytterligere kapitalallokering fra staten. Disse medlemmer foreslår at Argentum fondsinvesteringer AS styrkes i tråd med selskapets investeringsstrategi. Disse medlemmer understreker at det blir opp til styret i Argentum å organisere virksomheten på en slik måte at forvaltningen blir kostnadseffektiv samtidig som selskapets målsettinger nås. Disse medlemmer mener at Argentum må ha anledning til å organisere sin forvaltningskompetanse og selskapsstruktur slik at både privat og statlig kapital ønsker å gjøre bruk av forvaltningskompetansen.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.10 Kap. 1432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432)

Post 90 Fondskapital

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Miljøverndepartementet

       Det er foreslått å auke løyvinga til kulturminnefondet med 400 mill. kroner i 2006. Fondskapitalen blir på i alt 800 mill. kroner. Fondskapitalen er plassert som kontolån i Statskassa med rente tilsvarande renta på 10 års statsobligasjonslån. Avkastninga av kapitalen skal nyttast til tilskot til kulturminneformål og til forvalting av tilskotsmidlane, jf. post 50.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.11 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte

Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Moderniseringsdepartementet

       Bevilgningsforslaget skal dekke forventede utlån til boliglån til statsansatte, utover det som dekkes av innbetalte avdrag og av Statens Pensjonskasses fond.

       Anslaget for 2005 ble redusert fra 1,2 mrd. kroner til 500 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett som følge av en lavere låneetterspørsel enn forventet. Anslaget for 2006 settes på grunnlag av oppdaterte prognoser fra Statens Pensjonskasse til 200 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.12 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

Post 98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Finansdepartementet

       Posten omfatter avdrag på faste innenlandske statslån, avdrag på langsiktige kontolån, samt avdrag og innløsning av grunnkjøpsobligasjoner. For 2006 anslås avdragene, justert for tilbakekjøpte eldre statsobligasjoner, til 328 mill. kroner. Eventuelle framtidige tilbakekjøp og førtidige innfrielser av statsobligasjoner og langsiktige kontolån er ikke anslått, da det på forhånd er vanskelig å vite omfanget av disse transaksjonene. I tillegg anses det uhensiktsmessig av hensyn til statens forretningsmessige handlefrihet i markedet å spesifisere eventuelle planer om tilbakekjøp.

       Folketrygdfondet har på sine langsiktige kontolån anledning til å endre enkeltplasseringer fra en løpetid til en annen. Når dette skjer i lån som har forfall mer enn ett år fram i tid, vil det ikke bli regnet som avdrag.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.13 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)

Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsløyving

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Utdannings- og forskningsdepartementet

       Løyvinga på posten dekkjer det totale behovet som Lånekassen har for innlån frå s taten for å dekkje utgifter til alle låneordningar. Ordninga med ekstra lån til studentar som tek eit sommarsemester, blir foreslått ført vidare i 2006, jf. forslag til vedtak III nr. 4 i proposisjonen.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknader og forslag til romertallsvedtak i B.innst.S.nr.12 (2005-2006) og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 2410 post 90.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine alternative budsjetter, gjengitt i B.innst.S.nr.I (2005-2006).

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.14 Kap. 2412 Den norske stats husbank (jf. kap. 5312 og 5615)

Post 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Kommunal- og regionaldepartementet

       Posten viser Husbankens brutto finansieringsbehov til utlånsvirksomheten, det vil si utbetalinger av nye lån og rentestøtte. Husbankens lånevirksomhet må sees i sammenheng med resultatområde 7 bolig, bomiljø og bygg. Utbetalingene av nye lån for 2004 kom på 9.480 mill. kroner. Dette er en nedgang på om lag 1.350 mill. kroner fra 2003. Nedgangen skyldes i hovedsak et større frafall fra tilsagn til utbetaling enn tidligere. Flere låntakere enn tidligere har valgt en annen finansieringskilde enn Husbanken etter at tilsagnet var mottatt. Det generelt lave rentenivået i markedet gjorde at låntakerne i mange tilfeller oppnådde gunstige låneavtaler i andre kredittinstitusjoner.

       Regjeringen foreslår en låneramme på 13,5 mrd. kroner i 2006. 0,5 mrd. kroner av rammen er øremerket ordningen med lån til etablering av sykehjemsplasser, omsorgsboliger og rehabiliteringsplasser i sydlige land. Dette er en videreføring av lånerammen for 2005 og er godt tilpasset situasjonen i boligmarkedet. Videre skal Husbanken også innføre tilbud om fastrentelån med tre års bindingstid. Dette vil gi låntakerne større valgfrihet enn i dag til å finne låneordninger tilpasset den enkeltes økonomiske situasjon, og vil kunne dempe husholdningenes renterisiko.

       Husbankens nye grunnlån er målrettet mot personer som skal etablere seg i egen bolig for første gang, mot ordinære boliger der det blir tatt hensyn til miljø og universell utforming og mot boligbygging i deler av landet der det er vanskelig å få lån til å bygge boliger (på grunn av lav pantesikkerhet). Lånet kan benyttes til finansiering av nye boliger, til utbedring av bolig, til ombygging av andre bygg til boliger og til kjøp av brukte utleieboliger.

       Husbanken skal supplere andre deler av kredittmarkedet og gi lån til formål som er samfunnsøkonomisk og fordelingspolitisk ønskelig. Långivingen skal i større grad rettes inn mot målene i boligmeldingen. Regjeringen vil i denne sammenheng videreføre prioriteringen av startlån til unge og vanskeligstilte, slik at de skal kunne etablere seg i egen bolig. Lånefinansiering av nye barnehageplasser vil være prioritert også i 2006.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.15 Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5312 og 5625)

Post 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Nærings- og handelsdepartementet

       Bevilgningen skal dekke Innovasjon Norges brutto innlånsbehov for risiko- og lavrisikolåneordningen i 2006 inkludert refinansiering av tidligere opptatte innlån. Det foreslås en total innlånsbevilgning på 30,15 mrd. kroner for 2006. Av dette er ca 24,2 mrd. kroner knyttet til lavrisikolåneordningen, 5,35 mrd. kroner til risikolåneordningen og 600 mill. kroner for distriktsrettet låneordning. Anslaget på det totale innlånsbehovet er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2006 eller endring av budsjettet høsten 2006.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.16 Kap. 2426 SIVA SF (jf. kap. 5326 og 5613)

Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Nærings- og handelsdepartementet

       SIVA SF kan foreta innlån i statskassen og selv velge løpetid på lånene. Det enkelte innlån knyttes til et statspapir, og rentesats på innlånet blir satt lik renten på statspapir med tilsvarende løpetid. Innlån fra og avdrag til statskassen bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang SIVA SF tar opp et nytt eller tilbakebetaler et gammelt lån. Innlån budsjetteres under kap. 2426, post 90, mens avdrag budsjetteres under kap. 5326, post 90, jf. nedenfor.

       Det foreslås å bevilge 50 mill. kroner under låneposten. Det legges til grunn at SIVAs låneramme ved utgangen av 2006 er på inntil 750 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 95 Egenkapital

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Nærings- og handelsdepartementet

       I henhold til SIVAs vedtekter har selskapet kun anledning til å foreta opplåning i statskassen. I St.meld. nr. 46 (2003-2004) ble det lagt opp til at SIVA SF skulle tilføres 150 mill. kroner i egenkapital i løpet av en 3-årsperiode. Kapitaltilførselen skal skje ved konvertering av statskasselån til innskuddskapital. Det ble lagt opp til at dette skulle gjøres med 50 mill. kroner pr. år i årene 2005-2007. Samtidig skulle SIVA gjennom interne tiltak i selskapet nedbetale 100 mill. kroner av statskasselånet. Det foreslås en bevilgning på 50 mill. kroner til egenkapital for 2006. Bevilgningen motsvares av en inntektsbevilgning som avdrag på lån fra SIVA SF under kap. 5326, post 90.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.17 Kap. 2491 (ny) Innskuddskapital i Statnett SF

Post 90 Fondskapital

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Statnett SF har store forestående investeringer. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å styrke Statnett SFs egenkapital med 2 mrd. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.18 Kap. 2492 (ny) Fond for olje- og energiforskning

Post 90 Fondskapital

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener staten må ta en større rolle i finansieringen av petroleumsforskningen. Disse medlemmer viser til at forskningsarbeidet er langsiktig og derfor trenger stor forutsigbarhet. Disse medlemmer foreslår å bevilge 10 mrd. kroner under nytt kap. 2492 Fond for olje- og energiforskning post 90 Fondskapital. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i B.innst.S.nr.9 (2005-2006).

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.19 Kap. 2493 (ny) Egenkapitalinnskudd, statlig selskap for infrastruktur for gass

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin omtale i B.innst.S.nr.9 (2005-2006) og foreslår å bevilge 5 mrd. kroner under nytt kap. 2493 Egenkapitalinnskudd, statlig selskap for infrastruktur for gass, ny post 90 til et statlig selskap for infrastruktur for gass.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.20 Kap. 3101 Utenriksstasjonene, (jf. kap. 100 og 101)

Post 90 Tilbakebetaling av nødlån i utlandet

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Utenriksdepartementet

       Det foreslås en bevilgning på 318 000 kroner i 2006.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.21 Kap. 3732 Regionale helseforetak (jf. kap 732)

Post 90 Avdrag på investeringslån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Nærings- og handelsdepartementet

       Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på inngåtte langsiktige låneavtaler. I 2004 ble det innbetalt 60,4 mill. kroner i avdrag på inngåtte låneavtaler. For 2005 forventes det innbetaling av avdrag på lån på om lag 144 mill. kroner.

       Det foreslås bevilget 160,0 mill. kroner over denne posten for 2006.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.22 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656)

Post 96 Salg av aksjer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Nærings- og handelsdepartementet

       Departementet er avhengig av å bruke meglerforetak og annen faglig bistand for å gjennomføre transaksjonene. Som det er redegjort for under kap. 900, post 21 i Nærings- og handelsdepartementets budsjettproposisjon for 2001, skal aksjesalg bruttobudsjetteres. Det innebærer at også den delen av salgsbeløpet som tilsvarer slike utgifter, skal budsjetteres og inntektsføres i statsbudsjettet/-regnskapet.

       Som for 2005 foreslås et anslag på megler- og rådgivningsandelen av inntektene fra mulige statlige aksjesalg for 2006 på 10 mill. kroner. Endelige og fullstendige inntektsbeløp for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget i løpet av budsjettåret når transaksjonene er avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner eller i de faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser at regjeringen Bondevik II fremmet forslag om at Nærings- og handelsdepartementet gjennom industrielle løsninger, salg av aksjer, emisjoner eller en kombinasjon av disse, kan redusere statens eierandel i BaneTele AS ned til 0 pst, redusere statens eierandel i Flytoget AS ned til 0 % og redusere statens eierandel i Yara International ASA ned til 34 %. Disse forslag ble reversert av Regjeringen ved fremleggelse av tilleggsproposisjonen.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet gjennom industrielle løsninger, salg av aksjer, emisjoner eller en kombinasjon av disse, kan:

5.23 Kap. 3961 Selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 5609)

Post 91 Avdrag på utestående fordringer, Statkraft SF

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Nærings- og handelsdepartementet

       Staten inngikk i 1993 avtale med Statkraft SF om et serielån på 4.250 mill. kroner med endelig forfall 15. desember 2006. For 2006 budsjetteres det med 425 mill. kroner i avdrag på selskapets serielån. Dette vil være siste avdrag i henhold til nedbetalingsplanen i avtalen, og lånet vil dermed være fullt nedbetalt.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.24 Kap. 4312 Oslo Lufthavn AS

Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Samferdselsdepartementet

       I forbindelse med etableringen av Avinor AS ble det vedtatt tre års avdragsfrihet på statslånet til Oslo Lufthavn AS (OSL). Det vil si at avdrag først skulle begynne å løpe fra og med 2006. På grunn av god likviditet har OSL innbetalt ekstraordinære avdrag på statslånet tidligere enn opprinnelig lagt til grunn. Det ble betalt avdrag i 2004, og for 2005 tar OSL sikte på å betale to avdrag på til sammen 388,8 mill. kroner. I henhold til gjeldende låneavtale har selskapet anledning til å foreta slike innbetalinger. Med bakgrunn i vilkår i låneavtalen er det lagt til grunn avdrag i 2006 på 389 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.25 Kap. 4720 Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 1720)

Post 90 Lån til boligformål

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Forsvarsdepartementet

       Korrigert for priskompensasjon videreføres post 90 uendret i 2006 sammenlignet med saldert budsjett for 2005. Posten gjelder tilbakebetaling av avdrag innenfor Forsvarets låneordning, samt forskudd og avdrag på regresskrav i Befalets låneordning, der Forsvaret har overtatt lånene fra bankene.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.26 Kap. 4860 Statnett SF

Post 90 Avdrag

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Olje- og energidepartementet

       Staten ved daværende Nærings- og energidepartementet inngikk i 1993 avtale med Statnett SF om et serielån på 4.002 mill. kroner med endelig forfall 15. desember 2006. Det budsjetteres med 400,2 mill. kroner i avdrag fra Statnett SF i 2006. Dette er i henhold til nedbetalingsplanen i avtalen, og lånet vil da i sin helhet være nedbetalt.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.27 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)

Post 90 Avdrag, post 91 Tap og avskrivninger og post 93 Omgjøring av studielån til stipend

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Utdannings- og forskningsdepartementet

       Framlegget til løyving på 8 067 mill. kroner under post 90 gjeld innbetalte avdrag og renter frå kundane til Lånekassen.

       Framlegget til løyving på 581 mill. kroner under post 91 gjeld tap og avskriving i Lånekassen, jf. kap. 2410 post 73 og 74.

       Framlegget til løyving på 4 353 mill. kroner under post 93 omfattar innbetaling frå Konverteringsfondet til Lånekassen basert på konvertering av lån til stipend, jf. kap. 2410 post 50.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.28 Kap. 5312 Den norske stats husbank (jf. kap. 2412)

Post 90 Avdrag

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Kommunal- og regionaldepartementet

       Posten omfatter mottatte avdrag, tap og rentestøtte, noe som følger av prinsippet om bruttobudsjettering. Posten blir budsjettert med 9.685 mill. kroner i 2006. Det regnes med at ordinære innbetalinger blir på 3.631 mill. kroner, bruttotap på utlånsvirksomheten på 33 mill. kroner og rentestøtte på 21 mill. kroner. Ekstraordinære innbetalinger er anslått til 6.000 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.29 Kap. 5322 Statens miljøfond, avdrag

Post 91 Innbetaling av avdrag

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Miljøverndepartementet

       Basert på fortløpande lån og utbetalingar er avdraga utrekna til 13,2 mill. kroner for 2006.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.30 Kap. 5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625)

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Utenriksdepartementet

       Posten omfatter avdrag på tidligere innlån og nye lån til Innovasjon Norge fra statskassen. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2421, post 90. Avdrag på innlån tilknyttet lavrisikolåneordningen anslås til ca 24,4 mrd. kroner, mens avdrag under risikolåneordningen og distriktsrettet låneordning anslås å utgjøre henholdsvis om lag 5,4 og 0,5 mrd. kroner. Det foreslås dermed en bevilgning på 30,3 mrd. kroner i avdrag. Anslagene er usikre, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2006 eller ved endring av budsjettet høsten 2006.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.31 Kap. 5326 SIVA SF (jf. kap. 2426 og 5613)

Post 90 (ny) Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Nærings- og handelsdepartementet

       Det vises til omtale under kap. 2426. SIVA SF foretar sine låneopptak i statskassen med utgangspunkt i eksisterende statspapirer. For 2006 foreslås 50 mill. kroner av SIVAs lån i statskassen konvertert til egenkapital, jf. omtale under kap. 2426 post 90. På denne bakgrunn budsjetteres det med avdrag på 50 mill. kroner på SIVAs utestående fordringer.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.32 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Post 91 Alminnelige fordringer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Finansdepartementet

       Budsjettforslaget for 2006 omfatter avdrag på lån, blant annet til næringsvirksomhet, på vel 11,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.33 Kap. 5999 Statslånemidler

Post 90 Lån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

       Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 22,4 mrd. kroner i 2006.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett, gjengitt i B.innst.S.nr.I (2005-2006).

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i foregående kapitler om bevilgninger på 90-poster og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag: